Politisk ledelse 2008 2011 BYSTYRE 55 representanter ordfører Rolf Erling Andersen FORMANNSKAP 13 representanter ordfører Rolf Erling Andersen KONTROLLUTVALG Magnhild Holmberg HOVEDUTVALG HELSE- OG VELFERD Heidi Hamadi HOVEDUTVALG OPPVEKST Hedda Foss Five HOVEDUTVALG TEKNISK Gustav Søvde HOVEDUTVALG UTVIKLING OG KULTUR Knut Einar Aas ADMINISTRASJON OG LIKE- STILLINGSUTVALG Ingjerd B. Martinsen Bystyret er kommunens øverste organ og velges hvert 4. år. For perioden 2008 2011 har det følgende sammensetning: ARBEIDERPARTIET (21) Rolf Erling Andersen Hedda Foss Five Arnulf Rafgård Knut Einar Aas Odin Adelsten Bohman Ingjerd B. Martinsen Torunn Hauen Aks Unni Thorkildsen Tore Frank Pedersen Dler Khurshidi Jan Helge Knutsen Harald Christiansen Arne Wallin Siv Dalen Borgen Maja Foss Five Ole Geir Hoppestad Sigmund Steenbuch Øistein Andersen Arnt Halvor Haugen Ann-Mari F. Knutsen Dagfinn Øksenholt SENTERPARTIET (1) Trond Ballestad UANVHENGIG AV PARTI (1) Even Ulsnæs FREMSKRITTS- PARTIET (14) Lars Lindskog Vidar Berg Jørn Inge Næss Nils Olav Skilbred Dag Christoffer Kise Karianne Hansen Turid Killie Hilde T. Brekke Øyvind Andersen Åge Mathisen Stein Olav Aasland Thor Arild Bolstad Mia Jacobsen Jan Ove Lia HØYRE (6) Jon Olav Stensrød Emilie C. Schäffer Atle Aastad Ragnar Sten Bjørge Kari Lise Holmberg Lisbeth Drageset VENSTRE (3) Geir Arild Tønnessen Gustav Søvde Susanne Rimestad KRISTELIG FOLKEPARTI (5) Hilde Øvrebø Gro Eva Linna Knut Janøy Hans Edvard Askjer Kjetil Ask SOSIALISTISK VENSTREPARTI (4) Heidi Hamadi Åse Gro Bakke Frida Sviland Halvor Ringhus Fet skrift = formannskapsmedlemmer
INNHOLD 3 Rådmannens innledning 4 Årets arbeidsplass Årets medarbeider 5 Økonomisk analyse og finansområdet 19 Likestilling 25 Miljø 29 Rådmann IT-enheten GKI Innkjøp Grenlandssamarbeidet Kommuneadvokaten NAV Næringsenheten 43 Økonomidirektør økonomienheten bykassa 51 Personaldirektør helse-, miljø- og sikkerhetsenheten (HMS) organisasjonsutviklingsenheten servicesenteret personaldirektørens stab 59 Oppvekst barnehage skole funksjonshemmede barn og unge (SAMBA) hjelpetjenester for barn og familie fagrelatert stab 67 Helse og velferd institusjonsområde 1 institusjonsområde 2 hjemmetjenesteomr. 1 hjemmetjenesteomr. 2 boligområde 1 boligområde 2 rus og psykisk helsearbeid helse og rehabilitering kultur og aktivitetstilbud nærmiljøtiltak fellestjenester 77 Bydrift administrasjon utbygging eiendom renovasjon maskin vann og avløp drift og anlegg brann og feier 91 Kultur 99 Byutvikling 107 Interkom. samarbeid, vertskommune Kommunale foretak Interkommunale selskaper (IKS) Eierandeler i aksjeselskaper 122 Nøkkeltall En organisasjon for framtida 2009 sto i omorganiseringens tegn. Bakgrunnen for omorganiseringen var et ønske om sterkere fokus på: Ressursbruk i forhold til løpende inntekter Kvalitetsdokumentasjon Visjon og strategi for kommunens utvikling Samhandling enhetene imellom Ledelsesstruktur Skien har valgt en modell med tydelige ansvars- og ledelsesnivåer, og vi har ikke ønsket en flat organisasjon med store rapporteringsspenn. Vi har tro på at denne modellen gjør oss bedre rustet for framtida. Omorganiseringer skaper ofte uro i organisasjonen. Derfor er det særlig hyggelig at vår medarbeiderundersøkelse viser at på tross av å ha gjennomført en stor omstilling, så ligger resultatene helt på landsgjennomsnittet for kommune-norge. Dette sier oss at vi har ansatte som er omstillingsdyktige og lojale, og som håndterer utfordringene på en god måte. 2009 var et tøft år for Skien kommune. For å gi gode nok grunnleggende velferdstjenester var vi tvunget til å prioritere strengt og redusere på en del tiltak. Dette resulterte i at vi for første gang på mange år ikke har hatt en vekst i antall ansatte. Økonomisk ble 2009 et brukbart år for oss. Mest gledelig er det at helse og velferd styrer godt etter bystyrets vedtak innen økonomi og kvalitet. 