STYRETS ÅRSBERETNING Innledning Styrets årsberetning sammen med resultatregnskap, balanse, kontantstrømanalyse og noter til regnskapet har som formål å dekke kravene i Lov om årsregnskap m.v. av 17. juli 1998 nr. 56 og Forskrift av 16. desember 1998 nr. 1240 om årsregnskap m.m. for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike. Grue Sparebank har valgt å kombinere offentliggjøringen av finansiell informasjon i henhold til Forskrift om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond (kapitalkravsforskriften) 14. desember 2006 i et felles dokument sammen med ordinær årsrapport for 2010. Vi vil med offentliggjøringen bidra til at markedsaktørene bedre kan vurdere Grue Sparebanks risikonivå, styring og kontroll med risikoene samt bankens kapitalisering. Grue Sparebanks opplysninger er hvis ikke annet er bemerket, basert på forhold i morbanken, ikke på konsolidert basis for konsernet. Datterselskapets virksomhet er av uvesentlig betydning i denne sammenheng. Den økonomiske utviklingen nasjonalt og internasjonalt påvirker Grue Sparebanks, våre privatkunders og det lokale næringslivets rammebetingelser. Styret har innledningsvis derfor valgt å omtale noen viktige makroøkonomiske forhold i beretningen. Makroøkonomisk utvikling i 2010 og utsiktene framover Veksten i verdensøkonomien tok seg klart opp igjen i 2010 etter det kraftige tilbakeslaget som fulgte i kjølevannet av finanskrisen. Det er imidlertid store variasjoner mellom land og regioner. På den ene siden har det vært kraftig økonomisk vekst i framvoksende økonomier og i enkelte industriland som Tyskland og Sverige. På den andre siden preges flere land i Europa av høy statsgjeld, svak vekst og høy arbeidsledighet. I USA var det moderat vekst i 2010, men landet sliter fortsatt med høy arbeidsledighet, store offentlige underskudd og et svakt boligmarked. Samlet sett var 2010 uansett et godt år for internasjonal økonomi. Globalt BNP (bruttonasjonalprodukt), som er et mål på aktiviteten i verdensøkonomien, økte med nær 5 %. Dette er over det som anses som langsiktig trendvekst og betydelig mer enn prognosemakerne ventet på forhånd. Den høye veksten skyldes i hovedsak den positive utviklingen i fremvoksende økonomier. Millioner av mennesker løftes nå ut av fattigdom, noe som også skaper markedsmuligheter for industrilandene. Også i Norge var ringvirkningene av finanskrisen betydelige og norsk økonomi gikk inn i en lavkonjunktur i 2009. Aktiviteten tok seg imidlertid opp igjen i løpet av 2010. Etter en svak start på året økte privat konsum klart i andre halvår i 2010. Sammen med eksportvekst og økte investeringer bidro dette til at veksten i fastlandsøkonomien tok seg opp. Samlet sett økte BNP for Fastlands-Norge med om lag 2 % fra 2009 til 2010. Til sammenlikning falt BNP i Fastlands- Norge med 1,3 % fra 2008 til 2009. I arbeidsmarkedet har utviklingen de to siste årene vært bedre enn fryktet. Etter en relativt moderat oppgang i arbeidsledigheten fra 2008 og til begynnelsen av 2010 har arbeidsledigheten holdt seg nokså stabil på et nivå rundt 3,5 % det siste året. Finansmarkedene preges av gjeldskrisen i Europa Finansmarkedene har vært preget av uro knyttet til den høye statsgjelden i flere euroland. Investorer er bekymret for at disse landene ikke vil klare å betjene sin gjeld fremover. Land med store underskudd i offentlige finanser og høy statsgjeld har derfor opplevd en sterk økning i rentene de må betale på sine lån. I mai ble Hellas nødt til å motta økonomisk krisehjelp fra EU og IMF (det internasjonale pengefondet). Dette bidro til å berolige markedene noe, men i høst økte uroen igjen som følge av usikkerhet knyttet til den statsfinansielle situasjonen i Irland og Portugal. I slutten av november ble det klart at Irland var avhengig av økonomisk krisehjelp og det er tegn til at Portugal nå følger i samme retning.
STYRETS ÅRSBERETNING I aksje- og råvaremarkedene har det imidlertid vært en solid utvikling i det siste året. Oslo Børs hovedindeks økte med drøyt 18 % i 2010, den amerikanske børsindeksen S&P 500 med nær 12 % og den tyske DAX-indeksen med 16 %. Det har også vært sterk prisvekst i råvaremarkedene, og oljeprisen har igjen kommet opp på høye nivåer. For å motvirke den økonomiske nedturen har myndighetene i mange land stimulert økonomien gjennom finans- og pengepolitikken. De finanspolitiske tiltakspakkene har i mange land vært betydelige. I tillegg har de internasjonale sentralbankrentene blitt satt kraftig ned. I de fleste industriland er styringsrentene nå nær null. Renteoppgangen er også skjøvet videre ut i tid. I USA, euroområdet og Storbritannia ventes det først rentehevninger mot slutten av 2011. Utviklingen fremover er usikker Det er stor usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i verdensøkonomien. Dersom gjeldskrisen brer ytterligere om seg kan dette føre til en ny kollaps i finansmarkedene. Dette vil få alvorlige konsekvenser for den økonomiske aktiviteten. Særlig er det spenning knyttet til utviklingen i Spania, som er det største blant landene med høy statsgjeld. Dersom Spania må reddes vil det kunne sette hele eurosamarbeidet i fare. Tiden fremover vil preges av at mange land må stramme kraftig inn i offentlig økonomi. Dette vil legge en betydelig demper på den økonomiske aktiviteten. Samtidig tynges husholdningene av høy arbeidsledighet, boligprisfall og lav lønnsvekst. Store ubalanser i verdensøkonomien preger også risikobildet. En rekke industriland, blant annet USA, Storbritannia og flere europeiske land, har over lengre tid konsumert mer enn de har produsert. Dette motsvares av et stort eksportoverskudd blant annet i Kina og andre fremvoksende økonomier, og i oljeeksporterende land. Denne situasjonen må før eller siden reverseres. De store ubalansene skaper også store spenninger i det økonomiske samarbeidet. Flere land prøver nå å øke sin eksport gjennom å hindre at valutaen styrkes. Dersom verdenshandelen blir lidende vil dette kunne få alvorlige konsekvenser for den globale økonomiske aktiviteten. Et annet risikomoment er den markerte prisveksten på råvarer. I framvoksende økonomier vil fortsatt høy prisvekst på råvarer kunne dempe den økonomiske aktiviteten betydelig. I disse landene står olje og matvarer for en betydelig andel av det totale forbruket og når prisene på disse varene øker kraftig blir det lite igjen til annet forbruk. Sterk vekst i framvoksende økonomier Det har vært kraftig vekst i framvoksende økonomier det siste året, og fremvoksende økonomier er nå blitt en sentral vekstdriver i internasjonal økonomi. Særlig har BRIC-landene Brasil, Russland, India og Kina fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Dette er store økonomier som har fått en betydelig og raskt økende rolle i internasjonal økonomi. Kina har hatt en markert oppgang i den økonomiske aktiviteten det siste tiåret. Etter en liten avdemping etter finanskrisen tok veksten seg kraftig opp igjen i fjor. BNP økte trolig med over 10 % fra 2009 til 2010. Både privat konsum og industriproduksjon synes nå å være selvgående, uten hjelp fra de offentlige stimulansene. Det er imidlertid tegn til overoppheting i noen markeder, blant annet i boligmarkedet. For å motvirke dette har myndighetene iverksatt tiltak for å stramme inn på kredittveksten. Dette har dempet veksten noe den siste tiden og vil trolig føre til litt svakere vekst i kinesisk økonomi fremover. Veksten ventes likevel å holde seg på over 9 %. Store variasjoner i Europa I Europa er det betydelige variasjoner i den økonomiske utviklingen. I de sentrale økonomiene i euroområdet og i Øst- Europa og Norden har det vært en god økonomisk utvikling det siste år. Særlig har utviklingen i Tyskland, Europas største økonomi, overrasket positivt. Landet nyter nå godt av sterk vekst i eksporten til framvoksende økonomier. I tillegg har det vært solid vekst i offentlig og privat konsum og i bedriftenes investeringer. Også i land som Frankrike og Belgia har aktiviteten tatt seg godt opp. Flere av de mindre landene i euroområdet preges imidlertid av gjeldskrise, store offentlige underskudd og svak økonomisk vekst.
