Forskningsuniversitet eller masseuniversitet? Foto: Colourbox
Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Behandling av innovasjonsmeldingen Ny stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning
1. Verdiskaping med blikk fremover Kilde: Statoilhydro
Det er ikke spørsmål om teknologiutviklingen vil fortsette, men med hva. Vi må ha solid kompetanse i bunn for å sikre at utviklingen går i riktig retning
Torbjørn Hægeland, SSB: Det er allment akseptert at teknologiske endringer gir produktivitetsvekst, og er den viktigste kilden til varig vekst og velstand Kompetanse innenfor realfag er viktig for produktivitetsvekst og ny teknologi
og mens Europa stagnerer bor snart forskere flest i Kina Japan USA OECD EU 27 Kina India
2. Virkelighetsbildet FoU i nedgangstider
Det tar tid å ta igjen det tapte 16000 Totale FoU utgifter for næringslivet (faste priser) 14000 12000 mill kr 10000 8000 6000 4000 2000 0 1970 1974 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2005 2007
Hva er viktigst å prioritere dersom Norge skal sikres framtidig vekst når oljeinntektene reduseres. Kilde: Teknas bedriftsundersøkelse 2009
Eksempel: Oslo Cancer Cluster Etablert nov 2006 Høst 2008: Oslo-regionen blant verdens 20 beste steder i verden å drive med bioteknologi Finanskrisen: Behov for kapital for over halvparten av medlemmene
Hva vi mente i forkant av krisepakken Øk basisbevilgningene til de næringsrettede instituttene, særlig de teknisk-industrielle Brukerstyrte FoU programmer må styrkes med økte bevilgninger og høyere offentlig støtteandel Styrke SkatteFunn-ordningen Staten bør gå foran lage markeder for FoUbedrifter Bruke skatte- og avgiftssystemet for å stimulere nyskaping bedre avskrivningsregler og satser for FoU og investeringer
Hva mener vi om F&I i krisepakken: God innretning, men svak dosering SkatteFunn 180 mill kr i provenytap for Staten, men dette er vel et optimistisk anslag? Brukerstyrt innovasjonsarena IFU/OFU 75 mill. kr, men dette dekker vel i beste fall bare økt støttesats? IFU/OFU økes med 65 mill kroner: Fint, men lite Innovasjon Norge 880 mill i økte låne- og garantirammer, 470 mill kroner i økte tilskudd Men driver Innovasjon Norge med innovasjon? Rekruttering til fremtidig verdiskaping 25 mill kr til nærings phd er er en dråpe i forhold til det hav av kompetanse som kan gå tapt. 57 MNT stipendiater Styrket klimaforskning 75 mill kroner til klimaforskning Egenkapital til kunnskapsbedrifter 2 mrd kroner til Argentum kan redde mange verdifulle prosjekter
