Kommunevalget 2011 til partiene fra Norsk Sykepleierforbund Kort om Norsk Sykepleierforbund (NSF) Er den landsomfattende fag/profesjonsorganisasjonen for sykepleiere og jordmødre med norsk autorisasjon. NSFs formål er flerfoldig, med en samfunnspolitisk, fagpolitisk og interessepolitisk forankring. Er Norges fjerde største fagforbund med om lag 90.000 medlemmer. Er tilknyttet Hovedorganisasjonen for Universitets- og høyskoleutdannede (Unio), som er landets nest største hovedorganisasjon på arbeidstakersiden med over 268 200 medlemmer. Har 178 ansatte og 27 politisk valgte på heltid, fordelt på 19 fylkeskontorer og hovedkontoret i Oslo. I tillegg har forbundet over 650 hovedtillitsvalgte, omlag 2500 tillitsvalgte og 33 faggrupper innenfor ulike spesialiteter. Utgir tidsskriftet Sykepleien og eier Akribe Forlag. Avholder landsmøte hvert fjerde år, der det velges en politisk ledelse bestående av forbundsleder, nestleder og 2. nestleder. Mellom landsmøtene er det forbundsstyret som er organisasjonens øverste myndighet. Daglig ledelse er delegert til generalsekretæren. Innledning Norge får flere eldre og flere med behov for helsetjenester i årene som kommer. Oppgavene som skal løses blir stadig mer komplekse og kompetansekrevende, både i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Samtidig blir det færre arbeidstakere i forhold til antall eldre i befolkningen, og helsetjenesten må posisjonere seg for å være med i kampen om arbeidskraften. Økt verdsetting av kompetanse, bedret grunnbemanning, og bedre tid til å utføre nødvendig pasientarbeid er faktorer vi vet virker rekrutterende på kompetent fagpersonell. Hvis helsetjenesten skal makte å være attraktiv for morgendagens arbeidstakere, må rammebetingelsene for selve yrkesutøvelsen forbedres kraftig. Sektoren må derfor være konkurransedyktig på lønn, unngå ufrivillig deltid og tilby et godt arbeidsmiljø og fagmiljø med utviklingsmuligheter. Forbedringer på disse områdene, vil også virke positivt i forhold til bedre kvalitet på tjenestene, og bidra til å rekruttere og beholde kvalifisert personell. Samhandlingsreformen, som ble vedtatt av Stortinget i 2010, skal gradvis iverksettes fra 2012. Målet for reformen er: Økt livskvalitet, mestring, helhetlige og koordinerte tjenester, redusert behov for helsetjenester, samt dempet vekst i bruk av sykehus. Et sentralt virkemiddel for å oppnå dette, er at flere oppgaver skal overtas av 1
kommunene og at ressurser skal overføres fra sykehusene til kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Samhandlingsreformen skal både styrke samarbeidet i helsetjenesten, og gjøre helsetjenesten mer bærekraftig overfor de fremtidige utfordringene som det norske samfunnet og helsetjenesten står overfor. Reformen legger opp til et sterkere folkehelsearbeid, sterkere vekst i primærhelsetjenesten og å konsentrere spesialisthelsetjenesten om stadig mer spesialiserte tjenester. Sentrale og viktige problemstillinger vil være hvordan sikre likeverdige tjenester til befolkningen i alle kommuner, og hvordan sikre tilstrekkelige virkemidler til å gjennomføre reformen slik den er tenkt. To utfordringer er særlig iøynefallende: 1) Tilgangen til nødvendig kompetanse, 2) Tilstrekkelig kapasitetsoppbygging i kommunene for å ivareta og fylle nye roller. Ny kommunerolle vil blant annet medføre: Økt tverrsektorielt fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid Nødvendig satsning på kompetansebygging, forskning, utdanning og rekruttering Tverrfaglige tjenester med tilbud før, i stedet for, og etter innleggelse i sykehus og