Farsund kommune Årsrapport 2012



Like dokumenter
Økonomiske oversikter

Økonomisk oversikt - drift

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Finansieringsbehov

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter

Brutto driftsresultat

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap Note. Brukerbetalinger

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift

Budsjettskjema 1A Holtålen kommune (KST 59/14)

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.

Vedlegg Forskriftsrapporter

Brutto driftsresultat ,

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

Hovudoversikter Budsjett 2017

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

Budsjett Brutto driftsresultat

Budsjett Brutto driftsresultat

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( (+ '! ' % " ' ),$ -.

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010

ÅRSREKNESKAP Norddal kommune

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Økonomiplan Årsbudsjett 2019

ÅRSBERETNING Vardø kommune

Vedtatt budsjett 2009

BRUTTO DRIFTSRESULTAT

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014

ÅRSREKNESKAP 2018 Norddal kommune

Årsregnskap Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Regnskap Resultat levert til revisjonen

â Høgskolen i Hedmark

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Årsregnskap 2018 Hole kirkelige fellesråd

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Vedtatt budsjett 2010

ÅRSBERETNING Vardø kommune

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Nøkkeltall for kommunene

AUKRA SOKN REKNESKAP 2018

Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Regnskap Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

INVESTERINGSREGNSKAP

Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretæriat Årsregnskap 2016 VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Årsregnskap Resultat

Petter Dass Eiendom KF

Dolstad Menighetsråd DOLSTAD MENIGHETSRÅD

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

REGNSKAP 2018 BUDSJETT 2018

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Frogner Menighetsråd. Regnskap 2018

Årsregnskap Kommentartilregnskapet -Hovedoversikter -Driftsregnskap -Investeringsregnskap -Balanseregnskap -Notertilregnskapet

SOGN OG FJORDANE KOMMUNEREVISORFOREINING REGNSKAPSSKJEMAENE

R 2016 R 2017 RB 2017 VB

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET...

1. kvartal Hammerfest Eiendom KF

Nøkkeltall for kommunene

Justeringer til vedtatt økonomiplan

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET. 2 DRIFTSREGNSKAPET INVESTERINGSREGNSKAP BALANSEREGNSKAP HOVEDOVERSIKTER. 34 DRIFTSRAMMER NOTER TIL REGNSKAPET.

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

høyland Sokn Årsregnskap 2015

Lista sokn. Årsregnskap 2016

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11

Bergen Vann KF Særregnskap Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler

Transkript:

Farsund kommune Årsrapport 2012

Innholdsfortegnelse ordførerens tilbakeblikk... 2 Politisk organisering... 3 rådmannens årsberetning... 4 Innledning... 4 Økonomi... 6 kostra... 15 organisasjon og personal... 18 Internkontroll... 21 kommunesamfunnet fakta om kommunen... 24 Lokalsamfunnsutvikling... 25 administrasjon Økonomikontoret... 30 Personal-og organisasjonsavdeling... 31 fellestjenester... 31 administrativ organisering... 34 næring Turistinformasjon... 35 deltakelse i næringsselskap... 36 Havnevesenet... 36 kirkelig fellesråd... 39 oppvekst og kultur oppvekst og kultur sektoren samlet... 40 Barnehager... 42 Grunnskole... 43 Voksenopplæringen... 48 kultur og idrett... 49 Lister PPT... 52 helse og omsorg helse og omsorg sektoren samlet... 53 satsingsområder... 55 resultater... 58 Tjenesteområdene og enhetene... 59 utfordring fremover... 62 teknisk teknisk sektor sektoren samlet... 63 Teknisk drift... 64 Teknisk forvaltning... 68 Landbruk... 70

ordførerens tilbakeblikk Listersamarbeidet og regionsutviklingen har i 2012 hatt høy aktivitet. det har gjennom høsten vært stort fokus på hvordan regionen kan nyttiggjøre seg ressursene som er satt av til regionalt utviklingsarbeid. Både næringslivet, kommunene, fylkeskommunen og staten er her viktige bidragsytere. samlet sett rår regionen over mye kapital, både økonomisk og menneskelig. regionen står i startgropen for rullering av Listerplanen, strategisk næringsplan og klima -og energiplanen. kraftsamarbeidet er et spennende prosjekt som kan gi synergier i næringslivet både for produsentene av kraft, og industrien som de store forbrukerne. det er også naturlig å nevne Lister alliance, dette er et samarbeid jeg tror har et stort potensiale og som jeg har store forventninger til. Listerpakken og veibygging har kanskje vært roten til det gode samarbeidet i regionen. I den forbindelse var et av årets høydepunkt uten tvil åpningen av fv 465 fra Åpta, dette førte til at hele veien fra kjørrefjord til opofte ble åpen for ferdsel. en god vei har det blitt, som skaper grunnlaget for et bo -og arbeidsmarked i Lister, og fører til at de fire største kommune - sentrene er innen rekkevidde på halvtimen. utdanning og næringsvirksomhet har en spesiell oppmerksomhet fra min side. næringsutviklingen i kommunen er spennende. Jeg tenker blant annet på alcoa sitt forskningsprosjekt i forbindelse med karbotermisk produksjon av aluminium. Her er det et privat offentlig samarbeid, hvor det offentlige med Innovasjon norge og sørlandets kompetansesenter i spissen, har vært positive samarbeidspartnere. Lykkes alcoa med dette kan det skape uante muligheter. alcoa foundation sin satsing med et tilskudd på ca. kr 0,8 mill øremerket økt kompetanse og et bedre tilbud til realfagelever på farsund og Lista ungdomsskole er spennende. kraftsamarbeidet er også veldig interessent i den forbindelse, og besøket av daværende utenriksministeren Jonas G. støre viser at det også fra sentralt hold er fokus på dette arbeidet. olje- og energiminister ola Borten moe følger også utviklingen og besøkte alcoa og sira kvina- anlegget. det er med stor forventning vi ser på farsund aluminium Casting sin videre utvikling etter at de fikk» Benteler automotive» som nye eiere. Bedriften har signalisert nye arbeidsplasser og økt produksjon, og kommunen ønsker å være en aktiv samarbeids partner med næringslivet. noe vår felles rekrutteringskampanje er et eksempel på. det skjer mye spennende på Lista fly-og næringspark, nye bedrifter kommer til og eierne er inne i en god flyt. I Lundevågen er det også blitt noen nyetableringer, men vi kunne godt ønske en bedre utvikling både i Lundevågen og i røssevika. en eventuell fjerning av Håøyflua og oppgradering av dypvannskaia kan være nøkkelen til økt etablering i Lunde - vågen. Lista fiskerihavn ble åpnet i sommer, og gir store muligheter. en stor begivenhet var at fred. olsen energy startet driften i Lista Vindmøllepark. når det gjelder handel erklærte farsund Vekst sin opsjon på kjøp av nordkapp, og jeg håper at kjøpesenteret blir en realitet i løpet av 2014, noe jeg tror vil vitalisere handelen i farsund kommune. farsund er sørlandets ledende jordbrukskommune, og det skjer mye spennende. utdeling av Bygdeutviklingsprisen 2012 i Vest-agder til skeime gård var kanskje årets høydepunkt for denne næringen. oppvekst og kultur har hatt et aktivt år med flere høydepunkter. Jeg nevner åpning av flerbrukshuset ekko og starten på ombyggingen av farsund barne -og ungdomsskole. ellers ble det åpnet tursti rundt mosvoldtjernet og utført for - skjønning på Varbakk. farsund har i 2012 befestet sin posisjon som kulturkommune da vi ble valgt til «Årets kulturkommune på agder.» det har vært mange spennende arrangementer i kommunen. for meg var besøket av den amerikanske ambassadør B. White en interessant begivenhet, i forbindelse med american festival. selv har jeg deltatt på mange messer og konferanser, og nevner blant andre hyttemesse i stavanger, oljemessa i stavanger, to nordbergkonferanser, kreftkonferanse på farsund resort, Listerkonferansen og kaperkonferansen for å nevne noen. naturarven som verdiskaper i sørnorsk kystnatur, er et meget interessant prosjekt. samarbeidet med direktoratet for natur forvaltning er en ny erfaring for meg, og prosjektet som er inne i sitt siste prosjektår har en mengde delprosjekter som vil gi store muligheter og utfordringer i Lister i forbindelse med forvaltningen av naturen. målet for sørnorsk kystnatur er verdiskapning i og ved naturvernområder. ferdigstilte prosjekter i fjor var tilrettelagt tursti ved norberg - Penne og fugleobservasjonshus ved Lista fyr. richard I. Buch ordfører 2

