RETNINGSLINJER FOR STUDIEKRAV. Avansert gerontologi en tverrfaglig videreutdanning

RETNINGSLINJER FOR STUDIEKRAV Avansert gerontologi en tverrfaglig videreutdanning Sist oppdatert 09.07.15 Studieåret 2015-16

Innhold 1 GENERELLE FORUTSETNINGER FOR SKRIFTLIGE OPPGAVER... 1 2 OPPGAVETEKNISK UTFORMING... 1 2.1 Begrepsklargjøring... 2 3 RETNINGSLINJER FOR ARBEIDSKRAV... 4 3.1 Refleksjon... 4 3.2 Emne A: Livshistorieoppgave... 5 3.3 Emne A: Gruppeoppgave om mestring, sorg og tap i alderdommen Problembasert læring (PBL)... 6 3.3.1 PBL som metode inneholder 7 trinn... 6 3.3.2 Retningslinjer for PBL rapporten... 7 3.3.3 Retningslinjer for PBL fremlegg... 7 3.4 Emne B: Gruppeoppgave om retningslinjer Kunnskapsbasert praksis (KBP)... 9 3.5 Emne C: Gruppeoppgave i etikk (PBL)...11 3.6 Emne D: Gruppeoppgave...11 4 RETNINGSLINJER FOR FORDYPNINGSOPPGAVEN... 12 4.1 Godkjenning av problemstilling...12 4.2 Disposisjon av fordypningsoppgaver...13 4.3 Innlevering av oppgaven...15 4.4 Sensurering...16 4.5 Retningslinjer for fremlegg av fordypningsoppgaven...17 1

1 Generelle forutsetninger for skriftlige oppgaver Personvern og taushetsplikt i forbindelse med oppgaveskriving: Studenten har ansvar for å bevare pasienters anonymitet ved oppgaveskriving (jfr. Lov om helsepersonell, kapittel 5 om taushetsplikt). Dette innebærer: Pasientens/klientens navn skal ikke brukes i oppgaven. Fødselsdato og alder skal skrives om. Alle opplysninger om pasienten skal ha saklig relevans. Opplysninger som skal behandles med stor varsomhet: o rase, politisk eller religiøs oppfatning o mistanke, tiltale eller dom i straffesak o misbruk av rusmidler o seksuelle forhold o opplysninger om familieforhold som gjelder slektskap eller familiestatus, formueordning mellom ektefeller og forsørgelsesbyrde. Personvern gjelder også ved bruk av eksempler og kasuistikker. Opplysninger som kan føres tilbake til pasienten må omskrives og skal ikke være gjenkjennbare - for eksempel opplysninger om institusjon, hjemsted, distrikt, datoer og lignende. (Jfr. Lov om dataregistre m.m. av 9. juni 1978, nr. 49). 2 Oppgaveteknisk utforming Språk: Skriv enkelt og velformulert. Unngå uvanlige forkortelser og ufullstendige setninger. Det anbefales å bruke PC-program for stavekontroll og korreksjon av grammatikk. Oppgaver skal skrives på norsk. Layout: Studenten har en viss frihet når det gjelder layout. Gjør oppgaven visuelt tiltalende og leservennlig. Illustrasjoner, tabeller og fotografier kan brukes på forsiden. Her gjøres det oppmerksom på at studentene må overholde regler for copyright og Åndsverkloven. Oppgaven skal være skrevet på data. Bokstavstørrelse og skrifttype: Bokstavstørrelsen skal være 12. Skrifttype Times New Roman anbefales brukt grunnet lesbarhet. Sideformat: Oppgavene leveres med tekst på 1 sider. Sidene skal nummereres. Linjeavstanden skal være 1.5. Bruk standard marger for Word dokumenter.