STYRETS ÅRSBERETNING Utsiktene for Europa fremover er svært usikre. Forløpige tall tyder på at den økonomiske gjeninnhentingen avtok noe i styrke i slutten av fjoråret, blant annet som følge av svakere internasjonale konjunkturer og finanspolitiske innstramminger. Også fremover vil aktiviteten dempes av offentlige innstramminger, blant annet i form av kraftige lønnskutt i offentlig sektor, skatteøkninger og reduserte velferdsordninger. På den andre siden kan utviklingen i Tyskland være en viktig drivkraft for aktiviteten i hele regionen, særlig dersom oppgangen i privat konsum vedvarer. USA tynges av høy arbeidsledighet og et svakt boligmarked Etter en sterk start på fjoråret avtok veksten i amerikansk økonomi mot sommeren. Nøkkeltall indikerer at veksten tok seg opp igjen mot slutten av året, men aktiviteten i 2010 ble samlet sett noe svakere enn mange hadde ventet. Den moderate oppgangen skyldes blant annet at landet sliter med høy arbeidsledighet og en svak formuesutvikling i husholdningene. De tre siste årene har amerikanske boligpriser falt med nær 30 %. Det anslås at mer en 5 millioner amerikanske husholdninger nå har boliglån som er mer enn 20 % høyere enn boligverdien. Dette har lagt en betydelig demper på husholdningenes forbruk, som står for om lag 70 % av amerikansk BNP. Den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, har utført en rekke kvantitative lettelser siden finanskrisen. Dette innebærer at Federal Reserve kjøper private obligasjoner eller statsobligasjoner for å presse ned langsiktige renter. Slike lettelser kan både øke inflasjonen og svekke dollaren. Økt inflasjon fører til lavere realrenter, noe som virker stimulerende på husholdningenes forbruk. En svakere dollar vil på sin side styrke næringslivets konkurranseevne. USA sin konkurranseevne har blitt betydelig svekket de siste tiårene. Dette skyldes at USA i mange markeder konkurrerer med Kina og andre lavkostland. Landet har i mange år hatt store underskudd i handelen med utlandet. De siste årene har landet også hatt store underskudd i offentlige finanser. Sammen har disse faktorene bidratt til høy og økende statsgjeld. Gjelden er nå på over 90 % av BNP. Utviklingen i arbeidsledigheten og i boligmarkedet vil være avgjørende for utviklingen i USA fremover. Det amerikanske boligmarkedet preges fortsatt av overskuddstilbud. En markert oppgang i boligmarkedet er derfor lite sannsynlig. De siste nøkkeltallene fra arbeidsmarkedet tyder imidlertid på at sysselsettingen nå øker. Oppgang i norsk økonomi Aktiviteten i norsk økonomi tok seg markert opp i andre halvår i 2010 og konjunkturoppgangen har nå fått feste. Etter en svak start på fjoråret tok privat konsum seg klart opp mot slutten av året, og i boligmarkedet har etterspørselen vært høy. Industriinvesteringene har også tatt seg opp den siste tiden, og det observeres nå positiv vekst i kreditt til bedriftene. Bedringen i internasjonale konjunkturer har samtidig bidratt til god vekst i eksporten. I arbeidsmarkedet har nedgangen i sysselsettingen stoppet opp og arbeidsledigheten har stabilisert seg på rundt 3,5 %. Utviklingen i arbeidsmarkedet henger som regel noe etter utviklingen i økonomien generelt og det er ventet at sysselsettingen vil øke fremover. Norges Bank reduserte styringsrenten markert i 2008 og 2009 for å motvirke de negative virkningene fra finanskrisen. Styringsrenten nådde en bunn på 1,25 % i juni 2009, det laveste nivået på styringsrenten noensinne. Siden da har Norges Bank økt styringsrenten med 0,75 %-poeng, til 2 %. Dette er langt under det som anses som et langsiktig normalnivå. Pengepolitikken gir dermed fortsatt kraftige stimulanser til norsk økonomi. Norges Bank anslår at styringsrenten vil øke til om lag 3 % ved inngangen til 2012. Lav prisvekst Den underliggende prisveksten i norsk økonomi falt gjennom 2010 og er nå på et lavt nivå. Svakere prisimpulser fra utlandet, avtakende lønnsvekst, valutaeffekter og lav kapasitetsutnytting bidro til fallet. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer, falt fra 2,3 % i januar i fjor til 1,0 % i desember. Høy prisvekst på energivarer førte imidlertid til at tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen samlet var på 2,8 % i desember i fjor. Norges Bank har et mål om en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 %. Kronekursen svekket seg under finanskrisen høsten 2008, men svekkelsen ble i stor grad reversert gjennom 2009. Kronekursen har svingt en del gjennom 2010, men var i desember på samme nivå som i desember 2009. Kronekursen er nå på et høyt nivå, noe som svekker norsk konkurransekraft. En høy kronekurs tilsier isolert sett at renteøkningene blir skjøvet ut i tid. Forventning om mer konjunkturnøytral finanspolitikk fremover Finanskrisen ble møtt av kraftige finanspolitiske tiltak og en meget ekspansiv finanspolitikk. Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet avkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. Bruken av petroleumsinntektene i 2009 og 2010 ble brakt betydelig over denne 4-prosentbanen. I lys av bedringen i økonomien beveger regjeringen seg nå mot en mer konjunkturnøytral finanspolitikk. I budsjettopplegget for 2011 legger regjeringen opp til et oljekorrigert underskudd på 128 milliarder kroner. Dette er 7,4 milliarder kroner mer enn anslått avkastning av Statens pensjonsfond utland. Til sammenlikning var dette avviket på hele 17,7 milliarder i 2009 og 19,6 milliarder i 2010. På sikt skal bruken av petroleumsinntektene bringes tilbake til 4-prosentbanen. Med om lag uendret reell oljepengebruk fra 2011 til 2012 innebærer regjeringens forslag at man vil være tilbake på 4-prosentbanen allerede i 2012. Moderat oppgang i handelsoverskuddet Den positive utviklingen i bytteforholdet med utlandet har gitt Norge store inntekter de siste årene. Denne utviklingen skyldes at Norge er nettoeksportør av varer der prisene har økt kraftig, bl.a. olje og gass, sjøtransport og metaller. Samtidig har økt import fra lavkostland bidratt til en markert nedgang i prisveksten på importerte varer og tjenester. Handelsoverskuddet med utlandet nådde en topp i 2008 på om lag 450 milliarder kroner. Fra høsten 2008 og gjennom 2009 falt imidlertid overskuddet kraftig, og i 2009 ble overskuddet på 320 milliarder kroner, det laveste på fire år. Nedgangen skyldtes i hovedsak lavere eksportverdi på olje og gass samt andre eksportvarer. Fra januar til november i
