Relasjon. Magasinet for Skanska-ansatte 03/2010

Relasjon Magasinet for Skanska-ansatte 03/2010

Innledning Innledning Medeierskap Aksjeprogrammet for ansatte i Skanska ble lansert i 2008 og heter SEOP Skanska Employee Ownership Programme. Her til lands har nærmere en fjerdedel av våre ansatte valgt å bli med på ordningen, deriblant undertegnede. Jeg er med fordi jeg har en sterk tro på selskapet, vår posisjon og videre ambisjon om vekst. Jeg er også glad og stolt over at så mange har valgt å bli medeiere. Spør du meg finnes det ingen bedre eller mer kompetente eiere av Skanska enn våre egne ansatte. Tro, glede og stolthet for egen del er vel og bra, men det finnes bedre grunner for å bli med i aksjeprogrammet. Å være aksjeeier gir et ekstra incentiv for å prestere enda bedre. Hver dag har du muligheten til å påvirke resultatet til din enhet og Skanska Norge. Basert på dette resultatet vil du også kunne motta prestasjonsaksjer. Det vil si at dersom din enhet når sitt mål for året, kan du og dine kollegaer dele overskuddet gjennom aksjeordningen. Gjennom de siste årene har mange av våre aksjeeiere fått nyte godt av dette. Et mindre hyggelig faktum er at alle som valgte å bli med på aksjeprogrammet fra 2008, har slitt med selvangivelsen fra 2009. Nå har vi endelig funnet en løsning på problemet. Fra og med 2011 blir det en automatisert løsning for å hente ut dokumentene til selvangivelsen. Samme år starter de som har vært med på ordningen fra 2008 å høste flere frukter av deres investering. Aksjene du kjøpte for snart tre år siden vil du begynne å få lojalitetsaksjer for, dersom du ikke har solgt de. Programmet er lagt opp til at ansatte skal bli i selskapet over lengre tid. Dette premieres med lojalitetsaksjer tre år etter. Aksjekjøp er alltid forbundet med en viss risiko, men det gir også en mulighet til å involvere deg og dine kollegaer i eget selskap. Jeg tror involvering er en suksessfaktor for fremtidig vekst. Er vi involverte i vårt arbeid vil engasjementet på arbeidsplassen stige. Engasjement for egen arbeidsplass vil alltid gagne arbeidsmiljøet og selskapet i sin helhet. Jeg ønsker at vinnerkultur og fellesskap skal prege vårt selskap, og eierskap kan bidra til dette. Aksjeordningen gir deg en unik mulighet til å delta i selskapets vekst og verdiskapning, og sørge for at du får en del av overskuddet. Nærmere jul vil alle i selskapet få en invitasjon til medeierskap i tre nye år gjennom SEOP. Alle kan starte sparingen i januar, februar eller september. Til de samme tidspunktene kan du øke eller minske din investering. Er du med i ordningen fra før og ønsker å fortsette, må du melde deg inn på nytt. Nyansatte tilbys aksjeordningen innen de to første månedene etter arbeidsstart. Du kan når som helst melde deg ut av ordningen. Aksjekjøp kan være en god investering, men for mange gir det også en følelse av tilhørighet. SEOP lanseres som en langsiktig investering som gir medarbeidere mulighet til å ta del i verdiskapningen i selskapet. Du er herved invitert til å delta som medeier. Petter Eiken 2 RELASJON NO 3 / 2010 3

Redaktørens hjørne Innhold Bedriftshytter Bedriftshytter - Skanska Norge Til nå har det vært to bedriftshytteordninger i Skanska Norge, en for funksjonærer og en for fagarbeidere. I tillegg har et par distrikter hatt egne hytter. Dette har vært en lite tilfredsstillende ordning sett i det perspektiv at vi er ett selskap. Alle ansatte skal ha like muligheter til å ta del i det godet som en bedriftshytteordning er. Framsnakk Har du framsnakket noen i det siste? I september var jeg på det årlige bedriftsmøtet i Skanska. Petter Eiken hadde dagen før snakket eller framsnakket om begrepet framsnakking. Han viste til at fra begrepet ble tatt opp dagen før hadde hovedverneombud for Region Oslo, Kåre Thorkildsen, framsnakket andre hele fire ganger. Kåre kunne bekrefte det og så tydelig fornøyd ut, der han selv satt og hørte på noen andre framsnakke seg selv. Og hva er så framsnakking? En enkel definisjon er at framsnakking er det motsatte av baksnakking. Framsnakking er å snakke positivt om andre, også når de ikke er tilstede. Kall det gjerne god folkeskikk, men å vri omtale av andre til det positive tror jeg kan hjelpe oss på flere områder. Det er større sjanse for at du samarbeider med noen du har hørt godt om. Det er også større sjanse for at folk har lyst til å jobbe i et selskap de har hørt mye positivt om. Og det er ennå større sjanse for at du selv får positiv omtale dersom du er positiv om andre. Framsnakking er mer produktivt enn baksnakking. Alle tjener på det. Det går egentlig som hånd i hanske med vår vekststrategi fram mot 2015. Skal vi få til mer samspill, bedre kunderelasjoner, øke effektiviteten og rekruttere folk til Skanska, så er framsnakking en god start. 06 Brilletest Frydenberg prosjektet i Oslo startet en toukers testuke med obligatorisk bruk av briller og hansker under Sikkerhetsuka. 10 Alvorlig ulykke Oddvar Nybø opplevde en alvorlig arbeidsulykke ved Kvivsvegen på Sunnmøre. Les om hans kompliserte møte med helsevesenet og veien tilbake i jobb. Det som nå skjer er at det etableres en felles hyttepool for Skanska Norge, Skanska Bolig, Skanska husfabrikken AS og UCO, der alle ansatte, både funksjonærer og fagarbeidere, gis tilgang til å benytte hyttene. På bakgrunn av dette har bedriften besluttet at hyttepoolen på sikt skal tilføres ytterligere kapasitet. Ved etablering av hyttepoolen legges alle hyttene inn i denne poolen, både eide og leide hytter. Ingen regioner eller distrikter gis anledning til å ha egne hytter. Hyttepoolen får et elektronisk bookingsystem, hvor man åpner for tilgang gjennom OneSkanska og HTU web-siden ved å bruke sin ansatte-id (ressursnummer). De som ikke har tilgang til pc, vil få anledning til å booke seg inn via en hotline eller personer som vil få adgang til dette. Tillitsvalgtorganisasjonene i Skanska har gitt sin tilslutning til den foreslåtte løsningen med felles hyttepool. Tidspunkt for etablering og tildelingsregler. Det er beregnet at hyttepoolen kommer i drift fra og med 01.12.2010, altså fra og med tildeling av hytter for vinter/vår 2011. Tildelingsreglene beholdes som tidligere med trekning to ganger pr år og at man ellers kan benytte åpne dager ved å gå inn i hyttepoolen. Det som er nytt er at alle starter likt ut ved første tildelingsrunde. Arbeidet med implementeringen og selve oppstarten av hyttepoolen er i skrivende stund ikke helt fullført, men det vil det bli gitt fortløpende informasjon om når tiden for påmelding nærmer seg. Oppnevnt Hyttestyre består av følgende personer: Sissel Carlsen, leder og representant fra HR Ottar Haugmoen, Skaff Frank Heine Jensen, HTU Lars Kr. Torp Kari Bagley Med bedriftsmøtet friskt i minne og som nyfrelst framsnakker begynte jeg å lure på om konseptet framsnakking var et fremstøt i relanseringen av boken Skikk & Bruk. Den boken foreldrene dine stadig refererte til at du burde ha lest. Inntil jeg hørte at det var opprettet en egen side for framsnakking på Facebook. Jeg er ingen ivrig bruker av nettsamfunnet, men da jeg så at siden hadde nærmere 125 000 tilhengere, heiv jeg meg på. Jeg la inn en kommentar om at begrepet framsnakking hadde nådd bygg- og anleggsbransjen og at temaet hadde vært oppe på bedriftsmøtet til Skanska. Responsen var stor og positiv, på under et døgn klikket 60 personer på at de likte dette. Kanskje i Facebooks natur, men det viser at urkonseptet framsnakking er det siste nye. Så hvorfor ikke bli med på bølgen? Jo flere framsnakkere, jo bedre det er mitt nye motto. Derfor denne oppfordringen til å bli med på framsnakking. Jo før, jo bedre. Annett Aamodt Kommunikasjonssjef Skanska Norge Relasjon 3/2010 Ansvarlig redaktør: Annett Aamodt. Redaksjon: Sissel L. Carlsen, Pål P. Syse, Annett Aamodt, Arnt Olav Hønsvik, Rune Stene, Madeleine T. Skjølås og Lise Bergflødt. Grafisk design: Elena Akopian, Coor Service Management AS/ Coor Design Trykk: Nr1 Trykk Lillestrøm Redaksjonen avsluttet: 22.09.2010 Utgiver: Skanska Norge AS, Drammensveien 60, Postboks 1175 Sentrum, 0107 Oslo. tlf. 40 00 64 00, faks 23 27 17 30 www.skanska.no Foto forside: Arnt Olav Hønsvik Tips oss om smått og stort fra hverdagen i Skanska 241 MILJØMERKET TRYKKERI Sissel L. Carlsen tar imot tips på tlf. 98 21 01 80, faks 23 27 17 44 eller sissel.carlsen@skanska.no 717 14 Inkluderende arbeidsliv Les om hvordan Skanska Norge skal følge opp den enkelte sykmeldte på en bedre måte. 20 Unik brobygging Få et innblikk i et av de mest spektakulære anleggsprosjektene i Skanska på lang tid. Brandangersundet bro. Årets lærling i Skanska! Hvert år fremheves en lærling i Skanska som utmerker seg utover det vanlige i løpet av læretiden. Dette året falt valget på en sympatisk ung gutt fra Bodø, Anders Paulsen. 19-åringen var fredag 23.september til stede i Oslo sammen med resten av de drøyt 50 lærlingene som begynte i 2009. Etter å ha sust rundt i gokartbanene til Harald Huysmann i en og en halv time var det klart for middag og prisutdeling til årets lærling ved konserndirektør Pål P. Syse. Begrunnelsen for tildelingen ble opplest og det ble ganske raskt klart at det var betonglærlingen fra Bodø det var snakk om. Med en blanding av stolthet og blyghet kunne han motta en gavesjekk på 15 000 kroner og et diplom som tydelig viser at han er Årets lærling i Skanska. - Dette var selvsagt overraskende og veldig, veldig moro. Det er moro å få en bekreftelse på at det blir lagt merke til innsatsen som legges ned og ikke minst at de har tro på meg, forteller den glade prisvinneren. Hva skal du bruke pengene til da? - Nei si det, de blir i hvert fall satt på konto, og kanskje det blir til hussparing, undrer Anders. Han er fornøyd i Skanska. Etter læretiden skal han i militæret og når det er unnagjort er han mest sannsynlig tilbake i Skanska. Han trives i selskapet Årets lærling og på prosjektet Hovdejordet sykehjem i Bodø, hvor han jobber til daglig. Utdrag fra begrunnelsen for tildelingen - Anders viser god innsikt i de forskjellige målene i Læreplan for betongfaget, han er selvstendig og behersker allerede forskjellige forskalingstyper, gulvstøp og har god erfaring med armering. Han har hatt god faglig utvikling og er praktisk flink. Han har personlige egenskaper som er med på å skille han ut. Han bruker ikke store ord, men oppleves utrolig blid og skaper engasjement hos sine arbeidskamerater. Han viser stort engasjement og er kreativ i arbeidet. Han har allerede en evne til å dra med seg andre på en positiv måte, og når det har vært utplassert elever fra videregående har han fulgt dem opp. I tillegg er han svært punktlig og har ikke fravær. Basen beskriver Anders som en person som med sin væremåte og holdninger til arbeidet, bør være et eksempel til etterfølgelse for alle. 4 RELASJON NO 3 / 2010 5