politisk organisering i farsund kommune pr. 31.12.2012 kommunestyret 29 medlemmer kontrollutvalg 5 medlemmer formannskap 7 medlemmer administrasjonsutvalget 9 medlemmer utvalg for helse og omsorg 7 medlemmer utvalg for oppvekst og kultur 7 medlemmer utvalg for teknisk 7 medlemmer utvalg for landbruk 7 medlemmer kommunestyremedlemmer: høyre: richard Ivar Buch (ordfører) Gunnar fossland Henriette Brekne Jensen Helge Hals Hallfrid os Jan egil salvesen kristelig folkeparti: Torrey skeibrok (varaordfører) Guttorm eng Jostein alvestad kydland Øyvind Petterson Venstre: ann karin fuglestad Beate marie Johnsen arbeiderpartiet: arnt abrahamsen marit Larsen Tor Bjarne Pedersen anne Bente Birkeland sosialistisk Venstreparti: marie-theres kolnes fremskrittspartiet: andreas Bjørn salvesen Bjørn Pedersen Lars Tjelland Tommy Årsland Leif Helge Larsen Johnny deisz Liv Lyngsvåg Ingrid m. Williamsen karstein kjørkleiv alf konradsen senterpartiet: Hilde marie sandaker pensjonistpartiet: Petter kjølleberg medlemmer av kontrollutvalget: Bjørn Pedersen (leder) kirsti mathiassen martin reinertsen (nestleder) Harald skaar anne Bente aunevik kjærre medlemmer av formannskapet: richard Ivar Buch (ordfører) Torrey skeibrok (varaordfører) Beate marie Johnsen arnt abrahamsen andreas Bjørn salvesen Liv Lyngsvåg Johnny deisz medlemmer av administrasjonsutvalget: richard Ivar Buch (ordfører) Torrey skeibrok (varaordfører) Beate marie Johnsen arnt abrahamsen andreas Bjørn salvesen Liv Lyngsvåg Johnny deisz 2 representanter fra arbeidstaker - organisasjonene medlemmer av utvalg for oppvekst og kultur: Henriette Brekne Jensen (leder) ann karin fuglestad (nestleder) Jostein alvestad kydland Øystein sødal Tommy Årsland Ingrid m. Williamsen Hilde marie sandaker medlemmer av utvalg for helse og omsorg: Guttorm eng (leder) sigmund Barøy (nestleder) Hilde Lauvsnes Larsen marit Larsen karstein kjørkleiv Therese flokenes Petter kjølleberg medlemmer av utvalg for teknisk: Hallfrid os (leder) Øyvind Petterson Tor Bjarne Pedersen anne Bente Birkeland Lars Tjelland (nestleder) alf konradsen Jane arnesen medlemmer av utvalg for landbruk: Helge Hals Heidi martinussen Bippe Havik (leder) anija m. Wormsen anne-marie Høiland Tor erling aulie osmund Viken (nestleder 3

rådmannens årsberetning Innledning 2012 har vært et innholdsrikt år. det leveres gode kommunale tjenester og det legges ned stor innsats på mange områder. samtidig har det vært et år med store utfordringer. Befolkningsutviklingen viser en liten, men jevn økning de siste årene. en av våre viktigste ut fordringer består i å tilrettelegge for befolkningsvekst gjennom å skaffe flere arbeidsplasser i kommunen og sørge for en positiv utvikling innenfor de tradisjonelle kommunale velferdstjenestene. et godt omdømme er også en viktig faktor i forhold til å få mennesker til å ønske å flytte til, eller bli boende, i kommunen. utnevnelsen til Årets kulturkommune på agder er et viktig bidrag i så måte. regnskapet for 2012 er gjort opp med et underskudd på kr 3 260 348. dette skyldes at akkumulert underskudd for farsund havnevesen, som tidligere var medtatt som negativt driftsfond, nå er tilbakeført mot farsund kommunes driftsregnskap. det er fortsatt overskridelser på enkelte andre områder, og utfordringer i forhold til utgifter kommunen ikke har kontroll over. Budsjettbehandlingen for 2013 viste oss at det sannsynligvis fortsatt er nødvendig å arbeide med innsparings- og effektiviseringstiltak for å tilpasse driften til gitte rammebetingelser. dette arbeidet er i gang, men det har vært hensiktsmessig å få noe hjelp av eksterne konsulenter. I møte med kommunens innbyggere skaper våre medarbeidere tjenester av høy kvalitet, og tilbakemeldinger fra brukere bekrefter medarbeidernes evne til å se den enkeltes behov. Årsaken til dette ligger blant annet i kompetente medarbeidere på alle nivå, og at disse har fokus på kvalitet og på å bruke ressursene på en best mulig måte i forhold til kommunens innbyggere. det er gledelig å konstatere at sykefraværet gikk vesentlig ned både i forhold til 2011 og året før. arbeidet med reduksjon av deltidsstillinger har hatt høy prioritet, med spesielt fokus på såkalt ufrivillig deltid. Trenden med økende andel heltidsstillinger fortsatte også i 2012. Året har vært preget av stor byggeaktivitet bl a ble flerbrukshuset ekko ferdigstilt, og arbeidet med renovering av farsund barne- og ungdomsskole igangsatt. med denne skolen ferdig renovert, fremstår alle kommunens skolebygninger på en moderne og fremtidsretta måte som vi kan være stolte av. det er foretatt betydelige oppgraderinger på Var-tjenestene generelt, og vann spesielt ved rehabilitering av drikkevannskilder og renovering av ledningsnett. de aller fleste abonnentene har nå god vannkvalitet. kommunen har fortsatt fokus på energisparetiltak ved planlegging av flisfyringsanlegg i tilknytning til kommunale tjenester i farsund. det er stort engasjement og trykk på de interkommunale prosjektene skjærgårdsparken og sørnorsk kystnatur. Investeringene i skjærgårdsparken skal etter planen være ferdig i 2013 med egen prosjektleder. det er mulig noen av prosjektene kan fortsette etter dette, men da med en lokal organisering. en kommunal planstrategi for perioden 2012-2015 er vedtatt. denne prioriterer kommunale planoppgaver i inneværende kommunestyreperiode. en utfordring i utviklingsarbeid er at resultatene ofte lar vente på seg, og at det er nødvendig å ha et langsiktig perspektiv på arbeidet. dette krever litt tålmodighet og utfordrer politikernes perspektiv, som ofte kan være begrenset til 4 års perioder. Barnehagesektoren har betydelige utfordringer i forhold til økonomisk likeverdig behandling, men det er verdt å merke seg at brukere av barnehagene, både kommunale og private, er godt fornøyde med kvaliteten på barnehagetilbudet. Brukerundersøkelsen i 2012 viser at farsund kommune oppnår en poengsum godt over landsgjennomsnittet. kommunen har også dette året opprettholdt full barnehagedekning. 4

kommunen satser mye på ungdomsarbeid og har nå to nyrenoverte fritidsklubber som er populære og mye brukte tilbud. for helsesektoren har hardt og målrettet arbeid gitt gode resultater. Produksjonsindeks for tjenester i farsund viser at vi innenfor området Pleie og omsorg er 9,4% bedre enn gjennomsnitt for landet. Indeksen viser hvor godt tjenestetilbud som gis kommunens innbyggere. Vi gleder oss over positive resultater og gode tjenester. Likevel vil det alltid være nok av utfordringer, og dette gjør det spennende å jobbe i kommunesektoren. utviklingsarbeid pågår kontinuerlig, på stadig jakt etter bedre løsninger. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle kommunestyrets medlemmer, tillitsvalgte og samtlige medarbeidere i farsund kommune for samarbeidet i 2012. august salvesen rådmann 5

