DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 20/08 Saksbeh. Geir Andersen Jour.nr Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 21-05-08 SAK 20 /08 : Energi og miljø Status og veien videre. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF Forslag til vedtak: Styret tar ENØK prosjektrapport til orientering. Med grunnlag i rapportens statusbeskrivelser og anbefalinger ber styret om at det utarbeides en energi -og miljøplan for Drammen Eiendom KF med fokus på effektiv energioppfølging og energisparetiltak. Planen forutsettes å støtte opp under de miljø- og klimastrategier som fastsettes i Drammen kommune. Styret ber administrasjonen sikre at DEKF forsterker driftorganisasjon slik at energi og miljøarbeidet har tilstrekkelig kompetanse, kapasitet. Om nødvendig ved engasjering av ekstern rådgiver. Eventuelle økonomiske konsekvenser trekkes inn i arbeidet med økonomiplan 09-12 Paul Røland Daglig leder Geir Andersen Teknisk leder
Saksutredning Bakgrunn for saken Denne saken har som hovedhensikt å legge fram sluttrapport for et ENØK-prosjekt DEKF har deltatt i samarbeid med Enova. Sluttrapporten gir dessuten grunnlag for å drøfte veien videre i energi og miljøarbeidet. Generelt Det er blitt et stadig sterkere fokus på energi og miljø de siste år. Spesielt har klimakrisen satt dette på agendaen. Bystyret har bedt om at det igangsettes arbeid med oppdatering av miljø- og klimaplan for Drammen kommune. Drammen Eiendom deltar i dette arbeidet. Drammen Kommune deltar også i et klima- og miljøarbeid i regi av Vestregionen i I målsetingen for dette arbeidet legges det til grunn at kommunene må gå foran når det gjelder egne bygg. De hadde satt målsetninger om at alle bygg skal redusere energibruket 15 % de neste 3 år. 50 % av alle nye bygg skulle være lavenergi bygg i løpet av 3 år. Det skal være referansebygg i alle kommuner. Disse målene vil være avhengig av utgangspunktet for hver kommune og hvordan lavenergi og referansebygg defineres. Men uansett er det et klart signal om at dette er satt på dagsorden. Det er også et energidirektiv fra EU som stiller krav til at alle bygg over 1000m 2 skal ha energisertifikat. Hvordan dette foreløpig skal være er ikke avklart hos overordnede myndigheter, men det må påregnes arbeid med dette fordi det skal gjelde fra 2009. Drammen Eiendom KF har hatt fokus på god teknisk drift og energisparing i alle år og fokusert på å gjennomføre gode enøk-løsninger i forbindelse med rehabilitering og nybygging. Et viktig verktøy for energisparing har vært oppbyggingen av vårt sentral driftskontroll anlegg som er et av Norges største. Med dette SD-anlegget styrer, regulere og overvåker vi de tekniske anlegg i over 50 bygg. SD- anlegget er nå oppgradert til et moderne Web-basert system. Dette anlegget kombinert med moderne teknologi ute på byggene, har gjort det mulig for å få til behovsstyring av byggene. DEKF ligger langt frem i Norge med å benytte behovsstyring i det omfang vi gjør. På 10 av våre skoler er det installert behovsstyrte systemer basert på modulerende CO2 regulering. DEKF har gjort det i over 10 år, og vi ser at andre nå også gjør dette. Behovsstyring Det er ved rehabiliteringer og nybygging satt fokus på behovsstyring av de tekniske anlegg. Behovsstyring betyr at det brukes energi der den behøves, når den behøves. Behovsstyring kan være alt fra enkle tidsstyringer, bruk av bevegelse detektorer for å starte anlegg etter tilstedeværelse og helt til avansert modulerende systemer som regulerer luftmengder etter behov. Fra Norsk VVS 2007: Professor Sten Olaf Hansen NTNU Ser vi kun på energisparing, sparer vi oss til fant. Han mener behovsstyrt ventilasjon er veien å gå, også av hensyn til 2