STYRETS ÅRSBERETNING fjor tok handelsoverskuddet seg litt opp sammenliknet med samme periode i 2009. Oppgangen må ses i sammenheng med sterkere internasjonale konjunkturer og økt oljepris. Dersom den høye oljeprisen vedvarer vil handelsoverskuddet trolig vokse noe fremover. Økte investeringer i fastlandsøkonomien Norsk næringsliv ble kraftig rammet av økonomisk tilbakegang som fulgte etter finanskrisen. Investeringene i fastlandsbedriftene falt med over 20 % fra slutten av 2008 til begynnelsen av 2010. Først i andre kvartal i 2010 snudde utviklingen. Til tross for et fall i investeringene i 3. kvartal 2010 er bunnen trolig passert, og det ventes at investeringene tar seg videre opp fremover. Hittil er det tjenesteytende sektor og kraftforsyning som har hatt sterkest oppgang. I tjenesteytende sektor skyldes dette en markert økning i bygg- og anleggsaktiviteten, mens det i kraftsektoren nå er økt satsing på oppgradering og utbygging av elektrisitetsnettet. Denne satsingen vil bidra til høy aktivitet i kraftsektoren også i 2011. I industri- og bergverk har imidlertid utviklingen vært negativ også i 2010. Boliginvesteringene falt kraftig i kjølevannet av finanskrisen, men har tatt seg opp gjennom 2010. Fra januar til november ble det igangsatt 8 % flere boliger enn i samme periode i 2009. Sterk boligprisvekst og økt ordretilgang tilsier at boligbyggingen vil ta seg ytterligere opp fremover. Sterk nedgang i petroleumsinvesteringene Petroleumsinvesteringene har falt kraftig de siste to årene. I 3. kvartal i 2010 var oljeinvesteringene om lag 35 % lavere enn på toppen. Det kraftige fallet skyldes i hovedsak en markert nedgang i leteaktiviteten og plattforminvesteringene. Mange store plattformer ble ferdigstilt i 2009, samtidig som nye prosjekter er i en tidlig fase. Samtidig har leteaktiviteten avtatt i etterkant av oljeprisfallet i begynnelsen av 2009. Produksjonsboring har imidlertid utviklet seg mer stabilt de to siste årene. De siste kvartalene har det blitt igangsatt flere nye prosjekter. Samtidig vil store investeringer i felt i drift, særlig Ekofiskfeltet, trekke oljeinvesteringene opp fremover. Petroleumsinvesteringene ventes derfor å gi en betydelig vekstimpuls til norsk økonomi. Oppgang i bedriftenes gjeldsvekst Investeringsoppgangen i fastlandsøkonomien gjenspeiles i en økning i gjeldsveksten til bedriftene den siste tiden. Gjeldsveksten falt kraftig i 2008 og 2009 og var negativ gjennom første halvår i 2010. Først på sommeren var gjeldsveksten igjen positiv. I november i fjor, som er den siste måneden vi har tall for, hadde gjeldsveksten i foretakene økt til 3 % på årsbasis. Husholdningene åpner lommeboken Etter en svak start på 2010 tok husholdningenes forbruk seg kraftig opp i andre halvår. Den svake utviklingen i første halvår skyldes trolig en kombinasjon av høye strømpriser og et behov for finansiell konsolidering. Gjeldbelastningen i norske husholdninger har kommet opp på et høyt nivå det siste tiåret. Samtidig har gjeldskrisen og høy arbeidsledighet i Europa gjort mange usikre på den videre økonomiske utviklingen. Til tross for solid vekst i disponibel inntekt valgte derfor mange husholdninger å spare og nedbetale gjeld i stedet for å øke sitt forbruk. Sparing som andel av disponibel inntekt, nådde rekordhøye nivåer i slutten av 2009 og begynnelsen av 2010. Nøkkeltall viser at forbruket har tatt seg klart opp de siste månedene. Oppgangen kan blant annet tilskrives lavt rentenivå, god stemning blant husholdningene og relativt lav arbeidsledighet. I tillegg har det vært en betydelig boligprisoppgang. Fra 2009 til 2010 økte boligprisene med over 8 %. Fortsatt lav rente og bedring i arbeidsmarkedet vil trolig bidra til høy vekst i boligprisene også fremover. I et historisk perspektiv er boligprisene nå på et høyt nivå, både i forhold til disponibel inntekt og i forhold til faktorer som byggekostnader og leiepriser. Husholdningenes gjeldsvekst falt markert gjennom 2008, fra over 11 % i begynnelsen av året til mellom 6 og 7 % i 2009. I 2010 var gjeldsveksten stabil på i overkant av 6 %, men tok seg noe opp mot slutten av året. Gjeldsveksten vil trolig ta
STYRETS ÅRSBERETNING seg ytterligere opp fremover, men det er ikke ventet at gjeldsveksten vil komme tilbake på de høye nivåene fra 2006 og 2007. Stabilt arbeidsmarked Finans- og pengepolitiske tiltak gjorde at finanskrisen ikke ga markerte negative utslag i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten steg med om lag ett %poeng fra bunnen i 2008 til 3,5 % i begynnelsen av 2010. Utslagene i sysselsettingen var noe større. I 2010 har både sysselsettingen og arbeidsledigheten holdt seg relativt stabil. Det har imidlertid vært en økning i antallet personer utenfor arbeidsstyrken. Det er også store forskjeller mellom utviklingen i ulike næringer. Tall til og med 3. kvartal 2010 viser en sterk økning i antall sysselsatte i helse- og sosialtjenester, mens industrinæringen opplevde en kraftig sysselsettingsnedgang. Lønnsveksten i Norge er meget konjunkturfølsom og falt fra 6 % i 2008 til 3,5 % i 2009. Endelige tall for lønnsveksten vil trolig vise en vekst på om lag 3,5 % i 2010. I takt med en bedring av konjunkturene vil lønnsveksten trolig ta seg noe opp fremover. I tidligere oppgangstider har lønnsveksten først tatt seg opp i industrien, mens tjenesteytende sektor har fulgt noe etter. Lokale forhold Lokalt næringsliv Lavkonjunktur har svekket etterspørselen og inntjeningen i lokalt næringsliv siden finanskrisen 2008. Investeringsviljen i næringslivet lokalt oppleves for tiden generelt sett liten. En stor del av næringslivet er knyttet til bygg- og anleggsbransjen direkte eller som leverandører til denne. Betydelig redusert byggeaktivitet gir derfor negative ringvirkninger for mange lokal bedrifter. Relativ svak tilgang på egenkapital er en utfordring for