RIKSFORSAMLINGEN OG FINANSDEBATTEN NORGES BANK 12. MAI 214
SELVSTENDIGHET KOSTER ET TILBAKEBLIKK PÅ DE ØKONOMISKE REALITETENE RUNDT 1814 ØYVIND EITRHEIM
Flåteranet i København 2. september 187.. førte Danmark-Norge inn i krigen på Napoleons side 3
De neste årene økte seddelomløpet 16 14 12 1 8 6 4 2 Mill riksdaler dansk courant 179 1795 18 185 181 Kilde: Svendsen og Hansen (1968) Courantsedler Danske Skattkammerbevis Norske Assignasjonsbevis 4
.. og sedlene falt kraftig i verdi 1 Markedsverdi av kurantdaler (i prosent av før-1813 pari sølvverdi) Kilde: Svendsen og Hansen (1968, tabell 2.3) Seddelverdi i prosent av før-1813 pari sølvverdi 8 6 4 2 Dansk pengereform i 1813 Ny seddelbank (Riksbanken) Ny pengeenhet (riksbankdaler) Devaluering med nær 9% 18 181 182 183 184 185 Kilde: Svendsen og Hansen (1968) 186 187 188 189 181 1811 1812 1813 5
Finanskomitéens forslag Syv poster skulle stemmes over 1 Alle sirkulerende regjeringskommisjonssedler, prinsesedler og gamle danske sedler innløses snarest, senest innen utgangen av 1814 2 Eidsvollsgarantien: «Rigsforsamlingen garanterer ej alene den nuværende Statsgjeld, men ogsaa de 14 Millioner Rigsbankdaler Navne Værdie, eller den Deel deraf, saavelsom hvad mere der af Rigsbanken udstædes til den 1ste Martii 1815, og hvorfor der vil blive aflagt offentligt Regnskab, alt til den af Rigsbanken den 1ste Augusti 1813 satte Cours af 375 pro Cento, hvilken strax maae gjøres almindeligen bekjendt.» 3 Det utnevnes en finanskomité med fem medlemmer som skal bedømme finansieringen av en eventuell krig, utrede rikets finansvesen, og fremlegge plan for en nasjonal bank. 4 Nåværende avdeling av Rigsbanken erklæres som Nationens Bank inntil den nye Bank sættes i Virksomhed. 5-7 Valg av direktører, uforandrede skatter, utredning av skatteforenkling 6
Finansdebatten litt om beslutningsgrunnlaget Wedel tar ordet tidlig og kritiserer mangler ved finanskomiteens innberetning Regjeringsrådene Tank og Haxthausen tilkalles. Det blir intens debatt. Tank tar avstand fra garantien som han karakteriserer som farlig Anslagene for statsgjelden er usikre og ufullstendige Særlig er tollinntektene sterkt svekket av de dårlige tidene Det påløper med sikkerhet store utgifter til forsyninger (korn og fisk) Skulle det bryte ut krig vil underskuddet vokse kraftig Underskuddet foreslås dekket ved å trykke pengesedler, inntil 14 mill riksbankdaler Alternativene drøftes ikke: Hverken økt skattlegging eller låneopptak Kursgarantien innebærer en devaluering: Et løfte gis - og i stillhet brytes et annet Flere, blant dem Omsen, hevdet at riksforsamlingen gikk langt utenfor sitt mandat Beslutningen måtte tas der og da, og garantien ble vedtatt med 76 mot 29 stemmer 7
Finanskomitéens forslag Syv poster skulle stemmes over 1 Alle sirkulerende regjeringskommisjonssedler, prinsesedler og gamle danske sedler innløses snarest, senest innen utgangen av 1814 2 Eidsvollsgarantien: «Rigsforsamlingen garanterer ej alene den nuværende Statsgjeld, [forsaavidt den af næste Stor Thing vorder erkient rigtig,] men ogsaa de 14 Millioner Rigsbankdaler Navne Værdie, eller den Deel deraf, [naar Stats Indtægterne ere fradragne,] saavelsom hvad mere der af Rigsbanken udstædes til den 1ste Martii 1815, og hvorfor der vil blive aflagt offentligt Regnskab, alt til den af Rigsbanken den 1ste Augusti 1813 satte Cours af 375 pro Cento, hvilken strax maae gjøres almindeligen bekjendt.» 3 Det utnevnes en finanskomité med fem medlemmer som skal bedømme finansieringen av en eventuell krig, utrede rikets finansvesen, og fremlegge plan for en nasjonal bank. 4 Nåværende avdeling av Rigsbanken erklæres som Nationens Bank inntil den nye Bank sættes i Virksomhed. 5-7 Valg av direktører, uforandrede skatter, utredning av skatteforenkling 8