Sikkerhetsuka Sikkerhetsuka Terje Bakke Bli kvitt kablene Brilletest på Frydenberg Verneombud Bjørn Berglund (t.v) og anleggsleder Tomas Kjendli ved Frydenbergprosjektet i Oslo, tester ut brille- og hanskepåbud i løpet av en toukers periode. S-kroker i plast er et nyttig hjelpemiddel for å holde gangsoner fri for kabler. Disse kan brukes på stillaser, men også i gangsoner på bygg, og andre steder der vi bør henge opp midlertidig strømkabler. Tekst og foto: Geir Nordal Linge Oljebransjen, og også skipsbyggerverft, bruker S kroker for å holde flater rene for kabler. Driftsleder Arnfinn Øen på prosjektet Nørvegata i Ålesund så krokene første gang når han jobbet på Ormen Lange. Han fikk tak i noen kroker og disse brukes nå til å holde gangsonene i stillaset på Nørvegata fri for kabler. Prosjektet har i tillegg trukket strømkabler oppover et spir i fasadestillaset og hengt opp strømuttak i hver etasje. HMS-rådgiver Terje Bakke i region Vest er imponert over ryddigheten på prosjektet. - Disse små enkle positive tiltakene de har gjort her gjør at det ikke er strømkabler i gangsonene. Dette kan være et tips til andre prosjekter, forteller Terje. På prosjektet Frydenberg i Oslo ble det kjørt et to ukers prøveprosjekt med vernebrille- og hanskepåbud i forbindelse med Sikkerhetsuka. Tekst: Jørn Hindklev, Byggeindustrien Foto: Arnt Olav Hønsvik Prøveprosjekt På møterommet ved anleggskontoret ligger pakker med arbeidshansker og flunkende nye vernebriller. Som et ledd i sikkerhetsuka skal prosjektet prøve ut et forsøk med to ukers påbud med vernebriller og kuttsikre hansker som en lokal aktivitet. Alle involverte i prosjektet, også underentreprenører må troppe opp for å bli forskriftsmessig utstyrt. Mange er nok litt skeptiske til å måtte bruke spesielt vernebriller hele tiden på prosjektet. Men det har skjedd en god utvikling når det gjelder sikkerhetsprodukter, så det er nok litt snakk om å endre vaner for å få medarbeiderne på byggeplassen til å bruke dem, sier anleggsleder Tomas Kjendlie ved Frydenberg-prosjektet. Uvant Etter et par timer med vernebrillene på, er fortsatt ikke grunnarbeider og truckfører Bjørn Berglund helt tilvent sin nye arbeidshverdag bak plexiglasset. Det er uvant, men jeg mener det er et viktig tiltak. Det er ingen tvil om at man på en byggeplass kommer opp i situasjoner hvor det er en viktig sikkerhetsfaktor å ha vernebriller på, sier han. På en byggeplass kan ting skje fort. Han innrømmer at det i en travel arbeidshverdag kan være lett å glemme vernebriller i noen situasjoner. - Hansker er vi vant til å bruke hele tiden. Det blir spennende å se om det blir helt naturlig å jobbe med vernebriller kontinuerlig etter denne toukers prøve-perioden. Uansett er kanskje et påbud for bruk av vernebriller det vi trenger for å sikre øynene best mulig på byggeplassen, sier Berglund. Vurderer brillepåbud HMS-direktør Madeleine Torkveen Skjølås i Skanska forteller at selskapet har på trappene en analyse og beslutning om påbud av vernebriller, men vil ikke forskuttere at det er en ordning som blir innført. En avgjørelse blir tatt før jul. Vi innfører ikke et tiltak for tiltakets skyld, men må se på hva som gir best effekt og vurderer fortløpende hvilke tiltak som best forebygger skader, sier hun. For tre år siden ble det vurdert et fullt påbud for bruk av vernebriller ved Skanskas prosjekter. Den gang ble det valgt ikke å innføre et fullt påbud. HMS-direktøren sier at selskapet ikke opplever mange alvorlige øyeskader. I Norge har vi lagt ned mye arbeid på bevisstgjøring og tilrettelegging i forhold til bruk av vernebriller ved visse funksjoner. Det er også et poeng at man bruker riktig type vernebrille til ulik bruk, sier hun. Hun forteller at selskapet i vårt naboland Sverige har man opplevd et større antall øyenskader og at Skanska i Sverige har innført et fullt påbud for bruk av vernebriller på byggeplassene. - Et slikt prøveprosjekt som Frydenbergprosjektet gjennomfører gir verdifull erfaring for om dette er et tiltak vi skal gå ut med i full grad, sier Skjølås. Sikkerhetsuka en suksess Sikkerhetsuka 2010 i Skanska ble en stor suksess. Verdens største sikkerhetskampanje for byggeplasser involverte alle våre 49.000 ansatte over hele verden og tusener av underentreprenører, leverandører, kunder og samarbeidspartnere. Som i tidligere år har vi publisert antall fraværsskader eksternt via skanska.com, for å vise at vi er åpne. Trenden er ganske klar. For hvert år reduserer vi antall ulykker på linje med vårt mål om null arbeidsrelaterte ulykker. I 2010 hadde vi ni. Vi håper disse vil være tilbake på jobb så snart som mulig. Noen høydepunkter fra Sikkerhetsuka: 35 prosent reduksjon i antall fraværsskader som sammenlignes med 14 i en gjennomsnittlig uke på et år (20 i snitt i 2009). Titusener av mennesker deltok i en sikkerhetskampanje verden over. Det ble organisert kursing i sikkerhet for våre kunder, designere og leverandører, hvor de fikk innføring i hovedtemaene våre. La sikkerhetsuka i Skanska markere en forsterket innsats for å nå målet om Null Ulykker. Johan Karlström, Konsernsjef 6 RELASJON NO 3 / 2010 7

Sikkerhetsuka Sikkerhetsuka Kvivsvegen Mellom Volda i Møre og Romsdal og Hornindal i Sogn og Fjordane finner man prosjektet Kvivsvegen. På grensen mellom de to fylkene ligger fjellet Kviven, som er 1027 meter høyt. Skaret i Kviven har vært ferdselsveg mellom bygdene i Austefjorden, Hjørundfjorden og over til Hornindal i flere hundre år. Både krøtter, spillemenn og friere har måttet klatre over skaret, men snart er det slutt på klatringen. Snart er tunnelen gjennom Kviven klar. Anleggsleder Arild Melchiorsen er fornøyd med fremdriften i prosjektet. Vi driver nå 60 meter ferdig sikret tunnel i uka. Vi har en tøff fremdriftsplan, men jeg er avslappet. Ca 2000 meter tunnel er drevet fra hver side, og jeg forventer at vi når gjennomslag 24. februar som planlagt. Sprakfjell Over to tredjedeler av tunnelen har over 600 meter overdekning, og den store overdekningen er den største risikofaktoren på prosjektet. Den store overdekningen gjør at vi må være oppmerksom på sprakfjell. Sprakfjell kan være vanskeligere å forholde seg til enn dårlig fjell. Når det er dårlig, så er det dårlig. Her kan fjellet se bra ut, men plutselig kan det komme sprakfjell, og da må vi være oppmerksomme for utrasning, forteller Per Magne Banne, som er tunneldriver på prosjektet. Per Magne har lang erfaring fra arbeid på stuff og vært med på en lang rekke tunnelprosjekter i Skanska. Han tror sikkerhetsuka er en viktig påminnelse om risikoen de jobber under. 1 Balanse Underentreprenøren setter pris på sikkerhetsuka K.A Aurstad transport er underentreprenør på Kvivsvegen. Den lille transportøren med hovedkontor i Ørsta har lang erfaring med å jobbe for Skanska. På Kvivsvegen har Aurstad ansvar for alt grunnarbeid i dagen og i tunnelen. De har 35 mann på prosjektet, og i sikkerhetsuka ble de alle involvert i aktivitetene på prosjektet. Jan Leite er personal og HMSansvarlig i Aurstad. Han setter pris på at Skanska involverer leverandørene i sikkerhetsuka. Sikkerhetsuka er et veldig positivt tiltak. Vi blir involvert i alt som skjer av aktiviteter i sikkerhetsuka, og jeg tror det har en god effekt at alle på prosjektet stopper opp og tenker litt ekstra over sikkerhetsutfordringene i hverdagen. 2 Filmen til årets sikkerhetsuke, Balanse, ga seerne en følelsesladet historie om en far og hans datter. Hun forventer at faren skal komme like trygg og hel hjem fra jobben på et Skanskaprosjekt, som han var da han dro på jobb. Tekst: Annett Aamodt Det er dessverre ikke alltid slik det ender. Årets film forsøkte å videreføre aspektet med de som venter der hjemme og som står oss aller nærmest. I fjorårets sikkerhetsfilm så vi de etterlatte etter John Terje Blakstad fortelle om han og livet etter hans bortgang. Meningen var i år som i fjor å lage en film som treffer folk i hjertet, en film til ettertanke. Derved varer den lenger enn de minuttene den blir avspilt. Arbeid i høyden ble brukt som case for filmen, fordi dette representerer en av våre fremste ulykkesårsaker. I tillegg ble det brukt en byggegrop, slik at både bygg - og anleggsprosjekter kan relateres til stedet. Mannen i filmen skal bare gjøre litt til av arbeidet i høyden. Da det gjenstår noen meter og sikringen ikke strekker til, kommer dilemmaet: Tar han seg tid til å gjøre om på sikringen, slik at han kan jobbe sikkert? Eller tar han sjansen på at dette går fint? - Filmen til årets sikkerhetsuke kan sees i sammenheng med de to hovedårsakene for ulykker i Skanska. Vi avdekker ikke risiko i tide, og vi tar sjanser selv om vi vet det er farlig. Skal vi jobbe for sikker og effektiv produksjon, er vi nødt å ty til både kunnskap og følelser som engasjerer folk til å ta ansvar. Selv var jeg på oppstartsmøtet for prosjektet Strindheimstunnelen i Trondheim og så filmen. Den satte følelsene i sving, og jeg tror vi har funnet riktig remedium for å adressere folks holdninger, sier Petter Eiken, administrerende direktør i Skanska Norge. Skanska AB har satt seg fore i sin strategi for merkevarebygging at de engelske begrepene knowledge og big heart eller på norsk kunnskap og stort hjerte, skal prege oss som selskap. Vi skal altså være et kunnskapsbasert selskap, med et stort hjerte. Det store hjertet representerer de myke verdiene. Dette innebærer at vi som selskap bryr oss om våre ansatte, våre kunder og samfunnet vi opererer i. Det innebærer også at vi er ledende på sikkerhet. Filmen Balanse står som et eksempel på kommunikasjon rundt noe av dette. Celia Marie Arnfinsen (7) spiller datteren til hovedpersonen i årets sikkerhetsfilm. Opptakene til filmen Balanse ble gjort på prosjektet Nesodden kommunesenter. Rutine - Å drive tunnel er egentlig rutinearbeid. Vi gjør de samme arbeidsoperasjonene om igjen og om igjen helt til vi har kommet gjennom fjellet. Så lenge vi følger rutinene er vi trygge. Usikkerheten knytter seg opp mot variasjoner i fjellet. Variasjonene krever at du har ansvarlige baser som kan lese fjellet og som tar ansvar for karene sine. Det har vi heldigvis her på Kvivsvegen. Jeg vil hevde at vi har de beste driverne i hele Skanska på dette prosjektet, forteller anleggsleder Arild Etappevise aktiviteter Det er vel 40 ansatte fra Skanska som jobber på tunnelprosjektet Kvivsvegen. En av de er Kim Bundgård, som er prosjektingeniør. Kim følger blant annet opp mye av HMSarbeidet. - Siden det er tre skift på prosjektet, gjennomføres fellesaktivitetene i sikkerhetsuka i flere etapper. Vi tilpasser drifta etter aktivitetene i sikkerhetsuka, men vi stopper ikke arbeidet, forteller Kim. Foruten sprakfjell er det massetransport generelt og spesielt tipp som er risikofylt. Heldigvis har vi med oss veldig dyktige UEer som tar sikkerhetsarbeidet på alvor, forteller Kim. Melchiorsen. 3 4 1. Jan Leite i K.A. Aurstad transport setter pris på at Skanska involverer underentreprenørene i Sikkerhetsuka. Leite i samtale med Kim Bundgård 2. Stian Mollan (t.v) og Jørn Indrebø er spesielt oppmerksom på varme arbeider. 3. Anleggsleder Arild Melchiorsen er fornøyd med prosjektet Kvivsvegen. 4. Per Magne Banne er oppmerksom på sprakfjell når han borer og bolter på stuff. 8 RELASJON NO 3 / 2010 9

