1.0 Utredning konsekvenser av endret skolestruktur i Re.

1.0 Utredning konsekvenser av endret skolestruktur i Re. 1.1 Innledning: Re kommune er i en økonomisk situasjon som gjør at det er nødvendig å se på alle tjenesteområder for å få budsjettet i balanse. Skole er et av de områdene som kommunen etter Kostratall bruker mer enn andre sammenlignbare kommuner. I gruppe 10 som Re er plassert i brukte vi i 2007 11 millioner mer enn gjennomsnittet. Mye av grunnen er at Re har en desentralisert skolestruktur og mange barn med enkeltvedtak etter opplæringsloven 5.1.. Etter den skolepolitiske drøftingen i 2004 ble det fattet følgende vedtak i tekstdelen for økonomiplanen for 2005 2008: Skolestruktur har vært et tema i økonomiplan/budsjett de siste åra. Hvis ikke politikerne vedtar å gjøre noe med skolestrukturen nå så bør det settes en nedre grense for antall elever ved de små skolene. Rådmannen foreslår at den settes på 25 elever ved Fon oppvekstsenter avd. skole og 50 ved Solerød oppvekstsenter avd. skole. 1.2 Elevtall/skolekapasitet: Alle elevtall som blir brukt i dette notatet tar utgangspunkt i den statistikken som Re kommune utarbeider pr.01.01. hvert år. Det skjer inn og utflyttinger av elever hele tida og mange av tallene vil derfor ikke stemme med eksakte tall for hver klasse og skole pr. d.d. Likevel er forandringene såpass små at det ikke gjør de store forskjellene i forhold til tall og vurderinger. Der rådmannen vet spesifikt at det har skjedd forandringer i høst er nye tall tatt inn. Re kommune har meget god skolekapasitet. I skoleåret 2008/09 er det 1203(tall høsten 2008) barn i skolepliktig alder som bor i kommunen. Av de går ca.1090 i de kommunale skolene. Med en befolkningsøkning på 2 % vil det ikke være noe problem å ha skoleplass til alle elever hvor enn i kommunen de skulle bosette seg. En økning i Vivestad vil imidlertid øke kostnadene automatisk så lenge avtalen med Andebu videreføres. Det vil det ikke med tilflytting i de andre skolekretsene. Elevtallsutviklingen i Re er som følger: (Dette gjelder de barna som er født og bor i kommunen pr. 01.01.08.) Skole 2008/09 * 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 2013/14 2014/15 Revetal u 311 334 369 357 343 305 321 Kirkevoll 292 269 255 256 249 246 * Ramnes 224 216 209 201 207 203 * Røråstop 183 176 178 186 191 202 * Solerød 70 72 66 69 72 73 * Fon 23 28 29 30 27 31 * Høyjord 29 33 30 28 28 29 * Andebu u 23 22 18 15 14 13 13 Priv.sk.* 48 36 25 19 7 3 SUM 1203 1186 1179 1161 1138 1105 * Barn som er født i 2008 skal begynne i 1.klasse. * Korrekte tall høsten 2008, ikke rettet opp for de neste åra. * Kjente tall er kun for de som allerede har begynt på skolen. 1

1.2.1 Skolekapasitet ved kun tre barnetrinnsskoler i Re. Tabellen under viser mulig kapasitet ved de tre største barnetrinnsskolene i Re i årene framover under forutsetning av årskullene fordeler seg noenlunde jevnt. Når det kommer uvanlig store årskull vil kapasiteten bli sprengt og det vil være behov for ekstra klasserom. Utfordringene med et slikt kull kan løses ved å ta i bruk spesialrom som for eksempel skolekjøkken en del av tida. Det lar seg imidlertid ikke gjøre hvis det sprekker på mange trinn. I de fem åra Røråstoppen skole har eksistert så har elevtallet ved skolen økt med ca. 30 elever totalt med den utbygginga og tilflyttinga det har vært på Revetal i perioden. Skolekapasitet: 2008/09 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 2013/14 Kap: Res ant Res % Kirkevoll, ant elever 309 299 284 286 276 277 350 73 21 Kvoll ant klasser 15 15 14 14 14 14 Ramnes, ant elever 224 216 209 228 230 227 350 123 35 Rs ant klasser 13 12 11 13 13 13 Røråstoppen, ant elever 183 249 245 256 264 276 350 74 21 Røråst ant klasser 9 13 13 13 13 13 Sum: 716 764 738 770 770 780 1050 270 26 Forutsetninger: 25 elever/klasse Elever Fon overført Kirkevoll Elever Vivestad overført Ramnes Elever Solerød overført Røråstoppen 1.3 Framtidige utbyggingsområder/befolkningsøkning: Utdrag fra kommuneplan: Tabellene under er tatt ut i fra den vedtatte kommuneplan. Framskrevet befolkningsøkning må ligge til grunn for planlegging av framtidig skolestruktur. Prognose for befolkningsvekst i Re kommune i 12-årsperioden fra 1. januar 2008 til 1. januar 2020: Folkemengde 1.1 Alder 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 00-00 87 106 104 96 117 108 112 115 118 121 124 128 130 131 133 133 133 133 01-05 572 541 556 544 552 573 599 612 620 639 642 659 671 683 694 699 704 711 06-12 859 870 858 855 847 867 867 889 886 909 943 967 978 1009 1024 1028 1045 1063 13-15 370 388 386 371 345 347 354 367 403 397 407 381 402 395 408 416 431 446 16-19 428 455 440 466 477 479 484 469 464 474 475 522 518 521 526 511 511 514 20-29 1033 997 974 955 975 1007 1048 1093 1136 1151 1170 1194 1187 1210 1233 1244 1230 1242 30-39 1245 1262 1244 1236 1212 1254 1265 1296 1337 1358 1392 1412 1452 1465 1472 1470 1487 1502 40-49 1137 1148 1168 1202 1225 1225 1274 1291 1312 1359 1400 1417 1437 1446 1452 1493 1492 1492 50-59 1039 1072 1075 1096 1093 1120 1119 1134 1132 1141 1141 1149 1175 1205 1246 1240 1278 1291 60-69 593 605 641 682 715 764 787 821 862 882 911 946 954 955 951 977 976 986 70-79 435 427 403 392 397 393 407 407 417 437 451 473 500 535 562 598 614 620 80-100 313 323 333 348 366 351 342 336 321 318 315 309 301 298 300 295 303 306 TOTALT 8111 8194 8182 8243 8321 8488 8658 8831 9007 9188 9371 9558 9704 9852 10002 10103 10204 10306 Framskrivningen viser at Re vil ha et innbyggertall på 10306 pr. 1. januar 2020. Befolkningstallene pr. 01.07.2008 viser at Re har 8516 innbyggere. En økning med 28 i foreløpig i 2008 i forhold til kolonnene over. 2