lokale bedrifter ved finansiering av vekst og ved investeringer i varige driftsmidler. På grunn av handelslekkasje til andre kommuner, er utviklingen i handelsnæringen i Grue kommune negativ. Dette sammen med negativ befolkningsutvikling over tid, er en av kommunens største utfordringer. For framtidig utvikling i kommunen vil det være av avgjørende betydning at noen tør å satse og at vi lykkes å etablere nye virksomheter som skaper ringvirkninger for kommunen. Avlingsnivået i jordbruket ble på normalnivå i 2010. Potetdyrking er en viktig produksjon i lokalområdet og betyr mye for de samlede inntektene i jordbruket. Gode potetavlinger av god kvalitet i 2010 og tilfredsstillende prisutvikling gjør at økonomien i denne produksjonen er stabilt god. Korndyrking er ved siden av potetproduksjonen den viktigste produksjonen i det lokale jordbruket. Økonomien i kornproduksjonen er svak etter mange år med tilnærmet uendrede kornpriser. Fortsetter denne utviklingen vil marginale kornarealer gradvis tas ut av bruk. Svak kornøkonomi fører til at produsentene i stor grad ikke fornyer sitt produksjonsapparat. Strukturrasjonaliseringen i jordbruket fortsetter i økende tempo ved at eiendommer i hovedsak leies ut til naboer, men også at eiendommer i økende grad legges ut for salg. En annen utvikling er at stadig flere skiller ut tunet på sin landbrukseiendom og selger produksjonsarealet til andre produsenter. Strukturrasjonaliseringen reduserer det totale investeringsbehovet i næringen betydelig. Prisene på landbrukseiendommer er meget høye og fortsatt stigende. Husdyrproduksjonen har i flere år holdt seg forholdsvis stabil, bortsett fra melkeproduksjonen som er kraftig redusert. Stadig flere produsenter av sauekjøtt avvikler sin husdyrproduksjon på grunn av forekomsten av rovdyr i beiteområdene. Økonomien i svinekjøttproduksjonen er presset på grunn av økte priser på råvarer til kraftfórproduksjonen. Det er de siste årene etablert flere nye produksjonsanlegg for fjørfe i vårt område. Hovedutfordringen i denne produksjonen er overproduksjon av fjørfekjøtt som hindrer full utnyttelse av investeringene. Virksomheten i skogbruket i Grue var stor i 2010. Totalt ble det avvirket ca 173 tusen kbm. tømmer, gjennomsnittsavvirkningen siste fem år har vært på ca 157 tusen kbm. Grue Sparebank ser det som viktig å bidra til næringsutvikling og verdiskaping i området. Dette gjøres blant annet ved å gå inn som aksjonær i lokale utviklingssentere. Vårt mål er å bidra til næringsvirksomhet for å sikre framtidig virksomhet lokalt, noe som er av vesentlig betydning for Grue Sparebanks egen drift framover. Grue Sparebank er i dag aksjonær i de lokale utviklingssentrene Grue Næringsselskap AS og Tretorget AS. Markedsforhold / strategi Grue Sparebanks verdigrunnlag er å være løsningsorientert, pålitelig og nær. Banken har valgt å stå fast ved sin strategi og prioriterer følgende satsingsområder: Finansielle tjenester Forsikringstjenester Lokal verdiskaping Vår økte fokus på prioriterte områder har medført fortsatt god utvikling på flere områder i 2010. Bankens strategi er at Grue Sparebank skal ha konkurransedyktige betingelser i forhold til de bankene det er naturlig å sammenligne seg med. Flere undersøkelser offentliggjort i 2010 bekrefter at Grue Sparebank hevder seg godt i konkurransen. Det oppleves sterk konkurranse i bankmarkedet, spesielt fra storbankene, noe som medfører sterkt press på bankenes marginer.
STYRETS ÅRSBERETNING Grue Sparebank gjennomfører årlig spørreundersøkelse blant sine kunder. Resultat av undersøkelsen i 2010 viste en kundetilfredshet på 82, som er av de beste i landet og betydelig over snittet for alle bankene i Norge som har gjennomført slike undersøkelser. Gjentatte undersøkelser hvert år de fire siste årene viser at kundetilfredsheten holder seg på stabilt høyt nivå. Grue Sparebank har i 2010 hatt svært positiv utvikling i antall nye kunder og fortsatt sin gode utvikling innenfor salg av person- og skadeforsikringer. Banken arbeider målbevisst med å følge opp våre kunder på en mer strukturert måte på hele bredden av kundenes bank- og forsikringsbehov. Ved utløpet av 2010 er fem av bankens ansatte autoriserte finansielle rådgivere. Flere ansatte er godt i gang med autorisasjonsjobben og vil hvis alt går som planlagt bli autorisert i 2011. Grue Sparebank driver ikke forsknings- og utviklingsarbeid i egen regi. Grue Sparebank bidrar årlig med betydelige beløp til sponsing av idretts- og kulturaktiviteter i lokalområdet. Banken har i 2010 bidratt 1,757 mill. kr til sponsing og gaver til lag og foreninger hovedsakelig knyttet til aktiviteter for barn- og ungdom. Terra-Gruppen en ledende bankallianse og finanskonsern Finanskonsernet Terra-Gruppen er eid av 78 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker og OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Grue Sparebank er blant de 79 aksjonærene med en eierandel på tilnærmet 1,1 %. Terra-Gruppen og deres aksjonærer utgjør en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på om lag 250 milliarder kroner. Terras mål er å ivareta aksjonærenes interesser på områder der bankene finner de beste løsningene og stordriftsfordeler gjennom samarbeid. Siden etableringen i 1997 har Terra-Gruppen vokst gjennom etableringer, organisk vekst og oppkjøp. Stor og solid kundemasse Terrabankene har en samlet kundemasse på ca. 750 000 kunder og har landets høyeste kundetilfredshet og lojalitet av alle banker med fysisk kundekontakt i Norge. Dette gjør Terra-Gruppen til en ledende og en av de største aktørene i det norske markedet for finansielle produkter og tjenester. Terrabankene har samlet en betydelig distribusjonskapasitet med 190 bankkontorer i 105 kommuner. Slik sett bidrar Terra og sparebankene til mangfold i finansnæringen, lokal verdiskaping og nærhet til kundene. Stordriftsfordeler Terra-Gruppen arbeider for at Grue Sparebank og de andre aksjonærene oppnår gode vilkår for effektiv drift. På bankenes vegne framforhandler Terra-Gruppen løsninger som gir bankene strategiske og økonomiske gevinster. Gjennom alliansen får Terra-bankenes kunder tilgang til hele