Forord. Prosjektet er utført av Silje Sitter ved Trafikantseksjonen i Vegdirektoratet i perioden april til oktober 2005.

Forord Dette forprosjektet er en del av FoU satsningen i Trafikantseksjonen i Vegdirektoratet for 2005, hvor fokuset har vært å studere implementeringen av nye læreplaner for føreropplæring som ble iverksatt 1.1.2005. I første omgang har vi konsentrert oss om didaktisk forståelse i teoretisk og praktisk undervisning, samt vurdering og styrking av trafikklærernes kompetanse. I tillegg til disse satsingene initierer Trafikantseksjonen omfattende effektstudier av de ulike tiltakene som er iverksatt. Resultater fra disse studiene vil ikke foreligge før i 2009. Forskningssatsningen vil med andre ord ha fokus på to områder i årene framover; gjennomføring og effekt. Formålet med denne pilotstudien har vært å utvikle kunnskap om implementeringsfasen av nye læreplaner, med særlig fokus på trafikklæreres mottakelse av de nye læreplanene. En forutsetning for at de samfunnsmessige målene nåes er at læreplanenes innhold og intensjoner oppfattes, forståes og tas i bruk i praktisk undervisning. Dette forprosjektet danner basis og grunnlag for videre studier på dette området. Prosjektet er utført av Silje Sitter ved Trafikantseksjonen i Vegdirektoratet i perioden april til oktober 2005. Trafikantseksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet 1.november 2005

Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 BAKGRUNN OG FORMÅL MED STUDIEN... 2 RAPPORTENS OPPBYGGING... 3 UTVIKLING AV SPØRRESKJEMA... 3 METODISKE GREP... 4 ERFARINGER FRA STED A... 6 Bakgrunn... 6 Gjennomføring... 6 ERFARINGER FRA STED B... 10 Bakgrunn... 10 Gjennomføring... 11 ERFARINGER FRA STED C... 19 Bakgrunn... 19 Gjennomføring... 20 ERFARINGER FRA STED D... 24 Bakgrunn... 24 Gjennomføring... 24 ERFARINGER FRA STED E... 29 Bakgrunn... 29 Gjennomføring... 29 FELLES DRØFTING OG OPPSUMMERING... 39 Idéforståelse... 39 Vurdering av egen kompetanse... 40 Lærertilfredshet... 42 LITTERATUR... 45

Bakgrunn og formål med studien Fra 1.1.2005 ble nye læreplaner og forskrifter for føreropplæringen gjort gjeldende for alle førerkortklassene. Endringene i opplæringen er en følge av de føringer som var lagt i Nasjonal Transportplan (NTP) 2002-2011, og er en del av Nullvisjonsstrategien. Hensikten med omleggingen var å gjøre føreropplæringen kvalitativt sett bedre, slik at den i større grad bidrar til å forebygge ulykker og uønsket atferd blant unge førere. Implementeringen av de nye læreplanene ble fulgt opp med informasjon fra Statens vegvesen, både sentralt og lokalt. I tillegg ble det iverksatt en rekke kurs for trafikklærere for å sikre at læreplanenes innhold og intensjoner ble ivaretatt. Det legges fra Statens vegvesens side opp til betydelig forskningsaktivitet på området rundt implementeringen av nye læreplaner. Å få innsikt i trafikklærernes didaktiske praksis i undervisningen vil kunne si noe om deres forståelse og bruk av det nye læreplanverket. Hovedmålet med denne pilotstudien har vært å utvikle kunnskap om implementeringsfasen av de nye læreplanene, samt å utvikle et relevant spørreskjema, som skal ut til alle trafikklærerne i hele landet i løpet av 2006. Et mål kan være å replikere undersøkelsen om 5 år for å se om trafikklærerne har endret syn på læreplanene eller sin praktiske undervisning etter noen års erfaring og bruk av læreplanene. Dette kan danne grunnlag for revidering av læreplanene på lengre sikt. Ved å gjennomføre denne kartleggingen fremskaffes kunnskap fra trafikklærerne som vil være nyttig både for å analysere og beskrive den nåværende situasjon, i tillegg til å danne grunnlag for sammenligninger ved senere studier av tilsvarende art. I tillegg til å beskrive status quo, vil endringer over tid være svært interessante for å vurdere effekten av ulike tiltak som blant annet har til hensikt å styrke og videreutvikle trafikklærernes kompetanse, som er et viktig satsningsområde framover. Pilotstudien tar utgangspunkt i problemstillingene som var ønsket belyst i prosjektet, og det er formulert tre hovedområder der fokuset ble rettet. Det første området handler om hvordan læreplanens grunnidé og pedagogiske plattform blir oppfattet og forstått blant trafikklærerne. 2

Det andre området som skal inngå i prosjektet omhandler trafikklærernes vurdering av egen kompetanse, med vekt på hvilke tema og områder trafikklærere selv etterlyser kunnskap om og ytterligere kompetanse på. Dette vil gi innsikt i hvilke kunnskapsområder som savnes av utøverne i bransjen, og kanskje gi en pekepinn på hva som bør utvikles av kompetansehevende tiltak i de kommende årene. Område tre ønsker å vite hvor godt fornøyd lærerne er med planen, brukt som redskap for å redusere uønsket atferd og hindre ulykker i trafikken. Rapportens oppbygging Denne rapporten presenterer ulike betraktninger som har fremkommet underveis i pilotundersøkelsen. Alle utsagn og steder er anonymisert. Responsen fra trafikklærerne som er samlet i rapporten stammer både fra deres svar på spørreskjemaet og samtaler/uformelle intervju med trafikklærerne. Jeg ønsker å legge noe mindre vekt på deres ytringer som omhandler de administrative rutinene, da mye av dette er barnesykdommer i innføringen av nye (elektroniske) systemer. Jeg har registrert at mange av disse problemområdene har blitt utbedret allerede. Jeg har valgt å presentere alle svarene fra fritekstfeltene i spørreskjemaet til trafikklærerne i denne rapporten, og ikke bare et lite utvalg av svarene. Det gjør jeg fordi at dette er en pilotstudie og denne rapporten skal ut til kvalifiserte lesere, og de ulike leserne vil ha fokus på ulike områder. Ved å inkludere alle svar slik de er kommet inn, synliggjør jeg også trafikklærernes kompetanse i å besvare et spørreskjema. Trafikklærernes svar og ytringer er uthevet i kursiv. I denne fasen av implementeringsarbeidet synes jeg det er viktig at alle aspekter kommer fram, og samlet gir de et godt oversiktsbilde av nåsituasjonen. Slik sett danner denne rapporten et grunnlagsdokument som åpner for diskusjoner om videre forsknings og utviklingsarbeid. Utvikling av spørreskjema I spørreskjemaet i pilotundersøkelsen ble det benyttet flest åpne spørsmål (fritekstfelt); dvs. spørsmål av typen: hvordan gjennomfører du veiledningstimen etter trinn 2? Da måtte trafikklærerne med egne ord formulere hva de gjør i undersvisningssituasjonen. 3

