KONSEKVENS UTREDNING FOR REINDRIFTEN I RIAST/HYLLING REINBEITEDISTRIKT GÅEBRIEN SITJE

KONSEKVENS UTREDNING FOR REINDRIFTEN I RIAST/HYLLING REINBEITEDISTRIKT GÅEBRIEN SITJE REGULERINGSPLAN FOR KLØFTBERGET HYTTEOMRÅDE Brekken i Røros kommune 1

Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 4 3 Formål med utredning... 4 4 Utredningsområde, planer... 5 4.1 Kommuneplan... 5 4.1.1 kommunedelplan... 6 4.2 Reguleringsplan... 6 4.3 0-alternativet... 7 5 Ferdsel i området... 8 5.1 Tidligere inngrep i planområdet... 9 6 Reindrift... 10 6.1 Generelt om reindrift og inngrep... 11 6.1.1 Direkte lokale effekter... 12 6.1.2 Regionale effekter... 12 6.1.3 Kumulative effekter... 13 6.2 Reindrift i utredningsområde... 13 6.2.1 Arealbruk - årstidsbeite... 14 7 Ferdsel og rein... 16 8 Metoder og datagrunnlag... 16 8.1 Verdivurderinger... 17 8.2 Omfang... 17 8.3 Konsekvenser... 17 9 Avbøtende tiltak... 18 10 Konsekvensanalyse... 18 10.1 Utredningsområdets verdi for reindrifta... 18 10.2 Effekter for reindrifta av 0-alternativ... 19 10.3 Effekter og konsekvenser for reindrifta av Kløftberget hyttefelt... 19 11 Forslag til avbøtende tiltak... 19 12 Konklusjon... 20 13 Litteratur/Referanser... 21 2

1 Innledning Samfunnsutviklingen medfører et stadig behov for å ta i bruk nye arealer til andre formål. Dette skjer stykkevis og delt i en irreversibel prosess. For reindrifta, som er en svært arealekstensiv næring, innebærer dette en vedvarende reduksjon av beitearealer, og som etter hvert kan bli kritisk. Store arealer er ikke ensbetydende med at reindrifta har gode rammebetingelser fordi arealene har ulike kvaliteter og kan normalt bare benyttes i deler av året. Variasjon og fleksibilitet er viktig fordi det gir større muligheter for å kunne tilpasse seg de årlige variasjonene. Samtidig har man erfart at reindrifta har tilpasningsevne, bl.a. gjennom de store kraftutbyggingene som foregikk mange steder på 60- og 70-tallet. Innen jordbruket har også rammebetingelsene endret seg. Det har medført at man ser på nye muligheter for å øke inntektene, og ønske om utbygging av hyttefelt er ofte motivert i dette. Med den nye planloven ønsket man å innskjerpe kravet om bedre forutsigbarhet i arealplanleggingen. Det ble derfor stilt krav om at arealer for detaljregulering normalt skal ha hjemmel i overordnet plan kommuneplan. At arealbruken er avklart på overordnet nivå. Dersom det likevel skulle være gode grunner for ikke ha denne avklaring i forkant krever planloven nå at det først må utarbeides planprogram og konsekvensutredninger. Endring i arealbruken, slik som denne planen foreslår, vil ikke bare medføre et direkte tap av areal for reindrifta, men kan også ha indirekte effekter gjennom ulike aktiviteter som følger med. Formålet med denne konsekvensutredningen er å få avklart hvilke følger forslaget til reguleringsplan for Kløftberget hytteområde vil ha for reindrifta, omfanget av disse og fremme forslag til mulige avbøtende tiltak for å redusere ulempene. Det er gjennomført samtaler/intervju med leder av Riast/Hylling reinbeitedistrikt, Reindriftsforvaltningen og Røros kommune. I tillegg er det innhentet en del kartinformasjon fra berørte parter. 3

2 Bakgrunn Røros kommune ble i 2010 forelagt et privat forslag til reguleringsplan for Kløftberget hytteområde. Reguleringsplan omfatter et område på ca. 270 daa like sør for Brekken sentrum. Plan var ikke i samsvar med overordnede planer, men kommunen gav likevel fritak fra krav om planprogram og konsekvensutredning. Kommunen vurderte forslaget som lite konfliktfylt, men stilte krav om at virkningene av planen måtte gjøre rede for i planbeskrivelsen. Det aktuelle området er innenfor beitearealene til Riast/Hylling reinbeitedistrikt sine vår- og høstbeiter. Under høringsprosessen har Områdestyret for reindriften Sør-Trøndelag/Hedmark reist innsigelse til plan. De har stilt krav om konsekvensutredning jf. PBL 12-3 og 4-2, og forskriftens 3d og 4e fordi plan ikke er i samsvar med overordnet plan, og at virkningene av planen for reindrifta ikke er vurdert i planbeskrivelsen. Røros kommune har i den videre prosessen konkludert med at det skal gjennomføres konsekvensutredninger for reindriften i Riast/Hylling reinbeitedistrikt. Denne utredningen er utført på oppdrag fra Røros kommune. 3 Formål med utredning Det er utarbeidet et mandat for arbeidet, som er godkjent av Røros kommune og Reindriftsforvaltningen. Mandat: Gi en beskrivelse av dagens bruk av området. Utred eventuelle direkte og indirekte konsekvenser av Kløftberget hytteområde på reindrifta i Riast/Hylling reinbeitedistrikt. Forslag til avbøtende tiltak 4