energisparing og klimakutt Dr. Ing Mads Mysen - Dr.grad ventilasjon og assisterende forskningssjef i Byggforsk. Jeg regner med at fremtiden består av mekaniske balansert ventilasjon med behovsstyrte luftmengder Det er hyggelig at anerkjente fagpersoner nå anbefaler det som DEKF har gjort i alle år. DEKF fokuserer også på behovsstyring av lys og varme. Når det gjelder lys stiller vi krav til energikilder med lavt energibruk (T5, PL, LED) og behovsstyring av lyset. På varmeanleggene har vi satset på god regulering med tidsstyringer slik at energibruken reduseres når bygget ikke er i bruk. DEKF benytter varmegjenvinning på ventilasjonssystemer med meget høy virkningsgrad der det er mulig. Det har blitt gjort i alle år og er bedre enn kravene i den nye forskriften. DEKF har alltid fokusert på å bygge inn gode energibesparende løsninger uten at det skal gå på bekostning av inneklima. Fyranlegg - Klimautslipp og grønn energi Det er nå et stort fokus på de klimautslipp som bygg forårsaker. I.h.t krav i nye plan og bygningslov med teknisk forskrift må det dokumenteres at bygget er tilrettelagt for at om lag halvparten av, og ikke mindre 40 % av det årlige energibruket til oppvarming kan dekkes av annen energi enn elektrisitet, olje, parafin eller gass. Dette betyr at ved nybygg og rehabiliteringer vil det kreves løsninger av type fjernvarme, bioanlegg eller varmepumper. Forskriften er av 1.2.07, men har en overgangsperiode slik at det kan velges nye eller gammelt regelverk til 1.8.09. Dette kravet kan også fravikes dersom negativ nåverdi over byggets levetid kan dokumentere ved slike investeringer. Dette medfører at det ved rehabiliteringer kreves gode vurderinger på disse områdene, og vi må styrke kompetansen på anvendelse av alternative løsninger. Kort om energi og miljøløsninger på våre nye bygg. Nye Drammensbadet. På det nye Drammensbadet er det bygget inn best mulig energisparende løsninger og avanserte gjenvinningssystemer. Bygget får energiforsyning fra nærvarmenettet som solvarme fra kunstgressbanen via varmepumper eller fjernvarme som i hovedsak er biovarme.. I samarbeid med Høyskolen i Oslo ved / Energi og miljølinjen har en gruppe elever gjennomført hovedoppgave på beregning av energibruk i badet. De har også hentet inn tall fra andre bad som sammenligning. Dette kan være nyttig for vår videre oppfølging av bygget. På Drammensbadet er det også en utfordring å finne ut hvordan bygget skal være belyst utenom driftstid og på natten. Et opplyst glassbygg kan være stilig, men det vil lett kunne fremstå som energisløsende. I samarbeid med Høyskolen I Buskerud ved studiet for lysdesign har en gruppe elever vurdert løsninger basert på LEDteknologi som bruker svært lite energi som nattlys. De har presentert et spennende forslag som gir svært lite energibruk. Dette vil bli vurdere videre.. Nye Marienlyst skole I.h.t nye forskrift skal et slikt bygg ha et årlig energibruk på 135 kwh/m2. DEKF har som ambisjon komme under 100 kwh/m2. Vi har stilt store krav til energibesparende 3
løsninger og behovsstyring. Bygget får energiforsyning fra nærvarmenettet / fjernvarme tilsvarende Drammensbadet. Ny flerbrukshall på Skoger Skole Prosjektet er i et tidlig stadie. Siden det er en idrettshall hvor det hele året er et stort behov for varmt vann til dusjing og at stedet ligger med gode solforhold, vurdere DEKF bruk av solfangere for å dekke både varmtvann og varmebehov i perioder på året. Det vil være et spennende energi og miljøtiltak. I tillegg vil øvrige energisparende løsninger inkl behovsstyring bli anvendt. Vi vil kontakte Enova for å få vurdert om dette kan være et forbilde prosjekt. Et forbildeprosjekt er et prosjekt hvor det anvendes teknologi på en slik at måte at det kan fremstå som et forbilde for andre aktører og det gis støtte til prosjektet. Energibruken skal da være kun 50 % av normalt forbruk for den type bygg. Det vil kunne være et bidrag i Vestregionens ambisjoner om at det skal utvikles lavenergibygg/ referanseprosjekt.. Nye barnehage på Bikkjestykker Dette bygget har ventilasjonsanlegg med høy virkningsgrad og vannbasert lavtemperaturanlegg hvor energileveransen kommer fra en luft til vann varmepumpe. Dette er relativ ny teknologi og vi har god erfaring selv om det har vært oppstartproblemer. Ny barnehage Øvre Eikervei. Dette bygget har ventilasjonsanlegg med høy virkningsgrad og vannbasert lavtemperaturanlegg som dermed er forberedt for alternativ energileveranse. Pr. dato har den energileveranse fra elektrokjel. Skal denne ha en grønnere energileveranse med energisparing må det installeres varmepumpe. Barnebolig Buskerudveien 166 Dette bygget har ventilasjonsanlegg med høy virkningsgrad og vannbasert lavtemperaturanlegg som dermed er forberedt for alternativ energileveranse. Pr. dato har den energileveranse fra elektrokjel. Skal denne ha en grønnere energileveranse med energisparing må det installeres varmepumpe. Danvik skole I 1997/1998 installerte vi vårt andre behovsstyrte ventilasjonsanlegg i