NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Skrevet av: Referanse: WS Atkins Int. Ltd Flytting av Spikkestad stasjon, vurdering av konsekvenser for naturmiljøet Biolog Rein Midteng og kvalitetssikret av biolog Oddmund Wold Midteng, R. 2012. Flytting av Spikkestad stasjon i Røyken kommune, vurdering av konsekvenser for naturmiljøet Dato: 27.1.2012 Oppdragsnr.: 527469 OPPDRAGET Oppdraget gikk ut på å vurdere naturverdiene i et område hvor det er aktuelt å flytte stasjonsområdet på Spikkestad stasjon, og hvor det er aktuelt å lukke eller flytte dagens bekkeløp. BEGRENSNINGER Med tanke på at tidspunktet ikke var optimalt, er det visse usikkerheter knyttet til enkelte av vurderingene knyttet til kantskogens naturverdier. Det er også visse usikkerheter knyttet til vurderinger om bekkens naturverdier da limnologiske undersøkelser ikke er gjort og bekkens naturverdier nedstrøms planområdet er ikke undersøkt. Dette vurderes ikke som kritisk, og det er under verdisetting og konsekvensvurdering tatt høyde for denne usikkerheten. PLANOMRÅDET OG VURDERT AREAL Arealet som er registrert i felt kalles i dette notatet planområdet. Areal som kan tenkes å bli påvirket av tiltaket kalles influensområdet. For avgrensning av planområdet, se figur 1. Når det gjelder influensområdet, er dette en større strekning av bekken nedstrøms. Denne strekningen er ikke definert m.h.t antall hundre meter, men kjente verdier som kan bli berørt nedstrøms er vurdert opp mot planene. Figur 1. Planområdet er vist med blått polygon. Asplan Viak AS Side 1
METODE Kartlegging og verdisetting av naturmiljø/biologisk mangfold i planområdet er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av spesielt viktige områder for biologisk mangfold (Direktoratet for Naturforvaltning 1996; Direktoratet for naturforvaltning 2007); se www.naturbase.no hvor kjente lokaliteter ligger ute. Kartleggingen av naturtyper er basert på DN-håndbok 13-2007 (oppdatert versjon) hvor 56 prioriterte naturtyper av særlig verdi for biologisk mangfold er presentert. Viktige viltområder er basert på DN-håndbok 11-1996 og fokuserer på registrering av forvaltningsmessig viktige viltarter som for eksempel rødlistearter og rovfugl. Lokaliteter som oppfyller kravene til naturtypelokaliteter eller viltområder verdisettes etter kriterier til A, B og C-verdi, se tabell under. Verdi 1 Verdi KU 2 Nasjonal- Naturforhold (DN-håndbøkene) (SVV håndbok 140) lokal verdiskala A svært viktig Stor verdi Nasjonal verdi Svært viktig natur B viktig Middels til stor verdi Regional verdi Viktig natur C lokalt viktig Middels verdi Høy lokal verdi Lokalt viktig natur Ingen verdisetting Liten verdi Ordinær øvrig natur Ingen relevans for fagtemaet Bebygde areal DATAGRUNNLAG Vurderingen baserer seg på egen befaring 12.1.12 og sjekk mot naturbase (www.naturbase.no), artskart hos artsdatabanken (www.artsdatabanken.no) og geologisk kart (www.ngu.no). Kartbasen for Miljøregistreringer i skog (MIS) hos Skog og landskap (http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp) ble også sjekket. Området ble undersøkt i oppholdsvær på et tidspunkt med om lag 3-5 cm snø, og -5 grader. BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON - NATURGRUNNLAG Generell naturbeskrivelser Planområdet består av kantsonene mot to bekker som flyter sammen samt jorder og jernbaneareal. Kantsondebredden varierer fra 0 til 5 meter, men ligger gjennomgående på 1.5-3 meter. På jernbanesiden er all vegetasjon hogd ned. Løsmassedekningen består av hav- og fjordavsetninger som gir et godt grunnlag for forekomster av krevende plante- og sopparter. Gråor-heggeskog er vegetasjonstypen i kantsonene mot bekken mens dyrka mark består av kornareal. Gråor er nærmest totalt enerådende treslag. Spredt i gråorskogen vokser det enkelte spredte seljetrær og en håndfull grantrær. Det antas at det forekommer noe hegg uten at dette er sikkert. Kantskogen er ung (<40 år i følge skog og landskap) og trolig er gråorskogen ikke eldre enn om lag 20 år. Herskende dimensjoner for gråora er 5-10 cm i brysthøydediameter med 15 cm som maksimal diameter. Seljetrærne blir litt større med 25 cm som maksimal størrelse. Gråorskogen ser ut til å ha vokst opp samtidig etter en tidligere flatehogst. Kantskogen er så ung at den ennå ikke har begynt å produsere liggende og stående død ved, elementer som er viktig for det biologiske mangfoldet. Bekken er grunn, stilleflytende og substratet består av mudder og småstein. Asplan Viak AS Side 2
