1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? I årene mellom første og andre verdenskrig ble det norske finanssystemet alvorlig rystet. 1 Det som skjedde var ganske naturlig og forfulgt av mange økonomiske konsekvenser som etterkrigsboom, internasjonalkrise osv. En sterk økning i inflasjonen, nærmest tøylesløse utlånsekspansjonen og kredittdrevende investeringsboomen var noen av de viktigste årsakene til den bankkrisen i 1920-årene. La oss analysere noen av de viktigste momenter. Etterkrigsboom Det var etterspørselsoverskudd etter forbruksvarer i perioden første verdenskrig. Importen av forbruksvaren steg kraftig ved slutten av krigen. Importen av innsatsvarer til produksjon og investeringer var således forholdsvis liten. Norge fikk et betydelig underskudd på handelsbalansen ettersom eksporten ikke økte i samme grad som importen. Det var den fortsatt sterkveksten i bankenes utlån og trekk på private valuta beholdninger som bidro til å finansiere importveksten. Sverige og Norge hadde tilnærmelsesvis likt prisnivå i begynnelsen av 1920. Men prisnivået steg til 15 prosent høyre enn Sverige i løpet av noen måneder. 2 I fleste av de vestlige landene, utviklet den såkalte varebommen som en felles fenomen etter krigen. Produksjonskapasiteten var ikke nok til å tilfredsstille etterspørselen og økte etterspørsel førte til en ny inflasjon. Utlånsekspansjonen Det var ikke noe offentlige separat lov om forretningsbank før 1918. Enhver var fri til å etablere en forretningsbank. Antallet fortningsbanker vokste dramatisk i løpet av verdenskrigen, fra 116 i 1913 til 193 i 1918. 3 De samlede utlån fra finansinstitusjoner økte gjennomsnittlig 36 prosent i året. I året 1900, fortningsbanker utlånte 30 prosent av den total utlån fra norske kredittmarked. Andelen økte til 46 prosent i 1914 og det utgjør hele 74 prosent i 1918. 4 Til å øke denne andelen foretningsbanker begynte å utlåne i aksjemarkedet. 1. Knutsen, Vern mot kriser, side 85 2. Knutsen, Vern mot kriser, side 88 3. Knutsen, Vern mot kriser, side 87 4. Knutsen, The Evolution of Financial Institution, side 88

De foretningsbankene ble mest rammet av krigstiden inflasjon enn andre sektorer av norske økonomien. Den ekspansive pengepolitikk ga kraftig økningen i innskuddet, som leddet til voldsom stigningen i likviditet i foretningsbanker. Men krigen og gjennomgående blokkeringen begrenset muligheten for lønnsomme investeringer. Da begynte norske foretningsbanker å utlåne til risikofylt prosjekter. Antallet konkurser økte fra 386 til 1030 perioden1920-21. 5 Konkurser og betalingsvansker blant bedriftene fikk konsekvenser, når kundene nå begynte å misligholde sine låne forpliktelser. I sommeren 1920 kom de første krisetegn i banksektoren, da Finmarkens Handelsbank måtte innstille sine betalinger. Dette var starten på den store bankkrisen. Konklusjon I den første halvdel av 1920 årene, bankenes evne til å yte lån ble sterk redusert, mens kostnadene ved kredittformidlingen økte betydelig. Dette økte kostnadene ved bedriftens investeringer og bidrog til reduksjonen i den økonomiske aktiviteten. Paripolitikken var både en vesentlig årsak til selve bankkrisen og hovedårsakene til økonomisk stagnasjon og krisen mellomkrigstiden. 5. Knutsen, Vern mot kriser, side 85

Litteratursliste: Bøker Knutsen S. og Eklund G.J. 2000. Vern mot kriser? Norsk finanstilsyn gjennom 100 år. Fagbokforlaget, Bergen. Cassis, Youssef, Feldman, Gerald D., Olsson.1995.The Evolution of Financial Institution and Markets in 20 th century Europe. Scolar Press, USA Nettsider http://blackboard.bi.no/webapps/portal/frameset.jsp?tab_id=_2_1&url=%2fwebapps%2fb lackboard%2fexecute%2flauncher%3ftype%3dcourse%26id%3d_13945_1%26url%3d