Antall barn i grunnskolen viser 1509 i 2020. I kommuneplanen heter det videre: Vel halvparten av veksten legges til Revetalområdet; Revetal sentrum, Bøåsen og Skjeggestadåsen. Øvrige tettsteder skal ha et tomtetilbud i perioden, og det legges opp til spredt boligbygging på dagens nivå. Den ønskede vekst i Re samsvarer godt med regionens ønsker. Re vil ha en betydelig kapasitetsreserve på skolene etter de siste utbyggingene. Ved å legge opp til å videreføre det gode bomiljøet og servicen vi i dag har i Re, vil vekst være økonomisk gunstig for kommunen. BOLIGOMRÅDER Med ønske om en befolkningsvekst på 2,0 % i 1. halvdel av planperioden, 1,5 % vekst de neste tre årene og 1 % vekst de siste tre årene, er det et betydelig behov for klargjøring av nye boligområder. Det skal være et tomtetilbud i kommunens sentrumsområder så langt dette er mulig, samt et kontinuerlig tilbud om spredt boligbygging. På dette grunnlag vedtas følgende: Tempoplan for boligbygging 2008 2019 Områder/år 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 SUM Revetal sentrum 20 12 12 8 8 8 8 10 10 10 10 10 126 B3 Bøåsen 1 13 13 13 5 44 Skjeggestadåsen 2 11 20 19 32 33 27 20 20 20 14 15 15 246 Sum Revetalområdet: 44 45 44 45 41 35 28 30 30 24 25 25 416 Rødsåsen 3 8 8 7 7 12 12 7 7 7 7 7 7 96 Kirkevoll nord 4 5 5 5 5 5 5 30 Krakken 3 3 3 3 3 2 2 2 2 2 25 Ramnes sentrum 5 5 5 5 20 Kirkeåsen ny 5 2 2 2 2 2 2 2 2 2 1 19 Sørby 6 5 5 10 Sum andre tettsteder: 21 21 22 22 27 26 11 11 11 11 9 8 200 Reserve/nytt område 8 10 9 10 3 5 8 53 0 Spredt boligbygging 7 8 7 7 8 8 8 8 6 6 6 5 5 5 79 SUM TOTALT: 72 73 74 75 76 77 55 56 57 43 44 46 748 0 %-vis andel Revetalområdet 61 62 59 60 54 45 51 54 53 56 57 54 56 %-vis andel spredt 9,7 9,6 10,8 10,7 10,5 10,4 10,9 10,7 10,5 11,6 11,4 10,9 10,6 Boligbyggeprogrammet viser at det bare i Revetalområdet er planlagt over 400 boliger. Det er vanskelig å spå i forhold til antall barn i hver bolig og hva de usikkerhetene som i dag er i markedet vil bety for tempoplanen. Det vil være Skjeggestadåsen som i særlig grad vil være et område der det vil bli mange barnefamilier. Uten å gå inn på tallfestinger av dette så må Re kommune ta høyde for en stor økning av barn til Røråstoppen og eventuelt Ramnes skole. 1.4 Fordeling av ressurser til skolene i Re Argus : Re kommune legger inn ressurser til skolene etter en fordeling i det såkalte Argussystemet. Argus er et dataprogram der pengene som er til rådighet fordeles til skolene etter prinsippet pengene følger eleven. Det gjelder både lærerressurser og øvrige driftskostnader. Det er imidlertid slik at det kan 3

gjøres vurderinger slik at noe av ressursene legges ut til enkeltskoler før resten deles på elevtall. Det legges for eksempel ut en halv lærerstilling som er knyttet til enkeltelever som trenger mye ekstra ressurser. Disse plukkes ut i samarbeid med PP tjenesten og utgjør ca. 7-8 årsverk i inneværende skoleår. Basen på Kirkevoll har et budsjett som er utenom dette. Det blir lagt inn ressurser til de små skolene før det resterende deles ut pr. elev. Det blir lagt inn penger tilsvarende to og et halvt lærerårsverk i bunnen. Dette for å kunne ha en forsvarlig drift. Blir elevtallet redusert så vil dermed kostnadene pr. elev gå opp. En skole med få elever vil bli vesentlig dyrere å drive pr. elev. Dette gjelder spesielt eiendomsdrift og en del administrative kostnader, men også bruk av lærerressursene. Selv med kreative grupperinger av elevene så må det legges inn mulighet for å differensiere undervisningen for et visst aldersspenn og det er vanskeligere med færre elever og et mindre aldersspenn. Dette systemet er godt i forhold til opplæringslovens bestemmelser som sier at det skal være forsvarlige grupper. Det er ikke lenger slik at det automatisk skal deles i nye klasser når elevtallet på henholdsvis barnetrinnet og ungdomstrinnet går over 28 og 30 elever, Ressursene kan brukes fleksibelt og settes inn der det er behov. Gode klassegrupper for å drive tilpasset opplæring oppleves nok riktigere når tallet er rundt 20 elever enn de gamle klassedelingstalla på henholdsvis 28 og 30. I praksis har Re kommune tre små skoler. Det er for skoleåret 2008/09: Skole Elevtall 2008/09 Budsjett undervisning Kostnader pr. elev Fon 23 kr. 2 437 000 ca. kr.110 000,- Vivestad 52 kr. 3 068 241,- ca. kr. 59 000,- Solerød 70 kr. 5 399 000,- ca. kr. 77 000,- I tillegg har Re kommune forholdsvis mange elever som har valgt å gå på private skoler sammenlignet med andre kommuner. I skoleåret 2008/09 går det 48 elever i private skoler. Re kommune trekkes kr. 55 000,- for hver av disse elevene i rammetilskuddet hvert år. Telledato er 01.10. hvert år. Dette utgjør kr. 2 640 000,-. I tillegg må Re kommune betal skyss og spesialpedagogiske ressurser til de private skolene. Det utgjør i 2008 kr. 1 348 000,-. Av dette er kr. 298 000,- skyssutgifter. Mange av disse barna ville antakelig kunnet gå eller sykle til skolen hvis de hadde gått på den nærmeste kommunale skolen. Skolekostnader - tjeneste 2020 - budsjett 2009 Kostnader undervisning Kostnader skyss+underv. Skole Elevtall Budsjett 2009 pr elev Skyss pr elev* pr elev Ramnes skole Skolen i dag 225 13 154 000 58 462 3 531 61 993 Fra Vivestad 32 257 51 183 51 183 Fon oppvekstsenter Skolen i dag 23 2 537 000 110 304 3 531 113 835 Kirkevoll skole Skolen i dag 279 13 435 000 48 154 3 531 51 685 Fra Fon 24 303 44 340 44 340 4