bredden av konkurransedyktige produkter. Totalleverandør av finansielle produkter Gjennom sine produktselskaper tilbyr Terra-Gruppen en lang rekke konkurransedyktige produkter. De viktigste er boliglån gjennom Terra BoligKreditt, debet- og kredittkort fra Terra Kortbank, skade- og livsforsikring fra Terra Forsikring, fond og obligatorisk tjenestepensjon fra Terra Forvaltning, aksje- og obligasjonshandel gjennom Terra Markets samt leasing og salgspantlån fra Terra Finans. Betydelig eiendomsmegler Terra-Gruppen har to eiendomsmeglerkjeder, Terra Eiendomsmegling og Aktiv Eiendomsmegling. De to kjedene rendyrkes med to forskjellige konsepter. Mens Aktiv Eiendomsmegling har sin virksomhet konsentrert om de store byene, er Terra Eiendomsmegling lokalisert i mindre byer. De to kjedene har til sammen nesten 80 meglerkontorer, og formidlet ca 10000 eiendommer i 2010. Terra Eiendomsmegling Glåmdal AS, som er deleid av Grue Sparebank er knyttet til kjeden Terra Eiendomsmegling. Bankallliansen leverer fellestjenester og utfører fellesoppgaver I tillegg til den forretningsmessige driften i produktselskapene har Terra-Gruppen ansvar for å utføre en rekke fellesoppgaver på vegne av Terrabankene. Dette gjelder blant annet innkjøp av tjenester og produkter innenfor IT, betalingsformidling, prosjektstyring, opplæring og kompetanseutvikling, samt fellestjenester som merkevarebygging, kommunikasjon og fremme av bankenes næringspolitiske interesser. I tillegg tilbyr Terra-Gruppen bankene felles økonomi- og regnskapsservice, noe Grue Sparebank har valgt ikke å benytte seg av. Terra Eiendomsmegling Glåmdal AS Terra Eiendomsmegling Glåmdal AS er tatt inn i regnskapet for banken som et tilknyttet selskap. Terra Eiendomsmegling Glåmdal AS ble opprettet og operativt mai 2004. Selskapet eies av Grue Sparebank (33 %), Odal Sparebank (33 %) og daglig leder Ole Sverre Larsen (34 %). Selskapet er lokalisert sentralt i Kongsvinger by. Selskapet bidrar til å komplettere bankens tilbud av finansielle tjenester og gir dermed mulighet for å få nye kunder. Selskapet omsetter eiendommer i Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Eidskog, Grue, Åsnes og Våler. Selskapet samarbeider med Terra Aktiv Eiendomsmegling AS som er franchisegiver. Selskapet har befestet sin posisjon som en betydelig markedsaktør for omsetning av eiendommer i Glåmdalsregionen. Omsetningen i selskapet økte 10,7 % i 2010 i forhold til året før. Selskapet hadde ved utgangen av 2010 fire fast ansatte.
STYRETS ÅRSBERETNING Terra Eiendomsmegling Glåmdal AS oppnådde i 2010 et årsresultat på kr. 1.167.781 før skatt, som er en økning på kr 531.850 fra forrige år. Grue Næringsselskap AS Grue Sparebank har en eierandel på 53,06 % i Grue Næringsselskap AS. Nest største aksjonær er Grue kommune. Grue Næringsselskap AS inngår i bankens konsernregnskap. Grue Næringsselskap AS eier et næringsbygg i Kirkenær sentrum som benyttes til egen virksomhet og til utleie. Bygget ble tatt i bruk som næringshage i 2001. Bygget har i 2010 vært fullt utleid. Totalt har nå 13 virksomheter med til sammen ca 100 ansatte sin virksomhet i næringshagen. Siden oppstart i 2001 har 35 ulike virksomheter vært lokalisert i næringshagen. Selskapet hadde ved utgangen av 2010 en fast ansatt. Daglig leder har i tillegg til drift av selskapet oppgaver knyttet til generell næringsutvikling, rådgivende virksomhet overfor næringslivet og prosjektarbeid på oppdrag fra bedrifter og kommunen. På bakgrunn av generell lavere aktivitet i lokalt næringsliv er tilgangen på prosjekter lavere enn tidligere. Grue Næringsselskap AS oppnådde i 2010 et årsresultat på minus kr 39.809 før skatt, som er en nedgang på kr 89.437 fra forrige år som i hovedsak skyldes økte vedlikeholdskostnader på bygget. Økonomisk utvikling for banken Fra resultatregnskapet (hele tusen) 2006 2007 2008 2009 2010 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 30.354 31.022 36.450 29.821 30.889 Netto andre driftsinntekter 5.480 7.508 4.576 11.841 15.397 Driftskostnader 21.465 22.945 23.369 25.158 31.300 Resultat før tap 14.369 15.585 17.657 16.504 14.986 Tap på utlån 1.663 (2.436) (4.417) (1.217) (6.228) Resultat for regnskapsåret 11.583 9.336 8.591 10.592 8.758 Fra balansen (hele tusen) Brutto utlån 1.014.886 1.137.727 1.234.503 1.309.310 1.319.582 Tapsavsetninger 11.251 11.271 11.560 11.829 15.760 Innskudd fra kunder 865.638 957.136 1.068.246 1.148.698 1.172.850 Forvaltningskapital 1.143.638 1.313.961 1.433.006 1.601.240 1.663.279 Gjennomsnittlig forvaltningskapital 1.188.867 1.255.022 1.372.780 1.542.977 1.634.707 Egenkapital 248.996 256.333 262.924 271.016 278.774 Nøkkeltall Rentenetto 2,71 % 2,47 % 2,66 % 1,93 % 1,89 % Kostnader i % av inntekter 59,90 % 59,55 % 56,96 % 60,39 % 61,31 % Kostnadsvekst 0,37 % 6,89 % 1,85 % 7,66 % 24,41 % Taps% utlån -0,16 % 0,21 % 0,36 % 0,09 % 0,47 % Misligholds% 3,76 % 1,22 % 1,24 % 1,20 % 1,94 % Egenkapitalavkastning 4,65 % 3,64 % 3,27 % 3,91 % 3,14 % Kapitaldekning 31,78 % 29,32 % 30,78 % 29,19 % 29,66 % Egenkapital i % av forvaltningskapital 21,77 % 19,51 % 18,35 % 16,93 % 16,76 % Utlånsvekst egen balanse 15,72 % 11,91 % 8,51 % 6,06 % 0,78 % Innskuddsvekst 5,77 % 10,57 % 11,61 % 7,53 % 2,10 % Innskudd i % av utlån 85,29 % 84,13 % 86,53 % 87,73 % 88,88 % Økning i forvaltningskapitalen 6,12 % 14,89 % 9,06 % 11,74 % 3,87 % Antall årsverk 19 19 20 20 20 Forvaltningskapital Grue Sparebanks forvaltningskapital var ved utgangen av 2010 på kr 1.663,3 mill. Forvaltningskapitalen økte i 2010 med 3,9 %, den gjennomsnittlige økningen i forvaltningskapital siste 5 år er 10,9 %. Innskudd Ved utgangen av 2010 utgjorde Grue Sparebanks samlede innskudd fra kunder kr 1.172,9 mill. Innskuddene økte i 2010 med 2,1 %, den gjennomsnittlige økningen i innskudd siste 5 år er 8,7 %. Bankens innskuddsdekning er 88,9 %, som er en økning fra 87,7 % i 2009. Banken er i prinsippet selvfinansiert da sum innskudd og egenkapital er større enn samlede utlån. Økte kostnader knyttet til eksterne innlån til bankene, har medført sterkere konkurranse om innskuddene. Banken tilbyr kun innskudd med flytende rente, ikke fastrenteinnskudd.
