Strategidokument 2012-2015

Del 2 Strategidokument 2012-2015 Rådmannens forslag til vedtak Policy Ønsket utvikling 2012-2015 Økonomiplan 2012-2015 og budsjett 2012 Foto: istockphoto.com

Innholdsfortegnelse POLICY... 3 FUNDAMENT FOR POLICYOMRÅDENE... 5 POLICYOMRÅDER... 6 ØNSKET UTVIKLING... 9 NATUR OG MILJØ... 12 SAMFUNNSUTVIKLING... 16 KULTUR... 23 OPPVEKST... 27 HELSE OG OMSORG... 35 ORGANISASJONSUTVIKLING... 41 ØKONOMI... 45 DRIFTSRAMMER 2012 2015... 48 INVESTERINGSPROSJEKTER 2012 2015... 49 Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 1

Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 2

Policy Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 3

Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 4

Fundament for policyområdene Ledestjerne: Larvik der det gode liv lever Verdier: Dialog Delegering Deltakelse Filosofi: Vi skaper de beste løsninger gjennom samhandling Vi gjør hverandre gode og vil hverandre vel Kultur: Vår kultur skal være preget av: At vi alltid har brukernes og borgernes behov i fokus At vi engasjerer brukerne i løsningen av egne behov At vi fokuserer på nyorientering og fremgangsrike relasjoner At vi engasjerer oss i dialogen og den gode samtalen At vi gjennom kontinuerlig endring og omstilling skaper trygghet og positiv utvikling At vi er prestasjons- og resultatorienterte Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 5

Policyområder Med utgangspunkt i visjon, verdier, filosofi og kultur har Larvik kommune seks policyområder: Demokratiutvikling Et overordnet mål er å sikre og styrke lokaldemokratiet. Grunnlaget for folkestyret er at det er tydelige spilleregler for påvirkning og beslutning. Dette forutsetter: At det er gode rammebetingelser for å utøve folkevalgt styring At det er avklarte spilleregler for samarbeid og samspill mellom ulike forvaltningsnivåer At det er åpenhet og innsyn i kommunal saksbehandling og tjenesteproduksjon At det er mulig for ulike organisasjoner, grupper og enkeltmennesker å påvirke kommunale beslutningsprosesser Samfunnsutvikling Et overordnet mål for samfunnsutviklingen er å sikre gode bo- og oppvekstmiljøer, varierte kulturtilbud, likeverdige levekår og et variert næringsliv. Dette forutsetter: At det er klare og omforente mål for ønsket samfunnsutvikling At det foreligger balanserte og helhetlige beslutningsgrunnlag At det finner sted likeverdig samhandling med andre aktører, offentlige og private At det potensialet som ligger i frivilligheten blir utløst Kvalitet Kvalitetspolicyen skal være ledende for kvalitetsarbeidet i kommunen, og gi rammeverk for å etablere og revidere kvalitetsmål. Det er Larvik kommunes brukere som avgjør kvaliteten på vårt arbeid. Alle medarbeidere i Larvik kommune har brukere. Dette forutsetter: kontinuerlig brukerdialog for å klarlegge brukernes krav, behov og forventninger evaluere om brukerne er fornøyde med vårt arbeid Det er Larvik kommunes medarbeidere som skaper fornøyde brukere. Det forutsetter: forståelse og delaktighet i kommunens langsiktige planarbeid relevant kunnskap og kompetanse engasjement og eget ansvar Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 6

Det er Larvik kommunes ledere som har ansvar for at medarbeiderne: forstår målene vil delta kan utføre gjennomfører reflekterer Det er gjennom stadig å forbedre oss at vi kan være en kommune der det gode liv lever. Det forutsetter: at vi måler og følger opp utviklingen gjennom en balansert målstyring (Det fullstendige balanseregnskapet FBR) at kommunens medarbeidere aktivt bidrar til utvikling, for eksempel gjennom å bruke forbedringsordningen at vi har en god brukerdialog hvor brukerne (innbyggerne) kan komme med tilbakemeldinger og forslag til forbedringer, for eksempel gjennom å bruke meldingsordningen Miljø Miljøpolicyen skal være ledende for miljøarbeidet i kommunen, og gi rammeverk for å etablere og revidere miljømålene. Mål: Larvik er et bærekraftig lokalsamfunn I Larvik kommune skal vi ha et bevisst miljøperspektiv på egen drift og tjenesteproduksjon, og ha fokus på kontinuerlig miljøforbedring også ut over det å tilfredsstille gjeldende miljøkrav. Oppmerksomheten rettes spesielt mot: Bruk av ny, fornybar energi og energiøkonomisering Redusere energiforbruk og utslipp gjennom planlegging og prosjektrammer Redusere behovet for bruk av privatbil Langsiktig forvaltning av dyrkbar jord og vern av kulturlandskapet Hindre nedbygging av matjord gjennom effektiv arealdisponering Sikre naturverdiene gjennom arealplanlegging på overordnet og detaljert nivå Rent drikkevann og vannkvalitet i vassdrag og sjøområder i tråd med brukerinteressene Sikre biologisk mangfold gjennom god grønnstruktur Sikre opplevelsesrike grøntarealer for barn Allmenn ferdsel i utmark og naturbasert rekreasjon og friluftsliv Ressursbevisst avfallsbehandling Bærekraftig bruk av naturens ressurser og et miljøbevisst næringsliv Involvere lokale aktører i miljøarbeidet Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 7

