Risikobaset tilsyn Modul fo makeds- og kedittisiko i fosiking Evalueing av makeds- og kedittisikonivå DAO: 15.09.2010
Innhold 1. Innledning... 3 2. Makedsisiko... 4 2.1 Metodikken... 4 2.2 Renteisiko... 7 2.2.1 Eksponeing... 21 2.2.2 Risikospedning... 22 2.2.3 Makedslikviditet... 23 2.3 Aksjeisiko... 24 2.3.1 Eksponeing... 26 2.3.2 Risikospedning... 27 2.3.3 Makedslikviditet... 28 2.4 Eiendomsisiko... 29 2.4.1 Eksponeing... 30 2.4.2 Risikospedning... 31 2.4.3 Makedslikviditet... 32 2.5 Valutaisiko... 33 2.5.1 Eksponeing... 34 2.5.2 Risikospedning... 35 2.5.3 Makedslikviditet... 36 2.6 Speadisiko... 37 2.6.1 Eksponeing... 39 2.6.2 Risikospedning... 40 2.6.3 Makedslikviditet... 41 3. Motpatsisiko... 42 3.1 Eksponeing... 44 3.2 Risikospedning... 45 3.3 Makedslikviditet... 46 Vedlegg 1 - Rentekuve... 47 2 Finanstilsynet
1. Innledning Modul fo makeds- og kedittisiko i fosiking bestå av en veiledning fo vudeing av institusjonens makeds- og kedittisikonivå og en veiledning fo vudeing av institusjonens system fo stying og kontoll av makeds- og kedittisiko (kapitalfovaltningsomådet). Dette dokumentet utgjø veiledningen fo vudeing av institusjonens makeds- og kedittisikonivå. Den geneelle metodikken som skal ligge til gunn fo vudeingen av makedsisiko e beskevet i avsnitt 2.1. Vudeingskiteiene fo de ulike isikotypene (enteisiko aksjeisiko eiendomsisiko valutaisiko og speadisiko) e næmee beskevet i avsnitt 2.2 2.3 2.4 2.5 og 2.6. Motpatsisiko dekkes i kapittel 3. Metodikken og foutsetningene fo vudeing av eksponeingen e i hovedsak baset på metodikken og foutsetninge som e benyttet i den seneste konsekvensbeegning (QIS5) av Solvens II i egi av CEIOPS. 1 Det e utabeidet hjelpeskjemae fo evalueingen. Skjemaene følge stuktuen i dette dokumentet. 1 Committee of Euopean Insuance and Occupational Pensions Supevisos Finanstilsynet 3
2. Makedsisiko 2.1 Metodikken En vudeing av makedsisikonivået omfatte eksponeingen og isikoen knyttet til denne eksponeingen. Eksponeingen e et mål fo støelsen på institusjonens posisjone de vedien påvikes av endinge i makedspisene. Risikoen beskive sannsynligheten fo slike endinge i makedspisene. Vudeingen skal foetas fo isikotypene enteisiko aksjeisiko eiendomsisiko valutaisiko og speadisiko. Posisjone i deivate inngå i den samlede vudeingen innenfo hve enkelt isikotype. Hovedegelen e at isikovudeingen skal basees på den faktiske eksponeingen som institusjonen ha på vudeingstidspunktet. Vudeingen basees på te ulike isikofaktoe: 2 1. Eksponeing 2. Risikospedning og 3. Makedslikviditet. Risikofaktoen Eksponeing Vudeingen fo isikofaktoen Eksponeing ta utgangspunkt i stesstestscenaie baset på definete vediendinge i ente- aksje- eiendoms- valuta- og kedittmakedene: Spesifisete elativ endinge i entekuven fo både enteøkning og entenedgang hvo den elative endingen avta med økende løpetid Et fall i aksjemakedene på 39 posent fo bøsnotete aksje i land i sone A og 49 posent fo øvig egenkapitaleksponeing. (Stessfaktoene justees med en symmetisk justeingsmekanisme innenfo et bånd på +/- 10 posent) Et fall i eiendomsmakedene på 25 posent En ending i kusen på utenlandsk valuta med 25 posent og Spesifisete endinge i kedittspeade baset på atingklasse. Ved å beegne veditapet som følge av stesstestene (tapspotensialet) kan isikoen uttykkes på en sammenlignba måte fo ente aksje eiendom valuta og kedittspeade. Risikofaktoene Risikospedning og Makedslikviditet Risikofaktoene Risikospedning og Makedslikviditet e baset på kvalitative vudeinge av makedsisikoen i institusjonens posisjone. Vudeingen skal esultee i en klassifiseing med bakgunn i følgende gadeing: 1. Lav isiko 2. Modeat isiko 3. Betydelig isiko og 4. Høy isiko. Risikofaktoen Risikospedning beskive i hvilken gad institusjonens posisjone ha god isikospedning. Institusjonens posisjone vudees opp mot den teoetisk best mulige isikospedningen ( vedensindeksen ). Gaden av avvik fa pefekt isikospedning f.eks. i fom av konsentasjone i enkelte land elle sektoe bestemme hvilken kaakte som settes. Risikofaktoen Makedslikviditet beskive i hvilken gad makedsisikoen i institusjonens posisjone kan avdekkes askt uten at dette medføe tap. Institusjonens posisjone vudees opp mot den teoetisk best mulige makedslikviditeten. Gaden av avvik fa pefekt makedslikviditet f.eks. i fom av posisjone i unotete vedipapie elle stoe eieandele i enkeltpapie bestemme hvilken kaakte som settes. De te isikofaktoene kan oppsummees slik: Risikofakto Eksponeing Risikospedning Makedslikviditet Fomål med evalueingen Fastslå tapspotensial ved definete stesstestscenaioe Fastslå isiko fo tap som følge av manglende isikospedning Fastslå isiko fo tap ved ask avdekking av isiko 2 Med isikofaktoe menes he en vaiabel som bukes som et mål på ulike side av posisjonenes makedsisiko. 4 Finanstilsynet
Samlet vudeing innen hve isikotype 3 I henhold til den geneelle stuktuen i det modulbasete isikobasete tilsynet vil ikke de kvalitative vudeingene som foetas unde isikofaktoene Risikospedning og Makedslikviditet samodnes med isikofaktoen Eksponeing. Samlet vudeing av makedsisiko Vudeingen av det samlede makedsisikonivået femkomme ved å sammenstille vudeingene fo aksje ente eiendom valuta og kedittspeade. Det samlede tapspotensialet fo makedsisiko bestemmes som M = max{ opp ; ned } hvo M = det samlede tapspotensialet fo makedsisiko opp = tapspotensialet fo makedsisiko beegnet ved enteøkning og ned = tapspotensialet fo makedsisiko beegnet ved entenedgang. Koelasjonen mellom de foskjellige isikoklassene e foskjellig ved enteøkning elle entenedgang og tapspotensialet ved de to foskjellige scenaioene bli demed beegnet ved buk av to foskjellige koelasjonsmatise. apspotensialet fo enteøkning og nedgang beegnes ved = Ko M M j k kj k hvo j = tapspotensialet fo makedsisiko ved j lik enteoppgang elle nedgang Ko kj = koelasjonsmatisen nedenfo de og k stå fo ad espektive kolonne og M M k = de beegnede tapspotensialene fo hhv. enteisiko (M Rj ) aksjeisiko (M A ) eiendomsisiko (M E ) valutaisiko (M V ) og speadisiko (M S ). Koelasjonsmatise ved entenedgang. Ko Renteisiko Aksjeisiko Eiendomsisiko Valutaisiko Speadisiko Renteisiko 1 05 05 025 05 Aksjeisiko 05 1 075 025 075 Eiendomsisiko 05 075 1 025 05 Valutaisiko 025 025 025 1 025 Speadisiko 05 075 05 025 1 3 Hensikten med å beegne og vudee tapspotensialet e ikke å komme fem til et koekt anslag på makedsisikonivået men å innføe et sett av kiteie som sike støst mulig gad av objektivitet og likebehandling av institusjonene. Metodikken gjø det også mulig å sammenligne de ulike aktivaklassene ette en felles målestokk. Modellen vil aldi kunne gi et fullt ut koekt bilde av makedsisikoen og Finanstilsynet vil kunne gjøe skjønnsmessige justeinge av tapspotensialet fo de enkelte aktivaklassene og også fo makedsisikoen samlet. Dette kan væe nødvendig bl.a. fo å fange opp isikofohold som ikke dekkes av modellen. Dette kan fo eksempel væe innslag av ikke-lineæ isiko i poteføljen. Slike skjønnsmessige justeinge bø begunnes. Finanstilsynet 5