Solerød oppvekstsenter Skolen i dag 69 5 399 000 78 246 3 531 81 777 Røråstoppen skole Skolen i dag 185 9 648 000 52 151 3 531 55 682 Revetal ungdomsskole Skolen i dag 310 19 057 000 61 474 3 531 65 005 Fra Vivestad 17 327 58 278 Skysskostnader 1091 3 856 000 3 534 * All skyssfordelt pr. elev Kostnaden pr. elev er : 4925 Budsjett undervisning 63 230 000 Budsjett skyss 3 856 000 Elevtall 1091 Gjennomsnitt kostnader pr elev i Re 2009 - undervisning + skyss 61 490 Elevene fra Vivestad: Høyjord skole 36,67 2 001 092 54 570 4 925 59 495 Andebu ungdomsskole 18,67 1 182 008 63 311 4 925 68 236 Gjennomsnitt kostnader pr Vivestadelev 2009 - undervisning + skyss 63 865 1.5 Pedagogiske vurderinger av små skoler sammenlignet med mellomstore og store skoler: Det er ingen forskning som støtter opp om at elever lærer bedre på en liten skole enn en stor skole. Det er tvert i mot slik at et klassemiljø kan bli for lite i forhold til faglig utvikling i elevgruppa. I en fådelt skole er det imidlertid slik at du har større muligheter for å blande elever på tvers av alder. Dette kan være positivt for læringen, særlig for de yngre barna. For barn med spesielle behov kan det oppleves som veldig trygt og inkluderende. Samtidig vil det være vanskelig å bruke ressursene rundt barn med spesielle behov fleksibelt på en liten skole. En utfordring ved små skoler er at det blir få lærere. De må være generalister og dekke alle fagområder. I en 1. - 4. skole vil det være 3-5 lærere og et lite faglig miljø. Det kan være sårbart i forhold til rekruttering. Det arbeides nå fra statlig hold med å stille minstekrav i forhold til lærerkompetanse ved tilsetting. Det blir antakeligvis slik at det vil bli krevet minimum 30 studiepoeng i minst ett kjernefag som norsk og matematikk og i tre øvrige fag på barnetrinnet. Det tilsvarende for ungdomstrinnet er at det vil bli krevet minst 60 studiepoeng i de fagene en lærer underviser i. Dette kommer i en varslet stortingsmelding som blir lagt fram rett før jul. Den såkalte allmennlæreren vil etter hvert forsvinne. Dette medfører en stor utfordring i framtida i forhold til nødvendig kvalitet på undervisningen ved små skoler. Skolen som et samlingspunkt i bygda blir ofte framsatt som et argument i forhold til skolenedleggelse. I en slik debatt må det alltid være elevenes utvikling og læring som må være viktigst. Det er eksempler på sterke lokalsamfunn også uten skole. Vivestad er et slik eksempel. På barnehageområdet har det skjedd en stor utbygging de siste årene. Så og si alle barn går i barnehage, i alle fall når de kommer litt opp i førskolealderen. Det indikerer at barnehage også kan fungere som en møteplass i lokalsamfunnet. Når Vivestad barnehage står ferdig vil det være barnehage i alle grendene i Re. 5

Hvilke argumenter er det for å gjøre en skole om til en 1.-4. skole? Hvis valget står mellom å bli lagt ned så vil nok en del foreldre heller ønske at skolen får bli en 1.-4. skole. Overganger vil derimot alltid være en kritisk hendelse for en del barn og er i utgangspunktet ikke ønskelig. Ved å dele opp skoleløpet mer enn det som ligger i det norske skolesystemet med barnetrinn og ungdomstrinn så vil en legge opp til en ekstra overgang. Hvis derimot reisevei til skolen er veldig lang så kan ulempene ved dette være så stor at det vil være et riktig valg. Spørsmålet er om det er tilfellet i Re? 1.6 Skoleskyss: Det er ingen elever i Re som har eller kommer til å få så lang reisevei ved en skolestrukturendring at det ikke kan regnes som forsvarlig. Det er selvfølgelig slik at det beste for de minste barna ville være at de kan gå eller sykle til en skole i nærmiljøet. I en kommune som Re med en forholdsvis stor utstrekning vil en del elever alltid måtte bruke buss til skolen. For eksempel har elevene fra boligområdet i Mulvika ca. 12 kilometer til Kirkevoll skole mens den nærmeste skolen i Holmestrand er bare 3-4 km. unna. Det samme vil det være med elevene fra Vivestad i forhold til henholdsvis Ramnes skole og Høyjord skole. 1.6.1 Hva sier opplæringsloven om skoleskyss? I opplæringsloven 7-1 skyss og innlosjering i grunnskolen står det: Elevar i 2. 10.klasse som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1.klasse/førskolen er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til reiselengda. I merknadene til loven står det bl.a. i første ledd: Skoleskyssen skal reknast frå dør til dør. Skoleskyssen må organiserast slik at elevane får akseptabel reisetid. Særleg er det viktig for 6-åringane å organisere skyssen slik at reisetida blir så kort som råd. I vurderinga av akseptabel reisetid må gangtid og tid med transportmiddel sjåast i samanhang. Det kan til dømes ikkje leggjast til grunn at avstanden fram til offentleg transportmiddel kan vere to kilometer for 1.klasse/førskolen og fire kilometer for dei andre klassetrinna. Desse skyssgrensene løyser ut skyssretten, og det må leggjast til grunn at skysstilbodet må dekkje størstedelen av totaldistansen. 2.0 KST 040/08 pkt. 3. Fon skole nedlegges fra 01.08.09. Elevene overføres til Kirkevoll skole. 2.1 Historikk: Grendeskolen i Fon ble lagt ned da Ramnes skole sto ferdig som sentralskole. Elevene i nordre Fon betydde det en forholdsvis lang reisevei. Spørsmålet kom etter hvert opp om å starte en grendeskole for de yngste elevene for småskolen. Det skjedde i 1974 på Vonheim ungdomslokale. Skolebygningen som huser skolen i dag var ferdig i 1988. Den har følgelig 20-års jubileum. Gymsalen i kjelleretasjen har blitt innredet på dugnad av Fon idrettsforening. Re kommune betaler kr.55 000,- i årlig leie for den. Elevene på 5.-7.trinn fortsatte på Ramnes skole inntil Re kommune så dagens lys. Da ble elevene på disse årstrinnene overført til Kirkevoll skole. Dette ble støttet av innbyggerne i Fon. 2.2 Dagens drift: Fon skole er i dag en del av virksomheten, Fon oppvekstsenter. Skolen har i skoleåret 2008/09 23 elever på klassetrinnene 1.-3.klasse. (Et lite antall elever som tilhører 4.trinn har flyttet over til Kirkevoll etter søknad.) Det er også noen barn som ikke tilhører Fon krets. I barnehagen er det nesten tre avdelinger. Barnehagen i Vivestad har vært en del av Fon oppvekstsenter. Da korttidsbarnehagen ble lagt ned i påvente av en heldagsbarnehage, fikk noen barn tilsvarende plass i Fon barnehage. En ny barnehage i Vivestad er under bygging. Fon skoles opptaksområde følger de gamle kommunegrensene 6