Svarene som har kommet inn danner i neste omgang grunnlaget for å utvikle relevante svarkategorier, som kan lukkes i det endelige spørreskjemaet. Svarene som er samlet inn nå, gir en pekepinn på hvilke områder og begrep som kan gi relevante svaralternativer i det endelige spørreskjemaet. Svar på et spørreskjema kan i noen grad preges av ønsket om å ville framstille en idealisert praksis. Som en lærer på kurset i problemorientert undervisning sa, når han skulle beskrive sin undervisningspraksis: Ja, det er dette jeg ønsker å gjøre, men er det virkelig det jeg gjør? Idealisering av praksis så vi også i forbindelse med undersøkelsen om trafikalt grunnkurs (Rismark, Sølvberg, Sitter & Stenøien, 2004). I tillegg til et spørreskjema, hvor trafikklærerne oppga hvordan de gjennomførte sin undervisning, ble også trafikklærere observert i undervisningssituasjoner. Disse to situasjonene var ikke alltid i overensstemmelse. Det var altså eksempler på manglende samsvar mellom faktisk og selvrapportert praksis. Jeg har derfor snakket med alle lærerne som har fylt ut skjemaet, for å få utdypet deres oppfatninger. Hvis en ser alle FoU prosjektene til Trafikantseksjonen i Vegdirektoratet under ett, vil forskningsaktiviteten samlet gi et representativt bilde av den gjeldende praksis i 2005. De mange forskningsprosjektene med ulike aktører (TØI, SINTEF, NTNU ViLL og interne) dekker ulike typer undersøkelser og inneholder studier av både kvalitativ og kvantitativ art. Jeg vil til en viss grad underbygge funn og analyser med resultater fra foregående studier. Disse resultatene vil samlet sett forhåpentligvis danne grunnlag for å sette inn tiltak som kan være med på å kvalifisere lærerne ytterligere for arbeid i tråd med den nye læreplanen. Metodiske grep I forkant av pilotstudien ble det opprettet kontakt med et utvalg trafikklærere fra fem ulike steder i Norge. Jeg har hatt samtaler med omkring 70 trafikklærere, men de fleste satte stor pris på å snakke, og ikke nødvendigvis fylle ut et skjema hvor det kreves nokså mye tankearbeid. Datamaterialet består, i tillegg til informasjonen fra samtalene, av 29 utfylte spørreskjema. Jeg har deltatt på et seminar i regi av Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg, der tema for de to dagene var de nye læreplanene, og til sist har jeg vært med på bransjeorganisasjonens eget kvalitetshevingstiltak; Seminar om 4

problemorientert undervisning. Pilotundersøkelsen har hatt en fortolkende tilnærming, der hensikten har vært å få fram trafikklærernes egne synspunkter og perspektiv (Erickson, 1986). Det har med andre ord vært deres subjektive opplevelser og erfaringer i løpet av implementeringsfasen som var mitt fokus. Jeg har benyttet kasusstudiet som forskningsstrategi fordi jeg ville undersøke et spesifikt fenomen. En velger å gjøre en kasusstudie når en skal studere grupper av mennesker eller individer som deltar i en aktivitet, hendelse eller organisasjon (Creswell, 1998). Dette prosjektet har tatt form av en beskrivende kasusstudie, der det samles inn data om personer, hendelser, fysiske rammer med mer. Disse brukes for å gi en nøyaktig beskrivelse av situasjonen (Geertz, 1973). Den nøyaktige beskrivelsen av nåsituasjonen hos trafikklærere har også vært et av to mål ved denne undersøkelsen. Det andre målet er som sagt å samle tilstrekkelig kunnskap om trafikklærernes praksis til å utvikle et relevant spørreskjema til bruk på nasjonal basis. Ved en pilotstudie er det ikke mulig å generalisere funnene, men jeg vil forsøke å utvikle en naturalistisk generalisering på bakgrunn av analysene. En slik generalisering vil innebære at ulike mennesker vil ha nytte av den forskningen som er gjort på området, enten for egen del eller for å overføre det til lignende tilfeller (Creswell, 1998.) Det ble som nevnt benyttet både spørreskjema og mer uformelle samtaler med trafikklærerne for å få best mulig inntrykk av hva de synes om og hvordan de jobber med den nye læreplanen. En slik metodetriangulering vil gi muligheter for å trekke konklusjoner på et mer fullstendig grunnlag enn en ensidig bruk av en enkelt metodisk tilnærming. Samtaler med trafikklærerne parallelt med spørreskjemaundersøkelsen ga muligheten for å utdype enkelte svar og tema på en mer presis og personlig måte. Dette gir rom for å fortolke og forstå de ulike svarene i en bredere sammenheng, noe som igjen vil bidra til å øke påliteligheten av de data som presenteres i denne rapporten. Metodegrepene i studien er gjort med sikte på å utvikle et godt og relevant spørreskjema til bruk på nasjonal basis. 5

Erfaringer fra sted A Bakgrunn På sted A intervjuet jeg fire trafikklærere, og tre av disse har i tillegg svart på spørreskjemaet. Disse tre var alle menn, med mellom 10 og 26 års praksis fra yrket. En av disse underviser på klasse A, i tillegg til klasse B. Alle tre oppgir medlemskap i ATL, og alle jobber til daglig i et fellesskap med over 10 andre trafikklærere. Samtlige har gått på kurs i forhold til de nye læreplanene i regi ATL, en har også vært på kurs hos Trafikkforum. Alle tre oppgir at de har lest og satt seg inn i de nye læreplanene. Når jeg hadde avtale med lærere på trafikkskolen, så ble disse samtalene preget av at vi satt i et travelt miljø, med til dels mange avbrytelser. Dette må ta noe av skylden for at et såpass beskjedent antall tok seg tid til å fylle ut skjemaet. Gjennomføring Hva mener du er de viktigste endringer i de nye læreplanene? Trafikalt grunnkurs og veiledningstimene. Oppdelingen. Å starte prosessen i det trafikale grunnkurset. En trafikklærer sier at Trafikalt grunnkurs (TGK) starter den røde tråden som går igjennom hele føreropplæringen. Planen er veldig målstyrt, så det er av den grunn lett å vise eleven hva han skal kunne. Trafikklærerne jeg snakket med på sted A er alle sammen veldig resignert over at TGK skal flyttes til skoleverket, og hevder at de har mistet piffen til å forbedre og videreutvikle kurset i noe særlig grad. Vi blir sittende igjen med innvandrere og voksne som ikke går i videregående skole. De har kommet fram til at de vil dele opp elevene på TGK, om elevgrunnlaget er stort nok. En trafikklærer synes det er vanskelig å undervise 15-16 åringer sammen med 50 åringer. Slik jeg ser det er dette noe av styrken til TGK, nettopp at en har elever med ulik erfaringsbakgrunn å spille på. Det krever imidlertid mer innsats fra trafikklæreren å tilrettelegge kurset for en heterogen gruppe. De stiller spørsmål om mengdekravet er mislykket. De sier at elevene kjører litt etter TGK, men så mister de elevene. De må hankes inn et halvt år før de fyller 6

