Grønn næring - muligheter for grønn vekst! Departementsråd Leif Forsell 19. nov. 2012
2
Bakteppe Befolkningsvekst globalt, fra 7 milliarder til om lag 9 milliarder i 2050 Brutto forbruk av kalorier vil øke mer (+ 50 70%). Økt inntektsnivå øker etterspørsel etter kjøtt og andre dyrere varer Befolkningsvekst Norge, om lag 20 % - 1 million til 2030 FN: alle stater er forpliktet til å sørge for matsikkerhet for egne innbyggere Global situasjon viktig bakteppe når framtidig matproduksjon i Norge skal vurderes 3
Økt matproduksjon i Norge Produksjonsmålet: Regjeringen vil, innenfor de gitte handelspolitiske rammer, legge til rette for økt produksjon av jordbruksvarer som det er naturgitt grunnlag for og som markedet etterspør, slik at selvforsyningsgraden kan opprettholdes om lag på dagens nivå. Det skal legges til rette for at matproduksjon fra jordbruket kan øke i takt med etterspørselen til en økende befolkning i Norge. Meldingens viktigste budskap og et ambisiøst mål. Forutsetninger bl.a.: - Bedre produktivitet (FoU, kompetanse, agronomi og driftsledelse) 4
Meld. St. 9 (2011-2012) om grøntsektoren Det bør stimuleres til fortsatt satsing innenfor poteter, frukt, bær og grønnsaker. Produksjonen bør om lag dekke dagens andel av forbruket av poteter og grønnsaker i de periodene det er tollvern. I tillegg må det satses offensivt på konsumproduksjon av frukt og bær, bl.a. epler, plommer, jordbær og bringebær. Det må også være en målsetting at konservesindustrien fortsatt bruker norske råvarer. (s 100) 5
Hva er situasjonen? Selvforsyningsgrad = hjemmemarkedsandel Korn, ris (som mel) Poteter (friske) Grønnsaker Frukt og bær Kjøtt Egg Fisk 701 Melk og fløte Ost Total Norskprodusert andel Tillegg for eksport 0 50 100 150 200 Selvforsyningsgrad/dekningsgrad i prosent 6
Den norske matmodellen - organisert system for medvirkning og ansvar 7
Grøntnæringen - særtrekk - Sterkt differensiert, mange kulturer - Sterk og spesialisert kompetanse - Sterk grad av vertikal integrering, 3 (4) produsentorganisasjoner, 3 grossister, 4 dagligvarekjeder - I stor grad styrt av produksjonskontrakter - Ingen store salgssamvirker - Lite markedsregulering - Men, GPS! - Relativt lite tilskudd over jordbruksavtalen - Stor og løpende import - Men, importvernet viktig 8
Jordbruk - handelspolitikken WCO (tolltariffien) WTO Markedsadgang Internstøtte Eksportstøtte EU Artikkel 19 forhandlingene Protokoll 3 EFTAs handelsavtaler 24 avtaler med 33 land Importordning for u-land: GSP Tollfritt fra 64 land Tollreduksjoner for andre u-land 9
Tolltariffen Basert på det harmoniserte system for beskrivelse og koding av varer (HS) 7207 varelinjer totalt 1454 norske 8-sifrede landbruksvarelinjer i henhold til gjeldende WTO avtale. Antall bundne linjer i WTO er på 7-siffernivå og er 1155. 10
Den berømte stuehortensia (Hydrangea Macrophylla) - fra 72% - til 0 (stort sett?) til 72% toll 11
Hortensia som busk (Hortensia Anabelle ) fortsatt tollfri 12
Hortensia som tre (Hydrangea Paniculata Grandiflora) - fortsatt tollfri 13
Importvernet for landbruksvarer Høy toll Jordbruksprodukter som dyrkes/produseres i Norge, f.eks: Kjøtt Melk og meierivarer Korn, mel Jordbær, bringebær, solbær Agurker, poteter, gulrøtter Middels toll Bearbeidede jordbruksprodukter omfattet av Protokoll 3 EØS, f.eks: Sjokolade/sukkervarer Kjeks, bakervarer Pasta Pizza Ferdigmat < 20% kjøtt Sauser Supper Iskrem Fruktyoghurt Ingen/lav toll Jordbruksprodukter som ikke dyrkes/produseres Norge, f.eks; Sukker, kaffe, te Ris, mais Tomatketchup og sennep Appelsin/ananasjuice Bananer, appelsiner, kiwi Vin og øl i 14