ved Svinevoll og Bakstevoll. Noen av disse elevene har ikke mer enn ca.2 km. til Kirkevoll skole. (Se ellers kart over opptaksområdet.) 2.3 Konsekvensene ved å legge ned Fon skole og overføre elevene til Kirkevoll skole: Kirkevoll skole er bygd til være en såkalt to - parallellers barneskole. Det vil si to klasser pr. trinn og 14 klasser. Fjorårets soppangrep har imidlertid gjort at en del av skolen må renoveres og rives. Det er først og fremt fløyen som ble bygd i 1994. Spesialrommene i kjelleren i det eldste bygget har blitt ombygd til nye arealer for basen for funksjonshemmede. Det arbeides med et forprosjekt for å erstatte arealer som saneres samt er ombygd til andre formål. Hele 1994 bygget må rehabiliteres med bl.a. bygging av nytt tak. Det vil ikke gi Kirkevoll flere klasserom, men de nødvendige klasserom og spesialrom til å drive undervisning for elever på en to parallellers skole. 2.4 Elevtallet på Fon/Kirkevoll: Ressurser etter gammel opplæringslov: To trinn sammen, maks 24 elever, tre trinn, maks 18, fire trinn, maks 12. Fon skole: 2008/09 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 2013/14 1.kl 8 5 8 9 5 9 2.kl 8 8 5 8 9 5 3.kl. 7 8 8 5 8 9 4.kl. 0 7 8 8 5 8 Sum elever 23 28 29 30 27 31 Antall klasser 2 2 2 2 2 2 Kirkevoll skole. Elevene fra Fon er lagt til. 2008/09 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 2013/14 1.kl 38 +8= 46 28 + 5= 33 39 + 8=47 30 + 9 = 39 26 + 5 = 31 25 + 9 = 34 2.kl 39 + 8=47 38 + 8= 46 28 + 5=33 39 + 8= 47 30 + 9= 39 26 + 5 = 31 3.kl. 26 + 7=33 39 + 8 = 47 38 + 8=46 28 + 5= 33 39 + 8= 47 30 + 9 = 39 4.kl. 41* 26+ 12 = 39 39 + 8=47 38 + 8= 46 28 + 5= 33 39 + 8 = 47 5.kl. 37* 41 33 47 46 33 6.kl. 62* 37 41 33 47 46 7.kl. 43* 62 37 41 33 47 Sum elever 286/ 309 271/ 299 255 / 284 256 / 286 249 / 276 246/ 277 Antall klasser 14 / 15 13 / 15 13 / 14 12 / 14 12 / 14 12 / 14 * Disse klassetrinnene har allerede Fonselevene inne. 2.5 Økonomi: I økonomiplanvedtaket i juni 2008 ble det lagt inn en forventet besparelse i 2009 og 2010 av å overføre elevene fra Fon skole til Kirkevoll skole på henholdsvis kr. 1.023 000,- og kr. 2. 455 000,-. Da er kostnader av bygningsmessig drift unntatt siden det ble vedtatt å bruke hele bygningen til barnehage. I dette er det ikke lagt inn ekstra midler til Kirkevoll utover fordelingen i Argussystemet. Som det går fram av elevtallsoversikten over så vil elevtallet på Kirkevoll ha en liten nedgang i åra framover selv etter at alle Fonselevene har flyttet over. Dette vil være et av tiltakene for å få Re kommune sitt budsjett i balanse. Det er såpass få elever som flytter over til Kirkevoll at det ressursmessige ikke vil merkes i særlig grad fordi de fleste klassetrinn har rom for denne økningen uten å rykke ved gruppedelingen. Det kan til og med være en fordel for de trinnene som ligger i antall 25-40 elever i forhold til riktig bruk av ressurser og gruppestørrelse. 7

3.0 Kst - 040/08 6. Avtalen med Andebu kommune om skolegang for elever fra Vivestad sies opp for å reforhandles. Rådmannen bes om å vurdere konsekvensene av å overføre Vivestadelevene til Re: Klassetrinnene 1-7 Klassetrinnene 5-7 Klassetrinnene 8-10 i forbindelse med Re`s ungdomsskoletilbud skal gjennomgås i høst. 3.1 Historikk: I forbindelse med sentraliseringsbølgen på sekstitallet sto Andebu i fare for å miste begge sine barneskoler i Høyjord. Samtidig var det også et spinkelt grunnlag for egen ungdomsskole i Andebu. Det var også klart at Ramnes ville miste skolen i Vivestad. Ut fra dette ble det innledet forhandlinger mellom Ramnes og Andebu om felles skole i Høyjord der elevene i Høyjord og Vivestad var en del av grunnlaget. Vivestadelevene var også med å styrke grunnlaget for Andebu ungdomsskole. Samarbeidet går dermed tilbake til 1969, dvs. et 40 år gammelt samarbeid. Når det gjelder selve avtaleteksten og utregningen av hva Ramnes/Re skal betale til Andebu, så har det forandret seg flere ganger. Avtalen ble reforhandlet siste gang i 2003 med virkning fra 01.01.05. Da ble det lagt inn en sum på kr.150 000,- utover det som selve avtalen gir. Dette skal gå til spesialpedagogisk styrking. 3.2 Dagens avtale: 1. Avtalen omfatter elever i grunnskolen d.v.s. 1. 10. klasse. 2. Re kommune dekker utgiftene til elevene fra Vivestad etter statens satser for frittstående grunnskoler. I tillegg dekkes skoleskyss etter gjeldende satser. 3. Det betales for spesialpedagogiske ressurser etter 5-1 i opplæringsloven slik at det samsvarer med hva de øvrige elevene i Re kommune får. Det settes et tak på kr. 150 000,- for hva Re kommune skal betale til Andebu kommune pr. år. Det betyr at Re kommune tildeler etter sakkyndig råd fra PPT og uttalelse fra skolen. 4. Re overfører uoppfordret sin andel av utgiftene til Andebu kommunekasse i kvartalsvise a`konto beløp på grunnlag av vedtatt budsjett. 5. Re betaler for gjennomsnittet av elevtallet fra Vivestad krets ved Høyjord skole pr. 1. januar de tre siste årene. 6. Avtalen løper uendret fra 01.01.05 med rett til gjensidig oppsigelse med 3 års skriftlig varsel men dog slik at elevene kan få fullføre det hovedtrinn, småskole og mellomtrinn, de har begynt på. Når det er behov for endringer av avtalen skal det tas opp forhandlinger mellom kommunene. Forhandlingsresultatet forelegges de respektive kommunestyrer til godkjenning. 8

