Nr. 6 Juni 2009 www.nslf.no TAF fagbrev som sveiser sveiseingeniør Voksenopplæring en mangfoldig virksomhet s 20 Frafallsbegrepet er problematisk s 12 Tilbyderne av ny rektorutdanning s 14
Skolelederen Nr. 6 2009 24. årgang Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: 24 10 19 00 - Fax: 24 10 19 10 E-post: nslf@nslf.no www.nslf.no Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes s entralforbund. Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf. 24 10 19 16 E-post: tsm@nslf.no Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: 23 33 92 00 Godkjent opplag 1. halvår 2008: 5831 eks. INNHOLD Leder...4 Ti råd til skoleledere fra foreldrene...5 Tegneserie TAF dobbel kvalifikasjon...6 TAF er en 4-årig utdanning som gir dobbel kvalifikasjon. Elevene får teoretisk opplæring, som fører fram til studiekompetanse. Dette kombineres fra første år med opplæring i bedrift, som fører fram til fagbrev. Wergeland-senteret...9 Tariffoppgjøret 09...10 Videreføring av dagens pensjonsordning: hva innebærer det? Frafall i videregående skole...12 Kan vi i det hele tatt benytte et ord som frafall i et utdanningsløp? spør rektor Kjell Arne Engelsø i denne artikkelen. ISSN 082-2062. Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: 22 17 35 23 Fax: 23 16 34 31 E-post: lakrismedia@ventelo.net Rektorutdanning...14 Utdanningsdirektoratet har gitt Handelshøyskolen BI, ILS ved Universitet i Oslo og Universitetet i Bergen i oppdrag å tilby utdanning til nyansatte rektorer fra høsten av. På forbundssiden...17 Gode ledere hjelper skoler som strever...18 Utgivelsesplan 2009 nr materialfrist utgivelse 7 25.08 04.09 8 23.09 05.10 9 26.10 05.11 10 26.11 08.12 Voksenopplæring en mangfoldig virksomhet...20 Voksenopplæringssenteret i Bærum har dette skoleåret en gjennomstrømning på 1134 elever inkludert 130 flyktninger. Spørrespalten...22 Har det skjedd noen endringer i fedrekvoten? Skolelederen 6-09 3
Forbunds LEDEREN Faren for storstreik i offentlig sektor var ualminnelig stor denne våren. Til tross for at det kun var et mellomoppgjør, var det særdeles mye som sto på spill for ansatte i stat og kommunesektoren. Men i motsetning til vanlige mellomoppgjør var det ikke i forhold til lønn det knyttet seg mest spenning. For KS-området ble årets oppgjør om økonomi forhandlet frem i fjor. For statlig sektor og Oslo kommune skulle det riktignok forhandles om økonomi, men det var ganske bred enighet om at disse forhandlingene nok ikke ville være den største utfordringen. Det har lenge vært ganske klart at årets oppgjør ville bli et pensjonsoppgjør. Det felles kravet fra arbeidstakersiden var at den offentlige tjenestepensjonen ikke skulle forringes. Bruttogarantien skulle videreføres. Oppgjøret ble enda vanskeligere enn en hadde forutsett. Allerede tidlig i meklingen tok regjeringen over ansvaret for forhandlingene; mekling i tradisjonell forstand ble det derfor ikke. Da fristen for mekling gikk ut, sto partene så langt fra hverandre at en valgte en helt ny vei videre; time out og en ukes utsettelse av forhandlingene for å sikre kvalitet på beregninger! Løsning på det store pensjonsoppgjøret kom likevel langt på overtid også av den nye fristen, og i form av en enighet om prolongering av dagens bruttoordning med levealdersjustering og indeksering. Hva denne ordningen innebærer helt konkret er ennå ikke klart, men regjeringen er innstilt på å fremme forslag for Stortinget om endringer i de lovbestemte offentlige tjenestepensjonene i tråd med innholdet i enighetsdokumentet. NSLFs foreløpige vurdering er at den vedtatte ordningen vil slå godt ut for de aller fleste av dagens medlemmer. For alle som er født etter 1958 fører ordningen derimot til at en må stå lenger i arbeid for å være garantert 66 % av sluttlønn. Men som sagt; det gjenstår en rekke avklaringer før alle svar kan gis! En nærmere redegjørelse for oppgjøret er også omtalt lenger ute i bladet. Våre egne undersøkelser i Norsk Skolelederforbund, og forskning for øvrig, har vist at det å rekruttere til lederstillinger i vår sektor mange steder er en alvorlig utfordring. Spesielt er det vanskelig å få et godt utvalg av kvalifiserte søkere til rektorstillinger. En positiv effekt av at høy sluttlønn vil gi bedre pensjon kan være at det stimulerer flere lærere til å søke rektorstillinger. En god offentlig tjenestepensjon vil forhåpentligvis virke rekrutterende også når det gjelder øvrige lederstillinger i oppvekst- og opplæringsområdet. En vesentlig årsak til å innføre pensjonsreformen var behovet for å stimulere flere til å stå lenger i arbeid. Levealdersjustering vil medføre at det er nødvendig å arbeide lenger for å oppnå samme nivå på pensjonen som tidligere. En god del forskning viser at det å arbeide i oppvekst- og opplæringssektoren er særlig belastende både for ansatte og ledere. Mange velger å gå av med AFP fordi de opplever at belastningene i jobben er for stor. En viktig sak å arbeide for i tiden som kommer vil derfor være å sikre gode arbeidsforhold for alle ledere i vår sektor slik at de kan stå i arbeid til de oppnår full pensjon! Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! Per-Erik Pettersen/T. Smedstad 4 Skolelederen 6-09 Skole Barnehage Pleie og omsorg God sommer!