2009 markerte den fysiske sammenslåingen av statlige og kommunale tjenester gjennom NAV. Et flott bygg midt i sentrum huser mer enn 200 ansatte. Samarbeidet mellom kommune og stat har fått en god start og gir forventninger om flere i arbeid og færre på sosialhjelp framover. 2009 vil av mange huskes best på grunn av finanskrisen. Vi i offentlig sektor har sluppet unna de store utfordringene og unngått oppsigelser og permisjoner. Vi har gode og trygge arbeidsplasser, og vi skal klare å bevare denne tryggheten i årene framover. Men vi må ikke glemme at dette forplikter. Det stilles stadig større krav og forventninger til våre tjenester, og vi kan ikke vente en fortsatt like stor vekst i våre ressurser de neste årene. 2009 avdekket store utfordringer innen barnevern og forbyggende barne- og ungdomsarbeid. Om dette skyldes generelle trender i samfunnet eller vårt fokus på disse områdene er usikkert. Jeg er imidlertid helt sikker på at vår nye organisering innen oppvekst-området vil sikre at vi får utnyttet våre ressurser best mulig, og at vi er godt rustet til å utvikle et Skien der barn og unge skal få enda bedre oppvekstvilkår. Knut Wille Rådmann
Årets arbeidsplass Årets leder FRA JURYEN Juryen vil takke for alle gode forslag som er sendt inn. Det var en utfordrende jobb å finne frem til årets vinnere. I år deles det ut pris til Årets Arbeidsplass og Årets Leder. De prisene som deles ut i dag blir gitt til en person og en arbeidsplass som har utmerket seg litt ekstra, og vi gratulerer prisvinnerne. Skien, 03.12.2009 Lisbeth Drageset, Dler Kurshidi, Ingjerd B. Martinsen Årets arbeidsplass Skien Servicesenter Årets arbeidsplass har gjennom et stort engasjement for kundene oppnådd svært gode resultater i brukerundersøkelser. Dette gjelder så vel ut mot brukerne som internt mot kommunens forskjellige avdelinger. Alle ansatte har en særdeles god serviceinnstilling, de har kundene i sentrum! Avdelingen har lite fravær, liten turn over, og de ansatte har evnen til å tilegne seg kunnskap raskt. Skien kommunes innbyggere er svært tilfreds med den tjenesten som utføres her. Årets leder Tore Haukvik, kommunalsjef Helse- og Velferd Årets leder har stor fokus på sine medarbeidere, sprer positivitet i en tøff omstilling for sitt område, han er en kunnskapsrik, blid og imøtekommende person. Årets leder har hatt og har store utfordringer innen sitt område, men har vist at med pågangsmot, kunnskap, stor erfaring og ydmykhet for sine ansattes erfaring og kunnskap, har disse utfordringene kunnet løses på en god måte. side 4
HOVEDMÅL: De løpende driftsutgifter skal tilpasses driftsinntektene. Netto driftsresultat må stå i forhold til behov for egenkapital til investeringene og behov for avsetninger slik at ikke kapitalkostnadene reduserer fremtidige driftsoverskudd. Økonomisk analyse Finansområdet
Økonomisk analyse Innledning Analysen av regnskapstallene for Skien kommune viser at driftsnivået sett i forhold til inntektsnivået ikke vil være bærekraftig på sikt. De løpende driftsutgiftene er fortsatt høyere enn de løpende driftsinntektene selv om snuoperasjonen har gjort gapet mindre. I tillegg har rente- og avdragsvirkingene av de siste årenes store investeringer slått inn. De to siste årene er underskuddet i driften løst ved at det er inntektsført store beløp av fond. På sikt gir dette innvirkning også på renteinntektssiden Merverdiavgiftskompensasjonen fra de siste års store investeringer har også bidratt til muligheten ved å holde det høye driftsnivået. Investeringsregnskapet er lagt fram med underskudd på 58,1 millioner. Det vil som regel alltid være avvik i investeringsregnskapet, dette fordi prosjektene løper over flere år, og det ikke alltid er sammenheng mellom tidspunkt for når utgiftene og inntektene påløper. Størsteparten av underskuddet ligger på prosjekt Fritidsparken og