4 Utredningsområde, planer Utredningsområde for en konsekvensutredning vil vanligvis være det samme som planområdet. Når man skal utrede konsekvenser av et tiltak overfor reindrift er det imidlertid naturlig å gå ut over plangrensene. Dette fordi det er også viktig å se på bruken av de tilgrensende arealene for å kunne få frem eventuelle indirekte effekter. Dette må samtidig veies opp mot hva som er formålet med planforslaget, type tiltak, omfang og eksisterende inngrep i nærområdet. I denne saken har jeg derfor valgt å definere en avgrensning av utredningsområde til: I nord og vest Fv.31, sørover til Tufsingen og Bolagen og i øst mot Vintervollen. 4.1 Kommuneplan Gjeldende kommuneplan (2004-2012) ble stadfestet av kommunestyret 25.03.2004. Kommuneplanens arealdel for Røros er nå under revisjon. I den gjeldende kommuneplan er arealene rundt Brekken tatt ut fordi det er foreligger en egen kommunedelplan for Brekken sentrum. Kommunen har derfor bestemt at gjeldende kommunedelplan for Brekken skal fortsatt ha rettsvirkning og vil dermed ikke bli revidert i sammenheng med det arbeidet som pågår. I kommuneplan er det bl.a. fastsatt retningslinjer for arealbruken og en øvre grense for størrelsen på fritidsboliger. Retningslinjene sier at nye fritidsboliger bør primært etableres i tilknytning til eksisterende tettsteder og infrastruktur, og de kan ha ei grunnflate inntil 250 m2. 5

4.1.1 kommunedelplan Kommunedelplan for Brekken sentrum ble vedtatt i 1996. Forslaget til reguleringsplan for Kløftberget ligger i all hovedsak innenfor eksisterende kommunedelplan for Brekken, og har der status som LNF-område. 4.2 Reguleringsplan Forslaget til reguleringsplan for Køftberget hytteområde ble fremmet i 2010 av 2 grunneiere. Forslaget er utarbeidet av firmaet Utmarksspesialisten. Det ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av Røros kommune v/utvalg for plansaker i møte 18.05.11. Planområdet Kløftberget ligger rett sør for Brekken sentrum og Fv.31. Om lag 500 meter fra veikryss Fv.31 og Fv. 705, og på sørsiden av Borga-vassdraget. Planen omfatter et areal på ca. 270 daa hvor det planlegges å etablere inntil 45 nye hytter. 6 eksisterende hytter inngår også i reguleringsplan. Det skal i tilknytning til dette etableres infrastruktur med vann, kloakk, strøm og ca 1 km internveier. Det er etablert en skogsbilvei inn til de 6 eksisterende hyttene. De 4 sørligste tomtene i planen ligger innenfor kommuneplanen arealdel, og de omsøkte arealene har i kommuneplan formål LNF. Det finnes i dag en opparbeidet lysløype som delvis ligger innenfor planområdet. Det er tatt med i planen et forslag om å utvide lysløypa innenfor de sørligste deler av planområdet. Det eksisterer også et gammelt skianlegg med hoppbakker like øst for planområdet. Ved andre gangs behandling av forslaget til reguleringsplan har Utvalg for plansaker (sak 09/1176) vedtatt: Videre behandling av reguleringsforslaget for Kløftberget hytteområde i Brekken utsettes inntil planforslaget er revidert med hensyn til følgende: Planbeskrivelsen suppleres med en vurdering av hvilke konsekvenser økt aktivitet og ferdsel, som resultat av hyttebyggingen, får for reindriftsnæringen. Planforslaget utvides til å omfatte avkjørsel fra Fv. 31. Planforslaget utvides til å omfatte deler av vannstrengen i Borga. Det gjøres nærmere vurdering av tomtene 1, 20,22,23,24,25,34,43,44 og 45. Tomt nr. 17 tas ut av planforslaget av hensyn til landskapsmessig fjernvirkning, jfr. saksutredning for 1.gangsbehandling. BYA for den enkelte tomt skal ikke overstige 180 m2 (bestemmelsenes 2), jfr. saksutredningen for 1.gangsbehandlingen og drøfting med tiltakshaverne i møte 05.10.11. Når planforslaget er redigert i henhold til punktene over legges det ut til nytt offentlig ettersyn. 6

Figur 2: Planforslaget (hytte nr 17 tas ut) 4.3 0-alternativet Innebærer ingen utbygging, og dermed ingen endringer i bruken av arealene eller omfang i forhold til dagens situasjon i området. 7