Ti råd fra foreldrene til skoleledere Intervju og foto: Tormod Smedstad 1. Du ser foreldrene som viktige og nødvendige ressurser i skolen. 2. Du er en leder som har tro på at alle barn uansett bakgrunn har mulighet til å lykkes og at det er skolens oppgave å gi dem den opplæringen de har behov for og krav på. 3. Hjem-skole-samarbeid er en del av skolens virksomhetsplan. 4. Du har ansvar for at tillitsvalgte foreldre får skolering om hva vervene innebærer og sørger for at rådsorganene kommer i gang med arbeidet. 5. Sørger for at skolen har en handlingsplan mot mobbing som har vært drøftet i elevråd, FAU, SU/styre. Du tar alle mobbesaker på alvor! 6. Alle parter i skolen jobber sammen for å oppfylle elevenes rettigheter slik de kommer til uttrykk i 9a i opplæringsloven. 7. Skolen har retningslinjer for håndtering av uenighet og konflikter mellom hjem og skole. 8. Sørge for at elever og foreldre kjenner sine rettigheter og plikter og saksgangen i klagesaker. Denne gangen har vi utfordret lederen av Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), Loveleen Rihel Brenna, til å komme med noen råd til skoleledere. 9. En god skoleleder har autoritet og utøver sin lederrolle med profesjonalitet overfor alle parter i skolen. 10. Gi elever og foreldre mulighet til å bidra aktivt i kvalitetsutviklingen i skolen. Mats & Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad Skolelederen 6-09 5
TAF dobbel kvali Teknisk allmenne fag fører fram til både studiekompetanse og fagbrev i løpet av fire år. Pedagogisk leder Bjørn Brekkan og rektor Inge A. Alver ved Knarvik videregående skole i Nordhordland. Skolen er en av de største i Hordaland. Tekst og foto: Tormod Smedstad Knarvik ligger i et område med stor industriaktivitet. Området er sentralt når det gjelder prossesering og foredling av olje og gass med en skog av underleverandører til denne industrien. Mange kjente oljefelt ligger utenfor kysten her. Mongstad ligger ikke langt unna og rågassen fra Troll-feltet kommer i land og blir foredlet på Kolsnes. Herifra sendes tørrgass i rørledninger til kontinentet, og denne gassen utgjør hele 10 % av det totale energikonsumet i Europa. Det skal holde i 70 år! Oppdrettsnæringen er også stor i dette området. Vår beliggenhet gjør at det er en voldsom etterspørsel etter kompetanse, sier rektor Inge A. Alver ved Knarvik videregående skole. Vi har hatt en samtale med han og pedagogisk leder Bjørn Brekkan. Skolen har omtrent 900 elever og 7 utdanningsprogram. De har også KUP-klasser; klasser med utvida praksis. Dette innebærer fleksibel opplæring i bedrift og skole, og det er nesten ikke frafall! En internasjonal klasse, som har et undervisningsår i Wales, finnes også. Det kunne ha vært interessant å skrive mer om det, men denne gangen er det TAF som står i fokus. Teknisk allmenne fag (TAF) TAF er en 4-årig utdanning som gir dobbel kvalifikasjon. Elevene får teoretisk opplæring, som fører fram til studiekom- 6 Skolelederen 6-09
Mikrodaisy_Skolelederen_06 08.06.09 15:09 Side 1 fikasjon petanse. Dette kombineres fra første år med opplæring i bedrift, som fører fram til fagbrev. Elevene får lønn under utdanning. Knarvik videregående skole (KNV) tilbyr disse elevene fordypning i matematikk og fysikk (og kjemi) i den teoretiske delen av utdanninga. TAF-utdanning tilbys i fire programfag: teknisk og industriell produksjon (TIP), elektrofag, bygg- og anleggsfag og helse- og sosialfag. KNV har et aktivt samarbeid med minst 60 bedrifter. Det dreier seg for eksempel om store lokale bedrifter som Frank Mohn Flatøy AS og Rolls Royce Marine, bedrifter som konkurrerer på verdensmarkedet. Den gang TAF ble opprettet hadde yrkesfag lav status. Både skolen og bedriftene har hatt et ønske om å høyne statusen til de tekniske fagene og få de flinke elevene til å velge dem. Det har de lykkes med. Målsetting KNV har lenge hatt en målsetting om å bedre rekrutteringa til yrkesfaglige studieprogram. Med TAF har det også vært en målsetting å rekruttere ressurssterk ungdom til real- og teknologifag slik at industrien får den kompetansen de trenger: ingeniører og andre høyskoleutdannete medarbeidere med bred erfaring fra industrimiljø. Søkerne til TAF blir innstilt til opptak på grunnlag av karakterer fra ungdomsskolen og intervju med bedriften de ønsker seg til. Det viser seg at KNV har nådd målet med å heve status og tiltrekke seg gode søkere: søkerne fra ungdomsskolen har rundt 5 i snitt! For å komme i betraktning for intervju på elektrofag er det neste år ei grense på 5,5 i gjennomsnitt. Skolen har valgt å legge helse- og sosialfag under TAF-paraplyen også. Elevene som går her vil ha det faglige grunnlaget for opptak til medisinstudiet. Jenter, TAF og realfag Skolen har en egne TAF-koordinatorer en for hvert av de fire programområdene som har ansvaret for elevene de to første årene mens de har elevstatus. De blir også fulgt opp av en opplæringsansvarlig i bedriften. Skolen har det formelle ansvaret til eleven skriver lærekontrakt ved oppstarten av det 3. året. Fagfordelingen består av 6 fellesfag som gir generell studiekompetanse, programfag fra det valgte programområdet og programfag fra det studieforberedende programområdet. Praksisdelen av opplæringa er lagt til bedriftene. TAF-koordinatorene sørger for at det blir en kontinuitet mellom den teoretiske opplæringa, som skjer i skolen, og den praktiske opplæringa. TAF-elevene får tilbud om ekstra timer i matematikk, fysikk og kjemi 3. og 4. år. I perioden 2003 2009 viser statistikken at fysikk 2 (tidligere 3FY) har blitt valgt av 185 TAF-elever og at ca 16 % av disse var jenter. Til sammenlikning valgte 118 elever på Jobb enklere skriv bedre Kjøp et komplett lese- og skrivetreningsverktøy rimelig nå! TextPilot er det eneste programmet som gir elevene stavekontroll uansett om de skriver på msn, på læringsplattformen eller i OpenOffice! SMART Board Trenger dine lærere opplæring i pedagogisk bruk av SMART Board? Kontakt oss for gode priser på både tavler, montering og kurs. Ønsker du en gratis «Digital skoledag» i din kommune? Kontakt oss for ytterligere opplysninger på post@mikrodaisy.no Dysleksiseminaret 2009 Forelesninger Kurs Bredt faglig miljø Meld deg og dine spesialpedagoger på www.dysleksiseminaret.no Kartverksveien 7 3511 Hønefoss Telefon 32 17 14 00 Telefaks 32 17 14 01 post@mikrodaisy.no Skolelederen 6-09 7