Informasjon Informasjonspolicyen for Larvik kommune skal klart tydeliggjøre rammer og retningslinjer for kommunens arbeid med informasjon. Dette forutsetter: At den enkelte innbygger og virksomhet skal sikres informasjon om det offentliges aktiviteter, og om egne rettigheter, plikter og muligheter At informasjonsarbeidet skal understreke Larviks identitet som kommunen der det gode livet lever, og styrke fellesskapet blant kommunens innbyggere At informasjonsarbeidet skal være med på å styrke fellesskapet blant kommunens ansatte At det i kommunen til enhver tid skal arbeides for en åpen og ærlig informasjonspraksis At informasjonsstrategien bygger på 3 hovedprinsipper: o o o Integritet: All informasjon er til å stole på Konfidensialitet: At man påser at taushetsbelagte opplysninger ikke tilfaller uvedkommende Tilgjengelighet: At organisasjonen skal være åpen og aktiv overfor alle som ønsker å søke informasjon om og fra Larvik kommune Informasjonssikkerhet Informasjonssikkerhet omfatter beskyttelse av informasjonens tilgjengelighet, konfidensialitet og kvalitet/integritet. Larvik kommune skal ha et informasjonssikkerhetsnivå som fyller de krav lovgivningen stiller. God informasjonssikkerhet skal være et konkurransefortrinn i markedet ved å skape tillit hos våre innbyggere og samarbeidspartnere. Informasjonssikkerhetspolicyen skal bidra til å utnytte IKT slik at man får en bedre og sikrere forvaltning av den informasjon kommunen besitter enn hva som oppnås ved manuelle løsninger. Ansatte skal ha en tilstrekkelig grad av bevissthet og holdninger til informasjonssikkerhet. Opplæring i informasjonssikkerhet skal være en del av kommunens kontinuerlige opplæringstiltak og rutiner for opplæring av nyansatte. Rutinene for arbeidet med informasjonssikkerheten skal være tilgjengelige og enkle å forstå, følge og vedlikeholde. Informasjonssikkerheten skal motvirke avbrudd i kommunens aktiviteter og beskytte kritiske driftsprosesser fra konsekvensene av større feil eller katastrofer. Brudd på retningslinjene for informasjonssikkerhet defineres og behandles som avvik. Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 8

Ønsket utvikling Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 9

Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 10

Ønsket utvikling 2012 2015 Fokusområder: Natur og miljø Samfunnsutvikling Kultur Oppvekst Helse og omsorg Organisasjonsutvikling Tema hvert år: 2012 Markeres som Larvik i verden og verden i Larvik 2013 Markeres som Larvik er annerledes 2014 Markeres som 1814 2014 2015 Markeres som Ungdommens år Årets tema gis oppmerksomhet i alle resultatenheter, og andre samfunnsaktører inviteres til å delta i markeringen. Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 11