5 Ferdsel i området Fylkesvei 31 går rundt utredningsområdets vest og nordside, og er mellomriksveien mellom Røros og Vauldalen, og over til Sverige. I nordkanten av utredningsområde ligger Brekken sentrum, ei bygd med skole, barnehage, butikk m.m. Mesteparten av bebyggelsen ligger nord for Fv.31. Det er flere parseller oppdyrket jordbruksareal nord og øst for planområdet. Det ligger også et gammelt hoppanlegg og et massetak mellom noen av disse dyrkingsparsellene. Det er flere eldre hyttefelt langs Fv 31, både øst og vest for Brekken. Det kjøres i perioder opp flere ulike skiløyper gjennom utredningsområdet. Det er også noen turløyper på barmark (kart). Kart fra kommunen viser: Faste oppkjørte lysløype (gul) Maskinpreparert helgaløype (blå langs Fv 31)) Konkurranseløype (lilla) Planlagt skiløype (blå-stiplet) Scooterpreparert helgaløype (blå) 1-4 Sporadiske oppkjørte skiløyper (lysblå) Turstier (grønn og grå) Figur 3: Kartet er utarbeidet av Røros kommune i samarbeid med berørte parter 07.05.12 8

De sporadiske skiløypene (1-4) kjøres med snøscooter. 1. Løype til og fra Vikhammaren hyttefelt, kjøres opp ved forespørsel, særlig i vinterferie og påske. 2. Alternativ løype fra lysløype, via Abelmoen, Auretjønna og til trimkassen nord for Tufsingen. Kjøres seint på vinteren. 3. Løype fra Botnkollen hyttefelt og til permanent løype/trimkassen nord for Tufsingen. Alternativ trase over Tufsingen med forbindelse til sporadisk løype til Feragen. Kjøres hovedsakelig i forbindelse med vinterferie og påske, sjeldnere de senere år. 4. Alternativ rute til Volldalen, supplement til maskinpreparert løype langs gamleveien. Samme rute brukes til Stenåbua, men løypa tar da av fra sydøstre hjørne av Bolagen og østover. Kjøres opp i forbindelse med vinterferie og påske, men sjeldnere de senere år. 5.1 Tidligere inngrep i planområdet Planområdet grenser i nord til Fv. 31, dyrka mark og bebyggelsen i Brekken, og er en naturlig del av nærområdet til tettstedet. Området fremstår som lite berørt av direkte inngrep. Vegetasjon er i hovedsak glissen blandingsskog med innslag av lyngmark. Det er etablert ei lysløype innenfor planområdet, og det finnes 5 eksisterende hytter der med adkomstvei. 9

Figur 4: Planområdet plassert i forhold til eksisterende infrastruktur. 6 Reindrift Reindriften er en samisk næring regulert gjennom Reindriftsloven(2007). Reindrifts-Norge er administrativt inndelt i 6 reinbeiteområder. Utøvelsen av reindriften skjer innenfor geografisk definerte reinbeitedistrikter, hvor alle årstidsbeiter normalt skal være representert. Innenfor det enkelte reinbeitedistrikt kan det være forskjellig antall siidaandeler (familier), avhengig av det totale beitegrunnlaget m.m. Det enkelte reinbeitedistrikt har gjennom sin distriktsplan beskrevet hvordan driftsåret normalt foregår, og dokumentert gjennom kart sin planmessige bruk av arealene. Reinbeitedistriktet er i tillegg lovpålagt å lage bruksregler som regulerer de interne forholdene i distriktet. Rein lever året rundt på utmarksbeite, hvor den er prisgitt uforutsigbare værforhold og store variasjoner i tilgang og kvalitet av beitet både mellom sesonger og mellom år. Et reindriftsår består av åtte årstider med ulike behov for beiter. Innenfor hver av disse årsavsnittene varierer beitetilbudet som følge av klimatiske faktorer, lokalitet og årstidsvariasjoner. Gjennom de mest krevende periodene av året har reinen et stramt energibudsjett Reinen er tilpasset et skiftende miljø ved at beiteopptak og levevis veksler med variasjonene i plantedekket gjennom året. Kvaliteten og tilgjengeligheten av beitet påvirkes naturlig av berggrunn, klima og topografi. 10

