GENERELL ÅRSPLAN FOR BRANDVAL BARNEHAGE



Like dokumenter
GENERELL ÅRSPLAN FOR BRANDVAL BARNEHAGE

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Fladbyseter barnehage 2015

Progresjonsplan for fagområdene - september 2014.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan

Kropp, bevegelse og helse

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE

Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i Barnehagen er medlem av private barnehagers landsforbund.

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nerskogen. Høst 2011

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Progresjonsplan 2016/17

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter

Blåbærskogen barnehage

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

ÅRSPLAN BARNEHAGEÅRET 2012 FOR HØYSPENTEN BARNEHAGE. Tlf: , Adresse: Myrullveien 9, 9800 VADSØ

Årsplan for. Avd. Du og jeg og vi to

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Årsplan Del 2 vår Kilden Barnehage Årsplan del 2

Årsplan for Jakobsli Familiebarnehage

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

Furumohaugen Familie Barnehage.

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Årsplan. Værøy kommunale barnehage 2016/2017 VÅR VISJON: KRABBEN KARIBOLLEN SJØSTJERNA

Barnehagens progresjonsplan

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

MEBOND BARNEHAGE

ØYMARK BARNEHAGE ÅRSPLAN Tro, håp og kjærlighet - - Kortversjon- Årsplan kortversjon

Årsplan for 2013/2014

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: / , E-post:

Kvalitet i barnehagen

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

August Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18.

Årsplan Ballestad barnehage

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE

Årsplan Venåsløkka barnehage

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Borgejordet barnehage

Progresjonsplan fagområder

ÅRSPLAN FOR SUNDBYTOPPEN BARNENHAGE

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

Alna Åpen barnehage - Tveita

Årsplan Trygghet og glede hver dag!

Velkommen til. Kringletoppen barnehage

Halvårsplan for Vår 2017

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

Progresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Årsplan Bjørkeng oppvekstsenter avd. barnehage Bjørkeng oppvekstsenter et godt sted å være for å lære!

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

Halvårsplan for Trestubben Høst 2016

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Kommunikasjon Språk Tekst

Få erfaring med å skape en tekst regler. Ikt finne informasjon, ta ut Vi benevner alt vi gjør,

Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura 2014/2015

Barnehagen mål og satsingsområder.

Årsplan Gimsøy barnehage

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

Personalet har kurs i Steg for Steg -Kveldstid

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Progresjonsplan Trollungene

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Ellingsrud private barnehage Årsplan

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

Årsplan Lundedalen barnehage

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

August Grandehagen Barnehage 3 FERIE 6 FERIE 4 FERIE 2 FERIE 5 FERIE. 9 Planleggings dag bhg stengt

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høsten 2011

Halvårsplan for INNSET OG VONHEIM barnehager Avd. LOFTET HØST 2009

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet. Høsten 2011

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Plan for Vestavind høsten/vår

Transkript:

GENERELL ÅRSPLAN FOR BRANDVAL BARNEHAGE Gjelder fra september 2007. Med endringer 24.juni 2008 1

INNHOLDSFORTEGNELSE: *Mål og forutsetninger s.03 *Barnehagens pedagogiske virksomhet s.04 *Omsorg, lek og læring s.04 *Planlegging, dokumentasjon og vurdering s.05 *Fagområdene: - Kommunikasjon, språk og tekst s.06 - Kropp, bevegelse og helse s.07 - Kunst, kultur og kreativitet s.07 - Natur, miljø og teknikk s.07 - Etikk, religion og filosofi s.08 - Nærmiljø og samfunn s.08 - Antall, rom og form s.09 *Gjennomgående innhold s.09 *Barns medvirkning s.10 *Foreldresamarbeid s.10 BRANDVAL BARNEHAGE 2219 BRANDVAL 62 82 36 30 og 62 82 36 31(Bygg) 62 82 36 32(faks) 2

MÅL OG FORUTSETNINGER Det er lov om barnehager av 17.juni 2005 som i 1 beskriver formålet med barnehager i Norge. Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. Rammeplanen er en forskrift til loven. I rammeplanen er det angitt forpliktende mål som barnehagen skal arbeide i retning av. Rammeplanen gir klare føringer for hvordan barnehagen skal arbeide: Som en del av planleggingen har vi jobbet med å definere en visjon for barnehagen. En visjon bør være relativ vid og den skal være mulig å styre etter. I arbeidsplanen blir visjonen konkretisert gjennom ulike temaer, arbeidsmåter, fagområder og målsettinger. Vår barnehages visjon er: BRANDVAL BARNEHAGE- TRYGT, LÆRERIKT OG MORSOMT VI VIL AT BARNA SKAL BLI TRYGGE PÅ SEG SELV OG UTVIKLE ET POSITIVT SELVBILDE. DETTE SETTER KRAV TIL DET SOSIALE MILJØET I BARNEHAGEN. VI VIL AT BARNA SKAL FÅ MULIGHETER TIL Å TILEGNE SEG KUNNSKAPER, FERDIGHETER OG HOLDNINGER SOM GJØR DEM I STAND TIL Å MESTRE FRAMTIDA. 3