Utlån STYRETS ÅRSBERETNING Ved utgangen av 2010 utgjorde Grue Sparebanks samlede brutto utlån kr 1.319,6 mill. Utlånene på egen balanse økte i 2010 med 0,8 %. Gjennomsnittlig økning i utlån siste 5 år er 10,1 %. Utlånsøkningen siste år var lavere enn budsjett. I tillegg til utlån på egen balanse har banken en utlånsportefølje på kr 90,4 mill plassert i Terra Boligkreditt AS, dette er en økning på kr 22,2 mill fra forrige år. Utlånsøkning inkludert lån plassert i Terra Boligkreditt AS utgjorde i 2010 2,4 %. Nedskrivning på individuelle lån og nedskrivning på grupper av utlån foretas i henhold til Forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner. Nedskrivning på grupper av utlån baseres på risikoklassifiseringen av låneporteføljen og med tilleggnedskrivninger for utlån til næringer med størst risiko. Vår vurdering av nedskrivninger på individuelle foretas ved engasjementsgjennomgang, gjennomgang av restanselister og overtrekkslister og ut fra vår lokalkunnskap. Misligholdte lån og kreditter er sendt til inkasso. Grue Sparebank har pr. 31.12.2010 nedskrivninger på 6,8 mill. kr på individuelle lån og 8,9 mill. kr på grupper av utlån. Sum nedskrivninger er økt med 3,9 mill. kr fra forrige år. Risikoprofilen i bankens utlånsportefølje er forbedret de siste årene, vesentlig på grunn av lavere andel utlån til næringslivsmarkedet. Det er god spredning i utlånsmassen og de fleste større lån er sikret ved pant og /eller garantier. Av utlånene er 953,9 mill. kr sikret med pant i bolig innenfor 80 % av forsvarlig verdigrunnlag. Styret kjenner ikke til lån, garantier eller andre plasseringer som vil kunne føre til tap av betydning i 2011, utover det som er hensyntatt i nedskrivninger på individuelle lån og grupper av utlån. For perioden 2011-15 har vi med bakgrunn i lavere etterspørsel og økt bruk av boligkredittforetak prognosert noe lavere utlånsvekst enn foregående femårsperiode. Verdipapirer Verdipapirer utgjorde pr 31.12.10 15,2 % av bankens forvaltningskapital. Av verdipapirene utgjør 8,5 % norske obligasjoner med lav kredittrisiko, 4,6 % pengemarkedsfond og 2,1 % aksjer og aksjefond av bankens forvaltningskapital. Aksjeeksponeringen er i stor grad plassert i selskaper som er strategisk viktige for banken og i aksjefond. Overskuddslikviditet som ikke er plassert i verdipapirer, er plassert som kortsiktige innskudd i andre banker. Bankens beholdning av obligasjoner og sertifikater er i regnskapet for 2010 verdsatt til laveste verdis prinsipp, det vil si laveste verdi av kostpris og markedsverdi. Beholdningen var pr. 31.12.2010 verdsatt til 141,2 mill. kr. Med bakgrunn i økte markedsverdier er det foretatt tilbakeføring av tidligere nedskrivninger av beholdningen av obligasjoner og sertifikater med totalt kr 33 i 2010. Markedsverdivurderinger foretas månedlig av ekstern ekspertise og eventuelle opp- / nedskrivninger foretas fortløpende gjennom året. Bankens aksjeportefølje, andeler i fond og egenkapitalbevis var ved årets utløp bokført med 115,5 mill. kr. Porteføljen inkluderer pengemarkedsfond på 75,7 mill. kr og aksjer klassifisert som anleggsmidler 22,2 mill. kr. Handelsporteføljen er etter porteføljeprinsippet verdsatt til laveste av markedspris og kostpris. Markedsverdi fastsettes månedlig ut fra offentlige kursoversikter og eventuelle opp- / nedskrivninger foretas fortløpende gjennom året. Med bakgrunn i økte markedsverdier er det foretatt tilbakeføring av tidligere nedskrivninger av beholdningen av aksjer, andeler i fond og egenkapitalbevis med totalt kr 312 mill. kr i 2010. Aksjer i selskaper som representerer strategiske plasseringer er klassifisert som anleggsmidler. Anleggsaksjene verdsettes til kostpris, ved varig verdinedgangen verdsettes anleggsaksjene til virkelig verdi. Bankens portefølje av rentepapirer forvaltes av Terra Forvaltning AS. Øvrig verdipapirbeholdning forvaltes i egen regi. Fondsprodukter hos eksterne forvaltere benyttes hvis dette er fordelaktig ut fra kostnad / nytte og likviditeten i verdipapirene. Investering i verdipapirer skjer med bakgrunn gjeldende markedspolicy og plasseringsrammer fastsatt av styret. Ved plassering prioriteres verdipapirer med begrenset risiko. Bankens verdipapirbeholdning og avkastning blir rapportert til styret hver måned. Varige driftsmidler Varige driftsmidler utgjorde ved utgangen av 2010 1,4 % av bankens aktiva. Det er i løpet av 2010 utført betydelige vedlikeholds- og investeringsarbeider på bankbygget. Driftsresultat Driftsresultat for morbanken etter bokførte tap (resultat av ordinær drift før skatt) er kr 11,6 mill., som er kr 4,2 mill. lavere enn forrige år og kr 1,7 mill. høyere enn budsjett. Dette tilsvarer 0,71 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 0,99 % i 2009. Resultatsvekkelsen fra 2009 skyldes økte avsetninger til tap på utlån og vedlikeholdskostnader på bankbygget. Tap på utlån i 2010 utgjorde 0,47 % av brutto utlån, til sammenligning utgjorde tap på utlån i 2009 0,09 % av brutto utlån. Gjennomsnittlig forvaltningskapital var i 2010 kr 1.634.707. Driftsresultatet for konsernet etter bokførte tap (resultat av ordinær drift før skatt) er 11,5 mill. kr.