Eventuell oppløsning av samarbeidet skal behandles i tråd med 8 1 i opplæringsloven med forskrifter. Der heter det at foreldre skal høres gjennom bl.a. samarbeidsutvalg og foreldreråd når kommunen regulerer kretsgrenser. 3.4 Økonomi: Utregningen av hva Re skal betale til Andebu hvert år kan virke enkelt når avtalens tekst leses. For å komme fram til de summer som skal betales er det imidlertid slik at, jfr. avtalens pkt.5., elevtallet fra Vivestad pr.01.01. de tre siste årene skal legges til grunn. Det har nok vært slik for å gi en større forutsigbarhet for driften av henholdsvis Andebu ungdomsskole og Høyjord skole. Videre skal samtlige elever både på Høyjord skole og Andebu ungdomsskole være med i regnestykket. Dette er utregningsmodellen for hvordan frittstående skoler (privatskoler) får sitt tilskudd fra staten. Budsjett 2009: Totalt elevtall skolen Gjennomsnitt Elever fra Vivestad Gjenno msnitt 1/1 2006 1/1 2007 1/1 2008 elevtall 1/1 2006 1/1 2007 1/1 elevtall 2008 Høyjord skole 150 130 131 137,00 37 36 37 36,67 Andebu ungdomsskole 235 250 246 243,67 17 16 23 18,67 Høyjord skole: Tilskudd dersom skolen var privat 8 902 801 Kostnad pr. 64 984 elev Andebu ungdomsskole: Tilskudd dersom skolen var privat 17 876 432 Kostnad pr. 73 364 elev 2231 Høyjord skole 2232 Andebu ungdomsskole Justering Undervis Totalt n. Undervisning.-4,9% utgifter Spes ped undervisn. Skyss 2 025 333 99 241 1 926 75 000 2 001 092 180 092 576 1 164 047 57 038 1 107 75 000 1 182 008 91 930 008 Tillegg spes. ped (utløses dersom Vivestadelever med spes.ped.) Fordeles på begge skoler 150 000 3.5 Vurdering av avtalen: Når en vet at Re i 2008 blir trukket kr.55 000,- pr. elev som går i frittstående skoler og telledatoen er 01.10. året før, så kunne det kanskje gjøres så enkelt? Da ville det bli betalt for de elevene som til enhver tid går på henholdsvis Høyjord skole og Andebu ungdomsskole. Siden ressurser tildelt pr. klasse og kravet om absolutt klassedeling ved henholdsvis 28 og 30 er borte i opplæringsloven, så burde dette være en grei modell. Bakgrunnen for tallet som Re da skulle betale er det som brukes på elevene gjennomsnittelig i Reskolen. 3.6 Konsekvenser ved å overføre Vivestadelevene til skoler i Re: Ungdomskoleelevene fra Vivestad går nå på Andebu ungdomskole i Andebu sentrum. Avstanden fra Vivestad kirke til Andebu ungdomsskole er ca. 17 km. Det er den samme avstanden som er til Revetal ungdomskole, altså ca. 17.km. I praksis vil bussene kjøre slik at det ikke alltid vil være den mest direkte ruten som følges. Ved opprettelse av ny bussrute kan det være mulighet for at ikke selve reisetida blir noe lenger til Revetal enn Andebu. For de yngste elevene vil det oppleves vanskelig å få en mye lenger reisevei til Ramnes skole. Avstanden fra Vivestad kirke til Høyjord skole er ca. 6.km, 9

mens avstanden til Ramnes skole er ca. 17 km. Det er likevel innefor det som kan aksepteres. Det blir viktig at det søkes om at bussen går mest mulig direkte. 3.6.1 Er det plass til ungdomskoleelevene på Revetal ungdomsskole? Konsekvensene ved å overføre klassetrinnene 8-10. Elevtallet i Vivestad er synkende. Fra å ha vært oppe i 23 på ungdomstrinnet vil det i skoleåret 2015/16 være ned i 11. I skoleåret 1995/96 var det bare 7 elever fra Vivestad. Da var elevtallet ved Andebu ungdomsskole 178 mens det nå ligger på ca.250. Det avspeiler først og fremst befolkningsøkningen i Andebu sentrum. Revetal ungdomsskole. Elevene fra Vivestad er lagt til. 2011/12 2012/13 2013/14 2014/15 2015/16 8.kl 96+6=102 106+3=109 103+4=107 112+6=118 102+1=103 9.kl 141+5=146 96+6=102 106+3=109 103+4=107 112+6=118 10.kl. 120+4=128 141+5=146 96+6=102 106+3=109 103+4=107 Sum elever 357 / 376 343 / 357 305 / 318 321 / 334 317 / 328 Antall klasser 14 / 14 13 / 13 12 / 12 12 / 12 12 / 12 Antall klasser er satt opp ut i fra et klassedelingstall på 30. Som det framgår av tallgrunnlaget så vil ikke elevene fra Vivestad gjøre at klassene må deles ut fra det gamle klassedelingstallet. Elevtallet på Revetal ungdomskole vil være på sitt høyeste i skoleåret 2010/11 med 369. Det er før elevene fra Vivestad eventuelt overføres i skoleåret 2011/12. Revetal ungdomskole ble bygd ut med en ny 10-trinns fløy i 2003. Det er nå klasserom til å ha fem klasser pr. trinn. Det vil aldri være gunstig når elevtallet blir opp mot 30 elever pr. klasse. Det vil det til tider være uavhengig av elevene fra Vivestad. Når opplæringsloven åpner for fleksibel organisering handler det først og fremst om ressurser. Jo høyere elevtallet er på et trinn dess lettere er det å organisere tilpasset opplæring og spesialundervisning på trinnet hvis ressursene er tilstrekkelig til å organisere elevene i ulike størrelser på elevgruppene etter behov. Behov for utbygging av Revetal ungdomsskole: Revetal ungdomskole har plass til fem klasser pr. trinn. 10.trinns fløya som sto ferdig til skolestart i 2004 er moderne og gir også mulighet for å ha storklasser. Den gamle skolebygningen fra 1969 har behov for ombygging og rehabilitering. Det er lagt inn midler til et forprosjekt for å se på om hva som bør gjøres på sikt. Det skal utredes om det skal bygges en ny ungdomsskole i Re eller bli foretatt en rehabilitering og utbygging av den eksisterende. Det er bl.a. behov for en egen avdeling for barn med spesielle behov. Dette forprosjektet har det ikke vært mulig å sette i gang slik at det blir ferdig i 2008 og vil derfor ikke foreligge før i 2009. 3.6.2 Er det plass til elevene fra Vivestad på Ramnes skole? Konsekvensene ved å overføre klassetrinnene 1-7 eller 5-7. Elevtallet ved Ramnes skole er redusert med bort i mot 100 elever de siste 10 åra. Det skyldes først og fremst opprettelsen av Røråstoppen skole, men også det faktum at byggefeltene som er en del av elevgrunnlaget til skolen er en del år gamle og følgelig ikke har så mange barn i aktuell alder. Skoleåret 2003/04, det var etter Røråstoppen skole hadde startet opp, var det 244 elever ved skolen mens det i skoleåret 2011/12 vil ut ifra elevene som bor i kretsen nå, være et elevtall på 201 elever. Ramnes skole. Elevene fra Vivestad er lagt til. 2011/12 2012/13 2013/14 1.kl 22+3 = 25 37+3 = 40 31+3 = 34 2.kl 33+2 = 35 22+4 = 26 37+6 = 37 3.kl. 26+8= 34 33+2 = 35 22+4 = 26 10