Koelasjonsmatise ved enteøkning. Ko Renteisiko Aksjeisiko Eiendomsisiko Valutaisiko Speadisiko Renteisiko 1 0 0 025 0 Aksjeisiko 0 1 075 025 075 Eiendomsisiko 0 075 1 025 05 Valutaisiko 025 025 025 1 025 Speadisiko 0 075 05 025 1 Institusjonenes egne beegninge I den gad institusjonen ha gjot egne beegninge av makedsisikonivået skal det paallelt med vudeingene som e beskevet i dette dokumentet ses hen til disse beegningene. Avviket mellom Finanstilsynets vudeinge og institusjonens vudeinge av makedsisikoen bø analysees. Dette kan gi innspill til gjennomgangen av institusjonens system fo stying og kontoll av makedsisiko. 6 Finanstilsynet
2.2 Renteisiko Renteisiko bestå av makedsisiko knyttet til posisjone i entebæende finansielle instumente heunde deivate med enteinstumente som undeliggende samt makedsisiko knyttet til fopliktelse heunde vedien av fosikingsmessige fopliktelse. Plasseinge i obligasjonsfond medegnes unde enteisikovudeingen. Eiendele og fopliktelse knyttet til livsfosikingspodukte med investeingsvalg holdes utenfo beegningen. Vedien av selskapets egne pensjonsfopliktelse (ovefo selskapets ansatte dvs. fopliktelse som ikke inngå i bokføte fosikingsmessige avsetninge) holdes også utenfo beegningen. Vudeing av institusjonens fosikingsfopliktelse til makedsvedi elle ealistisk vedi e et sentalt element i vudeingen av enteisikonivået. Et fosikingsselskap e eksponet fo enteisiko som følge av at selskapet ha fopliktet seg til å utbetale avtalte beløp på et elle flee bestemte femtidige tidspunkte. Risikofaktoen Eksponeing måles som støelsen på tapspotensialet i et stesstestscenaio hvo de elative endingene i entene e som spesifiset i tabellen unde. Fo isikofaktoene Risikospedning og Makedslikviditet foetas det kvalitative vudeinge. Hovedegelen e at isikovudeingen skal basees på den faktiske eksponeingen institusjonen ha på vudeingstidspunktet. Desom det e vedtatt betydelige endinge i aktivaallokeingen kan dette legges til gunn. Relativ ending i entenivå i ulike entebindingsintevalle. Rentebindingstid (å) 025 05 1 2 3 4 Relativ ending s opp 070 070 070 070 064 059 Relativ ending s ned -075-075 -075-065 -056-050 Rentebindingstid (å) 5 6 7 8 9 10 Relativ ending s opp 055 052 049 047 044 042 Relativ ending s ned -046-042 -039-036 -033-031 Rentebindingstid (å) 11 12 13 14 15 16 Relativ ending s opp 039 037 035 034 033 031 Relativ ending s ned -030-029 -028-028 -027-028 Rentebindingstid (å) 17 18 19 20 21 22 Relativ ending s opp 030 029 027 026 026 026 Relativ ending s ned -028-028 -029-029 -029-030 Rentebindingstid (å) 23 29 30 + Relativ ending s opp 026 025 Relativ ending s ned -030-030 Renteisiko knyttet til fosikingsmessige fopliktelse livsfosiking Beegningen av enteisiko basees på makedsvedie (ealistiske vedie). Makedsvedien til obligasjone og ande entebæende vedipapie vil nomalt væe kjent. Makedsvedien elle den ealistiske vedien av de fosikingsmessige fopliktelsene må deimot som oftest estimees. Den følgende metodikken fo estimeing av fosikingsmessige fopliktelse e den samme som benyttes i beegningen av buffekapitalen. I henhold til de nye viksomhetseglene fo livsfosikingsselskape som e gjeldende fa 1. janua 2008 deles avsetningene inn i te kategoie: Finanstilsynet 7
Potefølje undelagt ny oveskuddsmodell Potefølje undelagt modifiset oveskuddsmodell Potefølje undelagt mel oveskuddsmodell Fo poteføljen undelagt ny oveskuddsmodell skilles det mellom kontakte som ikke kan avvikles (f.eks. taiffestede offentlige kollektive pensjonsodninge) og ande kontakte som kan avvikles (hvo midlene fodeles og det utstedes fipolise). Fo poteføljen av podukte med investeingsvalg og ettåige isikopodukte beegnes det ingen tap i stesstesten. 4 Fo hve potefølje definees de aktuelle støelsene baset på fosikingsmessige avsetninge i henhold til egnskapet som FA + p = PR p + PFp + PO p + EAp AAp hvo FA p = bokføte fosikingsmessige avsetninge ekskl. tilleggsavsetninge og kuseguleingsfond PR p = pemieeseve PF p = pemiefond PO p = pensjonistenes oveskuddsfond EA p = AA p = estatningsavsetninge og ande tekniske avsetninge. p e en indikato som betegne de ulike poteføljene hvo p { nyfastnyfleksmod } og nyfast = potefølje undelagt ny oveskuddsmodell uten mulighet fo ovegang til fipolise (f.eks. offentlige taiffestede pensjonsodninge) nyfleks = potefølje undelagt ny oveskuddsmodell med mulighet fo ovegang til fipolise mod = potefølje undelagt modifiset oveskuddsmodell (eksisteende fipolise) = potefølje undelagt mel oveskuddsmodell (le individuelle kontakte) Det vil si at følgende sammenhenge benyttes fo de aktuelle poteføljene: FA PR + PF + PO + EA + AA nyfast nyfleks = nyfast nyfleks nyfast nyfleks nyfast nyfleks nyfast FA PR + PF + PO + EA + AA mod nyfleks nyfast = FA PR + PF + PO + EA + AA = og mod mod mod mod FA PR + PF + PO + EA + AA mod =. nyfleks Med utgangspunkt i sammenhengene gitt ovenfo beegnes vedien av de gaantete ytelsene ved å estatte dagens diskonteingsente med en isikofi makedsente som tilsvae gjennomsnittlig duasjon av gaantete ytelse dvs. 4 Selskapet e eksponet fo makedsisiko fo podukte med investeingsvalg med avkastningsgaanti. Siden volumet på slike podukte foeløpig e lite e de foeløpig holdt utenfo stesstesten. 8 Finanstilsynet