Frank Mohn Flatøy AS og hadde i utgangspunktet lyst til å bli industrirørlegger. Bedriften sa imidlertid at de kom til å ha behov for folk med sveisekompetanse, og Mari-Anne bestemte seg derfor for å ta fagbrev som sveiser. Nå har hun tatt fagskolen og er i gang med å utdanne seg som sveiseinspektør. Under utdanningen på fagskolen har Mari-Anne jobbet ved siden av hos Frank Mohn Flatøy. Helge Korneliussen, som er opplæringsansvarlig i bedriften, forteller at bedriften tilbyr økonomisk støtte til videreutdanning mot en bindingstid i bedriften etterpå. Han legger vekt på at elevene er med i reell produksjon og at bedriften har tilstrekkelig og moderne teknisk utstyr i opplæringen. Her lærer de seg også arbeidskultur og ansvar, sier han. Mari-Anne skal nå videreutdanne seg til sveiseingeniør og binder seg for ett år i bedriften når hun er ferdig. I tillegg til utdanningsstipend får hun også støtte til kjøp av bøker. n Kort rapport fra Connie en tidligere TAF-elev Jeg har ikke støtt på noen problemer som jente ved å velge utradisjonelt. Jeg trives godt med dette valget og anbefaler andre å velge TAF, sier Mari-Anne Soltveit. Mari-Anne brukte selvfølgelig vernebriller da hun viste oss rundt i bedriften. Her viser hun fram en del av sveiseantrekket. Eg held no på med 3. året på NTNU, Bygg- og miljøteknikk. Trives veldig godt her! Eg jobba for NCC tidlegare og skreiv kontrakt med dei når eg var ferdig der. Det innebærer at eg får sponsa skulemateriell gjennom heile studiet, er sikra sommarjobb og at eg får delta på kompetanse- og rekrutteringsprogrammet som dei arrangerer for nokre få studentar to gongar i året. Gjennom dette programmet er ein også eit steg nærmare jobbtilbud etter endt utdanning. studieforberedende dette faget av disse var 46 % jenter. Andelen av jenter på TAF-TIP (TIP er tidligere maskin og mek.) er hele 27,6 % og på elektro er det 33,3 %! Av 185 uteksaminerte på TIP siden oppstart har 75 % tatt høyere utdanning og andelen jenter av disse utgjør 87 %. TAF fagbrev som sveiser sveiseingeniør Mari-Anne Soltveit er en tidligere TAF-elev med TIP som programfag. Hun fikk lærekontrakt hos Dei to fyrste åra på studiet stilte eg på lik linje med dei fleste studentane, sidan det då berre var reine realfag. Einaste eg sleit med var at eg ikkje hadde hatt meir fordjupning i kjemi. No derimot, føler eg at eg har ein stor fordel ved å ha gått på TAF. Eg har valgt å gå retningen bygg- og anlegg og har no meir prosjektarbeid som går ut på blant anna å lage bemanningsplanar, framdriftsplanar, riggplanar, rekne på anbud osv. Her kjem erfaringane mine veldig godt med :) Helsing Connie Hansen 8 Skolelederen 6-09
The European Wergeland Centre Det nyåpnete Wergeland-senteret skal være et europeisk ressurssenter for utdannelse til interkulturell forståelse, menneskerettigheter og demokratiforståelse. Intervju og foto: Tormod Smedstad Navnevalget falt naturlig, forteller spesialrådgiver Gunnar Mandt. Wergeland arbeidet for nasjonenes uavhengighet, var en talsmann for demokrati og var en forkjemper for religionsfrihet og ytringsfrihet. Mandt kan videre fortelle at det var Europarådet som tok initiativ til opprettelsen av et ressurssenter som kunne følge opp vedtak og spre kunnskap om menneskerettigheter og demokrati i Europarådets 47 medlemsland. Det finnes mye viktig litteratur, for eksempel om demokratisk skoleledelse og om dialog på tvers av religioner, nær sagt på et lager i Strasbourg. Dette må bekjentgjøres og brukes. Kunnskapsdepartementet tok initiativ til at senteret skulle ligge i Norge. Det er opprettet som en stiftelse, og senteret ble åpnet i slutten av mai. Til forskjell fra andre sentre som ligger under Europarådet, skal det være gratis å bruke tjenestene til Wergeland-senteret. Det er viktig at de landene som har dårligst råd kan benytte våre tjenester, sier Gunnar Mandt. Fokus på lærerutdanningen Nytilsatt direktør for senteret er Ana Perona-Fjeldstad. Det er et internasjonalt senter, og det skal gjenspeiles blant de som jobber der. Selv er Perona-Fjeldstad italiensk-argentinsk, og både fransk og engelsk kan foreløpig høres i de nye kontorlokalene sentralt i Oslo. Arbeidsspråket er engelsk. Vi skal først og fremst rette oss mot lærerutdannere i medlemslandene, forklarer Perona-Fjeldstad. Vi må få temaet utdanning og danning for interkulturell dialog på dagsorden. Vi skal utvikle materiell. Vi skal lage et virtuelt bibliotek der man lett kan finne fram til stoff om emner som ligger under senterets områder. Direktøren forteller engasjert om senterets planer. Tanken er at de forskjellige medlemslandene skal komme med ønsker til oss, så skal vi legge til rette for dem, for eksempel gjennom å produsere pedagogisk materiale. Vi skal ikke drive forskning, men vi har tilsatt folk med forskningskompetanse som kan koordinere og finne fram til forskning. Åpningskonferanse Senterets åpningskonferanse ble holdt i slutten av mai i samarbeid med Kunnskapsdepartementet. Tema for konferansen var Brobygging; Utdannelse for interkulturell forståelse, menneskerettigheter og demokrati. Her var det både festivitas med middag på Akershus slott og et interessant faglig program med forelesere som Europarådets kommissær for menneskerettigheter Thomas Hammarberg, direktøren for NUPI Jan Egeland og den polske viseutdanningsministeren Krzysztof Stanowski for å nevne noen. Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell var en av de som åpnet konferansen der deltakerlista blant annet telte ambassadører fra de fleste europeiske land. n Her er medarbeiderne på Wergeland-senteret. Fra.v. Kjersti Toverud Klette, direktør Ana Perona-Fjeldstad, spesialrådgiver Gunnar Mandt, Cecilia Vuillermoz og Nina Bagley Stabel. Skolelederen 6-09 9
Tariffoppgjøret juni 2009: Videreføring av dagens pensjonsordning: hva innebærer det? Av: Kristine Sandvik, seniorrådgiver YS Partene i forhandlingene om ny og tilpasset tjenestepensjonsordning i offentlig sektor har kommet til enighet om å forlenge dagens ordning. Selv om dagens pensjonsordning videreføres, blir det likevel noen endringer. De endelige tekniske tilpasningene er ikke ferdige. Beskrivelsene som følger er basert på den begrensede delen av avtalen som har kommet på plass. YS vil følge opp de detaljerte beskrivelsene overfor Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID). Vi er i løpende dialog med AID for å få opp eksempler og avklaringer på hvordan ordningen kan tilpasses etter 2011. I praksis kan den ansatte velge to måter å ta ut pensjon på: Fleksibel folketrygd eller AFP. De som tar ut AFP vil følge et annet pensjonsløp enn de som velger fleksibel folketrygd med rett til å jobbe ved siden av. Fleksibel folketygd Tar man ut fleksibel folketygd skjer samordningen ved fylte 67 år. Dette gjelder også de som ønsker å ta ut ny fleksibel folketrygd fra fylte 62 år. En regner da frem hvilken opptjening en vil ha i