Mælaskolen. Driftsregnskapet Driftsregnskapet Regn. Regn. Regn. Regn. Regn. % endr. Tall i mill. kroner 2005 2006 2007 2008 2009 08-09 + Driftsinntekter -2 124,6-2 378,6-2 502,1-2 715,9-2 904,3 16,1% - Driftsutgifter (inkl. kalk.avskrivinger) 2 168,8 2 322,2 2 567,3 2 805,1 2 935,3 14,3% = Brutto driftsresultat 44,2-56,3 65,3 89,2 31,1 + Finansinntekter -93,1-219,9-200,7-128,2-111,7-44,3% - Finansutgifter 78,0 116,0 139,7 209,7 170,2 21,9% + kalkulatoriske avskrivinger -66,9-75,4-87,6-107,2-121,2 38,5% = Netto driftsresultat -37,8-235,7-83,3 63,5-31,6 Brukt slik: + Sum bruk av avsetninger -13,5-35,9-48,8-148,3-56,6 66,9% - finansiering av utgifter i investeringsregnskapet 5,1 42,6 50,7 1,2 4,8-41,6% - dekning av tidl. års undersk. 0 - avsetn. til fond/likv.reserven 25,2 228,9 81,4 83,6 83,5 2,6% Ikke disp. oversk.(-)/undersk. (+) -21,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Kilde: Regnskap pr. 19.04.2010 Hovedmål De løpende driftsutgifter skal tilpasses driftsinntektene. Netto driftsresultat må stå i forhold til behov for egenkapital til investeringene og behov for avsetninger slik at ikke kapitalkostnadene reduserer fremtidige driftsoverskudd. Departementet anbefaler at netto driftsresultat bør være på 3% av driftsinntektene. Dersom driftsresultatet ligger under 3% betyr det at verdiene forringes. Dette fordi avdragene på lån ligger inne i kommuneregnskapene. Etter departementets beregninger tilsvarer 3% netto driftsresultat et nullresultat i privat virksomhet. Hensikten med dette målet er å opprettholde den finansielle styrken i budsjettene. side 6
økonomisk analyse / finans side 7 Netto driftsresultat Det viktigste målet for økonomisk balanse netto driftsresultat, som viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter og renter og avdrag er betalt har vist en nedgang i perioden. Selv om de løpende utgiftene har ligget høyere enn de løpende inntektene, har finansområdet de fleste årene bidratt positivt slik at netto driftsresultat har vist et overskudd. Nivået på netto driftsresultat påvirkes av utbytter og høye renteinntekter av Skagerakmidler, og økningen av rentekostnader. Netto driftsresultat for Skien utgjør ca. 1,8% av driftsinntektene, en forbedring fra 2008 hvor det var på -2,4%. For øvrig var 2008 et år som viste lave netto driftsresultater for hele kommunesektoren. Tabellen under viser Skien kommune sammenlignet med gjennomsnittet av alle kommuner i gruppe 13 (definert av SSB), i Telemark og i landet utenom Oslo. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Skien -1,9% -0,2% 1,3% 1,0% 0,3% 1,8% 9,9% 3,3% -2,3% 1,8% Gruppe 13 2,4% 2,0% -0,3% 1,7% 1,9% 3,9% 5,4% 1,8% -1,0% 2,4% Fylket 0,3% 0,2% -0,9% 2,2% 0,7% 3,9% 8,6% 3,8% -2,5% 3,1% Landet u/ Oslo 2,5% 1,90% 0,1% 0,6% 2,0% 3,5% 5,2% 1,9% -0,6% 2,7% Kilde: KOSTRA Tallene over viser at kommunens muligheter for å dekke egenkapitalbehovet / økningen i renter og avdrag er redusert, men viser en liten forbedring fra 2008 til 2009. Hva bruker Skien kommune pengene på? Samlede brutto driftsutgifter var i 2009 2,9 milliarder. Ser vi på fordelingen per tjenesteområde (kostradefinisjon), viser det at størst andel av utgifter blir brukt innenfor pleie og omsorg (29%), grunnskole (23%) og barnehage (10%). Se figur under. Fordelingen av netto driftsutgifter vil gi et annet bilde, særlig for områder som helt eller delvis finansieres av øremerkede midler og/eller brukerbetalinger. Dette gjelder spesielt barnehager samt vann, avløp og renovasjon. Brutto driftsutgifter 2009 fordelt prosentvis per tjenesteområde Vann-, avløp- og renovasjonsavfall 5% Sosialtjenesten 6% Samferdsel 2% Adm. styring og fellesutgifter 6% Barnehager 10% Barnevern 3% Grunnskoleopplæring 23% Pleie- og omsorg 29% Kultur 4% Annen kommunal virksomhet 9% Kommunehelse 3%