Natur og miljø UTFORDRINGER Øke bevisstheten om bærekraftig utvikling Ha fokus på klima- og energiutfordringene ved økte nedbørsmengder (stimulere til bruk av alternative energikilder, også utover minimumskravene i Plan- og bygningsloven) Langsiktig og forutsigbar arealforvaltning Tilfredsstille brukerinteressenes krav til vannkvalitet i vassdrag og langs kysten Sikre drikkevannskilder Redusere avfallsvolumet og oppnå størst mulig gjenbruk Oppdatert beredskap med hensyn til forurensning ØNSKET UTVIKLING OVER TID: Forklaring: 2010 er oppnådd resultat 2011 er vedtatt mål (resultat foreligger ved årsevaluering for 2011) 2012-2015 er mål til vedtak R viser om styringsmålet blir rapportert tertialt (T) eller årlig (Å) Begrense forbruket av ikke-fornybare ressurser Andel husholdningsavfall som går til materialgjenvinning Antall tonn avfall i alt i 2010 var 10.648: Målet angir mengde utsortert glass, metall, papp, papir og plast, i % av antall tonn husholdningsavfall (eksklusiv hvitevarer) 50 % 52 % 52 % 53 % 54 % 55 % T Kvaliteten på slam fra Lillevik renseanlegg Redusere tilførselen til naturen av miljøgifter og naturfremmede stoffer Antall tonn produsert slam med jordbrukskvalitet i % av total mengde produsert slam 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Å Renseeffekt for fosfor ved Lillevik renseanlegg % fosfor som fjernes av mengde som kommer til renseanlegget Krav til rensing er 90 % 94 % 90 % 90 % 90 % 90 % 90 % Å Reduksjon i avfall hentet ut fra friområder ut fra at behovet er redusert Antall tonn avfall hentet inn fra friområder i 2009: 18 tonn (900 sekker à 20 kg). Mål om å redusere dette i omfang målt i % ift 2010. Gjennomføring av målet er avhengig av effekt av holdningstiltak for å få redusert tilførsel av avfall - 20 % 30 % 40 % 50 % 50 % Å Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 12

Badevannet tilfredsstiller EU-krav Mer bærekraftige kommuner i praksis Antall badeplasser med god badevannskvalitet i forhold til antall badeplasser undersøkt ( > 100 TKB44/100 ml vann) 91 % 90 % 90 % 95 % 95 % 95 % Å Andel prøver av drikkevannet som oppfyller krav til kvalitet Prøver med tilfredsstillende lavt innhold av tarmbakterier 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % T Antall nye bedrifter sertifisert som miljøfyrtårn 10 7 7 7 7 7 Å Antall bedrifter i alt i 2011 med slik sertifisering: 59 Antall km vannledning av asbestsement som er fornyet 01.07.2011 hadde kommunen 110 km vannledninger av asbestsement. Måltallene for 2014 og 2015 bygger på forutsetning om at det bevilges 8 mill kr hvert år til formålet. + 8,2 + 7 + 7 + 5 + 5 + 5 Å Antall hytteenheter tilknyttet kommunalt avløpsnett eller som har fått godkjent separat avløpsløsning Økningen målsatt pr år er en kombinasjon av kommunalt avløpsnett og de som får godkjent separat avløpsløsning. Ca 4 300 hytter pr 01.01.2011. Av disse har 808 hytter kommunale avløpsløsninger, 2 156 har private anlegg og betaler kommunale gebyrer for dette. + 174 + 100 + 50 + 50 + 50 + 50 T Økt nivå på antall syklister i % av antall syklister som er målt i 2010. Tellepunkter (2 stk): Gloppe bru 20.08 2010: 108 syklister (i løpet av 4 timer) og 284 i 2011 (tilsvarende tid på året). Nansetgata (gågata ved Amfi) 12.08 2010: 73 syklister, og 81 i 2011. - 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Å Økt nivå på antall biler i kommunal tjeneste som slipper ut mindre CO2 enn 110 g/km - + 2- + 80 + 10 + 10 + 10 Å Antall biler i 2010: 1, pr 31.08.2011: 38 Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 13

