Hverdagen med klassisk EDS. Muligheter og utfordringer.



Like dokumenter
Mestring av dagliglivets utfordringer med Fibrøs dysplasi og McCune-Albright

Hvorfor er dette viktig for ergoterapeuter?

MESTRING AV AKTIVITETER I

Hverdagsliv Muligheter og Utfordringer

Tilrettelegging i skolen for barn med dysmeli Trine Bathen, ergoterapeut, februar 2018, skolestartkurs

Hverdagsliv - vaskulær EDS, Loeys-Dietz syndrom og andre FTAAD tilstander. Muligheter og Utfordringer

Energiøkonomisering HELSE BERGEN

Fysisk aktivitet og hverdagsliv med Loeys-Dietz syndrom - muligheter og utfordringer

Tilrettelegging i skolen for barn med dysmeli Trine Bathen, ergoterapeut, februar 2019, skolestartkurs

Aktiviteter i dagliglivet

Dagliglivet - praktiske utfordringer og lure løsninger

Fysisk funksjon/aktivitet

EN ENDRINGSPROSESS FOR Å LEVE MED UTMATTELSE ERGOTERAPEUT BJØRG RENE AVD FOR FYSIKALSK MEDISING OG REHABILITERING

Mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013

Til deg som har fått kneprotese

Aktivitetsdagbok. for deg som vil komme i bedre form

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus. Leddvern. Ergoterapiavdelingen Haukeland universitetssjukehus

Tips til tilrettelegging i skolen for barn med dysmeli

Når kreftene mangler. Å leve med tungpust 4

Helsefremmende arbeid

Personer med dysmeli i Norge; skole, utdanning, arbeid og helserelatert livskvalitet - data fra 3 ulike studier

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

Når kreftene mangler. Å leve med tungpust 4

Merete H-Eriksen, Ergoterapeutspesialist, MSc Introduksjonskurs i revmatologi,

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter

Figurer og tabeller kapittel 14 Ergonomi

Treningsprogram for langrennsløpere

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Introduksjon til Friskhjulet

Når arbeid er eneste alternativ til trygd

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold måneders spørreskjema Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

HELSE & REHABILITERING

Ungdoms- programmet. Hvorfor det? Mona Røisland NAKBUR. Nasjonal Kompetansetjeneste for Barne- og Ungdomsrevmatologi

Madeleine Sæthereng Strøm Ergoterapeut RevmaAktiv

Tilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad,

AKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening. (Sted) (dato)

Ehlers-Danlos syndrom - EDS

Å leve med kronisk kreft

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Øyunn Vågslid Lindheim

Hverdagsaktivitet når livet røyner på.

Barnehage. Informasjon, samarbeid og tilrettelegging. Barnevernspedagog Elise Christensen. Opphold for barn med dysmeli 0 2 år TRS, September 2016

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Fysisk aktivitet: Bruk av skjelettmuskulatur som øker energiforbruk utover hvilestoffskifte

AKTIV HVERDAG Energiøkonomisering. sted dato. Mål for temaet

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Kurs i arbeidsmiljø - ergonomi

Introduksjon til Friskhjulet

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no

Au pair-uten rettigheter eller på like fot?

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start

Aktivitetsglede, medvirkning og venner

ERGONOMI FOR HENDER ERGOTERAPIAVDELINGA

STYRKETRENING MED STRIKK

Psykiske utfordringer på veien videre

MARATON. Treningsprogram Maraton 3 timer 3 timer 30 minutter

Bedring av funksjon. skinner (ortoser) eller gips.

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013.

Hva er velferdsteknologi

Helsetjeneste til personar med MS. Anne Britt Rundhovde Skår MS sjukepleiar/msc

Har du behov for opptrening/intensiv rehabilitering eller avlastning? Vi kan hjelpe deg!

PASIENTINFORMASJON VED TRICEPSREKONSTRUKSJON

Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

Psykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok

MIN EGEN MESTRINGSBOK

Ungdomstid med kronisk utmattelsessyndrom. tiltak nytter!