folketrygden ved 67 år og samordner dette med tjenestepensjonen, slik at en når 66 prosent av sluttlønn. Denne bruttogarantien levealdersjusteres. Det vil si at etter hvert som levealderen øker (= pensjonene skal fordeles på flere år), blir bruttogarantien noe lavere. Ytelsen fra tjenestepensjonen gjøres så om til en netto ytelse. Denne ytelsen forblir uforandret uavhengig av når en begynner å ta ut folketrygd. En forutsetning er at en har 30 års opptjening i tjenestepensjonen. Det vil si at en kan ta ut folketrygd tidligere og jobbe ved siden av. Alle som begynner å ta ut folketrygd før fylte 67 år etter denne modellen, vil påvirke sin livsvarige tjenestepensjon og ikke oppnå 66 prosent. Selv om en jobber etter at en har tatt ut noe pensjon og får noe mer opptjening i folketrygden, påvirker ikke dette størrelsen på tjenestepensjonen som utbetales fra 67 år. AFP De som ønsker å ta ut AFP vil få tilsvarende AFP som i dag. En får da en folketrygdberegnet AFP fra 62 til 64 år. Deretter får en tjenestepensjonsberegnet AFP fra 65 år. Denne blir da på 66 prosent fra 65 år, og skal levealdersjusteres. Akkurat som i dag vil kravet for å få (full) tjenestepensjonsberegnet AFP fra 65 år være at en har 30 års opptjening ved 62 år. For øvrig er vilkår for AFP og avkortningsregler uforandret. Det blir derfor strenge avkortningsregler for de som går av tidlig: Grensen på maksimum inntekt ved siden av pensjon på 15 000 kroner i året videreføres. Offentlig ansatte må ut i fra dette gjøre noen valg i forhold til hvordan de ønsker å kombinere arbeid og pensjon: 1) De som ønsker å slutte helt å jobbe, bør ta ut AFP (etter dagens regler) fra 62 år. De bør så ta ut folketrygd fra 67 og vil få (samordnet) tjenestepensjon. 10 Skolelederen 6-09
Levealdersjusteringen gjør at nivåene i bruttoordningen gradvis går nedover. Med en maksimal opptjeningstid på 30 år blir det nødvendig å stå lenger i jobb for å opprettholde nivået på pensjonen. Kommentar fra Norsk Skolelederforbund NSLF ser at resultatet av oppgjøret er i tråd med flertallet av våre medlemmers interesser. Resultatet ivaretar sluttlønnsprinsippet, 66 % pensjon og sikrer 30 års opptjening og gode overgangsordninger for store grupper. Levaldersjusteringen vil imidlertid føre til at tilsatte i det offentlige må jobbe noe lenger for å oppnå samme nivå på pensjonsytelsen som i dag. Vi må likevel få etablert en rekke detaljer og tolkninger før vi kan gå ut med veldig mye mer konkret. Økonomi Moderat oppgjør i Staten Tore Eugen Kvalheim er leder av YS. 2) De som ønsker å jobbe noe før 67 år, kan fylle opp med del-afp, og ta folketrygd og tjenestepensjon fra 67 år. 3) De som vil jobbe full tid etter fylte 62 år, kan ikke ta ut AFP og bør ikke ta ut folketrygd, fordi da vil pensjonen fra 67 år bli lavere. I dag får de fleste i offentlig sektor en ekstra samordningsfordel fra 67 år, slik at flertallet ender opp på nivåer over 70 prosent. Disse samordningsfordelene vil etter hvert bli borte, fordi en ikke samordner med en standardisert folketrygd, slik som i dag. YS om løsningen Resultatet vi kom frem til er etter YS syn en midlertidig løsning. Konsekvensen av å forlenge dagens ordning er at de nødvendige tilpasninger for levealdersjustering og indeksering ikke er foretatt. Det betyr at vi på sikt ikke har sikret dagens nivå for tjenestepensjon for arbeidstakere i offentlig sektor. Kravet om å videreføre 66 prosent av sluttlønn ved 65 år, forutsatt 30 års opptjening, vil etter hvert utvannes av levealdersjusteringen. Dagens bruttoordning motvirker ikke denne utviklingen. I en langsiktig løsning må vi derfor fokusere på de årskullene som kommer etter oss og som fullt og helt skal ha opptjening i nytt system for folketrygd og tjenestepensjon. YS har hele tiden påpekt at nivåene på pensjonsytelsen er viktigst, sammenholdt med nødvendige garantier. Dette gjelder både nivået for de som må gå av med pensjon ved 62 år og ved 65 år. I tillegg har det vært viktig å få på plass et system for de gruppene som har særaldersgrense og hvor man har plikt til å fratre tidlig. Den økonomiske rammen i årets oppgjør i statlig sektor ble på 4,4 prosent. Elementene: Det gis et generelt tillegg på 2400 kroner fra ltr. 1-45 Det gis et prosenttillegg på 0,68 prosent fra ltr. 46-80 Det gis et kronebeløp på 4800 kroner fra ltr. 81-95 Tillegget tilsvarer litt over 1 krone timen, på lik linje med det som ble avtalt i privat sektor. Lokal forhandlingsbestemmelse åpnes, men det avsettes ingen sentrale midler til å gjennomføre disse. Partene har også blitt enige om nedsette et partsammensatt utvalg som skal jobbe med eventuelle likelønnsutfordringer innefor det statlige tarifffområdet fram mot hovedoppgjøret 2010. 4,72 prosent i KS Økonomien i kommunesektoren ble avtalt i fjor men har følgende innretning: Det gis et generelt tillegg på 3.1 prosent av den enkeltes grunnlønn, dog minimum kroner 9.000. Tillegget gis til alle ansatte i stillinger som omfattes av Hovedtariffavtlen (HTA) kapittel 4 med virkning fra 1. mai 2009. Minstelønnssatser justeres tilsvarende. Samme økonomi i Oslo Økonomisk resultat for Oslo kommune: Det gis med virkning fra 1. mai 2009 et tillegg på lønnstabellen 1,95 prosent, dog minimum kroner 6000. Dette gir en totalramme på 4,74 prosent for lønnsoppgjøret 2009. Det er det samme som er gitt i øvrige norske kommuner. n Skolelederen 6-09 11
Frafall i videregående skole Kan vi i det hele tatt benytte et ord som frafall i et utdanningsløp? omvalg, midlertidig avbrudd eller avslutning. Ordet frafall er en direkte oversettelse av det engelske drop-out. Å droppe ut har i språkbruken vært knyttet til personer som havner utenfor samfunnet. Det går en ganske så klar linje fra frafall til frafallen til fortapt. Kan dette være riktig, og så alvorlig? Det har riktignok været en viss utvikling i ordvalg. Tidligere sluttskjema i mitt fylke Nordland heter nå avbruddskjema, men ordbruken er ikke gjennomført. På samme skjema er det formuleringer som: - Det skal sendes sluttskjema når - Skjemaet skal brukes for alle som slutter Ser vi på avbruddsskjemaene i Nordland er det 14 årsaker som kan føres opp. Rektor Kjell Arne Engelsø skriver i denne artikkelen blant annet at det som ligger til grunn for politikernes tiltak mot frafall i beste fall er heftet med større usikkerhet enn det som kommer fram i strategidokumenter. Han oppfordrer til debatt om realiteter og ordbruk! Av rektor Kjell Arne Engelsø Frafall i videregående skole har blitt gjenstand for høylytt oppmerksomhet i media den siste tiden. Fylkespolitikere kappes om å finne passende tiltak for å redusere prosenttallene, og sentrale