Portrett Portrett Plutselig smalt det Det eneste jeg tenkte på var å finne ut hva det var som var skjedd. Dette skulle jo ikke kunne skje. Jeg måtte inn igjen i verkstedet for å se. Jeg så fort at det var brent et lite hull i plastrøret. Biten av spettet lå rett under. Oddvar masserer hendene sine. Han sitter ofte slik. På hendene har han spesialhansker, som skal beskytte den ferske huden. Når han står opp om morgenen klarer han nesten ikke bøye fingrene, men etter en dag med massasje går det bedre. I alle fall litt. Tekst: Geir Nordal Linge Foto: Geir Nordal Linge/Roger Engvik, Sunnmørsposten - Jeg husker alle detaljene. Riggen hadde akkurat vært inne på verkstedet. Sprutebilen stod der fortsatt. Det var veldig trangt, så jeg drev og rydda litt. Så kom jeg over noen spett. Jeg tenkte jeg skulle smi de opp når jeg først hadde litt tid. Oddvar Nybø sitter på brakkeriggen på Kvivsvegen. Han er tilbake på jobb, men det har vært en lang vei. Ulykken skjedde tiende februar. Når Oddvar ser ut vinduet på brakkeriggen i Hornindal ser han trær som begynner å gulne. Sommeren er forbi. Høsten er på vei. Dagene som sykemeldt har vært lange. Den første måneden var også ensom, for da lå han på isolat. - Jeg fikk god tid å tenke på ulykken når jeg lå på sykehuset. I en måned lå jeg på et rom på 10 m 2. Jeg forsøkte å drenere vekk tankene, men filmen fra de famøse minuttene ble spilt om igjen og om igjen på netthinnen. Det var en onsdag kveld. Klokka var en plass mellom 19 og 19.30. Acetylen og oksygen var koblet på skjærebrenneren. Skjærebrenneren var vendt mot ambolten. Alt som kunne antenne var ryddet vekk. Oddvar hadde smidd fem spett og var i gang med det sjette. Det var da det skjedde, det som ikke skulle skje. Det som ikke skulle kunne skje. Tre meter unna ambolten stod en dunk med avfettingsveske. Oddvar hadde flytta dunken før han begynte å smi. Plutselig ble en liten bit av spettet slått av. Biten fôr av gårde og kilte seg fast mellom plastrøret, som viser væskenivået i dunken med avfettingsveske, og selve dunken. - Plutselig smalt det! I refleks fikk jeg vendt bort ansiktet, slik at bare halve ansiktet ble forbrent. Hanskene mine var litt skitne, så de tok fyr. Jeg vrengte av meg hanskene og kom meg ut i snøen slik at jeg fikk kjølt ned hendene. Det eneste jeg tenkte på var å finne ut hva det var som var skjedd. Dette skulle jo ikke kunne skje. Jeg måtte inn igjen i verkstedet for å se. Jeg så fort at det var brent et lite hull i plastrøret. Biten av spettet lå rett under. Det er rart hvor mye smerte man tåler når ulykken virkelig er ute. Med forbrente hender ringte Oddvar selv og meldte fra om ulykken. Driftslederen kom raskt til verkstedet og sammen kjørte de rett til Volda Sykehus. De ringte et direktenummer til sykehuset for å fortelle at de var på vei. I ettertid har de skjønt at dette var et feil valg. Oddvar burde bli holdt i ro og sårene kjølt ned, og han burde bli hentet i ambulanse eller helikopter. Han hadde tredjegrads forbrenning på hendene og førstegrads forbrenning i ansiktet. På legevakten i Volda ble han sendt hjem med salve og smertestillende. Han burde aldri vært sendt hjem. Han burde ha blitt operert omgående. Ulykken til Oddvar ble til en stor sak i lokalavisen Sunnmørsposten. Flere involverte ble kritisert, men det var en kjede av uheldige omstendigheter som gjorde at Oddvar fikk et unødvendig komplisert møte med helsevesenet når han trengte det som mest, men han bærer ikke nag. Alle gjorde så godt de bare kunne. Jeg har fått så god hjelp. Når du ikke kan bruke hendene må du ha hjelp til absolutt alt. Du blir som en toåring. Jeg er så takknemlig for alle som har hjulpet meg tilbake, forteller Oddvar. Det er likevel familien Oddvar er mest takknemlig overfor. Kona, Ann-Karin og de tre barna Jan-Erik, Torbjørn og Marianne har vært gode å ha de siste månedene. Det har vært tøft for familien min. De har vært vant til at jeg har fikset og ordnet alt. Plutselig ble jeg totalt avhengig av hjelp. Kona møtte meg på fergekaia når jeg kom fra legevakta. Det var nok tøft å se meg. Jeg så helt forferdelig ut. Ansiktet var som en ballong og på hendene hadde jeg plastposer som dekket over de stygge væskende sårene. Den første kvelden væsket sårene så mye at plastposene ble fulle av vann. Kona var den som måtte stelle sårene. Hun burde ha sluppet den påkjenningen. Hun har nok hatt det tøft, forteller Oddvar, med en alvorlig mine over ansiktet. Skanska har gransket ulykken og selskapet sitter igjen med en dyrekjøpt lærdom. På alle verksteder finnes det nå brannsikre lettvegger som skal brukes for å skille varme arbeider fra resten av verkstedet. Det er nesten ironisk, men noen dager før ulykken tenkte jeg at jeg burde få laget noen slike skillevegger. Ulykken min viser hvor lite det er som skal til. Sprut kan treffe både biler og annet og disse veggene gjør at varme arbeider nå kan utføres mye sikrere, forteller Oddvar. Er du bitter for det som skjedde? - Nei. Du må gjøre det beste ut av situasjonen. Jeg kan ikke sette meg ned å være forbanna heller. Han som tok over isolatet etter meg på sykehuset var bare noen å tjue år. Han hadde ramlet fra stor høyde og lå i koma. Det er mange som han. Det er mange som har det verre enn meg. Jeg finner trøst i det. Jeg har hatt noen forferdelige måneder. Og hver eneste dag kjenner jeg på resultatet av ulykken. Det prikker litt i ansiktet. Jeg masserer konstant hendene for at de skal bli mykere. Det har vært mye smerte, men jeg velger å tro på legen som sier jeg med tida kan gjøre akkurat det jeg vil. Jeg vet imidlertid at det vil ta tid. Oddvar er fortsatt sykemeldt, men er på brakka i Hornindal på eget initiativ. Han vil lære seg litt mer data. Mandag begynner han på jobb som funksjonær. Den gamle reparatøren kan ikke mekke lenger. Nå skal han jobbe med innkjøp og diverse på anleggskontoret. Han er takknemlig for at Skanska hjelper han i jobb igjen, og han er glad for å jobbe i et selskap som tar sikkerhet på alvor. Vi er en utsatt gjeng. Det er på sin plass at selskapet har så høy fokus på sikkerhet. Du blir aldri utlært. Ting kan alltids gjøres litt sikrere. Oddvar ser ut vinduet på brakka i Hornindal. Han masserer hendene. Etter en lang dag med massasje er bevegeligheten ganske bra. Når han våkner i morgen tidlig må han begynne på nytt igjen. 10 RELASJON NO 3 / 2010 11

HMS Gips Småsaker Tekst: Navn Navnesen Foto: Navn Navnesen Skanska Employee Ownership Program S.E.O.P. og Selvangivelsen 2010 Skanska Norge er i ferd med å inngå en avtale med Norse Solutions om utarbeidelse av selvangivelsen for 2010 samt registrering av tidligere innleverte selvangivelser for ansatte i Skanska Norge, som er medlemmer av SEOP. Vi vil komme tilbake med nærmere informasjon når testperioden er ferdig og avtalen endelig signert. Første Xchange avtale inngått i Kristiansand Første avtale er inngått om gjennomføring av Xchange prosjekt i Kristiansand. Avtalen er samtidig den første gjennomføringsavtalen som Skanska Norges nyopprettede boligutviklingsenhet inngår.det dreier seg om prosjektet Dvergsnes i Kristiansand hvor det skal bygges til sammen ca 370 boenheter. Salget av de første leilighetene starter i september. Prosjektet skal gjennomføres i samarbeidet mellom DK Kristiansand, Skanska Eiendomsutvikling Bolig og Skanska Xchange Norge, og vil bli basert på Skanskas industrialiserte konsept Xchange. Regiondirektør i Agder, Runar Nykvist, kaller avtalen historisk, og har store forventninger både til området og samarbeidet. Leder for Skanska Xchange Norge, Tarjei Riiser, forteller at implementeringen av Skanska Xchange i Norge i dag har tatt et viktig skritt fremover ved inngåelse av avtalen. Medhold i KOFA Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA) har den 30. august 2010 kommet frem til en klar avgjørelse i saken mellom Skanska Norge og Statens vegvesen Region Øst, om avvisning av valgte leverandør på prosjektet E22 Økern. I avgjørelsen står det at Klagenemda kom til at valgte leverandørs tilbud avvek fra konkurransegrunnlagets krav til fremdriftsplan, og dermed skulle ha vært avvist.... - Jeg registrerer at det i avgjørelsen har vært et brudd på forskriften om offentlige anskaffelser ved ikke å avvise Veidekke. Dette utfallet var forventet, og vi er derfor glade for at KOFA har konkludert i vår favør. Vi vil nå gå i dialog med Vegdirektoratet, sier Petter Eiken. F.v.: Leder i Skanska Xchange Norge: Tarjei Riiser, regiondirektør i Agder: Runar Nykvist, prosjektleder i Skanska Boligutvikling Eiendom: Tor Olav Holen, prosjekteringsleder i Skanska Xchange Norge: Tron Inge Nilsen, Foran avdelingsleder i Kristiansand Boligproduksjon: Yngve Sletten. Skjøteprofil Liming Magnetlist som holder platen på plass mens limet herdes Skanska og SINTEF Byggforsk inngår avtale om gjensidig hospitering For Skanska er målet å øke faglig kompetanse og spre kunnskap i egen organisasjon om hvordan forskning kan anvendes til å styrke kvaliteten på egne leveranser, samt bidra til økt gjennomføringsevne i egne utbyggingsprosjekter. For våre medarbeidere som ønsker å videreutvikle sin spesialkompetanse er dette spesielt verdifullt, sier direktør Trond Valeur i Skanska Teknikk, som ønsker forskerne hjertelig velkomne til en grønn entreprenør som ønsker å ta ansvar for en bærekraftig utvikling av det bygde miljø. Velger 90-gips Med begrunnelse i ergonomiske fordeler har Skanska Norge valgt å gå over til 90 cm brede gipsplater som standard på våre nye prosjekter. På samme tid gjennomføres det tester som kan ende med at du slipper å skru dem opp også. Hva med å bruke lim? Tekst: Arnt Olav Hønsvik Foto: Europrofil Skanska i Norge har valgt å fase ut de tradisjonelle 120 platene til fordel for 90 plater. Grunnen til dette er i all hovedsak ergonomisk begrunnet, gjennom at de er mer håndterbare og lettere, men erfaringene fra Finland og Sverige tyder også på at effektiviteten blir bedre på sikt. Dette er vedtatt i ledergruppen, og på et møte 28. september med representanter fra alle byggdistriktene til stede, ble det orientert om hvordan utrullingen av 90 gips skal foregå. Tiden frem til nå har vært brukt til å samle erfaring om måter å montere gips på. Det er i denne prosessen at en limemetode dukket opp som et alternativ. Mindre slitasje Metoden går ut på at man legger en 4 mm limstreng på metallstenderne og i skjøteprofilene. Man fører platen inn i skjøteprofilen og trykker den mot stenderne. Så setter man en magnetlist utenpå som holder platen på plass mens limet herdes. Platen må monteres innen fem minutt etter at limet er påført og så herdes det helt i løpet av 20 minutter. - Det geniale er at man kan fortsette med senteravstandene mellom stendere på 60 cm og lime platene til stenderne og bruke skjøtelister mellom platene. En annen ting er at man slipper skruer så lenge det er metallstendere. På vegger med krav til brannmotstand må man fortsatt skrue 9-12 skruer avhengig av høyden, forteller Ole Petter Haugen som presiserer at det er ikke noe nytt å bruke lim til dette. Det har de gjort i Sverige i flere år. Men det nye er at det nå brukes en avgassfri silikatlim og skjøteprofillister. Fysioterapeut i Skanska, Liv Randi Tønnesen, sier at innføringen av 90 gips vil bidra til en betydelig reduksjon i risiko for utvikling av muskel/skjelletplager og oppsummer tre potensielle fordeler med 90-gips og liming; håndterbarhet, effektivitet, unngå gjentatte skruoperasjoner. Erfaringene fra Sverige viser at de jobber raskere, men det virker også positivt på arbeidsbelastning. Test på Vestgrensa De har testet lime-metoden på prosjektet Vestgrensa II, og der er de har sett både fordeler og ulemper. Konklusjonene går stort sett på at øvelse gjør mester. Vi kan i hvert fall ikke avskrive metoden før den blir skikkelig utprøvd over en lengre periode. I den utstrekningen vi har testet det er det vanskelig å konkludere, men vi har sett at skjøteprofilene bør utbedres og at metoden kanskje egner seg best på åpne flater. Å lime andre laget er effektivt ettersom man da slipper å bruke skjøteprofil. Her har vi utprøvd det i worst case scenario med små flater og mye utføringer i veggene, sier prosjektingeniør på Vestgrensa II, Tom Dahle. Går over i en nyopprettet stilling i Spesialprosjekt Bygg Regiondirektør Hans Thomas Gaarder i Region Øst, går over i en nyopprettet stilling i Spesialprosjekt Bygg, hvor han skal lede utviklingen av konsepter innen miljøriktig byggfornyelse av næringsprosjekter knyttet til de store byene i Norge. Hans Thomas er selv kommet til at han ønsker nye oppgaver, etter å ha ledet Region Øst i tre år. Selskapets ledelse har besluttet å gå bredt ut både internt og eksternt ved å søke hans etterfølger. Hans Thomas blir sittende i stillingen inntil ny leder er tiltrådt. Blant de 100 beste Avdelingsleder i Skanska Asfalt, Katrine Johansen, har utmerket seg i sin lederrolle, og har havnet på E24 liste over de 100 mest lovende næringslivslederne under 35 år i Norge. 12 RELASJON NO 3 / 2010 13