I reindriftssammenheng er det hensiktsmessig å dele berggrunnen i 3 kategorier; kambro-siluriske formasjoner, grunnfjell og sparagmitt. I områder med kambro-siluriske bergarter (gjerne kalkrike bergarter) er det gode forhold for sommerbeiting. Grunnfjell og spesielt sparagmitt (sure bergarter) gir gode vekstbetingelser for lav og dermed gode vinterbeiter. 6.1 Generelt om reindrift og inngrep Hvordan et inngrep påvirker rein og reindriften varierer med en rekke ulike faktorer. Det vil være avhengig av f.eks. Kvaliteten i beite, produksjon, type beiteplanter. Årstid minimum/årstidsbeite, reinenes adferdsmønster endres gjennom året. Kategori rein, reaksjonsmønsteret er noe forskjellig mellom kjønn og årstid. Topografi kupert eller flatt, lavt eller høyt i terrenget eksponert eller skjult i forhold til omgivelsene. Type inngrep kraftlinje, vei, gruvedrift, hytter vil ha forskjellig effekt på rein. Støy Trekk- og flyttleier Flukt er en vanlig reaksjon fra rein ved forstyrrelser. Om sommerne er rein i god kondisjon og tilgjengeligheten av kvalitativt godt beite er ubegrenset. Kostnaden for dyret er dermed på et minimum, og dyret kan ta seg tid til å flykte fra eventuelle forstyrrelser. Det er imidlertid forskjeller mellom ulike kategorier dyrs adferd gjennom året. Reinsimlene er mest vare på våren, under kavlingsperioden, og utover sommeren. Den investerer mye i sitt avkom og suksessen måles i overlevelsen til kalven. Den vil derfor forsøke å unngå forstyrrelser mest mulig. Oksene har i den samme perioden større fokus på å kunne optimalisere næringstilgangen, og den har større toleranse for å akseptere forstyrrelser dersom det gir en best mulig mattilgang. På vinteren er det viktig for rein å husholde best mulig med sine fettreserver for å ha en beredskap når beitene låser seg. I denne perioden er tilgjengeligheten og kvaliteten på beite betydelig dårligere på grunn av snø og isforholdene. Beiteplantene har mye lavere fordøyelighet og mesteparten av tiden går med til å skaffe seg nok mat, fordøye den og hvile. Den kommer dermed i en konflikt mellom å forbruke energi på flukt samtidig som det også vil medføre at den totale beitetiden reduseres, og den blir tvunget til å flytte fra områder med beite til områder hvor det ikke finnes tilgjengelig beite. Fordøyeligheten av beite er betydelige lavere om vinteren enn om sommeren. Beitero tid til beiteopptak er om vinteren derfor særlig viktig for rein. Forstyrrelser medfører at beitetida reduseres, og dermed går næringsopptaket ned. Reinens reaksjon på ulike forstyrrelser vil som en konsekvens av disse forholdene variere over året. Støy eller andre typer forstyrrelser gjør at rein flykter eller trekker ut av influensområdet. Influensområdets størrelse vil være avhengig av type forstyrrelse og topografi. Innebærer det at området den må trekke til har lavere tilgjengelighet av beite, gir det varig redusert næringstilgang. Dermed reduseres muligheten for overlevelse og kan innebære økte tap eller nedsatt produksjon. Finnes det derimot ingen alternative vinterbeiteområder kan man oppleve at beitets gode kvaliteter gjør at rein likevel oppholder seg innenfor 11

influensområdet i perioder. En slik adferd vil medføre redusert beiteopptak pga forstyrrelsene, og på sikt gi redusert produktivitet i reinflokken. Uten alternativer er dette likevel den beste strategien rein kan velge for å overleve vinteren. Tiltakets plassering i terrenget og de topografiske forholdene påvirker konsekvensene inngrepet kan ha på rein. Man skiller ofte mellom områder med og uten tekniske inngrep. Inngrep i uberørte områder vil vanligvis ha større negativ effekt enn nye inngrep i et område hvor man allerede har inngrep fra før. Det er imidlertid en tålegrense for hvor store og mange inngrep et område kan tåle før det er tapt som reinbeite ved at rein ikke lenger vil oppholde seg der. Ved tekniske inngrep er det vanligvis menneskers tilstedeværelse og bevegelser som vekker sterkest frykt hos reinen. Det kan være store forskjeller i hvordan rein reagerer på inngrep og forstyrrelser. Dette vil bl.a. variere med tamhetsgrad på dyrene, årstid og dyregrupper. Effektene av utbygging på rein deles normalt inn i tre (UNEP 2001, Verdensbanken 2007): 1. Direkte lokale effekter 2. Indirekte regionale effekter 3. Kumulative effekter 6.1.1 Direkte lokale effekter Lokale effekter oppstår ved forstyrrelse av enkeltdyr. Det kan være fysisk tap av land som ofte vil være lite i seg selv. Det kan også være forstyrrelse av enkeltdyr nær inngrep, eks overflygninger eller møte med folk. Dette gir en stressreaksjon hos reinen ved en begrenset flukt 0-800 m og økt hjertefrekvens i 0-4 min (Norut NIBR rapport 2006:5). For rein som er relativt tam og rolig, vil stressreaksjonene være mindre. Fluktavstand vil kanskje være 150 500 m. Studier viser at effekten på reinen er liten og kortvarig. Lokale studier viser også at det er liten sammenheng mellom reinens beitebruk og avstand til inngrep de første 1-2 km fra inngrepene. Studier som inkluderer større områder registrerer mindre rein nær infrastruktur enn lenger unna infrastruktur. Atferdsstudier konkluderer i stor grad med at rein i områder med forstyrrelse bruker mer energi og er mer i bevegelse enn dyr i uforstyrret område. Hvis reinen har mulighet, vil langvarig forstyrrelse sannsynligvis føre til at reinen gradvis slutter å oppholde seg i områder med forstyrrelse (Norut NIBR rapport 2006:5). 6.1.2 Regionale effekter Kontinuerlig forstyrrelse av reinen og permanente inngrep som hyttefelt, veier og kraftledninger kan føre til langvarige unnvikelseseffekter. Dette betyr at reinen reduserer bruken av områder nær inngrep og forstyrrelse for å unngå stressituasjoner eller møte forstyrrelse. For tamrein er det registrert redusert bruk av en 4-10 km bred sone fra hyttefelt. Hyttefelt er en type inngrep som kan ha stor negativ effekt på rein, selv i perioder med lite trafikk og folk på hyttene. Kontinuerlig forstyrrelse fører til at reinen beveger seg mer og bruker mer energi, noe som kan gi redusert vekt og kondisjon. Mindre beite pr rein kan også gi samme resultat. Simler og kalver tåler mindre enn bukker og ungdyr. På sikt kan kalveoverlevelsen bli redusert og dermed redusert produksjon (Norut NIBR rapport 2006:5). Inngrep som veier og kraftlinjer kan også oppfattes som barrierer for reinen, spesielt for simler med kalv. Studier har vist at slike inngrep i trekkleier har redusert bruken og at beiteområder kan ha blitt avskjært (Norut NIBR rapport 2006:5). Veier som er brøytet om vinteren kan framstå som 12