atten. Da har de ikke kjørt mye i mellomtiden. Banekurset på klasse A trekkes fram som veldig positivt og det blir godt mottatt. Hvor godt egnet er innholdet i læreplanene som et hjelpemiddel til å forebygge ulykker i trafikken? Godt. Bedre enn de gamle. Bedre enn før. Hvor godt egnet er innholdet i læreplanene som et hjelpemiddel til å forebygge uønsket atferd i trafikken? Godt. Bedre til å få fram holdninger, kunnskaper og ferdigheter. Gir større forståelse. Har de nye læreplanene ført til at du har endret dine undervisningsmetoder og arbeidsformer? Og eventuelt på hvilken måte? Målformuleringene blir mer konkret. Nei. Ja, mer strukturert. Alle tre hevder at de har den kompetansen som er nødvendig for å undervise i tråd med de nye læreplanene. Allikevel ønsker de mer metodekunnskap. Har du konkrete tips til hva du kunne tenkt deg mer kunnskap om/kursing i? Undervisningsmetoder. Psykologi. Har de nye læreplanene ført til endret faglig samarbeid? For eksempel med andre trafikkskoler/lærere? Ja, mer fellesplanlegging av undervisning. Mer kontakt med kolleger og biltilsynet. 7

Ikke enda, men vil nok over tid. Hvordan legger du opp veiledningstimen som skal gjennomføres etter trinn 2? (Helhetsvurdering av kjøreferdighetene) Som en kjøretentamen, eleven skal opptre selvstendig. Jeg vil at eleven selv skal finne sine sterke og svake sider. Eleven skal kun vurdere, bilbehandling. En times kjøring i liten trafikk. Samtale etterpå. Fast rute. Teorispørsmål først, eleven forteller etterpå hvordan det gikk og vi diskuterer hvis vi er uenig. En av trafikklærerne ser på veiledningstimen som en time-out. Ok, kan jeg ikke dette? Da er svaret: jeg må øve mer! Eleven kommer selv fram til dette svaret. Hvordan legger du opp veiledningstimen som skal gjennomføres etter trinn 3? (Helhetsvurdering av kjørekompetansen) Eleven skal vurdere sin trafikale og tekniske kompetanse. Eleven skal komme med forslag til hva som skal skje videre. En annen lærer kjører timen. Samme. Trafikklærerne på sted A diskuterer om de skal bytte elever på veiledningstimen etter trinn 3. Trinn to skal kjøres med den faste trafikklæreren, for da er det mest vekt på tekniske ferdigheter. Denne diskusjonen viser at disse trafikklærerne enda støtter seg til den gamle kjøretesten, eller betrakter veiledningstimen i retning av en objektiv test. Det legges her for stor vekt på ferdighetene som kommer til syne i de 45 minuttene timen varer, og man ser ikke på ferdighetene til eleven fra hele opplæringsløpet under ett. Det er en forutsetning at trafikklæreren kjenner til eleven og hans læringsprogresjon for å vurdere elevens utvikling. På hvilken måte får eleven avdekke sin eventuelt manglende kunnskap i disse timene? Får ikke til det som er avtalt på forhånd. 8

Med selv og oppdage og litt tips og påpekning. Har du hatt besøk av tilsynet ved din skole? Og hvordan opplevde du det? Hadde du nytte av besøket? Nei. Nei. Nei. Vi vet at relativt mange elever tar opplæring etter gammel modell i år. Anslå et tall i prosent av elever ved din skole som følger opplæring i henhold til de nye læreplanene i 2005. 70 % 25 % 4 % Daglig leder ved trafikkskolen sier de har ca 10 % elever etter nytt opplegg i 2005. Disse tallene er sannsynligvis den enkelte trafikklærers egen vurdering av hvor mange elever han selv har. Hvor stor andel av elevene følger frivillige teorikurs (trinn 2/3)? Og hvordan motiverer du eventuelt elevene til å ta frivillige kurs? 60% Ingen foreløpig. Trafikklærerne sier at det kan bli lettere å motivere for teorikurs med ny plan, for elevene ser at de trenger det, fordi det er teorikrav i veiledningstimene. Du har hele befolkningsgrunnlaget i din kundegruppe. På hvilken måte differensierer du din undervisning til ulike elever med ulike behov? Vet ikke. Prøver å få til en progresjon som eleven er komfortabel med. 9

Vi kommer naturlig nok inn på innvandrere mens vi diskuterer, en av trafikklærerne er meget bastant og hevder at innvandrere kommer ikke i mål. PUNKTUM. Det brukes så mange ord, sier han. Han opplever at holdningsarbeid for innvandrere er vanskelig. Den teoretiske delen er blitt mer omfattende i de nye planene, og temaene omhandler mye abstrakt kunnskap på et høyt refleksjonsnivå. Dette er en stor utfordring for trafikklærerne. Denne trafikklæreren ønsker en mer praktisk plan for fremmedspråklige. Savner en metodikk for å undervise denne gruppen. Han har deltatt på kurs på HiNT. Denne trafikkskolen har samarbeid med flyktningetjenesten på sted A, og sier at de har nesten alle fremmedspråklige elever her, ca 5-600 i året. Innvandrerne på norskopplæringen deltar på et opplegg som kalles Kjør norsk som går over et helt år. De tar i bruk en kjøregård, der de kjører 3 stykker i hver bil. Der får de praktisert kjøreferdigheter i trygge omgivelser. Jeg synes det er interessant å få vite om slike mer eller mindre private initiativ for å skreddersy opplæring til innvandrere. Det ligger et stort potensial innenfor introduksjonsprogrammet, som er obligatorisk for nyankomne innvandere. Det består av opplæring i norsk med samfunnskunnskap. Dette har også støtte i tidligere forskning. I rapporten Kulturkollisjoner bak rattet ble det foreslått noen mulige tiltak; pedagogisk tilrettelegging av undervisningen for fremmedspråklige, kommunikativ kompetanse og kulturkunnskaper hos trafikklæreren (Rismark, Norberg, Stenøien & Sitter, 2003). HiNT har løftet dette inn i studieplanen og tatt inn to obligatoriske teorifag; tverrkulturell kommunikasjon og internasjonal forståelse. Dette er veldig bra, men det vil i første rekke bare gagne de nyutdannede trafikklærerne. Trafikklæreren på sted A som har mange innvandrere i sitt elevgrunnlag sier: jeg har jo forstått det at når en person sier han har førerkort, kan han nødvendigvis ikke kjøre bil. Erfaringer fra sted B Bakgrunn Jeg møter seks trafikklærere fra til sammen fire skoler på sted B. Det er fem menn og en kvinne, de har praksis i yrket fra fire til 31 år. Alle seks oppgir at de er medlem av ATL. Av de seks er det to som også underviser på klasse A, og en som også underviser på 10