økonomi I 2012 fortsatte arbeidet med å tilpasse organisasjonen til de budsjettrammene kommunestyret vedtar for virksomheten. resultatet tilsier at vi stadig nærmer oss målet. utfordringen for kommunen er at det er en del utgifter som en ikke har kontroll over. fra årets regnskap nevnes som eksempel medfinansieringsordningen i samhandlingsreformen, og utgifter til påkrevde tiltak i barnevernet. store investeringsoppgaver krever ressurser fra en organisasjon som i utgangspunktet er fullt ut belastet med driftsoppgaver. kommunen har i flere år hatt budsjettutfordringer på Helseog omsorgssektoren. det er gledelig å konstatere at flere års innsats for å utføre tjenestene innenfor gitte budsjettrammer, fortsatt er i framgang. sektoren som helhet har et lite underskudd, men hadde vært i balanse dersom vi hadde fått ført all refusjon for ressurskrevende brukere. dette arbeidet pågår ved hjelp av engasjerte ledere og ansatte som står på for å gi best mulig hjelp til brukerne samtidig som kommunens økonomiske rammer søkes holdt. Hjelp på lavest mulig omsorgsnivå, vekt på aktivitetstilbud for mennesker som bor hjemme, fokus på å unngå fallulykker osv. er tiltak som er gjennomført. dette er også tiltak som en tenker seg sentrale i den nye samhandlingsreformen. utviklingen på oppvekst og kultur er litt urovekkende mht budsjettrammer. Vi ser at enkelte enheter har større problemer med å holde rammene enn vi er vant til. Barnehagesektoren hadde overholdt budsjettrammen dersom ikke kommunestyret hadde fattet vedtak om å ettergi tilbakebetaling av for mye innbetalt tilskudd. Voksenopplæringen har ikke i tilstrekkelig grad klart utfordringen det er å tilpasse driften etter skiftende etterspørsel/elevtall. for øvrig har de aller fleste enhetene meget god budsjettdisiplin og kontroll. det er et problem for kommunen at havnevesenet går med store underskudd flere år etter hverandre. det er bekymringsfullt at man ennå ikke ser løsninger på dette, og det gjør at vi nærmer oss raskt tiden for å evaluere dagens drift av havnevesenet. avkastningen fra kraftfondet er i år bedre enn budsjettert etter et dårlig år i fjor. det var budsjettert med 7 mill kr i avkastning, men faktisk avkastning ble 9,25 mill kr. regnskapet for 2012 er gjort opp med et underskudd på kr 3 260 348. Vi kan av tabellen nedenfor konstatere at det er overskridelser i programområdet. oppvekst og kultur på 1,9 mill kr, Helse og omsorg 1,7 mill kr og Teknisk sektor 0,5 mill kr. formannskapet har merforbruk på 4,6 mill grunnet farsund havnevesen. det vises til årsrapporten for de enkelte programområder for nærmere forklaring på overskridelsene. Ikke inntektsførte tilbakeførte strømregninger hadde redusert overforbruket med ca 1 mill kr. oversikt over programområdenes rammer for 2012 og regnskapstallene for de siste 5 årene: Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Rev. Regnskap PROGRAMOMRÅDE/ÅR: budsjett 2008 2009 2010 2011 2012 2012 Formannskap 32 529 36 315 36 945 40 876 42 151 46 779 Oppvekst og kultur 109 442 116 926 120 388 179 453 186 678 188 543 Helse- og omsorg 159 476 172 974 180 209 182 590 197 203 198 946 Teknisk sektor (og landbruk) 22 080 24 222 25 398 24 143 26 094 26 618 Sum netto driftsutgifter 323 527 350 437 362 941 427 063 452 126 460 886 Alle tall i hele tusen. O på 4,6 mill grunnet Farsund havnevesen. c mill kr. 6

Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet Tall i 1000 kroner Regnskap 2012 Regulert budsjett 2012 Opprinnelig budsjett 2012 Regnskap 2011 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -190 228-194 200-197 500-181 976 Ordinært rammetilskudd -236 101-229 736-224 136-216 599 Skatt på eiendom -24 001-23 800-23 800-23 688 Andre direkte eller indirekte skatter 0 0 0 0 Andre generelle statstilskudd -46 904-25 492-17 179-34 668 Sum frie disponible inntekter -497 234-473 228-462 615-456 931 FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte -16 642-19 420-19 420-20 885 Gevinst finansielle instrumenter -6 285 0 0-1 268 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 18 676 17 354 19 127 18 972 Tap finansielle instrumenter 80 0 0 12 786 Avdrag på lån 19 300 19 290 21 300 20 229 Netto finansinntekter/-utgifter 15 130 17 224 21 007 29 835 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 0 0 0 Til ubundne avsetninger 0 1 523 0 282 Til bundne avsetninger 4 263 0 0 5 116 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 0 0 0 0 Bruk av ubundne avsetninger 0 0 0-815 Bruk av bundne avsetninger -1 844-1 203-1 203-5 153 Netto avsetninger 2 419 320-1 203-570 FORDELING Overført til investeringsregnskapet 5 269 4 500 2 500 3 465 Til fordeling drift -474 417-451 184-440 311-424 201 Fordelt direkte på tilhørende enheter 21 575-942 -8 815-870 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 456 102 452 126 449 126 427 063 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk 3 260 0 0 5 456 Tabellen over viser at omleggingen av finansieringen for kommunene fra skatteinntekter og til rammetilskudd fortsetter. skatteutjamningsmidlene, altså kompensasjon for lav skatteinngang, inngår i midlene for rammetilskudd. dette er etter rådmannens oppfatning en logisk feil i forskriftene fordi kompensasjon for lav skatteinngang som gjelder de fleste kommunene i norge, blir ført på rammetilskudd, mens det er et resultat av skatteinngangen og påvirkes av denne. av finanspostene ser vi at nettogevinsten er på 2,1 mill kr som i hovedsak stammer fra merinntekter fra «kraftfondet». s økonomisk resultat pr enhet vises i regnskapsskjema 1B driftsregnskap på neste side. en budsjettenhet fraviker på noen områder fra de administrative driftsenhetene (med egne enhetsledere) spesielt på programområdene 1 formannskap og 5 finans. Regnskapsskjema 1B driftsregnskap på neste 7

