Forebygging av skader og ulykker

Forebygging av skader og ulykker En strategiplan for sektorovergripende samarbeid Utdanningsdirektoratet Kultur- og kirkedepartementet Statens forurensningstilsyn Statens bygningstekniske etat Sjøfartsdirektoratet Forsvarsdepartementet Statens vegvesen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Sosial- og helsedirektoratet IS-1280

Forord Ulykker er et stort folkehelseproblem. Ulykker medfører et betydelig antall skadede og drepte hvert år, og mange av disse kunne vært unngått. Forebygging av ulykker er et område som ingen eier alene, men som mange har et delansvar for. Sosial- og helsedirektoratet er gjennom St.meld.nr. 16 (2002-2003) (Folkehelsemeldingen) gitt en koordinerende rolle i dette arbeidet. SHdir har i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Sjøfartsdirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Statens vegvesen, Statens forurensningstilsyn, Forsvarsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Statens bygningstekniske etat utarbeidet denne strategiplanen for forebygging av skader og ulykker for perioden 2005-2007. Strategiplanen bygger på erfaringer fra den tverrdepartementale Handlingsplan 1997-2002 forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid. Planen har utgangspunkt i mye av det arbeidet som allerede foregår på feltet, og avløser handlingsplanen. Et fortsatt tverrsektorielt og tverrfaglig samarbeid er viktig. Virkemidlene i arbeidet med å forebygge skader og ulykker er ikke bare knyttet til helsesektoren, men til en rekke ulike sektorer i samfunnet. Det vil under hele arbeidsperioden være åpent for å ta inn nye partnere i samarbeidet. Strategiplanen er bygget opp rundt fire fokusområder, og det er disse som legger føringer for hvilke oppgaver og tiltak som vil bli prioritert. Det er vårt felles mål at strategiplanen skal bidra til færre ulykkesskader. Strategiplanen skal bidra til å løfte det ulykkes- og skadeforebyggende arbeidet og inspirere kommuner, organisasjoner og enkeltmennesker til innsats mot ulykker. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Utdanningsdirektoratet Kultur- og kirkedepartementet Forsvarsdepartementet Sjøfartsdirektoratet Statens forurensningstilsyn Statens vegvesen Statens bygningstekniske etat Sosial- og helsedirektoratet

1. Sammendrag...3 2. Innledning...4 2.1. Strategisk plan...4 2.2. Ulykkesskader som folkehelseproblem...5 2.3. Utfordringer fremover...5 3. Partene i samarbeidet...7 3.1. Sosial- og helsedirektoratet...7 3.2. Utdanningsdirektoratet...8 3.3. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap...8 3.4. Sjøfartsdirektoratet...9 3.5. Statens vegvesen...10 3.6. Kultur- og kirkedepartementet...10 3.7. Statens forurensningstilsyn...11 3.8. Statens bygningstekniske etat...11 3.9. Forsvarsdepartementet...12 4. Fire fokusområder 2005-2007...13 5. Fokusområde: Sektorovergripende samarbeid...14 6. Fokusområde: Samlet skade- og ulykkesstatistikk...15 7. Fokusområde: Bedre vilkår for lokalt skadeforebyggende arbeid...17 7.1. Skadeforebyggende arbeid i kommunene...17 7.2. Trygge lokalsamfunn...17 7.3. Arbeidsmetodikken i Trygge lokalsamfunn...18 7.4. Partnerskap for folkehelse...21 8. Fokusområde: Forskning, utvikling og informasjon...25 8.1. Kompetanse...25 8.2. Forskning og utvikling...25 8.3. Frivillige organisasjoner...26 9. Tiltak og status...27 10. Om skadestatistikk...29 10.1. Definisjoner...29 10.2. Bakgrunn skaderegistrering...30 10.3. Ulykker som helseproblem: Status og utvikling...31 10.4. Ulykkesdødelighet...32 10.5. Ulykkesskader som ikke fører til død...36 10.6. Ulykker fordelt på ulykkesarenaer...38 10.7. Hjemmeulykker...39 10.8. Alders- og sykehjemsulykker...40 10.9. Brannulykker...40 10.10. Skoleulykker...41 10.11. Barnehage- og lekeplassulykker...41 10.12. Fritidsulykker...41 10.13. Ulykker på gate og vei (ikke trafikkulykker)...41 10.14. Produktulykker...42 10.15. Forgiftningsskader...43 2

1. Sammendrag På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) utarbeidet en strategiplan for forebygging av skader og ulykker. Planen bygger på erfaringer fra Handlingsplan 1997-2002 forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid, herunder de gode erfaringene med Trygge Lokalsamfunn som er et WHO-konsept for lokalt skadeforebyggende arbeid. Strategiplanen gjelder for perioden 2005-2007 og legger til rette for et sektorovergripende samarbeid. Strategiplanen er et resultat av samarbeid mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Statens Vegvesen, Statens Forurensningstilsyn, Statens bygningstekniske etat, Utdanningsdirektoratet, Forsvarsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Sjøfartsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet. Fire fokusområder er løftet frem for planperioden 2005-2007: sektorovergripende samarbeid, samlet skade og ulykkesstatistikk, bedre vilkår for lokalt skadeforebyggende arbeid og forskning, utvikling og informasjon. Den overordnede rammen er det sektorovergripende samarbeidet som inkluderer møtestruktur, ramme for utvikling av prosjekter og informasjonskanaler (for eksempel nettside, nyhetsbrev, årlig felles faktagrunnlag og felles konferanser) og utvikling av felles prosjekter med bakgrunn i eksisterende planer. Samlet skade- og ulykkesstatistikk er et naturlig fokusområde, og det er behov for gode skadedata fra helsesektoren. Etableringen av et nytt nasjonalt skaderegister bygger på erfaringene fra det tidligere Personskaderegisteret ved Folkehelseinstituttet. Etableringen av dette innebærer et utvidet behov for samarbeid mellom etatene. Statens vegvesen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Direktoratet for arbeidstilsynet har fra starten vært involvert i prosjektet. Mye av det skadeforebyggende arbeidet utføres i kommuner og lokalsamfunn. Det er derfor et sentralt fokusområde å gi bedre vilkår for lokalt skadeforebyggende arbeid. Det er et mål for planen å støtte opp om og gi faglig bistand til lokale forebyggende aktiviteter. Det ulykkesog skadeforebyggende arbeidet vil inngå som en tematisk satsning i arbeidet med partnerskap for folkehelsen. Fokusområde Forskning, utvikling og informasjon. På feltet skader og ulykker er det generelt lite forsknings- og evalueringsarbeid som foregår i Norge. Vi baserer i stor grad vår forebyggingsinnsats på internasjonale arbeider. For den videre satsingen er det av stor betydning at tiltak som har vist god effekt i kontrollerte forsøk evalueres når de omsettes i daglig drift i Norge. For utvikling og kvalitetssikring av skadetallene fra sykehusene er det viktig at det prioriteres ressurser til forsknings- og evalueringsprosjekter knyttet til disse. 3