4.kl. 29+ 1 = 30 26+8 = 34 33+2 = 35 5.kl. 25+6 = 31 29+1 = 30 26+8 = 34 6.kl. 35+4 = 39 25+6 = 31 29+1 = 30 7.kl. 31+3 = 34 35+4 = 34 25+6 = 31 Sum elever 201 / 228 207/ 230 203 / 227 Antall klasser 11/ 13 11/13 11 / 13 Klassetallet er satt ut i fra et klassedelingstall på 28. Slik ordningen er nå vil det alltid være slik at gruppene deles ulikt fra fag til fag, Det vil derfor være gunstig for en skole å ha et elevtall pr. klassetrinnet som enten ligger et stykke under 28 eller en del over. Det har imidlertid ikke noe å si for den tildelingen av ressurser som blir gjort fra Re kommune til den enkelte skole. (Argus) Overføring av 5-10. trinn til Re? Det ville bety at elevene på småskolen fortsetter å gå på Høyjord skole. For barna vil reiseveien være betydelig kortere. Det vil imidlertid være slik at foresatte i Vivestad vil kunne ha barn på tre ulike skoler. (Slik har det vært i Fon til nå.) Læringsmessig for elevene vil det være like bra som å være elev på Ramnes skole ut i fra at Høyjord fortsatt vil være en skole med en viss størrelse. Det som imidlertid ikke er gunstig er at de blir utsatt for en ekstra overgang. De skal inn i et allerede etablert klassemiljø når de begynner i 5.klasse. Hvilke økonomiske besparelser vil dette innebære for Re? Hvis elevtallet i 1.-4. trinn settes til 15 og tallet vi betaler i 2008 legges til grunn så vil kostnaden være ca. kr. 820 000,- for å la småskoletrinnet fortsette på Høyjord skole. Det vil innebære en besparelse på ca. 2 300 000,- for Re kommune. Det vil imidlertid av hengige av hvilken avtale Re kommune greier å komme fram til i nye forhandlinger med Andebu og ny avtale. 4.0 KST-040/08 7.a. Rådmannen bes legge fram egen sak om konsekvensene ved å legge ned følgende ved Solerød skole: klassetrinnene 1 7 klassetrinnene 5 7 4.1 Historikk: Solerød skole er den offentlige skolen i Re kommune med lengst skoledrift på samme sted. Den ble startet opp i 1876/77. Skolebygningen ble bygd på ei tomt som ble skilt ut fra Solerød gård. Den var på ca.10 dekar. Skoleanlegget besto av skolebygning, uthus og skur samt 10 mål lærerjord. Det er vel omtrent den samme tomta som skoleanlegget ligger på i dag. Elevene fra Revetalområdet hadde i mange år sin skolegang på Solerød. De kom over dit i 1968 da Berg skole brant ned. Skoleåret 2002/03 var det 176 elever ved skolen. Da var det i tillegg til nåværende bygning undervisning i to brakkeklasserom. Året etter da Røråstoppen skole ble tatt i bruk var det 68 elever ved skolen. Fra den tid har elevtallet variert fra 68 til 77. 4.2 Dagens drift: Solerød skole er i dag en del av virksomheten, Solerød oppvekstsenter. Skolen har i skoleåret 2008/09 70 elever, mens det i barnehagen er tre avdelinger, dvs. plass til 54 barn over tre år. Barnehagen har fullt belegg. Da skolen ble organisert til et oppvekstsenter i 2004 ble ledelsesressursen lagt til rektor som da er både styrer i barnehagen og rektor på skolen. Barnehagen er nettopp blitt bygd ut og åpnet våren 2008 et nytt bygg med to nye avdelinger. Det var en økning på en avdeling da den eldste barnehagebygningen (skolebygget fra 1876) ble revet. Skolebygget fra 1936 inneholder en barnehageavdeling og er koplet sammen med nybygget. 11

Skolens opptaksområde (kretsgrenser) er fra Hemsenga mot Tønsberg i sør, Paulidalen mot Horten kommune i nord, Adal og Skoppum i øst. Mot opptaksområdet for Røråstoppen skole følger det Dahlselva. (Se kart for skolekretsene) Undrumsdal er i den spesielle situasjon at det ligger to barnetrinnsskoler i bygda. Bjerkely skole som er en DELK skole, drevet av Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn, ligger ca. 4 km fra Solerød skole i retning Revetal. Skolen har skoleåret 2008/09, 15 elever fra Re, mens det i 2006/07 var 23 elever fra vår kommune. Skolen har totalt ca. 45 elever fra 1. 7.trinn. Menigheten driver også Granly skole på Eik. I inneværende skoleår går det 31 elever fra Re der. Av de er 21 elever på ungdomstrinnet og 10 på barnetrinnet. Elevene fra tidligere Ramnes kommune har vanligvis valgt Granly mens Våleelevene har valgt Bjerkely. Bjerkely henter de øvrige elevene sine først og fremst fra Holmestrand og Horten kommuner. Det faktum at en del av barna i Undrumsdal har gått på Bjerkely har på mange måter gjort at barnegruppa har blitt delt. Det kan synes som om det er færre som velger Bjerkely nå enn tidligere. 4.3 Konsekvenser ved å legge ned klassetrinnene 1 7 eller 1 4 ved Solerød skole: Hvis hele eller deler av Solerød skoles drift skulle opphøre bør elevene overføres til Røråstoppen skole som er nærmest avstandsmessig og der det fortsatt er kapasitet. Da skolen startet opp i 2002 var det 150 elever ved skolen. I skoleåret 2008/09 er det 184 elever. Med de som er født og bor i Røråstoppen skolekrets nå så vil det være 203 elever ved skolen i skoleåret 2013/14. Samme året er det 73 elever ved Solerød skole. Det vil til sammen være 275 elever. Dette er uten noen som helst økning av elevtallet ved utbygging av Rødsåsen i Undrumsdal og Skjeggestadåsen på Revetal som er nær forestående. Røråstoppen skole er bygd for to klasser pr.trinn. Dvs. maks 58 elever pr. trinn ved full kapasitetsutnyttelse. Hvis det hadde vært så mange elever på hvert trinn så ville det være ca. 400 elever ved skolen. Så mange elever ved skolen ville nok oppleves som trangt. Opp mot 350 elever vil være et mer riktig maksimum elevtall for skolen. Det kan godt være 58 elever på et trinn. Blir det så mange på alle vil det bli kapasitetsproblemer med bruk av bl.a spesialrom. Elevtallene kan framstilles i en tabell. Fødselstallene er ujevne slik at antallet kan variere mye pr. klassetrinn. Solerød skole som en 1. 4. skole med dagens kjente elevtall. 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 2013/14 1.kl 13 10 12 9 13 2.kl 5 13 10 12 9 3.kl. 11 5 13 10 12 4.kl. 12 11 5 13 10 Sum elever 41 39 40 44 44 Solerød skole som en 1. 7. skole med dagens kjente elevtall. 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 2013/14 1.kl 13 10 12 9 13 2.kl 5 13 10 12 9 3.kl. 11 5 13 10 12 4.kl. 12 11 5 13 10 5.kl. 6 12 11 5 13 6.kl. 9 6 12 11 5 7.kl. 16 9 6 12 11 12