Regnskapsskjema 1 B - driftsregnskap Enhet /programområde Regnskap 2012 Revidert budsjett 2012 Vedtatt budsjett 2012 Tall i kroner Regnskap 2011 10 Politisk virksomhet 3 326 115 3 090 000 3 490 000 3 639 154 11 Andre råd og utvalg 288 304 300 000 300 000 259 949 12 Næring, turisme og friluft 2 654 158 2 653 000 2 253 000 802 800 13 Tilskudd kirke og trossamfunn 6 454 702 6 375 000 6 375 000 6 258 280 14 Diverse fellesutgifter 3 445 421 3 222 000 3 222 000 3 491 762 15 Administrativ ledelse 4 359 769 4 660 000 4 660 000 4 483 589 16 Stabsorganisasjon 2 294 638 2 736 000 2 736 000 3 492 086 17 Støttefunksjoner 19 172 984 19 115 000 19 115 000 18 448 794 47 Havnevesen 4 783 046 0 0 0 1 Formannskap 46 779 137 42 151 000 42 151 000 40 876 414 20 Oppvekst Felles 13 756 819 13 987 000 14 687 000 12 296 684 21 Barnehager 57 109 380 56 156 000 56 156 000 53 418 191 22 Ore skole 8 512 909 8 530 000 8 530 000 8 608 653 23 Borhaug skole 11 754 081 12 012 000 12 012 000 11 191 641 24 Vanse skole 21 157 179 21 088 000 20 788 000 20 587 490 25 Lista ungdomsskole 22 326 023 22 019 000 21 619 000 20 263 403 26 Farsund barne- og ungdomsskole 38 906 835 38 886 000 38 886 000 36 899 209 27 Voksenopplæringen 3 074 435 2 055 000 2 055 000 2 934 289 28 Kultur og idrett 11 945 765 11 945 000 11 945 000 13 253 573 29 PPT Lister 0 0 0 0 2 Oppvekst og kultur 188 543 426 186 678 000 186 678 000 179 453 133 30 Forvaltning helse og omsorg 21 389 466 20 241 000 20 241 000 10 832 058 31 NAV-kommune 8 603 858 11 614 000 11 614 000 9 511 675 32 Psykisk helse, barne- og ungdomstjeneste 14 551 049 15 258 000 15 258 000 14 305 324 33 Institusjonstjenester sone Farsund 28 058 472 27 018 000 32 088 000 32 026 853 34 Listaheimen - Skjermet 15 285 460 13 758 000 13 358 000 15 222 211 35 Hjemmetjenester sone Vanse 17 021 652 16 529 000 16 529 000 16 055 895 36 Hjemmetjenester sone Farsund 17 259 268 16 838 000 15 338 000 16 592 662 38 Funksjonshemmede - sone Vanse 11 969 213 12 157 000 11 557 000 11 884 556 39 Funksjons hemmede - sone Farsund 13 707 030 13 921 000 13 921 000 13 228 171 62 Lister Barnevern - Farsunds andel 14 253 803 13 358 000 13 358 000 13 202 639 64 Listaheimen - Somatikk 16 581 939 15 769 000 15 769 000 15 066 371 66 Hjemmetjenester Farsund - Livdekrona 20 264 374 20 742 000 15 472 000 14 662 052 3 Helse og omsorg 198 945 584 197 203 000 194 503 000 182 590 467 41 Teknisk drift 17 303 880 17 005 000 17 005 000 16 475 410 42 Teknisk forvaltning 6 837 395 6 520 000 6 520 000 5 176 046 45 Landbruk 2 476 432 2 569 000 2 569 000 2 491 284 4 Teknisk utvalg 26 617 707 26 094 000 26 094 000 24 142 740 80 Pensjoner -1 896 475-6 200 000-6 200 000-8 010 296 81 Eiendomsskatt -23 960 954-23 500 000-23 500 000-23 639 385 82 Skatter -190 228 314-194 200 000-197 500 000-181 975 685 83 Rammetilskudd -236 100 737-229 736 000-224 136 000-216 576 328 84 Statlige tilskudd -4 799 394-4 000 000-4 000 000-4 926 875 85 Renter og avdrag 7 766 129 8 411 302 11 934 000 21 938 421 86 Finansielle transaksjoner -3 260 348 3 522 698 0-5 455 759 87 Avskrivninger -4 892 839-4 524 000-4 524 000-4 382 771 89 Mva -3 512 921-1 900 000-1 500 000-4 034 076 5 Finans -460 885 853-452 126 000-449 426 000-427 062 754 8

kommentarer til vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap på enkelte enheter. enhet 10 Politisk virksomhet merforbruk skyldes økte overføringer i forhold til budsjett driftstilskudd Lister kompetanse og posten «til formann - skapets disposisjon» og i tillegg ubudsjettert partistøtte. enhet 14 diverse fellesutgifter merforbruk skyldes etterbetalt klesgodtgjørelse kr 286 593. dette er bokført på korrekt tjeneste iht kostra, men tillagt enhet 14. enhet 47 Havnevesen Havnevesenets regnskap og balanse fom 2004 er inkludert i det kommunale regnskapet for øvrig. merforbruk for 2011 ble tatt med som negativt driftsfond og regnskapet for farsund havnevesen ble dette året gjort opp i balanse. regnskapet for 2012 viser et merforbruk på kr 2 561 438, og det akkumulerte driftsunderskuddet for havnevesenet er nå kr 4 783 046. Havnevesenets negative driftsfond er nå tilbakeført mot kommunens driftsregnskap, og fører til et bokført merforbruk for 2012 på kr 4 783 046. se evt note 22 til regnskapet. enhet 21 Barnehager merforbruk skyldes at det er utbetalt ca. 2,0 mill kr mer enn budsjettert i driftstilskudd til private barnehager. de kommu - nale barnehagene viser mindreforbruk for 2012. etterjustert driftstilskudd private barnehager for 2011 viste tilbakebetaling til kommunen på 1,3 mill. kommunestyret frafalt krav om 1,1 mill (differansen mellom avregnet beløp og bokført krav i 2011). Innbetaling av resterende 1,1 mill ville blitt inntektsført 2012 og gitt balanse i på barnehage sektoren. enhet 27 Voksenopplæringen elevtallet i avdelingen for norskundervisning for fremmedspråklige har vært lavere enn forventet, noe som har gitt svikt i inntekter, dvs statstilskudd. dette gir merforbruk, til tross for nedbemanning flere ganger i løpet av 2012. stor pågang av brukere til avdelingen for spesialundervisning har ført til merforbruk også her. enhet 30 forvaltning helse og omsorg merforbruk er hovedsakelig økte utgifter til medfinansiering iht samhandlingsreformen og tilskudd til fysioterapeuter. enhet 31 nav-kommune mindreforbruk er hovedsakelig vakante stillinger, noe redusert sosialhjelpsutbetaling, færre brukere på kvalifiseringsprogrammet og færre brukere med rus i institu sjonsbehandling enhet 32 Psykisk helse, barne- og ungdomstjenester mindreforbruk skyldes hovedsakelig mer i refusjon enn budsjettert, noe vakante stillinger. enhet 33 Institusjonstjenester sone farsund merforbruk gjelder hovedsakelig større utgifter til kjøkkendrift og noe større utgifter til drift av legevakt enn budsjettert. for øvrig bør resultat på enhet 33 og 66 sees i sammenheng da det ble foretatt en overføring av oppgaver, budsjett og regnskap midt i året. enhet 34 Listaheimen skjermet enhet utfordring med å kunne gi nødvendig helsehjelp innenfor rammen til enheten. enhet 35 Hjemmetjenester sone Vanse Økt press på pga rask utskrivelse fra sykehus. dette har ført til utfordring med å kunne gi forsvarlig helsehjelp innenfor budsjettrammen. enhet 36 Hjemmetjenester sone farsund Økt press på pga rask utskrivelse fra sykehus. dette har ført til utfordring med å kunne gi forsvarlig helsehjelp innenfor budsjettrammen. enhet 62 Lister barnevern merforbruk skyldes mindre refusjon i forhold til tjenester til barn med sammensatte behov tjenester. enhet 64 Listaheimen somatisk enhet merforbruk skyldes hovedsakelig nødvendig vedlikehold av inventar og utstyr ut over det som det var budsjettert. enhet 42 Teknisk forvaltning merforbruk skyldes vesentlig større utgifter til kjøp av konsulenttjenester enn budsjettert. enhet 80 Pensjoner farsund kommune fører premieavviket med årlig oppgjør. dett gjør at kommunen skiller seg vesentlig ut fra andre kommuner ved å skylde lite til seg selv for manglende føringer av betalt premie. se for øvrig note 3 til regnskapet. enhet 82 skatter skatt på inntekt og formue er ca. 4 mill lavere enn budsjettert for 2012. farsund kommunes skatt pr innbygger ligger på 84,1% av landsgjennomsnitt. som minsteinntektskommune får farsund kommune derfor kompensasjon for skatt under landsgjennomsnittet. kompensasjon for lav skatteinngang bokføres etter regleverket sammen med rammetilskudd i budsjettenhet 83. enhet 83 rammetilskudd kommunen har mottatt 7,5 mill kr mindre i ordinært rammetilskudd enn budsjettert. netto inntekstutjevning, inkludert skatteutjevning, er mottatt med 13,8 mill over budsjettert beløp. enhet 85 renter og avdrag Vi fikk 1,6 mill kr mindre i utbytte fra ae enn budsjettert, men 2,1 mill kr mer i avkastning på kraftfondet. renteutgifter og avdrag er om lag som budsjettert. se for øvrig note til regnskapet. enhet 89 merverdiavgift avvik skyldes høyere aktivitet på investeringene enn budsjettert pga at tidligere års investeringsbeslutninger er kommet til utførelse i 2012. 9