2. Innledning 2.1. Strategisk plan Tverrsektorielt arbeid har vært en viktig føring i sentrale dokumenter for det skadeforebyggende arbeidet. I St.meld.nr. 37 (1992-1993) Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid var ulykker ett av fire nasjonale satsingsområder. I Innst.S.nr. 118 (1993-94) hadde området fått følgende mål: Innen år 2002 skal samordnet planlegging og utvikling av sikkerhetskultur i alle beslutningsnivåer og sektorer føre til nedgang i antall skader som fører til dødsfall, sykehusinnleggelser og legebehandling på grunn av ulykker. I den forbindelse utarbeidet Sosial- og helsedepartementet Handlingsplan 1997-2002 forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid i samarbeid med: Barne- og familiedepartementet, Forsvarsdepartementet, Justisdepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kulturdepartementet, Miljøverndepartementet og Samferdselsdepartementet. I Folkehelsemeldingen omtales Handlingsplan 1997-2002 forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid : [denne] har bidratt til å sette skade- og ulykkesforebygging på dagsordenen, og i dag arbeider 50 kommuner med ulykkesforebygging innen rammene av Trygge lokalsamfunn og 13 kommuner er godkjent av Verdens helseorganisasjon som slike samfunn. Målsetningen i Verdens helseorganisasjons strategi Helse for alle år 2000 om at ulykkesdødeligheten skulle reduseres med minst 25 prosent fra 1980 til år 2000, er mer enn oppnådd. Den strategiske planen for forebygging av skader og ulykker bygger videre på arbeidet som ble gjort i oppfølgingen av handlingsplanen. Hensikten med strategiplanen er å forbedre samarbeidet for å forebygge ulykker som kan medføre personskader. Det forebyggende arbeidet har ofte vært gjennomført på etatenes respektive arenaer, og det har vært vanskelig å synliggjøre en samlet effekt. I de samarbeidende etater, kommuner, fylker, frivillige organisasjoner og private bedrifter gjøres det en stor innsats for å forebygge ulykker og skader. Den skadeforebyggende strategiske plan er et supplement til og en forsterkning av dette. SHdir vil ha et særlig ansvar for nasjonal oppfølging av forebygging av skader og ulykker innenfor hjem, skole og fritid. Den strategiske planen har derimot ikke en slik begrensning, da det innenfor fokusområdene er viktig med samarbeid med de etater som har sektoransvar utenom disse arenaene. Planen gjelder for perioden 2005-2007 og har disse fokusområdene: sektorovergripende samarbeid, samlet ulykkes- og skadestatistikk, lokalt forebyggende arbeid og forskning, utvikling og informasjon. Det tverretatlige samarbeidet skal resultere i en forsterkning av eksisterende og utarbeidelse av nye skadeforebyggende tiltak. Viktige tiltak som allerede kan trekkes frem er: Nasjonalt skaderegister fra 1.1.2006 basert på registrering ved alle somatiske sykehus, med egne moduler for bl.a. trafikk, produkt og arbeidsulykker, felles nyhetsbrev, felles konferanser, kunnskapsoppsummeringer, tilskudd til lokalt og regionalt skadeforebyggende arbeid. Planen er et resultat av samarbeid mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Statens Vegvesen, Statens Forurensningstilsyn, Statens bygningstekniske etat, Utdanningsdirektoratet, Forsvarsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Sjøfartsdirektoratet og SHdir. 4

2.2. Ulykkesskader som folkehelseproblem Ulykkesdødeligheten målt i aldersstandardiserte rater har avtatt siden 70-tallet, men skader etter ulykker medfører fortsatt et betydelig antall døde og skadede hvert år og er et stort folkehelseproblem. I perioden 1996-2000 døde i gjennomsnitt ca 1700 personer årlig som følge av ulykker. Fall dominerer (38%) blant dødsårsakene ved voldsom død, som er et fellesbegrep for ulykker, drap og selvmord. De aller fleste skyldes fall hos personer over 75 år. Selvmord sto for 23%, trafikkulykker for 14%, arbeidsulykker 2% og drap 2% av denne type dødsfall i år 2000. I 2001 ble 76 670 innlagt på sykehus for behandling av skader. Inkluderes de skadene som ble behandlet av allmennpraktiserende leger og på legevakt er det beregnet at det er ca 450.000-500.000 ulykkesskader årlig som krever medisinsk behandling. Aldersgruppen 10-20 år er de som totalt sett skader seg mest. Menn skader seg mer enn kvinner opp til 50-60 årsalderen, deretter overtar kvinnene. Hjemmet er den dominerende ulykkesarenaen i nesten alle aldre. Forekomsten av alvorlige skader er høyest i den eldre delen av befolkningen. Hjemmeulykker fører til flest sykehusinnleggelser i alle aldersgrupper, med unntak av ungdom 15-24 år, hvor ulykker i forbindelse med idrett/sport er den hyppigste årsaken til innleggelse. I 2001 var 11% av alle pasienter behandlet ved somatiske sykehus pasienter med ulykkesskader. I aldersgruppen 0-14 år representerer hjem-, skole- og fritidsulykkene 61% av dødsulykkene, mens 39% skyldes trafikkulykker. Trafikkulykkene dominerer i aldersgruppen 15-24 år med hele 72%. I aldersgruppen 25-64 år dominerer også hjem-, skole-, og fritidsulykkene med 55%, mens arbeidsulykker står for 11% og trafikkulykker 34%. I aldersgruppen over 65 år er nesten alle (93%) dødsulykker i kategorien hjem- og fritidsulykker. Hvert år utsettes 8-9% av personer over 65 år for skader. 80-90% av disse skadene skyldes fallulykker. Eldre kvinner skader seg mer enn eldre menn. Dette skyldes dels at gjennomsnittsalderen for personer over 65 år er høyere for kvinner enn for menn, og dels at kvinner er mer osteoporotiske enn menn. For eldre er det å gå i trapp og feil med underlaget (gulvet, tepper etc) ofte oppgitt som medvirkende til fall. Blant de mest alvorlige ulykkene for eldre er hoftebrudd. Generelt sett får skader blant eldre ofte alvorlige konsekvenser i form av langvarig sykeleie, nedsatt livskvalitet og i verste fall død. Det er pekt på flere faktorer som påvirker ulykkeshendelsen og dens konsekvenser, som f.eks. medisinbruk og beinskjørhet, forhold ved de fysiske omgivelser som møblering og belysning, og mulighet for nødvendig hjelp og assistanse. 2.3. Utfordringer fremover Målet for planen er å bedre grunnlaget for det ulykkes- og skadeforebyggende arbeidet. Fire fokusområder løftes frem i planperioden 2005-2007: sektorovergripende samarbeid, samlet skade- og ulykkesstatistikk, bedre vilkår for lokalt skadeforebyggende arbeid og forskning, utvikling og informasjon. En utfordring i det videre arbeidet er å få ytterligere dokumentasjon på effekt av lokalbaserte tiltak, spre arbeidsmetodikken til flere kommuner, samt sikre bred faglig bistand til kommuner og andre som ønsker å arbeide systematisk og tverrfaglig med ulykkes- og skadeforebyggende arbeid. Forskningsresultater viser at målrettet innsats på avgrensede områder nytter, og at sektorovergripende forebyggende arbeid over tid vil kunne redusere tap av liv og materielle verdier og redusere lidelser som følger av ulykker. Tverrsektorielt arbeid på alle plan er nødvendig for å redusere antall skader, og det er viktig med godt samarbeid med de mange frivillige organisasjoner og offentlige instanser som arbeider på feltet. Ulykkes- og skadeforebygging er en samfunnsutfordring som må løses i fellesskap. Myndigheter, offentlige og frivillige institusjoner, forsikringsbransjen og allmennheten har et ansvar for å bidra i det forebyggende arbeidet. 5

Det stadig økende mangfold av produkter, tjenester og aktiviteter som tilbys allmennheten, innebærer at skadepotensialet øker. For å kunne hindre at potensialet resulterer i et økende antall skader og dødsfall er det nødvendig å fokusere på skadeforebyggende arbeid innen alle samfunnsgrupper og -sektorer. Med bakgrunn i kunnskap om hvem som rammes av ulykker og skader og de konsekvensene disse får, er det to aldersgrupper som peker seg ut som de primære for den forebyggende innsatsen: eldre samt barn og unge. På Fourth Ministerial Conference on Environment and Health i Budapest 2004 ble følgende mål vedtatt som gjelder for skader og ulykker: We aim to prevent and substantially reduce health consequences from accidents and injuries and pursue a decrease in morbidity from lack of adequate physical activity, by promoting safe, secure and supportive human settlements for all children. Til tross for en betydelig forebyggende innsats lokalt og sentralt gjennom mange år er skader etter ulykker den fjerde største dødsårsaken for barn i aldersgruppen 1-4 år. Barn har høy risiko for skade, og det er tre hovedgrunner til dette: Høyt aktivitetsnivå, begrensede kunnskaper om risikosituasjoner og begrenset evne til å mestre disse. 4% av alle barn vil få en alvorlig skade i løpet av sine 15 første år. Det er en stor utfordring å gjøre noe med de alvorlige barneulykkene, samtidig som det må legges til rette for at barn og unge er aktive og får utfordringer, blant annet for å mestre farefulle situasjoner. 6