RESULTATMÅL FOR Å MØTE UTFORDRINGENE OG STYRINGSMÅLENE - FOKUSOMRÅDE NATUR OG MILJØ År 2012 Resultatmål 1 Resultatmål 2 Resultatmål 3 Resultatmål 4 Resultatmål 5 Resultatmål 6 Resultatmål 7 Resultatmål 8 Resultatmål 9 Resultatmål 10 Resultatmål 11 Resultatmål 12 Resultatmål 13 Resultatmål 14 Resultatmål 15 Resultatmål 16 Utarbeide handlingsprogram i forlengelse av sykkelplanen. Gjennomføre minst 3 av tiltakene i handlingsprogrammet for økt sykkelbruk. Kommunedelplan camping under arbeid. Plan for gang- og sykkelvei, FV 303 Hem-Sandefjord grense er startet opp. Reguleringsplan for gang- og sykkelvei Hem-Santra, Rv 303, er vedtatt. Plan for gang- og sykkelvei, FV 104 (øvre del av Nansetveien) er vedtatt. Planer for gang- og sykkelveier i Brunlanes er vedtatt for strekningene (i prioritert rekkefølge): Søndersrød-Berg Skårabakken-Hummerbakken-Berg KOU: Vei og vedlikehold for 2013-16 er vedtatt. Miljødag er arrangert. Ha utviklet og bedre tilgjengeliggjort minst 3 nærlekeplasser/grøntområder/løkker eller 100-meterskoger. Starte utbygging av UV-anlegg på Gopledal Vannverk. Ha utarbeidet plan i samarbeid med LKE, for Enøk-tiltak i egne anlegg med fokus på tiltak for bygninger, veilys og vann og avløpsanlegg. Ha utviklet retningslinjer for innkjøp mht miljøpåvirkning og livsløpskostnader. Eget skoleopplegg for vann, klima og miljø tatt i bruk i skoleundervisningen. Lokal forskrift om separate avløpsanlegg er utarbeidet. Arbeid med miljøinformasjonsprogram er startet opp År 2013 Resultatmål 1 Resultatmål 2 Resultatmål 3 Resultatmål 4 Resultatmål 5 Resultatmål 6 Resultatmål 7 Resultatmål 8 Resultatmål 9 Resultatmål 10 Resultatmål 11 Resultatmål 12 Resultatmål 13 Resultatmål 14 Resultatmål 15 Gjennomføre minst 3 av tiltakene i handlingsprogrammet for økt sykkelbruk. KOU: Avfall for 2014-17 er vedtatt. KOU: Vann og avløp for 2014-17 er vedtatt. KOU: Trafikksikkerhet for 2014-17 er vedtatt. Åpning av nytt UV-anlegg på Gopledal Vannverk. Miljødag er arrangert jf vedtatt Klima- og energiplan. Klima- og energiplanen revideres. Ha utviklet og bedre tilgjengeliggjort minst 3 nærlekeplasser/grøntområder/løkker eller 100-meterskoger. Minst 5 barnehager og skoler har blitt Regnmakerskoler (fra Klima- og energiplan). Alle ungdomsskoler følger opplegget i miljolare.no (fra Klima- og energiplan). Ha gjennomført 3 ENØK- tiltak i samarbeid med LKE, i kommunens bygninger, veilys og vann og avløpsanlegg. Kartlegging av flomrisiko til oppfølging av EUs vanndirektiv er gjennomført. Plan for gang- og sykkelvei, FV 303 Hem-Sandefjord grense er vedtatt. Plan for gang- og sykkelvei mellom Brannstasjonen og Faret er startet opp. Kommunedelplan for camping er vedtatt. Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 14

År 2014 Resultatmål 1 Resultatmål 2 Resultatmål 3 Resultatmål 4 Resultatmål 5 Resultatmål 6 Resultatmål 7 Gjennomføre minst 3 av tiltakene i handlingsprogrammet for økt sykkelbruk. Miljødag er arrangert jf vedtatt Klima- og energiplan. Ha utviklet og bedre tilgjengeliggjort minst 3 nærlekeplasser/grøntområder/løkker eller 100-meterskoger. Tiltaksplan for utbedring av separate avløpsanlegg er startet opp, på basis av EUs vanndirektiv og forvaltningsplan for Numedalslågen. Ha gjennomført 3 ENØK- tiltak i samarbeid med LKE, i egne bygninger, veilys og vann og avløpsanlegg. KOU Park og friområder for 2015-18 er vedtatt. Plan for gang- og sykkelvei mellom Brannstasjonen og Faret er vedtatt. År 2015 Resultatmål 1 Resultatmål 2 Resultatmål 3 Resultatmål 4 Resultatmål 5 Gjennomføre minst 3 av tiltakene i handlingsprogrammet for økt sykkelbruk. Miljødag er arrangert jf vedtatt Klima- og energiplan. Ha utviklet og bedre tilgjengeliggjort minst 3 nærlekeplasser/grøntområder/løkker eller 100-meterskoger. Forvaltningsplan for flomrisikohåndtering er utarbeidet. Ha gjennomført 3 ENØK- tiltak i samarbeid med LKE, i egne bygninger, veilys og vann og avløpsanlegg. TJENESTEBESKRIVELSER OG BRUKERGARANTIER 2012 Tjenestebeskrivelser Miljø og bærekraftig utvikling Renovasjon Vann og avløp Vedlikehold av parker og friområder (ny i 2012) Med brukergaranti Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 15

