Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Bergen, februar 2012 Hilde Jeanette Løberg Spesialkonsulent KoRus Sør, Borgestadklinikken Hilde.jeanette.loberg@borgestadklinikken.no www.borgestadklinikken.no
Tre elementer er sentrale for å få til tidlig intervensjon i praksis: 1) Kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer og signaler, og kjennskap til kritiske faser i barn/unges utvikling 2) Forståelse av egen rolle i arbeidet med å oppdage, gripe inn og handle på grunnlag av en bekymring 3) Kjennskap til rutiner og prosedyrer på eget arbeidssted og i det øvrige tjenesteapparatet
Hvordan komme inn for seint, så tidlig som mulig?
Hva er et rusproblem? Det eksisterer et rusproblem når Bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien De følelsesmessige båndene mellom mennesker belastes og forstyrres av en annens bruk av rusmidler (Definisjon på et rusproblem ref Frid Hansen)
Det er ikke mengden, men konsekvensene av inntaket som belaster barna
Skjult misbruk betyr at problemet er lite Myter Mistanke om misbruk betyr at problemet er større Erkjent misbruk betyr at problemet er størst
FORELDRENE Rusmiddelproblemet hos foreldre er kjent Rusmiddelproblemet hos foreldre er ikke kjent Tegn til mistilpasning hos barnet A: Barna viser tydelige tegn til mistilpasning for eksempel gjennom utagerende atferd eller tilbaketrekning og depresjon. B: Barna viser tydelige tegn på mistilpasning, og hjelpebehovene kan være de samme som for gruppe A. BARNA Ikke tegn til mistilpasning hos barnet C: Barna fremstår som velfungerende eller til og med ekstra ressurssterke og tilpasningsdyktige. Man kan en ende opp med å behandle barnas symptomer uten å forholde seg til rusproblemet til foreldrene som sentral årsak til barnas problemer. D: Barna er vanskelige både å identifisere og intervenere overfor. Viktig å legge merke til de vage signalene som gir en følelse av uro, selv om en ikke umiddelbart klarer å identifisere og sette ord på hva som forårsaker den.
Barn av rusmisbrukere har en høyere forekomst av en rekke problemer angst og tristhet depresjon dårlig selvbilde mareritt og søvnproblemer tvangshandlinger/tvangstanker atferdsvansker hyperaktivitet skoleproblemer fysiske plager psykososiale plager rusmisbruk og kriminalitet
Ungdom/voksne har høyere risiko for depresjoner spiseproblemer psykosomatiske plager mangel på selvtillit identitetsproblemer /borderline samlivsproblemer rusproblemer kriminalitet
Hva og hvordan ser vi?
Barn i misbrukerfamilier vil ofte fortelle om eller vise magesmerter anspenthet i muskler, hodepine/migrene tristhet /hemmethet/ mimikkløshet konsentrasjonsproblemer enurese/ encoprese (ufrivillig vannlating/ ufrivillig avføring dag eller natt) motorisk uro tretthet karakterer og innsats på skolen varierer vansker med venner og sosial tilhørighet overytere/overdrevet tilpasning/overdrevent ansvarlige følelsesmessig labilitet
Analysen av barns situasjon må omfatte A En forståelse av hvordan bruken av rusmidler belaster barna B En forståelse av hvordan barnet forholder seg til og bearbeider sine erfaringer
Det rusrelaterte familiesamspillet
I en familie med rusproblemer vil: samspillet være konfliktfylt det være lav toleransegrense fra den voksne de voksne være uoppmerksomme og vise liten interesse for barnet oppmerksomheten samles om den som drikker/ ruser seg det være hemmeligheter og isolasjon fra omverdenen det være rollebytter hvor barna må overta omsorgsoppgavene
Ulike løsningsstrategier Klovn Hjelper/ det flinke barnet Det tause barnet Problembarnet Hva ser vi hos barnet?