STYRETS ÅRSBERETNING Driftskostnader i % av driftsinntekter utgjør 61,3 %. Kostnadsprosenten må ses i lys av ekstraordinære vedlikeholdskostnader på bankbygget på kr 3,3 mill. Grue Sparebanks mål er over tid å oppnå en kostnadsprosent som er lavere enn gjennomsnittet for sparebankene. Bankens rentenetto i 2010 ble kr 30,9 mill. som er en økning på kr 1,1 mill. fra 2009. Rentenettoen i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital er på 1,89 %, en reduksjon på 0,04 prosentenheter fra året før. Avkastningen på pengemarkedsfond er ført som gevinst på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning. Sett med bakgrunn i den meget sterke konkurransen i bankmarkedet, press på rentemarginen og ekstraordinære resultatposter, anser styret resultatet som tilfredsstillende. Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet en tilfredsstillende beskrivelse av bankens stilling ved årsskiftet og styret ser ingen forhold av betydning for stilling og resultat som har inntruffet etter regnskapets avslutning. Årsoverskuddet etter skatt på kr 8.758.209 foreslås disponert slik: Overført til sparebankens fond: kr 7.629.603 Overført til gavefond og/eller gaver: kr 1.000.000 Overført til fond for vurderingsforskjeller: kr 128.606 Kapitaldekning / egenkapital Bankens kapitaldekning fastsettes i henhold til Forskrift om kapitalkrav av 14.12.2006 (Basel II-forskriften). Grue Sparebanks beregningsgrunnlag for kapitaldekning er ved årets utgang på 931,1 mill. kr for morbanken og 932,4 mill. kr for konsernet. Etter dette beregningsgrunnlag har Grue Sparebank en kapitaldekning pr. 31.12.2010 på 29,66 % for morbanken og 29,62 % for konsernet. Til sammenligning hadde Grue Sparebank en kapitaldekning pr. 31.12.09 på 29,19 % for morbanken og 29,15 % for konsernet. Forskriftenes minimumskrav til kapitaldekning er 8 %. Etter årets avsetning er sparebankens fond kommet opp i 278,1 mill. kr som utgjør 16,7 % av forvaltningskapitalen. Vår meget solide egenkapital har samme innvirkning på bankens drift som et rentefritt innskudd like stort som bankens fond. I perioder med lav rente reduseres avkastningen på egenkapitalen og resultatet svekkes tilsvarende. Styret ser det som en vesentlig oppgave for banken å opprettholde høy egenkapitalprosent da dette er, og vil bli, en meget viktig konkurransefaktor. Bankens soliditet gjør også at banken kan ta større risiko i forbindelse med investeringer i lokalsamfunnet. Årsregnskapet er på bakgrunn av dette avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Årsregnskapet og årsberetningen gir et rettvisende oversikt over bankens utvikling og resultat av virksomheten og dens stilling. Risikoforhold / overordnede mål for risiko og risikotoleranse Styret har fastsatt at banken skal ha en lav / moderat risikoprofil. Etter fast oppsatt plan foretas løpende rapporteringer gjennom året av de viktigste risikoforhold knyttet til bankens virksomhet. Banken utarbeider egen risikorapport til styret hver måned basert på interne og eksterne rammer for virksomheten. For å avdekke eventuell forhøyet risiko gjennomføres stresstester kvartalsvis. Styret gjennomgår / revurderer strategisk plan hvert år. Banken er eksponert for finansiell risiko i form av kredittrisiko, renterisiko, valutarisiko, kursrisiko og likviditetsrisiko. Banken styrer og følger opp disse risikoene blant annet gjennom regelmessig og detaljert rapportering til styret, årlig budsjettering og bankens internkontrollsystem. Mest betydningsfulle risikoer og tiltak for å redusere risikoen Strategisk risiko Strategisk risiko knytter seg til feil strategiske valg som medfører risiko for tap for banken på grunn av feil satsing, feil investeringer eller uteblitte strategiske beslutninger som truer bankens eksistens. Gjeldende strategiplan gjelder for 2008-12. Bankens strategi gjennomgås og revurderes årlig, og ble sist revurdert høsten 2010. Strategisk risiko omfatter også kontroll- og styringsrisiko. Kapitaldekningsreglene stiller krav til at kredittinstitusjoner skal ha veldefinerte styrings- og kontrollsystemer. Fokus er satt på følgende hovedområder: Selskapsstruktur og organisasjon Styrets ansvar, oppgaver og prosedyrer Interne kontroll og overvåkingsfunksjoner Opplysningskrav Kredittrisiko Bankens viktigste risikoeksponering totalt sett er kredittrisikoen i utlånsporteføljen. Kredittrisikoen styres av retningslinjer gitt i kredittpolicy, kreditthåndbok, fastsatte bevilgningsfullmakter og krav fra myndighetene. Banken har valgt å være mer konservative enn det lovverket pålegger banken. Bankens policy, kompetanse, rutiner og kontroller på området skal være slik at det sikrer en sunn og langsiktig utvikling uten at banken utsettes for unødig risiko. Bankens målsetting innen kredittområdet er at lån / kreditter i all hovedsak skal innvilges med lav eller moderat risiko.
STYRETS ÅRSBERETNING Organiseringen innenfor kredittområdet skal være slik at den både ivaretar kundenes krav til service og personlig kontakt og bankens krav til spesialisering, kvalitet og kompetanseutvikling. Kredittporteføljen skal primært være knyttet til følgende segmenter: Personmarkedet Primærnæringer Små og mellomstore bedrifter med lokal tilhørighet Porteføljestyring/risikoklassifisering Kredittkunder er tildelt fast engasjementsansvarlig kunderådgiver i banken, hvis kunderådgiveren er tilgjengelig skal i prinsippet kunden alltid betjenes av samme rådgiver. Alle kunder med tilhørende kreditter risikoklassifiseres ved behandling av lånesøknad. For å analysere kredittrisikoen og tidlig avdekke mulige problemengasjement, legger banken stor vekt på løpende kontakt med kundene innen næringslivsmarkedet og holder seg oppdatert på makroøkonomiske og bransjespesifikke endringer som kan påvirke kredittrisikoen. For næringslivskunder med betydelig aktivitet og engasjement, tilstrebes fortløpende oppfølging av salg, regnskap, inntekter m.v. Det innhentes årsregnskap for alle næringslivskunder for analyse, oppfølging og eventuell fornyet risikoklassifisering. Risikonivå som fremkommer i bankens modeller for vurdering av kredittrisiko bygger på historiske data fra regnskap og historiske hendelser. Tallene som benyttes i målemetodene oppdateres ikke kontinuerlig og endringer i risikobildet fremkommer ikke før nye tall legges inn i modellene. Risikospredning Erfaringsmessig er bankens risiko for tap på utlån nesten utelukkende knyttet til næringslivsengasjementer. Banken har derfor besluttet å begrense utlån til næringslivsengasjementer til maksimalt 1/3 av totale utlån. Engasjementene innenfor næringsliv har god spredning mellom sektorer. Banken har etablert interne rammer for eksponering mot enkeltbransjer og porteføljekvalitet. Den største kredittrisikoen ligger i de store engasjementene, for å redusere risiko knyttet til de største engasjementene, er enkelte av disse delt med andre banker. Risiko foreligger også på lån ytet til nyetableringer som banken ser som viktig for å delta i utviklingen av lokalsamfunnet. Styret ser det som viktig at bankens kredittpolitikk vurderes selvstendig, og ikke som en del av vårt bidrag til næringsutvikling. Vårt bidrag til næringsutvikling må skje på andre måter. Utlån til personmarkedet er fordelt på mange små lån, mange med god pantesikkerhet og således liten risiko. Prisene på boliger og landbrukseiendommer har steget i vårt område i 2010. Prisene på brukte boliger ligger likevel fortsatt langt under byggekostnadene. Bankens interne krav er at bankens totale engasjement med en kunde som hovedregel ikke skal overstige 10 % av bankens ansvarlige kapital, med unntak av privatengasjement med spesielt god sikkerhet. Bankens største engasjement utgjorde 9,8 % av ansvarlig kapital pr 31.12.2010. Styret anser kredittrisikoen for utlån og garantier samlet sett som lav ut over foretatte nedskrivninger på individuelle lån og grupper av utlån. Bankens verdipapirer er spredd på mange låntakere, med hovedtyngden innenfor finans og fylker/kommuner. Styret anser kredittrisikoen på obligasjonsporteføljen som lav. Banken har i 2010 gjennomført stresstester på kredittrisikoområdet hvert kvartal. Operasjonell risiko Defineres av som "risikoen for tap som følge av utilstrekkelig eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser" Følgende risikokategorier er analysert: Internt og eksternt bedrageri (mislighetsrisiko) Arbeidsmiljø og ansettelsesvilkår Sikkerhet på arbeidsplassen Skade på fysiske eiendeler (fysisk risiko) Systemsvikt Kunder, produkter og forretningspraksis Oppgjør, levering og annen transaksjonsbehandling Vurdering av operasjonell risiko utføres i forbindelse med årlig risikoanalyse, i tillegg blir det foretatt en skjønnsmessig vurdering om beregnet kapitalbehov i Pilar I er tilstrekkelig. Markeds og renterisiko Eksponering i verdipapir- og rentemarkedet påfører banken tapsrisiko ved negativ utvikling i verdipapir- og rentemarkedet. Bankens retningslinjer og rammer for investering i verdipapirer (markedsrisikorammer) er fastsatt i bankens markedspolicy. Hensikten med bankens eksponering i verdipapirmarkedet er å sikre en sunn og langsiktig utvikling, ved at overskuddslikviditet / likviditetsreserver gir god avkastning med begrenset risiko.