Samfunnsutvikling UTFORDRINGER Det er en skjev alderssammensetning i Larvik kommune, andelen eldre er større enn i sammenlignbare kommuner Redusere sosial ulikhet i helse Utdanningsnivået er lavere enn i sammenlignbare kommuner En stor andel av befolkningen i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet Det er mangel på arbeidsplasser som krever høyere utdanning Å øke volum av arbeidsplasser uten krav til høyere utdanning (attraktivitet) Å være attraktiv nok når det gjelder nyetableringer innen næring og boliger Bygge et sterkt og positivt ladet omdømme for Larvik Mobilisere og styrke innbyggernes og næringslivets rolle i tjeneste- og samfunnsutviklingen Å styrke integreringen av innvandrergrupper på ulike områder av samfunnslivet Å legge til rette for at alle kan få ta del i verdiskapingen gjennom fokus på arbeid og bolig Å holde et generasjonsperspektiv i areal- og finanspolitikken ØNSKET UTVIKLING OVER TID Forklaring: 2010 er oppnådd resultat 2011 er vedtatt mål (resultat foreligger ved årsevaluering for 2011) 2012-2015 er mål til vedtak R viser om styringsmålet blir rapportert tertialt (T) eller årlig (Å) Befolkningsvekst i % Befolkningsvekst for årene 2008 og 2009 var 1 %. Prognose for 2011 er basert på tall pr 1. halvår. Økt folketall og gunstig befolkningssammensetning som forutsetning for vekst og velferd 0,2 % 0,8 % 1,0 % 1,0 % 1,1 % 1,2 % Å Andel av befolkningen i aldersgruppen 0-18 år Prognose: Statistisk sentralbyrå, alternativ MMMM (middels nasjonal vekst). Tall for Vestfold i 2010 er 23,8 % og for hele landet 23,9 % 22,9% 22,8% 22,9% 22,9% 22,9% 22,9% Å Vekst i aldersgruppen 20-67 år Veksten i aldersgruppen i 2009 var 1,3 % i 2010 0,8 %. Prognose for 2011 er basert på tall pr 1. halvår 0,8 % 1,4 % 1,4 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % Å Et høyere utdanningsnivå blant innbyggerne Andel av befolkningen med universitets-/høgskoleutdanning Tall for Vestfold i 2010 er 25,2 % og for hele landet 27,8 %. 22,5% 23 % 23 % 23,5% 24 % 24 % Å Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 16

Larviks plassering i Nærings NM En mer attraktiv kommune for næringslivet De indikatorene som legges til grunn er; 1) Etableringsvekst, 2) Lønnsomhet, 3) Vekst, 4) Næringslivets størrelse 211 130 140 130 120 110 Å Rangering i % vis vekst i arbeidsplasser rangert i forhold til referansekommuner Referansekommuner er: Tønsberg, Sandefjord, Porsgrunn og Skien 2 pl 1 2 pl 1 2 pl 1 2 pl 1 2 pl 1-2 pl Å Andel av befolkningen 20-66 år som pendler ut av Larvik Ny i 2011. Tallet for kommunene i Vestfold andel som pendler ut av bostedskommunen i 2009 = 40,9 %. Tall for kommunene i Kostragruppe 13 er 28,5 % 24,1% 22,5% 23,2% 22,9% 22,6% 22,4% Å Rangering i antall nyetablerte foretak i forhold til referansekommuner Referansekommuner er: Tønsberg, Sandefjord, Porsgrunn og Skien 4 pl 1 2 pl 1 2 pl 1 2 pl 1 2 pl 1-2 pl Å Netto tilvekst av foretak rangert i forhold til referansekommuner Referansekommuner er: Tønsberg, Sandefjord, Porsgrunn og Skien 4 pl 1 2 pl 1 2 pl 1 2 pl 1 2 pl 1-2 pl Å Redusere ulikhet i levekår blant innbyggerne Andel frafall (drop-out) fra Thor Heyerdahl videregående skole Skoleåret 10-11 var inntaket 1 671 elever, 60 hadde avbrudd, noe som gir 3,6 % frafall på Thor Heyerdahl vgs, målt i perioden 01.10 skoleslutt. Samme skoleår var gjennomsnitt i fylket 3,8 % 4,1 % 3,7 % 3,5 % 3,3 % 3,1 % 2,9 % Å NAV - Sosialstønad Andel brukere som mottar stønad kortere enn 6 måneder Totalt antall klienter i 2010 var 1 014 Gjennomsnitt for kommuner i gruppe 13 i 2010 er 63 % 55 % 60 % 60 % 60 % 60 % 60 % Å NAV Stønadstid sosialstønad - måneder Ny i 2011. Gjennomsnittlig stønadstid for mottakere av økonomisk sosialhjelp de siste 12 måneder - 6,3 6,2 6,1 6,0 6,0 T NAV Introduksjonsprogram (flyktninger) Andel brukere som er kommet ut i arbeid eller utdanning etter gjennomført introduksjonsprogram Antall deltakere ved introduksjonsprogrammet i 2010 var 23 48 % 45 % 55 % 65 % 65 % 65 % Å Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 17