Dersom oppgaven skal settes inn i plastmappe med plasskrevende sammenbinding, bør venstremarg være 4 cm. Avsnitt skal ikke innrykkes, men markeres med et ekstra linjeskift. Omfang: Følg retningslinjer for den aktuelle oppgaven når det gjelder antall ord. Antall ord skal påføres oppgavens forside. Innholdsfortegnelse, sammendrag, litteraturliste og vedlegg skal ikke tas med i ordtellingen. Det anbefales å bruke ordtellingsprogram på datamaskinen. Overskrifter: Hovedoverskrifter, mellomoverskrifter og underoverskrifter skal tydelig kunne skilles fra hverandre. Oppgaven bør inndeles i kapitler som nummereres etter desimalsystemet. Dette innebærer at alle kapitlene nummereres fortløpende. Tallene i hver overskrift viser hvilken rang de har: «1.0 HOVEDOVERSKRIFT», «1.1 Mellomoverskrift» og «1.1.1 Underoverskrift» jfr. faste standarder i Word. Innholdsfortegnelse: Innholdsfortegnelsen skal være i samsvar med nummererte overskrifter i oppgaven. Sidetallet settes i høyre marg. Referanseliste: Høgskolen Betanien bruker Harvard referansesystem (www.sokogskriv.no) og studentene skal følge dette når det gjelder referanser og henvisning til litteratur. Se også informasjon om bruk av referanser under itslearning/ bibliotek. Vedlegg: Antall vedlegg skal begrenses. Alle vedlegg skal henvises til i selve oppgaven. Vedlegg gis ikke sidetall, men benevnes «Vedlegg 1», «Vedlegg 2» osv. øverst på siden. Format og innbinding: Formatet skal være A4. Innbindingen skal være slik at oppgaven er lett å håndtere. 2.1 Begrepsklargjøring Definisjon: Kort og presis gjengivelse av det aktuelle begrepet. Definere: Gjengi og forklare det aktuelle begrepet klart og presist. Nevne: Skrive kort om momentene det spørres om uten nærmere begrunnelse eller vurdering. Beskrive: Gjengi et problemområde/teori/fenomen uten å foreta egne vurderinger.

Redegjøre: Definere og beskrive det aktuelle emnet med egne ord. Begrepet «redegjør» innebærer også begrunnelse og forklaring/forståelse for emnet. Drøfte: Diskutere ulike sider og synspunkter på emnet. Disse settes opp mot hverandre og en diskuterer fordeler og ulemper, positive og negative faktorer, for og imot - og konkluderer. Kan være personlig, men må begrunnes faglig. Vurdere: Få fram ulike synspunkter på emnet og gi egne synspunkter og meninger i forhold til emnet. Det bør komme fram positive og negative faktorer før konklusjon trekkes. Vise: Få fram hvordan kunnskap og eventuelt erfaring kan forstås i forhold til en gitt situasjon. Her kan en gjerne bruke ett eller flere eksempler. Anvende: Bruke kunnskaper og erfaringer og vise hvordan de kan overføres i en gitt situasjon. Dette innebærer selvstendige vurderinger. Modell: Forenkling eller forminsket bilde av virkeligheten et ideal eller en teori som noe blir utført etter. Hva, hvem, hvilke: Oppramsing. Det forventes oftest svar i prioritert rekkefølge med hensyn til hva som er viktigst. Dette inkluderer ikke begrunnelser, hvis ikke «begrunn svaret» er føyd til. Hvordan, forklar: Gi en skriftlig forklaring som viser forståelse for emnet.

3 Retningslinjer for arbeidskrav Alle skriftlige oppgaver skal følge gitte retningslinjer (se punkt 1 og 2). Unntaket er refleksjonsnotater, der studentene står noe friere. 3.1 Refleksjon Erfaring er ikke hva som hender oss, men hva vi gjør med det som hender oss. ALDOS HUXLEY (1884-1963) Refleksjon handler om å «se på nytt» for bedre å forstå et problem eller en situasjon. Dette betyr en engasjert og fokusert bearbeiding av et problem eller en erfaring, forankret i en faglig forståelse og personens innsikt i sin egen delaktighet av det som søkes forstått. Studenten må prøve å være komfortabel med egen forvirring og å utforske egne tanker. Det tas utgangspunkt i en konkret situasjon, og det kan være lurt å stoppe opp ved hendelser hvor man opplevde en følelse av usikkerhet, konflikt, forvirring eller at man kjente seg fastlåst. Selve refleksjonsprosessen er avhengig av en viss grad av åpenhet, nysgjerrighet og evne og vilje til å lære eller oppdage noe nytt, i tillegg til oppfinnsomhet og kreativitet. På denne måten kan den tause kunnskapen bli litt mindre taus og prosessen kan bidra til å fremme faglig vekst og utvikling. Når du møter pasienter, pårørende og medarbeidere, leser eller arbeider med fagstoff i grupper, vil du bli introdusert til mange tanker, idéer og forbindelsene mellom disse. Dette gir deg mulighet til å tenke over spørsmålene: «Hva betyr disse tankene/idéene/ opplevelsene for meg? Hvilke alternative måter kan jeg forstå situasjonen på?» Du skal utforske hvordan egne erfaringer, antagelser og tanker kobles mot det du leser eller opplever. Refleksjonsnotat Studentene skal skrive tre individuelle refleksjonsnotat, et i hvert av emnene A, B og C. Et refleksjonsnotat inneholder to deler: 1. Beskrivelse av situasjonen 2. Refleksjonsdel som inneholder din undring over og bearbeiding av situasjonen, dine vurderinger, din forståelse og dine refleksjoner av det som skjedde, det du lærte og det du oppdaget Et refleksjonsnotat skal ikke være en rapport eller en oppsummering, men det skal: stille spørsmål vise sammenhenger være begynnelsen på nyttig og viktig dialog