Årsaken til den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen Den umiddelbare årsaken til krisen i USA var leddet av sprekking av boligmarkedets boble. I slutten av 2006 eiendomsprisen startet å falle kraftig i amerikanske eiendomsmarkedet. Samtidig vokste antallet misligholdte boliglån dramatisk, hvorav de fleste viste seg å være såkalte<<subprime-lån>>. I dagens globale scenarioer én landsøkonomi er tett koblet med hverandre. Det viruset av amerikanske finanskrisen spredte raskt i verden som i tredje kvartal 2007. Lav styringsrente Etter terrorangrepet av 11. september, og kollaps av den dot.com boblen, den amerikanske sentralbanken, FED, besluttet å senke styringsrente til 1 % i august 2003. Dette ble også gjort for å bekjempe det som risiko for deflasjon. En annen viktig grunn til å senke renten var at USA hadde høy underskuddet på handelsbalansen. Den høye handelsunderskudd krevde å låne penger fra utlandet. Til resultat stor og økende mengden av utenlandsk kapital strømmet inn i USA for å finansiere importen. Disse utenlandske fond økte tilbudet for ulike typer finansielle eiendeler og lav rente økte prisene på disse eiendelene. Den amerikanske bolig prisen som var allerede på vei oppover gikk enda høyere. Ekspansjonen av høyrisiko utlån Låntaker som var ikke kvalifisert for lån og hadde svak kreditevne fikk lån i perioden like for finanskrisen. Finansinstitusjonene hadde solgt slike høy risiko subprime lån som hvetebrød, drevet grådighet og stadig sterkere optimisme om fremtidig positiv prisutvikling. De finansinstitusjonene var så liberale for å utlåne penger at nesten alle befolkningene av USA var kvalifisert for lån. Det var dårlig eller ingen kredittvurdering, lån med avdrags- og rentefrihets i starten, og så videre kan faktisk knyttet til mer en 50 % av alle pantelån ytt i USA perioden2005-7.

De store investeringsbanker og offentlige virksomhet som Fannie Mae spilte en viktig rolle for ekspansjonen for høyrisiko utlån. Verdipapiriseringen av utlån. Gjennom verdipapiriseringsprosessen kvittet utlånsbankene seg med kredittrisiko, som ble overført til kjøperne av verdipapirer med pant i boliglån av ymse kvalitet. Slik tjente de store penger på formidlingsprovisjoner, uten å bære kredittrisiko. Det samme var tilfellet for bankene som pakket disse lånene til MBS(mortgage backed securities)- er. Deretter har investeringsbankene tjent store penger på å dele opp pakkene i transjer eller grupper av verdipapirer og utstede blant annet så kalte CDO(collatetralized debt obligations)- er. Gjennombruddet I slutten av 2006 startet et kraftig prisfall i det amerikanske eiendomsmarkedet. Samtidig vokste antallet misligholdte boliglån dramatisk. Mange finansinstitusjoner kom i vansker, og flere gikk også over ende. I september 2008, boligprisen var falt med hele 20 %. Samtidig falt etterspørselen etter bolig. Når prisen startet å falle, låntakere med ARM( adjustable- rate morgages) kunne ikke refinansiere boligen til å nedbetale høyere avdrag forårsaket av økende renten, som resulterte betalingsunnlatelse. Omfanget av misligholdte lån og konstaterte utlånstap akselererte gjennom 2007, samtidig som prisfallet i eiendomsmarkedet forsatte. Når selskapet Lehaman Brothers gikk konkurs i midten av september 2008,dette førte stor panikk og økende usikkerhet hos de internasjonale banker og investorer. Boom festen var over og kom finanskrisen i heleverden. Konklusjon Årsaken til denne utviklingen var spekulativ vekst i boligmarkedet forårsaket av utlån fra liberale og uregulerte non- bank finansielle institusjoner. Lav rente og stor kapital innstrømming fra utladet hjulet låntakerne til å få lettsindig utlån.