uoverkommelige grøfter dersom snømengden tilsier det. Likeså kan dype veggrøfter være en barriere å krysse for reinen og skutere i forbindelse med driving av rein. 6.1.3 Kumulative effekter Kumulative effekter av utbygging er de samlede, langvarige effektene av utbygging. Det kan skisseres 3 viktige kumulative effekter: 1. Tap av bæreevne: det blir plass til færre rein som følge av tap av beiteland 2. Økte tap til rovdyr når dyrene presses sammen på mindre og mindre områder 3. Redusert produksjon og dårligere slaktevekter dersom reintallet ikke reduseres i takt med tap av beiteland De fleste hytter bygges i områder der det allerede finnes hytter og andre inngrep fra før. Det er umulig å skille ut og tallfeste effektene fra enkeltinngrep som ligger i nærheten av hverandre. Forskning viser at reinen gradvis reduserer bruk av områder i takt med utbygging av områder, og at reintettheten faller raskest ved det første inngrepet. Det er det første inngrepet som har størst effekt, men fortetting vil forverre situasjonen for reinen. Effekten av hvert inngrep er også avhengig av størrelsen på inngrepet. Når utbyggingstettheten er nådd et visst nivå vil reinen trekke seg helt ut av området dersom den har andre områder å trekke til. (Norut NIBR rapport 2006:5) 6.2 Reindrift i utredningsområde Reguleringsplan for Kløftberget ligger innenfor Riast/Hylling reinbeitedistrikt. Distriktet er 1929km2 stort, består av 10 siidaandeler med til sammen 53 personer. De siste 10 år har reintallet variert mellom 4600 4800 rein i vårflokk (Ressursregnskapet 09/10). Essand reinbeitedistrikt har rett til å flytte gjennom Riast/Hylling reinbeitedistrikt høst og vår for å komme seg til og fra vinterbeitene sine i Femund reinbeitedistrikt. Essand reinbeitedistrikt består av 9 siidaandeler med ca. 4500 rein i vårflokk. Utredningsområdet (fig.5) ligger helt sør-øst i Riast/Hylling reinbeiteidistriktet, på grensen til Femund reinbeitedistrikt. Femund reinbeitedistrikt er felles vinterbeite for Essand og Riast/Hylling reinbeitedistrikter hvor beitetiden er regulert slik at man kan ikke flytte inn i Femund før 01.09. og må være ute av området 30.04. Utredningsområdet brukes primært som høst- og vårbeite. I arealbrukskartet fremgår arealet som reguleringsplan omfatter som høstbeite II. Arealbrukskartet er nå under revisjon.. 13