åpne for undring Samtidig får du trening i å uttrykke deg skriftlig og å se sammenhenger mellom teori og praksis. Omfang: Refleksjonsnotat skal være mellom 400-450 ord. Innlevering: Refleksjonsnotatene innleveres på itslearning til angitt tid. For å få trening i å vurdere andres tanker og refleksjoner, vil refleksjonsnotat kunne leses og kommenteres av en medstudent etter angivelse fra emneansvarlig lærer. Innspill fra medstudenter gis i forhold til studentens refleksjoner. Anonymiserte refleksjonsnotater kan brukes i undervisning og forskning dersom ikke studenten har reservert seg for dette. 3.2 Emne A: Livshistorieoppgave Livshistorier er et spennende felt som kan si mye om hvordan samfunnet har forandret seg, hvordan det var å vokse opp i en annen tid og om kulturelle endringer over tid. Eldre menneskers livshistorier om hvordan alderdommen oppleves er viktig kunnskap å få innblikk i. Studenten skal presentere et sammendrag av en livshistorie slik en informant selv har fortalt den (se Danielsen (1992) for eksempel). Studenten velger selv hvem hun/han vil intervjue. Vær nøye med anonymitet og etiske utfordringer. Intervjuguide vil bli presentert gjennom undervisning. Den beskrevne livshistorien skal analyseres og drøftes i forhold til relevante teorier om aldring (tilbaketrekkingsteori, rolleteori, gerotranscendens, Eriksons teori m.m.). Disposisjon og omfang: Omfang: 3000 ord +/- 10 % Innledning: beskrive oppgavens innhold og mål: ca. 100 ord Livshistorien: ca. 1400 ord Drøftingsdel: ca. 1400 ord Avslutning: ca. 100 ord Innlevering: Oppgaven leveres på itslearning og i et eksemplar på papir innen oppgitt frist. Vedlegg: Transkribert intervju. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent.

3.3 Emne A: Gruppeoppgave om mestring, sorg og tap i alderdommen Problembasert læring (PBL) Studentene arbeider sammen i grupper på 4-6 studenter. Hver gruppe får oppgitt et tema innenfor emnet mestring, sorg og tap i alderdommen. Arbeidet skal fordeles på gruppens medlemmer. Det blir satt av tid til oppstart av gruppearbeidet og fremføring av resultatet på timeplanen. Metoden som brukes her er Problembasert Læring (PBL). Målet med denne problemløsende tilnærmingen er at studentene kritisk skal kunne analysere et problem på bakgrunn av gjenkjenning og kunnskap, og søke informasjon som gjør det mulig å løse aktuell problemstilling. Forventet læringsutbytte: Oppnå økt kunnskap og innsikt innen temaet mestring, sorg og tap i alderdommen Få trening i å løse og skrive en oppgave Få trening i å følge oppgavetekniske retningslinjer, inkludert regler for kildebruk. Få trening i skriftlig fremstilling; rød tråd, logisk rekkefølge, sammenheng/konsistens. Få erfaring med å jobbe frem et sluttprodukt i en gruppe. 3.3.1 PBL som metode inneholder 7 trinn Trinn 1 Klargjøring av situasjonen Hva ser du/tenker du i og rundt denne situasjonen (utfordringen)? Trinn 2 Trinn 3 Formulering av problemstilling(er) Gruppen skal drøfte og finne ut hva situasjonen (utfordringen) egentlig dreier seg om. Hvilke problemstillinger følger av situasjonen, og hvilke(n) av disse ønsker gruppen å arbeide med? Før gruppen går videre, skal det være avklart hvilken eller hvilke problemstilling(er) som er valgt. Idédugnad og bearbeiding av problemet Kast frem tanker og idéer om problemet/problemene for å belyse situasjonen. Ikke diskuter det som blir sagt, men skriv ned alt. Trinn 4 Vurdering og systematisering av det som er kommet frem i trinn 3 Kategoriser, sorter og prøv å se sammenheng mellom de ulike idéene. Vurder kritisk det som er kommet frem, og velg ut det som er aktuelt å arbeide videre med. Trinn 5 Formuler læringsbehov Hvilke spørsmål har dere ikke fått svar på? Hva må den enkelte skaffe seg mer kunnskap om? Konkretiser det som er aktuelt å arbeide videre med.