3. Infrastruktur forskningens nav!
Solid forskningsvekst 2005-2007 Instituttene UoH 2005 6,9 mrd. kr 9,1 mrd. kr. 2007 8,3 mrd. kr. 11,7 mrd. kr. Årlig realvekst 4,9 % 7,3 % Kilde: NIFUSTEP
Men hvor blir pengene av? Jon Iddeng, leder av aksjon Lausungene (Foto: Universitas) Det virker som om det ikke spiller noen rolle hvilken minister som sitter i stolen. Regjeringens forskningspolitikk er for defensiv, sier leder Bjarne Hodne i Forskerforbundet. (Foto: Ingar Myking) Prof. Per Brandtzæg (Foto: Jon-Are Berg Jacobsen)
Fordeling av vekst i FoU-midler 2003-2007, mill kroner Universitetene, totalt UiO Totale FoU-utgifter 4228 1777 Driftsutgifter 3872 100% 1441 100% Lønn og sosiale utgifter 2416 62% 974 67% Andre driftsutgifter 1456 38% 467 32% Kapitalutgifter 356 337 Vitenskapelig utstyr 82-16 Bygg og anlegg 274 353
Stort etterslep i investeringer i forskningsinfrastruktur. - Og ikke glem penger til drift! Kilde: Forskningsrådet
Universitetenes bruk av økte FoU-midler Tilgangen på økonomiske ressurser har økt betydelig, likevel mener universitetsforskerne at det er for stor knapphet på midler Andelen ekstern, konkurransebasert finansiering (Forskningsrådet og EU) er redusert, samtidig som det totale FoU-budsjettet til universitetene har økt. Det gir sterkere press enn før på å øke den eksterne finansieringen jf fri prosjektstøtte
Det UiO er dårligst på, er viktigst for våre medlemmer Kilde: Teknas stipendiatundersøkelse 2007
Målet (1100 PhD) er nådd. Er behovet for forskerutdannede dekket? Det politisk vedtatte målet er nådd, fordi det har skjedd en kompetanseheving av fast tilsatte forskere. Mange doktorgradsstudenter har følgelig ikke hatt stipendiatstilling Men behovet har økt Økt tilbud av doktorer skaper økt etterspørsel i næringslivet Intern dynamikk når antallet med doktorgrad øker, stiger også interessen for slik kompetanse NIFUSTEP
NIFUSTEPs vurderinger: Økningen i antall stipendiatstillinger vil sannsynligvis dekke behovet for nye doktorer slik det i dag er definert Kompetanseheving i sektoren Import av doktorer fra utlandet Nåværende behovsberegninger gir imidlertid et for defensivt måltall, særlig i forhold til behovet utenfor universitetssektoren Skal visjonene om kunnskapssamfunnet og 3%-målet realiseres, kreves større satsing
UiO er landets viktigste utdanningsinstitusjon for forskere Kilde: Statistikkbanken, NIFUSTEP
Men utdanner vi for akademia eller for hele arbeidslivet? Kilde: Indikatorrapporten
Har vi et bærekraftig kunnskapssystem? Flere, men likere universiteter? Høyskoler som ikke gis insentiver til å forbli praksisorienterte? Oslo, Bodø, Mjøshøyskolene og Møre-høyskolene arbeider for å bli universitet Svake høyskoler uten tilstrekkelig kompetansegrunnlag: 23 lærerutdanninger! Hardere konkurranse i instituttsektoren
Behov for avklaringer! Klarere rolle- og ansvarsdeling mellom universitetene og mellom universiteter og høyskoler Bruk av insentiver for å understøtte den faglige identiteten til høyskolene Vi har hatt strukturreformer for institutter innenfor landbruk og fisk og eierreformer for randsoneinstitutter, men ikke for teknisk-industrielle institutter Er alt såre vel, eller er det grunn til å vurdere om det nå er behov for å styrke deres stilling i stadig tøffere og mer internasjonale markeder? Og hva gjør vi med SFF ene når finansieringen utløper?
Fornying av finansieringsordningen for UoH-sektoren: Mer strategisk/politisk styring Insentiver til å styrke prioriterte fagområder gjennom mer langsiktige budsjetter Belønne samarbeid om studietilbud Belønne kvalitet fremfor kvantitet
Oppsummering 1. Verdiskaping: Høy teknologisk kompetanse er avgjørende for fremtidig vekst, og bærekraftig utvikling 2. Virkelighetsbildet: Finanskrisen er stor, langvarig og global. Mottiltak med offentlig innsats er nødvendig for å opprettholde næringslivets FoU-innsats gjennom krisen 3. Infrastruktur: UoH sektoren har ikke prioritert å bygge opp en mer robust sektor og en attraktiv arbeidsplass, tross økte ressurser. Strukturendringer og sterkere rollefordeling mellom U og H er nødvendig. Etterslepet på utstyr er enormt
Hva forventer vi av Forskningsmeldingen? En forpliktende opptrappingsplan for forskning Klarere definering av roller og ansvar for universitetene i forskningssystemet Målrettet innsats for å bedre arbeidsvilkårene for forskning