Sykefravær Inkluderende Arbeidsliv Hva gjør at du trives? Hele Skanska Norge som inkluderende arbeidslivsbedrift Hele Skanska Norge er fra i høst en Inkluderende Arbeidslivsbedrift. Hittil har alle byggdistrikt, regioner og spesialistselskap undertegnet avtalen med de respektive Arbeidslivssentre i fylkene de hører hjemme i. Avtalen vil nå også gjelde for anleggsregionene og hovedkontoret som tidligere ikke har vært dekket av avtalen. Dette er allerede effektuert via Arbeidslivssenteret i Oslo. Hvis andre enheter skulle vise seg å ikke ha inngått avtale, bes disse om å ta kontakt med lokale Arbeidslivssenter i fylket de hører hjemme i. Hvilke forpliktelser innebærer avtalen for virksomhetene: Aktiv medvirkning fra partene i IA arbeidet Sette seg mål og følge opp disse i sykefraværsarbeidet Avholde to IA møter mellom ledelse og tillitsvalgte, min. 2 ganger årlig. Åpne for utprøving for personer som har behov for det Sykefraværet skal ned. Oppmerksomheten skal rettes mot hvordan Skanska kan følge opp den sykemeldte tettere og bedre. Men først og fremst skal fokuset dreies fra fravær til nærvær: Hva gjør at du trives på jobben? Hva gjør at du våkner om morgenen og gleder deg til arbeidsdagen? Tekst: Mattis Michaelsen Foto: Arnt Olav Hønsvik I sykefraværsarbeidet vil vi rette hovedoppmerksomheten mot hva bedriften kan gjøre, for å hindre sykefravær. Folk skal ha lov til å være syke, sier Solveig Fredriksen. Hun er psykiatrisk sykepleier og ansatt i Skanskas bedriftshelsetjeneste. Solveig arbeider for tiden som prosjektleder for bedriftshelsetjenestens sykefraværsprosjekt. Tett oppfølging raskere tilbake Folk som får en positiv og tett oppfølging fra sin leder når de er syke, kommer raskere tilbake på jobb. Det er en klar sammenheng mellom oppfølging og lengden på fravær, sier Fredriksen. I 2008 tok hun en mastergrad i helsevitenskap. Der undersøkte hun hvilken lederstil som er av betydning for nærvær og motivasjon og om lederstil påvirker sykefraværet. 175 tilfeldig utvalgte fagarbeidere i Skanska deltok i studien. Masteroppgaven konkluderte slik: God lønn og materielle goder er ikke den viktigste motivasjonsfaktoren for fagarbeidere i Skanska. Fagarbeidere motiveres av utfordrende arbeidsoppgaver, tilbakemeldinger og anerkjennelse for sitt arbeid. Dette fører til nærvær. Og nettopp nærvær er det aller viktigste stikkordet for Skanskas sykefraværsarbeid i tiden som kommer. Fra fravær til nærvær Hvis 7 prosent er sykmeldte, så er faktisk 93 prosent i arbeid. Hva gjør at de går på arbeid hver dag? Hvilke faktorer er av betydning for at de har et ønske om nærvær? Vi må konsentrere arbeidet om det primærforebyggende området. Da unngår vi sykefravær. Her er det viktig med forebyggende tiltak både innenfor fysiske og psykiske områder, sier Fredriksen. Tre medarbeider fra bedriftshelsetjenesten besøkte Skanska Sverige for å la seg inspirere. De kjente til at svenskene legger vekt på nærvær i stedet for fravær og ønsket å få en nærmere informasjon om dette arbeidet. Svenskenes tankegang viser seg blant annet ved at de rapporterer nærværsprosenten, ikke fraværsprosenten, sier Solveig Fredriksen. Rutiner for sykefraværsoppfølging Sammen med kollega i bedriftshelsetjenesten, Kari Bagley, har Fredriksen gjennomgått sykefraværsrutinene i Skanska. Med dette som utgangspunkt har bedriftshelsetjenesten satt sammen det som de vet fungerer bra og laget en enhetlig rutine for hele bedriften. Videre er det utarbeidet en veiledning i sykefraværsarbeid. Veilederen vil gjøre oppfølgingen lettere for ledere med oppfølgingsansvaret for den som er syk. Det er også viktig at den som blir syk får vite om hvilke rutiner som gjelder i Skanska. Kari Bagley og Solveig Fredriksen er i ferd med å utarbeide et hefte som skal hete Syk hva gjør jeg, som alle ansatte i Skanska skal få utlevert. Det er ikke et mål i seg selv at den som blir syk skal kunne rutiner for hva en skal gjøre når man blir sykmeldt. Dette skjer forhåpentligvis så sjeldent at den syke både trenger og kanskje ønsker en oppskrift på hvordan man skal forholde seg, sier Solveig Fredriksen. De nye rutinene skal rulles ut i løpet av høsten og første kvartal 2011. Bedriftshelsetjenesten håper at de blir godt mottatt. Solveig Fredriksen Tett oppfølging gir effekt I Skanskas sykefraværsprosjekt er det blitt gjort en analyse av bedriftens sykefravær. Her følger noen interessante funn: Det er en sammenheng mellom manglende rutiner for sykefravær og høyt fravær i regioner. Gode rutiner og tett oppfølging gir positiv effekt. For lærlinger er det en sammenheng mellom manglende oppfølging fra fadder, lengden på sykefravær og hyppig bruk av egenmelding. Lærlinger med manglende oppfølging fra fadder har en høyere frekvens med skader på jobb, sett i forhold til lærlinger med god oppfølging fra fadder. Satsingsområder sykefravær Skanska vil satse spesielt på følgende i sykefraværsarbeidet i tiden som kommer: Gode rutiner for lederes oppfølging av den sykemeldte. Samme rutiner i alle avdelinger og regioner Gjennomgang og styrking av fadderordningen Implementering av 90 gips i Skanska Ta gjerne kontakt med Skanskas bedriftshelsetjeneste: bhtpost@skanska.no Hvilke fordeler innebærer avtalen: Egenmeldinger Avtalen innebærer at egenmeldingsdagene kan utvides til 24 enkeltstående dager i løpet av en 12 måneders periode, med mulighet til å ta 8 sammenhengende dager ved behov, uten sykemelding fra lege. Aktiv sykemelding Kan iverksettes umiddelbart etter utarbeidelse av aktivitetsplan og sendes NAV i etterkant. Egne kontaktpersoner i lokale Arbeidslivssentre. Tilretteleggingstilskudd Når nødvendig tilrettelegging for en arbeidstaker fører til merutgifter, kan det søkes om tilretteleggingstilskudd. Tilskuddet ytes i utgangspunktet med en dagsats på kr 290, men ved dokumentert høyere utgifter kan det ytes tilskudd opp til kr 580 pr dag. Hovedregel er at det ytes tilskudd inntil 12 uker, og maksimum i 36 uker ved spesielt behov. Max beløp er satt til kr 34 800. Tilskudd ved bruk av Bedriftshelsetjenesten IA virksomheter kan få dekket utgifter til bruk av bedriftshelsetjenester ved oppfølging av, eller tilrettelegging for arbeidstakere som står i fare for å bli eller allerede er sykemeldte, og ved tilbakeføring av personer med redusert funksjonsevne. Tilskuddet på kr 595,-per time kan ytes for opptil 6 timer per oppdrag, inkl. deltagelse i Dialogmøter. Det overordnede mål med IA avtalen fra myndighetenes side er: Å forebygge og redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. For ytterlige opplysninger kan bedriftslege Ane-Lene Reiss kontaktes på e-post ane-lene.reiss@skanska.no eller tlf 93 44 46 53 eller se www.nav.no 14 RELASJON NO 3 / 2010 15

Skanska Bolig Skanska Bolig Ensjøutviklingen er i gang En grønn, sentral og attraktiv ny bydel som skal fylles med nye arbeidsplasser, handel, service og kultur. Og ikke minst med nye boligområder. Tekst: Meylin Sanci Loo Ensjøutbyggingen er i gang. I et samspill med Oslo kommune og andre private grunneiere og utbyggere av bolig- og næringsprosjekter, skal Skanska Bolig bidra til å forvandle Ensjø til en levende ny bydel. Det var i 2004 at Oslo bystyre vedtok planleggingsprogrammet for Ensjø: den nye bydelen, tidligere dominert av bilforhandlere, skal forvandles til å bli et urbant knutepunkt; nye boliger, samt en del ny handels- og næringsvirksomhet. Det er planlagt flere titusener kvadratmeter med moderne lokaler, og mellom 100-150 forretninger. Her vil 5.000 mennesker i løpet av de nærmeste årene få sin nye arbeidsplass. Målet er å skape et funksjonelt byområde med miljøkvaliteter og et godt utviklet service-, næringsog kulturtilbud. Gater, plasser, parker og turveier vil oppgraderes. I tillegg vil det opprettes nye skoler og barnehager. - Byutviklingen på Ensjø er en av Oslos mest omfattende. Bilhaller og eldre fabrikkbygninger skal rives. I stedet er vi, i samarbeid med de andre aktørene, med og skaper det nye Ensjø. Her vil det komme nye butikker, grøntarealer, turstier samt opptil 7.000 nye boliger. Det kommer også nye skoler og 450 barnehageplasser, opplyser Oddvar Svartdal, prosjektsjef i Skanska Bolig. Tiedemannsbyen salget godt i gang På den gamle tomta til Tiedemanns tobakksfabrikk ligger ett av de to boligprosjektene Skanska Bolig har på Ensjø: Tiedemannsbyen. Hagekvartalet, felt D, er det første byggetrinnet som er blitt lagt ut for salg. Halvparten av boligene er solgt pr i dag. Hagekvartalet ligger på høyde med Lille Tøyen Hageby, og med gode utsikts- og solforhold. Sammen med de andre aktørene har Skanska Bolig inngått utbyggingsavtaler med Oslo kommune for å sikre en god kvalitet på opparbeidelse av parker, gatetun og turveier på området. I Tiedemannsbyen har vi lagt vekt på grønne uteområder med trær og busker på fellesarealene. Alle leiligheter vil ha egen uteplass, enten i form av avskjermede hageparseller, eller balkonger og takterrasser, sier Margrethe Kielland, salg- og markedssjef i Skanska Bolig. Boligprosjektet på Tiedemannsbyen er et samarbeidsprosjekt med Ferd Eiendom AS, eier av den gamle tobakksfabrikken. Det andre boligprosjektet Skanska Bolig skal sette i gang ligger ved Ensjø T-banestasjon, der Ensjø torg skal etableres som et sentrum for den nye Ensjøbyen. Her arbeides det nå med et reguleringsforslag. Forventet salgsstart er i 2012. Totalt skal Skanska Bolig, sammen med de andre involverte aktørene, bygge opptil 7.000 nye boliger på Ensjø. Bilde forrige side: Næringsbygget som en av grunneierne, Kolberg Motors, skal bygge ved det nye Ensjø torg. Ved dette torget vil Skanska Boligs neste prosjekt på Ensjø finne sted. Bilde over: Felt D, Hagekvartalet, er i salg nå. 16 RELASJON NO 3 / 2010 17