tungbil i tillegg til klasse B. Fire arbeider til daglig sammen med 1-5 andre trafikklærere, to arbeider daglig sammen med flere enn 5. Fire av seks sier at de er fornøyd med informasjonen de har fått fra trafikkstasjonen. De to som oppgir at de ikke er fornøyd, begrunner dette med at det var veldig stor pågang fra trafikkstasjonen med en gang dette ble bestemt innført (nye læreplaner). Har hatt greit samarbeid på klasse T, men ikke på klasse B. Det har vært veldig mangelfull informasjon både fra trafikkstasjon og regionvegkontor. Ikke noe oppfølging i det hele tatt. Vi får vite alt for sent. Det er feil når vi leser om endringer i avisen. Alle seks svarer at de har lest og satt seg inn i de nye læreplanene. Fem har deltatt på kurs i regi av ATL, to har i tillegg deltatt på kurs i regi av Statens vegvesen og en oppgir å ha vært på kurs hos andre. En av trafikklærerne har ikke deltatt på kurs i forhold til de nye læreplanene. Gjennomføring Jeg ber trafikklærerne fylle ut spørreskjemaet før vi begynner å snakke om ulike tema som de er opptatt av. De bruker omtrent en time på å fylle ut skjemaet. Hva mener du er de viktigste endringer i de nye læreplanene? mer opplæring med fokus på risiko! Spesielt bra med obligatoriske teoritimer i risiko. Også bra at det nå er hjemlet i forskrift hva elevene skal kunne. Bra med kurs i sikring av personer og gods i bil dersom vi har fått godt nok utstyr. Trafikalt grunnkurs er også en stor forandring, kommer tidligere i kontakt med elevene + mulighet til å motivere for opplæring. Bra at alle må ha førstehjelpskurs. Rart at elevene ikke skal kjøre noe på mørkekjøringen, kun demonstrasjoner! Kl A: sikkerhetskurs på bane, veiledningstimer. At deler av opplæringen har blitt obligatorisk. Mer kjøring= mer praksis= bedre elever. Større fokus på risiko. Miljøvennlig kjøring. 11

a)måloppnåelse b)teori og praksis hånd i hånd c) evaluering underveis Vi kommer i kontakt med elevene på et mye tidligere tidspunkt, gjennom trafikalt grunnkurs. Vi får mer tid til hver enkelt elev. Den andre forandringen er samarbeid mellom elev/lærer ang måloppnåelse. Stilles strengere krav til eleven på hva han skal kunne før man går videre i opplæringen. En av trafikklærerne synes mørkekjøringen kommer alt for tidlig i opplæringen. Han hevder det blir tungt med bare to elever, de ønsker at de kan kjøre demonstrasjonene med tre elever i bilen. Hvis vi klarer å aktivisere to elever, skal vi jammen klare tre også. Vi har 500 elever som trenger mørkekjøring. 250 turer fordelt på 4 biler; regn selv! Det er ikke nok mørke kvelder og det blir dyrt. En trafikklærer skryter og sier at dette er den beste planen noensinne, særlig i klasse B og T. Han sier at denne læreplanen ser praksis og teori i sammenheng. Hvor godt egnet er innholdet i læreplanene som et hjelpemiddel til å forebygge ulykker i trafikken? Dersom trafikkskolene gjør jobben sin tror jeg det er bra! Dette pga mye fokus på risiko, spes på trinn 4. Bedre nå enn tidligere. Elevene blir vurdert på en annen måte v/ veiledningstimer enn tidligere. Forståelse hos elev dersom veiledningstime ikke er god nok til å kjøre mer i det trinnet. Innholdet er godt egnet hvis trafikkskolene følger det opp, og gjennomfører et undervisningsopplegg basert på planene. Eleven har større risikoforståelse, og mer erfaring på høyhastighets vei. Bra, men landeveismiljø må vektlegges mer. Intensjonen er veldig bra. Det kommer helt an på hva læreren gjør i bilen, og hvordan læreren klarer å gjøre jobben sin. Trafikklærerne skryter av redskapet de har fått utdelt (læreplanen), men nesten alle tar forbehold om det usikre elementet, nemlig trafikklæreren selv. Det er han som skal gjennomføre planen i praksis og læringsutbyttet til eleven vil i stor grad avhenge av 12

hvordan trafikklæreren klarer å tilrettelegge undervisningen til den eleven. Det økte risikofokuset trekkes også fram som positivt. Hvor godt egnet er innholdet i læreplanene som et hjelpemiddel til å forebygge uønsket atferd i trafikken? Mer usikker på dette. Selv om veiledningstimene er obligatorisk er det ingen krav til at de skal bestå disse. Eleven kan selv velge at de vil gå videre på tvers av vår anbefaling. Derfor trenger ingenting å godkjennes! Dermed kan uønsket atferd forsterkes. Bedre nå enn tidligere. Hvis de gjennomføres, kan det forebygge. Uønsket atferd er ofte holdninger. TGK kan bevisstgjøre eleven på sine holdninger, men vi kan vanskelig omvende eleven. Bra dersom skolene følger opp intensjonene. Jeg tror at det ikke griper så godt til at atferden vil endre seg. Men at de får gjennom opplevelser erfare at god atferd er bra. Men noen radikal endring tror jeg ikke. Har de nye læreplanene ført til at du har endret dine undervisningsmetoder og arbeidsformer? Og eventuelt på hvilken måte? Vanskelig spørsmål, pga ikke begynt med ny læreplan i praksis enda. Planen er å endre metodene noe i teorien, men praksisen blir jo veldig lik som før. Selvfølgelig med unntak av trinn 4. Mer kjøring på grunnleggende nivå, før trafikalt nivå. Bruker mer tid på trinn 2 enn gamle modul 1. Delvis. Bruker mer spørrende og involverende teknikker. Kutter ut frivillig teorikurs på kveldstid. Har gjennomført obligatoriske teoritimer etter hvert som kandidaten går fram i undervisningsopplegget. For eksempel teorigjennomgang om vikeplikt dagen før praktisk gjennomføring. Mer gruppearbeid på teoridel. Ja, elevene øves til mer selvstendig kjøring også tidlig i opplæringen. Ja. På TGK er både undervisning og arbeidsmetode endret, med mer problembasert undervisning. Mer involverende med elevene. Ellers er 13

veiledningstimen det som er forskjellig fra tidligere, der jeg får eleven til å konkretisere problemene sine. Alle seks trafikklærerne svarer at de har den nødvendige kompetansen til å undervise i tråde med de nye læreplanene, allikevel oppgir fem av seks at de ønsker mer kjennskap til ulike metoder. Har du konkrete tips til hva du kunne tenkt deg mer kunnskap om/kursing i? Ønsker likevel alltid mer kunnskap og kursing. Gjerne i metoder å bruke i teorien. (undervisningsmetoder) Veldig viktig at den som holder kurs har peiling på trafikkopplæring. Trenger også mer kunnskap om å arbeide med fremmedkulturelle, - dette er en av de største utfordringene pr i dag! Kl A: kjøring på bane pga de opplevelsene/erfaringene det gir meg som lærer. Opplever ting på banen som jeg ikke opplever på vei. Men elevene vil gjerne oppleve det som jeg opplever på bane, men på veien pga deres mulige større fart. Spørreteknikk. Holdningsskapende teknikker/metoder. Man kan aldri nok! Pedagogikk. Veiledningspedagogikk er noe jeg synes jeg trenger. Mer om problembasert og problemorientert undervisning. Her etterlyser alle trafikklærerne mer kunnskap i å tilrettelegge undervisningen. En trafikklærer sier at arbeid med fremmedspråklige er den største utfordringen i dag. Hun sier det er veldig utfordrende å undervise elever i holdningsarbeid på TGK som verken kan norsk eller engelsk. Det er altså ikke et krav at du skal kunne norsk for å ta førerkort i Norge, men en kan vel slå fast at det vanskeliggjør opplæringen i stor grad om man ikke behersker språket. Har de nye læreplanene ført til endret faglig samarbeid? For eksempel med andre trafikkskoler/lærere? Mye faglig samarbeid på min skole. Lite mellom ulike skoler. Dette er ønsket, men viser seg å være vanskelig. 14