skolemyndigheter uttrykker sterk bekymring. I sum kan vi si at man lar det røde lyset blinke over den videregående opplæringen. Etter min oppfatning er det spørsmål som ikke blir stillet i denne debatten. Man finner flere gode presiseringer i forskningsrapporter, men det ser ikke ut til at disse når ut til media og politisk nivå. Frafall begrep og innhold Hva kan frafall dreie seg om? Markussen og Sandberg (2005) skiller mellom stayere, returnerte og sluttere. Støren og Sandberg (2001) bruker uttrykk som i rute, forsinket og utenfor. Wiborg og Rønning (2005) bruker bortvalg, Her er tre: Omsorg for barn/svangerskap. Hva kan dette uttrykke i forhold til skolens nivå på tilrettelegging av opplæring, eller evne til å holde elevene i gang? Bytte av skole og flytting ut av fylket. Det første kan logisk sett ikke betraktes som et avbrudd av utdanning. I flyttetilfellene vet vi ikke i hvilken grad elevene fortsetter på en skole der de flytter. Fått arbeid/læreplass. Er ikke læretid en del av opplæringa? Fylkeskommunene har ikke de samme definisjonene og opererer med ulike skjemaer. I sum betyr dette at det som ligger til grunn for politikernes tiltak mot frafall i beste fall er heftet med større usikkerhet enn det som kommer fram i strategidokumenter. 12 Skolelederen 6-09
Frafall og gjennomstrømming Skal det statistiske tallmaterialet kunne si noe mer eksakt rundt denne problematikken, så bør ordbruken endres. Vi må skille mellom det som er forsinkelser i en utdanning og det som er en avslutning for lengre tid. Dette finner vi nå blant annet hos Statistisk sentralbyrå (2008) der det skilles i en femårsperiode mellom fullført på normaltid, fullført forsinket, fortsatt i vgs, ikke bestått fagprøve etter fullført VKII. Ut fra min erfaring vil jeg si at i svært mange tilfelle veiledes ungdom til både å bytte programområde, eller ta et aktivt venteår. Dette har ofte vist seg å styrke elevenes videre utdanningsløp. Derfor blir det noe paradoksalt når vi er pålagt å gi individuell veiledning, og så i neste omgang merke disse ungdommene som avvikere fordi de benytter seg av en lovfestet rettighet. Det finnes også en annen innfallsvinkel: Kan vi i det hele tatt benytte et ord som frafall i et utdanningsløp? Etter ungdomsretten begynner voksenretten. I de årlige utdelingene av fag- og svennebrev på Sør-Helgeland har jeg merket meg at majoriteten av de som mottar sine brev er godt voksne mennesker. Skulle disse personene noen gang ha blitt karakterisert som frafalt? Med livslang læring og større mobilitet i arbeidslivet på den ene siden, er utdanningen for unge blitt langt mer standardisert. Wiborg og Rønning (2005) peker nettopp på dette: Et annet tankekors er det at det nettopp er ungdomstiden som har blitt standardisert i økende grad når det gjelder utdanningstilbud, ettersom ungdomstiden ofte sees på som en periode for utprøving... og for å finne egne veier. Frafall i historisk perspektiv Det har vært vanskelig å finne tallmateriale som kan sammenlignes med det vi produserer av statistikker i dag. Skolesystemet har jo også endret seg radikalt. Et spørsmål som ikke i særlig grad er forsøkt besvart, er om dagens situasjon er verre enn det den var tidligere i forhold til avbrudd og forsinkelser. I 1962 var 64,3 % av årskullet 15-åringer i utdanning. I 1971 er dette tallet økt til 95,9 %, og i 1990 er hele årskullet inne. For 17-åringer er tallene henholdsvis 43,9 %, 60,8 % og 85,2 %. Er det rimelig å forvente at desto større andel av kullet som er i skolen, jo større andel av disse vil streve med å gjennomføre skolegangen innen normert tid? Er det større sannsynlighet for at flere vil ha de samme problemene i en enhetsskole enn i skoleslag som er mer spesifikt tilpasset en målgruppe? Man kunne kanskje svare ja på begge spørsmålene. I utvalgsskolene realskole og gymnas der 43,8 % av ungdomskullet gikk i 1964, var det samlet 18,3 % stryk av de som meldte seg opp til eksamen. Om vi skulle ekstrapolere dette forholdet ville strykprosenten bli 41,7 % dersom hele kullet var i skolen. Selv om en slik talllek ikke reflekterer en virkelighet, kan den indikere noe. Av de som avsluttet grunnskolen i 1995 og begynte på skolen om høsten, var det 58,5 % som gjennomførte videregående opplæring på normert tid (SSB). To år etter innføringen av Kunnskapsløftet er 71,7 % av 2004-kullet i rute mot studieeller yrkeskompetanse. I 2005- kullet var tallet 74,5 (NIFUSTEP 2008). Hva forteller slike tall oss? Det 13-årige løp Det ligger en grunnleggende inkonsekvens i at elever fra ungdomsskolen skal kunne være kompetente til å gjennomføre en videregående opplæring når de ikke har bestått fag i grunnskolen: Det store frafallet i videregående opplæring har sammenheng med forhold tidligere i utdanningsløpet. Forskning viser at majoriteten hos dem som ikke gjennomfører videregående opplæring, går ut av grunnskolen uten å ha tilegnet seg tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter. (STM 16) Konsekvensene av Opplæringslovens 3.1 må da bli en lavere forventning til både faglig nivå og fullført videregående opplæring. Men det er slett ikke det man kommuniserer i media eller i politiske vedtak. n Dette er en forkortet utgave av en artikkel som du vil finne i sin helhet på NSLF sin nettside, www.nslf.no. Du finner også en referanseliste her. Vi følger opp dette temaet med en fortsettelse av artikkelen i neste nummer av Skolelederen. Forfatteren tar gjerne imot reaksjoner på kjell.arne@engelsoe.no. Skolelederen 6-09 13
Rektorutdanning For å styrke lederkompetansen i skolen får nyansatte rektorer nå tilbud om et skreddersydd utdanningstilbud. Utdanningsdirektoratet har gitt Handelshøyskolen BI, ILS ved Universitet i Oslo og Universitetet i Bergen i oppdrag å tilby rektor-utdanningen fra høsten av. Studiet tilbys i første omgang til nyansatte rektorer og rektorer som mangler slik utdanning. Intervju: Tormod Smedstad Skolelederen har tatt kontakt med disse tre miljøene for å høre litt om hvilke samarbeidspartnere de har og hvordan de vil legge opp studiet. Her er spørsmålene vi stilte: Hvilke miljøer har dere inngått samarbeid med i forbindelse med den nye rektorutdanningen? Jeg har forstått det slik at det var et krav at flere utdanningsmiljøer skulle samarbeide om tilbudet. Hvordan valgte dere samarbeidspartnere og på hvilken måte styrker dette helheten i utdanningstilbudet? Direktoratet vektlegger at skoleledere må tilegne seg kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og holdninger. Kan du/dere si noe kort om hvordan dette blir imøtekommet? Utdanningen vil være på 30 studiepoeng. Dere har omfattende erfaring