Et langt liv med en sjelden diagnose

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger

Perspektiv Nærvær Familie Disippel Godhet UT OPP. Helbredelse Innhøstning. kulturer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

Utfordringer og muligheter i hverdagslivet med hypermobilitetssyndrom

VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG

Sommeren Dager Aktivitet Intensitet Fokus

Utdanning og yrkesvalg - voksne med dysmeli i Norge

STØTTE- OG SADELSTOLER KONTORSTOLER FOR ALLE MILJØER

MS; Aktivitet, trening og deltakelse. Lokalsykehuskonferanse 2016 Spesialfysioterapeut Helene Christiansen

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din?

RYDDE MANUAL. eva isachsen rom for sjelen

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Årsplan for Trollebo 2016

Visste du at. Medisiner kan også være medvirkende årsak l fall. Hva øker risikoen for fall? Hva kan du gjøre selv?

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG. Mål for dagen i dag

Barnehage og skole. Barnehage

Appendiks. SMFT: Trivselsregler

La mæ få klar det sjøl!

To forslag til Kreativ meditasjon

Hysnes Helsefort Hysnes Helsefort

Pedagogisk tilrettelegging

Nr Tilbud Nyheter. Tilbudene gjelder 1/2 1/4

Førstegangsintervju. NOMO 1.0 Nordic Mobility Related Outcome Evaluation of Assistive Device Interventions. Brukerens navn: Fødselsår:

Velkommen. Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik

Transkript:

Hverdagen med klassisk EDS. Muligheter og utfordringer. 27.04.2015 Trine Bathen, ergoterapeut Kurs for voksne med EDS klassisk type, uke 18 2015 1

Innhold Klassisk EDS utfordringer i hverdagen Hva finnes av forskning? Hvilke erfaringer har vi? Hvordan mestre hverdagen? - ulike strategier: aktivitetsregulering = energiøkonomisering leddvern hjelpemidler hjelp fra andre 2

Klassisk EDS kunnskap om utfordringer i hverdagen Få studier, få deltakere, diagnostiske kriterier ikke alltid brukt. Funksjon i hverdagen: - Smerte og tretthet hadde sammenheng med begrensninger (disability) i hverdagslivet for personer med EDS hypermobil type (Rombaut 2013) - Har ikke funnet studier om funksjon i hverdagslivet ved EDS klassisk type 3

Klassisk EDS kunnskap om utfordringer i hverdagen: smerter Kronisk smerte: - Rapportert hos mange med sikker klassisk EDS (102) (Symoens 2012) - Hos 17 av 40 med sikker klassisk EDS (Ritelli 2013) Vanligere ved hypermobil type enn ved klassisk type? Voermans m fl. 2010 (273): hypermobil EDS (98%), klassisk EDS (76%). Meland m fl. 2010: Personer med hypermobil EDS rapporterer høyere grad av smerter enn personer med klassisk EDS. MEN utvalgene i studiene har selvrapportert diagnose, uklart om undersøkt med diagnostiske kriterier. Konklusjonene er derfor usikre 4

Klassisk EDS kunnskap om utfordringer i hverdagen: fatigue - tretthet Fatigue: en ekstrem og bestående tretthet, slitenhet eller utmattelse, fysisk, mentalt eller begge deler (Dittner m fl. 2004) Kronisk fatigue syndrom Rapportert av 8 av 40 med sikker klassisk EDS (Ritelli 2013) Fatigue mer vanlig ved hypermobil enn ved klassisk type? Voermans 2010: Alvorlig fatigue; hypermobil type 84%, klassisk type 69% (273 personer) MEN utvalgene i studien har selvrapportert diagnose, uklart om undersøkt med diagnostiske kriterier. Konklusjonene er derfor usikre 5

Hva erfarer vi på TRS? mine inntrykk Barn med klassisk EDS å henge med i skole og fritid utfordrende for noen tretthet, smerter Mange voksne er/ har vært i arbeid mange har funnet måter å tilpasse arbeidssituasjon og mengde Mange har fått diagnosen i voksen alder, etter yrkesvalg og utdanning er påbegynt Mange har barn og familieliv Smerter og tretthet rapporteres av flere 6

Å leve livet med klassisk EDS Oppleves forskjellig. Samme type EDS og samme symptombilde..ulike problemer og ulike behov for tiltak Ulike strategier for å mestre dagliglivets krav. 7

Mestring i hverdagen, hvordan tilpasse og tilrettelegge? Aktivitetsregulering Leddvern Tekniske hjelpemidler Motta hjelp til noen aktiviteter 8