klasseromsdelen. Skolen er nå under rehabilitering og det vil bli installert nye gode behovsstyrte anlegg. Det som i tillegg må avklares er hvordan man kan få til en grønn energileveranse eller sikre at bygget er forberedt for det. Ref egen sak. Status nybygg / større rehabilitering DEKF har hatt og vil fortsatt ha stor fokus på energibesparende og miljøriktige løsninger ved nybygg og rehabiliteringer. Eksisterende bygg - Energisparetiltak, energioppfølging og klimatiltak. Enovaprosjektet I perioden 2003-2007 er det gjennomført et energispareprosjekt i samarbeid med de kommunale eiendomsbedriftene i Røyken og Kongsberg. Prosjektet ble støttet med kr 1,1 mill fra Enova. Prosjektet var et nettverksprosjekt innen programområde Energiledelse store byggherrer Hovedtiltakene i prosjektet har vært. 4
Det er gjennomført opplæring av vårt driftspersonell Det er gjennomført EOS - energioppfølging Der er gjennomført driftanalyser av byggene med driftoptimalisering Det er utarbeidet utkast til energi og miljø rapport for de enkelte bygg. Vedlagt følger sluttrapport for dette prosjektet. Rapporten viser en energisparing på 3 GWh. Det er gjort korrigering for avvik i ute temperatur, endring i bruk, installasjon av nytt energikrevende utstyr osv. Dette prosjektet har gitt oss god innsikt i energiledelse, og en innsikt i hvor omfattende en god energioppfølging er. Men som vi ser av rapporten så er våre energitall litt bedre totalt sett enn snitt av de som gjennomfører enøkprosjekter. Sett i sammenheng med ressursbruk så er ikke dette dårlig. Det er mange som benytter betydelige ressurser på dette, ofte i form av store vaktmester-staber. Det blir sjelden i denne sammenheng spurt om personalkostnader på enøktiltak i forhold til inntjening. Prosjektet vårt fokuserte også sterkt på den automatiske vaktmester, og vi har fått økt antall bygg koblet mot vårt SD-anlegg. Men erfaringene er at når det gjelder energioppfølging og utarbeidelse av enøkplaner så har vi et forbedringspotensiale. Når det gjelder energisparetiltak generelt er de fleste større bygg nå blitt koplet opp til vårt SD- anlegg og det har skjedd mange tiltak i forbindelse med rehabiliteringer og moderniseringer. Men fortsatt vil det være enøk potensial i vår byggmasse gjennom installasjon av nye tekniske løsninger, utvidelse av SD- anlegg og sterkere driftsfokus. Dette må det jobbes videre med Når det gjelder energioppfølging så har vi benyttet SD-anlegget med eget EOS program på 10-15 bygg, systemet til Buskerud energinett (Effen) og Web siden til Bergen energi benyttes også. I tillegg har vi på 4 bygg abonnert på et Web - system som heter Energinet for å prøve dette. Vårt nye FDV-system har også et EOS system som egen modul som vi kan videreutvikle. Det bør vurderes å få frem et helhetlig automatisk system hvor også energiregistreing på olje og andre energibærere blir ivaretatt. Dette vil være et viktig beslutningstøttesystem for Enøk arbeidet. For å få frem et slikt system behøver DEKF ekstern bistand. Når det gjelder klimatiltak vil det i tillegg til å bruke minst mulig energi, også bety at eksisterende olje/el-anlegg bør konverteres til mer grønn fyringsform slik som bioenergi og varmepumpeløsninger samt tilkobling til fjernvarme der det finnes. Det er planer om å få koblet inn både Strømsø sykehjem og Brannstasjonen på fjernvarmenettet i år. Når dette er gjort vil DEKF ikke ha større bygg i fjernvarmeområdet som ikke er tilkoblet. Å konvertere øvrige bygg til grønn energi vil medføre større tiltak. Noen kommuner har begynt å installere biobrenselanlegg basert på pellets. Pr dato fremstår dette som et populært grønt tiltak for de som vil være foregangsaktører. Slike anlegg krever store tiltak da det i tillegg til fyranlegg må etableres en stor silo til pellets. Det har vært problemer med at anleggene har vært sårbare for stopp. For ca 1 måned siden eksploderte en pelletsilo på en ungdomskole i Re kommune. Hva da med et pelletslager i kjellerrom som rådgivere har foreslått? Når det gjelder denne type anlegg kan det være fornuftig å høste mer erfaring fra andre. 5