lokalmedisinske sentra. Samhandlingsreformens målsettinger om økt samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, helhetlige pasientforløp, og en styrket kommunal helse- og omsorgstjeneste, gir behov for ny kunnskap og økt kompetanse i tjenesten. Det må tenkes nytt om bemanning og måter å organisere kompetansen på. Behovet for sykepleiere vil, i følge prognoser fra SSBs Helsemod 2008, øke fram mot 2030, og sykepleierne vil spille en nøkkelrolle i fremtidens helsetjeneste. Dersom vi skal være i stand til å møte eldres helsebehov på en kvalifisert måte, er det nødvendig å øke kompetansen og kvalifisere sykepleiere til en mer selvstendig rolle i forhold til å ta et større medisinsk ansvar for eldre pasienter hjemme og på sykehjem. Når sykehusene blir mer spesialiserte og effektive, vil sannsynligvis også liggetiden i sykehusene gå ytterligere ned. En følge av dette er at mange pasienter har et stort behov for sykepleie når de skrives ut. Sykepleien, både i sykehusene og i kommunenes helse- og omsorgstjeneste, vil være preget av flere svært syke pasienter, økt arbeidstempo, økt bruk av avansert teknologi, økt kunnskapsutvikling, økte krav til dokumentasjon og flere og raskere behandlingsmetoder. Kravene til kunnskap og godt klinisk skjønn vil øke i takt med den økende alvorlighetsgraden i pasientenes tilstand, og med de mange forskjelligartede kroniske sykdommene som nå er vanlige i en raskt aldrende befolkning. 2
Aktuelt Med utgangspunkt i disse innledende kommentarene, ønsker vi ditt - og partiets - svar på spørsmål gruppert innenfor disse temaene: 1) Ny kommunerolle fremtidens kommunehelsetjeneste 2) Kompetanse og bemanning i eldreomsorgen 3) Likelønn - Verdsetting av kompetanse 4) Tjenestetilbudet i eldreomsorgen dimensjonering/kapasitet 5) Organisering av tjenestene - offentlig/privat 1. Ny kommunerolle fremtidens kommunehelsetjeneste Et viktig budskap i Samhandlingsreformen er at de forebyggende helsetjenestene i kommunene skal styrkes. Med utgangspunkt i de fremtidige helseutfordringene er det behov for å styrke de forebyggende helsetjenestene i kommunene blant barn, unge og voksne. Satsning på forebygging og helsefremmende arbeid er en investering for fremtiden. Individuell oppfølging av sårbare barn og unge, informasjonsarbeid til skoleklasser og grupper og tilgang til kompetanse, råd og veiledning for den voksne befolkningen er viktige elementer i folkehelsearbeidet. Tilgjengelighet og videreutvikling av lavterskeltilbud må derfor prioriteres høyt. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten står sentralt i det helsefremmende og primærforebyggende arbeidet. Tilgjengeligheten og kapasiteten til helsesøster, jordmor og lege i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er i dag ikke god nok. Antall årsverk for helsesøstre og jordmødre må derfor økes dersom målet om å forsterke den helsefremmende og forebyggende innsatsen for å hindre at sykdom oppstår og utvikler seg skal nås. a) Hva vil du som kommunepolitiker konkret gjøre for å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet i din kommune overfor barn, unge og voksne? b) Vil du gå inn for å øke antall helsesøstre i helsestasjons- og skolehelsetjenesten? 2. Kompetanse og bemanning i eldreomsorgen Tilgang på tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse er en hovedutfordring i fremtidens folkehelsearbeid og helse- og omsorgstjenesten. Riktig bruk av kompetanse, fleksibel bruk av kompetanse og kompetansebasert bemanning i pleieog omsorgstjenesten fremheves spesielt som avgjørende for fremtidens kommunehelsetjeneste. Det skal sikre pasientene riktig helsehjelp på riktig tidspunkt på rett nivå. Hvis kommunene skal imøtekomme forventningene om å ivareta langt flere, og sykere pasienter enn de gjør i dag, i tillegg til å rette økt fokus mot helsefremmende og forebyggende tiltak, må tjenestene planlegges med tanke på både kapasitet og kompetanse. 3