Redusere ulikhet i levekår blant innbyggerne, fortsetter NAV - Andel brukere i kvalifiseringsprogrammet som er i arbeidsrettede tiltak 70 % 70 % 70 % 70 % 70 % 70 % T NAV - Andel brukere i kvalifiseringsprogrammet med overgang til arbeid eller utdanning (får ikke lenger ytelser fra NAV) 29 % 50 % 50 % 50 % 50 % 50 % T Antall ungdom (18-25 år) som har mottatt økonomisk sosialhjelp i løpet av de siste 12 måneder NAV sosialhjelp 288 260 250 240 230 220 T NAV - Brukertilfredshet Brukernes tilfredshet med tjenesten de mottar er gjennomgående på nasjonalt gjennomsnitt Andel som er fornøyd med den servicen de har fått hos NAV helhetlig sett. Gjennomsnittet i Vestfold i 2010: 73,9 %. 60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 68 % Å Antall bostedsløse uten bolig over 3 måneder Alle innbyggere skal gis et botilbud Indikerer at å være uten bolig over tid er uakseptabelt 1 0 0 0 0 0 T Maksimal ventetid ved tildeling av bolig, i måneder Gjelder alle med behov for ny bolig, også de som ikke er bostedsløse 8 3 3 3 2 2 T Vanskeligstilte boligsøkere Antall vanskeligstilte boligsøkere på venteliste Ny i 2011. Gjelder alle som blir vurdert som reelle boligsøkere. Estimat 2010: 120-114 103 92 90 90 T Andel vanskeligstilte søkere som får tildelt bolig Ny i 2011. Viser kommunens evne til å skaffe boliger til vanskeligstilte. Estimat 2010: 60 % - 70 % 70 % 70 % 72 % 72 % T Et godt tilbud til vanskeligstilte for å beholde egen bolig Antall lån og tilskudd gitt til tilrettelegging/utbedring av egen bolig Dersom søknad ikke er urealistisk, vil den innvilges 33 30 35 35 40 40 T Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 18

Kundetilfredshet med byggesaker, oppmålingssaker og private reguleringssaker skal være Svært god Plan-, oppmåling- og byggesaksbehandling i Larvik kommune skal bli et konkurransefortrinn Kommunal saksbehandling ved areal- og plan- og byggesaker er ofte en vesentlig faktor ved etableringer. Gjennomføres i samarbeid med Telemarksforskning-Bø. Hovedkonklusjon fra 2007 legges til grunn for ambisjonen: Det er langt flere brukere som vurderer saksbehandlingen som god eller svært god, enn som vurderer saksbehandlingen som dårlig eller svært dårlig. - - Svært god - Svært god - Å Saksbehandlingstid i byggesaker Saksbehandlingstid i plan-, bygge- og oppmålingssaker lavere enn gjennomsnitt for Vestfold Saksbehandlingstid byggesaker i uker. Lovkrav: 12 uker. Gjennomsnitt i Vestfold: 5,1 uker. Landsgjennomsnitt: 5,4 uker. 8,5 6 5 5 5 5 T Saksbehandlingstid i oppmålingssaker Saksbehandlingstid oppmålingssaker i uker. Lovkrav: 16 uker. Gjennomsnittet i Vestfold: 12 uker. Landsgjennomsnittet: 10 uker. 11,5 10 10 10 10 10 T Saksbehandlingstid i plan- og reguleringssaker Saksbehandlingstid private reguleringssaker i uker Gjennomsnittet i Vestfold: 40 uker. Landsgjennomsnittet: 45 uker. 25 24 24 24 24 24 T Fremst på informasjon og service Resultat fra årlig undersøkelse utført av norge.no En kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder, utført av norge.no. Skala fra 1 til 6, der 6 er best 5 5 5 6 6 6 Å Servicenivå i kommunen skal alltid være bedre enn 75 % Kommunen har som mål å oppnå score bedre enn 75 % på alle undersøkelser av servicenivå, i regi av kommunale eller andre offentlige instanser, med et representativt utvalg. - 85 % - 75 % - 75 % Å Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 19