Når det gjelder varmepumpeanlegg så er det faglige diskusjoner om de egentlig er miljømessige siden de bruker strøm til drift. Disse anleggene er også mer sårbare for stopp enn en tradisjonell fyrkjele. Vi har friskt i minne fra i fjor da det var stopp på fyringsanlegg en kald vinterdag på Fjell skole som medførte at noen elever ble sendt hjem. Det medførte full mediedekning som vi kunne vært foruten. Vi må sikre stabil drift på våre anlegg. På dette område bør vi få gjennomført en mulighetsanalyse på konvertering og sørge for å følge med på den videre utvikling og erfaring andre aktører gjør. Når det gjelder overgang til annen fyring er det viktig at det i tillegg til de rene tekniske / økonomiske vurderinger også gjennomføres en risiko og sårbarhetsanalyse. Roller i Drammen kommune Pr i dag betaler alle virksomhetene sine egne energikostnader. Samtidig er det Drammen Eiendom KF som håndterer energistyring, innkjøp av energi, valg av energibærer (olje /el) og investeringer i tiltak. Dette innbærer at det ikke er dirkete samsvar mellom investeringer / tiltak og innsparinger. D.v.s. at alle energibesparelser som gjennomføres kommer våre leietagere/kunder til gode. DEKF er opptatt av å levere gode bygg til våre leietagere og drifte de best mulig. Men det er det nødvendig at det er økonomiske sammenhenger og incitamenter i dette som DEKF kan benytte i videre utvikling av fremtidens energiløsninger. Det er derfor behov for å ta initiativ til en prosess med sikte på å gjennomgå rolledelingen i energiforvaltningen i kommunen. Herunder også økonomiske mekanismer og risikofordeling. Ressursbehov I DEKF er det 2 personer som holder alle tekniske anlegg i drift og som har vært helt sentrale i vår utvikling av dette. I tillegg har de gjennomført mange tekniske byggeprosjekt og utviklingsprosjekter. Skulle DEKF ha serviceavtaler på automatikk på alle våre varme og ventilasjonssystemer ville dette alene hatt en årlig kostnad på 1,5 2 mill. Og de som gjennomførte det ville neppe hatt den helhetlige kompetansen som våre folk har. Pr dato anses det som det skal bli vanskelig å finne noen aktør som har så kostnadseffektive drift. Dette er mulig p.g.a. meget høy kompetanse hos disse samt bruk av moderne teknologi. Men vi er i en situasjon hvor kapasiteten ikke er i samsvar med ambisjonene. Vi ikke får utviklet oss slik vi ønsker, og vi er for sårbare. Det er nå mange flere anlegg som må driftes og spesielt Marienlystområdet med Badet, Turnhall, Drammenshallen, Tribunebygg vil kreve ressurser. Driftsorganisasjon bør styrkes slik at det kan jobbes i sterkere grad med kartlegging og utvikling av energiområdet. For å redusere sårbarhet og styrke enøkarbeidet bør organisasjonen styrkes med minimum en driftsingeniør. Vedkommende de må følge opp den løpende drift og gjennomføre tiltak på den eksisterende byggmasse. Viktig område vil være å trimme driftstider og temperaturer. Dette vil umiddelbart gi god energisparing samtidig som det reduserer sårbarheten og gir muligheten for bedre utnyttelse av kompetansen i organisasjonen for videre utvikling. 6
Det bør startes et enøkprosjekt. For å komme videre med enøkarbeidet bør engasjeres et spesialfirma innen dette fagområde som kan gjøre nødvendige beregninger for å kartlegge potensialet, og utarbeide god tiltaksrapporter i tett samarbeid med oss. Dette bør også ivareta fremtidig krav om energisertifikater. DEKF vet svært mye om muligheter, men det er viktig å få satt dette i system og det er viktig å ha en rådgiver som kan vurdere dette med friske øyne. Det må også gjøres en utredning på hva som bør gjøres for å få laget et best mulig automatisk EOS- system. Det bør også gjennomføres en mulighetsanalyse på konvertering av eksisterende fyranlegg til grønn energi DEKF har en vakant stilling. Det ble tidlig i år søkt etter en systemansvarlig uten god respons. Det foreslås at det søkes etter en person for å få gjennomført systematisk EOS (energioppfølging). I tillegg må vedkommende ta ansvar for vårt nye FDV- system slik at DEKF fortsatt sikres god oppfølgingen av internkontroll som er lovmessig pålagt. Generelt sliter drift og vedlikholdavdelingen med manglende administrativ bistand. Å få en slik ressurs på plass vil være til uvurderlig hjelp, både til Enøk arbeidet, men også for øvrige oppgaver. Planen videre for energi- og miljøarbeidet Få utarbeidet en enøkplan Bedre driftsoppfølging av eksisterende tekniske anlegg m.h.t. enøk. Etablere et enhetlig energioppfølgingssystem Sikre kontinuerlig oppfølging av dette systemet. Få tydeliggjort ansvarsforhold og roller i kommunen. Vedlegg: Sluttrapport Enova. GA. 7