Trinn 6 Trinn 7 Innhenting av kunnskap Studentene innhenter kunnskap individuelt eller i mindre grupper, i samsvar med læringsbehovene. Kunnskap innhentes fra ulike kilder: litteratur, audiovisuelt materiale, ressurspersoner, offentlige instanser, andre studenter, osv. Syntese og kontroll av innhentet kunnskap Kunnskapen skal tilpasses, granskes og vurderes i forhold til problemstillingen(e) dere har valgt, og lede frem til ytterligere belysning, eventuelle løsninger eller nye spørsmål. Dere kan eventuelt arbeide videre med nyoppdagede problemer og læringsbehov. 3.3.2 Retningslinjer for PBL rapporten PBL-rapporten er en gruppebesvarelse og arbeidet skal fordeles på gruppens medlemmer. Det er viktig at dokumentet blir bearbeidet og sluttredigert, slik at det fremstår som et helhetlig produkt. Forslag til disposisjon: 1. Innledning presentasjon av problemformulering og begrunnelse for valg av denne 2. Teori 3. Metode 4. Drøfting 5. Konklusjon 6. Referanser Omfang/størrelse: PBL-rapportens omfang: 2500 ord +/- 10 %. Innlevering: Rapporten skal leveres på itslearning og i 2 eksemplarer på papir innen angitt tidsfrist. Ved fravær: Dersom en student på grunn av sykdom eller annet fravær har vært forhindret fra å delta i gruppearbeidet og derfor ikke kan regnes som medansvarlig for gruppens produkt, må vedkommende levere individuell PBL-rapport. Dette avtales med emneansvarlig lærer. 3.3.3 Retningslinjer for PBL fremlegg Det settes av tid til fremlegg av arbeidet på timeplanen. Hver gruppe får oppgitt hvor lang tid de har til disposisjon (vanligvis 20-30 min), og gruppen blir stanset dersom tiden ikke overholdes. Presentasjonen fordeles likt mellom gruppens medlemmer. Det er viktig å prioritere og tydeliggjøre hvilke poeng den enkelte skal ha med.

Hver gruppe har en opponentgruppe som skal gi konstruktive tilbakemeldinger på fremlegget. Alle i opponentgruppen skal gi tilbakemelding i forhold til positive elementer og ting som kan gjøres bedre. Forventet læringsutbytte: Få trening i muntlig formidling Få del i kunnskapene de øvrige gruppene har tilegnet seg Få trening i å holde en stram regi der problemstillingen besvares tydelig og tiden overholdes Få trening i å gi konstruktiv tilbakemelding på fremlegget til en annen gruppe Få trening i å motta konstruktiv tilbakemelding Opponentgruppen og lærer samles og snakker sammen umiddelbart etter hvert fremlegg, deretter gis tilbakemelding til gruppen som har fremlagt arbeidet sitt. Det skal også være mulig for de i klassen samt lærergruppen og gi tilbakemelding. Følgende momenter kan være aktuelle for opponentgruppen å vurdere for tilbakemelding: Innhold: Ryddig disposisjon, tydelig rød tråd Har innledning, hoveddel, avslutning Har en god problemformulering Besvarer problemformuleringen Har med relevante momenter Formidler kunnskap (teori, synspunkter) God samkjøring mellom de ulike bidrag Har bredde/dybdeperspektiv/verdi Presentasjon: Jevn fordeling på alle gruppens medlemmer Klarer å begrense seg, overholde tiden Snakker høyt og tydelig, har blikkontakt med publikum Formidler budskapet på en forståelig måte Kreativitet i formidling God bruk av AV-midler God samkjøring i fremlegget Grad av ledighet Andre momenter Generelle råd: Vurder nøye hva dere mener er viktig å gi tilbakemelding på. Gi tilbakemeldingen slik at gruppen vet hva som er bra, og hva de kan/bør jobbe videre med. Vurdering: PBL-oppgaven (rapport og fremlegg) vurderes til godkjent/ikke godkjent. Ved ikke godkjent må oppgaven bearbeides innenfor en nærmere angitt tidsfrist.