Prioritering og enhetskostnader Under følger en tabell med utvalgte nøkkeltall fra Kostra. Denne sier litt om Skiens prioriteringer de fire siste år, og forskjeller mellom Skien og kommunegruppen som er mest lik Skien, og landsgjennomsnittet. Gj.snitt Gj.snitt % endr. kom.- landet 2006 2007 2008 2009 08-09 gr. 13 u/oslo Skien Skien Skien Skien Skien 2009 2009 Finansielle nøkkeltall Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 9,9 3,3-2,3 1,8 2,4 2,7 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 168,9 188,3 190,8 194,5 174,4 173,4 Frie inntekter i kroner per innbygger 26 583 27 246 28 464 31 762 11,6% 31 711 33 486 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 32 986 41 596 45 595 48 087 5,5% 34 893 35 848 Prioritering Netto driftsutg. per innb. 1-5 år i kroner, barnehager 9 174 12 921 12 636 12 024-4,8% 15 487 15 798 Netto driftsutg. til grunnskoleoppl., per innb. 6-15 år 66 705 72 470 78 443 82 234 4,8% 77 761 82 747 Netto driftsutg. pr. innb. i kroner, kommunehelsetj. 1 150 1 234 1 326 1 355 2,2% 1 527 1 715 Netto driftsutg. pr. innb. i kroner, pleie- og omsorgtj. 10 928 12 073 13 704 13 001-5,1% 12 331 13 105 Netto driftsutg. til sosialtj. pr. innbygger 20-66 år 3 213 3 201 3 146 3 370 7,1% 2 729 2 437 Netto driftsutg. per innbygger 0-17 år, barneverntj. 4 725 5 151 5 770 6 678 15,7% 5 314 5 376 Netto driftsutg. til administrasj. og styring i kr. pr. innb.2 209 2 325 2 598 2 640 1,6% 2 851 3 531 Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 72,9 85,8 87,6 88,3 0,8% 89 89,2 Andel elever i grunnsk. som får spesialunderv., prosent 4,8 5,9 7,2 7,9 9,7% 6,9 7,6 Legeårsverk pr 10 000 innb., kommunehelsetjenesten 7,8 7 7,9 7,9 0,0% 8,6 9,3 Fysioterapiårsverk per 10 000 innb., kommunehelsetj. 8,2 7,6 7,8 6,6-15,4% 8,4 8,3 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 72,8 98,3 99,5 100 0,5% 93,8 93,8 Andel innb. 80 år og over som er beboere på institusjon.. 8,4 9,7 16,2 67,0% 13 14,3 And. sosialhj.smottakere i ald. 20-66 år, av innb. 20-66 år 4,5 4,3 4,1 4,4 7,3% 3,8 3,7 Andel barn med barneverntiltak ift. innb. 0-17 år 4,8 4,8 4,8 5,1 6,3% 3,9 4,2 Lengde kommunale veier og gater i km pr. 1 000 innb. 8 8 7,9 7,9 0,0% 5,6 8,8 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb. 9 10 10 10 0,0% 25 37 Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 106 708 118 823 134 006 134 670 0,5% 132 035 132 795 Korrigerte brutto driftsutg. til grunnskole, per elev 65 461 71 222 77 957 80 567 3,3% 78 010 83 897 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn 14,3 14,2 14 14,2 1,4% 14,2 13 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn 17,6 17,5 16,4 18 9,8% 16 14,6 Korr. bto driftsutg pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende.. 208 858 231 650 198 537-14,3% 173 961 172 746 Korr. brutto driftsutg., institusjon, pr. kom. plass 628 739 691 313 824 284 822 082-0,3% 856 515 810 677 Årsgebyr for vannforsyning (gj. rapporteringsåret+1) 1 670 1 426 1 614 1 775 10,0% 1 696 2 623 Årsgebyr for avløpstjenesten (gj. rapporteringsåret+1) 2 616 2 344 2 377 2 377 0,0% 2 367 3 043 Årsgebyr for avfallstjenesten (gj. rapporteringsåret+1) 1 791 2 091 2 091 2 091 0,0% 2 190 2 296 Gj.sn. saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) 29 52 45 33-26,7%.... Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) 210 286 224 335 49,6%.... Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, kartforretning (kalenderdager) 35 36 53 40-24,5% 88 87 Brutto driftsutg. i kr pr. km kommunal vei og gate 105 278 118 386 123 495 108 338-12,3% 153 079 106 424 Kilde: Kostra side 8