3. Partene i samarbeidet På feltet ulykker og skader vil de ulike etater ha pålagte forebyggingsoppgaver i form av oppfølging av særskilte lover eller i form av oppfølging av stortingsmeldinger eller andre førende dokumenter. Det varierer hvilke ressurser som er satt av til dette, hvor sentralt det skadeforebyggende arbeidet er i etatens virksomhet og hvilken type kunnskap man baserer det forebyggende arbeidet på. Det er en overordnet målsetting at tverretatlig samarbeid på sentralt nivå, i partnerskap med fylker, regioner, lokalsamfunnene og frivillige organisasjoner, skal gi det ulykkes- og skadeforebyggende arbeidet vesentlig bedrede rammebetingelser. I et sektorovergripende samarbeid er det viktig å synliggjøre ansvar og virkemidler innenfor de enkelte aktørers område. Gjennom dette sees muligheter for samarbeid, og det kan avdekkes om det er områder som ikke blir tilfredsstillende fulgt opp i dag. Gjennom samordning øker mulighetene for at mål innenfor ulike sektorer understøtter hverandre og fører feltet styrket i samme retning. I dette kapittelet vil vi kort beskrive de ulike etaters ansvarsområder og målsettinger for å få en helhetlig oversikt over områder og utfordringer som danner grunnlaget for samarbeid. I de samarbeidende etater og organisasjoner er det samlet svært mye kompetanse som framover skal utnyttes bedre til fordel for det lokale og regionale skadeforebyggende arbeidet. De statlige etatene skal ha støttefunksjoner - fungere som kompetansesentre og pådrivere - for de lokale og regionale nivåene. Viktige oppgaver vil være kunnskapshåndtering - å samle og spre kunnskap om effekter av forebyggende tiltak, formidling av eksempler og utvikling og formidling av verktøy for arbeidet. 3.1. Sosial- og helsedirektoratet SHdir er et forvaltnings- og kompetanseorgan og bidrar til å gjennomføre og iverksette vedtatt lovverk og nasjonal politikk i helse- og sosialsektoren. Direktoratet driver rådgivning mot sentrale myndigheter, kommunene, helseforetakene, frivillige organisasjoner og befolkningen, og har oppgaver knyttet opp mot kvalitetsutvikling og prioritering i helse- og sosialtjenesten. SHdir har ansvar for å følge situasjonen i befolkningens helsetilstand og utvikling i sosial- og helsetjenesten, og skal på dette grunnlaget gi råd og veiledning om strategier og tiltak overfor overordnet myndighet og tjenestene, på utvalgte områder, sammenstille kunnskap og erfaringer i faglige spørsmål og opptre nasjonalt normerende for tjenestens arbeid. I og med at oppfølging og videreføring av Handlingsplan 1997-2002 forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid ble overført til SHdir 1.1.2002 har direktoratet et koordineringsansvar på dette området. SHdir har ansvaret for å følge opp kommunalt skadeforebyggende arbeid innenfor rammene av WHO-konseptet Safe Communities, og sekretariatet for Trygge lokalsamfunn er en del av dette. Videre har SHdir ansvaret for å utarbeide opplegg for et nasjonalt skaderegister som er basert på rutinemessig registrering ved alle norske sykehus og utvalgte legevakter. Systemet skal være operativt i 2006. SHdir har ansvaret for å utarbeide et nytt handlingsprogram for forebygging av osteoporose og osteoporotiske brudd. SHdir samarbeider med Trygg Trafikk og Statens Vegvesen om Aktive skolebarn. Giftinformasjonssentralen (GIS) ble opprettet som egen statlig virksomhet i 1961. Fra 2002 ble Giftinformasjonen en avdeling i SHdir. Giftinformasjonen har nasjonalt ansvar for å gi skriftlig og muntlig informasjon, råd og veiledning angående akutte forgiftninger og 7

forgiftningsrisiko til helsevesenet og allmennheten. Giftinformasjonen har mange henvendelser om forgiftningsspørsmål. Institusjonen samarbeider med en rekke virksomheter på helse-, produkt- og miljøsiden i Norge, samt med giftinformasjonssentraler i andre europeiske land. Samarbeidet er spesielt utstrakt når det gjelder de nordiske giftinformasjonssentralene. SHdir arbeider for å støtte forskning i klinisk toksikologi i Norge. Det er sviktende rekruttering til vitenskapelige stillinger innen klinisk toksikologi, og dette vil i løpet av noen år kunne få avgjørende betydning for behandlingen av og kunnskapen om forgiftninger i Norge. Det ulykkes- og skadeforebyggende arbeidet er forankret i Lov om helsetjenesten i kommunen 1-4. Kommunens helsetjeneste skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Helsetjenesten skal foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen. Videre er arbeidet forenlig med Kap. 4a. Miljørettet helsevern: Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. SHdir har utarbeidet veileder for Miljørettet helsevern og følger opp denne forskriften som er viktig for skadeforebyggende arbeid i kommunene. Direktoratet utvikler også en kompetanseenhet for helsekonsekvensutredninger. I lov om spesialisthelsetjenesten finnes grunnlaget for at kommunen skal få støtte fra spesialisthelsetjenesten i sitt forebyggende arbeid. 1-1. Lovens formål er særlig å: 1. fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning. Samt 6-3. om Veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenesten. 3.2. Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet er et faglig organ under Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD). Det er et virkemiddel i den nasjonale utdanningspolitikken. Hovedoppgavene er å utvikle og sikre elevenes og lærlingenes rettigheter til en grunnopplæring av høy kvalitet, tilpasset den enkeltes behov. Utdanningsdirektoratets viktigste virkemidler er kunnskap, lover, forskrifter, læreplaner, utviklingstiltak og dokumentasjon. Direktoratet skal legge rammer, gi handlingsrom og støtte opp under den læring som foregår daglig i de mange tusen læresteder. Utdanningsdirektoratet er UFDs utøvende organ. Det skal følge opp Stortingets, Regjeringens og UFDs beslutninger. Utdanningsdirektoratet har ansvar for å følge opp opplæringsloven. Opplæringslovens nye kap 9a omhandler elevens skolemiljø, og sier at alle elever i grunnskoler og videregående opplæring har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Kommunehelsetjenesteloven 4a med tilhørende forskrift og veileder Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv har som mål å bidra til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, miljø, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygge sykdom og skade. 3.3. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. DSB skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. DSB skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering. Direktoratet er fagmyndighet for kommunale og interkommunale brannvesen, det lokale eltilsyn og fylkesmennenes beredskapsarbeid og har ansvar for Sivilforsvaret, Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap og Norges brannskole. DSB forvalter saker som hører inn under: Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver 8

Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (saker som gjelder produkters brannmessige, fysiske, termiske og mekaniske egenskaper samt sikkerhet knyttet til forbrukertjenester). Lov om Sivilforsvaret DSBs fem hovedstrategier for perioden 2005 2008 er: 1. DSB skal systematisk identifisere og synliggjøre risiko og sårbarhet i samfunnet, særlig innen samfunnskritiske områder. 2. DSB skal gjennom forebyggende arbeid redusere risikoen for tap av liv, skade på helse, miljø, viktige samfunnsfunksjoner og materielle verdier. 3. DSB skal være en pådriver for å styrke samfunnets evne til å håndtere ulykker og kriser, samt lede og videreutvikle Sivilforsvaret som statlig forsterkningsressurs. 4. DSB skal være en tydelig og ledende samarbeidspart innen samfunnssikkerhet og beredskap. 5. DSB skal bidra til at Norge er en synlig internasjonal aktør innen samfunnssikkerhet og beredskap. Når det gjelder det skadeforebyggende arbeidet skal direktoratet blant annet se til at samfunnssikkerheten ivaretas i kommunenes arealplanlegging. Det skal arbeides målrettet for å redusere antall branner og DSB skal se til at produsenter, importører og forhandlere av produkter og tilbydere av forbrukertjenester ivaretar forbrukernes sikkerhet. DSB er underlagt Justis- og politidepartementet. Virksomheten omfatter hovedkontor i Tønsberg og Oslo, 20 sivilforsvarskretser, fem sivilforsvarsleire, fem skoler og fem regioner for eltilsyn med i alt ca 700 ansatte, av disse 240 ved hovedkontoret. DSB er lokalisert i Tønsberg. 3.4. Sjøfartsdirektoratet Sjøfartsdirektoratet er i dag administrativt underlagt Nærings- og handelsdepartementet. I saker som gjelder forurensning og vern om det marine miljø er direktoratet underlagt Miljøverndepartementet. Direktoratets tilsynsansvar for fritidsfartøy ivaretas med Barne- og familiedepartementet som overordnet forvaltningsmyndighet. Sjøfartsdirektoratets overordnede mål er å oppnå høy sikkerhet for liv, helse, fartøy og miljø. Hovedmål: 1. Sjøfartsdirektoratet skal bidra til å sikre sjøfolks kompetanse og velferd. Direktoratet skal bidra til å sikre at vi har kvalifisert personell i norsk maritim virksomhet og et service- og velferdstilbud som gir sosial trygghet. I tillegg skal direktoratet bidra til at sjøfolk har anledning til positiv fritidsutfoldelse. 2. Sjøfartsdirektoratet skal medvirke til å trygge liv, helse og fartøy. Direktoratet skal bidra til å sikre tekniske og operasjonelle forhold som trygger liv og hindrer eller begrenser skader på personer og fartøy. I tillegg skal direktoratet bidra til arbeidsmiljø og tjenesteforhold som verner mot helsefare, forsvarlig teknisk og operativ standard og betryggende prosedyrer som sikrer at alle fartøy skal kunne tåle påregnelige belastninger. 3. Sjøfartsdirektoratet skal bidra til at skipsfarten er en miljøvennlig transportform. Direktoratet skal bidra til at norsk maritim virksomhet er minst like miljøeffektiv som alternative transportformer og har gode tekniske og operasjonelle forhold som forebygger miljøskader. I tillegg skal direktoratet bidra til høy sikkerhet mot forurensning ved effektivt tilsyn av norske skip og havnestatskontroll av fremmede skip. 4. Sjøfartsdirektoratet skal være pådriver i det strategiske sjøsikkerhetsarbeidet og effektivt ivareta kontroll og tilsyn. 9

Direktoratet skal bidra til en forbedring av rederienes systemer og at disse fremmer en sikkerhetskultur. Direktoratet skal arbeide for en omlegging av kontrolloppgavene til overordnet og behovsstyrt kontroll. Tilsyn vil i større grad rettes mot operative forhold og tilpasses nivået i rederienes systemer. Sjøfartsdirektoratet forvalter en rekke lover, blant annet sjødyktighetsloven, sjøfartsloven og sjømannsloven. Etaten har identifisert motivasjon, normer og tilsyn som virkemidler i direktoratets hovedstrategi for å oppnå hovedmålsettingen. Deltakelse i internasjonalt samarbeid gjennom internasjonale fora er også et viktig virkemiddel for sikkerhet til sjøs. 3.5. Statens vegvesen Statens vegvesen skal sørge for at etaten når de mål som Storting og Regjering fastsetter og forvalter de ressurser som stilles til disposisjon på en tilfredsstillende måte. Statens vegvesen er organisert i et sentralt Vegdirektorat, samt fem regionvegkontor og 30 distriktskontor. Vegdirektoratets hovedfunksjon er overordnet ledelse og styring av etaten, blant annet: Strategisk og overordnet planlegging (for eksempel Nasjonal transportplan), budsjett, oppfølging og ressursstyring på overordnet nivå. Av styrende dokumenter av betydning for etatens arbeid med trafikksikkerhet er St.meld. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011 og St.meld. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 de viktigste. Som oppfølging av den første St.meld. utarbeidet Statens vegvesen i samarbeid med Politidirektoratet og Trygg Trafikk en Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg 2002-2011. Denne er nå til revisjon, og samarbeidet er utvidet til også å omfatte Sosial- og helsedirektoratet. Regionvegkontorene og distriktskontorenes funksjon er av mer utførende karakter. De skal forvalte og utføre de oppgavene som ligger til etatens ansvarsområde. Innenfor trafikksikkerhetsarbeidet vil det si oppfølging av de mål som er satt sentralt. I dette arbeidet er etaten avhengig av et utstrakt og godt samarbeid med mange lokale myndigheter og organisasjoner både på kommunalt, fylkeskommunalt og regionalt nivå. Vegmyndighetene har en rekke virkemidler for å redusere antall ulykker og deres alvorlighetsgrad. Både sentrale og lokale aktører er viktige i arbeidet med å bedre trafikksikkerheten. Det er ikke bare koordinering og tilrettelegging mellom statlige myndigheter som er viktig. Tilrettelegging for trafikksikkerhetsarbeid i og mellom kommunene og fylkeskommunene er også viktig for at disse skal kunne gjøre en innsats. 3.6. Kultur- og kirkedepartementet Kultur- og kirkedepartementet (KKD) vurderer kontinuerlig skadeforebyggende tiltak på idrettsfeltet, i hovedsak på anlegg, men også på aktivitetssiden. Følgende eksempler kan fremheves: I departementets Forskrift og bestemmelser om tilskudd av spillemidlene til anlegg for idrett og fysisk aktivitet settes det krav til anleggseier om å holde anlegget i godkjent teknisk stand, og påse at gjeldende sikkerhetsforskrifter etterleves. Etter revidering av bestemmelsene i 2003 er det også mulig å søke om tilskudd til sikkerhets-/overvåkningsutstyr i basseng/bassengrom i svømmeanlegg. Departementet gir tilskudd til kurs/konferanser hvor sikkerhet i idrettsanlegg er tema, spesielt med tanke på opplæring og kompetanseheving for ansatte og frivillige med ansvar i idrettsanlegg. På aktivitetssiden yter departementet blant annet årlige tilskudd til Senter for Idrettsskadeforskning ved Norges Idrettshøgskole. 10