I en nylig publisert Fafo- rapport for Norsk Sykepleierforbund, mener åtte av ti sykepleiere at tjenesten eller institusjonen hvor de jobber i dag ikke er godt nok bemannet (Eldreomsorg under press Kommunenes helse- og omsorgstilbud til eldre, Fafo-rapport 2011-12). Av samme undersøkelse fremgår det at det er altfor stor bruk av ufaglærte, spesielt i helger og i ferier og høytider. For lite personell med fagkompetanse går ut over kvaliteten på eldreomsorgstilbudet. En av tre sykepleiere svarer i rapporten at de eldres behov for ernæring, hygiene, pleie og medisinske behov ikke blir godt nok ivaretatt der de jobber. Tiden rekker ikke til når det gjelder oppfølging av hver enkelt pasient. Det anføres at for lite personell i tjenestene skaper hastverk og tidspress som igjen går ut over muligheten til å drive forebygging. Mindre enn hver fjerde sykepleier har tid til å følge med på behovsutviklingen hos pasientene, slik at tiltak kan settes inn tidlig og dermed forhindre forverring i helsetilstand og hjelpebehov til den eldre. a) Hva vil du - som kommunepolitiker konkret gjøre i din kommune for å sikre tilstrekkelig og kompetent grunnbemanning i hjemmesykepleien og i sykehjemmene? b) Hva vil du konkret foreta deg for å øke andelen sykepleiere? 3. Verdsetting av kompetanse I kampen om å rekruttere og beholde kompetente og motiverte medarbeidere i helsesektoren i årene framover, er det avgjørende at virksomhetene tilbyr attraktive arbeidsplasser: arbeid organisert rundt heltidsstillinger, gode fagmiljøer og gode lønns- og arbeidsvilkår. Helsesektoren har tradisjonelt vært svært kvinnedominerte arbeidsplasser. Mange ikke minst i likelønnsdebatten har vært opptatt av at kvinner må velge andre yrker for å oppnå høyere lønn. Med de rekrutteringsutfordringene helsesektoren møter, er det for Norsk Sykepleierforbund åpenbart at både kvinner og menn må stimuleres til å velge arbeid i denne sektoren. Bedre balanse mellom arbeid og familie er fortsatt en likestillingsutfordring i Norge. For kvinner handler dette om sterkere tilknytning til arbeidslivet, mens det for menn handler om en styrket familieforankring. Manglende verdsetting av kompetanse og organisering av arbeidet rundt deltidsstillinger er store problemer i helsesektoren. I tillegg til å være en likestillingsutfordring som også får familiepolitiske konsekvenser, handler det også om fornuftig ressursforvaltning, et forsvarlig og godt arbeidsmiljø, god tjenestekvalitet og en lønn som står i forhold til utdanning, kompetanse og ansvar. a) Hva vil du som kommunepolitiker konkret gjøre for å minske likelønnsgapet mellom kvinner og menn i din kommune? b) Hva vil du konkret foreta deg for å øke andelen heltids stillinger? 4