Figur 2. Vegetasjonen langs bekken som kommer inn fra nord er sparsom og består av ung gråorskog. Figur 3. Bekken rett etter samløpet. Asplan Viak AS Side 3
Figur 4. Løsmassene i bekken består i stor grad av småstein grus og mudder. Figur 5. Nordlige deler av planområdet. Asplan Viak AS Side 4
VURDERING AV PLANOMRÅDETS NATURVERDIER OG POTENSIELLE NATURVERDIER Basert på befaringen og søk i databaser er det ikke funnet grunnlag for avgrensning av naturtypelokaliteter innenfor planområdet. Dette begrunnes med at planområdet domineres av yngre løvskog med få eller ingen viktige kvaliteter i form av død ved eller grove trær. Skogen vokser på tykke løsmasseavsetninger slik at det er sannsynlig at karplantevegetasjonen er rik. Det kan derfor ikke utelukkes at det kan forekomme krevende eller sjeldne karplanter i området og eventuelt også krevende bakkeboende sopparter. Selv om området har forekomster av en rik flora og funga (soppflora) vurderes det at området trolig ikke har høye nok verdier til at man vil avgrense en naturtypelokalitet. På naboeiendommen nedstrøm er det gjennom MIS-registreringene (Miljøregistrering I Skog) registrert og avsatt tilgrensende et areal med gråorheggeskog som nøkkelbiotop. En nøkkelbiotop er et areal som har eller innen rimelig kort tid vil få naturverdier. Uti fra informasjon på Kilden (skogoglandskap.no), har skogen i planområdet samme alder og struktur som nøkkelbiotopen. Nøkkelbiotopen er ikke verdisatt. Grunnen til at kantskogen innenfor planområdet ikke er avsatt som nøkkelbiotop, skyldes trolig at ikke alle grunneiere har bestilt skogtakst med MIS-registreringer. Naturverdiene vil som oftest være høyere for at et område kvalifiserer som naturtypelokalitet enn som nøkkelbiotop. Dette da man ofte også vurderer et skogområdets potensielle naturverdier når man setter av nøkkelbiotoper. Gråorheggeskoger vil relativt raskt utvikle naturverdier om de får står i fred for hogst og tekniske inngrep. Artskart (www.artsdatabanken.no) viser ikke forekomster av rødlistearter innenfor planområdet. De potensielle verdiene i planområdet er derfor også noe høyere enn de kjente faktiske verdiene i dag. Figur 6. Brune polygon er nøkkelbiotoper med gråor-heggeskog. Lysebrune polygon er skog som er yngre enn 40 år mens grønt polygon er skog som er eldre enn 40 år. Kartet er hentet fra Kilden (skogoglandskap.no). Det ble ikke observert fisk i bekken på registreringstidspunktet og det vites ikke om bekken er fiskeførende så langt opp. På http://vann-nett.nve.no/innsyn/ foreligger det ikke informasjon om vassdraget. Trolig forekommer bekkeørret. Det er lite sannsynlig at det forekommer sjøørret så langt opp i vassdraget og ved søk på naturbase for Gjellumvannet ved Heggedal framkommer det heller ikke informasjon om at sjøørret eller andre interessante fiskeslag som for eksempel ål forekommer der. Asplan Viak AS Side 5
Skogen i planområdet har trolig en viss verdi for spurvefugl slik alle gråor-heggeskoger har. Men mangelen på gamle trær og død ved medfører på samme måte som omtalt for naturtypelokaliteter at verdien høyst trolig er liten. For krevende arter som for eksempel dvergspett som hekker i gamle gråor-heggeskoger, er verdiene høyst trolig for lave til at arten forekommer. Mangelen på døde trær gjør også at området i dag er lite egna for hullrugere (fugl). På den annen side vil planområdet være en del av leveområdet (selv om det ikke er den viktigste delen av det) for slike mer krevende arter om de