med utdanningsledelse. Er det mye som skal endres i forhold til det tilbudet dere har hatt på dette nivået før? Kan du/dere fortelle litt kort om innhold og organisering av det nye studiet? Handelshøyskolen BI I hovedsak fortsetter vi de gode partnerskapene vi har hatt siden oppstarten i 2002. Det gjelder først og fremst med Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU som vi anser som det tyngste fagmiljøet i landet innenfor utdanningsøkonomi og skoleeffektivitet, med Læringslaben innenfor analyse av skoledata og med Ledelse Vekst og Organisasjon innenfor ledertrening. I tillegg har vi en tradisjon for, som fortsetter i det nye programmet, et tett samarbeid med internasjonale skoleforskere, blant annet ved University of London, og anerkjente norske skoleforskere, som også vil være viktige i vårt nye program. Den nye alliansen i programmet vårt er Stockholms universitet og Uppsala universitet. De skal særlig styrke vårt arbeid med skolebasert utvikling. Handelshøyskolen BI har et bredt faglig register å spille på enten det er innenfor offentlig ledelse, endring og styring eller innenfor mer generiske fagområder som ledelse, jus, organisasjon, økonomi osv. Samarbeidspartnerne er følgelig valgt ut fra at de kompletterer vår allerede brede kompetanse. Spørsmålet ditt tar som utgangspunkt at det ikke er vanlig med brede samarbeidskoalisjoner innen skolelederutdanning. Det tror jeg du har rett i. Som vist ovenfor har vi lang tradisjon for dette. Ting tyder på at det har vært vanskelig for aktører i det norske markedet å få dette til. Vi leser dette kravet fra staten slik at de vil bryte opp gamle, stivnede og etablerte miljøer som over tid har vist liten evne til å bringe nye perspektiver inn i skolelederutdanning. Det skal bli spennende å se hvor brede tilbudene egentlig vil bli. Dette er viktig, særlig det siste er veldig interessant: Holdninger. Rektorprogrammet, slik det er spesifisert fra staten, legger opp til at studentene skal tilpasse seg et bredt sett av holdninger. Det skal vi leve opp til, men vi kommer til å profilere oss som tidligere at holdningene i større grad enn tidligere må utvikles og rette seg mot forhold som gjør norsk skole bedre. Skoleledelse som fører til at elevene får økt læringsutbytte vil alltid komme til å være det helt sentrale hos oss. Det er i dette lyset vi må se utvikling av holdninger både i forhold til eierne, ansatte, elevene og foreldrene. Det er her vi må starte, og så må vi gi norske skoleledere kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å nå dette målet. 14 Skolelederen 6-09
ILS, Universitet i Oslo Faggruppa i utdanningsledelse ved ILS ser fram til oppstart av det nasjonale rektorprogrammet. Fra venstre prosjektleder Marit Aas, assisterende instituttleder Eli Ottesen og prosjektmedarbeider Charles Hammersvik. (Foto: Ruth Jensen) Professor Johan From ved Handelshøyskolen BI er faglig ansvarlig for dette tilbudet. (foto: BI) Dette har vi øvet oss på lenge, med strålende tilbakemeldinger fra studentene. Vi gleder oss til å ta fatt innenfor den nye rammen som rektorutdanningen til staten gir oss og vi takker for tilliten! Vårt nåværende studietilbud i skoleledelse har bestått av tre 30-poengs programmer som fører frem til full mastergrad. Det første programmet dekker samfunnsperspektivet, det andre organisasjonsmessige forhold og det tredje lederskap i skolen. Det nye tilbudet, som er laget i tråd med Utdanningsdirektoratets kravspesifikasjon, har elementer fra samtlige tre programmer og fremstår dermed som vesentlig bredere enn det introduksjonsprogram vi til nå har benyttet. Vi er imidlertid klare på at vi fortsatt vil ha et sterkt fokus på bedring av skolens kvalitet og på å utdanne skoleledere som er trygge på seg selv, som har mot til å lede og som kan stå i fremste rekke for en endring i skolen. Vårt nye 90 poengs mastergradprogram i skoleledelse vil derfor bli ytterligere spisset. Vi kommer til å tilby fire 15-poengs påbygningsprogrammer: HRM for skoleledere, Elev-, skole- og personaljuss, Virksomhetsledelse og økonomistyring i skolen og endelig Endringsledelse i skolen. Innenfor de to siste programmene skrives en individuell masteroppgave som vil telle 24 studiepoeng. n ILS vil samarbeide med konsulentfirmaet Resultatorientert uvikling, Juridiske Kurs og Konferanser AS, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i Utdanning (ITU), Pedagogisk forskningsinstitutt og Institutt for statsvitenskap. Det erfaringsbaserte masterprogrammet i utdanningsledelse (120 studiepoeng) ved ILS ledes i dag av en stab med personer med forskningskompetanse innenfor skoleledelse og organisasjonslæring. Vi har god erfaring med også å benytte spisskompetanse fra andre universiteter og høyskoler som forelesere på spesielle temaer. I den nye rektorutdanningen får vi mulighet til å etablere et langsiktig samarbeid med våre partnere. På den måten styrkes helheten i rektorutdanningen. Det er en utfordring å trene lederrollen i et utdanningsprogram, siden ledelse utøves i et samspill mellom aktører, kontekst og ledelsesoppgaver. Men vi vil ta i bruk ulike metoder for trene ferdigheter slik at deltakerne kan utvikle et handlingsrepertoar for møtet med aktuelle utfordringer i sin praksis. Vi vil for eksempel vektlegge dilemmahåndtering gjennom bruk av case, trene ledelse gjennom bruk av rollespill og scenarietenkning, trening på møteledelse, konflikthåndtering og argumentasjon. Slik praktisk trening vil knyttes til refleksjon over egen lederrolle, sterke og svake sider som leder, og bevisstgjøring av strategier for mestring og egenutvikling. Vår samarbeidspartner konsulentfirmaet Resultatorientert uvikling har bred erfaring med bruk av slike metoder for lederutvikling. I forhold til vårt ordinære mastertilbud styrker vi kompetanseområder med henblikk på rektors behov, kvalitets- og endringsarbeid på egen arbeidsplass. Vi ønsker også et nært samarbeid med skoleeiere. I tillegg legges større vekt på deltakernes egenutvikling som ledere i skolen. Utdanningstilbudets faglige profil er konkretisert i fire hovedmål: 1. Skolelederne skal tilegne seg innsikt i utdanningens rolle i samfunnet, interne forhold i skolen som organisasjon og samspillet mellom aktører og parter som deltar i styringsdialogen 2. Skolelederne skal utvikle kyndighet til å forvalte strukturelle, kunnskapsmessige, menneskelige og økonomiske ressurser på en forsvarlig måte og i tråd med skolens formål 3. Skolelederne skal utvikle kompetanse i å planlegge, organisere, lede og evaluere arbeid som sikter mot læring og utvikling 4. Skolelederne skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør dem i stand til å analysere og vurdere kunnskap om elev, skole og samfunn Undervisningen gjennomføres som todagers seminarer med forelesninger, gruppearbeid og arbeid med praksisutfordringer. Skolelederne organiseres i basisgrupper som skal samarbeide mellom samlingene. I samarbeid med skoleeierne vil det bli arrangert to dialogkonferanser. Her settes søkelyset på gjennomføring av Kunnskapsløftet lokalt. n Skolelederen 6-09 15