GY hvo p = FA GY p = p Dp ( g p ) D ( ) p Dp estimet ealistisk vedi av gaantete fosikingsmessige ytelse g p = gjennomsnittlig gunnlagsente (gaantet ente) i poteføljen 5 D p Dp = gjennomsnittlig duasjon i poteføljen 6 og = makedsente tilsvaende duasjonen D p i poteføljen. Som et supplement til å benytte gjennomsnittlig duasjon fo poteføljen kan beegningen av enteisiko foetas ved å omegne ålige kontantstømme fa dagens vedi (neddiskontet med gunnlagsente) til ny vedi (neddiskontet makedsente) se avsnittet Altenativ beegning av enteisiko knyttet til fosikingsmessige fopliktelse - livsfosiking på side 13. Makedsvedien av gaantete ytelse vil ealistisk sett inneholde et opsjonselement som tilsvae vedien av entegaantien og som komme som et påslag på den ene foventede vedien av gaantete ytelse. Det ses imidletid bot fa den eksplisitte vedien av entegaantien he. Det tas imidletid hensyn til dette i beegningen av buffekapital. En eventuell gevinst i fom av edusete gaantete fopliktelse ved omegning til makedsente fodeles mellom selskapskapitalen og femtidig bonus (oveskuddstildeling) i samme fohold som benyttes fo tildeling av oveskuddet i de ulike modellene. Dette eflektee at desom avkastningen faktisk bli høyee enn den gaantete enten vil hoveddelen av gevinsten tilfalle kundene gjennom oveskuddsutdelingen dvs. at FB FB FB FB hvo nyfast nyfleks mod { FAnyfast GYnyfast ;0} { FA GY ;0} = maks = maks nyfleks nyfleks { FA GY 0} = 0 8 maks ; mod mod { FA GY ;0} = 065 maks FB p = estimet ealistisk vedi av femtidige bonuse (oveskuddsutdeling til kundene). Desom makedsenten på beegningstidspunktet e lavee enn den gaantete enten legges det til gunn at selskapet dekke tapet som oppstå nå ealistisk vedi av gaantete ytelse bli høyee enn dagens bokføte avsetninge. Dette gjelde poteføljene undelagt modifiset elle mel oveskuddsmodell. Fo poteføljen undelagt ny oveskuddsmodell uten mulighet fo avvikling (og ovegang til fipolise) foutsettes det at 90 posent av økningen i vedien av gaantete ytelse motvikes av (økt) entegaantipemie. Fo poteføljene undelagt ny oveskuddsmodell med mulighet fo avvikling (og ovegang til fipolise) foutsettes det at halvpaten av økningen i vedien av gaantete ytelse motvikes av (økt) entegaantipemie. Denne foutsetningen eflektee den betydelige isikoen fo ovegang til fipolise i et laventescenaio noe som vil edusee potensialet fo innkeving av entegaantipemie. 7 Realistisk vedi av femtidig entegaantipemie fo de ulike poteføljene bli demed RP nyfast { GY FA ;0} = 09 maks nyfast nyfast 5 Gjennomsnittlig gunnlagsente e vektet gjennomsnitt fo poteføljen i hele avviklingsfoløpet (tilsvaende som fo duasjonen) og vil altså pe dato væe lavee enn neste ås gunnlagsente som følge av at gjennomsnittlig gunnlagsente fo det enkelte å edusees ove tid. 6 Med duasjon menes he tidsvektet gjennomsnitt av kontantstømmene i poteføljen nå gunnlagsenten benyttes som diskonteingsente. 7 Dette e en sjablongmessig foenkling fo å eflektee ulik gad av enteisiko avhengig av om poteføljen kan avvikles elle ikke se også fotnote 9. Finanstilsynet 9
RP nyfleks RP = 0 mod RP = 0 { GY FA ;0} = 05 maks nyfleks nyfleks hvo RP p = estimet ealistisk vedi av femtidig entegaantipemie. De samlede fosikingsmessige fopliktelsene (ekskl. isikomagin tilleggsavsetninge og kuseguleingsfond) kan uttykkes som FF p = GY + FB RP p p p hvo FF p = estimet ealistisk vedi av fosikingsmessige fopliktelse ekskl. isikomagin tilleggsavsetninge og kuseguleingsfond. Vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse ved enteending e avhengig av om enten e høyee elle lavee enn den gaantete enten (gunnlagsenten). Desom enten falle men holde seg ove den gaantete enten vil økningen i vedien av gaantete ytelse til en sto gad oppveies av fall i femtidige bonuse (oveskuddstildeling). Nettoeffekten på samlede fosikingsmessige fopliktelse bli demed begenset. Den isikoeduseende effekten av femtidig bonus e avhengig av oveskuddsmodellen fo den aktuelle poteføljen. Desom enten e lavee enn gunnlagsenten fø entenedgangen vil hele effekten av entefallet på vedien av de gaantete ytelsene gjenspeiles i de samlede fosikingsmessige fopliktelsene siden de femtidige bonusene alleede e null. Fo poteføljen undelagt ny oveskuddsmodell vil imidletid muligheten til å innkeve (økt) entegaantipemie i laventescenaiet innebæe at kundene bæe dele av isikoen fo entenedgang også nå enten e lavee enn gunnlagsenten. I samsva med metodikken fo estimeing av ealistisk vedi av fosikingsmessige fopliktelse antas det at vikningen av endinge i entenivået fodeles mellom selskapet og femtidig bonus i samme fohold som benyttes fo tildeling av oveskuddet i de ulike modellene så lenge makedsenten e høyee enn den gaantete enten. Desom makedsenten e lavee enn den gaantete enten legges det fo poteføljene undelagt modifiset elle mel oveskuddsmodell til gunn at enteendinge kun påvike selskapets kapital (elle tilleggsavsetningene). Fo poteføljen undelagt ny oveskuddsmodell uten mulighet fo avvikling (og ovegang til fipolise) foutsettes det at 90 posent av enteendingene på nivåe lavee enn gunnlagsenten belastes kundene mens 10 posent belastes selskapet. Fo poteføljene undelagt ny oveskuddsmodell med mulighet fo avvikling (og ovegang til fipolise) foutsettes det at halvpaten av enteendingene på nivåe lavee enn gunnlagsenten belastes selskapet mens den ande halvpaten belastes kundene. Denne foutsetningen eflektee den betydelige isikoen fo ovegang til fipolise i et laventescenaio noe som vil edusee potensialet fo innkeving av entegaantipemie. 8 Det kan oppstå te mulige scenaie ved enteøkning avhengig av hvo sto enteøkningen e i fohold til diffeansen (d) mellom makedsenten ( D ) og den gaantete enten (g). Scenaio 1 Makedsenten e høyee enn gunnlagsenten (d > 0). Scenaio 2 8 Foutsetningene ove e en sjablongmessig foenkling fo å eflektee ulik gad av enteisiko avhengig av om poteføljen kan avvikles elle ikke. I paksis vil sannsynligheten fo at poteføljen avvikles og muligheten til å innhente entegaantipemie som edusee enteisikoen falle bot væe avhengig av mange fohold heunde entenivå pis på entegaantien sammensetningen av poteføljen og pefeanse blant abeidsgivee og abeidstakee. 10 Finanstilsynet