BARNEHAGENS PEDAGOGISKE VIRKSOMHET Barnehagen har en viktig rolle som oppvekst og læringsarena for barn under opplæringspliktig alder. Barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi enkeltbarnet og hele barnegruppen utfordringer. Dette skal være individuelt tilpasset og bidra til en meningsfull oppvekst uansett funksjonsnivå, bosted, sosial, kulturell og etnisk bakgrunn. Barnehagen som pedagogisk virksomhet har sin egenart og sine tradisjoner som må ivaretas. OMSORG, LEK OG LÆRING Å se omsorg og oppdragelse, lek og hverdagsaktiviteter og læring i sammenheng er et særtrekk ved norsk barnehagetradisjon. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne / vilje til samspill. Vi skal la barna få mulighet til å gi hverandre og ta i mot omsorg, som er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse. Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Ved å late som går barn inn i sin egen forestillingsverden, tar andres perspektiv og gir form til tanker og følelser. Lek med den fysiske verden både ute og inne innebærer utforsking og bearbeiding av inntrykk. Utelek og uteaktiviteter er en viktig del av barnekulturen som må tas vare på. Barna bør få impulser og inspirasjon til leken gjennom opplevelser i nærmiljøet. Barnehagen er en kulturskaper og har en viktig rolle som kulturformidler. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenknyttet med lek, oppdragelse og omsorg. Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Barns undring må møtes på en utfordrende og utforskende måte, slik at dette danner grunnlaget for et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen. Barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. De formelle situasjonene er planlagt og ledet av personale. Uformelle læringssituasjoner er knyttet til hverdagsaktiviteter og her- og- nå situasjoner, i lek, oppdragelse og annen samhandling. 4

PLANLEGGING Gjennomføringene av planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. Planlegging baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt og i gruppe, observasjon, dokumentasjon og på samtale med barn og foreldre. DOKUMENTASJON Dokumentasjon er nødvendig for å informere om hva barn opplever, ser og gjør i barnehagen. På bakgrunn av dokumentasjon av barns læring og personalets arbeid, kan man få fram ulike oppfatninger og reflektere over barnehagens praksis. Eksempel: bilder/foto (samtaler rundt bildene) TRAS, månedspost og dagsrapporter. VURDERING Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen, er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnas trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes. Barnehagens arbeid må også vurderes i forhold til barnehageloven, rammeplanen, og lokale retningslinjer og planer. Rammeplanen sier en del om viktigheten av vurdering. Hos oss i Brandval barnehage bruker vi vurdering på følgende måter: vi bygger vårt arbeid på vurdering fra tidligere år og fortløpende vurdering i forhold til barnegruppa, våre arbeidsmåter, hverdagsaktiviteter og tema. Vi vil ut i fra månedsplan, dagsrapport og månedspost vurdere om vi har nådd våre mål (hva gikk bra, hva kan vi jobbe mer med). Vi har brukerundersøkelser som er en god mulighet for dere foresatte til å gi oss tilbakemelding på hva dere synes om vårt arbeid i barnehagen. Vi tar så langt det er mulig disse tilbakemeldingene med i den videre planleggingen. Vi har avdelingsmøter, pedagogiskledermøter samt personalmøter og planleggingsdager som vi bruker til pedagogiske diskusjoner, vurdering og planlegging. Barnehagens samarbeidsutvalg og foreldreråd har mulighet til reel innflytelse på vurderingsprosessen. Rammeplanen tar for seg 7 fagområder. Fagområdene er i stor grad de samme som barn senere møter som fag i skolen. 5