Hva skjedde? Selvstendighet koster belyst ved et naturlig eksperiment Frigjøringen i 1814 var også oppløsning av den dansk-norske pengeunionen Danmark kunne videreføre etablerte institusjoner, bl.a. riksbanken Norge måtte som selvstendig nasjon etablere nye institusjoner Det måtte etableres tillit til det norske pengevesenet Hos landets borgere som trengte en pengeenhet som sikker målestokk, betalingsmiddel og til verdioppbevaring Hos andre nasjoner slik at Norge kunne gjenoppta normale handelsforbindelser, gjennomføre betalingstransaksjoner med utlandet, og reise statslån Sammenligning av utviklingen i Norge og Danmark Markedskurser som mål på tilliten til riksbanksedlene utstedt i hvert av de to land Mengden av riksbanksedler i omløp regnet per capita Prisutviklingen i Norge sammenlignet med Danmark Rentedifferansen for lange renter mot UK - som mål på kredittverdighet 9
4,, 35,, 3,, 25,, 2,, 15,, 1,, 5,, Nye sedler avløste gamle men det kostet Total verdi Total av sedler verdi (i i riksbankdaler) omløp. (i riksbankdaler, av ulike sedler i omløp venstre akse). 1813 1814 1815 1816 1817 1818 1819 Riksbanksedler Speciedalersedler Prinsesedler Assignasjonsbev is Danske kurantsedler Diskontosedler Kilde: Norges Bank HMS, Rygg (1918, bilag I) 1
Norske sedler falt i verdi sammenlignet med danske Markedsverdi av riksbankdalersedler (i prosent av 1813 pari sølvverdi) Kilde: Svendsen Seddelverdi og Hansen i prosent (1968, av tabell 1813 3.3), pari Rubow sølvverdi (1918), Rygg I (1918) 1 Dansk pari sølvverdi 8 6 Norsk pari sølvverdi 1814 4 Danske riksbankdaler Norsk pari sølvverdi 1816 2 Norske riksbankdaler Norske diskontosedler 1813 1814 1815 1816 1817 1818 Kilde: Norges Bank HMS, Rygg (1918, bilag II), Rubow (1918, Bilag III) 11
Norske sedler falt i verdi sammenlignet med danske 7 Markedsverdi av riksbankdaler (i sølv skilling) Kilde: Seddelverdi Rubow (1918, i bilag speciesskilling III), Rygg (1918, bilag II) 6 Dansk pari verdi = 6 5 4 Norsk pari verdi 1814 = 32 3 Danske sedler 2 Norsk pari verdi 1816 = 12 1 Norske sedler Norske diskontosedler 1813 1814 1815 1816 1817 1818 Kilde: Norges Bank HMS, Rygg (1918, bilag II), Rubow (1918, Bilag III) 12
Kritikerne fikk rett løftet ble brutt Betraktninger fra det nøkterne mindretallet (Omsen).. og andre Jørgen Herman Vogt (1784-1862) ekspedisjonssekretær i finansdepartementet, valgt inn i finanskomitèen i mai 1814. Innlegg i Rigstidende (12. august 1815), og i «Bemærkninger» Vogt kritiserte at sedlene etter nedskrivingen «... ikke tillige strax blive realisable,», og at seddelverdien «strax synke endnu dybere, især naar ikke engang Grundtrækkene kunne opgives til en plan for Indløsningen» Hvordan kunne «saa oplyste mænd» tro at med garantien ville «en Dæmning være sat for videre forringelse»? Mange, blant dem Vogt, var i tvil om troverdigheten til løftet Eidsvollsgarantien ble opphevet 22. januar 1816 Dette ble husket av utenlandske finanshus da Norge forsøkte å reise statslån i 1818 13