STYRETS ÅRSBERETNING For å redusere markedsrisiko styres eksponeringen gjennom etablerte rammer for eksponering innen de forskjellige typer eiendeler og diversifisering. Bankens renterisiko knyttet til ulik rentebinding på innskudd og utlån er minimal. Banken har i tillegg renterisiko på sin beholdning av obligasjoner. Aksje- / aksjefondseksponeringen er utsatt for markedsrisiko ved mulighet for fall i aksjekurser. Banken har i svært begrenset grad aksjer og egenkapitalbevis i enkeltselskap uten at disse er ment for varig eie. Renterisiko oppstår som et resultat av at det er ulik rentebindingstid knyttet til bankens fordringer og gjeld. Ved en renteendring endres renten på innskudd og utlån samtidig. Banken har ingen fastrenteinnskudd og ingen utlån til fast rente, og vil derfor ha lav renterisiko som følge av dette. Renterisikoen reduseres ved at renten på innskudd i andre banker og på hovedtyngden av obligasjonsbeholdningen følger markedsrenten og at rentene på obligasjonene i hovedsak reguleres kvartalsvis. Rentesenkninger reduserer avkastningen på egenkapitalen og fører til en tilsvarende reduksjon i bankens resultat. Styret anser bankens renterisiko samlet sett for å være lav. Bankens driftskonto har flytende rente med daglig rentefastsettelse. Renten på bankens obligasjonslån er knyttet til Nibor 3 mnd med rentefastsettelse hvert kvartal. Renten på bankens lån i Norges Bank er knyttet til Nibor 6 mnd med rentefastsettelse hver 6. måned. Banken har ingen verdipapirplasseringer, utlån, innlån eller innskudd i utenlandsk valuta. Banken handler kun med valuta til privatkunder som en del av ordinær bankdrift. Bankens valutarisiko er knyttet til bankens kontantbeholdning av valuta. Banken har i 2010 gjennomført stresstester på markedsrisikoområdet hvert kvartal. Likviditetsrisiko I henhold til likviditetsforskriften skal banken til en hver tid ha tilstrekkelig med likvider. Bankens retningslinjer og rammer for likviditet er fastsatt i bankens likviditetspolicy. Bankens likviditetsstrategi /-policy gjennomgås og revurderes av styret årlig. Generelt vil lavere likviditetsrisiko innebære høyere finansieringskostnad. Banken står derfor ovenfor en avveining mellom bankens samlede innlånskostnad og bankens samlede likviditetsrisiko. Bankens likviditetsrisiko skal være lav. Dette innebærer at banken skal være forsvarlig og langsiktig finansiert og i hovedsak være finansiert med innskudd. Banken skal også ha en likviditetsbuffer som sikrer tilgang på finansiering i krisesituasjoner. Bankens likviditetsindikatorer, fastsatt i samsvar med Finanstilsynets modell, var pr 31.12.2010: Likviditetsindikator 1 (finansiering med løpetid over 1 år) 112,5 Likviditetsindikator 2 (finansiering med løpetid over 1 måned) 112,5 Banken har rammer for likviditets eksponering på kort, mellomlang og lang sikt. Banken har svært god likviditet, og vi anser likviditetsrisikoen som svært liten innenfor første års tidshorisont. Banken bruker Terra Boligkreditt AS som avlastning for nye boliglån. Banken har i 2010 gjennomført stresstester på likviditetsområdet hvert kvartal. Renommé- / omdømmerisiko Risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter og myndigheter. Svekkelse av renommé / omdømme oppstår på grunn av uheldige hendelser i egen bank, systemer eller hos samarbeidspartnere. For å redusere risiko for svekket renommé ved uheldige hendelser arbeider banken systematisk for å oppnå høy kundetilfredshet og skape tillit hos långivere. Kundetilfredshets- og medarbeidertilfredshetsmålinger foretas årlig av Norsk Kundebarometer / BI. Kapitalkrav og overskudd av ansvarlig kapital Beregning av kapitalkrav og overskudd av ansvarlig kapital er gjennomført i henhold til Forskrift om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond (kapitalkravsforskriften) 14. desember 2006. Grue Sparebank har for Pilar I valgt å benytte standardmetoden for beregning av kapitalkrav for kredittrisiko og basismetoden for beregning av kapitalkrav for operasjonell risiko. Fastsettelse av tilleggskapital baserer seg på risikoanalyse av alle virksomhetsområder. Styring og kontroll vurderes for hvert enkelt virksomhetsområde, vurdering og gradering av restrisiko foretas basert på kvaliteten på rutiner og kontroller. Modellen tar utgangspunkt i restrisiko. Kapitalkrav for kredittrisiko og operasjonell risiko (Pilar I) suppleres med kapitalavsetning for risikoene som ikke er fullt ut dekket i Pilar I og risikoer som ikke er tatt med under Pilar I. De risikofaktorene som det er avsatt kapital for i Pilar II er: Strategisk risiko risiko for uventede tap eller sviktende inntjening i forhold til prognoser knyttet til vekstambisjoner, inntreden i nye markeder og /eller at banken tar feil strategiske valg. Konsentrasjonsrisiko omfatter risiko knyttet til bankens største utlåneengasjementer, konsentrasjon i spesielle geografiske områder, konsentrasjon i bransjer hvor banken har høyere eksponering enn gjennomsnittet og / eller bransjer hvor banken historisk har tapt mye i forhold til eksponering.