Økonomisk oversikt - Drift 2012 Tall i 1000 kroner DRIFTSINNTEKTER NOTE Regnskap 2012 Regulert budsjett 2012 Opprinnelig budsjett 2012 Regnskap 2011 Brukerbetalinger -18 453-17 458-17 508-17 947 Andre salgs- og leieinntekter -55 633-50 350-50 001-56 774 Overføringer med krav til motytelse -111 640-93 653-96 195-109 676 Rammetilskudd -236 101-229 736-224 136-216 599 Andre statlige overføringer -46 904-25 492-17 179-34 668 Andre overføringer -1 273-1 765-1 565-2 001 Inntekts- og formuesskatt -190 228-194 200-197 500-181 976 Eiendomsskatt -24 001-23 800-23 800-23 688 Andre direkte og indirekte skatter 0 0 0 0 Sum driftsinntekter -684 234-636 454-627 884-643 329 DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter 350 326 338 650 331 368 332 896 Sosiale utgifter 93 517 94 045 92 558 83 622 Kjøp av v/t som inngår i k tjenesteproduksjon 92 760 78 093 77 127 89 334 Kjøp av tjenester som erstatter k tjensteprod. 85 677 72 463 72 138 77 272 Overføringer 53 591 42 244 43 561 41 944 Avskrivninger 12 24 406 24 076 21 043 21 921 Fordelte utgifter -9 664-7 020-7 020-9 094 Sum driftsutgifter 690 613 642 550 630 774 637 895 Brutto driftsresultat 6 380 6 096 2 890-5 433 EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte -16 642-19 420-19 420-20 885 Gevinst Finansielle instrumentyer (omløpsmidler) 13-6 285 0 0-1 268 Mottatte avdrag på lån -28-25 -25-31 Sum eksterne finansinntekter -22 955-19 445-19 445-22 183 EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger 18 676 17 354 19 127 18 972 Tap av finansielle instrumenter 80 0 0 12 786 Avdrag på lån 14 19 300 19 290 21 300 20 229 Utlån 54 50 50 111 Sum eksterne finansutgifter 38 110 36 694 40 477 52 099 Resultat eksterne finanstransaksjoner 15 156 17 249 21 032 29 915 Motpost avskrivninger 12-24 406-24 076-21 043-21 921 Netto driftsresultat -2 871-731 2 879 2 561 BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 7-1 557-4 196-11 783-815 Bruk av bundne fond 7-1 844-1 203-1 203-5 153 Sum bruk av avsetninger -3 401-5 399-12 986-5 968 AVSET NING ER Overført til investeringsregnskapet 5 269 4 500 2 500 3 465 Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsm, merforbruk 0 0 0 0 Avsatt til disposisjonsfond 7 0 1 630 7 607 282 Avsatt til bundne fond 7 4 263 0 0 5 116 Sum avsetninger 9 532 6 130 10 107 8 863 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 19 3 260 0 0 5 456 10

økonomisk oversikt drift Tabellen på forrige side viser økonomisk oversikt over driften etter art. avvik mellom budsjett og regnskap i økonomisk oversikt: I tabellen på neste side følger en økonomisk oversikt over driften etter art. avvik mellom budsjett og regnskap i økonomisk oversikt: for posten overføringer med krav til motytelse er følgende overføringene vesentlig større enn budsjettert: - refusjon sykelønn og fødselspenger 11,3 mill (det budsjetteres ikke tilstrekkelig med slik refusjon, og motposten finnes som økt bruk av vikarer i forhold til budsjett). - mva-kompensasjon, drift 6,3 mill og investering 4,4 mill (mva-kompensasjon inntekts- og utgiftsføres iht reglene om dette) - refusjon fra deltakerkommuner Lister barnevern 2,1 mill. På den andre siden er inntektsføringen av premieavvik pensjon 6,2 mill lavere enn budsjettert på denne posten. Posten andre statlige overføringer gjelder øremerkede statstilskudd, de største avvikene i forhold til budsjett er: - Tilskudd til skjærgårdsparkens kr 6,3 mill er ikke budsjettert, men har sin motpost i tilsvarende ubudsjetterte kostnader til vedlikehold, dvs på posten kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen. - Tilsvarende gjelder for naturarven sørnorsk kystnatur, 3,4 mill Generelt er det å bemerke at ulikheter mellom budsjettbeløp og regnskapstall i den økonomiske oversikten på drift, har sammenheng med at kommunestyret budsjetterer på nettonivå for hver budsjettenhet (B/r 1B). regnskapsårets interne finansieringstransaksjoner: Posten overført til investeringsregnskapet gjelder 60% av andelen refunderte mva-kompensasjon som er bestemt skal tilbakeføres her. for 2013 er denne andelen 80%, og fom 2014 skal all mva-kompensasjon som gjelder investeringer overføres. Bruk av bundne fond - de største postene i 2012: nav kvalifiseringsordningen - 898 670 naturarven - sørnorsk kystnatur - 618 131 Lister barnevern - 692 645 Barnehageenheten - 500 667 Lista ungdomsskole - 467 560 Husbanken boligtilskudd - 374 801 avsatt til bundne fond - de største postene: skjærgårdsparken 1 970 553 nav kvalifiseringsordningen 898 670 oppvekst felles 633 931 balansen utviklingen av balansetallene fra 2009 vises i tabellen på neste side det er fortsatt en betydelig økning i pensjonsforpliktelser, i tråd med økte forpliktelser og høynet nivå på pensjonsinnbetalinger (se for øvrig note til tallregnskapet). den kommunale pensjonsordningen er en meget stor utgiftspost på de kommunale budsjettene. aksjer under anleggsmidler er hovedsaklig bokført verdi av agder energi (se note til tallregnskapet). Verdien er den samme som ved salget av andelene fra 2001. alle balanseposter er gjennomgått og ført opp med anskaffelsesverdi. de er deretter avskrevet iht regnskapsforskriftenes 8. avskrivningene motposteres aktuelt ansvar/ tjenesteområde slik at dette i samsvar med forskriftene ikke påvirker regnskapsresultatet, unntatt for Var-området. man får likevel fram et uttrykk for investeringskostnadene dersom man ønsker å ta dette med i økonomisk vurderinger. 11