økonomisk analyse / finans side 9 Oversikten over viser at Skien er en kommune med lave frie inntekter, selv om disse økte en del i 2009. Det lave inntektsnivået gir et utgangspunkt med mindre midler til fordeling. De store investeringene de siste årene gir også såpass stor vekst i renter og avdrag at det vil bli enda mindre til fordelingen. Tabellen over viser likevel at Skien bruker mer på en del tjenesteområder enn kommuner vi kan sammenlikne oss med. Dette er muliggjort ved at Skien får såpass høye renteinntekter og utbytte fra Skagerak, og at vi har hatt fond som er brukt til å finansiere løpende driftsutgifter. Tabellen over viser at Skiens snuoperasjon på slutten av året 2008 har gitt effekt. Spesielt kan en se dette innenfor pleie- og omsorg i tabellen over, mens det fortsatt har vært stor vekst innenfor barnevern og sosialtjenesten. Realistiske budsjetter Realistiske budsjetter er en forutsetning for god økonomistyring. Det er brukt mye tid på arbeid med å nå dette målet de siste årene, og spesielt årene 2007 og 2008. I tillegg er det lagt opp til at enhetsledere skal ha et større eierforhold til sine budsjetter blant annet gjennom en stor enhetsledersamling. Den største utfordringen på dette området har ligget på pleie- og omsorg, og resultatet i 2009 viser at dette området har oppnådd en god forbedring på økonomistyringssiden. Rammestyring enhetsrammer Innføring av enhetsrammer som prinsipp er innført for å få mer fokus på økonomiske resultater. Ved å endre fokus fra sektor til enhet er det lagt opp til at enhetsledere får et overordnet faglig/administrativt og økonomisk ansvar for sin enhet. Regnskapet for 2009 viser at ca halvparten av enhetene har overskudd på tilsammen 62 millioner kroner. Disse midlene er ikke avsatt. Tilsvarende har ca halvparten av enhetene et underskudd. Ser man bort fra VARF-området, ligger underskuddene for disse enhetene på 80 millioner kroner. Det er nok slik at fordelingen av budsjettet mellom enheter innenfor enkelte kommunalsjefsområder fortsatt ikke har vært helt reelt slik at antall enheter med over- og underskudd ville gått ned dersom man gikk igjennom tallene med en vurdering på hvilke over- og underskudd som skyldes drift, og hvilke som skyldes intern budsjettpraksis. Det er med bakgrunn i rammestyringsmodellen opprettet et eget fond, Enhetenes overskuddsfond. Dette fondet er styrket med vel 36 mill. kroner i 2006 og 36,2 mill. kroner i 2007. Det er også brukt av fondet de siste årene. For regnskapsåret 2008 ble det ikke satt av til fondet før etter at bystyret behandlet budsjettet. De kommunalsjefsområdene som gikk med underskudd dekket dette i 2009, og de som gikk med overskudd i 2008 fikk dette avsatt til fondet. I regnskapsdokumentet finnes det en egen tabell som viser status på enhetenes overskuddsfond. Spesielle forhold for regnskapsåret 2009 Regnskapet for 2009 ble avlagt i balanse. Brutto driftsresultat er igjen negativt, det vil si at de løpende driftsinntektene er lavere enn de løpende driftsutgiftene. Bortsett fra regnskapsåret 2006, har de løpende driftsinntekter ikke vært tilstrekkelig til å finansiere de løpende driftsoppgavene. Dette ses i tabellen øverst ved at brutto driftsresultat er negativt i årene 2003 til 2005 og 2007 til 2009. Det var budsjettert med bruk av fond på 69 mill. kr for å få budsjettet i balanse. Regnskapet viste et resultat som var bedre enn budsjett, slik at det kun var behov for 31 mill. Merverdiavgiftskompensasjon: Siden 2004 har kommunene mottatt merverdiavgiftskompensasjon for driftsutgifter og investeringsutgifter. Til sammen er følgende beløp inntektsført som løpende driftsinntekter:
2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kompensasjon moms påløpt i investeringsregnskapet -32 215-41 877-73 834-100 203-60 032-54 441 Kompensasjon moms påløpt i driftsregnskapet -40 640-44 614-48 675-55 733-58 276-54 776 SUM TOTAL -72 855-86 491-122 510-155 936-118 308-109 217 Det foreligger nå et vedtak om å endre praksis slik at merverdiavgiftskompensasjon for investeringer ikke lenger skal tillates inntektsført i driften. Hvis dette hadde vært innført med virkning for 2009, ville de løpende driftsinntektene vært vel 54 mill. kroner lavere. Skien kommune mottak