3.4 Emne B: Gruppeoppgave om retningslinjer Kunnskapsbasert praksis (KBP) Metoden som benyttes er kunnskapsbasert praksis (KBP). Kunnskapsbasert praksis er evnen til å kunne kombinere klinisk erfaring og ekspertise med best tilgjengelig kunnskap fra forskning i den aktuelle bruker/pasientsituasjonen. Gruppearbeidet knyttes til somatiske sykdommer hos eldre, alderspsykiatri og aldersdemens. Studentene arbeider sammen i grupper på 4-6 studenter. Hver gruppe får oppgitt et tema som utgangspunkt for å søke etter nasjonale eller internasjonale retningslinjer (guidelines) innen emnet. Gruppeoppgaven inneholder to deler (A og B, se nedenfor). Alle gruppens medlemmer skal delta i arbeidet. Det blir satt av tid til oppstart av arbeidet og fremføring av resultatet på timeplanen. Arbeidskrav: Utarbeide og gjennomføre et undervisningsopplegg for medstudenter og gjester fra praksis over et oppgitt emne. Det skal utarbeides en PowerPoint presentasjon med utfylt kommentarfelt. Undervisningen skal være kunnskapsbasert. Forventet læringsutbytte: Kjenne til relevante databaser og elektroniske informasjonskilder Kunne velge kilde ut fra relevante kjernespørsmål Kunne finne aktuell litteratur og forskning om et oppgitt tema Kunne lese og vurdere forskningsartikler Få trening i muntlig og skriftlig presentasjon Del A Finn en klinisk retningslinje som er relevant for det emnet dere har fått/valgt. Dere skal kritisk vurdere denne retningslinjen ved å gå gjennom sjekklisten fra Nasjonalt kunnskapssenter («Sjekkliste for vurdering av en retningslinje»). Dere kan gjøre de første punktene sammen, og deretter fordele punktene på sjekklisten mellom dere. Scoren dere gir skal begrunnes. Det vil være god hjelp å se på eksempelet som er lagt ut på www.kunnskapsbasertpraksis.no, under fanen «kritisk vurdering» og deretter under fanen «faglige retningslinjer». Retningslinjer er ofte store dokumenter og det er ikke meningen at dere skal befatte dere med alt dersom retningslinjen dere har funnet er stor. Velg ut en eller flere anbefalinger i retningslinjen som dere ønsker å gå videre med. Innspill til gruppearbeidet: Hvor og hvordan fant dere retningslinjen? Hvordan vurderte dere retningslinjen utfra sjekklisten?

Hvilken anbefaling har dere brukt? Beskriv hvordan dere kan bruke anbefalingene til å gjøre en mini-audit Beskriv et område for forbedring, sett kriterier og eventuelt standard og utarbeid et spørreskjema som skal brukes til å kartlegge praksis Spørreskjemaet skal godkjennes av lærer før det tas i bruk Gjennomfør mini-auditen på egen arbeidsplass, og sammenlign resultatene med kriteriene dere satte Er praksis i tråd med gjeldende retningslinjer? På bakgrunn av funnene deres, skal dere gi råd til praksis om hvordan de kan gjøre arbeidet sitt enda bedre. Det er ønskelig at et av tiltakene dere foreslår støttes opp med forskning, for eksempel fra EPOC i Cochrane (Effective practice/ health care). Til presentasjonen: Bruk modellen for klinisk audit ved presentasjon av eget arbeid. Beskriv hva dere har gjort, hva dere har funnet og hvilke forbedringstiltak dere anbefaler til praksisfeltene som har deltatt i undersøkelsen. Del B Hensikten med del B er at gruppen setter seg ekstra godt inn i en av ressursene i Helsebiblioteket og formidler til medstudenter og øvrige tilhørere hva som karakteriserer databasen og hvordan den kan brukes. Hensikten er å gi alle en fyldig innføring i flere viktige ressurser. Alle gruppene: GIN Guidelines International Network Gruppe 1: Best Practice Gruppe 2: NICE Gruppe 3: Evidence Based Nursing EBN Gruppe 4: Cochrane Alle gruppene vil måtte benytte GIN til å finne den retningslinjen som skal ligge til grunn for arbeidskravet. Gruppene presenterer hver sin ressurs på 4-5 powerpointer som en del av gruppefremlegget. Retningslinjer for fremlegg: De samme som for tidligere gruppeoppgaver, se punkt 3.3.3. Presentasjonen skal legges ut til medstudentene på itslearning senest kl 1200 dagen før fremføringen.