3.7. Statens forurensningstilsyn Statens forurensningstilsyn (SFT) er et direktorat under Miljøverndepartementet. SFT forvalter og har ansvar for å følge opp lov om forurensninger og om avfall (forurensningsloven) og lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven). SFT skal redusere faren for helse- og miljøskade fra kjemiske stoffer og produkter. I forhold til denne strategien er barneprodukter spesielt viktig. Regelverk knyttet til kjemikalier i produkter til barn: Helse- og miljøfarlige kjemikalier kan finnes både i produkter beregnet for barn og i andre produkter barn kommer i kontakt med. For at disse produktene skal være trygge for barn og miljø, stiller regelverket en rekke krav til produktenes innhold av kjemikalier. Målgruppen er importører, produsenter og forhandlere av produkter til barn. På www.sft.no kan man finne regelverket og lese mer om kjemikalier i produkter. De mest aktuelle bestemmelsene er: Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften). Forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier. Forskriften gir regler for klassifisering, merking, emballering og deklarering av farlige kjemikalier som produseres, importeres, eksporteres og /eller omsettes i Norge. SFT fører tilsyn med at leketøy og lekeplassutstyr ikke medfører helse- og miljøfare på grunn av kjemiske egenskaper og støy. Aktuelt regelverk er: Forskrift om sikkerhet ved leketøy og Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Virkemidler og tiltak: SFT har laget en brosjyre for småbarnsforeldre og voksne som jobber med barn: Barns kjemiske hverdag finnes på SFTs internettside www.sft.no SFT har utgitt brosjyren: Miljøriktige valg - enklere enn du tror. Brosjyren finnes på SFTs hjemmeside www.sft.no For å begrense barns eksponering for helse- og miljøskadelige kjemikalier har SFT hatt flerårige kontrollprosjekter rettet mot barneprodukter. SFT har utgitt Miljøvernmyndighetenes Obs-liste som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer man skal være spesielt oppmerksom på. Obs-listen er et utvalg av potensielt farlige stoffer. Obs-listen finnes på www.sft.no SFT samarbeider med produktregisteret. Produktregisteret (PR) er et sentralt verktøy i myndighetenes arbeid på kjemikalieområdet. Alle kjemikalier som inneholder helse- og miljøfarlige kjemikalier og som produseres i eller importeres til Norge i mengder over 100 kg pr. år skal deklareres i produktregisteret. 3.8. Statens bygningstekniske etat Statens bygningstekniske etat (BE) er den sentrale myndighet for det bygningstekniske regelverket, tilsynsmyndighet for reglene om dokumentasjon av byggevarers egenskaper og driver ordningen for sentral godkjenning av foretak etter plan- og bygningsloven. Målet er at alle byggverk skal være gavnlige for den enkelte og for samfunnet. Derfor legges det vekt på helse, miljø, sikkerhet og brukbarhet gjennom krav til byggverk som oppføres eller endres. Eksempler på konkrete mål er færre hjemmeulykker, færre og mindre branner og bedre forhold for personer med nedsatt funksjonsevne. Virkemidlene er utvikling av forskriftsregler med utgangspunkt i plan- og bygningsloven, utvikling av veiledninger, informasjon, undervisning og kunnskapsspredning i egen regi eller sammen med andre. 11

Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven setter funksjonskrav til byggverket. For å forebygge alvorlige personskader er det satt krav til: sikkerhet ved brann bygningers plassering og bæreevne (konstruksjonssikkerhet og sikkerhet mot naturpåkjenninger skred, flom, sjø og vind) sikkerhet i bruk - planløsning, utforming, forbrennings- og nedfallskader m.v. sikring av brønner, bassenger m.v. mot drukning installasjoner og brukbarhet Videre er det bestemmelser i teknisk forskrift som skal bidra til å redusere faren for tilvekst og spredning av mikroorganismer (bl.a. Legionellabakterien) i inneluften. Kravet til brukbarhet innbefatter gode bruksmuligheter for alle - inkludert orienterings- og bevegelseshemmede. God tilrettelagt adkomst inne som utenfor byggverket, god trappeutforming og belysning er eksempler på kvaliteter som i seg selv vil virke skadeforebyggende. Universell utforming er målsetning - dvs bygde omgivelser utformet slik at de kan ta i mot folk med forskjellighet. BE driver tilsyn med kontrollen av fornøyelsesinnretninger (tivoli) som utføres av Veritas. Lov og forskrift vedrørende tivoli har til formål å sikre at fornøyelsesinnretninger er konstruert, oppført, vedlikeholdt og drevet så betryggende at innretningen ikke fører til skade for de som bruker dem, betjener dem eller for omgivelsene ellers. 3.9. Forsvarsdepartementet Forsvarets virksomhet er regulert av de lover og forskrifter som gjelder for skadeforebyggende arbeid, og forvalter ikke egne lover og forskrifter på dette området. Forsvaret har imidlertid utarbeidet et omfattende reglement for sikkerhet: UD 2-1, Forsvarets sikkerhetsbestemmelser, som danner grunnlaget for gjennomføring av aktiviteter med en viss risiko for personellskade. Sikkerhetstiltakene i disse bestemmelsene er strengere enn det som er lovpålagt, og det gis undervisning i bestemmelsene ved Forsvarets skoler. I 2001 ble det iverksatt et arbeid med å lage et gjennomgående direktiv for HMSutdanningen i Forsvarets skolesystem fra soldat til general. Arbeidet har hatt sterkt fokus i Forsvarsstaben, og en rekke utdanningstiltak er gjennomført. Arbeidet er gjort i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsmiljøutvalgene i Forsvaret for å sikre at alle ansatte får relevant utdanning i HMS innen sitt virkeområde. Det er blant annet utarbeidet spesielle kurs for de lederne i Forsvaret som ikke har fått tilstrekkelig HMS-utdanning i sin tidligere utdanning. Etablering av Forsvarets helseregister skal også bidra til det skadeforebyggende arbeidet i Forsvaret. Helseregisteret er et system for avdekking av eventuelle sammenhenger mellom tjenestegjøring i Forsvaret og negativ helseutvikling. Gjennom kunnskap om forekomst av sykdom, skade og andre typer helseproblemer og hvilke forhold som skaper disse problemene skal Forsvarets vernepliktige, militært og sivilt personell sikres en så trygg tjeneste som mulig. Forsvarets helseregister er per i dag basert på midlertidig konsesjon fra Datatilsynet, men skal etter planen etableres som et permanent helseregister med hjemmel i helseregisterloven i løpet av 2005. 12

4. Fire fokusområder 2005-2007 De fire fokusområdene som er løftet frem for planperioden 2005-2007: Sektorovergripende samarbeid, samlet skade- og ulykkesstatistikk, bedre vilkår for lokalt skadeforebyggende arbeid og forskning, utvikling og informasjon. 1. Den overordnede rammen for Sektorovergripende samarbeid som inkluderer møtestruktur, ramme for utvikling av prosjekter og informasjonskanaler (for eksempel nettside, nyhetsbrev, årlig felles faktagrunnlag og felles konferanser) og utvikling av felles prosjekter med bakgrunn i eksisterende planer. Det sektorovergripende samarbeidet danner grunnlaget for satsingene innenfor fokusområdene: samlet skade- og ulykkesstatistikk, bedre vilkår for lokalt skadeforebyggende arbeid og forskning, utvikling og informasjon. Innenfor fokusområdene vil de deltagende parter blant annet få mulighet til å koordinere innsatsen og gjennom dette få større effekt av de forebyggende tiltak som skal iverksettes. 2. Fokusområdet Samlet skade- og ulykkesstatistikk er et naturlig hovedsatsingsområde. En god gjennomføring av prosjektet Nasjonalt personskaderegister (sykehusregistrerte skader etter ulykker) skal sikre at dette skal kunne bli et viktig verktøy i arbeidet med å forebygge skader og ulykker. Dette arbeidet vil kunne berøre mange av etatene, og før strategiplanen er virksom er allerede Statens vegvesen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Direktoratet for arbeidstilsynet involvert i prosjektet. Nødvendigheten av et godt registreringssystem, og den sentrale plass gode grunnlagsdata har i skadeforebyggende arbeid, medfører at strategiplanens arbeid også innenfor de andre fokusområdene i stor grad vil være knyttet til utviklingen av det nasjonale personskaderegisteret. Dette skal være klart i 2006. Utviklingen og bruken av personskaderegisteret vil innebære et utvidet behov for samarbeid mellom etatene. 3. Fokusområdet Bedre vilkår for lokalt skadeforebyggende arbeid. Mye av det skadeforebyggende arbeidet utføres i kommunene. Det er derfor et sentralt fokusområde å støtte opp om og gi faglig bistand til lokale forebyggende aktiviteter. Som et ledd i dette arbeidet vil ulykkes- og skadeforebyggende arbeid inkluderes som en tematisk satsing i arbeidet med partnerskap for folkehelsen. 4. Fokusområdet Forskning, utvikling og informasjon. På feltet skader og ulykker er det generelt lite forsknings- og evalueringsarbeid som foregår i Norge. Vi baserer i stor grad vår forebyggingsinnsats på internasjonale arbeider. Innenfor utvikling av forebyggende tiltak, prosjekter og program har det i liten grad blitt foretatt grundige evalueringer. For den videre satsingen er det av stor betydning at tiltak som har vist god effekt i kontrollerte forsøk et eller annet sted i verden, evalueres når de omsettes i daglig drift i Norge. For utvikling og kvalitetssikring av skadetallene fra sykehusene er det viktig at det prioriteres ressurser til forsknings- og evalueringsprosjekter knyttet til disse. Planens grad av fremdrift og måloppnåelse, både når det gjelder de overordnede målene og de konkrete målene for tiltakene, vil avhenge av de økonomiske og administrative rammer som gis for arbeidet i planperioden. Planen gjelder for perioden 2005-2007. Strategiens fokusområder og arbeidsform, samt eventuelle endringer vurderes av arbeidsgruppen i løpet av 2006. 13