Foreldrefunksjoner Evne til realistisk oppfatning av barnets behov Evne til realistiske oppfatninger om de behov hos voksne som barnet kan dekke Evne til realistiske forventninger til barnets mestring Evne til å engasjere seg positivt i samspill med barnet Evne til empati med barnet Evne til å prioritere ivaretakelse av barnets mest grunnleggende behov framfor egne Evne til å bære egen smerte og aggresjon uten å måtte avreagere på barne
Beskyttende faktorer På hvilken måte beskytter foreldrene barna fra å bli utsatt for situasjoner hvor misbruk forekommer? På hvilken måte sørges det for at de daglige rutiner, regler og ritualer ikke blir forstyrret? Barnets evne til å motta adekvat informasjon og støtte I hvilket omfang kompenserer den edrue forelder for den rusmiddelmisbrukende forelder? Mengden av konflikt i familien
Alle visste, men ingen gjorde noe
Erfaringer fra barnehage og skole Venter for lenge med å erkjenne at det er barn som har problemer Venter for lenge med å ta opp problemer med kolleger Venter for lenge med å kontakte barnevernstjenesten (eller andre kommunale tjenester)
Når Jacob slukner klokken ni i helgene fordi han er full, forteller jeg jentene mine at han er syk. For å dekke over misbruket har jeg blitt en mester i å lyve og manipulere, og det skremmer meg Jeg ba til Gud om at mamma ikke måtte bli frisk fort, for min største skrekk var å måtte reise hjem fra barnehjemmet Utad var bildet perfekt. Jeg startet egen salong med hudpleie og aromaterapi. Huset var rent og barna var veloppdragne Jeg var veldig opptatt av å holde fasaden. Jo mer jeg drakk, jo mer gjorde jeg rent
Å gå fra bekymring til handling
Barrierer Hvilke utfordringer og egne barrierer står jeg overfor, som fagperson, når jeg skal handle hensiktsmessig overfor et barn som muligens lever med foreldre som har et rusproblem?
Barrierer mot tidlig intervensjon Redd for å ta feil, eller overdrive Mangler kompetanse Taushetsplikten Tabuisert og skambelagt tema Tradisjonell forestilling om hvem som har rusproblemer Redd for å miste relasjonen til foreldre/omsorgspersoner Redd for å avdekke hjelpebehov jeg ikke kan følge opp, og sette i gang noe jeg ikke har kontroll over Redd for å gjøre vondt verre Redd for egne reaksjoner
Hva og hvordan gjør vi?
Skisse til generell fremgangsmåte
Loggbok
Å samtale med barnet
Samtale med foreldre
Barnehage/ førskolelærere Hvem SER barna? Skole/ lærere SFO Jordmor Legevakt Helsestasjon/ helsesøster Politiet Familievernkontor PPT Sosialtjenesten Fast lege Barnevernet BUP Foreldres behandlere Psykiatrien Rusfeltet Fødselsklinikker
Samarbeidsbarrierer
For å få til tidlig intervensjon i praksis: Diskusjon på arbeidsplassen Bli bevisst på egen kunnskap om å identifisere og intervenere: Har dere nok kunnskap/kompetanse? Kartlegg tjenestens kompetanse på tidlig intervensjon. Klargjør egen forståelse av hvilket mandat dere har når det gjelder tidlig intervensjon på rusområdet. Hvilke risikogrupper møter dere? Hvilket ansvar har din arbeidsplass på dette området?
Skaff oversikt over ressurser Dernest kan det være nyttig å skaffe seg konkret oversikt over hvem dere kan kontakte i lokalmiljøet. Få oversikt over ressurser internt i virksomheten, lokalmiljøet eller regionen. Hvem kan kontaktes lokalt? Hvem kan bidra med hva?
Trening på handling Skal vi utvikle ferdigheter i å ta bekymringen opp med de det gjelder, eller henvise til barnevern eller andre, kan praktisk trening være en god tilnærming. Tren på den nødvendige samtalen. Tren på å formulere en bekymring. Tren på å henvende deg til andre hjelpeinstanser. Hva skal vi si? Hvordan skal vi formulere gode henvisninger?
Det er kommet lovendringer som skal sikre mindreårige barns behov for informasjon og nødvendige oppfølging, som følge av foreldrenes tilstand ved psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet og alvorlig somatisk sykdom eller skade. Barn som pårørende
Alle visste, og noen gjorde noe
Betydningen av samarbeid
Utstilling: Hvis klær kunne fortelle (www.reddesmaa.no )
For deg som jobber i barnehage www.barnehageforum.no www.tidligintervensjon.no www.barnsbetse.no
Facebook: Barn i rusfamilier www.facebook.com/barnirusfamilier