Makedsenten e lavee enn gunnlagsenten (d < 0) og enteøkningen e støe enn entediffeansen ( oppd > d). ( oppd e definet som D s oppd jf. tabellen på side sju.) Scenaio 3 Makedsenten e lavee enn gunnlagsenten (d < 0) og enteøkningen e minde enn entediffeansen ( oppd < d). Det kan tilsvaende oppstå te mulige scenaie ved entenedgang avhengig av hvo sto enteøkningen e i fohold til diffeansen (d) mellom makedsenten ( D ) og den gaantete enten (g). Scenaio 1 Makedsenten e høyee enn gunnlagsenten (d > 0) og entefallet e minde enn entediffeansen ( nedd < d). ( nedd e definet som D s nedd jf. tabellen på side sju.) Scenaio 2 Makedsenten e høyee enn gunnlagsenten (d > 0) og entefallet e støe enn entediffeansen ( nedd > d). Scenaio 3 Makedsenten e lavee enn gunnlagsenten (d < 0). Beegningen av vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse i de ulike scenaiene foetas sepaat fo de ulike poteføljene. Kontakte undelagt ny oveskuddsmodell uten mulighet fo avvikling (og ovegang til fipolise): Vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse ved enteøkning beegnes ved: Scenaio 1: FF 0 opp nyfast = Dnyfast Scenaio 2: FFopp nyfast = GYnyfast ( d) 0 1 + 1 D nyfast Scenaio 3: Dnyfast FF opp nyfast = GYnyfast opp D nyfast 0 1 D nyfast Vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse ved entefall beegnes ved: Scenaio 1: FF 0 ned nyfast = Scenaio 2: Dnyfast FF ned nyfast = GYnyfast ( d + ned D nyfast) 0 1 D nyfast D Scenaio 3: nyfast FF ned nyfast = GYnyfast ned D nyfast 0 1 D nyfast Kontakte undelagt ny oveskuddsmodell med mulighet fo avvikling (og ovegang til fipolise): Vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse ved enteøkning beegnes ved: Scenaio 1: FF 0 opp nyfleks = Scenaio 2: Dnyfleks FFopp nyfleks = GYnyfleks ( d) 0 5 + 1 D nyfleks Finanstilsynet 11
Scenaio 3: Dnyfleks FF opp nyfleks = GYnyfleks opp D nyfleks 0 5 D nyfleks Vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse ved entefall beegnes ved: Scenaio 1: FF 0 ned nyfleks = Dnyfleks Scenaio 2: FF ned nyfleks = GYnyfleks ( d + ned D nyfleks ) 0 5 D nyfleks D Scenaio 3: nyfleks FF ned nyfleks = GYnyfleks ned D nyfleks 0 5 D nyfleks Kontakte undelagt modifiset oveskuddsmodell: Vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse ved enteøkning beegnes ved: Scenaio 1: Dmod FFopp mod = GYmod oppd mod 0 2 Dmod Scenaio 2: Dmod Dmod FFopp mod = GYmod ( d ) GYmod ( d + oppd mod ) 0 2 Scenaio 3: FF oppmod = GY mod D Dmod mod D mod oppdmod Vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse ved entefall beegnes ved: Scenaio 1: Dmod FFned mod = GYmod ned D mod 0 2 Scenaio 2: Scenaio 3: Dmod Dmod Dmod Dmod FFned mod = GYmod ( d ) 0 2 GYmod ( d + FF ned mod = GY mod D Dmod mod D mod ned Dmod Dmod ned D mod ) Kontakte undelagt mel oveskuddsmodell: Vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse ved enteøkning beegnes ved: D Scenaio 1: FF opp = GY opp D 0 35 D D D Scenaio 2: FF opp = GY ( d) GY ( d + opp D ) 0 35 Scenaio 3: D FF opp = GY opp D D D D Vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse ved entefall beegnes ved: Scenaio 1: D FF ned = GY ned D 0 35 D 12 Finanstilsynet
Scenaio 2: Scenaio 3: FF = GY D ( d) 035 GY D ( d + ned ned D D D FF ned = GY ned D D D ) Samlet vediending av fosikingsmessige fopliktelse ved enteøkning e gitt ved FF FF + FF + FF + FF opp =. oppnyfast oppnyfleks oppmod opp Samlet vediending av fosikingsmessige fopliktelse ved entefall e gitt ved FF FF + FF + FF + FF ned =. ned nyfast ned nyfleks ned mod ned Altenativ beegning av enteisiko knyttet til fosikingsmessige fopliktelse livsfosiking En beegning baset på gjennomsnittlig duasjon av de fosikingsmessige fopliktelsene og det tilhøende punkt på entekuven vil geneelt gi minde epesentative esultate enn en beegning baset på den fulle avviklingspofilen til de fosikingsmessige fopliktelsene i kombinasjon med hele entekuven. Som et altenativ kan defo beegningen basees på ålige kontantstømme i stedet fo gjennomsnittlig duasjon men fo øvig beholdes pinsippene fa beegningen baset på gjennomsnittlig duasjon. Denne altenative beegningen vil utgjøe en valgfi tilleggsbeegning. Beegningsmetoden e i all hovedsak lik den duasjonsbasete metoden. Den eneste foskjellen e at dagens avsetninge fodeles på enkeltå avhengig av nå kontantstømmene innteffe. Det vil si at fo det enkelte å definees FA AA p PR p + PFp + PO p + EAp + = p hvo e en indikato som betegne hvo sto andel av de ulike avsetningskomponentene som kan henføes til kontantstømme i det -te ået ette gjennomføingstidspunktet fo stesstesten mens p som tidligee e en indikato som betegne de ulike poteføljene. Med dette som utgangspunkt beegnes vedien av de gaantete ytelsene ved å estatte dagens diskonteingsente med en isikofi makedsente fo samtlige å. Det foutsettes he at kontantstømmene i gjennomsnitt fofalle midt i ået slik at ( g p ) GYp = FAp ( ) 0 5 GYp = 0 5 hvo g p. = gjennomsnittlig gunnlagsente fo de fosikingsmessige fopliktelsene som fofalle å ette tidspunktet fo gjennomføing av stesstesten. En eventuell gevinst i fom av edusete gaantete fopliktelse ved omegning til makedsente fo de enkelte å fodeles mellom selskapskapitalen og femtidig bonus (oveskuddstildeling) i samme fohold som benyttes fo deling av oveskuddet slik at femtidig bonus kan beskives ved FB = maks{ FA GYnyfast ; } nyfast nyfast FB = 0 nyfast FB = maks{ FA GYnyfleks ; } nyfleks nyfleks FB = 0 nyfleks Finanstilsynet 13
FBmod = 8 maks{ FAmod GYmod } FBmod = ; 0 0 FB = 0 65 maks{ FA GY ; } FB = 0. Desom makedsenten på beegningstidspunktet e lavee enn den gaantete enten legges det til gunn at en andel av økningen i vedien av gaantete ytelse motvikes av (økt) entegaantipemie fo poteføljene undelagt ny oveskuddsmodell. Den ealistiske vedien av femtidig entegaantipemie fo de ulike poteføljene bli demed RP = 0 9 maks{ GY FAnyfast ; } nyfast nyfast RP = 0 nyfast RP = 0 5 maks{ GY FAnyfleks ; } nyfleks nyfleks RP = 0 nyfleks RP = 0 mod RP = 0 hvo RP p = estimet ealistisk vedi av femtidig entegaantipemie. De samlede fosikingsmessige fopliktelsene (ekskl. isikomagin tilleggsavsetninge og kuseguleingsfond) kan uttykkes som ( GYp + FB p RPp ) FF = GY + FB RP = p p p p. På tilsvaende måte som fo den duasjonsbasete tilnæmingen kan det oppstå te mulige scenaie ved enteøkning avhengig av hvo sto enteøkningen e i fohold til diffeansen (d ) mellom makedsenten ( ) og den gaantete enten (g ) fo det enkelte å. Scenaio 1 Makedsenten e høyee enn gunnlagsenten (d > 0). Scenaio 2 Makedsenten e lavee enn gunnlagsenten (d < 0) og enteøkningen e støe enn entediffeansen ( opp > d ). ( opp e definet som s opp jf. tabellen på side sju.) Scenaio 3 Makedsenten e lavee enn gunnlagsenten (d < 0) og enteøkningen e minde enn entediffeansen ( opp < d ). Det kan tilsvaende oppstå te mulige scenaie ved entenedgang avhengig av hvo sto enteøkningen e i fohold til diffeansen (d ) mellom makedsenten ( ) og den gaantete enten (g ). Scenaio 1 Makedsenten e høyee enn gunnlagsenten (d > 0) og entefallet e minde enn entediffeansen ( ned < d ). ( ned e definet som s ned jf. tabellen på side sju.) Scenaio 2 Makedsenten e høyee enn gunnlagsenten (d > 0) og entefallet e støe enn entediffeansen ( ned > d ). Scenaio 3 Makedsenten e lavee enn gunnlagsenten (d < 0). 14 Finanstilsynet