6.2.1 Arealbruk - årstidsbeite 6.2.1.1 Driftsmønster Om vinteren benyttes Femund reinbeitedistrikt, frem til april. Da starter vårflyttingen nordover forbi Brekken - Aursunden og videre nord-østover til kalvingslandet mot Tydalen. Kalvingen starter i slutten av april og frem til månedskiftet mai/juni. Kalvmerking skjer i anlegget ved Riasten i juli. Etter hvert som det begynner å bli varme og grønnes beiter rein i høgfjellene mellom Gauldalen og Tydalen. Her er også rein langt utover høsten, men da benyttes mer av de lavereliggende områdene mot dalene skogsområdene. Slakting skjer i oktober på Haugavollen, og man flytter inn i Femund reinbeitedistrikt igjen rundt årsskiftet. 6.2.1.2 Høst På sommeren beiter rein i de høyereliggende områdene i nord-vest Kjølifjellet, Storskarven m.v. Utover ettersommeren og høsten får rein beite mer spredt i distriktet, også noe østover mot Vigelfjell og sørover mot Fv. 31. Etter brunsten samles rein til hovedslakten i gjerdeanlegget på Haugavollen, nord for Brekken. Distriktet har som mål å holde rein lengst mulig utover høsten nord for Fv.31 for å redusere beitebelastningen på vinterbeitene i Femund reinbeitedistrikt. Rein som kommer inn for tidlig i områdene sør for Fv. 31 på senhøsten samles derfor fortløpende for skilling/slakt i gjerdeanlegget på Stensåsen. Essand reinbeitedistrikt har sin hovedslakt i Skarpdalen, før de begynner flytting sørover til Femund. Essand flytter etter en østlig flyttlei fra Stugudalen og forbi Rien, og krysser Fv. 31 øst for Brekken om høsten. Riast/Hylling reinbeitedistrikt holder da sin rein samlet på vestsiden av Rien, mens Essand flytter for å unngå sammenblanding. På slutten av året, eller først på nyåret begynner flyttingen mot vinterbeitene. Rein sprer seg da øst for Feragvassdraget, i området Brekken Vauldalen Viglen og beiter der frem til november/desember. Utredningsområdet ligger sør for de viktigste høstbeitene. Det er et lavereliggende bjørkeskogområde med innslag av litt furu 7-800 moh. Det er relativt flatt terreng med flere vatn og mange myrområder med innslag av gress og lav. Rein trekker da på tidlig vinteren mellom de høyereliggende områdene i Viglen og ned i de lavereliggende områdene for å beite. 6.2.1.3 Vår Både Essand og Riast/Hylling reinbeitedistrikter oppholder seg i Femund reinbeitedistrikt gjennom vinteren til begynnelsen av april, da begynner vårflyttingen mot kalvingslandet. Vanligvis flytter Essand reinbeitedistrikt først. De flytter da samme vei nordover mot Brekken, enten over Fv.31 øst for Brekken eller over Aursund og videre nordover. Riast/Hylling reinbeitedistrikt flytter samme rute nordover mot Fv.31, krysser denne enten øst eller vest for Brekkebygda og fortsetter nord-vestover mot kalvingslandet. De forsøker da å utnytte beitene nordover for å unngå å komme for tidlig inn på kalvingslandet. Ofte gjetes derfor rein slik at den ikke krysser Fv.31 for tidlig. 14

Hvor lenge rein beiter innenfor utredningsområdet om våren varierer ganske mye fra år til og år, og det er særlig snøsmeltingen som avgjør hvor tidlig man kan flytte videre. Vanligvis oppholder man seg i området sør for FV.31 i 2-3 uker i april. Figur 5: Kart som viser planområdet og reindriftens bruk 15

7 Ferdsel og rein Oppland fylkeskommune gjennomførte et prosjekt Villrein og ferdsel i 2003 der de gjorde en undersøkelse av ferdsel ut fra private hytter i Rondane. Denne viste at bruken av hyttene påvirkes av standard, størrelse og om det er vinterbrøyta vei. På årsbasis brukes hytter med innlagt strøm og vann/avløp mest, i snitt 34 netter pr. år. Mellomstore hytter med strøm (40-79m2) brukes omtrent like mye som større hytter. Det tas ca 30 turer ut fra hver hytte hvert år (Oppland fylkeskommune 2003) Faktorer som påvirker antall turer er antall netter hytta er brukt, hyttestørrelse og standard, om det er vinterbrøyta veg samt hytteeiernes interesse for friluftsliv og alder. Den siste faktoren kan ikke påvirkes av planlegging år (Oppland fylkeskommune 2003). Ca 60-70 % av alle turer er konsentrert til nærområdet og ett eller to dagsturområder. Sommerstid var den lengste turen hytteeierne hadde tatt fra hytta i gjennomsnitt 10,2 km. Vinterstid gikk de noe lengre, i gjennomsnitt 14,2 km. Det viser seg at folk foretrekker snaufjellsområder og bjørkeskogbeltet både sommer- og vinterstid og at hyttefelt langt fram i fjellet fører til mindre ferdsel i indre områder (Oppland fylkeskommune 2003). Skiløyper og stier har en sterk kanaliseringseffekt. 80 % går ofte/alltid i oppkjørte skiløyper, kun 1-8% går utenfor. Sommerstid går ca 33 % av og til utenfor alle slags stier, men kun 10-15% gikk ofte/alltid utenfor alle slags stier (Oppland fylkeskommune 2003). Med den frie ferdselsretten og friluftstradisjonene vi har, vil det aldri være mulig å kanalisere og styre all ferdsel i fjellet. Stier og skiløyper er uten tvil viktige tiltak for å styre ferdselen, og tilretteleggingen må ta utgangspunkt i naturlige turmål og attraksjoner i området. Omlegging av stier og skiløyper kan vurderes dersom det er behov for å endre ferdselsmønsteret, og omlegging av skiløyper har større effekt enn omlegging av stier (Oppland fylkeskommune 2003). 8 Metoder og datagrunnlag Som grunnlag for denne utredningen er Statens vegvesen sin Håndbok 140(2006) benyttet. Analysen gjennomføres etter en trinnvis metode: 1. Statusbeskrivelse 2. Verdisetting 3. Vurdering av omfang (påvirkning) 4. Vurdering av konsekvenser a) Verdi, uttrykt gjennom tilstand, egenskaper og utviklingstrekk for vedkommende tema, etter skalaen, liten liten/middels middels middels/stor stor. (verdi 1-5). b) Omfang (påvirkningsgrad), det vil si hvor store endringer tiltaket kan medføre for reindrifta, kategorisert etter skalaen, stor negativ - middels negativ liten/ingen middels positiv stor positiv. c) Konsekvens, som fastsettes i form av en matrise (fig xx) ved å sammenligne opplysninger om områdets verdi med opplysninger om omfang av endringene 16