Universitetet i Bergen Professor Sølvi Lillejord fra Universitetet i Bergen er faglig leder for dette tilbudet, mens Knut Roald, førstelektor ved Høyskolen i Sogn og Fjordane, er faglig nestleder. (Foto: Tormod Smedstad) Vi bygger utdanningen på et etablert samarbeid innenfor UH-nett Vest, som består av Universitetet i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Bergen, Høgskolen Stord-Haugesund, og Høgskulen i Volda. I tillegg har vi i denne sammenhengen styrket UH-nett Vest med Norsk Lærerakademi og PricewaterhouseCoopers AS. Partnerne er valgt ut på grunn av svært gode erfaringer fra pågående og tidligere samarbeidsprosjekt. Vi utfyller hverandre på viktige områder. Alle de samarbeidende institusjonene har dessuten lang erfaring fra ledertrening og fra lignende kurs og studietilbud for skoleledere, så det er mye og variert kompetanse som vi kan bygge videre på når vi nå skal i gang med dette nye programmet. Ja, vi kommer til å lage en kursportefølje som gjennom praktiske øvelser og diskusjoner rundt utvalgt litteratur vil ivareta mange ulike sider ved det å være leder og hva det vil si å utvikle sin lederkompetanse. Deltakerne kommer til å få presentert nyere norsk og internasjonal forskning om ledelse generelt og om skoleledelse spesielt, og vi vil legge stor vekt på hva det vil si å lede en organisasjon som arbeider med læring og barn og unge i utvikling. Vi legger til grunn at alle også ledere lærer best når de arbeider med gode problemstillinger som engasjerer dem. Derfor kommer kurset til å bli bygd opp på en slik måte at deltakerne får anledning til å bruke den litteraturen de leser til å gå i dybden på en problemstilling fra praksisfeltet som de ønsker å finne ut av. Gjennom veiledet gruppearbeid får de anledning til se denne problemstillingen fra ulike perspektiv, diskutere praktiske og etiske problemer med hverandre og på den måte øke sin forståelse av praksis. Svaret på det første spørsmålet er både ja og nei. Som sagt er vi et knippe partnere som i en årrekke har arrangert kurs, drevet med lederutvikling og utviklet studieprogram hvor skoleledelse har stått sentralt. Samtidig skal vi nå bringe sammen disse partnerne og lage en helt ny utdanning. Så vi ser for oss at vi må ta med oss det beste fra det vi har og se hvordan det kan bringes sammen til en spennende, ny helhet. Det har jo skjedd mye i skolen de siste årene, og nå er også en ny lærerutdanning på trappene. Vi oppfatter det som viktig å få brakt relevante nye perspektiver og resultater fra forskning og evalueringer inn i den nasjonale skolelederutdanningen. I dag er oppfølging av lærernes faglige utvikling en sentral lederoppgave, og dette vil stå sentralt i vår lederutdanning. n 16 Skolelederen 6-09
På forbundssiden Tillitsvalgtkurs høsten 2009 Norsk Skolelederforbund arrangerer tillitsvalgtkurs trinn 1: Grunnkurs 3.-4. september 2009. Kurset inneholder informasjon om Norsk Skolelederforbund og vår hovedsammenslutning YS. Videre blir det gjennomgang av Hovedavtalene og Hovedtariffavtalene for KS-sektoren og stat-sektoren, og dokument 24 og 25 for Oslo kommune. Styringsretten blir tema, og informasjonsarbeid og tillitsvalgtarbeid tas opp med særlig fokus på forventninger og praktiske råd til tillitsvalgrollen. NYT SOLEN OG HA EN FIN FERIE! Kurset arrangeres på Clarion Hotell Gardermoen. Kurset starter torsdag 3.9 kl. 10.00 og avsluttes med lunsj fredag 4.9 kl. 14.00. Målgruppen er tillitsvalgte eller medlemmer av lokallag og fylkeslag, men alle våre medlemmer kan delta. Kursets innhold vil være meget relevant og nyttig i forhold til jobben som skoleleder. Neste kurs, trinn 2: Forhandlingskurs, planlegges lagt til 4. 5. mars 2010, og kurs trinn 3: Videregående kurs i Antibes, Frankrike, arrangeres i uke 12 (21.3-25.3) 2010. For å få plass på kurset i Antibes, må en ha gjennomgått trinn 1 og 2. Vi oppfordrer våre medlemmer til å melde seg på våre kurs til Øyvind Tveitstul (otv@nslf.no) eller Åsmund Johansen (ajo@nslf.no). Vi viser til vår hjemmeside. Tillitsvalgtkurs trinn 3, Videregående kurs, blir holdt på hotell Belles Rives i Antibes i Frankrike. (Foto: Jan Utengen) Vi ønsker alle våre kunder og forbindelser en riktig god sommer! Skolelederen 6-09 17 Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb. 6458 Etterstad 0605 Oslo Tlf: 22 08 34 00 Faks: 22 08 98 80 salg@bibits.no www.bibits.no
Gode ledere hjelper The London Leadership Strategy (LLS) har vist at samarbeidet mellom rektorer kan heve standarden både i de skolene som strever og hos de som har suksess. Tekst og foto: Tormod Smedstad Skolene i London har generelt slitt med dårlige prestasjoner på de standardiserte prøvene og i rapportene fra Ofstedinspeksjonen. The London Leadership Strategy ble satt i gang for å dra nytte av de gode lederne; de skulle fungere som konsulenter for skoler som strevde ved å gå inn i skolene, observere og dele sine erfaringer. Disse lederne skulle også gi råd om skoleutvikling og hva de mente var effektive tiltak ut i fra situasjonen skolen befant seg i. Krevende I en artikkel skrevet av Dr George Berwick i en av NSCLs elektroniske publikasjoner (ldr magazine) legges det ikke skjul på at det var en vanskelig oppgave å rekruttere og overtale erfarne skoleledere fra vellykkete skoler til å påta seg denne jobben. I tillegg til å stå fram på denne måten var det mange som var engstelige for at det ville gå ut over egen skole. I utgangspunktet var det bare tre som meldte seg. Man valgte derfor å fokusere på fem bydeler og hadde som målsetting å få 10 prosent av de beste skolene til å samarbeide med 10 prosent av de som hadde størst utfordringer. Det er ikke alltid lett å erkjenne at skolen har problemer og trenger hjelp, mange vil forklare det med at det er et elevkull med mange problemer osv. Det er en del av hjelperens oppgave å avklare og gå inn i dette, men selvfølgelig gjennom et tillitskapende samarbeid. Forbedringer Forbedringer skjedde imidlertid raskere enn man tenkte, målt i forhold til testresultater og inspeksjoner. I to tilfelle kunne en for eksempel påvise forbedringer bare etter to og en halv termin. Konsulent-lederne ble ivrig opptatt av hvordan deres skoler utviklet seg og det oppstod en team-følelse. I løpet av de årene prosjektet har pågått rapporteres det om forbedringer i både de skolene som blir hjulpet og i de skolene som konsulent-lederne kommer fra. Suksessen har gjort sitt til rekrutteringen; nå er det 54 ledere på ungdomstrinnet og 100 ledere på barnetrinnet som deltar. Det er mange som har oppdaget at det å være konsulent og hjelpe andre, faktisk kan også bidra til å utvikle egne ferdigheter og egen bevisstgjøring. 18 Skolelederen 6-09