5. Fokusområde: Sektorovergripende samarbeid Oppfølging av den strategiske planen vil gjennomføres som et samarbeid mellom de deltagende aktørene. Dette innebærer at aktørene planlegger og gjennomfører skadeforebyggende tiltak innenfor strategiplanens rammer. Det sektorovergripende samarbeidet er både utgangspunktet for å utvikle tiltak og samarbeid innenfor fokusområdene, og et verktøy for å styrke informasjonsutvekslingen mellom etatene og deres fagmiljøer. Det sektorovergripende samarbeidet er det grunnleggende element i strategiplan og det overordnede verktøy for å etablere gode og systematiske rutiner for planlegging, gjennomføring og rapportering av tiltak og aktiviteter. Med mange aktører, både offentlige og frivillige, er styring og oppfølging viktige parametere i denne sammenhengen. Gjennom hensiktsmessig organisering med klare og entydige myndighets- og ansvarsforhold og med klare oppgavebeskrivelser vil det være etablert et godt grunnlag for at samarbeidet skal lykkes i å nå de fastlagte mål. SHdir er sekretariat for strategiplanen. Det etableres en tverretatlig arbeidsgruppe med representant for hver etat, som har en helhetlig oversikt over de pågående aktiviteter. Alle prosjektene innenfor strategiplanen rapporterer til sekretariatet. Omfang og innhold av rapporteringen gjennomføres i henhold til en fastlagt prosedyre. De enkelte aktiviteter innenfor dette og de andre fokusområdene organiseres som prosjekter med deltagere fra de berørte etater eller organisasjoner. Aktivitetene skal speiles i en samlet beskrivelse, i tillegg til at de synliggjøres i de enkelte aktørenes virksomhetsplaner. Innen hvert fokusområde skal det utarbeides en tiltaksplan hvor bruken av virkemidlene beskrives. For tiltak på alle fokusområder vil det være hensiktsmessig å kombinere virkemidler for å oppnå størst mulig effekt. Bruken av virkemidlene baseres på kunnskap om risiko og effekt av tiltakene. For å lette medvirkning, erfarings- og kunnskapsoverføring har strategiplanen som et viktig tiltak å etablere arenaer hvor en rekke målgrupper skal involveres. Det utarbeides en oversikt over aktuelle målgrupper som grunnlag for etablering av møtearenaer. Omfang og innhold av denne aktivitet bestemmes ut i fra aktørenes behov. Arbeidsgruppen har ansvar for å sette dette arbeidet i gang. Et eksempel på dette er et årlig møte mellom forskere og etatene (forskermøte) og møtet med de frivillige organisasjoner (f.eks. konferansen Møteplassen ). Arbeidsgruppen vil også ha det overordnede ansvar for informasjon knyttet til samarbeidet om forebygging av skader og ulykker. Det utarbeides en informasjonsstrategi som grunnlag for dette. To sentrale biter i en slik strategi er en felles nettside og et felles nyhetsbrev. Målgruppen for et slikt nyhetsbrev knyttes til arbeidet med fokusområdene skadestatistikk og støtte til lokal forebygging. Tiltaksplan To årlige samarbeidsmøter. Årlig tverrfaglig forskermøte. Felleskonferanser. Etablering av en informasjonskanal, eksempelvis et nettsted, som gir løpende oversikt over arbeidet innenfor strategiplanen. Felles nyhetsbrev som dekker bredden av samarbeidspartenes tiltak, også viktige tiltak som ikke direkte kommer innunder planens tiltakspakke, men har generell interesse. Årlig faktagrunnlag med for eksempel kunnskapsoppsummeringer og tematisk skadestatistikk. 14

6. Fokusområde: Samlet skade- og ulykkesstatistikk Skaderegistrering for overvåking, forebygging og forskning kan skje en rekke steder. Utvikling av riktige og gode registrerings- og analysemetoder er en sentral faktor for å kunne lykkes i det skadeforebyggende arbeid. Helsevesenet er ved sin registrering av behandlede skader etter ulykker en viktig kilde for statistikkmateriale for en lang rekke brukere. Eksempelvis har sentrale og regionale vegmyndigheter, produktkontrollmyndighetene, forebyggende kommuner og forskere behov for detaljert kunnskap fra løpende basisstatistikk, og helsevesenets registrering kan være et godt utgangspunkt for studier rundt årsaksforholdene til de registrerte skader. I det videre arbeidet vil skaderegistrering ved alle norske somatiske sykehus være en sentral brikke i det skadeforebyggende arbeidet. Både registreringen og formidlingen er forenlig med lov om spesialisthelsetjenesten, 1-1. Lovens formål er særlig å: 1. fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning. 6-3. Veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenesten, Helsepersonell som er ansatt i statlige helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, eller som mottar tilskudd fra regionale helseforetak til sin virksomhet, skal gi kommunehelsetjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at kommunehelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift. Sykehusene er store og tunge kunnskapsorganisasjoner som har mye kunnskap om risikofaktorer for sykdom, faktorer som reduserer sykdomsutvikling, og utvikling av sykdomsbildet i befolkningen (epidemiologi). Sykehusene vil derfor ha en viktig rolle som kunnskapskilde til det primærforebyggende arbeidet, men det viktigste bidraget vil likevel være det sekundærforebyggende arbeidet (Folkehelsemeldingen). For lokalt forebyggende arbeid har god lokal statistikk vist seg å være en av de viktigste suksessfaktorene for skadeforebyggende program, samtidig som det har vist seg å være vanskelig å få gode systemer som opprettholdes over tid. Det finnes i Norge i dag flere registre som gir oss noe informasjon om skader og død, flere av disse er omtalt i kapittel 10. Informasjonen om skadebildet er mangelfull på flere områder og vi har blant annet ingen samlet skadestatistikk som gir oss et godt grunnlag for å kunne prioritere og iverksette konkrete tiltak overfor definerte problemstillinger eller målgrupper. I Folkehelsemeldingen under kapitlet Overvåking av folkesykdommer, nevnes skader og ulykker spesielt: Ulykker og skader har tidligere vært registrert i et eget skaderegister. Dette har vært organisert som et prosjekt i utvalgte fylker. Framover er det behov for en landsdekkende registrering. Det er etablert et prosjekt under ledelse av SHdir for å utarbeide en enhetlig registrering og rapportering av skadestatistikk med følgende tiltak: 1) Det skal etableres et overvåkingsregister. 2) Det skal fastsettes et felles minimum datasett (FMDS) som rapporteringen skal baseres på. 3) Data skal rutineregistreres og innrapporteres fra somatiske sykehus og legevakter som er organisatorisk tilknyttet sykehus, samt Oslo legevakt og Bergen legevakt. Den eksisterende meldingen til Norsk pasientregister tilpasses for også å omfatte dette felles minimum datasett for skadestatistikk. Norsk pasientregister (NPR) forestår sentralt datamottak og teknisk tilrettelegging for elektronisk publisering av nasjonal skadestatistikk. Felles minimum datasett utprøves i 2005. Oppstart registrering vil være 1.4. 2006, registeret vil være fullt operativt 1.1.2007. Det skal utarbeides nasjonale anbefalinger til skadetypespesifikke minimum datasett (SMDS). Dette arbeidet startet opp i 2004 med skadetypespesifikke minimum datasett for produktskader, trafikkskader og arbeidsrelaterte skader. SHdir, Direktoratet for arbeidstilsynet, Statens vegvesen og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap samarbeider i 2005 om pilotering av disse systemene. SMDS vil ikke inngå i rutineregistreringen ved alle norske sykehus, men kun brukes 15