Beegningen av vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse i de ulike scenaiene foetas sepaat fo de enkelte åene fo de ulike poteføljene. Kontakte undelagt ny oveskuddsmodell uten mulighet fo avvikling (og ovegang til fipolise): Vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse ved enteøkning beegnes ved: Scenaio 1: FF 0 opp nyfast = Scenaio 2: 05 FF opp nyfast = GYnyfast ( d ) 0 1 Scenaio 3: 05 FF opp nyfast; = GYnyfast opp 0 1 Vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse ved entefall beegnes ved: Scenaio 1: FF 0 ned nyfast = Scenaio 2: 05 FF ned nyfast = GYnyfast ( d + ned ) 0 1 Scenaio 3: 05 FF ned nyfast; = GYnyfast ned 0 1 Kontakte undelagt ny oveskuddsmodell med mulighet fo avvikling (og ovegang til fipolise): Vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse ved enteøkning beegnes ved: Scenaio 1: FF 0 opp nyfleks = Scenaio 2: 05 FF opp nyfleks = GYnyfleks ( d ) 0 5 Scenaio 3: 05 FF opp nyfleks = GYnyfleks opp 0 5 Vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse ved entefall beegnes ved: Scenaio 1: FF 0 ned nyfleks = Scenaio 2: 05 FF ned nyfleks = GYnyfleks ( d + ned ) 0 5 Scenaio 3: 05 FF ned nyfleks = GYnyfleks ned 0 5 Kontakte undelagt modifiset oveskuddsmodell: Vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse ved enteøkning beegnes ved: Scenaio 1: 0 5 FFopp mod = GYmod opp 0 2 Scenaio 2: 0 5 0 5 FFopp mod = GYmod ( d ) GYmod ( d + opp ) 0 2 Scenaio 3: FF oppmod = GY mod 0 5 opp Finanstilsynet 15
Vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse ved entefall beegnes ved: Scenaio 1: 0 5 FFned mod = GYmod ned 0 2 Scenaio 2: Scenaio 3: 0 5 0 5 FFned mod = GYmod ( d ) 0 2 GYmod ( d + FF ned mod = GY mod 0 5 ned ned ) Kontakte undelagt mel oveskuddsmodell: Vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse ved enteøkning beegnes ved: Scenaio 1: 05 FF opp = GY opp 0 35 Scenaio 2: 05 05 FF opp = GY ( d ) GY ( d + opp ) 0 35 Scenaio 3: FF opp = GY opp 05 Vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse ved entefall beegnes ved: Scenaio 1: 05 FF ned = GY ned 0 35 Scenaio 2: Scenaio 3: FF = GY 05 ( d ) 035 GY 05 ( d + ned ned = 05 FF ned GY ned Vediendingen av de fosikingsmessige fopliktelsene ved enteøkning fo de ulike poteføljene e gitt ved = FF FF opp p opp p. ) Samlet vediending av fosikingsmessige fopliktelse ved enteøkning bli demed FF FF + FF + FF + FF opp =. oppnyfast oppnyfleks oppmod opp ilsvaende bli vediendingen av de fosikingstekniske fopliktelsene ved entefall fo de ulike poteføljene = FF FF ned p ned p. Samlet vediending av fosikingsmessige fopliktelse ved entefall bli demed FF FF + FF + FF + FF ned =. ned nyfast ned nyfleks ned mod ned 16 Finanstilsynet
Renteisiko knyttet til fosikingsmessige fopliktelse skadefosiking Beegningen av enteisiko basees på makedsvedie. Makedsvedien elle den ealistiske vedien av de fosikingstekniske fopliktelsene i skadefosiking må defo estimees. I den følgende metodikken fo estimeing av de fosikingstekniske fopliktelse e det i noen gad tatt høyde fo de endinge som foventes å følge av fase 2 av den intenasjonale egnskapsstandaden fo fosikingskontakte (IFRS 4). Denne metodikken legges også til gunn ved beegningen av buffekapitalen. I fobindelse med stesstestene vil sikkehetsavsetningen administasjonsavsetningen avsetningen til natuskadefondet og avsetningen til gaantiodningen inngå i den beegnede buffekapitalen. På den annen side skal estatningsavsetningen fo egen egning neddiskontees og tillegges en isikomagin. En tilnæmet ealistisk vedi av de samlede fosikingstekniske fopliktelse som i pinsippet skal omfattes av beegningen av enteisiko (FF) kan demed uttykkes som FF = PA + DE + RM hvo PA = pemieavsetning fo egen egning DE = den neddiskontete vedien av estatningsavsetningen fo egen egning og RM = isikomaginen elatet til den neddiskontete vedien av estatningsavsetningen fo egen egning. Pemieavsetning fo egen egning e definet som avsetning fo ikke opptjent buttopemie fatukket gjenfosikingsandelen av ikke opptjent buttopemie. ilsvaende e estatningsavsetning fo egen egning definet som butto estatningsavsetning fatukket gjenfosikingsandelen av butto estatningsavsetning. 9 Det skal inntil videe ikke foetas sepaate beegninge av ealistiske vedie av pemieavsetningen (de foventede estatningsutbetalinge til CBNI-skade) 10 og denne avsetningskomponenten vil følgelig ikke inngå i beegningsgunnlaget fo enteisiko. Videe bli det på tilsvaende måte som i livsfosiking lagt til gunn at isikomaginen ikke skal inngå i dette beegningsgunnlaget. 11 De fosikingstekniske fopliktelse som omfattes av beegningen av enteisiko (FF R ) begenses demed til den neddiskontete estatningsavsetningen (fodelt på de femtidige utbetalingså) dvs. FF = FF = DE. R R Den neddiskontete vedien av estatningsavsetningen fo egen egning beegnes ved å benytte en isikofi makedsente dvs. EA DE = 0 FFR = 5 (1 + ) hvo DE = den neddiskontete vedien av andelen av estatningsavsetningen fo egen egning som foventes utbetalt i løpet av det -te ået ette tidspunktet fo gjennomføingen av stesstesten 9 Fa og med egnskapså 2007 skal gjenfosikingsandelene av hhv. ikke opptjent buttopemie og butto estatningsavsetning vises som eiendele i skadefosikingsselskapenes balanse. 10 Det legges til gunn at pemieavsetningen fo egen egning (ikke opptjent pemie fo egen egning) vil væe tilstekkelig til å dekke både den neddiskontete vedien av foventede estatningsutbetalinge til CBNI-skade samt isikomaginen knyttet til denne foventningsvedien. (CBNI stå fo coveed but not incued ). 11 Dette e tilsvaende paksis som det legges opp til i Solvens II. Siden isikomaginen skal beegnes ved hjelp av Cost-of-Capital-metoden kan ikke isikomaginen samtidig omfattes av beegningen av tapspotensialet elatet til enteisikoen (som igjen utgjø en del av gunnlaget fo Cost-of-Capital-beegningene). Finanstilsynet 17