Fagområdene: -Kommunikasjon, språk og tekst -Kropp, bevegelse og helse -Kunst, kultur og kreativitet -Natur, miljø og teknikk -Etikk, religion og filosofi -Nærmiljø og samfunn -Antall, rom og form Barnehageloven 2 sier at barnehagens innhold skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. De sju fagområdene vil sjelden opptre isolert. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Flere fagområder vil ofte være representert samtidig i et tema/opplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer. I sosialt samspill i lek og hverdagsaktiviteter skjer det spontan kommunikasjon knyttet til fagområdene. Kommunikasjon, språk og tekst. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og det å selv være oversender. Det er viktig med varierte og rike erfaringer for å lære og forstå begreper. Går vi på tur, samtaler vi om det vi ser, hører, kjenner på og om den felles opplevelsen. Hva vi tenker og føler. Vi bruker skriftlige og muntlige fortellinger, eventyr, dikt, rim, regler og sanger, pekebøker og språkleker. Vi lærer språket ved å bruke det. Viktig med god kontakt og tillit mellom barn/barn og barn/voksen. Vi voksne skal utnytte alle anledninger i hverdagen til å ta barn med på aktiviteter som gir anledning til gode samtalesituasjoner + samlingsstund, temaarbeid og turer i naturen. Vi skal være barnas modeller. Alle rutinesituasjoner ved matbordet, i garderoben er gode situasjoner for begrepslæring. Barn som trenger ekstra hjelp for å utvikle språket har mulighet til dette enten via barnehagen og/eller med hjelp fra eksternt hold. 6

Kropp, bevegelse og helse Dette fagområde vil være representert i temaopplegg i hverdagsaktiviteter gjennom hele året. Arbeidet vil være tilpasset barnas alder, interesser og forutsetninger. Barn er fysisk aktive. De uttrykker seg mye gjennom kroppen og på denne måten lærer barna seg selv og sine omgivelser å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Variert fysisk aktivitet ute og inne er viktig for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Vi er heldige og har gode muligheter til å bruke naturen og nærmiljøet rundt oss. (gymsal på skolen, skogen, idrettsanlegget m.m.) Vi legger vekt på sunt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile. Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om å gjøre noe eller skape noe felles bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Ved å ha voksenledete og barnestyrte aktiviteter får barna muligheter til å utøve og erfare ulike estetiske uttrykkformer. Vi bruker forskjellig materiell og ulike teknikker når vi lager ting. Tegnesaker, modell-leire, klosser, speil, vesker og hatter er tilgjengelig for barna hele tida. Når vi går i naturen snakker vi om hva vi ser, hvilken form det har, hva det ligner på. Fra naturen henter vi også formingsmateriell. På Bygdetunet ser vi på de ulike bygningene, samtaler om hvordan det var før kontra nå. Vi bruker ulike kunstbilder når vi forteller/ leser historier og leser ulike bøker med ulike uttrykksmåter. På denne måten gir vi barna varierte estetiske/ kulturelle inntrykk. Natur, miljø og teknikk Dette fagområdet skal bidra til at barna blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Naturen kan gi oss mange gode opplevelser og er en kilde til skjønnhetsopplevelser, og den kan gi oss inspirasjon til ulike formingsaktiviteter. Ute er også mulighetene til ulike aktiviteter til alle årstider og i all slags vær 7

mange. Det er viktig at barna får en begynnende forståelse for hvor viktig det er at vi forvalter naturen på en bærekraftig måte. Ved å ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger skal vi i barnehagen stimulere barna til å oppleve med alle sanser slik at de lærer å glede seg over naturen og undre seg over naturens mangfold og ulik teknologi. Det er viktig at barnehagens personale viser en positiv holdning til naturen og gir barna en grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. Barna skal få erfaringer med og kunnskap om dyr og planter og deres gjensidige avhengighet og hvor vi får maten vår fra. Begynnende kunnskap om fødsel, vekst, aldring og død hører også med under dette fagområdet. I tillegg skal barna få erfaringer med hvordan ulike tekniske hjelpemidler kan brukes i leken og hverdagslivet. IKT i barnehagen er har vært et prosjekt i 2007. Ungene skal ha tilgang til datamaskiner på avdelingene. Brandval barnehage var den siste barnehagen som fikk utstyret på plass (uke50/2007), dvs. prosjektor mangler vi fortsatt. Det finnes utallige eksempler på hvordan vi jobber med dette fagområdet i barnehagen. Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistisk verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Norge i dag er et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppa, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Vi jobber med hjertevekst i Brandval barnehage (se side 9). Vi setter grenser og gir veiledning ut i fra de verdier og normer som er gjeldende i samfunnet. Vi jobber for at barna skal utvikle en toleranse og interesse for andre mennesker, uansett bakgrunn. Gjennom å markere de kristne høytidene blir barna kjent med den kristne tradisjonen. Vi samtaler og undrer oss sammen med barna om spørsmål som hvor vi kommer fra, finnes det en Gud og lignende. Nærmiljø og samfunn. Nærmiljøet og samfunnet rundt barnet er en viktig bit av oppvekst. Barnehagen er en viktig bidragsyter til av barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet, og gir dem en begynnende innsikt og forståelse for hva et demokratisk samfunn er. 8