Sum elever 72 66 69 72 73 Røråstoppen skole inkludert alle klassene ved Solerød. 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 2013/14 1.kl 29+13=42 27+10=37 28+12=40 33+ 9=42 34+13=47 2.kl 23+ 5= 25 29+13=42 27+10=37 28+12=40 33+ 9=42 3.kl. 29+11=40 23+5=28 29+13=42 27+10=37 28+12=40 4.kl. 23+12=45 29+11=40 23+ 5=28 29+13=42 27+10=37 5.kl. 28+ 6=34 23+12=35 29+11=40 23+5=28 29+13=42 6.kl. 20+ 9=29 28+6=34 23+12=35 29+11=40 23+ 5=28 7.kl. 25+16=41 20+9=29 28+ 6=34 23+12=35 29+11=40 Sum elever 177+72 / 249 9 / 13 179+66/ 245 9 / 13 187+69/ 256 9 / 13 192+72 / 264 10 / 13 203+73 /276 11 / 13 4.3.1, 1.-4 skole ved Solerød skole: Ved å gjøre om Solerød skole til en 1.-4 skole så vil klassetallet være ca. to etter inndeling for fådelte skoler. Slik dagens lovverk er så skal det være forsvarlige grupper og på en fådelt skole vil det være slik i praksis at det varierer hvilke timer de forskjellige elevene er sammen i større og mindre grupper. Solerød skole er også i dag delt som en fådelt skole. Ved å dele på tvers av alder vil det være mye læring for de yngre elevene å være sammen med eldre elever. Jo mindre skolen er dess mindre blir fleksibiliteten i pedagogiske gruppering av elevene. Ved en 1. 4. skole blir det færre rollemodeller for elevene oppover i klassene. Dette blir særlig tydelige hvis årskulla blir for små og det nesten ikke er jevnaldrende heller. Reisevei: Mellom Solerød skole og Røråstoppen skole er det ikke mer enn 7-8 km hvis veien tvers over ved Kåpe brukes. Denne har imidlertid ikke den beskaffenhet at busselskapene vil bruke den. Det betyr at det er veien over Hengsrud som benyttes. Da er avstanden ca.12 km mellom skolene. Elevene fra Revetal kjørte denne veien i mange år til Solerød. For mange av elevene som i dag har gangavstand til skolen fra for eksempel Gretteåsen vil nok dette oppleves som en stor ulempe. Likevel er ikke avstanden mer enn det som myndighetene sier er akseptabelt. Økonomi: Et spørsmål som stilles i diskusjonen rundt Solerød er om hvor mange som vil velge å la barna begynne på Bjerkely skole i stedet for Røråstoppen skole? Slik finansieringssystemet for private skoler er, så blir hjemkommunen trukket i rammetilskuddet for alle elever som velger private skoler. Beløpet er kr. 55 000,- pr. elev. I tillegg kommer utgifter til skyss og spesialpedagogiske ressurser som da antakelig vil øke med flere elever. Hvis 10 elever skulle velge Bjerkly så blir beløpet som blir trukket kr. 550 000,-, 20 elever kr. 1 100 000,- osv. Dette kan i verste fall gjøre at mye av en økonomisk innsparing ved å overflytte elevene til Røråstoppen blir borte. Når det gjelder skyss så er det kun 12 av 70 elever ved Solrød som i dag har rett til skyss. Ved en eventuell nedleggelse vil alle få rett til skyss til Røråstoppen. Skyssprisen pr. elev er i dag ca. kr. 4 925,-. Prisen er en gjennomsnittberegning som VKT (Vestfold kollektivtrafikk) regner ut med grunnlag av all skoleskyss i kommunen. Hvis prisen opprettholdes vil det utløse en ekstrakostnad på ca. kr. 285 000,- til skyss i forhold til i dag.. Hva koster det å drive Solerød skole i dag? 13

Budsjettet for den reine skoledrifta for 2009 er på kr. 5 399 000,-. Det utgjør ca. kr. 77 000,- pr. elev. Da er skolens driftsbudsjett delt på antall elever. Eiendomsdrift kommer i tillegg og utgjør i budsjett 2008 kr. 548 000,- i driftskostnader. En del av kostnadene vil være der enten det er en 1.- 4. skole eller en 1. -7. skole. Hva sparer Re kommune økonomisk ved å legge ned Solerød skole? Kan alle elevene bli overført til Røråstoppen skole uten å tilføre ekstra ressurser? Ved den fordelingsmodellen Re kommune har, vil en besparelse på for eksempel 5 mill. bli fordelt på alle. Røråstoppen ville få mye mer av midlene enn nå og de øvrige skolene mindre. Elevtallet pr. klassetrinn på Røråstoppen skole ville for alle trinn kommer over det gamle klassedelingstallet på 28 elever. Det betyr i praksis flere lærere for å oppfylle opplæringsloven i forhold til kravet om forsvarlige grupper. Når Re kommune har tatt en såpass stor reduksjon som ca. 13 årsverk fra skoleåret 2008/09 så oppleves allerede nå situasjonen vanskelig i forhold å drive tilpasset opplæring og lovpålagt spesialundervisning. Stordriftsfordeler vil en skole på ca. 300 elever ha. Hvor mye som lar seg spare vil være et politisk valg. Hvis det ble satt et mål om å spare 3 mill. ved å legge ned Solerød skole da kunne 2 mill. overføres til potten. Det vil utgjøre fire lærerårsverk. Skal skolebygningen brukes til andre ting kan det ikke legges besparelse inn for dette. Hva sparer Re kommune økonomisk ved å gjøre Solerød skole om til en 1. 4. skole? Ved et slikt vedtak så ville ca. 30 elever overføres til Røråstoppen skole. Skyss for 30 elever utgjør ca. 140 000,-. Noen av disse har sikkert skyss til Solerød også. Hvor mye må legges inn i budsjettet for å drifte en 1. 4. skole? Fon skole fikk tildelt kr. 2 771 000,- gjennom Argus for skoleåret 2008/09. Det var ut ifra et elevtall på 25 elever. Hvor mye mer som skulle tilføres ved 15 flere elever kan bare stipuleres. Hvis budsjettet ble på ca. kr. 3 300 000,- dvs. en økning på ca. kr. 500 000 + ekstra skyssutgifter kr. 140 000,- så vil det være en differanse på ca. kr. 2.mill. Hvis Røråstoppen ble tilført kr. 1 mill. så er besparelsen på ca. 1.mill. Dette er hvis alle elevene begynner på Røråstoppen. Velger noen privatskole så kommer dette i fratrekk. Dersom vi bruker kr.55 000,- pr. elev både for elever som går på Bjerkely og forutsetter at det samme beløper kan brukes dersom eleven går til Røråstoppen vil regnestykket bli en bli en besparelse på ca. 2-3 mill. kr. Pr. år, jfr. Nedenstående tall. 14