Portrett Portrett I oktober fikk Werner Lutz HMS-pris fra Vegvesenet Werner fikk utmerkelsen fra Statens vegvesen i konkurranse med kandidater fra alle andre entreprenører på E18-prosjektet. Sikkerhet er lagspill Formann Werner Lutz er årets vinner av HMS-prisen i Skanska. Det mellommenneskelige er det viktigste i sikkerhetsarbeidet at vi spiller på lag og er enige om kjørereglene, sier Werner. Han vil dele æren med gode kolleger på anlegget E18 Krosby - Knapstad. Tekst og foto: Mattis Michaelsen Under sikkerhetsuka 2010 ble Werner Lutz hedret med Skanskas HMS-pris en personlig påskjønnelse til en spesielt engasjert pådriver for sikker produksjon. Konkurransen var skarp, men Werner skilte seg ut blant kandidatene. Glad i folk Werner er full av energi høyt og lavt og får med seg det som skjer. Ikke sen om å si i fra. Øyne og ører er alltid åpne. Han er respektert og godt likt, faglig dyktig, bestemt og real. Denne rosende omtalen får Werner fra kolleger på anlegget i Østfold, som mente han burde få årets utmerkelse. For å lykkes med HMS-arbeidet, må du bry deg om gutta på anlegget. Og det er det som er med Werner: Han liker folk, sier HMS-rådgiver Stig Andersson. Werner forteller at han trives best ute i miljøet. Minst mulig på kontoret. Jeg tror det har betydning med en formann som er til stede, sier han. Slik legges grunnlaget for lagspillet. Werners engasjement smitter, og på denne måten forsøker han å oppnå det som er målet. Engasjementet smitter Folk må tenke sjøl! De må ikke bli sløve. Sammen med HMS-rådgiveren har jeg et spesielt ansvar for sikkerheten, men det må ikke bli en sovepute. Arbeidsfolkene kan ikke tenke han passer jo på meg. Hvert enkelt menneske må passe på seg selv og arbeidskameratene, sier Werner. HMS-rådgiver Stig Andersson fremhever at Werner Lutz ikke er en formann som alltid skal ha siste ordet. Werner lytter. Jeg er der ute. Ser, følger med og får med meg alle detaljer som ikke synes i papirene. Folk kan spørre meg om råd og får svar med én gang. De kan vise meg det de jobber med, og jeg kan spørre dem om det er noe de trenger eller noe som ikke fungerer, sier Werner. Igjen er kjernen den samme - formannen investerer i lagspillet. Gevinsten blir håndfast. Produksjonen flyter effektivt og uten feil. Folk jobber trygt, resultatet for Skanska og byggherren blir godt, og til sist blir det en bonus for arbeidsfolket: Positiv effekt på akkorden. Werner er én av formennene som er flinkest til å være ute. Da blir det lettere å ta ting der og da, sier bas og verneombud Tormod Hansen. Han kjenner formannen godt. De jobbet sammen første gang i 1987. Har holdt nullen Akkurat nå er Werner og Tormod inne i aller siste fase av anleggsarbeidet på en bit av ny E18 i Østfold. Skanska har bygget vei gjennom ferdigsprengt tunnel på strekningen Krosby - Knapstad. Et prosjekt til 240 millioner kroner og med en byggetid på ett år. Hektisk virksomhet med nesten 400 mennesker innom anlegget. Men sikkerhetsmålet er nådd - ingen fraværsskader. Håpet er at alle de som har jobbet trygt på anlegget ved E18 i Østfold tar med seg en god sikkerhetskultur videre til neste prosjekt. Imponert oppdragsgiver Du må se den lille arbeidsoppgaven du gjør i et større perspektiv. Jobber du i høyden, må du se forskalingsjernene som stikker opp der nede under deg. Arbeider du ved tunnelinnslaget, må du sikre at ikke stein kan falle fra fjellet over, sier Werner Lutz. Nettopp dette blikket for nødvendige sikkerhetstiltak er én av Werners store styrker og noe han gjerne vil overføre til kollegene. Da Werner først kom til E18 Krosby Knapstad var sikkerheten det første han tok fatt i. Skanska skulle jobbe ved innslaget til tunnelen. Werner så straks risikofaktorer og kjørte i gang tiltak. En jordvoll ble lagt opp for å hindre at noen kunne komme til å kjøre utfor tunneltaket. Og fjellet over tunnelen ble vasket fritt for stein og løse masser. Byggherren, Statens vegvesen, merket seg effektiviteten og handlekraften i sikkerhetsarbeidet. Vegvesenets HMS-pris Dette var noe Vegvesenet hadde påpekt flere ganger, uten at tiltak ble satt i verk. Nå var de imponerte over hvor raskt vi fikk sikkerheten på plass, forteller Werner. Skanska med Werner Lutz i spissen viste hvordan det går an å kjøre en trygg og sikker linje, kombinert med effektiv produksjon. Statens vegvesen viste med all mulig tydelighet at de som oppdragsgiver verdsetter den som setter sikkerhet øverst på prioriteringslista. Han er én av formennene som er flinkest til å være ute. Da blir det lettere å ta ting der og da, sier bas og verneombud Tormod Hansen til høyre. Her diskuterer han og Werner utfordringer i innspurten av anleggsarbeidet. 18 RELASJON NO 3 / 2010 19

Brandangersundet bro Brandangersundet bro Brandangersundet bro En stolt dag på jobben En av tre nettverksbuebroer i Norge. De to andre er Håkkadalsbroen i Steinkjer og Bolstadstraumen bro i Vaksdal. Men ingen av disse har hovedspenn over 100 meter. Totallengde 285 meter, med et hovedspenn på 220 meter. Total bredde 7,6m med 5,0m bred kjørebane. Hovedspennet ble produsert i Sløvåg, hvor det ble hentet med 2 flytekraner (Smit fra Nederland) og fraktet ca 5 kilometer til brostedet, hvor det ble løftet på plass. Hovedmengder: Ca 4300 m2 forskaling, 400 tonn armering, 2700 m3 betong, 9450 mmn spennarmering og ca 400 tonn stål. To undervannsfundamenter fundamentert på henholdsvis -5,5 og -8,5 meters dybde For å få gjennomført transporten opp Brandangersundet til brostedet, måtte to høyspentlinjer som forsyner Mongstad-raffineriet med strøm midlertidig demonteres. Dette gjøres i forbindelse med revisjonsstans på raffineriet i september 2010. Av og til har du arbeidsdager der du er mer stolt av jobben din enn andre. Fredag 3.september er definitivt en slik dag. Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik Sløvågen 03.09-2010: Klokken er knapt rukket å bli fem om morgenen, og det begynner allerede å livne til ved kaia i Sløvågen. Lysene fra de enorme kranskipene overvåker hver sin ende av den 220 meter lange brokonstruksjon som står på land. Skipene er klare til å løfte den 1860 tonn tunge nettverksbuebroen og frakte den 5 kilometer opp fjorden til sitt endelige bestemmelsessted. Svak bris Anleggsleder Bjørn Morten Bruvik er ikke å se. Han befinner seg allerede oppe ved brostedet for å gjøre de siste vindmålingene før operasjonen kan starte. Det er noe av det som kan stoppe dagens jobb, og koste dem dyrt. Vi snakker 80 000 Euro om dagen, hvis været slår seg vrangt. Heldigvis ser det bra ut. Det er så og si vindstille og de to kranskipene fra Smit i Nederland gir klarsignal til hverandre. Anleggsleder Bruvik har ikke sovet godt den siste måneden. Han har hatt for mye å tenke på i forhold til utfordringer og det som kan gå galt. En ting er de økonomiske konsekvensene hvis noe skulle skje, en annen er de menneskelige aspektene. - Det er mye å tenke på. Faktisk har de to siste nettene vært de jeg har fått mest søvn i løpet av den siste måneden. Vi har hatt så mange grundige og gode gjennomganger at jeg er trygg på at både Smit og våre egne har full kontroll. Jeg er trygg på at dette vil gå bra, men spennende er det likevel, forklarer Bruvik på morgenkvisten. Det er yrende folkeliv på havna idet broa blir løftet opp fra trygg grunn. Journalister, lokalbefolkning, prosjektmedarbeidere og andre har alle tatt oppstilling. Leder i konstruksjonsavdelingen i Skanska, Lars Bjerkeli, har tatt med seg avdelingen på studietur for å bivåne begivenheten. De har i stor grad bidratt til prosjektet gjennom utarbeiding av prosedyrer og beregninger av kabelkreftene i nettverksbroen. Sakte men sikkert blir broa heist opp og fraktet ut på sjøen. Et fint skue av en konstruksjon blir til majestetisk av den flotte soloppgangen. Ny fremtid Hele kobbelet av tilskuere setter seg i bilene og kjører de ti minuttene det er opp til Brandangersundet, hvor broa skal stå. Den skal knytte Sandøyna og de 700 fastboende til fastlandet, noe lokalbefolkningen har ventet lenge på. Fra stuevinduet sitt kan Betsy Lending se broen komme sigende inn sundet, noe hun aldri hadde trodd hun skulle få se. - Det er så uvirkelig at man nesten ikke kan tro det er sant. Jeg blir veldig rørt av å se dette. Det er definitivt en ny fremtid for Gulen, sier 90 år gamle Betsy. Det blåser litt fra nord ned gjennom sundet, men det er ikke så mye at det byr på problemer for operasjonen. Broen er allerede innaskjærs og beskyttet fra bølger. En frisk bris rett i front er uproblematisk. Gunstig vind når det først skal blåse, sies det fra brostedet. Alt går som planlagt og sakte men sikkert rigger kranskipene seg til for den siste manøvreringen. Ankere droppes fra akterenden og det spennes opp wirer fra hvert av kranskipene til pollere på brofundamentene. Deretter vinsjer de seg inn mot hver sin brosøyle. På samme tid heiser de enorme taljene broen til rett høyde. Et spektakulært syn. Anleggsleder Bruvik vandrer urolig rundt, og venter på å kunne styre konstruksjonen de siste meterne ned på brosøylene. Spenningen er på sitt høydepunkt på dette tidspunktet. En lang tids jobb kulimineres i dette øyeblikket. Passer den? Har vi målt nøyaktig? Innertier Prosjektet har hatt sine utfordringer. Det ble først utsatt et par år på grunn av uenigheter i kommunen om økonomi og dimensjoner på broen. Det har også vært utfordringer knyttet til kvaliteten på stålet som ble levert fra Tyskland. Men alt dette ble tatt hånd om. Det har også skjedd før at ting har gått galt med undervannssprenging og undervannsfundamentering. Men disse utfordringene gikk veldig greit. Den største utfordringen og bekymringskilden har hele veien vært flytteoperasjon til Brandangersundet. Men alt ser ut til å gå greit, broen har noen cen- 20 RELASJON NO 3 / 2010 21

