Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2 KNUT VAREIDE
1: Befolkningsutviklingen Regional utvikling: Hva er drivkreftene bak befolkningsendringene og hvordan kan disse påvirkes?
Befolkning, absolutte tall: 1,6 Årlig vekst 290 000 Folketall 1,4 270 000 1,2 Befolkning, Relativt: 6,10 Endring andel Andel av Norge 6,05 0,04 0,03 0,02 Folketall 250 000 230 000 210 000 1,0 0,8 0,6 0,4 Årlig vekst % Andel av Norge % 6,00 5,95 5,90 0,01 0,00-0,01 Endring andel % 190 000 170 000 0,2 0,0 5,85-0,02-0,03 150 000 2011 2007 2003 1999 1995 1991 1987 1983 1979 1975 1971 1967 1963 1959 1955 1951-0,2 Folketallet (høyre akse) og årlige vekstrater i prosent (venstre akse) for Sør-Trøndelag. 5,80 2011 2007 2003 1999 1995 1991 1987 1983 1979 1975 1971 1967 1963 1959 1955 1951 ST andel av befolkningen i Norge i promille (høyre akse), samt årlige endringer i denne andelen (venstre akse). -0,04
Befolkning, absolutte tall: 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4 0,1 0,3 0,2 0,3 0,3 0,2 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,4 0,0 0,0 0,4 0,4 0,4 0,3 0,4 0,3 0,3 0,4 0,4 0,4 0,4 0,5 0,5 0,5-0,3 0,0 0,4 0,9 0,2 Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring 0,1 0,3 0,4 0,5 0,8 0,7 0,7 0,6 Befolkning, Relativt: 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4 0,8 0,0 0,0 0,3 0,3 0,3 0,2 0,1 0,2 0,1 0,1 0,1 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0-0,1-0,1 0,0-0,1-0,1-0,2-0,2-0,2-0,1 Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997
120 Oslo, Rogaland og Akershus vokser raskest av fylkene Hordaland, Sør- Trøndelag og Vestfold i gruppe 2 118 116 114 112 110 108 106 104 102 100 Oslo Rogaland Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Vestfold 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Befolkningsutviklingen, indeksert slik at nivået i 2000=100.
Store variasjoner mellom sentrum og periferi i Sør- Trøndelag. Bare Trondheimsregionen vokser raskere enn landsgjennomsnittet. Hitra/Frøya har hatt en bemerkelsesverdig opptur de siste årene. 120 115 110 105 100 95 90 Norge Trondheimsregionen Orkdalregionen Hitra/Frøya Oppdalregionen Fosen Fjellregionen 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Befolkningsutviklingen, indeksert slik at nivået i 2000=100.
2. Arbeidsplasser
120 God vekst i antall 115 Sør-Trøndelag Norge 116,9 115,3 115,6 arbeidsplasser i Sør-Trøndelag 110 111,2 111,6 110,4 109,8 106,9 Både i privat og offentlig sektor 105 100 104,3 105,0 105,6 101,6 102,2 100 102,0 100 100,6 100,2 100,5 99,9 95 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utvikling i antall arbeidsplasser i Telemark og Norge i perioden 2000-2009, indeksert slik at nivået i 2000=100.
Lønnsomhet Vekst Nyetableringer Næringslivet gjør det bra i NæringsNM også. 1 11 21 31 41 51 61 71 81 Trondheim er motoren, men Hitra/Frøya imponerer mest Trondheimsregionen Hitra/Frøya Fjellregionen Oppdalregionen Orkdalregionen Fosen 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Oslo (6) Rogaland (1) Hordaland (3) Sør-Trøndelag (5) Sogn og Fjord. (17) Møre og Roms (13) Buskerud (4) Vestfold (8) Akershus (7) Nordland (18) Vest-Agder (2) Aust-Agder (9) Telemark (12) 5,8 6,2 10,0 10,0 6,3 5,4 6,8 5,5 7,5 5,0 7,2 6,6 8,4 10,0 0,0 8,1 6,2 2,7 6,6 2,9 5,6 5,2 3,3 6,4 5,9 1,0 7,2 3,2 2,8 4,3 3,5 7,8 2,5 4,1 6,2 3,4 4,7 4,6 3,6 Troms (15) 1,0 5,0 5,0 Oppland (11) 5,6 4,5 0,7 Nord-Trønd. (16) 1,7 6,8 1,4 Østfold (10) 3,5 0,0 5,5 Hedmark (14) 2,9 4,3 0,6 Finnmark (19) 0,0 5,7 1,5 0 5 10 15 20 25 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 NæringsNM for regionene basert på tall fra 2009, rangering blant 83 regioner NæringsNM for fylkene basert på tall fra 2009. Tallene i parentes angir rangering for perioden 2005-2009.