EA = andelen av estatningsavsetningen fo egen egning som foventes utbetalt i løpet av det -te ået ette tidspunktet fo gjennomføingen av stesstesten og = den isikofie enten fo å ette gjennomføingen av stesstesten (-ås enten). Hvis selskapet ha diskontet estatningsavsetningen i samsva med gjeldende bestemmelse i åsegnskapsfoskiften fo fosikingsselskape skal effekten av denne diskonteingen evesees fø den foanstående beegningen av DE gjennomføes. Beegningen av DE skal med ande od basees på ikke neddiskontete vedie av estatningsavsetningen fo egen egning og fodelingen av denne på de femtidige utbetalingså. 12 Vediendingen av FF R ved en enteøkning Ved en enteøkning endes entekuven fa { = 1 2 } til {q = 1 2 } hvo q e gitt ved q = ( sopp ) og s opp e den elative endingen i nivået på -ås enten (jf. tabellen på side sju). Vediendingen av de fosikingstekniske fopliktelsene (som omfattes av beegningen av enteisiko) e demed gitt ved EA FFopp = DE. 0 5 (1 + q ) Vediendingen av FF R ved et entefall Ved et entefall endes entekuven fa { = 1 2 } til {w = 1 2 } hvo w e gitt ved w = ( sned ) og s ned e den elative endingen i nivået på -ås enten (jf. tabellen på side seks). Vediendingen av de fosikingstekniske fopliktelsene (som omfattes av beegningen av enteisiko) e demed gitt ved EA FFned = DE. 0 5 (1 + w ) Renteisiko knyttet til finansielle instumente Vediendingen på finansielle instumente ved enteoppgang egnes ut ved D RV FI opp = V RV opp D + DR opp D hvo FI opp = beegnet vediending av finansielle instumente ved enteøkning V RV D RV = makedsvedi av entebæende vedipapie = gjennomsnittlig duasjon i poteføljen av entebæende vedipapie 12 En tilsvaende kommenta gjelde fo de tilfelle de selskapet ikke ha tatt høyde fo alle kostnade som foventes å påløpe fem til estatningsavsetningen e endelig oppgjot. Hvis denne undevudeingen av de femtidige kostnade anses å væe betydelig bø beløpene som skal anvendes ved beegningen av DE (EA -ene) oppjustees. 18 Finanstilsynet
D = makedsente svaende til gjennomsnittlig duasjon oppd = økning i entenivå jf. tabellen på side sju og D Ropp = ending i makedsvedi på deivate ved en umiddelba ending i entenivået som spesifiset i tabellen på side seks. Vediendingen på finansielle instumente ved entenedgang egnes ut ved D RV FI ned = V RV ned D + DR ned D hvo FI ned = beegnet vediending av finansielle instumente ved enteøkning nedd = nedgang i entenivå jf. tabellen på side sju og D Rned = ending i makedsvedi på deivate ved en umiddelba ending i entenivået som spesifiset i tabellen på side sju. Altenativ beegning av enteisiko knyttet til finansielle instumente På tilsvaende måte som fo fosikingsfopliktelsene kan enteisikobeegningen fo finansielle instumente basees på ålige kontantstømme i stedet fo gjennomsnittlig duasjon. Desom eksponeingen ha hovedtyngden mot begge endene av entekuven vil en beegning baset på gjennomsnittlig duasjon gi minde epesentative esultate nå entenivået fo den aktuelle duasjonen avvike fa nivået i ande dele av entekuven. Videe vil den duasjonsbasete beegningen gi minde epesentative esultate ved lang entebindingstid (konveksitet). Imidletid e den altenative beegningen også en tilnæming ved at en foutsette at kontantstømmene i gjennomsnitt fofalle midt i ået. Den altenative beegningen e en valgfi tilleggsbeegning til den duasjonsbasete beegningen. I den altenative beegningsmetoden fodeles kontantstømmene fa entebæende vedipapie på enkeltå og det foutsettes at kontantstømmene i gjennomsnitt fofalle midt i ået. Ved en enteøkning endes entekuven fa { = 1 2 } til {q = 1 2 } hvo q e gitt ved q = ( sopp ) og s opp e den elative endingen i nivået på -ås enten (jf. tabellen på side sju). Vediendingen av de finansielle instumentene ved enteøkning e gitt ved KS RV KS RV FI opp = + D 05 05 R (1 + q ) (1 + ) hvo KS RV = kontantstøm knyttet til entebæende vedipapie i å. opp Ved en entenedgang endes entekuven fa { = 1 2 } til {w = 1 2 } hvo w e gitt ved w = ( sned ) og s ned e den elative endingen i nivået på -ås enten (jf. tabellen på side sju). Vediendingen av de finansielle instumentene ved entenedgang e gitt ved Finanstilsynet 19
KS RV KS RV FI ned = + D 05 05 R (1 + w ) (1 + ) ned. Samlet enteisiko Samlet tapspotensial ved enteøkning og entefall kan demed egnes ut ved M M = { FF FI } R opp opp opp = { FF FI } R ned ned ned hvo M Ropp M Rned = beegnet tapspotensial fo enteisiko ved enteoppgang og = beegnet tapspotensial fo enteisiko ved entenedgang. 20 Finanstilsynet
2.2.1 Eksponeing Fomålet med evalueingen av isikofaktoen eksponeing: - Fastslå tapspotensialet ved et standadiset stesstestscenaio. Nødvendig infomasjon Beegnet tap ved en geneell ending i makedsenten som angitt i tabellen (se side sju). Hovedegelen e at beegningen basees på faktisk eksponeing. Utgangspunktet fo beegning av tapspotensialet e posisjonenes makedsvedi/ealistisk vedi. Realistisk vedi av fosikingsfopliktelsene kan estimees ved å benytte vektet gjennomsnittlig duasjon vektet gjennomsnittelig gunnlagsente og isikofi ente tilsvaende beegnet duasjon. Alle finansielle instumente med enteisiko inkludees heunde deivate og obligasjonsfond. Eiendele og fopliktelse knyttet til livsfosikingspodukte med investeingsvalg holdes utenfo beegningen. Eventuelle shotposisjone egnes til fadag i eksponeingen. Stop loss-mekanisme hensyntas ikke. Vudeingskiteie Det beegnede tapspotensialet fo enteisiko aggegees med tilsvaende tapspotensiale fo ande aktivaklasse i makedsisikomodulen ved hjelp av koelasjonsmatisen definet i avsnitt 2.1. Finanstilsynet 21
2.2.2 Risikospedning Fomålet med evalueingen av isikofaktoen isikospedning: - Vudee effekten på samlet enteisiko som følge av manglende isikospedning. Nødvendig infomasjon Vudeingskiteie Infomasjon som vise gad av isikospedning i fohold til enteisikoeksponeing i enkeltvalutae og eksponeing mot entekuveisiko. 13 Utgangspunktet e institusjonens faktiske eksponeing samt etablete amme og etningslinje fo isikospedning. Gaden av isikospedning vudees i fom av avvik mot en best mulig spedning mellom ulike valutae og fodelingen av eksponeing ove entekuven(e). Det e sentalt å avklae i hvilken gad det e etablet amme som sike at posisjonene ha god isikospedning. (Ramme fo å stye entekuveisiko innebæe f. eks. ofte en inndeling av posisjonene i intevalle baset på entebindingstid hvo det settes enteisikoamme fo netto eksponeing innenfo hvet intevall (gappinme).) Desom elevante amme ikke e etablet kan man se noe hen til eventuelle kvalitative fomuleinge om kav til isikospedning og gjøe en konsevativ vudeing av den faktiske posisjoneingen. Hvis det veken e fastsatt amme elle kvalitative etningslinje fo isikospedning økes kaakteen med én i fohold til en vudeing av de faktiske posisjonene. 1. Lav isiko Institusjonens posisjone ha en meget god spedning på valutae og en jevn eksponeing ove hele entekuven. 2. Modeat isiko Institusjonens posisjone ha i hovedsak en god spedning på valutae og en jevn eksponeing ove hele entekuven men tillate en viss gad av konsentasjon. 3. Betydelig isiko Institusjonen ha en begenset spedning på valutae elle ha vesentlige konsentasjone i eksponeingen på entekuven. 4. Høy isiko Institusjonen ha en lav spedning på valutae og betydelig konsentasjon i eksponeingen på entekuven. 13 Rentekuveisiko e eksponeing mot ikke-paallelle skift i entekuven (endinge i helningen og kumningen på entekuven). 22 Finanstilsynet