midler i tiltakspakken. Disse har økt inntektssiden og utgiftssiden engangs. Det gjenstår noen midler, disse er satt av til fond. Inntektsutjevning/rammetilskudd og skatt: Inntektsutjevningen er utformet som en ren omfordelingsordning mellom kommunene. Kommuner som har en skatteinntekt under 93,5% av gjennomsnittlig skatteinntekt mottar inntektsutjevning. Skien kommune hadde en skatteinngang på kun 86,3% av landsgjennomsnittet, noe som er svært lavt for en bykommune av Skiens størrelse. Skatteinngangen har vist en nedadgående trend i perioden 04-08, men en økning i 2009. Etter inntektsutjevningen ble kommunen hevet til 94,2% av landsgjennomsnittet i sum skatt- og inntektsutjevning. Tall i mill. kroner (innt/merinnt. -) Regn 05 Regn 06 Regn 07 Regn 08 Regn 09 Budsj 09 Avvik Skatteinntekter -846 904-926 181-912 023-925 078-1 001 330-972 072 29 258 Rammeoverføringer -370 189-421 465-473 824-536 820-605 418-624 135* -18 717 Skatt i % av landsgj.snitt 88,60% 87,50% 85,40% 82,70% 86,30% *) budsjettet over er fratrukket krisepakkemidler på 34,3 mill som er budsjettert på art for rammeoverføring Samlet sett vokste kommuneskattene med 5,9% i 2009. Den sterke veksten har i stor grad sammenheng med at skatteørene ble satt opp fra 2008 til 2009 (fra 12,05 øre til 12,8 øre). Årsaken til en såpass høy justering av skatteøre var å kompensere for fjerning av selskapsskatt og målet om at kommuneskattene i makro skal utgjøre 45% av samlede driftsinntekter. Skattene for 2009 har variert betydelig fra måned til måned og gjorde det vanskelig å forutse sluttresultatet. Spesielt avtok skatteveksten på slutten av året. Utbytte Skien kommune mottok 61 mill. kroner i utbytte, bokført i driftsregnskapet for 2009, hovedsakelig fra Skagerrak Energi. Tabellen under viser utbytte de siste årene. Tall i hele tusen 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Skagerak utbytte -28 995-69 972-23 425-33 009-30 879-143 595-38 029-58 564 Skagerak annet -184 626 Gatelys -5 991 Korreksjon -32 984 32 984 Kontorbygg -1 000-1 000-1 000-1 500-2 500-1 500 Kino 1-340 BTV-fond -1 331-952 Andre -4-92 -46-94 -84-98 -46-42 Sum utbytte fra selskaper -35 990-71 064-23 472-67 087-184 105-144 033-41 907-61 058 side 10
økonomisk analyse / finans side 11 Tallet for 2003 inkluderer ekstrautbytte på 35 millioner hvorav 17 ble avsatt til fond for disponering i 2004. Tallet for 2005 inkluderer siste del av utbytte fra Skagerak vedtatt i desember 2005 på 32,9 mill. Dette beløpet er korrigert i 2006, da det skulle vært ført som inntekt i kapitalregnskapet. Dette fører til at utbytte i driften i 2006 blir på 32.9 mill., total 184 mill. For 2006 er det også mottatt midler som etter reglene er blitt bokført som inntekt i kapitalregnskapet på kr 377.1 mill. Dette tallet består av eieruttak på 349 mill. og korreksjonen på 32,9 mill. Kr 349 mill. er avsatt til ubundet investeringsfond. Pensjonskostnader: Under vises en oversikt over kommunens pensjonsutgifter: Kommunens pensjonsutgifter (i tillegg påløper arbeidsgiveravgift) (tall i hele 1000) 2 008 2 009 Endr 08-09 Pensjonsinnskudd 208 993 173 937-17% Gruppeliv 1 749 1 946 11% Yrkesskade utover loven 712 755 6% Afp Skien kommunale pensjonskasse 9 081 10 351 14% Premieavvik -82 386-31 826-61% Amortisering 8 347 13 761 65% SUM 146 496 168 923 15% I 2009 har det vært en omlegging av regelverk for beregning av pensjonskostnader (krav avsetning til pensjonsfond er blitt mindre). Dette har påvirket resultatet i alle pensjonskassene. Det er bokført en inntekt på 31,8 mill.kroner i premieavvik (uten arb.g.avg). Dette kan betraktes som et lån som er inntektsført og som derfor påvirker resultatet positivt. Reglene for føring av pensjonskostnader ble endret fra regnskapsåret 2002. De nye reglene innebærer at det vil være forskjell mellom den betalte pensjonspremien og netto pensjonskostnad som skal vises som en utgift i regnskapet. Denne forskjellen kalles premieavvik og dette avviket skal håndteres slik at det kun er netto pensjonskostnad som belaster resultatet, mens premieavviket står oppført som en kortsiktig gjeld/kortsiktig fordring i balansen. Oversikt over premieavvik og amortisering 2002 2009: Amortisering er 1/15 av tidligere års premieavvik. Tall i hele tusen Premieavvik (inkl. arbeidsgiveravgift ) 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Årets premieavvik Statens Pensjonsk. 