Attraktivitetspyramiden Stedlig attraktivitet langs tre dimensjoner Forklare steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 11
Bosetting Bedrifter Det er tre årsaker til at et sted vokser Det er attraktivteten i sum for de tre dimensjonene som teller Besøk Attraktivitetspyramiden
Viktige trender: 125 120 115 110 Bedrift Besøk Lokal Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktige. Lokale næringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet. 105 100 95 90 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og lokale næringer, indeksert slik at nivået i 2000=100. 2009 16.05.2011 13
Attraktivitet for besøk, trender: Vi måler besøksattraktivitet med antall arbeidsplasser i bransjer som krever at kundene er tilstede. 175 160 145 130 115 Aktivitet Handel Servering Overnatting Aktiviteter, kultur og underholdning øker mest. Dette er hovedsakelig urbane næringer. 100 85 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Overnatting har stadig færre arbeidsplasser. Utvikling av antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. 16.05.2011 14
Aktiviteter Handel Overnatting Servering 426422399383331326316291283273256253238212211206197172129128 93 47 43 19 9 Røros Oppdal Trondheim Orkdal Ørland Tydal Hitra Hemne Åfjord Midtre Gauldal Meldal Selbu Frøya Rissa Rennebu Melhus Osen Bjugn Holtålen Roan Agdenes Snillfjord Malvik Skaun Klæbu -12-8 -4 0 4 8 12 Prosentvis andel av sysselsettingen i besøksnæringer i kommunene i ST i 2009. Til venstre vises rangering blant landets 430
Attraktivitet for bedrifter, trender: Primærnæringer og industri har synkende antall arbeidsplasser. 140 130 120 110 Teknologiske tjenester Industri Naturbasert virksomhet Teknologiske tjenester vokser raskt. 100 Teknologiske tjenester trenger ikke natur, areal, kraft etc. Råstoffet er kompetanse. Store og attraktive steder får et fortrinn. Dermed har dette også blitt urbane næringer. 90 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Utvikling i antall arbeidsplasser basis-næringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. 2009 16.05.2011 16
428422400361338244241227220203187172163147143119114108104 91 68 61 42 36 8 Frøya Snillfjord Hitra Rissa Roan Selbu Midtre Gauldal Røros Rennebu Hemne Osen Orkdal Oppdal Agdenes Tydal Trondheim Åfjord Meldal Ørland Holtålen Bjugn Melhus Skaun Klæbu Malvik Natur Industri Tekn tjenester 26,1 25,2 24,9 10,4 Trondheim nr 5 381379373367365340309305282209194193191188184177160145131 96 83 78 61 46 42 Frøya Selbu Trondheim Rennebu Orkdal Snillfjord Ørland Meldal Klæbu Oppdal Hitra Midtre Gauldal Melhus Skaun Malvik Tydal Åfjord Rissa Bjugn Holtålen Agdenes Hemne Roan Røros Osen Natur Industri Tekn tjen -7,2 9,6 3,7-6,7 5,3-8,8-7,7-8,9 0 10 20 30 40 50-10 -5 0 5 10 15 Andel av sysselsetting, prosent av samlet sysselsetting. Endring i prosentpoeng av samlet sysselsetting fra 2000 til 2009
Hva med bostedsattraktivitet?
Bostedsattraktivitet: Trondheim genererer høy bostedsattraktivitet til store deler av fylket. Utkantene er mindre attraktive som bosteder
Attraktivitetspyramiden Stedlig attraktivitet langs tre dimensjoner Det er summen av de tre attraktivitetsdimensjonene som teller Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 20
Sør-Trøndelag er attraktiv både for bosetting, besøk og bedrifter. Samlet sett nummer 5 av fylkene. 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Bosetting Besøk Bedrift Akershus Østfold Vestfold Buskerud Sør-Trøndelag Oslo Hordaland Vest-Agder Rogaland Hedmark Aust-Agder Nord-Trøndelag Oppland Telemark Møre og Romsdal Troms Nordland Sogn og Fjordane Finnmark -15-10 -5 0 5 10 Samlet attraktivitet for fylkene i perioden 2000-2009. Til venstre viser fylkenes rangering for samlet attraktivitet.
Bosetting Besøk Bedrift Trondheim er blant de mest attraktive regionene. Oppdal- og Orkdalregionen er attraktiv pga bosted. Hitra/Frøya attraktiv for bedrifter. Fjellregionen og Fosen sliter litt. 65 60 55 51 47 33 32 25 24 9 6 Trondheimsregionen Stjørdalsregionen Oppdalregionen Orkdalregionen Innherred Hitra/Frøya Midtre Namdal Indre Namdal Fjellregionen Kystgruppen Fosen -6-4 -2 0 2 4 6 Samlet attraktivitet for regionene i Trøndelag i perioden 2000-2009. Rangering mht samlet attraktivitet blant de 83 regionene til venstre.
Og hva hvordan kan attraktiviteten påvirkes?
Bli attraktiv som bosted: 1. Stimulere boligbygging 2. Skape sosiale møteplasser og sentra 3. Støtte næringsutvikling hos naboer 4. Bedre kommunikasjon for pendlere 5. Ta vare på innvandrere Bosetting Bli attraktiv for bedrifter: 1. Bli attraktiv for kompetente 2. Samarbeid over kommunegrenser Bedrift 3. Innovasjon og nettverk Utvikling Bli attraktiv for besøk: 1. Konsum for egne innbyggere 2. For andre i region og fylke 3. Bygge hytter Besøk 4. Turisme/destinasjonsutvikling 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 24 Telemarksforsking
Takk for meg! Knut Vareide Telemarksforsking