2.2.3 Makedslikviditet Fomål med evalueingen av isikofaktoen makedslikviditet: - Vudee isiko fo tap ved ask avdekking av enteisiko. Nødvendig infomasjon Posisjone med lav makedslikviditet (sto avstand mellom kjøps- og salgskus og liten odedybde). Utgangspunktet e en vudeing av etablete amme og etningslinje fo posisjone med lav likviditet. Det må vudees om lav likviditet epesentee et poblem elle om enteisikoen kan avdekkes ved å innta motsatte posisjone i ande (likvide) instumente. Desom elevante amme ikke e etablet kan man se noe hen til eventuelle kvalitative fomuleinge om kav til makedslikviditet og gjøe en konsevativ vudeing av den faktiske posisjoneingen. Hvis det veken e fastsatt amme elle kvalitative etningslinje om makedslikviditet økes kaakteen med én i fohold til en vudeing av makedslikviditeten i de faktiske posisjonene. Vudeingskiteie 1. Lav isiko Institusjonens enteposisjon kan avdekkes ved å innta posisjone i instumente med jevn og høy daglig omsetning med liten avstand mellom kjøps- og salgskus og sto odedybde i fohold til institusjonens eksponeing. 2. Modeat isiko Institusjonens kan avdekke hoveddelen av enteposisjonen ved å innta posisjone i instumente med jevn og høy daglig omsetning med liten avstand mellom kjøps- og salgskus og sto odedybde i fohold til institusjonens eksponeing. 3. Betydelig isiko En sto del av institusjonens enteposisjon kan kun avdekkes ved å innta posisjone i instumente med ujevn elle lav daglig omsetning med tidvis sto avstand mellom kjøps- og salgskus og liten odedybde i fohold til institusjonens eksponeing. 4. Høy isiko Hoveddelen av institusjonens enteposisjon kan ikke avdekkes elle kun avdekkes ved å innta posisjone i instumente med ujevn elle lav daglig omsetning med sto avstand mellom kjøps- og salgskus og liten odedybde i fohold til institusjonens eksponeing. Finanstilsynet 23
2.3 Aksjeisiko Aksjeisiko bestå av makedsisiko knyttet til posisjone i egenkapitalinstumente inkludet deivate med egenkapitalinstumente som undeliggende. Plasseinge i aksjefond kombinasjonsfond og hedgefond medegnes unde aksjeisikovudeingen. Desom det e mulig å splitte de undeliggende aktiva i kombinasjonsfond og hedgefond kan de ulike aktiva vudees i sammen med tilsvaende aktiva i de elevante aktivaklassene. Plasseinge i belånte eiendomsselskape og belånte eiendomsfond inkludees unde aksjeisiko. Investet beløp i aksje i datteselskap som e finansinstitusjone elle vedipapifoetak inngå ikke i beegningen men tekkes i stedet fa i buffekapitalen. Aksje i datteselskap som ikke e finansinstitusjone elle vedipapifoetak inkludees på lik linje med ande aksje desom de undeliggende eiendelene ikke e konsolidet inn. Eiendele eiet av datteselskap som inngå i kollektivpoteføljen håndtees som om de va diekte eiet jf. kapitalfovaltningsfoskiften 3-1 annet ledd. Samlet tapspotensial beegnes med utgangspunkt i et stesstestscenaio hvo makedsvedien av aksjene falle med 39 posent fo eksponeing mot bøsnotete aksje i state i sone A og 49 posent fo unotete aksje bøsnotete aksje i state utenfo sone A og altenative investeinge. Med state i sone A menes state innefo OECD-omådet og Det euopeiske økonomiske felleskap jf. definisjonen i kapitalfovaltningsfoskiftene 1-2. Altenative investeinge inkludee alle fome fo pivat equity og hedgefond. Scenaioene bli justet ved en symmetisk justeingsmekanisme ette atikkel 106 i Solvens II diektivet. Justeingsfaktoen som skal ligge innenfo et bånd på +/- 10 posent beegnes ut i fa endinge i IMSC Wold Index ove en te ås peiode. Justeingsfaktoen bli beegnet på følgende måte CI AI SA = ( ) 100 AI hvo SA = justeingsfakto CI = indeksvedi på kalkuleingstidspunktet AI = gjennomsnittlig nivå fo indeks ove de siste 36 månede dage de nivået ikke e fastsatt inngå ikke. Desom SA ovestige +/- 10 posent begenses justeingen til 10 posent. Det samlede tapspotensialet fo aksjeisiko bestemmes som M A = G 2 + O 2 + 2 Ko G O G O hvo M A = beegnet samlet tapspotensial fo aksjeisiko G = beegnet tapspotensial fo eksponeing mot notete aksje i state i sone A O = beegnet tapspotensial fo annen egenkapitaleksponeing og Ko GO = et mål på koelasjonen mellom G og O. apspotensialet fo eksponeing mot bøsnotete aksje i state i sone A definees slik: G = (039 + SA) V G D G39% hvo V G = makedsvedi av institusjonens plasseinge i bøsnotete aksje i sone A og 24 Finanstilsynet
D G39% = ending i makedsvedi på deivate ved et umiddelbat fall på (39 + SA) posent i makedsvedien på undeliggende egenkapitalinstumente dvs. bøsnotete aksje i state i sone A. apspotensialet fo eksponeing mot unotete aksje bøsnotete aksje i state utenfo sone A og altenative investeinge definees slik: O = (049 + SA) V O D O49% hvo V O = makedsvedi av institusjonens øvige egenkapitalinvesteinge og D O49% = ending i makedsvedi på deivate ved et umiddelbat fall på (49 + SA) posent i makedsvedien på undeliggende egenkapitalinstumente dvs. unotete aksje og bøsnotete aksje i state utenfo sone A. Finanstilsynet 25
2.3.1 Eksponeing Fomålet med evalueingen av isikofaktoen Eksponeing: - Fastslå tapspotensialet ved standadisete stesstestscenaioe. Nødvendig infomasjon Beegnet tap ved et geneelt fall i aksjekusene på 39 (+ SA) posent fo bøsnotete aksje i state i sone A og 49 (+ SA) posent fo øvig egenkapitalinstumente. Hovedegelen e at beegningen basees på faktisk eksponeing. Aksje i datteselskape inkludees på lik linje med ande aksje desom vudeingen foetas på ikke-konsolidet basis. Utgangspunktet fo beegning av tapspotensialet e posisjonenes makedsvedi. Alle finansielle instumente med aksjeisiko skal medegnes (heunde aksjefond kombinasjonsfond og hedgefond) med unntak av aksje i gådselskape som vudees unde eiendomsisiko. Aksje i belånte eiendomsselskape og andele i belånte eiendomsfond medegnes. Desom det e mulig å splitte de undeliggende aktiva i kombinasjonsfond og hedgefond kan de ulike aktiva vudees i sammen med tilsvaende aktiva i de elevante aktivaklassene. Eiendele og fopliktelse knyttet til livsfosikingspodukte med investeingsvalg holdes utenfo beegningen. Eventuelle shotposisjone egnes til fadag i eksponeingen. Stop loss-mekanisme hensyntas ikke. Vudeingskiteie Det beegnede tapspotensialet fo aksjeisiko aggegees med tilsvaende tapspotensiale fo ande aktivaklasse i makedsisikomodulen ved hjelp av koelasjonsmatisen definet i avsnitt 2.1. 26 Finanstilsynet