prosjektbasert hvis etatene har behov for mer utfyllende data. SMDS kan også brukes som en utvidelse av standardregistreringene, dersom det lokalt er behov og ressurser til dette. En av de viktigste suksessfaktorene for det videre arbeidet er å ha felles forståelse og felles bruk av entydige begrepsdefinisjoner, klassifikasjoner og kodeverk i forbindelse med registrering av grunndata og publisering av nasjonal statistikk. Det videre arbeidet forutsetter en helhetlig tenkning samtidig som man klarer å avgrense arbeidet i hvert trinn slik at man oppnår en trinnvis oppnåelse av det totale resultatet. Det sektorovergripende samarbeidet er viktig for å utvikle og kvalitetssikre både felles minimum datasett og skadetypespesifikke minimum datasett. Bruk av registeret til forskning, forebygging og informasjonstiltak er en viktig del av denne kvalitetssikringen og er derfor en prioritert oppgave for det videre samarbeidet. Tiltaksplan Etablering av et hovedprosjekt for et nasjonalt personskaderegister basert på rutinemessig registrering ved norske sykehus og legevakter administrativt tilknyttet sykehus. Systemet skal være fullt operativt i 2007. Samarbeid mellom SHdir, Statens vegvesen, DSB og Direktoratet for Arbeidstilsynet om pilotering av moduler for arbeidsskader, produktskader og trafikkskader. Forprosjekt for geografisk stedfesting av skadedata ved legevakt og sykehus. Utføres. Tiltak for å kvalitetssikre, utvikle og sikre bruk av skaderegisteret. Etablering av et forprosjekt om de deltagende etaters behov for og nytte av skaderegistrering og analyse. Resultatet av dette skal være grunnlag for beslutning om et videre arbeid med et slikt system. Etablering av et forprosjekt om felles database for ulike skadedata; beskrivelse av innhold og omfang. 16

7. Fokusområde: Bedre vilkår for lokalt skadeforebyggende arbeid 7.1. Skadeforebyggende arbeid i kommunene Det finnes god dokumentasjon på at lokalbasert skadeforebygging som er langsiktig, målrettet og med en kombinasjon av intervensjoner har effekt på de prioriterte områdene. Verdens helseorganisasjon (WHO) har utviklet konseptet Safe Communities (Trygge lokalsamfunn). Denne metodikken ble løftet frem i Handlingsplan 1997-2002 forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid for å fremme kommunebasert skadeforebygging. Erfaringene fra handlingsplansperioden har vist at konseptet egner seg for norske forhold, og at kommunene utvikler tiltak og får erfaringer som er til nytte for andre kommuner og for ansvarlige myndigheter. En utfordring i det videre arbeidet er å få ytterligere dokumentasjon på effekt av lokalbaserte tiltak, spre arbeidsmetodikken til flere kommuner, samt sikre bred faglig bistand til kommuner og andre som ønsker å arbeide systematisk og tverrfaglig med ulykkes- og skadeforebyggende arbeid. Ansvaret for oppfølgingen av denne forebyggingsstrategien er lagt til SHdir ved Sekretariatet for Trygge lokalsamfunn. Arbeidet videreføres ved at det bygges videre på det nettverket som er etablert, med vekt på å involvere flere kommuner og utvide den faglige bredden, blant annet som et ledd i utviklingen av den strategiske planen. Det er av interesse å knytte arbeidet med Trygge lokalsamfunn tettere opp mot andre etaters satsing på lokale forebyggende tiltak, eksempler på dette er trafikksikkerhetsarbeid og kampanjer som Vis Sjøvett. Vis sjøvett (tidligere Sjøvettkampanjen) er et nettverk av frivillige i form av 16 frivillige sjøvettutvalg langs kysten, med representanter fra politi, brannvesen, båtforeninger, skoleverket, Redningsselskapet, ulike organisasjoner og enkeltpersoner. Vis sjøvett skal bidra til økt bevissthet om sikkerhet og miljø hos alle som ferdes på og ved sjøen i fritiden. Arbeidet koordineres av Sjøfartsdirektoratets avdeling for Sjøvett og fritidsbåter. Avdelingen har også ansvar for blant annet: Båtførerprøven, fritidsbåtskippersertifikat og markedskontroll med fritidsbåter, og skal være et kompetansesenter for fritidsbåtlivet i Norge. Det ulykkes- og skadeforebyggende arbeidet er forankret i lov om helsetjenesten i kommunen 1-4. Kommunens helsetjeneste skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Helsetjenesten skal foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen. Videre er arbeidet forenlig med Kap. 4a. Miljørettet helsevern: Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. I lov om spesialisthelsetjenesten finnes grunnlaget for at kommunen skal få støtte fra spesialisthelsetjenesten i sitt forebyggende arbeid. 1-1. Lovens formål er særlig å: 1. fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning. Samt 6-3. om Veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenesten. 7.2. Trygge lokalsamfunn Safe Community (på norsk Trygge lokalsamfunn) er et WHO-konsept for lokalsamfunnsbasert skadeforebyggende arbeid. Metodikken ble utviklet blant annet i Australia og Sverige på 80-tallet, og det er i dag over 80 kommuner fordelt på 12 nasjoner som er godkjente Safe Communities. Internasjonalt er det WHO Collaborating Centre in Community Safety Promotion ved Karolinska Institutet i Stockholm som har ansvaret for oppfølging av det internasjonale nettverket. Konseptet Trygge lokalsamfunn er grunnleggende preget av et bottom up perspektiv. Det er kommunene som utvikler arbeidsformen og fyller den med sitt innhold ut i fra sine egne problemer, kunnskaper, ressurser og prioriteringer. 17