RESULTATMÅL FOR Å MØTE UTFORDRINGENE OG STYRINGSMÅLENE - FOKUSOMRÅDE SAMFUNNSUTVIKLING År 2012 Resultatmål 1 Resultatmål 2 Resultatmål 3 Resultatmål 4 Resultatmål 5 Resultatmål 6 Resultatmål 7 Resultatmål 8 Resultatmål 9 Resultatmål 10 Resultatmål 11 Resultatmål 12 Resultatmål 13 Resultatmål 14 Resultatmål 15 Resultatmål 16 Kommuneplanens samfunnsdel, inkl. kommunal planstrategi vedtatt. Planen skal fokusere på befolkningsvekst, behovet for omstilling i velferdstjenestene jf oppstartssak av desember 2011, og resultatmålene 2, 3 og nr 1 under helse og omsorg. Prosjekt Ungdom fra verditap til verdiskaping er etablert. Målgruppen er ungdoms som faller utenfor det ordinære bolig- og arbeidsmarkedet (jf resultatmål 1). Prosjekt Økt verdiskaping. Befolkningsvekst ved omdømmebygging og økt boligbygging er etablert i samhandling mellom kommune og andre relevante aktører (jf resultatmål 1). Sosial Innovasjon og Sosialt Entreprenørskap er etablert som prosjekt i samhandling mellom offentlig og privat sektor. Minst 3 av tiltakene i Handlingsprogram for Stavern er gjennomført. Planprogram for Indre havn er godkjent. Lokalisering og rammer for et Thor Heyerdahl senter og bibliotek/servicesenter avklares i planarbeidet. Områdeplan for Faret/Kverken er startet opp. Rullering av handlingsprogram for Byplan Larvik er gjennomført. På bakgrunn av en KOU er det laget et program for prioritering av mindre tiltak som fremmer effektive og miljømessige løsninger på trafikken i Larvik. En bredt sammensatt arbeidsgruppe er etablert for å sikre fokus på forebyggingsperspektivet i Samhandlingsreformen. Det er etablert høgskoleutdanning for sykepleiere i Larvik. Reguleringsplan for Øya-krysset, Sika-tomta og G/S-vei langs Elveveien er vedtatt. Personer som står utenfor arbeidslivet gis tilbud om praksisplass eller avklaring av arbeidsevne i de kommunale enhetene. Enhetene fastsetter hvor mange den enkelte arbeidsplass kan ta imot pr år. Mulighetene for å endre Larvik kommunes ansettelsesreglement utredes, hvor det vurderes om personer som står utenfor arbeidslivet og er på praksisplass og avklaring av arbeidsevne kan søke på internt utlyste stillinger. Områdeplan som avklarer grensen mellom bolig og næring, Torstrand / Larvik havn er startet opp. Planen skal avklare innholdet i buffer mellom de to arealformålene. Minst tre tjenesteområder har tatt i bruk K-LEAN som er en metode for effektivisering av tjenesteproduksjonen, sett både fra bruker og organisasjon. Interne veiledere er utdannet. Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 20