Aktivitetsregulering /Energiøkonomisering Kartlegging Hva gjør du? - Hvilke oppgaver inneholder hverdagen? Hva er må/plikt aktiviteter? Hva er påfyll/ hvile aktiviteter? Valg og prioriteringer - Hva velger du å prioritere? - Hvilke krav stiller du til deg selv? Forenkling og tilrettelegging - Kan du gjøre oppgavene på andre og mindre energikrevende måter?? 9

Balanse Døgnet er delt i perioder med arbeid, fritid og hvile. Hva bruker du kreftene på? Berg og Dal bane? Eller holde jevn balanse? Å gjøre litt mindre for å kunne greie å gjøre litt mer? 10

Ta pauser 11

Hvordan starte? Hva gjør du egentlig? Kartlegg hva du fyller dagene med Hvorfor gjør du det? Verdsette gjøremålene Hva vil du fortsette med? Bevisst velge og prioritere Kan du kutte noe ut? (en periode?) Kan du få hjelp av andre? Kan du gjøre det på en annen måte? Forenkle? Tilrettelegge? 12

Kartlegging av aktivitetsmønster en vanlig uke Tid Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 06.30 Stå opp 07.30 Kjøre til jobb 07.45 Barn i barnehage 08.30 På jobben Besøke svigermor 13.30 På jobben Vaske huset 14.30 Tid til pauser? -. 15.30 Hjem igjen Burde trene 16.00 Hente barn Lage middag 20.00 Legging husarbeid 21.00 Lese bok Trening? Vaske klær 22.00 Legge meg 01.00 Får ikke sove 03.00 13

Leddvern Leddvern beskriver metoder for avlasting av leddene ut fra biomekaniske prinsipper Utviklet ifht personer med leddgikt, men også nyttig for personer med overbevegelige ledd. 14

Leddvern hvordan jobber kroppen best? Variasjon og bevegelse, ingen stillinger er gode lenge Korte arbeidsøkter, dele opp arbeidet, hvilepauser God understøttelse for hele kroppen, god arbeidsstilling Arbeidet så nært inntil kroppen som mulig Store ledd og store muskler er sterkere enn de små Skyve og dra er lettere enn å løfte og bære Leddene har det best i midtstilling Begge hender er sterkere enn en hånd 15

Ergonomi leddvern omsatt i praktisk aktivitet. Riktig arbeidshøyde, stor støtteflate God arbeidsstol, variasjonsmulighet Gode arbeidsredskap, store håndtak godt å holde i Ortoser/støtte til instabile ledd ved aktiviteter Sterke og godt koordinerte muskler 16

Hjelpemidler ved EDS Hjelpemidler for å kunne bruke leddene i ergonomisk hensiktsmessige stillinger Hjelpemidler som fremmer aktivitet Hjelpemidler som kan gi avlasting og dempe smerter 17

Hjelpemidler for å kunne bruke leddene i ergonomisk hensiktsmessige stillinger - eksempler Kniv m vinklet skaft Saks m fjærhåndtak skrulokkåpner 18

Hjelpemidler som fremmer aktivitet eksempler personlig stell Hårfønerstativ strømpeavtrekker 19

Hjelpemidler som fremmer aktivitet eksempler kjøkken Handsfree visp Elektrisk boksåpner Ståstøttestoler (avlastning ved stående arbeid) 20

Hjelpemidler som fremmer aktivitet eksempler; trille istedenfor å bære Høyderegulerbart vasketrallestativ trillebord 21

Hjelpemidler som fremmer aktivitet eksempler; arbeid Hev senk kontorpult, sitte - ståhøyde Capisco kontorstol Dette regnes i dag som arbeidsgivers ansvar og dekkes ikke av hjelpemiddelsentralen/ IA tilskudd- 22

Hjelpemidler som fremmer aktivitet eksempler; fritid Hageredskaper m ergonomisk grep Ammepute til strikking 23

Hjelpemidler som kan gi avlasting og dempe smerter - eksempler Hodepute med støtte til nakken Pute med avlastning for halebenet ortoser Madrasser og puter dekkes vanligvis ikke fra hjelpemiddelsentralen ved annen indikasjon enn forebygging av trykksår. 24