Solerød skole Hele tusen kroner Drift 2008/2009 Samlet Elever antall Pr elev Netto driftsutgift skole 5399 70 77 Bygningsdrift skole 548 70 8 Sum total drft 5947 70 85 Alt 1. Nedlegges, derav 20 elever DELK Besparelse Solerød 5947 70 85 Tekk i ramme for 20 nye elever -1100 20-55 Ny ekstra skyss (70-12-20) -190 38-5 Ekstarressurser til Røråstoppen -2090 38-55 Alternativ bygningsdrift- barnehagefinans 0 Økt lederressurs barnehage Solerød -200 Sum besparelse 2367 70 34 Alt 2. Nedlegges, derav 10 elever DELK Besparelse Solerød 5947 70 85 Tekk i ramme for 10 nye elever -550 10-55 Ny ekstra skyss (70-12-10) -240 48-5 Ekstarressurser til Røråstoppen -2640 48-55 Alternativ bygningsdrift- barnehagefinans 0 Økt lederressurs barnehage -200 Sum besparelse 2317 70 33 Antall DELK elever påvirker ikke dersom kr 55' følger pr elev til Røråstoppen. Fon skole 2008/2009 ped drift 2771 25 111 Alt 3. Ny 1-4 skole, derav 10 elever DELK/30 til Røråstoppen/30 elever 1-4 Solerød Besparelse Solerød 5947 70 85 Ny drift 1-4 Solerød 30 elever lik Fon -3330 30-111 Tekk i ramme for 10 nye elever DELK -550 10-55 Ny ekstra skyss (70-12-10-18) -150 30-5 Ekstarressurser til Røråstoppen -1650 30-55 Alternativ bygningsdrift- barnehagefinans 0 Økt lederressurs barnehage 0 Sum besparelse 267 70 4 Når det gjelder skyss så er det kun 12 av 70 elever ved Solerød som i dag har rett til skyss. Ved en eventuell nedleggelse vil alle få rett til skyss til Røråstoppen. Skyssprisen pr. elev er i dag ca. kr. 4 900,-. Prisen er en gjennomsnittberegning som VKT (Vestfold kollektivtrafikk) regner ut med grunnlag av all skoleskyss i kommunen. Hvis prisen opprettholdes vil det utløse en ekstrakostnad på ca. kr. 280 000,- til skyss i forhold til i dag. Rådmannens vurderinger: Rådmannens oppgave er å få et budsjett i balanse. Han skal også se til at tjenestene ut til befolkningen er i tråd med lovverk og de nasjonale forskrifter som gjelder. For skolene så er det opplæringslov og læreplanene som ligger til grunn og som vi er pålagt å følge. Det betyr også at den opplæringen som blir gitt skal være mest mulig likeverdig. En skolestruktur som gjør at noen elever er ei gruppe på 10 elever og en lærer, mens andre er 28 og en lærer vil ikke være det. Da må ressursene fordeles annerledes. Når konklusjonen blir slik den skisseres så er det først og fremst framtidig skolekapasitet som ligger til grunn. Det blir viktig å følge situasjonen framover i de nærmeste åra. Hvis ikke det forventede befolkningsøkningen blir en realitet bør en overflytting av elevene fra Solerød skole til Røråstoppen vurderes. Når det gjelder 1-4. skoler så er det ikke ønskelig. Det er det redegjort for i notatet både i forhold til økonomi og pedagogikk. 15

Rådmannens konklusjon: 1. Fon skole legges ned fra 01.08.09. elevene overføres Kirkevoll. Rådmannen ser ingen nye momenter som skulle tilsi at vedtaket ikke bør bli stående. 2. Oppsigelsen av avtalen med Andebu kommune om skolegang for elevene fra Vivestad opprettholdes. Ungdomstrinnselevene fra Vivestad kan innlemmes i klassene på Revetal ungdomsskole. En eventuell utbygging, ny ungdomsskole må vurderes uavhengig av dette. Ramnes skole har god kapasitet til ta i mot elevene fra Vivestad. I tråd med vedtaket i økonomiplanen er det tatt et initiativ overfor Andebu kommune for å se om det er mulig å inngå en billigere avtale. Resultatet av dette legges fram for politikerne før budsjettvedtaket. 3. Solerød skole videreføres som en 1. 7. skole. En 1. 4. skole anbefales ikke. Det vil være uforholdsmessig dyrt. Behovet for skolekapasitet framover er hovedgrunnen for å opprettholde Solerød. Hvis elevtallet mot formodning skulle komme ned mot 50 elever bør skolens videre eksistens bli tatt opp til ny vurdering. Dette må også vurderes i forhold til befolkningsøkning og skolekapasitet i Re kommune sett under ett. Etterord: Som det framgår av vedleggene under så fikk de foresatte i Fon, Vivestad og Solerød et brev fra rådmannen i begynnelsen av september 2008, der de ble bedt om å komme med sin vurdering av de vedtakene som ble gjort i økonomiplanen i juni. Dette ble sendt til samarbeidsutvalgene på de enkelte skolene. Dette er viktig for å oppfylle opplæringslovens krav medvirkning. Svarene legges ved den endelige rapporten. Vedlegg: 1. Elevtallsoversikt. 2. Kart som viser skolekretsene i Re. 3. Brev til samarbeidsutvalget ved Fon oppvekstsenter. 4. Svar fra samarbeidsutvalget ved Fon oppvekstsenter. 5. Brev til samarbeidsutvalget/foreldrerådet i Vivestad. 6. Svar fra samarbeidsutvalget/foreldrene i Vivestad. 7. Brev til samarbeidsutvalget ved Solerød oppvekstsenter. 8. Svar fra samarbeidsutvalget ved Solerød oppvekstsenter. 9. Svar fra samarbeidsutvalget ved Solerød oppvekstsenter. 16