8.1 Verdivurderinger Fastsetting av Verdi er i størst mulig grad basert på dagens reindrift og behov fremover. Det gis en selvstendig og subjektiv verdivurdering av områdets verdi ut fra den informasjon som er innhentet om områdets bruk og betydning for reindriften (tabell xx). Verdi Stor verdi Middels/stor verdi Middels verdi Liten/middels verdi Liten verdi Kriterier Tilgang på områder for beiting, flytting og/ eller kalving er en forutsetning for opprettholdelse av reindriften på dagens nivå Området utgjør en viktig del av beitegrunnlaget i deler eller hele året. Området utgjør en betydelig del av beitegrunnlaget i deler av året. Området utgjør en marginal del av beitegrunnlaget i deler av året. Området er lite brukt til beiting i dag og har liten økonomisk betydning i reindriftssammenheng. 8.2 Omfang Med vurdering av Omfang menes hvordan, og i hvilken grad reindrifta vil påvirkes av tiltaket. Omfang (påvirkning) Stor negativ Middels Lite Ubetydelig/ingen Positiv Kriterier Drift eller planlagt reindrift må enten opphøre eller reduseres betydelig Drift eller planlagt reindrift må endres Reindrift i området blir begrenset i forhold til dagens nivå eller planlagt aktivitet blir ikke gjennomført Tiltaket har ubetydelig eller ingen virkninger for dagens eller framtidig reindrift i området. Tiltaket har positive virkninger for dagens eller framtidig reindrift i området. 8.3 Konsekvenser I vurderingen av konsekvensgrad blir områdets Verdi sammenstilt med tiltakets Omfang. Denne sammenstilling vises i fig. Konsekvens er gradert etter en ni-delt skala, fra meget stor negativ konsekvens til meget stor positiv konsekvens (tabell xx). ++++ Meget stor positiv konsekvens - Liten negativ konsekvens +++ Stor positiv konsekvens -- Middels negativ konsekvens ++ Middels positiv konsekvens --- Stor negativ konsekvens +/0 Ubetydelig positiv/ingen konsekvens ---- Meget stor negativ konsekvens 17

Figur 6: Konsekvensvifte (kilde: Statens vegvesen Håndbok 140-2006) 9 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak innebærer forslag til justeringer som kan bidra til å redusere de negative konsekvensene for reindriften. Dette kan være forslag til endringer av selve tiltaket som er planlagt eller forslag til kompenserende tiltak i tilknytning til omsøkte tiltak. 10 Konsekvensanalyse 10.1 Utredningsområdets verdi for reindrifta Det aktuelle utredningsområdet utgjør en liten del av distriktets høst- og vårbeiter. Det ligger i ytterkanten, og nært opp mot eksisterende bebyggelse, riksveier m.v. Samtidig er det et lavereliggende område som inneholder flere større myrområder som inneholder attraktive beiter vår og høst. Det ligger helt inntil oppsamlingsområdet vest for Viglen, og er en naturlig del av del av beiteområdet som man benytter før man samler rein ved flytting over FV.31, vår og høst. Rein trekker også gjennom dette området for å komme seg ut eller inn av Tamneshalvøya. Området vurderes til å ha Middels verdi. 18