Balanseregnskapet Tall i 1000 kroner Regnskap 2009 Regnskap 2010 Regnskap 2011 Regnskap 2012 EIENDELER A. ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 569 268 646 408 712 615 802 088 Utstyr, maskiner og transportmidler 32 336 13 233 14 905 18 012 Utlån 18 129 23 337 33 474 45 230 Aksjer og andeler 106 187 106 377 106 660 106 825 Pensjonsmidler 403 627 442 643 480 458 520 517 Sum anleggsmidler 1 129 547 1 232 000 1 348 111 1 492 671 B. OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer 40 036 45 823 54 279 59 626 Premieavvik 7 716 7 530 10 948 12 843 Aksjer og andeler 127 396 107 601 112 038 117 776 Sertifikater 0 0 0 0 Obligasjoner 0 0 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd 146 887 176 190 187 188 177 327 Sum omløpsmidler 322 035 337 144 364 453 367 573 Sum eiendeler 1 451 582 1 569 144 1 712 564 1 860 244 EGENKAPITAL OG GJELD C. EGENKAPITAL Disposisjonsfond -11 535-7 482-6 950-5 393 Bundne driftsfond -19 684-25 882-25 620-27 948 Ubundne investeringsfond -126 254-129 049-135 423-124 016 Bundne investeringsfond -1 633-496 -443-443 Regnskapsmessig mindreforbruk 0 0 0 0 Regnskapsmessig merforbruk 6 507 0 5 456 8 716 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0-844 0 Udekket i investeringsregnskapet 20 477 0 0 0 Kapitalkonto -254 687-248 978-279 214-276 386 Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK(drift) 4 164 4 164 4 164 4 164 Sum egenkapital -382 645-407 722-438 875-421 306 D. GJELD LANGSIKTIG GJELD Ihendehaverobligasjonslån 0 0 0 0 Pensjonsforpliktelser -506 890-546 830-581 300-647 265 Sertifikatlån 0 0 0 0 Andre lån -461 555-508 575-575 892-655 133 Sum langsiktig gjeld -968 445-1 055 405-1 157 192-1 302 398 KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån 0 0 0 0 Annen kortsiktig gjeld -100 492-106 016-116 498-136 540 Premieavvik (ikke definert) 0 0 0 0 Sum kortsiktig gjeld -100 492-106 016-116 498-136 540 Sum egenkapital og gjeld -1 451 582-1 569 144-1 712 564-1 860 244 MEMORIAKONTI: Ubrukte lånemidler 100 730 79 529 95 441 93 259 Andre memoriakonti 0 0 0-4 783 Motkonto for memoriakontiene -100 730-79 529-95 441-88 476 Sum memoriakonti 0 0 0 0 12

Investeringer Investeringsregnskapet for 2012 viser at det ble utført investeringer/utlån for brutto 158,1 mill kr fordelt slik: Ansvar Regnskap Rev. budsjett 2012 2012 RÅDMANNEN - INVESTERINGER 32 070 247 30 950 000 OPPVEKST OG KULTUR - INVESTERINGER 32 095 125 32 164 000 HELSE OG OMSORG - INVESTERINGER 7 627 988 7 940 000 TEKNISK - INVESTERINGER 48 231 361 50 716 000 FARSUND HAVNEVESEN 13 717 413 9 830 000 VIDEREUTLÅN MV. 24 379 626 23 442 000 INVESTERINGER - SUM 158 121 759 155 042 000 farsund kommunes investeringsbudsjett for 2012 var i utgangspunktet års-uavhengig. I oktober ble det lagt frem sak til kommunestyret med gjennomgang av alle investerings prosjektene for å kunne rebudsjettere til ettårig og realistisk budsjett slik veilederen fra krd presiserer. omleggingen innebærer at vedtak om midler til investering det ene året ikke kan videreføres til senere år. ubrukte lånemidler og frie fond er heller ikke lengre knyttet til spesifikke prosjekt. I farsund kommunes balanse er det oppført ubrukte lånemidler pr. 31.12.2012 med 93,3 mill. kr. midlene er tidligere behandlet som bundet opp til bevilgninger i tidligere års investeringsbudsjett. omlegging av budsjettet til ettårig innebærer at ubrukte lånemidler føres opp i neste års budsjett som en del av felles finansiering. denne endringen får betydning for kommunens likviditet fra 2013. kommunestyret vedtok 2002 en prosjekthåndbok med rutiner for kommunale investeringsprosjekter. det er forventet at prosjektansvarlige rapporterer iht denne, heri inngår bl.a. sluttrapport når det gjelder ferdigstillelse av de enkelte prosjekter etter hvert som de blir ferdige, og økonomien i hvert prosjekt. Økonomisk oversikt - Investering Regnskap 2012 Regulert budsjett 2012 Opprinnelig budsjett 2012 Regnskap 2011 Tall i 1000 kroner INNTEKTER NOTE Salg driftsmidler og fast eiendom -4 802 0 0-14 493 Andre salgsinntekter -6 174-6 442 0-16 112 Overføringer med krav til motytelse -2 618 0-16 000-544 Statlige overføringer -5 047-7 674-8 250-2 357 Andre overføringer -459 0 0-3 492 Renteinntekter, utbytte og eieruttak 0 0 0-844 Sum inntekter -19 100-14 116-24 250-37 843 UTGIFTER Lønnsutgifter 175 0 0 16 Sosiale utgifter 31 0 0 0 Kjøp varer/tj. som inngår i kommunens tjenesteprod. 113 921 124 750 124 650 84 402 Kjøp av tjenester som erstatter komm tjenestepr. 0 0 0 0 Overføringer 11 412 350 250 10 144 Renteutgifter og omkostninger 0 0 0 1 125 Fordelte utgifter 0 0 0 0 Sum utgifter 125 540 125 100 124 900 95 687 FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån 14 15 459 14 442 0 7 325 Utlån 14 072 15 500 0 13 582 Kjøp av aksjer og andeler 6 165 0 0 257 Dekning av tidligere års udekkede merforbruk 0 0 0 0 Avsatt til ubundne investeringsfond 7 2 886 0 0 13 094 Avsatt til bundne investeringsfond 7 0 0 0 65 Sum finansieringstransaksjoner 32 582 29 942 0 34 324 Finansieringsbehov 139 022 140 926 100 650 92 168 FINANSIERING Bruk av lån -116 182-116 182-88 000-78 960 Salg av aksjer og andeler 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån -2 342 0 0-3 525 Overført fra driftsregnskapet -5 269-6 500-2 500-3 465 Bruk av tidligere års udisponerte mindreforbruk -844-844 0 0 Bruk av disposisjonsfond 7 0 0-250 0 Bruk av bunde driftsfond 7-91 0 0-225 Bruk av ubundne investeringsfond 7-14 293-17 400-9 900-6 720 Bruk av bundne investeringsfond 7 0 0 0-118 Sum finansiering -139 022-140 926-100 650-93 012 Udekket / Udisponert 0 0 0-844 13

Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet 2012 Regulert budsjett 2012 Opprinnelig budsjett 2012 Regnskap 2011 Tall i 1000 kroner Regnskap 2012 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler 125 540 125 100 124 900 95 687 Utlån og forskutteringer 14 237 15 500 0 13 839 Avdrag på lån 15 459 14 442 0 7 325 Dekning av tidligere års underdekning 0 0 0 0 Avsetninger 2 886 0 0 13 159 Årets finansieringsbehov 158 122 155 042 124 900 130 011 FINANSIERING Bruk av lånemidler -116 182-116 182-88 000-78 960 Inntekter fra salg av anleggsmidler -4 802 0 0-14 493 Tilskudd til investeringer -5 507-7 674-8 250-5 849 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -2 342 0 0-3 525 Andre inntekter -8 792-6 442-16 000-17 500 Sum ekstern finansiering -137 624-130 298-112 250-120 328 Overført fra driftsregnskapet -5 269-6 500-2 500-3 465 Bruk av avsetninger -15 229-18 244-10 150-7 063 Sum finansiering -158 122-155 042-124 900-130 855 Udekket / Udisponert 0 0 0-844 fondsavsetninger Vi skiller mellom 4 ulike fondstyper: - Bundne driftsfond som er fondsavsetninger av spesielle statstilskudd o.l. til særskilte formål, hvor pengene ikke kan benyttes til andre tiltak. - ubundne investeringsfond som er kommunale midler som i prinsippet er vedtatt brukt til et formål i investeringsregnskapet, men hvor kommunestyret kan omdisponere midlene til andre investeringsformål. - Bundne investeringsfond som er statstilskudd e.l. til investeringsformål som ikke kan benyttes til andre investeringsformål enn det er gitt til. - disposisjonsfond som er midler fra driftsbudsjettet som gjenstår fra vedtatte prosjekter eller formål eller midler som er overført til bruk i senere år. nedenstående tabell viser kommunens fondsreserver pr 31.12.2012, inklusive Havnevesenet. Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond forhold til økonomiplanen Bundne investeringsfond Disposisjonsfond 27 948 027 124 016 055 443 369 5 392 698 I vedtatt økonomiplan legger kommunestyret opp til å øke netto driftsoverskudd slik at man på sikt kan få en høyere egenfinansiering investeringsbudsjettet. rådmannen kan ikke stå inne for de økonomiske vurderinger som er gjort politisk ved vedtakelsen av økonomiplanen, men mener det er gjort en del feilvurderinger og finansiering av investeringer som ikke er realistiske, og inneholder usikre antakelser eller dobbelfinansiering (tiltak som blir finansiert med de samme midlene). overgangen til rammefinansiering av barnehagesektoren i 2011 er en stor reform. ks har dokumentert at barnehage - reformen er betydelig underfinansiert fra statens side, og en evt ekstraregning må kommunene ta selv. Barnehage enheten i farsund kommune har dette året et merforbruk på ca. 1 mill, og det knytter seg stor usikkerhet til fortsettelsen. samhandlingsreformen ble iverksatt 2012, og med den to store finansieringsordninger: kommunal medfinansiering av sykehusopphold og betalingsordning for utskrivningsklare pasienter. en fou-rapport utarbeidet for ks viser at kommunene så langt har hatt utgifter langt utover de kostnadene de er kompensert for. for at ikke kommunene skal måtte betale en del av regningen med reformen, ville det derfor være en fordel om det ble foretatt etterberegninger og etterkontroll av samhandlingsreformen, slik at kommunene får en finansiering som fullt ut dekker den enkelte kommunes kostnader. slik det er nå skapes det tapere og vinnere i kommunesektoren uten at kommunene har fått anledning til å kunne påvirke dette eller gjøre noe med det. det går i slike tilfeller direkte ut over tilbudet til innbyggerne. etter at budsjett 2013 og økonomiplan 2014-2017 ble vedtatt i kommunestyret 18.12.12, er det gjort et vedtak som vil gi betydelige utfordringer for kommuneøkonomien: kommunestyret vedtok 29.01.13 planforslag som legger til rette for idrettsanlegg i alcoaparken. forventede kostnader ved at slikt anlegg vil gjøre seg gjeldende fom 2014 og anslås til årlig 6-8 mill kr i driftskostnader, og i tillegg en økning i rente- og avdragskostnader på ca 5 mill kr. det er flere uavklarte spørsmål knyttet til denne saken. for øvrig forsøker kommunen å etterleve og innarbeide i planer, og budsjetter de styringssignaler som kommer fra foresatte myndigheter. 14

kostra Vi har i a løpet av året arbeidet med forbedring av kostrarapporteringen, idet vi har avdekket at dette har vært viet for lite oppmerksomhet de senere årene. oppdateringer og endringer av organisasjon har ikke i tilstrekkelig grad blitt fulgt opp i budsjett og regnskap iht til regelverket for kostra, og dette har R gitt uheldige utslag på kostratallene for vår kommune. resultatet av dette har bl a vist seg som for høye administrasjonsutgifter, d for høye utgifter til sykehjemsplasser for lave utgifter V til undervisning. I regnskapet for 2012 er dette nå for en stor del rettet opp i. Vi vil fortsatt ha fokus på dette, slik at vi skal ha rette kostrafunksjoner i budsjettet for 2014 for alle vesentlige tallstørrelser. d idet vi har utvalgte nøkkeltall fra kostra farsund kommune har en lånegjeld som ligger 33% over kostragruppe 08, og 57% høyere enn landsgjennomsnittet. det er rådmannens anbefaling at man ikke øker dette nivået, men heller tilstreber å redusere samlet lånegjeld gjennom større avdragsbetalinger enn opptak av nye lån. er anbefaling at man ikke øker 15

Våre netto driftsutgifter til grunnskolen er noe høyere enn kostragruppe 08, og 2% lavere enn landsgjennomsnittet. korrigerte brutto driftsutgifter pr institusjonsplass er 29% billigere enn kostragruppe 08, og 16% billigere enn landsgjennomsnittet. 16

dersom vi ser på antall beboere som er over 80 år på institusjon og sammenligner oss med de samme kommuner/kommunegrupper, får vi figuren som vist nedenfor: Grunnen til fallet i gjennomsnittskostnader og i andel beboere er at vi hadde kodifisert korttidsplasser som sykehjemsplasser, men dette hører til «hjemmetjenester». produksjonsindeksen På produksjonsindeksen som utgis av krd (kommunal og regionaldepartementet) scorer farsund kommune 101,1 % på de samlede produksjonsindeksmålene. dvs at vi er 1,1 % bedre i målingene enn gjennomsnittet for landet. det er særlig innenfor Pleie- og omsorg vi scorer bra slik at gjennomsnittet trekkes over 100. Her viser indeksen en snitt på 9,4% bedre enn landet. Både barnehage og grunnskole ligger på snittet med landet. slik sett kommer de tyngste sektorene våre godt ut av denne målingen. kommunens produksjonsindeks er et samlemål på det kommunale tjenestetilbudet basert på produksjonsindikatorer for de ulike sektorer. Indeksen omfatter barnehager, grunnskole, primærhelsetjeneste, pleie og omsorg, barnevern, sosialtjenester og kultur. Indeksverdiene er oppgitt i prosent av landsgjennomsnittet, slik at en verdi på 100 tilsvarer snittet for alle kommunene. Indeksen for tjenestene er ment å vise hvor godt tjenestetilbud som bil gitt innbyggerne i de ulike målgruppene for de enkelte tjenestene. korrigerte frie inntekter omfatter rammetilskuddet og skatteinntektene til kommunen, inklusiv eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. kommuner med ulik befolkningssammensetning eller geografisk struktur, vil ha ulikt nivå på kostnadene ved produksjon av samme tjeneste, og rammetilskuddet som kommunen mottar fra staten vil ta hensyn til dette. I beregningen av inntektsnivået er det derfor korrigert (ved hjelp av den såkalte kostnadsnøkkelen i inntektssystemet) for at kommunene har ulik befolkningssammensetning, bosettingsmønster og lignende. slik blir tallene sammenlignbare mellom kommunene. en verdi på 100 på grafen, tilsvarer gjennomsnittet for alle kommunene. 17