Brandangersundet bro Brandangersundet bro 1 Daglig leder i Spennarmering Norge AS, Hans-Kristian Alveberg. Bli kjent med Spennarmering Norge AS Spennarmering Norge AS har i stor grad bidratt med sin kompetanse i det unike broprosjektet på vestlandet. Det færre vet om er at selskapet befinner seg under den store Skanska-paraplyen. 2 3 4 timeter igjen, og Bruvik og hans medarbeidere sitter på kne og følger nøye med. Så er det stopp, broen har lagt seg pent inntil guidene og er på plass. Den er på trygg grunn. De fjerner de enorme boltene i løfterammene som festet broen til kranene. Bruvik har akkurat sett gjennom utsparingene som endeboltene skal tres igjennom. - Dette var innertier, når jeg ser ned ser det ut som ett rør, Brofestet støpte vi i fjor, og nå nylig støpte vi broen. Vi må regne med litt betongkrymp, men dette var helt perfekt, sier en oppspilt anleggsleder. Det bryter ut en spontan applaus på området og et av kranfartøyene drar i hornet. - Nå er broen på plass og alt var helt perfekt. Jeg er voldsomt lettet, sa en tydelig rørt og glad Bruvik til NRK Sogn og Fjordane, som ilte til for å få de første reaksjonene. - Where`s the champagne? ropes det fra en av medarbeiderne på Taklift 4, som er sugen på å feire, men det får vente til han kommer hjem. Men, i følge Bruvik har de all grunn til å feire. Han skryter voldsomt av profesjonaliteten til Smit. De har vært veldig dyktige og har i stor grad bidratt til at jeg har vært rolig og komfortabel de siste dagene. Dette gikk som smurt, forteller Bruvik. Han skryter også av den gode støtten prosjektet har fått fra konstruksjonsavdelingen i Skanska. De har vært inne og gjort en strålende jobb med prosedyre og beregninger av kabelkreftene i nettverksbroen, sier Bruvik og sikter spesielt til Torbjørn Kjoberg og avdelingsleder Lars Bjerkeli. Etter at alt er over og kranskipene har trukket seg tilbake, samles en Skanska-gjeng på matbrakka, til en slags debrifing. Stemningen er god og preget av lettelse. Alle bare smiler om kapp med gutten på leverposteiboksen. En stolt gjeng som har hatt en god dag på jobben. En måned senere Vi ringer Bruvik en måned senere, og de er fortsatt i full jobb i Brandangersundet. Nå holder de på med å trekke og etterspenne kabler i sidespennene, som også forankres til kabler i hovedspennet. Til å gjøre dette har de Spennarmering Norge AS. Det ikke alle vet, er at dette faktisk er et selskap som eies av Skanska. De har vært inne også tidligere i prosjektet og spent opp betongdekket da dette var under bygging i Sløvågen. - Det er fortsatt full fart her enda. I tillegg til jobben som Spennarmering gjør skal rekkverk opp og en del andre detaljer. Broen blir enda finere når rekkverket og alt annet er ordnet, forteller Bruvik som om kort tid skal sette kursen til et nytt prosjekt i Eriksdal. 1. Nesten på plass: Litt finsikting før broen endelig er på plass. Cirka 5 timer tok hele operasjon. Nå gjenstår etterarbeid. 2. Passer den? Anleggsleder Bjørn Morten Bruvik følger spent med på om utsparingene som endeboltene skal gjennom passer. 3. Innertier: En strålende fornøyd Bruvik kan konstatere at alt gikk perfekt, før han kan ta den første gåturen over broa. 4. En stor dag: Betsy Lending (90) hadde en spesiell dag. Sammen med prosjektleder i Vegvesenet, Aril Hanekamhaug kunne hun følge den storslåtte konstruksjonens vei inn fjorden. Foruten Brandangersundet bro holder Spennarmering i dag på med spennkabler i etterspente dekker til Katedralskolen og Kunst-/ Kulturskolen i Stavanger for Skanska bygg. Vi installerte også 1500 tonn spennarmering i det flytende parkeringshuset til Skanskas Tjuvholmen-prosjekt, som ble avsluttet i 2009. - Vi håper alle i Skanska Norge merker seg at denne ressursen finnes internt i konsernet, og at vi kan få mange gode og lønnsomme prosjekter sammen i tiden som kommer, sier Hans-Kristian Alveberg, som er daglig leder. Spennarmering Norge AS, som i dag er heleid av Skanska, ble opprettet i Stavanger på tidlig 1970-tallet, den gang under navnet VSL Norge. Firmaet leverte og installerte spennarmering til byggingen av condeepplattformer, og hadde på det meste over 400 ansatte. Troll, Statfjord A, B og C, Draugen og Heidrun er noen av plattformene som ble bygget med spennarmering fra oss. Etter at byggingen av plattformer avtok, reduserte firmaet bemanningen og fokuserte på andre områder. - I dag ligger vårt hovedfokus på spennarmering til broer, og midlertidige og permanente fjellstag. Men vi er også aktive på andre områder, slik som etterspente dekker i bygg, levering og installasjon av kabler til skråstagbroer og systemer til utføring av tunge løft, forteller Alveberg. Spennarmering Norge er i dag et datterselskap av Skanska Grundläggning i Sverige. Firmaet har 6 heltidsansatte, hvorav 5 er utførende spesialister. Vår produksjonssjef Per Bertelsen har vært ansatt siden plattformstiden, og har en unik erfaring og kunnskap om spennarmeringssystemer og teknikker. Daglig leder Hans-Kristian Alveberg har erfaring fra VSL International, hvor han jobbet på internasjonale prosjekter og i den tekniske avdelingen. - Vi bruker fortsatt utelukkende spennsystemer fra VSL International, som er en av verdens ledende leverandør av spennarmering. VSL-systemet er sertifisert i henhold til den Europeiske Tekniske Godkjennelsen, som er påkrevd etter nye standarder. I tillegg til spennarmering er VSL også en ledende ekspert på nye, innovative konstruksjonsteknikker innen brobygging, sier Alveberg. De har i over 25 år vært involvert i byggingen av mange av verdens større broer, og har totalt vært med på å konstruere over 5 millioner kvadratmeter brodekke og over 100 skråstagbroer. 22 RELASJON NO 3 / 2010 23

Skanska Teknikk Skanska Teknikk Ytre miljø en grønn byggeprosess Pia.Kruse@skanska.no Ytre Miljø er grunnsteinen i Skanskas tradisjonelle miljøarbeid, og vi er i dag to medarbeidere med bred rådgivningskompetanse innen miljøledelse, ISO14001, forurenset grunn, støy, støv, RTB (rent & tørt bygg), avfall, kjemikalier og biologisk mangfold. Hovedoppgavene til Ytre miljø er å overvåke miljølovgivning, eksterne og interne krav og implementere dem i styringssystemet og organisasjonen ved å drive utvikling av miljøkompetanse i Skanska. Vi gjennomfører interne miljørevisjoner og bidrar i alle bygge- og anleggsfaser fra prekvalifisering til dokumentasjon ved overlevering. Ytre miljø har kontakt med ansatte i alle ledd fra toppledelsen i Skanska AB, til regionale HMS rådgivere og driftsledere. Vi engasjerer oss i nasjonale og internasjonale miljøorganisasjoner for å kunne bidra til, og fremme en bærekraftig utvikling i Skanska og byggenæringen generelt. Miljøriktig bygging fremtidens bygg Rune.Stene@skanska.no Siden oppstarten i fjor høst har Skanska Teknikks yngste avdeling, Miljøriktig bygging, vokst fra to til syv rådgivere. Avdelingen har brukt året på å bygge opp tilstrekkelig kompetanse til å serve regioner og prosjekter med blant annet energi-, klima- og dagslysberegninger, materialvurderinger, kurs og utdanning, samt utvikling av verktøy og prosedyrer. Noe av kompetansen er hentet internt, mens resten er rekruttert fra konsulent- og forskningsmiljøet. Miljøriktig bygging skal spille en viktig rolle i prosessen med å skape fremtidens bygg. Ved å støtte prosjektene i tidligfase vil man kunne skape gode løsninger for både Skanska og kunde. Gjennom kurs, utdanning og dialog med fagressurser ved region og DK skal vi spre kunnskap og knytte relasjoner som gjør Skanska til den foretrukne, grønne entreprenøren. Avdelingen har tett samarbeid med Spesialprosjekt bygg (SPB) som innehar operativ kapasitet på energi og miljøklassifisering. Innenfor anlegg vil avdelingen jobbe videre med klima relaterte spørsmål. Vi samarbeider i dag både med Statens vegvesen og Statkraft om utvikling av klimaregnskap for prosjekt. Betongavdelingen Sverre.Smeplass@skanska.no Betongavdelingen har fire ansatte. Vårt fagområde er betongteknologi, men vi har også kompetanse på beslektede fag som fuktmekanikk, og mur- og flisarbeider. Betongavdelingen bidrar i prosjektering, anbudsregning, driftsplanlegging og gjennomføringsfasen i store og små prosjekter. Reklamasjon, tilstandskontroll og reparasjonsarbeider hører også med til arbeidsområdet. Vi bidrar like gjerne ved støp av garasjegulv som ved bygging av marine konstruksjoner som Tjuvholmengarasjen og senketunnelen i Bjørvika. Avdelingen er aktiv i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid, og besitter førstehånds kompetanse på lov-, forskrifts- og standardverk. Skanska deltar gjennom Betongavdelingen i det nasjonale forskningsprogrammet COIN, som vil gi føringer for utviklingen av betongfagene. Vårt største ønske er at prosjektene kontakter oss så tidlig som mulig. God planlegging er en forutsetning for gode resultater, ikke minst ved betongarbeider. Konstruksjonsavdelingen Lars.Bjerkli@skanska.no Konstruksjonsavdelingen består av 13 ansatte med kompetanse innenfor byggeteknikk, geoteknikk, forskalingsløsninger og prosjekteringsledelse. Avdelingen bidrar med rådgiving i bygg- og anleggsprosjekter, bistår prosjektene ved egen konseptutvikling, utvikling av alternative løsninger, anbudsregning og detaljprosjektering. Foruten individuelle fagkunnskaper, er avdelingens viktigste verktøy avanserte dimensjoneringsprogrammer samt DAK / 3D - tegningsprogrammer. Konstruksjonsavdelingen er en liten, men fleksibel rådgivningsavdeling, som deltar i både små og store oppdrag. Fordelen med å bruke oss istedenfor eksterne konsulentselskaper er at vi har stor kjennskap til organisasjonen og prosjektenes behov. Dessuten vil vårt mål alltid være det samme som prosjektets å få til et godt og lønnsomt prosjekt. Avdelingens viktigste jobb er å sørge for høy kvalitet i prosjekteringen. Vi ønsker imidlertid også i større grad å bidra med konseptutvikling og risikovurderinger i tidligfase da det er der man legger grunnlaget for et vellykket prosjekt. Survey Oslo: Trond.Petter.Eide@skanska.no Bergen: Jostein.Bergheim@skanska.no Trondheim: Inge.Furuhaug@skanska.no Survey er Skanska sin fagorganisasjon innen stikning og oppmåling. Survey har i dag 55 ansatte, fordelt på avdelinger i Oslo, Bergen og Trondheim. Våre ansatte har variert bakgrunn, med blant annet teknikere, ingeniører og sivil-ingeniører. Survey bidrar med å løse prosjektenes daglige behov for stikning, oppmåling og beregninger, men gjennomfører også spesialmålinger, prosjektering og masseberegning. Avdelingen jobber for å være i front innen ny teknologi, og investerer i moderne utstyr for å kunne løse komplekse oppgaver for prosjektene. Vi ivaretar digital dataflyt fra konsulent til produksjon, og støtter prosjektene i bruk av avanserte maskinstyringssystemer. Survey spesialkompetanse innen 3D laserskanning av bygg, konstruksjoner og terreng, og sjøbunnskartlegging med multistråle ekkolodd. Survey skal hjelpe prosjektene til å gjennomføre en smidig og feilfri produksjon. Ved å involvere Survey i tidligfase vil vi kunne tilrettelegge for produksjon og valg av gode løsninger. Skanska Teknikk rigger for nye utfordringer Skanska Teknikk har i løpet av 2010 rigget mye spisskompetanse innenfor flere fagfelt og tar mål av seg å være en sentral støttespiller for regioner og prosjekter for å nå de målsetningene i strategiplanene for Skanska Norge. som har størst betydning. Trond Pettersen Valeur, leder av Teknikk understreker viktigheten av et tett samspill med prosjektene for at Skanska Norge skal få full effekt av den kompetansen som nå finnes i et stort spekter i støttefunksjonen Teknikk. - Vi har nå ressurser om bord som kan bidra med sin spisskompetanse og erfaring. Vi ser effekten av dette verdifulle samarbeidet i flere prosjekter hvor vi har bidratt og vi har kapasitet og lyst til å bidra i enda større grad, sier Valeur. Skanska Teknikk vil fremover jobbe aktivt med å vise frem på hvilke områder vi kan bidra og sørge for at ansatte i hele konsernet vet hvor de kan få støtte. Det vil ikke være tilstrekkelig med gode intranettsider, det er den personlige kontakten som har størst betydning. Trond.Valeur@skanska.no Vi er på one.skanska/teknikk SPD prosjektstøtte i alle faser Ole-Petter.Haugen@skanska.no Skanska Product Design (SPD) har fem ansatte med kompetanse innen blant annet prosjektutvikling, bygningsfysikk, energiberegning, detaljprosjektering, termografering og tetthetsmåling. Avdelingen kan på oppdrag bistå med oppstartmøte prosjektering, prosjektgranskning med både overordnede og detaljert fokus, opplæring og motivering av håndverkere for å oppnå god tetthet, tetthetsmåling og termografering i byggefasen og av ferdig bygg, energiberegninger, kuldebroberegninger, fuktteknisk rådgiving med hensyn på valg av konstruksjoner og løsninger. Med utgangspunkt i Skanskas beste praksis og SINTEF Byggforsk sin kompetanse har vi utarbeidet beskrivelser og detaljtegninger bygningsdeler og konstruksjoner som benyttes i tilnærmet alle prosjekter. Vi har en bred kompetanse og kan på mange områder bistå direkte. Videre har vi løpende kontakt med de fremste fagmiljøene i Norge innen bygningsfysikk og energi, og vil være behjelpelig med å knytte kontakt innenfor flere fagfelt. BIM Rupert.Hanna@skanska.no Å bruke BIM, bygnings-informasjonsmodeller, er en ny måte å gjennomføre bygg- og anleggsprosjekter på. Ny teknologi gir de prosjekterende og entreprenørene mulighet til å jobbe på en mer koordinert måte enn tidligere. Målet er å produsere produksjonsunderlag med en høyere kvalitet. BIMavdelingen bidrar i prosjekteringsfasen og vil støtte prosjektene til å få fullt utbytte av det moderne produksjonsunderlaget. Hva kan BIM-avdelingen gjøre for deg: En BIM-koordinator fra avdelingen kan følge prosjektet gjennom hele prosessen i et BIMprosjekt: anbud, bestillerkompetanse, manualer, støtte til PGL og prosjekteringsgruppe, kollisjonskontroll, mengdeuttak, produksjonsmodeller, planlegging og bruk av modellen til visualisering. Opplæring og utførelse. Eller vi kan hjelpe til med en eller flere av de områdene som er nevnt over, ad hoc. Når vi sier til rådgiverne at vi skal modellere i BIM er den generelle reaksjonen at dette blir komplisert og vanskelig! Men når vi presenterer BIM i Skanska og ambisjonsnivået vårt, samtidig som vi tilbyr support i forhold til oppstart og løsing av problemstillinger underveis, endres holdningene til å være positive til BIM. Det er betryggende at vi har en BIM-avdeling som har kompetanse til å løse utfordringer vi kommer borti. Anita Olderø, Prosjekteringsgruppeleder, Grøtte skole. 24 RELASJON NO 3 / 2010 25