10.2 Effekter for reindrifta av 0-alternativ Dersom forslaget til reguleringsplan for Kløftberget hyttefelt ikke gjennomføres vil eksisterende situasjon m.h.t arealinngrep bestå. Lysløypa vil være i bruk på samme måte som i dag, og aktiviteten i tilknytning til de 6 eksisterende hyttene forventes å bli som i dag. Omfanget av oppkjøring av de øvrige skitraseene i området forventes heller ikke å øke nevneverdig. Reinbeitedistriktet har uttalt at det er først og fremst aktiviteten i løypetraseene innover i terrenget som skaper de største problemene, særlig på våren. En bedre koordinering av oppkjøringen av disse løypene etterlyses fra reindrifta, og slik at man regulerer dette bedre i forhold til reindriftas bruk av området. Det er også flere merkede barmarksløyper/stier inn mot Viglen, både fra øst og vestsiden av Brekken. Reinbeitedistriktet har ikke pekt på at disse medfører større ulemper for drifta deres, men derimot kan ferdselen under småviltjakta skape en del driftsmessig merarbeid, særlig i september. Omfanget vurderes til å være ubetydelig/ingen effekt på dagens reindrift ved 0-alternativet. Konsekvensgraden av 0-alternativet vurderes derfor som lite negativ(-) for reindrifta. 10.3 Effekter og konsekvenser for reindrifta av Kløftberget hyttefelt En utbygging av 44 nye hytter med tilhørende infrastruktur og utvidelse av lysløypa vil innebære et svært beskjedent direkte tap av beiteareal for reindrifta i Riast/Hylling reinbeitedistrikt. Derimot må man kunne forvente at utbyggingen vil generere noe økt aktivitet i nærområdet - lokalt. Eksisterende bebyggelse og lysløype har allerede medført en viss lokal og regional effekt på reindriften. I arealbrukskartet er planområdet definert som høstbeite II, noe som også antyder at dette har verdi, men ikke høyeste verdi for reindriften som beiteareal. Hvor stor tilleggseffekt en utbygging av 44 hytter vil gi er derfor usikkert. Det må imidlertid kunne forventes at flere mennesker inn i området vil gi seg utslag i at flere av dem også vil benytte det øvrige løypenettet som tidvis kjøres opp (jfr. Undersøkelsen fra Rondane 2003). Det vil i så tilfelle påføre reindriften et indirekte tap, som forventes å omfatte mye tørre områder enn det direkte arealbeslaget hyttefeltet omfatter. Hvorvidt økt bruk igjen kan påvirke at periodene det øvrige løypenettet holdes åpent utvides er usikkert. Det vil sannsynligvis bero på bruksfrekvensen av hyttene, og øker den vil nok det være stor sannsynlighet for at løypekjøringen etterspørres i lengre perioder av sesongen. Om høsten vil sannsynligvis ferdselen innover mot den nærmeste høyfjellsområdet-viglen øke noe, på samme måte som undersøkelsene fra Rondane viste. Det vil skje i sammenheng med turer, småviltjakt og bærsanking m.m. Det vil derfor måtte forventes at hyttefeltet vil medføre økt aktivitet, og dermed kan gi regionale effekter utover det man registrerer i dag. Omfang av en utbygging som foreslått vurderes til å gi middels effekt for reindrifta. Konsekvensgraden av Kløftberget hyttefelt vurderes derfor til å gi middels negativ(--) konsekvens. 11 Forslag til avbøtende tiltak Riast/Hylling reinbeitedistrikt har på generelt grunnlag uttrykt at dersom det skal åpnes opp for ytterligere utbygging av hytter bør dette primært skje i tilknytning til eksisterende bebyggelse. 19

Kløftberget hyttefelt oppfyller disse kriteriene. Det er imidlertid stor skepsis til hvordan aktivitet i utredningsområdet kanaliseres i dag. Reinbeitedistriktet har derfor klare ønsker om man får i stand en tettere dialog omkring løypekjøringen som skjer. Når det skjer, og i hvilke områder. Kan det oppnås en større fleksibilitet rundt dette i samråd med reindriftas behov vil dette avbøte mye av de driftsmessige ulempene reindrifta ser at Kløftberget hyttefelt kan påføre dem. 12 Konklusjon Etablering av Kløftberget hyttefelt påfører reindrifta minimale direkte tap av beiter. Derimot er det usikkerhet knyttet til omfanget av de indirekte tap og ulemper reindrifta påføres som følges av hyttefeltet og den økte aktiviteten dette medfører. Det er imidlertid en del ferdsel i området allerede i dag, men det forventes at omfanget av ferdselen øker når 44 nye hytter etableres. Konsekvensene av Kløftberget hyttefelt er derfor vurdert til middels negativ(--). Det største problemet reinbeitedistriktet ser er de driftsmessige ulempene den økte ferdselen dette hyttefeltet vil gi i de omkringliggende beiteområdene. Det er det indirekte tap av beite gjennom at rein ikke får beitero og dermed vil trekke ut av området. Dette gjelder først fremst på våren, når tilgangen på beite er marginal og rein er på tur nordover. Problemet er at det ikke er noe avtalt regime rundt oppkjøring av de ulike skiløypene innover i terrenget. Et avbøtende tiltak som vil kunne redusere de negative konsekvensene i betydelig grad er å bli enige om når de ulike løypetraseene skal være åpne og stengt. Klarer man å få til en slik fleksibilitet som kan bidra til å styre ferdselen bort fra området når det er viktig for reindriften, vil det kunne medføre en bedring utover det som er situasjonen i dag. Dette kan Røros kommune sette regler for gjennom f.eks en løypeplan. Tilsvarende vil en dialog om oppsetting av trimkasser m.m. om høsten også kunne være et positivt bidrag til å redusere de driftsmessige ulempene for Riast/Hylling reinbeitedistrikt. Dersom man gjennomfører disse avbøtende tiltakene vurderes konsekvensene av Kløftberget hyttefelt til ubetydelig/liten negativ(0/-). 20

13 Litteratur/Referanser Statens vegvesen Håndbok nr. 140, (2006) Oppland Fylkeskommune Villrein og ferdsel (2003) Norut NIBR rapport nr 5 (2006) Røros kommune, Kommuneplanen 20042012 (2004) Røros kommune, kommunedelplan for Brekken, (1996) Røros kommune, Forslag til reguleringsplan for Kløftberget (2010) Gåebrien Sitje, distriktsplan Reindriftsforvaltningen, ressursregnskapet for 2009/10 Røros kommune, sti og løypekart over området (2012) 21