Har hatt møter med andre skoler for å sjekke felles forståelse av nye planer. Drøfte løsninger. Ja. Vi er fire trafikkskoler som har laget felles undervisningsplaner med hjelp og bistand fra trafikkstasjonen. Dette er noe tidlig å spørre om, men vi jobber med det. Ja. Flere samarbeidsmøter lokalt. Går sammen om nye læreplaner. På vår skole har ikke samarbeidet blitt særlig endret pga av tidsproblem med elever på gammelt opplegg. Vi har ikke hatt tid til, eller prioritert dette. Hvordan legger du opp veiledningstimen som skal gjennomføres etter trinn 2? (Helhetsvurdering av kjøreferdighetene) Eleven møter på kontoret ca 30 min før kjøring og evaluerer sine tekniske ferdigheter på et skjema. Timer varer i 45 min, hvor eleven kjører helt selvstendig i 30 min. Med utgangspunkt i elevens evaluering og deretter min skriftlige vurdering vil veiledningssamtalen foregå. Eleven får deretter en kopi av mitt skjema en total vurdering. Vi kjører ruter som er faste. Kl A: 30 minutter praktisk kjøring. Starter i kjøregård med 8-tall, kjegler og bremsing. Videre sjekkes ferdigheter på vei (landveg og lett byområde). 15 min samtale. Elev får spørsmål om teknisk på sykkel. Ellers drøftes måter elev valgte å utføre kjøring. Spør om elev vet om andre løsninger når egen løsning er feil. Avsluttes med anbefaling eller ikke anbefaling om videre til trinn 3. 30 minutter teknisk kjøring i områder der eleven ikke har hatt nyinnlæring. 15 min samtale/veiledning om hva som ble prestert og veien videre. Eleven får orientering om mål, vi diskuterer hva han føler seg god/dårlig i. kjører så en fast rute som har en del momenter som trenges i 30 min. samtaler så, og veileder videre framgang. Planlagt rute i område med lite trafikk. Vil oppnå at eleven vurderer sitt nivå. Vi har laget en fast rute som inneholder momenter fra trinn 2 på ca 20-25 min. tar samtale med eleven etterpå. Hvordan legger du opp veiledningstimen som skal gjennomføres etter trinn 3? (Helhetsvurdering av kjørekompetansen) Omtrent på samme måte som på trinn 2. men selvsagt på en helt annen måte. Ikke prøvd dette i praksis enda. Dobbeltime. Kjører en time inn til byen fra tettstedet. Starter veiledning der. 30 min kjøring, 15 min samtale. Slutter på tettstedet. Trafikal test i byen, landevei 15

test i tettstedet. Samtale; drøfter elevens løsninger, kommer med mulige andre løsninger. Blir enige om beste løsning og elev kan gå videre til trinn 4, evt. hva som må rettes på. Dobbeltime hvor 45 min er satt av til veiledning som over. Som over, men målet er stort og bare deler kan kjøres. Ligner kjøretentamen. Helst med annen lærer. Planlagt rute. Her må jeg gå ut ifra kl T. Her har jeg også en fast rute som er ukjent for eleven, der han gjennomfører kjøringen selvstendig. Tar en samtale og blir enige om godt og ikke godt. Der eleven sier litt om hva han synes. På hvilken måte får eleven avdekke sin eventuelt manglende kunnskap i disse timene? Dersom rutene er bra nok, vil dette avdekke seg selv. Eleven kjører selvstendig uten noen form for hjelp eller innblanding fra lærerens side. Ved å vise hva eleven kan praktisk, deretter får eleven spørsmål, dvs sjekke om eleven vet om andre løsninger. De får muligheten til selv å fortelle hva de har/burde gjort og vi blir enige om hvordan vi skal fortsette. For eksempel mer øving privat eller hos kjøreskole. Ting som øves privat blir kontrollert. Eleven avdekker sin manglende kunnskap gjennom feil ved kjøring. Når vi snakker om bra og dårlige ting gjort i timen, avdekkes ofte manglende teorikunnskaper dersom de er der. Kan ofte gjenspeile praktiske feil. Ved selvstendig kjøring avdekkes mangler. Eleven blir usikker ved manglende kunnskaper. Eleven får avdekke kunnskapen sin gjennom samtalen vi har, og gjennomgangen av kjøringen, der eleven kommer med sine synspunkt på hva som var bra og ikke bra. Eleven blir mer bevisst på hvordan han er og hva han gjør. Har du hatt besøk av tilsynet ved din skole? Og hvordan opplevde du det? Hadde du nytte av besøket? Alt for lite tilsyn ved skolen. Har hatt det, men det går lang tid mellom hver gang. Mange år! Burde vært mye mer, spesielt på den faglige delen. Vil alltid ha nytte av besøket under forutsetning av at vi får tilbakemelding. Også viktig å tenke på hvem som driver tilsyn, dette har stor betydning for nytten. 16

Har laget nye opplæringsplaner for skolen. Tilsynsmannen har sjekket dem og gitt sine synspunkter til forbedring. Glimrende! Ja. Godt utbytte og positiv dialog. Ja. Vi hadde samarbeid ved planlegging og gjennomføring av TGK. Ja. Har positiv erfaring fra dette. Er avhengig av hvem som kommer. Jeg har bare hatt tilsyn på TGK, og fikk bare positiv tilbakemelding. Fikk et inntrykk av at den personen som drev tilsyn ikke helt visste hva han skulle se etter. Nytte? Tja. Vil gjerne ha mer tilsyn til selve opplæringen. De trafikklærerne jeg traff på sted B, hadde stort sett et nært og godt faglig samarbeid, og de svarer også at de har god dialog med tilsynsmyndighetene. Dette er positivt for utviklingen av praksis. Vi vet at relativt mange elever tar opplæring etter gammel modell i år. Anslå et tall i prosent av elever ved din skole som følger opplæring i henhold til de nye læreplanene i 2005. 5%, kl A: 90% kl A1: 60% (mange som ikke fikk kjøre opp i vinter) kl B 20-30%, 20%, 7%, 25%, 4-5% Hvor stor andel av elevene følger frivillige teorikurs (trinn 2/3)? Og hvordan motiverer du eventuelt elevene til å ta frivillige kurs? Planen på min skole er å innføre obligatoriske teoritimer som en del av undervisningsplanen på vår trafikkskole. Pr i dag (gammel plan) tar ca 90 % av elevene frivillig teorikurs! Kl A: 100 % pga at jeg ikke vil kjøre med dem uten. Ber dem om å tenke på at min sikkerhet bak på mc blir bedre jo mer eleven kan. 17