2 862-6 243-3 786-5 874-1 412 4 998 6 885-1 300 Årets premieavvik Skien komm. Pensj.k -8 867-14 475-15 628 7 535-34 627-48 800-88 668-32 938 Årets premieavvik Kom.Landspensj.k.-6 500-2 976-3 388-217 -2 048-3 410-10 881-2 076 Årets premieavvik - Sum -12 505-23 694-22 802 1 445-38 087-47 212-92 665-36 313 Amortisering 2002 833 833 834 834 834 834 834 Amortisering 2003 1 579 1 580 1 580 1 580 1 580 1 580 Amortisering 2004 1 520 1 520 1 520 1 520 1 520 Amortisering 2005-96 -96-96 -96 Amortisering 2006 2 539 2 539 2 539 Amortisering 2007 3 148 3 148 Amortisering 2008 6 178 Sum amortisering 833 2 412 3 933 3 837 6 376 9 524 15 702
Denne tekniske endringen førte til at regnskapet for 2009 ble ca. 20,6 mill. kroner bedre enn det ville vært etter de gamle regnskapsreglene. Det finnes to alternative behandlingsmåter for premieavviket som står oppført i balansen. Den ene er å direkte resultatføre avviket året etter at det er oppstått. Den andre metoden er å føre 1/15 av premieavviket fra år en til utgift i år to osv. Vi har i Skien valgt å nedskrive beløpet med 1/15 hvert år. Dette kan betraktes som nedbetaling av lån, hvor lånet ble vel 36 mill. kroner høyere i løpet av 2009 slik at avdragene i årene framover vil øke. side 12
økonomisk analyse / finans side 13 Investeringsregnskapet Tall i hele tusen innt. og mindreforbruk (-) Regn 06 Regn 07 Regn 08 Regn 09 Budsj 09 Avvik Investeringer i anleggsmidler 504 514 679 831 507 967 462 360 400 167 62 193 Utlån 38 086 63 809 79 210 52 626 30 000 22 626 Avdrag på lån 317 470 25 656 28 365 27 080 9 600 17 480 Kjøp av aksjer og andeler 159 498 61 792 10 591 42 918 25 000 17 918 Dekning av tidligere års udekket 29 893 73 583 96 867 96 867 Avsetninger 346 168 94 612 149 944 68 257 68 257 Årets finansieringsbehov 1 365 737 955 593 849 660 750 108 464 767 285 341 Finansiert slik: Bruk av lånemidler -735 075-567 264-352 102-312 322-330 520 18 198 Inntekter fra salg anleggsmidler -23 324-17 930-153 479-7 361-28 000 20 639 Tilskudd til investeringer -13 958-31 813-5 095-13 546-17 700 4 154 Mottatte avdrag på utlån -30 137-58 008-54 328-55 933-23 680-32 253 Renteinntekter, utbytte, eieruttak -377 153 0 0 Andre inntekter -13 339-3 804-493 -120 0-120 Sum ekstern finansiering -1 192 986-678 819-565 497-389 282-399 900 10 618 Overført fra driftsregnskapet -42 638-50 692-1 225-4 861-27 159-2 465 Disponering av tidligere års udisponert -39 280 0 Bruk av avsetninger -164 167-109 514-98 560-297 873-37 708-235 402 Sum finansiering -1 399 791-878 305-665 282-692 017-464 767-227 250 Udekket (+) /udisponert (-) -34 053 77 289 184 378 58 093 0 58 093 Kilde: Regnskap pr. 15.04.2010 De største investeringene i 2009 har vært Gjerpen barneskole med 110 mill., vann- og avløp med 72 mill., Samba med 42 mill., Skien Fritidspark med 38 mill., flyktningeboliger med 31 mill. og ventilasjon/opprustning skolebygg med 28 mill. Av andre store saker som er ført i investeringsregnskapet er avvikling av likviditetsreserven med 60 mill. og styrking av egenkapitalen i Kontorbygg med 25 mill.? at investeringsregnskapet ikke kan forventes å legges fram i balanse hvert år da de fleste investeringsprosjekter går over flere år og finansiering i en del tilfeller først kan forventes å komme etter at prosjektet er ferdig (f.eks statlige midler til idrettstiltak) gir forståelse for kompleksiteten knyttet til