Xx Skanska Teknikk YPP Kort om YPP: Et program som sikrer at nyutdannede; Får kunnskap Lærer å kjenne vår kultur Bygger nettverk Samlinger med ulike faglige temaer Ett års varighet Doktor i prosjekteringsledelse Programmet består av følgende kurs: Bli kjent med Skanska (nettbasert) Skanska Mindset LIS1 40 timers HMS-kurs Planlegging, prosjektledelse og økonomistyring Utforsk Skanska moduler der de blir kjent med et annet BU, et annet distrikt og datterselskap Med en stor indre motivasjon og et glødende engasjement er Kai Haakon Kristensen i ferd med å avslutte det første av sine tre år som PhD-kandidat ved NTNU. Med arbeidstittelen Prosjekteringsledelse i prosjekter preget av samspill (BIM, Lean, og lignende) er Kai Haakon i ferd med å realisere en drøm som har eksistert siden han avsluttet siv.ing. studiene. Kristensen har jobbet i Skanska siden 2002, hvorav 3 av årene som leder for BIM avdelingen. En stor gjeng med YPPere Hele YPP-gjengen sammen med HR-sjefene Anne Mette Moen (t.v) og Hanne Briskerud. PhD-kandidat Kai Haakon Kristensen. BOO - TRD Med adresse og familie i Bodø blir det en del reising. Med en uke i Trondheim og en uke i Bodø, har man funnet en løsning alle parter er fornøyd med. Fleksibilitet og vilje til å reise er avgjørende om man ønsker å gjennomføre et slikt opplegg. Under studietiden mottar Kai Haakon lønn fra Skanska og doktorgraden gjennomføres og sponses i tråd med Forskingsrådets Nærings PhD. Etterlengtet kunnskap Direktør i Skanska Teknikk, Trond Valeur, mener Kai Haakons bidrag vil være av stor betydning for Skanska, både med innspill under studietiden, men særlig i etterkant. Skanska Teknikk har startet arbeidet med å bygge opp prosjekteringsledelseskunnskap, hvor Kai Haakons resultater og erfaringer vil være av stor nytte og verdi. Det at vi får tilført fersk og oppdatert kunnskap og kompetanse vil helt klart være en suksessfaktor for denne prosessen. Studiehverdagen kan være slitsom, men lysten til å lære holder motivasjonen oppe. Uten en genuin interesse, støtte på hjemmebane og fra Skanska, hadde ikke dette vært gjennomførbart, uttaler Kai Haakon, som allerede gleder seg stort til å returnere til Skanska med økt innsikt og forståelse. Skanskas introduksjonsprogram for nyutdannede har fått nytt navn. Young Professionals Program (YPP) samler i år 45 nyansatte unge medarbeidere til et ettårig program, hvor de får uforske selskapet de nettopp har begynt i. Tekst: Arnt Olav Hønsvik Foto: Annett Aamodt Gjennom året skal de gjennom ulike samlinger der de blir kjent med hverandre, selskapet og hvordan man skal opptre. Mot slutten av programmet skal de gjennom tre steg som går ut på å gå dypere inn i enkelte tema. - Disse stegene kaller vi Utforsk Skanska 1, 2 og 3. I den første har alle lederne i datterselskapene fått beskjed om at de skal informere YPP`erne om sin virksomhet. Dette kan de gjøre ved å sende de informasjon, invitere de til seg, eller noe annet. Målet er at alle i programmet skal få et bilde av våre datterselskap, og Kjetil hva de gjør/kan bidra med. I Utforsk Skanska 2 skal de besøke et annet Skanskaland for å lære mer om et tema/prosjekt de er interessert i. I utforsk Skanska 3 skal Deltagerne gå sammen to og to og besøke hverandre, lage et program og vise frem sitt DK/ region til en annen i programmet. Og så bytte roller igjen. Målet med dette er at de skal bli kjent med et annet distrikt/avdeling og kanskje lære noe helt nytt om hvordan ting gjøres der, forklarer HR-sjef Hanne Briskerud, som er ansvarlig for programmet. Jeg synes programmet er veldig bra. Man får en grundig opplæring i hvordan Skanska er bygget opp og hva de står for. Det som og er veldig bra er at en blir tatt hånd om fra dag en, og der er mulighet for å utvikle seg videre også. En treffer også kolleger på egen alder og får dele erfaringer med dem og hvordan de opplever ting på sin arbeidsplass. Nese, prosjektingeniør, Region Agder. YPP-programmet gir mulighet til å skape et solid nettverk for nyansatte både med likesinnede og erfarne i hele Skanska konsernet. Programmet gir en kort innføring i strategi, mål og visjoner, Skanskas brennende engasjement i forhold til HMS- arbeid og Skanska etikk. Kurset gir generelt en nyansatt et overblikk på hva som skjer i organisasjonen og hva slags muligheterog ressurser som finnes. Programmet er unikt og særdeles nyttig, og er veldig nyttig for en nyansatt. Else-Margrete Skiaker, prosjektingeniør, DK Follo. 26 RELASJON NO 3 / 2010 27

Nya Karolinska Fokus på mennesker Tidenes største Skanskaprosjekt Miljøsjef i avdelingen for Ytre miljø Pia Kruse er ansatt som miljøsjef for avdelingen Ytre miljø. Hun har de siste årene jobbet i avdelingen Skanska Product Design og har spesielt jobbet med produktdokumentasjon og fuktproblematikk i bygninger. Pia har nå ansvaret for at Skanska Norge lever opp til de myndighetskrav som stilles til oss og at vi har full fokus på å gjennomføre prosjekter ihht ISO sertifiseringen vår. Ytre Miljø er et stort og viktig område som skal ivareta vår posisjon i bransjen, nå når Skanska øker fokuset på miljøriktig bygging. Ytre Miljø omfatter områdene forurenset grunn, kjemikalier, BASS, miljøriktige materialvalg, miljølovgivning, miljørevisjoner, avfallshåndtering, støv, støy og synergirapportering innen ytre miljø. Avdelingen driver også generell miljøopplæring og prosjektstøtte. Gratulerer med 50 år 24/10 Halvor Jubskaas 13/11 Tor Krossen 16/11 Stein Erik Haugsveen 16/11 Nils Arvid Myhren 21/11 Oddmund Stenstad 22/11 Urban Låbbman 27/11 Jarl Skoglund 13/12 Tom-Arne Gjerde 15/12 Magnus Johan Kvamsdal 21/12 Kolbjørn Dolmseth 30/12 Knut Even Bygdås 10/10 Erik Tangen 16/10 Jon Morten Timenes 30/10 Hallvard Sindre 08/11 Geir Anders Kildemo 23/11 Erik Gulbrandsen 24/12 Geir Krutnes Gratulerer med 60 år 08/10 Torleif Moen 12/10 Olav Dalane 28/10 Nils Gunnar Holmstrøm 01/11 Rolf Andersen 04/12 Finn Sletengen 08/12 Jorulf Baar 20/12 Finn Audun Vold 22/12 Jan Tore Berntsen 25/12 Thomas Olsen 03/10 Geir Sjølingstad 01/11 Svein Robert Hjoberg 08/11 Kjell Gunnar Øen 11/11 Peder Jonny Larsen 28/11 Truls Olav Kristoffersen 03/12 Anstein Svendsberget 14/12 Ivar Jøranli 14/12 Arvid Nymoen 20/12 Tor Arne Helge Nya Karolinska Sykehus I Stockholm vil være grensesprengende på mange måter. Det er Skanskas største prosjekt noensinne, det er verdens største OPS sykehus, Sveriges første OPS bygning og det første OPS sykehuset som setter et mål om LEED Gold sertifisering. Foto: Holger Staffansson OPS Kontrakten er på cirka 14.5 milliarder SEK, og investering er beregnet til 600 mill SEK. Dette er det første prosjektet innen helsesektoren i Sverige som gjennomføres etter en OPS- modell. Dette betyr at konsortiumet Skanska og Innisfree (britisk investeringsfond) eier 50 prosent hver, og vil være ansvarlig for finansiering, bygging, drift og vedlikehold av det nye sykehuset i Solna til 2040. - Det er kjempespennende og det er et veldig viktig oppdrag i og med at vi blir involvert i å skape et helt nytt universitetssykehus i verdensklasse, sier konsernsjef i Skanska, Johan Karlström. Sykehuset vil ha en tydelig miljøprofil og vil være det første universitetssykehuset i verden som blir miljøsertifisert. Målet er å nå minimum LEED Gold og den svenske sertifiseringen Miljöklassad Byggnad, samt at byggingen vil bli gjennomført etter konseptet Grønn byggeplass. Muligheter for nordmenn Dette enorme prosjektet innebærer at det finnes muligheter for nordmenn som vil få prosjekterfaring fra et gigantprosjekt i et annet land. - Vi har behov for å rekruttere mange nye medarbeidere fremover. Det er absolutt mulighet for medarbeidere i Skanska i Norge å få arbeide på prosjektet Nya Karolinska i Solna om deres profil stemmer overens med det behovet vi har, sier Catrin Saarman i Skanska Sverige, som er HR sjef for Nya Karolinska. De ledige stillingene som til en hver tid dukker opp blir lagt ut på www.skanska.se. Kongelig Smell: Kronprinsesse Victoria fyrte av den symbolske førstesalven for Skanskas største prosjekt noen sinne. Ny region i anlegg Anne Mürer (52) er ansatt som direktør for Skanska anlegg Oslo, som blir en egen region i anlegg i forbindelse med Skanskas satsning innen infrastruktur i Stor-Oslo. Hun kommer fra stillingen som prosjektdirektør i Advansia, et selskap som driver med prosjekt og byggeledelse av store landbaserte prosjekter. Mürer er utdannet sivilingeniør innen marinteknikk, og har lang arbeidserfaring, spesielt innen Aker-konsernet hvor hun har hatt ulike lederstillinger. Hun har god kjennskap til Skanska gjennom blant annet Akerhus-prosjektet, der hun var prosjektdirektør for Aker Kværner, men selvsagt også som en stor og solid aktør i markedet. Entreprenørservice og Acusto feirer sine jubilanter ved egne arrangement. Entreprenørservice Gruszewski, Herick 25 år 01.06.1985 Myhre, Steinar 25 år 17.06.1985 Solheim, Harald 25 år 01.07.1985 Holtet, Birger 30 år 28.02.1980 Valestrand, Rolf 30 år 11.04.1980 Walberg, Tore 50 år 13.11.1960 Acusto Thoresen, Arne Klaus 25 år 01.12.1985 Leveen, Christina 30 år 01.06.1980 Skillebekk, Cato 30 år 01.06.1980 Jubilanter 2010 Jubilantfeiringen for årets jubilanter vil finne sted på SAS-hotellet ved Holbergs plass i Oslo, fredag 14. januar 2011. Det vil bli sendt ut informasjon sammen med invitasjon til jubilantene i månedsskiftet oktober/november. Vet du om flere jubilanter, vennligst ta kontakt med HR ved Bjørg Sæther, tlf 982 10 466 eller Mette Solhaug, tlf 982 10 673. 25-års jubilanter Bech, Roar Til sammen Berg, Rune 09.04.1985 Brattås, Odd Arvid 26.08.1985 Bruvoll, Stefi Torunn 01.01.1985 Eid, Roger 26.06.1985 Ellingsen, Øyvind Til sammen Eriksen, Rune 11.09.1985 Eriksen, Terje 02.05.1985 Fjellheim, Alfred 20.05.1985 Grønvold, Stein 05.08.1985 Gundersen, Per 03.01.1985 Gunsteinsen, Gunstein J. 30.09.1985 Hagerup-Lyngvær, Jan 01.09.1985 Hasselberg, Harald A. 03.06.1985 Holte, Arne 06.08.1985 Høvik, Harald 02.05.1985 Johansen, Eva 20.04.1985 Kjærvik, Ove Til sammen Kristensen, Rolf Edvard 09.04.1985 Kristiansen, Kjell 02.01.1985 Krogstadmo, Trond 09.01.1985 Kvernland, Trond Arild 22.10.1984 Laxaa, Bjørn 05.08.1985 Løkås, Eirik 18.11.1985 Martinsen, Tore 05.08.1985 Mikkelhaug, Sverre 25.11.1985 Mykland, Jarl Ove 02.05.1985 Myrstad, Jon 11.11.1985 Nikolaisen, Brynjar 02.05.1985 Nyheim, Anfinn 25.02.1985 Næss, Rune Til sammen Næve, Bjørn 24.06.1985 Olsen, Roy Ove 11.09.1985 Rasmussen, Roald 01.11.1985 Rønnestad, Jan Kåre 20.10.1985 Rørvik, Hans M. 12.08.1985 Sand, Ketil 01.07.1985 Skaaheim, Hans 04.03.1985 Son, Cuong Ha 24.06.1985 Stakset, Jostein 01.12.1985 Strømsheim, Helge 26.08.1985 Tangvik, Torgeir 24.06.1985 Ulset, Roger 08.05.1985 Valeur, Trond Pettersen 23.09.1985 Vhile, Sjur 10.09.1985 Vodal, Ronny Ola 02.01.1985 Walther, Inger Lise 18.11.1985 Werstad, Oddgeir 01.04.1985 Østby, Rolf 01.09.1985 Aafløy, Rolf Karstein 01.10.1985 Årbogen, Per Ivar 10.05.1985 Åsheim, Olav Til sammen 30-års jubilanter Arnesen, Jon Vidar 15.10.1980 Barlie, Jorun 02.06.1980 Berntsen, Jan Tore Til sammen Brekke, Svein Til sammen Brusevolddalen, Aage 10.11.1980 Dykesteen, Harald 27.08.1980 Fjeld, Ivar Øystein 01.12.1980 Florentz, Bjørn Henning 10.11.1980 Fredriksen, Rune 01.09.1980 Halvorsen, Jan Tore 03.11.1980 Halvorsen, Kjell Arne 01.02.1980 Hansen, Hans Gunnar 14.04.1980 Hansen, Sten Åge 29.09.1980 Hatvik, Odd Ingmar 29.07.1980 Horten, Georg 18.02.1980 Høvik, Sivert 16.06.1980 Høvik, Vidar 16.06.1980 Ingebretsen, Kjell Robert Til sammen Johansen, Fred Cato 29.07.1980 Kalstad, Inge Agnar 14.04.1980 Kirknes, Ole Laurits 02.05.1980 Kirknes, Svein 09.06.1980 Lagesen, Knut Vefre 08.04.1980 Langsholt, Frøydis 04.08.1980 Lorvik, Gunnar Hallvard Til sammen Marøy, Erling Til sammen Mathisen, Rolf 15.10.1980 Midthus, Kjell 04.11.1980 Mjønerud, Hans Kristian 25.06.1979 Nørstrud, Svend 06.08.1980 Osnes, Odd Roger 29.07.1980 Pettersen, Per Hugo 17.06.1980 Ramberg, Tore 04.08.1980 Roos, Egil 29.07.1980 Sanden, Jon Sverre Til sammen Schiager, Helge Til sammen Skansen, Morten 10.06.1980 Solbakken, Lars Olav Til sammen Svendsen, Tore 01.09.1980 Tjørnhom, Rolf Arne Til sammen Valestrand, Asbjørn 29.09.1980 Valkonen, Risto E 20.05.1980 Vaaland, Arne Til sammen Østbakken, Odd Halvor Til sammen Østlie, Knut 05.10.1980 Aamodt, Johan 29.09.1980 40-års jubilanter Andreassen, Kai 01.03.1970 Arefjord, Eivind 31.03.1970 Berg, Kjell Tore 20.05.1970 Brenden, Sten Magne 20.05.1970 Gausen, Jarle Edgar 27.07.1970 Granmo, Børre Til sammen Haug, Harald 26.01.1970 Haaversen, Kåre 10.08.1970 Kristoffersen, Gunnar Til sammen Lehn, Bjørn 01.07.1970 Olsen, Kjell Lorang 04.05.1970 Rekdal, Torbjørn 29.06.1970 Urbanski, Jan 29.07.1970 Vaagland, Harald 07.09.1970 Ytrehorn, Olav 22.06.1970 Østebrød, Karl Andreas 27.04.1970 28 RELASJON NO 3 / 2010 29