Vurdering Etter gruppens fremlegg i plenum, gis det muntlig tilbakemelding på fremlegget av opponentgruppen og lærere. PowerPoint presentasjonen kombinert med fremlegg vurderes til godkjent/ikke godkjent. 3.5 Emne C: Gruppeoppgave i etikk (PBL) Studentene arbeider sammen i grupper på 4-6 studenter. Hver gruppe får oppgitt et tema i etikk. Arbeidet skal fordeles på gruppens medlemmer. Det blir satt av tid til forberedelse av gruppearbeidet og fremføring av resultatet på timeplanen. I gruppearbeidet brukes Problem basert læring (PBL) som metode slik som i gruppeoppgaven om mestring, tap og sorg (se p 3.3). 3.6 Emne D: Gruppeoppgave Studentene skal kritisk analysere og vurdere en vitenskapelig artikkel. Det vil bli lagt ut vitenskapelige artikler på itslearning. Gruppene skal kritisk analysere artiklene og gitte spørsmål skal besvares. Gruppearbeidet legges frem for medstudenter og lærer. Vurderingsuttrykk: Godkjent/ikke godkjent.

4 Retningslinjer for fordypningsoppgaven I løpet av siste semester i studiet skal studentene skrive en fordypningsoppgave i form av en litteraturstudie. Fordypningsoppgaven skal være relatert til aktuelle fagområder innen videreutdanningen. Fordypningsoppgaven er en individuell eksamen, og derfor gjelder Forskrift om eksamen ved Høgskolen Betanien. Vi anbefaler studentene å sette seg inn i denne. Hensikten med fordypningsoppgaven er å gi studentene: Anledning til faglig fordypning i et selvvalgt emne Trening i å finne aktuell litteratur om et emne og kritisk vurdere denne litteraturen Trening i å arbeide kunnskapsbasert og relatere teori mot praksis Trening i skriftlig og muntlig formidling. Valg av tema: Oppgaven skal være praksisrettet, pasientrelatert, ha et brukerperspektiv og være knyttet til studentens aktuelle fagfelt. Veiledning: Studentene får tildelt veileder ca 4 uker etter at problemstilling er innlevert. Det er obligatorisk veiledning tilknyttet arbeidet med fordypningsoppgaven. Studentene får inntil 3 veiledningstimer à 45 min. Det kan være aktuelt å søke veiledning i alle faser av oppgavearbeidet. Oppgaven kan bli underkjent dersom studentene har mindre enn 2 timers veiledning. Studentene skal møte forberedt til veiledning. Dette innebærer at studentene skal levere konkrete spørsmål til diskusjon eller sende noen sider skriftlig materiale til gjennomsyn senest innen 2 yrkesdager før veiledning. Veileder leser ikke oppgaven underveis, men skal gi råd og veiledning ut fra forberedte spørsmål og aktuelle behov. Tidspunkt for veiledning avtales med veileder. Fremlegg: Etter at oppgaven er levert skal oppgavene legges fram for eget kull og inviterte fra praksisfeltet. Formålet med fremlegget er todelt: å dele kunnskap sin med andre og å trene på muntlig presentasjon av fagstoff. 4.1 Godkjenning av problemstilling Studenten leverer skisse til fordypningsoppgaven med en tydelig angitt problemstilling og aktuell litteratur til emneansvarlig lærer for godkjenning til fastsatt tid.

Skissen skal inneholde følgende punkter: 1.0 Bakgrunn for valg av tema Begrunne hvorfor du velger å fordype deg i det aktuelle temaet. Beskrive temaets relevans for praksis. Presentere problemstillingen med avgrensninger og presiseringer. 2.0 Metode Beskrive hvordan du vil finne litteratur om det valgte temaet. Hvor vil du lete og hvilke søkeord vil du bruke? 3.0 Litteratur Oppgi minst 5 referanser av litteratur du vil benytte, hvorav to er engelskspråklige artikler (ikke pensumlitteratur). Omfanget på forarbeidet: ca 600 ord. 4.2 Disposisjon av fordypningsoppgaver Omfang: Fordypningsoppgavens omfang er 8000 ord +/ 10 %. Mal for disposisjon: Sammendrag Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning 2.0 Metode 3.0 Teoridel 4.0 Drøftingsdel 5.0 Konklusjon 6.0 Referanser Vedlegg Tittel: Tittelen skal dekke aktuelt tema og det skal være samsvar mellom tittel, problemstilling og innhold. Tittelen bør være kort og «velklingende». Problemstillingen kan brukes som undertittel. Tittel og problemstilling skal også skrives på engelsk. Sammendrag/abstract: Sammendraget skal være et kort resymé av oppgaven og de konklusjoner du er kommet fram til. Sammendraget skal være på maks 1 side og skal skrives både på norsk og engelsk.