investeringsregnskapet. Investeringsnivået har vært stort de siste årene, så også for 2009, hvor sum investeringer er på 462 mill. kroner. Totalt sett viser investeringsregnskapet et finansieringsbehov på 750 mill. kroner. Investeringsregnskapet for 2009 er teknisk sett gjort opp med et underskudd på vel 58 mill. kroner. Det er i utgangspunktet uproblematisk at investeringsregnskapet legges fram i noe ubalanse dersom bakgrunnen for dette er at finansieringen ikke påløper samme år som investeringsutgiften (f.eks statlige midler til idrettstiltak som først påløper etter at investeringsprosjektet er avsluttet). De fleste investeringsprosjekter løper over flere år, noe som øker kompleksiteten i forhold til avslutning av dette regnskapet. Isolert for 2009 er det en rekke prosjekter som viser underskudd og en del som viser overskudd. De største underskuddene i 2009 er Fritidsparken med 33 mill., Mælaskolen med 6,3 mill., Rødmyr industriområde med 5,7 mill. og kunstnerbanken med 4,2 mill. Avslutningen av investeringsregnskapet har de siste årene vært med på å forsinke avslutningen av kommunens regnskap, slik også i år. Det fører derfor til forsinkelser i arbeidet med analyse og årsmelding. Det har også vært mangelfull rapportering og avlegging av sluttregnskap i 2009. Det er nå tatt tak i dette problemet gjennom enkeltsaker, fokusering på rutiner og løpende rapportering. Det forventes derfor, gjennom de grep som nå er gjort, en større ryddighet i dette arbeidet ved neste regnskapsavslutning.
Balanseregnskapet I balanseregnskapet framkommer verdiene på kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital. Balansen gir et bilde av utviklingen innenfor omløpsmidlene samt kort- og langsiktig gjeld. På dette grunnlaget foretas det er vurdering av kommunens likviditet. Balanseregnskapet Regn Regn Regn Regn Regn Tall i hele tusen 2005 2006 2007 2008 2009 Anleggsmidler 4 625 050 5 365 218 6 289 982 6 900 576 7 552 479 Omløpsmidler 1 015 195 1 554 643 1 487 132 1 427 739 1 333 166 Sum eiendeler 5 640 244 6 919 860 7 777 114 8 328 315 8 885 645 Egenkapital -1 876 492-2 456 643-2 613 240-2 623 029-2 681 501 Langsiktig gjeld -1 591 818-1 972 352-2 454 835-2 675 270-2 895 124 Pensjonsforpliktelse -1 850 663-2 044 675-2 257 169-2 507 003-2 759 710 Kortsiktig gjeld -321 272-446 189-451 872-523 013-549 310 Sum gjeld og egenkap. -5 640 244-6 919 860-7 777 115-8 328 315-8 885 645 Eiendeler pr. innbygger 111 114 136 497 152 900 162 159 171 976 Langsiktig gjeld pr. innb. -31 359-38 905-48 263-52 090-56 033 Kilde: Regnskap pr.19.04.2010 Tradisjonelt har eiendeler i kommunenes balanse vært undervurdert. De siste revisjonene av de kommunale budsjett- og regnskapsforskrifter har ført til en bedre verdivurdering av kommunens eiendeler. Det er likevel grunn til å tro at de kommunale balanseregnskapene fortsatt ikke alltid gir et korrekt bilde av eiendelene, men for hvert år vil det bli bedre. Målet er at regnskapene skal gi et riktigst mulig bilde av den faktiske situasjonen. Følgende figur viser fordelingen av kommunes gjeld og egenkapital i 2009: Kortsiktig gjeld 6% Egenkapital 30% Pensjonsforpliktelse 29% Langsiktig gjeld 33% Et måltall er endring i arbeidskapitalen (omløpsmidler-kortsiktig gjeld). Det er den kapitalen kommunen har til rådighet når den skal gjøre sine utbetalinger på et bestemt tidspunkt. Tabellen under viser utviklingen i kommunens arbeidskapital: Tall i hele tusen 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Arbeidskapital 555 229 693 924 1 108 454 1 035 260 904 727 783 857 Endring arbeidskapital -122 723 138 695 414 530-73 194-130 533-120 870 Arbeidskapitalen viser at kommunen har tilstrekkelig likviditetsreserve til å unngå å ta opp ny gjeld for å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Arbeidskapitalen har falt de siste årene med unntak av en økning i 2005 og 2006. side 14