Ortoser (støttebandasjer/ skinner) For å hjelpe til å stabilisere leddene i forbindelse med konkrete gjøremål f.eks: - håndleddsortoser - fingerortoser - fotsenger - andre ting; -ankelstøtte, ryggbelte, holdningsstøtte,.. 25

Hjelp fra andre? Man sparer ikke alltid på krefter selv om man får tilrettelagt miljøet og anskaffer hjelpemidler Noen aktiviteter er så energikrevende og gir så mye smerter at du trenger hjelp for å ha krefter til andre oppgaver 26

Nytenkning og kreativitet Lure løsninger! Hva gjør jeg hvor og hvordan? Hvordan er hjemmet mitt organisert? Må jeg gjøre alle aktivitetene selv? En omfordeling av oppgavene i familien? 27

Regelverk hvordan gå frem? Ortopediske hjelpemidler Ortopediske hjelpemidler dekkes ved varig og vesentlig nedsatt funksjonsforstyrrelse i armer, ben og rygg. Lege med spesialisering i f.eks ortopedi eller fysikalsk medisin og rehabilitering må søke. Fastlege må henvise til slik spesialist. http://www.nav.no/rettskildene/forskrift/f19970418-336, En del enklere ortoser til f.eks håndledd finnes i vanlig handel/ apotek. For mange hjelper de godt og det er ikke behov for individuell tilpassing 28

Hjelp til vurdering og søknad på hjelpemidler? Kontakt ergoterapeut/ fysioterapeut i din kommune Folketrygdlovens 10-6: Det gis stønad for å løse funksjonshemmedes praktiske problemer i dagliglivet. Kan søke hjelpemidler som arbeidsstol, dusjkrakk og lignende, utlån fra hjelpemiddelsentralen Småhjelpemidler kan søke om tilskudd nå 2000kr, kjøpe de hjelpemidler enn ønsker selv. Kan søke nytt tilskudd etter 4 år. 29

Aktuelle lenker: https://www.nav.no/no/person/hjelpemidler/hva+har+du +vansker+med/bevegelse.357437.cms http://www.etac.no www.enklereliv.no http://www.nitec.no http://www.adl.no/ http://www.silversplints.com/site/no/ http://www.ossur.se/ http://www.campscandinavia.se/ 30

Litteratur Ritelli, M., Dordoni, C., Venturini, M., Chiarelli, N., Quinzani, S., Traversa, M., Zoppi, N., Vascellaro, A., Wischmeijer, A., Manfredini, E., Garavelli, L., Calzavara-Pinton, P., and Colombi, M., 2013, Clinical and molecular characterization of 40 patients with classic Ehlers-Danlos syndrome: identification of 18 COL5A1 and 2 COL5A2 novel mutations: Orphanet J Rare Dis, v. 8, p. 58. Symoens, S., Syx, D., Malfait, F., Callewaert, B., De Backer, J., Vanakker, O., Coucke, P., and De Paepe, A., 2012, Comprehensive molecular analysis demonstrates type V collagen mutations in over 90% of patients with classic EDS and allows to refine diagnostic criteria: Hum Mutat, v. 33, no. 10, p. 1485-1493. Voermans, N. C., Knoop, H., Bleijenberg, G., and van Engelen, B. G., 2010a, Pain in ehlers-danlos syndrome is common, severe, and associated with functional impairment: J.Pain Symptom.Manage., v. 40, no. 3, p. 370-378. Voermans, N. C., Knoop, H., van de Kamp, N., Hamel, B. C., Bleijenberg, G., and van Engelen, B. G., 2010b, Fatigue is a frequent and clinically relevant problem in Ehlers- Danlos Syndrome: Semin.Arthritis Rheum., v. 40, no. 3, p. 267-274. 31

Litteratur Maeland, S., Assmus, J., and Berglund, B., 2011, Subjective health complaints in individuals with Ehlers-Danlos syndrome: a questionnaire study: Int J Nurs Stud, v. 48, no. 6, p. 720-724. Kerr R, Simmonds J, Joint protection and physical rehabilitation of the adult with hypermobility syndrome. Current opinion in Rheumatology 2011, 23:131-136 Hakim AJ, Grahame R. Hypermobility, fibromyalgia and chronic pain. Edinburgh: Churchill Livingstone. 2010 Perl, T. Effekt av fingerringer hos pasienter med ustabile led. Bindeleddet, beretninger fra 4.nordiske konferanse om EDS. 2010 32