Finansiell innovasjoner som CDO, MBS, ARM og en vei tankegang av renten og eiendomsprisen(renten skal alltid være lav og boligprisen vil alltid vokse) utviklet som en risikobombe. Litteratursliste: Bøker Mishkin, Frederic S.2010.The Economics of Money, Banking and Financial Marmkets.9.utgave, New Jersey: Pearson Education Limited Nettsider http://blackboard.bi.no/webapps/portal/frameset.jsp?tab_id=_2_1&url=%2fwebap ps%2fblackboard%2fexecute%2flauncher%3ftype%3dcourse%26id%3d_13945_ 1%26url%3d

Sammenlign årsakene til den norske bankkrisen 1987-92 med krisene i spørsmål. 1 og 2. Er det noen felles trekk. Bankkrisen 1987-92 I 1983 startet en ny oppgang i norske økonomi. Denne var til å begynne med drevet av vekst i eksporten, og etter hvert ble drivkraften en kraftig vekst i investeringene, særlig i oljesektoren. En svært vekst i privatkonsum i årene 1984-86 ga et vesentlig bidrag til etterspørselveksten. Denne veksten i forbruk og investeringen ble finansiert ved en voldsom økning i husholdningenes og bedriftenes låneopptak. Største delen av lån ble ytt fra fortnings og sparebankene. Fra 1978 ble det satt i verk rekke finanspolitiske, pengepolitiske og inntektspolitiske tiltak for å dempe etterspørselen og veksten i priser og kostnader. 1 myndighetens politikk og bankenes vekststrategier ga samlet sterke impulser til en kraftig kredittøkning. Den ekspansive finanspolitikken, høy oljeprisen og tøylesløs optimisme i næringslivet, bidro sterk til å blåse opp kredittdrevet finansboble. Den store optimismen og lette tilgang på lån førte til investeringen i en rekke luftige og svært risikable prosjekter. 2 Et svakt budsjett og det velkjente fallet i råoljeprisen i 1986 ble vendepunktet for norsk økonomi. Etter regjeringen skiftet i 1986,pengepolitikken ble lagt om og hovedmålsetningen for pengepolitikken var ikke lenger å styre renten, men å forsvare og sikrestabil valutakurs. 3 realrenten etter skatt steg fra 1 % til 6 % ved inngangen av 1990 tallet. Den virkningen av oljeprisfallet og omleggingen i finans og pengepolitikken ga fallende investeringer, redusert etterspørsel, økende antall konkurser og økende arbeidsløshet. Norge ble altså rammet av en omfattende og alvorlige bankkrise. I årene 1987-93 tapsførte norske banker hele 76 milliarder kroner. 4 1. Knutsen, Vern mot kriser, side 278 2. Knutsen, Vern mot kriser, side 279 3. Knutsen, Vern mot kriser, side 281 4. Knutsen, Vern mot kriser, side 295

Sammenligningen av årsakene De årsakene til alle 3 kriser er nesten like. Den første fasen følger av ekspansjonsfasen i en konjunktursyklus, og den voksende finansielle sårbarheten som finnersted når lånene bygges opp. De bankene og finansielle institusjoner deltar som långivere i korttidsvarende oppgang gjennom liberale og risikofylt utlån. Disse lånene skaper svære problemene i fremtid pga. endringen i økonomiske variable som rente, inflasjon osv, og dermed faren for finanskrise. Når det gjelder ekspansjonsfasen, vi finner felles situasjonen i alle 3 oppgavene. Etterspørselsoverskudd etter forbruksvarer etter første verdenskrig, boligmarkedsboblen i USA og etterspørselsveksten i Norge 1987, er svært lignende situasjonen for å gi utlånsekspansjonen. Utlånsekspansjonen endte med vaskeligheten av nedbetaling gjeld pga. økte rente, økte inflasjon og stamningen av finans og pengepolitikken. Litteratursliste: Bøker Knutsen S. og Eklund G.J. 2000. Vern mot kriser? Norsk finanstilsyn gjennom 100 år. Fagbokforlaget, Bergen. Nettsider http://blackboard.bi.no/webapps/portal/frameset.jsp?tab_id=_2_1&url=%2fwebapps%2fb lackboard%2fexecute%2flauncher%3ftype%3dcourse%26id%3d_13945_1%26url%3d