Sammendragets overskrifter: Hensikt/Purpose Metode/Method Hovedfunn/Key findings Konklusjon/Conclusion Innholdsfortegnelse: Innholdsfortegnelsen skal gi en oversikt over innholdet i oppgaven. Den skal svare til overskriftene i oppgaven og vise sidetall. Innledning: Innledningen utgjør 2-5 % av oppgaven. Innledningen skal inneholde følgende momenter (uten egne overskrifter): Bakgrunn for valg av tema for oppgaven: Her presenterer du temaet for oppgaven og gjør rede for hvorfor du har valgt dette. Presentasjon av problemstillingen, avgrensning og presisering av problemstilling: Her presenterer du problemstillingen. Videre synliggjøres de avgrensninger du har gjort/finner det hensiktsmessig å gjøre med hensyn til problemstillingen. Her kan du også avklarere sentrale begrep i problemstillingen. Metode: Metodedelen utgjør ca 5 % av oppgaven. Studenten skal skrive om litteraturstudie som metode og hvilke utfordringer denne metoden medfører. Det stilles krav til litteratursøk i forhold til bruk av anerkjente databaser og kunnskapsbasert litteratur. Studenten skal beskrive hvor hun har søkt etter litteratur, hvilke søkeord og databaser som er brukt og hvorfor. Det skal angis omfang av søk og om det var mye litteratur å velge i eller om litteraturen på området var begrenset. Kildevurdering skal vise om studenten forholder seg kritisk til litteraturen som brukes i oppgaven. Utfylt skjema for søkehistorikk skal legges ved oppgaven. Anbefalt skjema finnes på itslearning. Teoridel: Teoridelen omfatter ca. 40 % av oppgaven. Her skal studenten presentere den teoretiske rammen for problemstillingen. Det skal kun benyttes litteratur, teoretiske perspektiver og empirisk forskning som kaster lys over problemstillingen. Nyere, relevant forskning på området skal være sentralt i oppgaven. Teoridelen bør organiseres rundt mindre emner. Det forventes at det inkluderes 8 10 forskningsartikler der minst to av dem skal være engelskspråklige. Studenten skal ta stilling til litteraturen ved å argumentere for hvorfor den er brukt i oppgaven. I den grad det er mulig skal du benytte: Systematiske oversikter, retningslinjer og fag- og forskningsartikler av nyere dato Primære kilder (originalforfatter og sisteutgaver) Klassikere

Drøftingsdel: Drøftingen utgjør ca 50 % av oppgaven. Studenten skal behandle teorien saklig og analytisk, samt drøfte hvordan fremlagte teorier og kunnskap kan anvendes i en klinisk hverdag. Skjønnlitteratur kan brukes i drøftingsdelen som supplement til faglitteraturen som er presentert i teoridelen. Viktige momenter i drøftingsdelen: Teori drøftes i lys av egne og andres erfaringer ut fra et brukerperspektiv Studenten viser selvstendige vurderinger Anvendelse og konsekvenser for praksis Konklusjon: Konklusjonen skal utgjøre ca 2 5 % av oppgaven og skal alltid være et direkte svar på problemstillingen. Gode konklusjoner kjennetegnes av at de er beskrivende og at de åpner for refleksjon og nye spørsmål. Referanser: Referanselisten skal inneholde all litteratur som er brukt i oppgaven. Se informasjon om bruk av referanser under pkt 2, Oppgaveteknisk utforming, og på itslearning/bibliotek. Vedlegg: Vedlegg nummereres. Antall vedlegg skal begrenses. 4.3 Innlevering av oppgaven Forside: Fordypningsoppgaven skal ha en standard forside som studenten fyller ut. Denne ligger på itslearning under «Info fra studieadministrasjonen». Forsiden inneholder: Oppgavens tittel, aktuell videreutdanning, fordypningsoppgave, antall ord, måned og årstall for levering, samt kandidatnummer. Studenten kan i tillegg lage sin egen forside med oppgavetittel. Kandidatnummer finnes på Studentweb senest 1 uke før innlevering, og skal påføres oppgavens forside. Studentene skal også fylle ut et omslagsark for fordypningsoppgaven. Dette fungerer som kvittering for student og høgskole for innlevert oppgave og skal ikke bindes sammen med oppgaven. Omslagsarket finnes på itslearning under «Info fra studieadministrasjonen». Oppgaven skal leveres i 2 innbundne eksemplarer og ett uinnbundet eksemplar i høgskolens resepsjon innen gitt frist. Hvis oppgaven sendes per post, skal sendingen ikke