forekommer i nærliggende skogområder noe som er sannsynlig da naturtypelokaliteten har eldre løvskog. Konklusjon naturverdier innenfor planområdet: Det er ikke funnet grunnlag for avgrensning av verdiområder for det biologiske mangfoldet innenfor planområdet (naturtypelokaliteter eller viltområder). Til det er skogen for ung og selve bekken virker ikke å være viktig for fisk. På den annen siden er planområdet øverste del, en del av et sammenhengende område med gråor-heggeskog langs Skitheggavassdraget og har derfor visse verdier i en landskapsmessig sammenheng. Etter håndbok 140 (Statens vegvesen) vurderes det at planområdet har liten naturverdi og liten-middels potensiell verdi (hvor restaureringsverdien for skogen legges til og usikkerhet p.g.a. registrering på vinter). Liten Middels Stor ------------------- ---------------- ---------------- Planområdets verdi og potensielle verdi (høyre pil) KJENTE NATURVERDIER INNENFOR INFLUENSOMRÅDET Innenfor influensområdet som er vassdraget nedstrøm, er det om lag 2.5 km nedstrøms i naturbase avgrenset et areal mellom Røyken og Underland. Dette arealet ligger langs elva Skithegga og har fått verdien svært viktig A. Om lokaliteten heter det: «Lengre strekning med meandrende elv. Rester av gamle kroksjøer finnes på strekningen. Kantskogen består stort sett av gråor og hegg, med innslag av andre løvtrearter. Elva har tidligere hatt en god bestand av elvemusling, men denne er trolig borte på den aktuelle strekningen (nye data vil komme i løpet av 2005). Området er viktig for et stort antall spurvefuglarter. Elva framstår som i stor grad intakt, og utgjør samlet sett en naturtype som er truet i Norge». Om lag 500 meter nedstrøms planområdet, er det avgrenset en naturtypelokalitet (Askestad) som har fått verdien B-viktig. Dette er en gråor-heggeskog. På naturbase.no heter det om lokaliteten: «Frodig gråorheggeskog langs Skithegga. Skogen har preg av flommarksskog nærmest elveløpet, og men er tørrere høyere oppe. Også en god del større selje og osper. Viktig hekkeområde for spurvefugl (egen registrering).» Utover et trekkområde for elg, er det ikke andre kjente naturverdier innenfor influensområdet foruten en nøkkelbiotop langs bekken litt øst for nøkkelbiotopen som grenser inn mot planområdet. Asplan Viak AS Side 6
Figur 7. Naturtypelokaliteten Skithegga vises som grønt område langs elva nedstrøms Røyken. Figur 8. Kart fra naturbase.no viser med grønt naturtypelokaliteten Askestad som har fått verdien viktig-b. Brun skravur i samme lokalitet viser at den også er et viktig viltområde. Brun strek viser trekkområdet for elg. Konklusjon naturverdier innenfor influensområdet: Influensområdet har nokså store naturverdier. Dette er knyttet til tilgrensende naturtypelokalitet med gråor-heggeskog og naturtypelokaliteten et godt stykke nedstrøms som har verdier knyttet til kantsonene lans elva. Positivt er også to nøkkelbiotoper. Etter håndbok 140 (Statens vegvesen) vurderes det at planområdet har middels-stor naturverdi. Asplan Viak AS Side 7
Liten Middels Stor ------------------- ---------------- ---------------- Influensområdets verdi DET PLANLAGTE TILTAKET Begge spor med plattformer skal flyttes øst for eksisterende plattform. I denne forbindelse ønsker man å øke høyden på jernbanefyllingen, og dermed også bredden. Det planlagte tiltaket innebærer at bekken i planområdet legges i rør (lukkes) eller at bekkeløpet endres. Bekken før samløpet omfattes ikke av planene. Figur 9. Bekken før samløpet (blått polygon i figuren) omfattes ikke av tiltaket. OMFANGS- OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET Konsekvensen tiltaket kan medføre for verdiene er knyttet til 1) Rørlegging av bekken 2) Flytting av bekkeløpet 1) En lukking av bekken vil medføre at bekken legges i rør på en strekning på om lag hundre meter. Dette vil medføre følgende inngrep: Hogging av kantskog for å komme til med maskiner og utvide Asplan Viak AS Side 8