Nærmere om tollvernet for hagebruksprodukter Svakt importvern for mange produkter Generelt lite å hente ved prosenttoll (varierende importpris) måtte vurderes konkret Prosenttoll kunne gi svakere importvern for tomat og muligens løk, men sterkere importvern for lagringspotet, isbergsalat, epler, purre og rosenkål Nulltoll for import fra mange u-land (setter begrensinger for produksjon av roser) Betydelige importkvoter fra EU, men i hovedsak utenom norsk sesong (tidligpotet, jordbær, isbergsalat) Norge har kvoter for eksport bær og grønnsaker til EU (men de brukes nesten ikke ) 15
Samarbeid (og markedsregulering) 1. 3 i Konkurranseloven (krl): Gir unntak for landbrukspolitikken (jf særlig 10 og 11) 2. Forskrift om unntak for samarbeid mv. innen landbruk og fiske (FAD): Unntak fra krl når landbruksmyndighet har fastsatt adgang til samarbeid / markedsregulering i næringsavtale eller forskrift. 3. LMDs Forskrift (2004) om samarbeid om produksjon og omsetning av visse hagebruks-, gartneri- og fjørfekjøtt-produkter 4. 1 3 hjemler GPS. 5. Dette samarbeidet er unikt 6. EU støtter PO-er (APO-er), ikke for store og ikke for små ikke dominerende posisjon 7. Flandern, Belgia 15 PO-er, auksjoner 16
Matkjedeutvalget - følgende tiltak ble foreslått Lov om forhandlinger og god handelskikk i dagligvaresektoren mv. Ombud for dagligvaresektoren. Dagligvareportal. Styrket matmerking bl.a obligatorisk næringsdeklarasjon. Endringer i konkurranselovens fusjonskontroll. Forhold som bør vurderes/holdes under observasjon: Konkurranseforholdene innen storhusholdning og servicemarkedet, utviklingen i EU, norsk franchiselov. Et mindretall ønsket utredninger om regulering av salg med tap og mulighetene for eierskapsbegrensing i dagligvaresektoren. 17
Utredning av lov om forhandlinger og god handelskikk i dagligvaresektoren Lovutvalg utrede hvordan prinsippet om god handelskikk og hensynet til forbrukerne best kan ivaretas i lovgivningen Formålet med utredningen ivareta forbrukernes interesser med hensyn til pris, utvalg, kvalitet og tilgjengelighet i dagligvaremarkedet aktørene i markedet skal handle med hverandre i samsvar med god forretningsskikk. Utvalgsmedlemmer juridisk og økonomisk kompetanse Tidsplan innen 1. mai 2013 18
Muligheter for grønn vekst! (jf vurdering/rapport fra SLF) Markedsmessig mer og mindre alle produksjoner, på parti med trendene Produksjonsmessig alle produksjoner (men negativ arealutvikling for frukt gir grunn til bekymring) Gode muligheter for plommer, epler, jordbær, bringebær, sommergrønnsaker, salater, gulrot Mer utfordrende for poteter, pærer, moreller, solbær, løk, veksthusgrønnsaker 19
Potet nedgang i volum, men likevel meget interessante muligheter! 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 1980 1990 2000 2012 Verdi Kvanta tot Kvanta mat 20
Bær suksess og muligheter! 21
Mye/det meste avhenger av næringen selv - hva gjør myndighetene? Trygg mat, plantehelse (-), planteforedling, jf Mattilsynet og Bioforsk Forskning Rådgivning Statistikk/forvaltning Tollvern Jordbruksavtalen, målpriser Jordbruksavtalen, budsjett bare 2,5% - eller ca. 350 mill kr/år Matmakt balansering av maktforhold Omdømmebygging, preferanse for norsk Matmerk/Nyt Norge, OFG GPS! makt (bare) gjennom felles opptreden 22
Grønn vekst - i verdens rikeste land Prisnivå i Norge i 2010, EU27=100 Post- og teletjenester, teleutstyr Møbler, tepper og annet gulvbelegg Audiovisuelt utstyr Husholdningsapparater Klær Skotøy TOTALT KONSUM Elektrisitet, fyringsoljer og annet brensel Transporttjenester Kjøp av egne transportmidler Matvarer og alkoholfrie drikkevarer Hotell- og restauranttjenester Alkoholholdige drikkevarer og tobakk 0 50 100 150 200 250 23