organisasjon og personale de ansatte er kommunens største ressurs. 2/3 deler av kommunens driftsbudsjett går til lønninger av ansatte, og den enkeltes innsats er i hovedsak kommunens tjenesteyting overfor våre innbyggere. Innbyggerne er i all hovedsak svært godt fornøyd med våre tjenester, og det er også vårt fremste mål. Brukerundersøkelser av ulike slag bekrefter dette. F figur 3 viser en oversikt over andel fast ansatte i ulike stillingsstørrelser pr. 31.12.2004, 31.12.2011 og 31.12.2012. figuren viser at om lag 87 % av kommunens fast ansatte innehar en stilling på 50 % eller høyere og at andelen ansatte med 100 % stilling nå har passert 40 %.. figur 3 medvirkning fra ansattes organisasjoner står sentralt i lederfilosofien vår. regelmessige møter, god kommunikasjon, og takhøyde for å si fra, er selvfølgeligheter i en organisasjon som aldri kan la være å søke etter å bli bedre. I løpet av 2012 har vi implementert kvalitetslosen som nytt IkT-basert verktøy for forbedring av bl.a. avviksoppfølgingen, samt mange andre Hms-tiltak. dette ble besluttet i arbeidsmiljøutvalget. I 2012 ble det ikke foretatt noen større organisasjonsmessige endringer i farsund kommune. I løpet av året ble imidlertid de siste organisatoriske tilpasningene etter tidligere vedtatte omstrukturering av enheter tilknyttet farsund omsorgssenter og hjemmebaserte tjenester sone farsund gjennomført. antall ansatte og vikarbruk antall ansatte (målt i årsverk) økte moderat i 2012 sammenliknet med 2011 (figur 1). Tallene gir imidlertid ingen nøyaktig oversikt over kommunens totale antall stillingshjemler, men angir summen av årsverk utgjort av faste og midlertidig ansatte per 31.12. figur 1. antall ansatte / årsverk 2010-2012 antall årsverk 31.12.10 31.12.11 31.12.12 ansatte (faste og midlertidige) 583 597 604 Vikartimer 91 84 81 total 674 681 685 for å sikre fremtidig rekruttering av nødvendig kompetanse tar farsund kommune hvert år inn et antall lærlinger innenfor ulike lærefag. Per 31.12.2012 hadde kommunen 15 lærlinger. F fordelingen på ulike lærefag fremgår av figur 4. figur 4. løpende lærekontrakter per 31.12.2012 farsund kommune Barne- og ungdom kokk Helsefag aktivitør IkT kontor sum 2 1 8 2 1 1 15 arbeidsmiljø og sykefravær det totale sykefraværet på årsbasis i farsund kommune gikk ned i 2012 j sammenliknet med 2011 (figur 5). figur 5 e 2 Økningen i antall årsverk var størst innenfor helse og omsorg med en økning på 7 (figur 2). Innenfor øvrige områder finnes kun mindre endringer. figur 2 S sykefraværet går heldigvis vesentlig ned fra i fjor og også fra året før. det er bra og i.h.t. målsettingen som er å fortsatt jobbe for redusert fravær. korttidsfraværet ligger på 1,5% og synes ganske stabilt over tid, mens langtidsfraværet på 5,6% er redusert fra 6,8% året før. fraværsprosenten varierer mellom de ulike sektorene, men innenfor samtlige områder har fraværet blitt redusert (figur 6). 18 F

figur 6 arbeidsmiljøutvalget hadde 2 møter i 2012. utvalget behandlet saker om sykefravær, Hms - handlingsplan og innføring/implementering av nytt Hms/kvalitetssystem (kvalitetslosen). d k m Lister bedriftshelsetjeneste deltok i arbeidsmiljøutvalgets møter. Bedriftshelsetjenesten bistår kommunen i arbeidet med å optimalisere arbeidsevnen til de ansatte gjennom å tilpasse arbeidsplassen i forhold til den enkelte ansattes 2 trivsel og helsetilstand, og ved å minske risikoen for yrkesskade og yrkessykdom. Bedriftshelsetjenesten arbeider også for å stimulere samarbeidet innen bedriften, mellom enkeltindivider og mellom grupper av arbeidstakere. Bedriftshelsetjenesten deltar også i forsøk på konfliktløsning. det utarbeides årlig en handlingsplan for samarbeidet med kommunen. Planen vedtas av arbeidsmiljøutvalget. likestilling (kjønn, etnisitet og tilgjengelighet) det er en stor overvekt av kvinner blant ansatte i farsund kommune målt både i antall ansatte og i årsverk. kvinner har gjennomsnittlig en lavere stillingsstørrelse enn menn, noe som fremgår av figur 7. fordelingen av fast ansatte i ulike stillingsstørrelser fremgår av figur 8. figuren skiller mellom kvinner og menn. det er gledelig å konstatere at andelen av 100% stillinger går opp også i 2012, v slik at trenden fortsetter fra foregående år med færre mindre stillinger og flere hele stillinger. Vi jobber for at dette skal fortsette i kommende år. 59,6 % av alle ansatte i farsund kommune arbeider i deltidsstilling. fordelingen n av hel- og deltidsansatte kvinner og menn fremgår av figur 9. kjønnsfordelingen på ledernivå i virksomheten fremgår av figur 10. farsund kommune har gjennomført en kartlegging av kompetanse blant ansatte i virksomheten. ett av spørsmålene er knyttet til språkkompetanse. 15 ulike språk (i tillegg figur 7. antall ansatte / årsverk farsund kommune (fast ansatte). kvinner og menn med gjennomsnittlig stillingsstørrelse (pr. 31.12.2012) antall Årsverk antall andel antall andel stillingsstørrelse gjennomsnitt farsund kommune 741 100 % 564 100 % 76,1 % kvinner 619 83,5 % 456 80,9 % 73,7 % menn 122 16,5 % 108 19,1 % 88,5 % figur 8. andel ansatte i ulike stillingsstørrelser (fast ansatte). kvinner og menn (pr. 31.12.2010-2012) stillingsstørrelse kvinner menn 2010 2011 2012 2010 2011 2012 0-25 % 5,8 5,5 5,3 1,2 4,1 4,1 25-50 % 9,2 9,3 9,0 3,0 3,3 5,8 50 75 % 35,9 29,3 31,0 7,9 9,1 8,3 75 100 % 22,6 24,6 21,6 3,0 5,0 3,3 100 % 28,0 31,3 33,0 77,8 78,5 78,5 figur 9. andel ansatte i deltidsstillinger og full stilling (fast ansatte) 2011 og 2012. kvinner og menn. stillingsstørrelse farsund kommune totalt kvinner menn 2011 2012 2011 2012 2010 2012 deltidsstilling 60,4 % 59,8 % 68,7 % 67,3 % 21,5 % 23,4 % full stilling 39,6 % 40,3 % 31,3 % 33,0 % 78,5 % 77,8 % figur 10. kvinneandel i ledende stillinger 2012 (pr. 31.12.2012) område Totalt antall kvinner menn antall andel antall andel rådmannens ledergruppe 7 3 43 % 4 57 % enhetsledere 24 12 50 % 12 50 % 19