Barna skal få utforske og oppdage nærmiljøet sitt, og det skal bl.a. legges vekt på kunnskaper om og tilknytninger til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur og arbeidsliv. Dette fagområdet omfatter også medienes betydning for barns hverdag. Gjennom arbeid med dette fagområdet skal barnehagen hjelpe barna til å utvikle tillit til egen deltagelse i samfunnet og påvirkningen av dette. Barna skal erfare at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, er med på å bidra til barnehagens fellesskap, og at det tas like mye hensyn til gutter og jenter. Barna skal også bli kjent med samfunnet og delta i dette gjennom opplevelser og erfarninger i nærmiljøet. I tillegg skal de også få kjennskap til samer og deres fortellinger, sagn, kultur og hverdagsliv. Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker som og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhanger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforsking og legger til rette for tidlig og god stimulering. Vi må være lyttende og oppmerksomme i forhold til matematikken barna uttrykker gjennom lek, samtaler i barnehagen, samlingsstund og i hverdagsaktiviteter på turer. Vi må være bevisste på egen begrepsbruk av matematiske fenomener. Vi kan snakke om det runde bordet, stolen har fire bein, vi har to armer osv. På turer i skog og mark kan vi styrke barnas nysgjerrighet, her er høye trær, lange trær, korte, lave. Resonnere om alle barna la seg ned etter hverandre, hvor langt blir det. Lære barna å bruke det matematiske språket som redskap for logisk tenking. Vi lærer oss å orientere oss i terrenget for eksempel ved å gjemme skatter, finne disse igjen ved å huske og kjenne igjen området. Lager enkle diagram. Spille spill, vi teller øyne på en terning, klosser, sortere i form og størrelse. Ved å klippe geometriske figurer gir dette barna impulser og erfaringer ved å skape og omdanne ulike former og mønstre. GJENNOMGÅENDE INNHOLD Gjennomgående innhold er det som hele tida ligger til grunn for vårt arbeid. Vi i Brandval barnehage har Hjertevekst som satsningsområde i en periode på minimum tre år. Vi har et samarbeidsprosjekt med dere som heter HJERTEVEKST I BARNEHAGEN. Hjertevekst er et prosjekt mellom dere foreldre og barnehagen som går ut på at vi sammen blir enige om et sett fellesverdier som barnehagen skal legge vekt på i sitt pedagogiske arbeid. Det er Glåmdal Pedagogisk Psykologisk Senter(GPPS) som har hatt ideen til hjertevekst-prosjektet, og derfor er det også andre skoler og 9

barnehager som har dette tema. Tanken med hjertevekst er at dere aktivt skal være med på å jobbe med de verdiene og sosiale ferdighetene som har blitt bestemt. De fem verdiene som ble valgt på foreldremøte er: Havre: Innrømme feil og si unnskyld Se hvordan andre har det Vi trenger ikke å være like Passe på at ingen er alene Si hvordan jeg selv har det Bygg: Hilse Takke Vente på tur Ikke ta fra andre Dele BARNS MEDVIRKNING Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. ( 3 i bhg.loven) Hvordan utøve dette i hverdagen? Barna får mulighet i samlingstund, turer, måltider, grupper m.m. til å si sin mening/velge hva de vil gjøre/evaluere. Det blir de voksnes oppgave å styre/veilede ungene i dette. Det at barna skal uttrykke sin mening behøver ikke bety at de til enhver tid skal bestemme hva som skal gjøres. FORELDRESAMARBEID Gjennom barnehageloven og rammeplanen er foreldrene gitt rett og plikt til å være med på å påvirke virksomheten i barnehagen. Vi ønsker oss engasjerte, samarbeidsvillige, spørrende foreldre som kan sette krav til barnehagens innhold (risende og rosende), hjelpe oss med å evaluere og som kan komme med forslag /ideer om hvordan barnehagen kan bli bedre. Dette kan skje bl.a. på foreldremøter, FAUmøter, samarbeidsutvalgsmøter og under foreldresamtaler. I tillegg til den daglige kontakten i forbindelse med bringing og henting har vi lagt opp til at vi skal ha en samtale ved oppstart + foreldresamtaler, foreldremøter/sosiale sammenkomster i form av kveldsmøter, julegløgg, julekaffe og sommeravslutning. Annen hver vår får dere utdelt en brukerundersøkelse som skal svares på (anonymt). Dette er felles for alle barnehagene i Kongsvinger kommune. Foreldrerådet har 2 representanter i samarbeidsutvalget i Brandval barnehage. 10