Alle. Hos oss er teori obligatorisk. De som ikke vil, kan velge en annen skole. 75 %. De får bedre teorikunnskaper. Mer effektive kjøretimer, lettere teoriprøve. Les bruksanvisningen før du begynner arbeidet. Det er gode og spennende kurs! Nesten alle. Motiverer på grunnkurset. Trenger kunnskaper for å utnytte kjøretimene. Hos oss på vår skole skal alle elevene gjennom teoriundervisning før trinn 2 og 3. Her synliggjøres fruktene av det faglige samarbeidet. Dette fører til at alle trafikkskolene på sted B kan gå ut og si at hos oss skal alle ha teorikurs. Da spiller det liten rolle hvilken skole eleven oppsøker, hvis alle skolene er enige om hvor de legger lista. Dette vil gagne elevene fordi de får bedre teoretiske kunnskaper. Du har hele befolkningsgrunnlaget i din kundegruppe. På hvilken måte differensierer du din undervisning til ulike elever med ulike behov? Kjøreopplæring er jo en av de beste formene for undervisning, i kjøretimene. Hver elev får individuell tilpasset opplæring alene i bilen med en og samme læreren å forholde seg til. Teoritimene er litt verre, da det ofte er større grupper. Kan være enkelte elever som faller gjennom her. Dette kan spesielt gjelde den gruppen elever som snakker dårlig norsk og engelsk. Disse faller lett igjennom på teorien. Pr i dag finnes knapt nok tilbud om trafikalt grunnkurs (med få unntak) på annet enn norsk/engelsk. Dermed får disse rett og slett ikke mulighet til å kjøre bil før de har lært seg språket. Ekstra teorihjelp til de med lese-/og skrivevansker. Bøker på flere språk. De yngste må få se og forstå nytten i det de skal lære. De eldre er det lettere å utnytte og spille på deres erfaring. Vi samarbeider med andre skoler om TGK på engelsk. Vi tilbyr ekstra undervisning til elever med lese-/og skrivevansker. Hver enkelt kjøretime er en omstilling. Elevene spriker noe i alder og nasjonalitet, men det blir nok oftest at en tilrettelegger for normalen som er norsktalende fra 16-18 år! Utnytter elevenes kunnskaper ved for eksempel kl A, T osv. Kan være nødvendig med små steg. Noen trenger mye repetisjon og overlæring. Kartlegging av elevens forutsetning er viktig for at ikke eleven skal miste motivasjonen. Det kommer helt an på type elev jeg har med å gjøre. Jeg er nødt til 18

å kartlegge elevens behov og motivere han/henne til å få den rette undervisningen. Det som jeg synes er viktig er at eleven er motivert til hver kjøretime. Etter at skjemaet er fylt ut, snakker vi om temaer som opptar dem. Jeg starter med å spørre åpent om temaer som opptar trafikklærerne. Innvandrere er det første som kommer opp. En skole har hatt kurs for innvandrere i 2-3 år, og sier at de ikke har råd lengre. Det skal ikke være lettere for dem enn norskspråklige å ta førerkort, men trafikklæreren hevder at målene i planen spriker mer nå enn tidligere. Det kom fram et eksempel fra en trafikkskole som har samlet grupper av fremmedspråklige elever og benyttet tolk på TGK. Dette er med på å fordyre kurset for elevene, men de vil antakelig få et helt annet læringsutbytte ved et slikt tilrettelagt kurs. Vi kommer også inn på foreldreengasjement. Og her er det svært ulike oppfatninger blant trafikklærerne om foreldrenes deltakelse i føreropplæringen. Noen mente at foreldrene burde ta mengdetreningen, mens andre sa at foreldrene ikke var brukenes til noe som helst. Trafikklærerne hevder at det er geografiske ulikheter i foreldreengasjementet på TGK. 90 % av tettstedsforeldrene møter opp, mens det er vanskelig å få byforeldrene til å gjøre det samme. Trafikklærerne har også noen refleksjoner rundt at de foreldrene som faktisk møter opp, tilhører den gruppen som egentlig ikke trenger det. Erfaringer fra sted C Bakgrunn Jeg har gjort avtale med daglig leder på en trafikkskole ved sted C. En av hans ansatte kommer også, så jeg får snakke med begge to. Vi sitter i tre timer i lokalene til skolen på ettermiddagstid, og samtalen går omkring løst og fast. Daglig leder har arbeidet i yrket i 29 år, og den kvinnelige trafikklæreren som er ansatt hos han har 3 års praksis. Hun går for tiden på deltid på HiNT for å ta andre året, for å få toårig løp som høgskolekandidat. Begge underviser i klasse B, og oppgir at de er medlemmer av Trafikkforum. De jobber sammen med 1-5 andre trafikklærere til daglig. De har begge deltatt på kurs i forhold til de nye læreplanene i regi av Trafikkforum. Begge to sier de er fornøyd med informasjonen fra Trafikkstasjonen om de nye læreplanene. En av de oppgir å ha lest og 19

satt seg inn i de nye læreplanene, den andre har lest og satt seg inn i deler av den. Jeg hadde også en samtale med to trafikklærere ved en annen trafikkskole på sted C. Ingen av de to har fylt ut spørreskjemaet, men jeg bruker noe av materialet fra samtalen i erfaringer fra sted C. Den ene trafikklæreren hadde 43 års praksis, og den andre 26 år. På denne skolen hadde de ca 50 % innvandrere i sitt elevgrunnlag. Gjennomføring Hva mener du er de viktigste endringer i de nye læreplanene? Ut med glattkjøring inn med sikkerhetskurs på bane (ordlyd). Teori på sikkerhetskurs. Binder opp skolen mer til å følge planen. Veiledningstimene. Sikkerhetskurs på vei. Sikring av last. At det fokuseres på at elevene skal være i stand til å vurdere seg selv. Kjøredyktighet. Strengere krav til kjøreskolene. Måloppnåelsen i læreplanen framheves som noe positivt, og en trafikklærer mener det nå er lettere å motivere eleven. Han har læreplanen i bilen og viser eleven planen, med listen over hva han skal kunne i de ulike trinnene. En annen trafikklærer synes en viktig endring er at eleven nå skal bli bevisst og øves i å evaluere seg selv. Hvor godt egnet er innholdet i læreplanene som et hjelpemiddel til å forebygge ulykker i trafikken? Meget godt, men avhenger av kvaliteten på kjøreskolen. Innholdet er bra dersom trafikklæreren virkelig jobber med intensjonen i læreplanen, men jeg stiller meg tvilende til at det vil bli gjort. Hvor godt egnet er innholdet i læreplanene som et hjelpemiddel til å forebygge uønsket atferd i trafikken? Meget godt, men det avhenger av kvaliteten på kjøreskolen. Innholdet er bra dersom trafikklæreren virkelig jobber med intensjonen i læreplanen, men jeg stiller meg tvilende til at det vil bli gjort. Har de nye læreplanene ført til at du har endret dine undervisningsmetoder og arbeidsformer? Og eventuelt på hvilken måte? 20