sendes rekommandert, men sendes med vanlig post og være poststemplet innen innleveringsdato med påført klokkeslett for posting. I tillegg skal ett eksemplar av oppgaven leveres via itslearning etter gitte retningslinjer. Den utfylte publiseringsavtalen skal vedlegges den elektroniske oppgaven. Skjema for publiseringsavtale finnes på itslearning under «Info fra Studieadministrasjonen». Det er kun anledning til å levere oppgaven via itslearning én gang (det er ikke anledning til å rette opp feil hvis oppgaven er levert). Alle fordypningsoppgaver sjekkes opp mot et plagieringsprogram. Forsøk på fusk håndteres i henhold til eksamensforskriften. 4.4 Sensurering Sensur av fordypningsoppgaver følger Lov om Universitet og høgskoler og Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen Betanien. Sensurering av oppgavene foretas av veileder og en ekstern sensor. Oppgaven vurderes i forhold til kriterier for bedømmelse av fordypningsoppgaver. Sensur faller kl. 14.00 tre uker etter dato for innlevering hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid ( 3-9 UHL). Sensur legges ut på studentweb. Tittel på oppgaven og karakter påføres vitnemålet. Kriterier for bedømmelse av fordypningsoppgave: 1. Relevans Oppgaven skal ha en klar og avgrenset problemstilling som er relevant for fagområdet og den skal ha et helsefaglig teoretisk fundament. Det forutsettes bruk av aktuell forskningsbasert litteratur som bidrar til å belyse problemstillingen. 2. Selvstendighet Studenten må vise faglig innsikt og selvstendig vurdering i drøftingen av litteratur og anvendelse i praksis. 3. Dybde/bredde Det skal være en klar sammenheng mellom problemstilling, litteratur, metode, resultater, drøfting og konklusjon. 4. Kildebruk Studenten må bruke relevante kilder og kritisk vurdere kildematerialet. Bruk av kilder må klart fremgå i oppgaven. Besvarelsen bedømmes til ikke bestått dersom: 1. Ett eller flere kriterier for bedømmelsen av oppgaven ikke er oppfylt. 2. Oppgaven har påfallende likhet med andre oppgaver eller publikasjoner.

3. Generelle retningslinjer for oppgaveskriving og oppgavetekniske retningslinjer ikke er fulgt. 4. Personvern og/eller taushetsplikt ikke er overholdt. 5. Oppgaven ikke er levert innen tidsfrist for innlevering. 6. Studenten ikke har gjennomført obligatorisk veiledning. Vurderingsform: Bokstavkarakter fra A til E for bestått og F for ikke bestått. For beskrivelse av den enkelte karakter se karakterskala på våre hjemmesider under menyvalget «Studentsider Eksamen» Arkivering av besvarelser Studenter som får karakteren A på sin fordypningsoppgave, gis mulighet til å publisere og lagre oppgaven i høgskolens elektroniske arkiv BRAGE. Studenten må på forhånd ha gitt tillatelse til dette i den vedlagte Publiseringsavtalen. 4.5 Retningslinjer for fremlegg av fordypningsoppgaven Fremlegg av fordypningsoppgavene organiseres som seminar med medstudenter og inviterte personer fra praksisfeltet. Det blir i forkant satt opp et program for fremleggene. Hver student får 30 min til fremlegg av oppgaven der 20 min skal være til presentasjon og 10 min til spørsmål, kommentarer og dialog. Studenten må beregne tiden på innlegget nøye og benytte hele den tiden de har til disposisjon. Forslag til disposisjon av fremlegget: Redegjør for tema og problemstilling for oppgaven, samt bakgrunn for valg av tema Gi en kort beskrivelse av metoden Presenter Hovedpunktene fra litteratur benyttet i oppgaven Hvilken litteratur som er vektlagt i oppgaven Hovedpoengene i drøftingsdelen Konkluder Hva er svaret ditt på problemstillingen? Hvilke konsekvenser gir dette for praksis? Studenten kan også si noe om prosessen i oppgaveskrivingen. Fremlegg og tilstedeværelse på alle presentasjonene er obligatorisk. Studenten må ha fremlegg av oppgaven før vitnemål kan utstedes.