4. Tjenestetilbudet i eldreomsorgen dimensjonering/kapasitet Norsk Sykepleierforbund (NSF) har i mange år hatt fokus på helse- og omsorgstjenesten, spesielt med tanke på de sykeste eldres rett til helsehjelp og omsorg. De har ofte mange behandlingstrengende sykdommer, og trenger tett oppfølging av kompetent helsepersonell. NSF engasjerte derfor Fafo høsten 2010 for å få mer kunnskap om dagens situasjon for de sykeste gamle i helse- og omsorgstjenestene i kommunene, og for å få en fremskrivning av tjenestebehovet. 4187 sykepleiere har svart på undersøkelsen. 55 % arbeider i sykehjem, mens de 45 % som representerer hjemmesykepleien arbeider både i private hjem og/eller i omsorgsboliger. Respondentene er erfarne sykepleiere, med gjennomsnittlig 13 års erfaring med sykepleie til eldre. 55 % har tatt relevant videreutdanning. Rapporten beskriver at tjenestetilbudet til eldre over 80 år er redusert de siste 20 årene og at veksten i antall nye årsverk i all hovedsak har tilfalt de nye unge brukerne. Mange eldre får den hjelpen de trenger, men en relativt stor gruppe skulle hatt en institusjonsplass. (Eldreomsorg under press Kommunenes helse- og omsorgstilbud til eldre, Fafo-rapport 2011-12). Et stort flertall av sykepleierne svarer at kommunene har for liten kapasitet og for lav kompetanse til å kunne gi de sykeste eldre et verdig og godt tilbud, spesielt de største kommunene. Mangelen på sykehjemsplasser fører til et stort press på de øvrige tjenestetilbudene i omsorgstrappen. 62 % av respondentene i undersøkelsen mener at terskelen for å få sykehjemsplass er for høy. 74 % mener at det mangler langtidsplasser og 60 % mener at det er for få korttidsplasser i sykehjem. Tre av ti svarer at hjemmesykepleietilbudet til eldre er for lite bygget ut. Hjemmesykepleierne mener at om lag 36 % av de hjemmeboende eldre i sin tjeneste trenger institusjonsplass. 58 % mener at det ikke er nok omsorgsboliger med heldøgnsbemanning. Satsningen på eldreomsorgen bygger på at dagens tjenestetilbud dekker behovene i eldrebefolkningen. Imidlertid er tilbudet allerede utilstrekkelig mange steder, og mye tyder på at mange kommuner satser på feil type tjenester. Utviklingen med mindre bruk av sykehjemsplasser ser ut til å ha gått for langt. Det fører til at en gruppe av de aller mest syke og hjelpetrengende eldre ikke får den hjelpen de trenger. a) Hvordan forholder det seg i din kommune? b) Hva mener du eventuelt bør gjøres for å bedre situasjonen mht kapasitet og dimensjonering av tjenestene? 5. Organisering av tjenestene offentlig/privat Konkurranseutsetting og privatisering av helsetjenester blir stadig mer utbredt. Medieoppslag den senere tid har satt søkelys på konkurranseutsatte sykehjem og sosial dumping. Norsk Sykepleierforbund frykter at anbudskonkurranse, som presser prisen på driften samtidig med at vinneren av konkurransen skal ha fortjeneste, vil gå 5
på bekostning av ansattes lønns- og arbeidsvilkår, gi dårligere kvalitet på tjenestene og føre til et helsetilbud som favoriserer pasienter med god betalingsevne. Å sikre tilgang til viktige helsetjenester for alle, uansett bosted og lommebok, er viktige prinsipper. Helsevesenet har derfor i stor grad vært en del av offentlig sektor, med et balansert innslag/samarbeid av og med ideell privat og frivillig sektor. Norsk Sykepleierforbund har inntatt en klar holdning til konkurranseutsetting og privatisering i helsevesenet med bakgrunn i en grundig debatt i organisasjonen. Forbundets syn avspeiles på følgende måte i vårt prinsipprogram: Helsetjenesten er et offentlig ansvar. Den må være underlagt politisk styring og kontroll som klargjør målsetting, prioritering, ressurstildeling og tilgjengelighet. Konkurranseutsetting/profittbasert privatisering er ikke forenlig med prinsippet om god ressursutnyttelse, lik tilgjengelighet til helsetjenester, forsvarlig arbeidsmiljø og tariffestede rettigheter for de ansatte. a) Hva er din oppfatning som kommunepolitiker om forholdet privat/offentlig når det gjelder helsetjenester? b) Hvilken utvikling ønsker du for din kommune? 6