JA! Især på grunnkurs. JA. Spesielt på det trafikale grunnkurset, hvor POU er viktig. Veiledning er blitt enda viktigere som undervisningsmetode, men føler at dette ikke er nytt. En av trafikklærerne sier at han bruker mye tid på presentasjoner av elevene for å bli kjent med hverandre den første kvelden på TGK. Han mener at det er veldig viktig at elevene blir trygge på hverandre for å skape et godt kurs. Første kvelden ber han elevene presentere seg selv, og si litt om hva de liker å gjøre på fritiden. Den andre kvelden får de i oppgave å presentere sidemannen. På spørsmål om trafikklærerne har den kompetansen som er nødvendig for å undervise i tråd med de nye planene, svarer den ene ja, og den andre svarer vet ikke. Har du konkrete tips til hva du kunne tenkt deg mer kunnskap om/kursing i? Veiledningspedagogikk og sikring av last. Har de nye læreplanene ført til endret faglig samarbeid? For eksempel med andre trafikkskoler/lærere? Ja. Nei. Her er det daglig leder som svarer ja til endret faglig samarbeid, og den ansatte som svarer nei. Det er kanskje naturlig at dette initiativet kommer fra daglig leder. Hvordan legger du opp veiledningstimen som skal gjennomføres etter trinn 2? (Helhetsvurdering av kjøreferdighetene) Vi har prosessevaluering av elevene hele veien. Veiledningstimen: Ark/oppgaver med hjem timen før, teorioppgaver og har du nådd målet for øvelse X. Eleven gjennomfører timen 30 min kjøring. Eleven kommer med sine kommentarer, jeg veileder/stiller spørsmål. Eleven får med seg hjemmelekse som de jobber med i forkant av timen hvor de skal vurdere seg selv, sterke og svake sider. Timen kjøres i variert terreng med lite trafikk med hovedvekt på tekniske ferdigheter. 21

Her framhever trafikklæreren at på deres skole, så evaluerer elevene seg selv etter hver kjøretime. De bruker et skjema før de kjører, evaluerer og så snakker de sammen etter kjøretimen. Elevene skal vite hva målene for timen er. Han vektlegger veiledningstimen som positiv for elever med innvandrerbakgrunn. Hvordan legger du opp veiledningstimen som skal gjennomføres etter trinn 3? (Helhetsvurdering av kjørekompetansen) Vi har prosessevaluering av elevene hele veien. Veiledningstimen: Ark/oppgaver med hjem timen før, teorioppgaver og har du nådd målet for øvelse X. Eleven gjennomfører timen 30 min kjøring. Eleven kommer med sine kommentarer, jeg veileder/stiller spørsmål. Fortsatt hjemmelekse. Bruker video i bilen, hvor vi har muligheten til å se tilbake på situasjoner. Vurdere hva som ligger til grunn for elvens valg av handlinger sammen og snakke om gode og dårlige løsninger + hva eleven kan gjøre for å unngå de dårlige. På hvilken måte får eleven avdekke sin eventuelt manglende kunnskap i disse timene? Ved at de selv erfarer at de ikke er på rett nivå. Ikke mestrer godt nok, og ønsker mer øving før de går videre. Vi ser på video i trinn 3 + at de opplever panikken med hva skal jeg gjøre nå?. Vi tar tak i kjøredyktighetsbegrepet og tar en vurdering i forhold til dette. På trinn 2 opplever eleven selv hvordan bilen oppfører seg og får en følelse av om de behersker bilen eller ikke. Denne trafikkskolen bruker video som hjelpemiddel i undervisningen i bil. De hevder det er et fint redskap for å skape refleksjon, og bruker det ofte til å støtte opp rundt positive handlinger hos elevene, for å forsterke god atferd i trafikken. Sammen ser de på situasjoner som oppsto under kjøretimen, og da får eleven mulighet og ro til å reflektere rundt sine handlinger i etterkant. Har du hatt besøk av tilsynet ved din skole? Og hvordan opplevde du det? Hadde du nytte av besøket? Ja. Positivt. Ja, konstruktive innspill. 22

Ja, positivt. Greit å få tilbakemelding på det en driver med. Vi vet at relativt mange elever tar opplæring etter gammel modell i år. Anslå et tall i prosent av elever ved din skole som følger opplæring i henhold til de nye læreplanene i 2005. 5 % Hvor stor andel av elevene følger frivillige teorikurs (trinn 2/3)? Og hvordan motiverer du eventuelt elevene til å ta frivillige kurs? 100 %. Obligatorisk ved vår skole. Informasjonskveld for foreldre. 100 %. Informasjonskveld + at vi pålegger alle våre elever å ta teorikurs. Den andre trafikkskolen sier at de har ganske stor andel voksne elever. De synes det er vanskelig å jobbe med holdninger, og eventuelt holdningsendring hos 40 åringer. Trafikklæreren med 43 års praksis ønsker seg heller et 35 timers obligatorisk teorikurs, i stedet for 17 timer trafikalt grunnkurs. Han synes det er viktig at elevene kan mye trafikkteori før de begynner å kjøre. Disse uttalelsene har nok basis i elevgrunnlaget til denne trafikkskolen, med stor del av elever med innvandrerbakgrunn og ellers en god del voksne elever. Du har hele befolkningsgrunnlaget i din kundegruppe. På hvilken måte differensierer du din undervisning til ulike elever med ulike behov? Kontinuerlig vurdering av eleven mot måloppnåelse. Samspill med elev, hvor eleven selv i stor grad evaluerer. Teori tilrettelagt for alle nivåer. Undervisning på engelsk til de som trenger det. Rene kvinnegrupper på teori. Tilrettelagt undervisning for de med lese- og skrivevansker. Trafikkskolen skal nå arrangere TGK for 15 afrikanske damer, som ønsket seg en kvinnelig trafikklærer. Ellers opplyser de at de ikke har så mange elever med innvandrerbakgrunn på denne trafikkskolen. Alle trafikklærerne jeg snakket med på sted C tok opp problemstillingen rundt at mange elever reiser til andre steder i landet for å ta førerprøven. Jeg er motstander av oppkjøring i lettvinte strøk! (for eksempel Brønnøysund eller Tynset) som en av 23

trafikklærerne uttalte. Det er viktig at elevene blir testet i det trafikkmiljøet de skal ferdes i til daglig. Dette fenomenet som naturlig nok er mest aktuelt i en større by, kan ha flere ulike årsaker. De to mest åpenbare er at det kan oppfattes som lettere å kjøre opp på Tynset enn i en større by, det andre kan tilskrives til dels lang ventetid for førerprøve på steder med større elevgrunnlag. Erfaringer fra sted D Bakgrunn På sted D treffer jeg fire trafikklærere som arbeider i et stort fellesskap med ca 35 trafikklærere, dermed arbeider alle til daglig med flere enn 10 andre trafikklærere. Vi møtes i skolens lokaler, på dagtid. Vi sitter i en sofagruppe midt i en gjennomfartsåre i lokalene. Alle fire trafikklærerne jeg treffer er menn, med mellom 26 og 36 års praksis fra bransjen. To oppgir at de er medlemmer av ATL, og to er ikke medlem av noe bransjeorganisasjon. To av trafikklærerne underviser på kl A, i tillegg til klasse B, som alle fire underviser i. Tre av lærerne har vært på kurs i forhold til de nye læreplanene i regi av Statens vegvesen og en oppgir at han har vært på kurs i regi av ATL. Tre har i tillegg vært på kurs i regi av andre. Tre av fire sier at de har lest og satt seg inn i de nye læreplanene, og en sier at han har lest og satt seg inn i deler av læreplanene. Gjennomføring Hva mener du er de viktigste endringer i de nye læreplanene? Eleven skal selv evaluere om målet nåes. Det skal meldes til Statens vegvesen for hvert trinn. Økning i obligatorisk undervisning. Mengdetrening. Å motivere via veiledningstime. En av trafikklærerne er misfornøyd med innføringen av nye læreplaner og hevder at man hadde en plan som fungerte. Dagens plan er trædd nedover hodet på oss! Det er mye uklarheter omkring den elektroniske administreringen. Det fungerer ikke. Som et 24