skoler som strever Dee Russel, rektor på Wimbledon Park Primary School, er en av rektorene som har stilt opp som veileder for andre London-skoler som strever. Hva sier du, head teacher Dee Russel? Dee Russel er rektor på en barneskole i et område som heter Wimbledon Park. Det er en velfungerende skole. Hun har deltatt som konsulent i London Leadership-prosjektet. Er det ikke krevende for en vellykket leder å bli akseptert som en hjelpende hånd i en skole som sliter? Nei, faktisk ikke. Det er nesten motsatt. Jeg har erfart at den skolelederen som blir støttet har følt en lettelse over å få slik støtte. The London Challenge handler om likeverdighet og sosial rettferdighet en London-skole med suksess som støtter en annen med store problemer slik at elevene innen 2012 skal få et mye bedre læringsutbytte. Rektoren vi støtter vet dette og setter pris på en hjelpende hånd. Jeg sier som ordtaket two heads are better than one. (Red. anmerkn.: Head betyr som kjent både hode og rektor.) Personalet på begge skoler jobber som et team. Som konsulent skal du engasjere deg for fullt i problemene på den andre skolen. Hvordan får du tid og energi til å lede din egen skole samtidig som du hjelper en annen skole? Den rådgivende rektor blir ikke valgt fordi vedkommendes skole lykkes på alle områder, men fordi skolen har et sterkt og godt fungerende lederteam. Vår skole har også gode og erfarne klasseromspraktikere som har kapasitet til selvledelse selv om rektor ikke er tilstede. Jeg har et personale på 60: lærere, lærerassistenter og andre støttefunksjoner. Det er tiden og kvaliteten hver av disse bruker på elevene som utgjør forskjellen. En rektor kan ikke utføre disse møtene, men jeg ønsker å framstå som en modell for personalet. Jeg tror fullt og fast på at elevene kan lykkes, og det vet både personalet og elevene. Hvordan gikk du fram for å identifisere skolens problemområder og hvordan inspirerte du samarbeidende rektor til å jobbe med dem? Det kan ofte være tilfelle at rektor på skoler med store utfordringer har problemer med å skille mellom umiddelbare handlinger og viktige tiltak. Det kan være et symptom på dårlig utviklete strukturer for lederskap. Den rådgivende rektors rolle er å hjelpe den aktuelle leder til å identifisere hvilke tiltak som er nødvendige. På mange skoler er det lite som kan gjøres med kvaliteten på undervisning og læring hvis en ikke først forbedrer ledelsens effektivitet. Jeg hjelper rektorene og deres lederteam å identifisere og utvikle strategier for ledelse som vil bidra til at elevene får økt læringsutbytte. Var det verdt slitet? Uten tvil! Det å bidra til positive endringer i et annet skoleområde i London er et privilegium som gir meg energi til å administrere min egen tid mer effektivt. Nøkkelordet her er egentlig: London. Vi er alle londonere, og vi har fokus på å gjøre denne flotte byen til en førsteklasses by for barna når det gjelder skolegang. n På bildene ser vi elever fra to velfungerende London-skoler: John Betts Primary School og Wimbledon Park Primary School. Skolelederen 6-09 19
En mangfoldig virksomhet Voksenopplæringen er en skole med kontinuerlig inntak og helårsdrift Tekst og foto: Tormod Smedstad Voksenopplæringssenteret i Bærum har dette skoleåret en gjennomstrømning på 1134 elever inkludert 130 flyktninger. Den største avdelingen er norskavdelingen som har totalt 1007 elever gjennom året, mens spesialpedagogisk avdeling har 81 og grunnskoleavdelingen har 46. Innenfor hver av disse avdelingene finnes et mangfoldig tilbud tilpasset svært ulike elevgrupper. Skolen finansieres gjennom et rammetilskudd fra kommunen, refusjon fra staten og egenbetaling. Voksenopplæringen er en lovpålagt virksomhet. Dels er det Opplæringsloven som sier noe om spesialundervisning for voksne og grunnskoleopplæring for minoritetsspråklige fra 16 år og norske voksne. Dels er det Introduksjonsloven fra 2005 som slår fast at voksne innvandrere som ikke kommer fra EU-land har plikt til å ta 300 timer norsk og samfunnskunnskap for å få varig bosetting og norsk statsborgerskap. (Alternativt må de ha bestått norskprøve.) Loven sier også at det skal også gjennomføres et toårig introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger. Her ser vi undervisningsinspektørene Aud Blaker og Aina Weidal på hver sin side av rektor Ellen Haraldsen. En logistisk utfordring Rektor Ellen Haraldsen forteller at Voksenopplæringssenteret i Bærum har 91 ansatte fordelt på omtrent 60 årsverk. Elevene kommer fra 107 forskjellige nasjoner. Vi må være svært fleksible. Vi har for tiden ca 700 elever, men det er altså over 1000 som er innom på årsbasis. Vi vet egentlig ikke hvor mange elever som kommer og må drive kontinuerlig inntak. Vi arbeider for å få forståelse for at vi trenger en økt administrativ ressurs for å imøtekomme dette. Her skal det kartlegges og registreres 20 nye elever hver uke. Elevene som kommer til norskopplæring er alt fra analfabeter til elever med akademisk bakgrunn, og flyktninger får plass innen tre uker etter at de er bosatt i kommunen. Rektor Haraldsen legger til at skolen har helårsdrift og kveldsundervisning. Da er det en stor utfordring å drive dette med dagens arbeidstidsavtale! Her burde man ha åpnet for andre og mer fleksible løsninger, sier hun. Spesialpedagogikk Aina Weidal er undervisningsinspektør for skolens spesialpedagogiske avdeling. Hun forteller at voksne elever over 20 år henvises hit etter sakkyndig utredning fra PPT eller henvisning fra lege. Det dreier seg blant annet om psykisk utviklingshemmede, hjerneskadde og slagrammede. Målsettingen for disse elevene er å få dem til å fungere i hverdagen. Med til avdelingen hører også elever med syn og hørselsproblematikk og store lese- og skrivevansker. Hva med innvandrerne som har behov for spesialpedagogisk oppfølging? sier Weidal. Det er vanskelig å kartlegge dette behovet og PPT har ikke slik kapasitet. Weidal er bekymret over at mange i denne gruppa faller utenfor. Vi kan lett forestille oss at det for eksempel er vanskelig å lage tester for lese- og skrivevansker for alle disse språkgruppene! 20 Skolelederen 6-09