bredden på skinnegangen, lukking av bekk, utlekking av løsmasser i vassdraget, permanent fjerning av kantsone. 2) Flytting av bekken vil gi samme inngrep som lukking, men i motsetning til ved en lukking vil kantsonen bli reetablert og bekken blir ikke permanent lukket. Tiltak etter punkt to vil gi lavere påvirkning på naturmiljøet enn tiltak en. Kantskogen har i dag verdi ved at den binder jordsmonnet og slik hindrer utlekking av løsmasser til vassdraget. Kantskogen er også et leveområde for planter og dyr. Verdien er begrensa i dag men vil nokså raskt kunne øke når skogen blir eldre. Slike skoger vokser raskt og vil begynne å produsere død ved trolig innen 20-30 år. Hogst av kantsona vurderes å ha liten negativ konsekvens da den ikke har spesielle verdier i dag. Selv om det ikke er spesielle kjente verdier knyttet til vannet i bekken/elva, vil en utlekking av løsmasser kunne påvirke livet i bekken negativt nedstrøms på en viss trekning noe som kan medføre at vannlevende arter kan forsvinne p.g.a. sedimentering/nedslamming. Det er derfor viktig at man i størst mulig grad begrenser dette og helst gjør tiltak på en tid av året (se avbøtende tiltak) dette vil gi minst negativ konsekvens. Det vurderes at en utlekking vil gi korte skader og helst kun lokalt i vassdraget og liten negativ konsekvens. En permanent rørlegging av bekken vil medføre at fuktighetsforholdene endrer seg og dette vil trolig medføre at gråorskogen vil forsvinne og at tørrere skogtyper vil overta. Dette vil være negativt for naturmangfoldet og vurderes å gi middels negativ konsekvens. Det anbefales at man i stedet permanent flytter bekkeløpet noe som vil medføre at kantvegetasjonen innen rimelig kort tid vil reetableres av seg selv. Konklusjon, omfangs- og konsekvensvurdering Det vurderes at tiltak etter punkt 1) vil gi middels negativ konsekvens i anleggsfasen og liten-middels negativ konsekvens i driftsfasen. Det vurderes at tiltak etter punkt 2) vil gi middels negativ konsekvens i anleggsfasen og liten negativ konsekvens i driftsfasen. Tiltak etter punkt 2) vil gi lavere påvirkning på naturmiljøet og det anbefales at dette tiltaket velges. AVBØTENDE TILTAK Det anbefales at man flytter bekkeløpet og sørger for at man gjennom reguleringen avsetter og sikrer gjennom bestemmelsene et helst minimum 10 meter bredt belte på hver side (der dette er mulig) langs det nye bekkeløpet hvor det ikke tillates hogst eller tekniske inngrep. Slik vil man langsiktig sikre og restaurere et viktig naturområde. Det anbefales at man utfører tiltaket på frossen mark noe som vil medføre mindre lekkasjer av løsmasser til vassdraget. Det bør også vurderes å legge ut «madrasser» for å redusere utlekkingen av løsmasser. Det anbefales at man unngår å gjøre tiltak (hogst) i hekkeperioden for småfugl i gråorskogen (1 april- 15 juli). Det er viktig at det ikke plantes ut trær, stauder, busker eller andre organismer som ikke er naturlig stedegne på stedet. Det er videre svært viktig at ingen svartelista planter (www.artsdatabanken.no) plantes inn eller blir tilført via masser som er forurenset av slikt. Det beste vil være at naturen uten Asplan Viak AS Side 9
aktive tiltak selv revegeterer planområdet. Det er gjerne store mengder med frø og i nærheten av planområdet som raskt vil ta i bruk arealet. KILDER Skriftlige kilder Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.). 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, Norge. Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken, Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. Naturtypekartlegging: DN-håndbok 13-1999/2006 (www.dirnat.no) Kartlegging av viltområder: DN-håndbok 11-1996 (www.dirnat.no) Digitale kilder Direktoratet for naturforvaltning sin naturbase (www.naturbase.no ) Artskart hos artsdatabanken (www.artsdatabanken.no) Geologisk kart (www.ngu.no) Miljøregistreringer i skog (MIS) (http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp) FremmedArtsBasen www.artsdatabanken.no/article.aspx?m=173&amid=2578 Asplan Viak AS Side 10