Harstad var den første norske kommunen som fikk godkjenning som Safe Community i 1994. Harstad Trygge lokalsamfunn har vært viktig for utviklingen av arbeidet i Norge og har vært en viktig inspirasjonskilde og i stor grad bidratt til spredningen av arbeidet. Der har kommunen i tett samarbeid med sykehusets skaderegister, lege ved sykehuset og med en lang rekke etater og miljøer bidratt til kort vei fra tall til handling. I dag er 13 norske kommuner godkjent som Safe Communites og disse er en del av det internasjonale nettverket. 7.3. Arbeidsmetodikken i Trygge lokalsamfunn Det er utviklet seks indikatorer som skal kjennetegne kommuner som arbeider med Trygge lokalsamfunn. Indikatorene bygger på prinsippene om langsiktige program basert på lokal kunnskap og løsninger, nødvendigheten av tverrfaglig samarbeid, samt oversikt og kunnskap om problemet. Disse indikatorene er fornuftige arbeidsredskaper og kan godt være utgangspunkt for kommuners skadeforebyggende arbeid selv om disse ikke er del av Trygge lokalsamfunnsnettverket. F.eks. vil metodikken passe godt for fylker og kommuner som arbeider med partnerskap for folkehelse. Disse gjengis her med eksempler på hvordan kommunene har løst dette: En infrastruktur basert på fellesskap og samarbeid, styrt av en tverrsektoriell gruppe som er ansvarlig for å fremme trygghet i sitt lokalsamfunn; I Os kommune i Østerdalen ble en tverrsektoriell styringsgruppe etablert ved prosjektets oppstart. Denne gruppens rolle har vært og er å samordne, informere, analysere, evaluere og utvikle det ulykkesforebyggende arbeid i Os i forbindelse med prosjekt Trygge Lokalsamfunn. Gruppen har også en rolle med hensyn til å definere og analysere det lokale ulykkesbildet hvert år fremover. Dette skjer med bakgrunn i de lokale ulykkesdata samlet inn ved kommunens legekontor. Kommunelege 1 og styringsgruppens leder bearbeider dataene og presenterer dem for styringsgruppa. Videre skal denne gruppen bidra til å skape muligheter for å gjennomføre praktiske tiltak. Det er viktig å få med et bredt spekter av samarbeidspartnere. I Stovner bydel i Oslo har bydelsutvalgets leder og bydelsdirektøren lagt inn to faste årlige møter med Velforeningene. Møtene viser at foreningenes interesse for lokalmiljøet rimelig nok gjelder bydelens fysiske sider, men med spesiell vekt på trygg skolevei til bydelens 9 grunnskoler. I dette ligger et felles arbeid videre for å sikre skoleveien i form av fartsdempende tiltak (dumper og redusert fart), opphøyde eller vanlige gangfelt, samt tilfredsstillende brøyting og strøing vinterstid. Samarbeidet mellom bydel og Vel er viktig i det ulykkesforebyggende arbeidet, da frivillige organisasjoners innspill er nyttig i bydelens innspill til sentrale etater som forvalter det statlige og kommunale vei-, gang- og sykkelveisystemet. Langsiktige, bærekraftige programmer som omhandler begge kjønn og alle aldre, miljøer og situasjoner; Ulykker og skader blant barn og unge er sammen med trafikkulykker, fallulykker og fallskader blant eldre prioriterte områder for kommunene som arbeider med Trygge lokalsamfunn. Flere kommuner kan vise til sterk reduksjon i skadeomfanget, som for eksempel Harstad når det gjelder trafikkskader, voldsskader og brannskader, og bydel Stovner i Oslo når det gjelder lårhalsbrudd. Elevene ved Hebekk skole i Ski kommune lærer å arbeide med HMS i tråd med 9a i opplæringsloven. Skoleåret 2001-2002 startet Hebekk skole opp et aktivt elevrettet HMSprosjekt. Prosjektet ble drevet av elevrådet i samarbeid med kontaktlærer for elevrådet ved skolen. Elevrådet har en HMS-arbeidsperm med arbeidsoppgaver innenfor forskjellige områder f.eks uteområdet, klasserom, brannvern, trafikk, førstehjelp osv. HMS-permen legger opp til systematisk arbeid med elevenes arbeidsmiljø. Elevene skal selv være med i dette arbeidet, det er et arbeid med barn og ikke bare for barn. HMS arbeidet er særdeles 18

vellykket. Elevene er engasjerte og motiverte. Ved at barn lærer å ta vare på sitt eget arbeidsmiljø vil dette også være forebyggende i forhold til hærverk. En rekke kommuner har utviklet sikkerhetsbag for barn og eldre som hjelpemiddel til hjemmebesøk etc. Bagen inneholder ulike sikkerhetsprodukter til bruk i hjemmet. Hensikten med bagen er å skape samtale rundt funksjon og bruk av sikkerhetsprodukter for å forebygge skader og ulykker. Bagene har også vært brukt til temamøter i lag og foreninger. På helsestasjonen brukes bagen i grupper av småbarnforeldre ved 10 mnd s kontroll. Personalet i barnehager kan også bruke innholdet i bagen på foreldremøter eller personalmøter for å sette tema om sikkerhet, lek og utfoldelse på dagsorden. Programmer som er rettet inn mot høyrisiko grupper og -miljøer og som fremmer tryggheten til utsatte grupper; I Larvik ble Servicemannen etablert i prosjektperioden mot godkjenning som Trygt lokalsamfunn. Tiltaket har vært i drift siden januar 2002. Tiltaket bygger på hjemmebesøk, informasjon på eldresentre om fallulykker, gratis strøsand, strøsand satt ut ved eldresentre etc., subsidierte brodder, distribusjon av reflekser. Alle hjemmeboende eldre kan ringe Servicemannen for en sikkerhetssjekk av bolig, den eldre kan be om praktisk bistand til gjøremål som han / hun ikke greier selv. Han har med seg skoleelever som trenger en trygg arena for sosial ferdighetstrening og arbeidsoppgaver som gir sterk opplevelse av mestring. I Klepp kommune brukes DagROS (forenklet risiko- og sårbarhetsanalyse) av mange grupper. Ungdommer i fritidsklubbene har fått god trening i å være føre-var. Når de f.eks skal på overnattingsturer, arrangere konserter, diskotek eller konkurranser setter de seg ned og stiller spørsmålet: Hva kan gå galt? De tenker gjennom de uønskede hendelsene, vurderer risikoen knyttet til disse og kommer selv med forslag til forebyggende og skadereduserende tiltak. Ved å bruke DagROS har ungdommene blitt flinke til å vurdere risiko, de er kreative og finner på mange gode forebyggende tiltak og ikke minst gjør de dette på en naturlig og lett måte. I Harstad ble det som et resultat av målrettet skadeforebyggende arbeide på 90-tallet, dokumentert en reduksjon av brannskader hos barn med 53 %, og oppfølgingsdata viser gode langtidsresultater av intervensjonen. Imidlertid er den forebyggende innsats endret noe for å være mer inkluderende overfor innvandrergrupper, dette på bakgrunn av lokale registreringer. Programmer som dokumenterer hyppigheten av og årsakene til skader; Lokale skadedata har vist seg å være en av de viktigste drivkreftene for å skape engasjement og forståelse for lokalt skadeforebyggende arbeid. Det er også viktig for å kunne prioritere hvilke skadetyper vi skal forebygge, og for å kunne følge utviklingen og effekten av skadeforebyggende arbeid, både lokalt, regionalt og sentralt. De lokale skaderegistreringsprosjektene kan være tidsbegrensede og de kan ha fokus på bestemte aldersgrupper eller ulykkestyper. Statens institutt for folkehelse utarbeidet i 1999 et forslag til mal og manual for skaderegistrering i primærhelsetjenesten, et minimums datasett (MDS), på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet. Et slikt minimum datasett kan enkelt inkluderes i den løpende journalføringen. Da får man i kommunen tilgang på en løpende statistikk med oversikt over skadebildet, og man kan også følge med i utviklingen. Slik registrering er gjort av kommuneleger i Surnadal, Klepp, Os (i Østerdalen) og bydel Stovner (Oslo kommune). Kombinasjon av lokale og nasjonale ulykkesdata er hensiktsmessige for å utarbeide lokale tiltak i den enkelte kommune eller bydel. Os kommune i Østerdalen fant at ulykker i jordbruket utgjorde 30% av alle ulykkene i kommunen i 1992. Det ble derfor satset på ulykkesforebyggende arbeid overfor jordbruket i samarbeid med lokale bondelag, Landbrukshelsa, arbeidstilsynet etc. Det var 19