2.3.2 Risikospedning Fomål med evalueingen av isikofaktoen Risikospedning: - Vudee effekten på samlet aksjeisiko som følge av manglende isikospedning. Nødvendig infomasjon Vudeingskiteie Infomasjon som vise gad av isikospedning i fohold til eksponeing i enkeltselskape enkeltsektoe og geogafiske omåde. Utgangspunktet e faktisk eksponeing samt etablete amme og etningslinje fo isikospedning. Gaden av isikospedning vudees i fom av avvik mot en best mulig spedning mellom selskape sektoe og geogafiske omåde epesentet ved vedensindeksen. Det mest sentale vil væe usystematisk isiko (isiko som kan divesifisees bot) i fom av konsentasjone mot enkelte land sektoe og selskape. Nivået på systematisk isiko (isiko som ikke kan divesifisees bot) vil også kunne tillegges vekt hvis nivået på usystematisk isiko e lavt. Høy systematisk isiko følge av ovevekt i selskape med høy betavedi og føe til støe vediendinge enn svingningene i efeanseindeksen. Det e sentalt å avklae i hvilken gad det e etablet amme som sike at investeingene ha god isikospedning som f.eks. amme baset på foventet elativ volatilitet (tacking eo) 14 elle kav til geogafisk spedning spedning på bansjenivå og maksimal plasseing i enkeltselskape. Desom elevante amme ikke e etablet kan man se noe hen til eventuelle kvalitative fomuleinge om kav til isikospedning og gjøe en konsevativ vudeing av den faktiske posisjoneingen. Hvis det veken e fastsatt amme elle kvalitative etningslinje om isikospedning økes kaakteen med én i fohold til en vudeing av isikospedningen i den faktiske poteføljen. 1. Lav isiko Institusjonens investeinge følge indeksene i ulike land og fodelingen mellom disse landene eflektee i sto gad støelsen på makedene. 2. Modeat isiko Institusjonens investeinge e i sto gad divesifiset i fohold til alle vesentlige dimensjone som enkeltselskape enkeltsektoe og geogafiske omåde men tillate en viss gad av konsentasjon. 3. Betydelig isiko Institusjonens investeinge e divesifiset i fohold til én elle flee men ikke alle vesentlige dimensjone som selskape sektoe og geogafiske omåde. Det kan foetas plasseinge som kan medføe at isikoen bli betydelig høyee enn indeksen i delpotefølje av vesentlig omfang. 4. Høy isiko Institusjonens investeinge e i liten gad divesifiset i fohold til alle vesentlige dimensjone som enkeltselskape enkeltsektoe og geogafiske omåde og tillate en høy gad av konsentasjon. 14 Relativ volatilitet (tacking eo) e det samme som standadavviket til diffeanseavkastningen. Med diffeanseavkastning menes he den faktiske poteføljens me elle minde avkastning i fohold til en efeansestøelse. Finanstilsynet 27
2.3.3 Makedslikviditet Fomål med evalueingen av isikofaktoen Makedslikviditet: - Vudee isiko fo tap ved ask avdekking av aksjeisiko. 15 Nødvendig infomasjon Vudeingskiteie Investeinge i finansielle instumente med lav makedslikviditet (sto avstand mellom kjøps- og salgskus og liten odedybde). Utgangspunktet e en vudeing av etablete amme og etningslinje fo investeinge i finansielle instumente med lav likviditet. Dette kan f.eks. væe kav til andelen bøsomsatte papie og maksimal eieandel i enkeltselskape. Omsettelighet i anleggspoteføljen vil væe et sentalt moment. Det må vudees om lav likviditet epesentee et poblem elle om aksjeisikoen kan avdekkes ved å innta motsatte posisjone i ande (likvide) instumente. Desom elevante amme ikke e etablet kan man se noe hen til eventuelle kvalitative fomuleinge om kav til makedslikviditet og gjøe en konsevativ vudeing av den faktiske posisjoneingen. Hvis det veken e fastsatt amme elle kvalitative etningslinje fo makedslikviditet økes kaakteen med én i fohold til en vudeing av makedslikviditeten i den faktiske poteføljen. 1. Lav isiko Institusjonens aksjeelatete finansielle instumente e omsatt på bøs og ha en jevn og høy daglig omsetning med liten avstand mellom kjøps- og salgskus og sto odedybde i fohold til institusjonens eksponeing. 2. Modeat isiko Hoveddelen av institusjonens aksjeelatete finansielle instumente e omsatt på bøs ha i hovedsak en jevn og høy daglig omsetning med liten avstand mellom kjøps- og salgskus og sto odedybde i fohold til institusjonens eksponeing. 3. Betydelig isiko En sto del av institusjonens aksjeelatete finansielle instumente e ikke omsatt på bøs elle ha ujevn elle lav daglig omsetning med tidvis sto avstand mellom kjøps- og salgskus og liten odedybde i fohold til institusjonens eksponeing. 4. Høy isiko Institusjonens aksjeelatete finansielle instumente e i liten gad omsatt på bøs elle ha en lav daglig omsetning med sto avstand mellom kjøps- og salgskus og liten odedybde i fohold til institusjonens eksponeing. 15 I vudeingen må det tas høyde fo at dette foholdet til dels kan væe dekket gjennom at det benyttes en høyee stessfakto fo unotete aksje mv ved beegning av tapspotensial fo isikofaktoen Eksponeing. 28 Finanstilsynet
2.4 Eiendomsisiko Eiendomsisiko bestå av makedsisiko knyttet til posisjone i fast eiendom og aksje i gådselskape samt deivate med eiendom som undeliggende. Plasseinge i eiendomsfond som ikke ha et vesentlig innslag av lånefinansieing medegnes unde vudeingen av eiendomsisiko. Desom vudeingen foetas på ikke-konsolidet basis (selskapsnivå) inkludees aksje i belånte eiendomsselskape i vudeingen av aksjeisiko. Risikofaktoen Eksponeing måles som støelsen på tapspotensialet i et stesstestscenaio hvo makedsvedien av eiendomspoteføljen falle med 25 posent. Fo isikofaktoene Risikospedning og Makedslikviditet foetas det kvalitative vudeinge. Hovedegelen e at isikovudeingen skal basees på den faktiske eksponeingen institusjonen ha på vudeingstidspunktet. Desom det e vedtatt betydelige endinge i aktivaallokeingen kan dette legges til gunn. Fo eksponeing definees tapspotensialet slik: M hvo E = M E 025 VE DE25% = beegnet tapspotensial fo eiendomsisiko V E = makedsvedi av institusjonens eiendomsplasseinge og D E25% = ending i makedsvedi på eiendomsdeivate ved et umiddelbat fall på 25 posent i undeliggende. Finanstilsynet 29