Nye prosjekter Nye prosjekter Her finner du de fleste nye prosjektene (over 6 mill kroner), som er kontrahert siden forrige nummer av Relasjon. Kontraktene har en samlet verdi på over 1,8 milliard kroner. Prosjektene er også oppført i Byggeindustrien. De legges også inn i Skanskas prosjektdatabase til bruk i forbindelse med referanser og kontaktinformasjon. Hovdejordet sykehjem, Bodø Prosjektet Sølvsuper helse- og velferdssenter, er største utbyggingsprosjekt innen helse og sosial i Bodø kommune noensinne, med om lag 400 rom til en kostnadsramme av 350 mill kroner. Oppføres i fire etasjer samt kjeller med parkering, inneholdende 72 sykehjemsplasser, 6 plasser som bolig for barn og unge med spesielle behov, 30 plasser på dagsenter, nærmiljøsenter for området. Totalt ca 11 400 kvm. Byggherre er Bodø kommune. Kontraktssum 116,8 mill og beregnet klar til bruk høsten 2012. Anleggsleder Frode Sørensen. Entra Ptil Petrad, Stavanger For Entra Eiendom AS skal Skanska utføre total rehabilitering av eksisterende bygningsmasse, samt oppføring av ny kantine. Bygget skal benyttes til kontorer for Petroleumstilsynet. Totalt areal 17 700 kvm. Eksisterende bygg vil bli strippet og det bygges ny fasade som tilfredsstiller dagens standard. Det er høy miljøfokus på prosjektet. Målet for avfallssortering er satt til 90 %, og det nye bygget vil ha et energiforbruk som er 25 % lavere enn energikravene for kontorbygg i TEK 07. Bygget planlegges som klasse B-bygg, etter de nye kravene om energimerking. Kontraktssum 264 mill med ferdigstillelse i des 2012. Prosjektleder Rune Kommedal T-72322 Fjernoppstilling syd BA/VA, Gardermoen For Oslo Lufthavn A/S skal Skanska i hovedentreprise utføre opparbeidelse av 12 000 kvm betongplate for flyoppstilling, inkl VA-anlegg, fuel-anlegg, masseforflytting og asfaltering. Kontraktssum 70 mill. Beregnet ferdigstilt i sept/okt 2011. Prosjektsjef Oddmund Hansen. Lambertseterbanen stasjonsoppgradering, Oslo Skanska har fått i oppdrag å oppgradere stasjonene Ryen, Høyenhall og Manglerud til metrostandard, med nye støttemurer, lysmaster, lehus og perrongelementer, trekkerør og kabler. Byggherre Kollektivtransportproduksjon AS (KTPAS). Kontraktssum 16,3 mill. Oppdraget varer fra juni 2010 til sept 2011 og juni 2011 til sept 2011. Prosjektleder Robert Norbeck. 247 Landingsveien, Oslo På Røa/Voksen-området i Oslo skal det, for OBOS Nye Hjem AS, oppføres 50 kjedede eneboliger/ rekkehus over tre plan i bærende murverk, med felles parkeringskjeller under deler av prosjektet. Kubiske enheter i funkis stil med pussede utvendige overflater. Hver bolig har egen takterrasse i plan tre. Boligene skal tilfredsstille miljøklasse B. Dette innbærer bl.a. lokal jordvarmesentral, 350 mm lettklinker isoblokk i yttervegger og 3-lags vinduer (passiv standard) som noen av miljøtiltakene. Areal 10 798 kvm BTA. Kontraktssum 133 mill og med en byggetid på 18 måneder. Prosjektleder Nils Christensen. Utvidelse Maskon, Stjørdal Oppføring av et kontorbygg i fire etasjer for Vårres Eiendom AS. Kontraktssum 8,2 mill. Byggetid fra aug 2010 til feb 2011. Prosjektleder Dag Tore Fleischer. Nedre Romerike Vannverk IKS Høydebasseng B2, Strømmen Bygging av høydebasseng B2 i fjell med utvendig atkomstvei og tunnel. Kontrakten omfatter også bygging av nytt UV-rom og kjemikalierom i fjell. Sikringsarbeider i henhold til addendum til kontrakt. Byggherre Nedre Romerike Vannverk IKS. Kontraktssum 61,4 mill med ferdigstillelse i desember 2011. Prosjektsjef Bjørn Johnsrud. Flysikringsbygg, Tromsø For Avinor skal det nye Flysikringsbygget oppføres inn til eksisterende flytårn og tårnfotbygg. Nybygget, sammen med eksisterende bygninger, utvikles til et moderne og fremtidsrettet kontor, opplærings- og navigasjonsteknisk senter, med lokaler for opplæring, simulator og kontor for lufttrafikktjenesten (LTT) samt verksted, lab, lager og garasjeanlegg for flynavigasjonstjenesten (FNT). Entrepriseform: Partneringavtale med en Alliansegruppe sammensatt av: Skanska Norge AS, Skanska Tekniske Entrepriser AS, Acona Technopole Leiknes AS, Total Brannsikring AS. Kontraktssum 25 mill. Byggetid fra okt 2010 til okt 2011. Prosjektleder for Alliansen, Karl Hermod Knutsen i Skanska og prosjektleder produksjon i Skanska er Thomas Eliseussen. Fv 510 Solasplitten, Stavanger Prosjektet omfatter anlegging av ca 4 km veg, en tunnel og 12 betongkonstruksjoner bruer og underganger. Utføres i underentreprise for Risa AS/Statens vegvesen, organisert som et internt AF mellom Bygg Rogaland og Anlegg Bro og Marine. Fjell og Masse utfører tunnelarbeidene. Kontraktssum 70 mill med en produksjonstid over ca 2 år. Prosjektsjef Dag Kjell Søyland og anleggsleder Einar Lundberg. Dagny Bergers vei, Fornebu Oppdraget består i bygging av en 0,2 km gang- og sykkelvei samt infrastruktur i hovedentreprise for Statsbygg. Kontraktssum 12 mill og med en byggetid på 15 måneder. Anleggsleder Lars Ove Isaksætre. Indre Vågen 3, Sandnes For Indre Vågen Utbyggingsselskap AS skal det oppføres en boligblokk i syv etasjer med til sammen 53 leiligheter. Ett av de mest attraktive boligområdene i Sandnes, med solide og funksjonelle leiligheter. Totalt ca 4887 kvm. Området rundt boligene er preget av nærhet til sjøen, med bryggepromenade, båthavn og kafeer. Kontraktssum 79,6 mill med byggetid 14 måneder. Anleggsleder Per Ivar Mathiassen. Utdyping sør for Kai 3 - CCB Ågotnes Ved Kystbasen på Ågotnes skal det sprenges samt mudres sør for kai 3 til kote -21.00. Mengde ca 10 000 fm3. I tillegg utføres dykkerarbeider i forbindelse med erosjonssikring/plastring av skråning til ca kote -14.00. Byggherre er KS Coast Center Base. Kontraktssum 10 mill og beregnet ferdigstilt i nov/des 2010. Anleggsleder Jan Vidar Lie. KBS-senteret, Trondheim KBS Kjøpesenter AS (Realinvest AS) skal oppføre nytt kjøpesenter. Kontrakten omfatter riving av det eksisterende kjøpesenteret og oppføring av nytt, inneholdende butikker, helse- og servicefasiliteter. Areal 65 000 kvm. Skanska har utviklet prosjektet i samarbeid med kunden. Kontraktssum 477 mill. Byggetid fra okt 2010 til okt 2012. Prosjektleder Brynjar Finstad. UHN 03 Holmenentreprisen, Vestfoldbanen For Jernbaneverket anlegges ny jernbane i dobbeltspor over 3,4 km mellom Holm og Nykirke på Vestfoldbanen. Togtunnel 1,8 km og 1,6 km dagsone. I tillegg omfatter entreprisen bygging av to rømningstunneler. Sporene skal dimensjoneres for fart opptil 250 km i timen. Kontraktssum 392 mill og prosjektet ferdigstilles i juni 2011. Prosjektsjef Geir Kildemo. Sandalslia, Florø For Byggservice AS og Trygve Ullaland AS skal det i totalentreprise oppføres to bygg bundet sammen med svalganger til felles heis og trapperom. Totalt 25 leiligheter over fire etasjer med boder og parkering i underetasjen. Totalt areal ca 3760 kvm. Kontraktssum 24,5 mill og beregnet overlevering i 1. kv. 2012. Prosjektleder Jan-Magne Fylkesnes. Kvernbakken 1, Stavanger Eneboliger i rekke, oppført av treelementer levert fra Skanska Husfabrikken AS. Monteres, kompletteres og innredes av tømreravdelingen i Skanska, Region Rogaland. Byggherre Skanska Bolig AS. Kontraktssum 16,5 mill med en byggetid på 8 måneder ferdigstilles prosjektet i mars 2011. Prosjektleder Thomas Nyberg. 30 RELASJON NO 3 / 2010 31

Relasjon Returadresse: Skanska Norge AS Postboks 1175 Sentrum 0107 Oslo www.skanska.no