Seddelmengden hadde økt kraftig Sirkulerende seddelmengde Kroner Kroner per per capita i i Norge og og Danmark 18-183 18-183 8 7 6 5 4 3 2 1 18 182 184 186 188 181 1812 1814 1816 1818 182 1822 1824 Kilde: Norges Bank HMS, Rygg (1918, bilag I), Svendsen og Hansen (1968) 1826 1828 183 14
Norge og Danmark fulgte ulike strategier Sirkulerende seddelmengde Kroner Kroner per per capita i i Norge og og Danmark 18-183 18-183 8 7 6 Norge Danmark Unionen Danmark-Norge 5 4 3 2 1 18 182 184 186 188 181 1812 1814 1816 1818 182 1822 1824 Kilde: Norges Bank HMS, Rygg (1918, bilag I), Svendsen og Hansen (1968) 1826 1828 183 15
Prisnivået i Norge var mer enn 2-doblet i 1813 Skandinaviske Sammenlikning prisindekser. mellom Norge og 18-183 Danmark 1815-183 (1813=1) 32 32 28 28 24 24 2 2 16 16 12 12 8 8 4 4 18 182 184 186 188 181 1812 1814 1816 1818 182 1822 1824 1826 1828 183 Norge Danmark Kilde: Norges Bank HMS, Klovland (213) 16
Norge får en ekstra runde med kraftig inflasjon Skandinaviske Sammenlikning prisindekser. mellom Norge og 18-183 Danmark 1815-183 (1813=1) 32 32 28 28 24 24 2 2 16 16 12 12 8 8 4 4 18 182 184 186 188 181 1812 1814 1816 1818 182 1822 1824 1826 1828 183 Norge Danmark Kilde: Norges Bank HMS, Klovland (213) 17
Norge betaler en premie for lavere kredittverdighet Rentedifferanse mot UK. Sammenlikning mellom Norge og Danmark 1815-183 24 2 16 Norske statsobligasjoner Danske statsobligasjoner Norske enkeltemisjoner De norske 1819 obligasjonene 12 8 4 1814 1816 1818 182 1822 1824 1826 1828 183 Kilde: Norges Bank HMS, Klovland (24) 18
Disiplin i finanspolitikken 1815-185 Statens budsjettoverskott. 1815-185 I prosent av ordinære inntekter Budsjettoverskott i prosent av ordinære statsinntekter 3 2 1-1 -2 1815 182 1825 183 1835 184 1845 185 Kilder: Norges Bank HMS og Statistisk sentralbyrå 19
reduserte statens gjeld Statsgjeld i i prosent av ordinære statens statsinntekter inntekter. 1815-185 6 6 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 181 1815 182 1825 183 1835 184 1845 185 Kilde: Norges Bank HMS og Statistisk sentralbyrå 2
Hvordan gikk det til slutt? Valutakursene stabiliseres til slutt i forholdet 2:1 (eller 1:5) P nnnnn Loven om én pris (relativ kjøpekraftsparitet): = E P ddddddd Hva skjer med de relative prisene? Markedsverdi for riksbankdaler (i prosent av 1813 pari sølvverdi) Kilde: Svendsen og Hansen (1968, tabell 3.3), Rubow (1918), Rygg I (1918) 1 Dansk pari sølvverdi 8 6 Danske riksbankdaler 4 2 Norsk pari sølvverdi 1816 Norske riksbankdaler 1815 182 1825 183 1835 184 1845 185 21
Hvordan gikk det til slutt? Valutakursene stabiliseres til slutt i forholdet 2:1 (eller 1:5) P nnnnn Loven om én pris (relativ kjøpekraftsparitet): = E P ddddddd Hva skjer med de relative prisene? Øker med en faktor 5:1 (eller 5:1) Markedsverdi for riksbankdaler (i prosent av 1813 pari sølvverdi) Kilde: Svendsen og Hansen (1968, tabell 3.3), Rubow (1918), Rygg I (1918) Relativ kjøpekraftsparitet mellom Norge og Danmark 18-185 (18=1) 1 Dansk pari sølvverdi 1, 8 6 4 2 Danske riksbankdaler Norsk pari sølvverdi 1816 Norske riksbankdaler 1815 182 1825 183 1835 184 1845 185 5 4 3 25 2 15 1 Relative priser (1*Norge/Danmark) Valutakurs på 1 danske rbd i enheter av norske rbd 5 18 185 181 1815 182 1825 183 1835 184 1845 185 22
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN 23
SELVSTENDIGHET KOSTER ET TILBAKEBLIKK PÅ DE ØKONOMISKE REALITETENE RUNDT 1814 ØYVIND EITRHEIM