apropos kan det nevnes at denne trafikklæreren ikke er medlem av noen bransjeorganisasjon. Bransjeorganisasjonene fikk blant annet invitasjon til å delta i høringsrundene om det nye læreplanverket. Hvor godt egnet er innholdet i læreplanene som et hjelpemiddel til å forebygge ulykker i trafikken? Mer holdningsskapende undervisning kan hjelpe. Godt steg framover. Landevegsbiten kan bidra med noe. Bra. Hvor godt egnet er innholdet i læreplanene som et hjelpemiddel til å forebygge uønsket atferd i trafikken? Mer arbeid med holdninger kan hjelpe. Godt steg framover. Brukbart. (men hva skjer etter at en har fått førerkort?) Bra. Har de nye læreplanene ført til at du har endret dine undervisningsmetoder og arbeidsformer? Og eventuelt på hvilken måte? Ja, noe. Nei. Ikke mye. Ja. Selvinnsikt og beslutningskvalitet. To av trafikklærerne mener de har den nødvendige kompetansen til å undervise i tråd med de nye læreplanene, og de to andre oppgir vet ikke på det samme spørsmålet. Allikevel savner alle fire mer kunnskaper innen ulike emner. De fleste er opptatt av administrative rutiner. De hevder at meldingen til trafikkstasjonen er nedverdigende. Trafikklærerne ønsker mer tid til det de skal gjøre, og vil ikke bli overstyrt. 25

Det finnes bare en måte å kjøre bil på. Det koker ned til at en bil er en bil, og vikeplikt er vikeplikt. Har du konkrete tips til hva du kunne tenkt deg mer kunnskap om/kursing i? Føring av elever på grunnkurs. (elevbok?) Føring av elever på opplæringskort. De obligatoriske kursene, særlig teoridelene. Nei. En trafikklærer er misfornøyd med at de må føre opplæringskort på elever på TGK, for så å risikere at de mister elevene etterpå. Han sier det blir veldig mye papirarbeid og administrasjon. Vi er praktiske folk, vi jobber med bevegelse. Unnskyld meg, men dette virker litt statlig. Har de nye læreplanene ført til endret faglig samarbeid? For eksempel med andre trafikkskoler/lærere? Har ikke behov for det, da vi er 35 lærere på korpset. Nei. Unntatt diskusjoner om nye øvingsområder. Utvidet, men ellers det samme. Nei. Diskusjonen om egnede øvingsområder var noe vi kom nærmere inn på etter utfyllingen av spørreskjemaet. Dette var noe som opptok trafikklærerne sterkt. Trafikklærerne mener at det er vanskelig å finne øvingsområder på sted D der det er mulig å bremse helt ned, fra en fart på 60 km/t uten at det blir farlig. Denne planen må være laget for Østlandet. Hvordan legger du opp veiledningstimen som skal gjennomføres etter trinn 2? (Helhetsvurdering av kjøreferdighetene) Hva er målet? Er målet nådd? Ev hvordan nå målet? Ca 25 min kjøring, 30 min samtale. 26

Vurderer helhet under vekslende veg og føreforhold. Kjører etter mål for trinn 2 og tar helhetsvurdering sammen med eleven. Trafikklærerne i dette skolefellesskapet har diskutert om de skal holde veiledningstimen etter trinn 2 hemmelig for eleven. De begrunner dette med at eleven lett kan bli nervøs, og kan tro at gud, nå skal jeg ha eksamen i kjøreteknikk! Da kan en jo spørre seg hvor eleven i så fall kan ha fått inntrykk av at han skal opp i eksamen i kjøreteknikk fra? Hvordan legger du opp veiledningstimen som skal gjennomføres etter trinn 3? (Helhetsvurdering av kjørekompetansen) Som en kjøretest. Samme som for trinn 2. Kjører en førerprøve i tråd med den lokale trafikkstasjonen. Har også egne ruter. Kjører etter mål for trinn 3, og tar en helhetsvurdering sammen med eleven. Disse svarene kan tyde på at trafikklærerne tolker veiledningstimen etter trinn 3 som en test, som ligger nært opp til førerprøven. Ved en slik gjennomføring av veiledningstimen blir det klart for eleven at hans ferdigheter skal måles, men han vet ikke hvilke ferdigheter han skal måles på. Kanskje disse trafikklærerne forutsetter at eleven kjenner til innholdet i læreplanen generelt og trinnmålene spesielt? På hvilken måte får eleven avdekke sin eventuelt manglende kunnskap i disse timene? Gjennom praktisk kjøring, se om en strekker til. Ved bevist å vite målet. Utebliende reaksjon på der jeg koller viktige detaljer i trafikken. I liten grad, men jeg har hatt for få til å uttale meg skråsikkert. Evaluering sammen med lærer (selvinnsikt). 27

Har du hatt besøk av tilsynet ved din skole? Og hvordan opplevde du det? Hadde du nytte av besøket? Annethvert år, og opplever nøyaktig det samme. a)ja, b)ok, c)nei. Nei. Vi vet at relativt mange elever tar opplæring etter gammel modell i år. Anslå et tall i prosent av elever ved din skole som følger opplæring i henhold til de nye læreplanene i 2005. 5 % 20 % 95 % 30 % Hvor stor andel av elevene følger frivillige teorikurs (trinn 2/3)? Og hvordan motiverer du eventuelt elevene til å ta frivillige kurs? 10 % 40 % Viktig for forståelsen av det vi gjør i kjøretimene. 30 % Vanskelig da alle tester ligger på internett og elevene tar tester der (mange) og tilslutt husker de svarene. Får bestått på biltilsynet, men mangler forståelse for problemstillingene. Du har hele befolkningsgrunnlaget i din kundegruppe. På hvilken måte differensierer du din undervisning til ulike elever med ulike behov? Gjennom erfaring vet vi hvor fort vi kan gå fram. Slik vi alltid har gjort. Vurderer hver enkelt i en vurderingstime i forhold til kjønn og alder. Disse svarene kommer fra veletablerte trafikklærere, som har lang fartstid og mye erfaring, også i å tilpasse undervisningen til forskjellige elever. Men, de klarer i liten grad å begrepsfeste hva de faktisk gjør. Jeg sitter igjen med et inntrykk av at trafikklærerne på 28