År 2013 Resultatmål 1 Resultatmål 2 Resultatmål 3 Resultatmål 4 Resultatmål 5 Resultatmål 6 Resultatmål 7 Resultatmål 8 Resultatmål 9 Resultatmål 10 Resultatmål 11 Resultatmål 12 Resultatmål 13 Resultatmål 14 Resultatmål 15 Arbeidet med formingsveileder for Stavern er startet opp. Reguleringsplan for Indre havn er startet opp. KOU: Trafikksikkerhet 2014-2017 er utarbeidet. Minst 3 av tiltakene i Handlingsprogram for Larvik by og 3 av tiltakene i Handlingsprogram for Stavern er gjennomført. Kommunen har etablert prosjektet Dialogsamfunnet i et partnerskap med sentrale samfunnsaktører, jf Kommuneplanens samfunnsdel ( Møteplass Larvik folkets røst ). Etablere prosjektet; Byplan Larvik Fase 2: Gjennomføringskraft. Etablere prosjektet Radikal innovasjon for all tjenesteproduksjon i Larvik kommune. Det er utarbeidet informasjons- og kommunikasjonsstrategi for Larvik kommune. Har gitt ut Borger og bruker Veiledningshefte som beskriver metoder og rutiner for borger- og brukerdialog. Prosjekt Rosa resept for å besøke og aktivisere familiemedlemmer på institusjoner er etablert. Arbeidet med utarbeiding av strategisk plan for utvikling av kommunens ulike tettsteder er startet opp, jf Kommuneplanens samfunnsdel ( Tettstedenes egenart ). Larvik kommune har en strategi for samhandling med FoU-miljøer som sikrer kompetanse i samfunns- og tjenesteutvikling. Kommunen har gjennomført innbyggerundersøkelsen på bedrekommune.no Kommunen har etablert 2 nye partnerskapsavtaler innen tema folkehelse. Plan for bruk av web til informasjon, brukerdialog og e-demokrati foreligger. År 2014 Resultatmål 1 Resultatmål 2 Resultatmål 3 Resultatmål 4 Resultatmål 5 Minst 1 av tiltakene i de enkelte programmene for Tettstedenes egenart er gjennomført. Minst 3 av tiltakene i Handlingsprogram for Larvik by og 3 av tiltakene i Handlingsprogram for Stavern er gjennomført. Alle tjenestebeskrivelser skal gjennomgås med styrket fokus på økt egenmestring. Initiere 12K prosjekt IKT i fremtiden, med fokus på selvbetjening, dialog og brukerverktøy. Larvik kommune er medlem av Osloregionens Europakontor, for å i større grad kunne delta i europeiske tjenesteutviklingsprosjekt. År 2015 Resultatmål 1 Resultatmål 2 Minst 5 nye tiltak i Handlingsprogram for Larvik by og minst 5 nye tiltak i Handlingsprogrammet for Stavern by, er gjennomført. Minst 1 av tiltakene i de enkelte programmene for Tettstedenes egenart er gjennomført. Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 21

TJENESTEBESKRIVELSER OG BRUKERGARANTIER 2012 Tjenestebeskrivelser Bosetting og kvalifisering av nyankomne flyktninger Byggesaker Detaljerte reguleringsplaner Eierseksjoneringssaker Feiertjenesten Innkreving av skatt Larvik kommunes nettsted www.larvik.kommune.no Larvik overformynderi Oppmålingssaker Salgs-, skjenke- og serveringsbevilling Sammenføying av grunneiendom Servicesenter og Boligkontor Sommervedlikehold av kommunale veier Tilsyn med piper og ildsteder Tolketjenesten muntlig tolking og skriftlig oversettelse Vintervedlikehold av kommunale veier Økonomisk sosialhjelp Med brukergaranti Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 22

Kultur UTFORDRINGER Utvikle, markedsføre og koordinere et engasjerende kulturtilbud hvor alle kan delta Opprettholde frivillig innsats i organisert kulturliv Styrke og utvikle et kulturliv med profesjonelle institusjoner og kompetente fagmiljøer Sikre kulturminner og -miljøer i en tid med store endringer Ivareta potensialet for næring med utgangspunkt i kultur og natur ØNSKET UTVIKLING OVER TID Forklaring: 2010 er oppnådd resultat 2011 er vedtatt mål (resultat foreligger ved årsevaluering for 2011) 2012-2015 er mål til vedtak R viser om styringsmålet blir rapportert tertialt (T) eller årlig (Å) Kulturtilbud funksjonshemmede Antall brukere i % av antall registrerte brukere i Omsorgstjenesten for funksjonshemmede Et tilrettelagt kulturtilbud for brukere hvor dette er nødvendig for deltagelse 48 % 50 % 50 % 50 % 50 % 50 % T Verket. Antall aktive pr semester Ny i 2011. Viser oppslutning om tilbudet - 270 270 270 270 270 Å Kulturskrinet Antall ganger en elev i gjennomsnitt deltar i opplegg fra kulturskrinet 6,5 6,5 6 6 6 6 Å Tilfredshet med deltakelse og tilbud Resultat fra brukerundersøkelse annethvert år Gjennomsnittlig tilfredshet med tilrettelegging for deltakelse i % av totalt antall deltagere Første måling vil klargjøre hvor stor utfordringen er - - 70 % - 70 % - Å Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 23

Kulturskolen - andel deltakere av barn og unge i grunnskolealder Kulturinstitusjoner med mange brukere Antall elever i grunnskolealder i kulturskolen i % av antall elever i grunnskolen 60 % 56 % 55 % 55 % 55 % 55 % T Antall besøk pr innbygger ved Biblioteket Viser interessen for biblioteket som kulturelt møtested. Gjennomsnitt Vestfold: 4,6. Landsgjennomsnitt: 4,4. - 5,0 4,4 4,4 4,4 4,4 T Prosentvis antall brukere av MappaMi, bibliotekets døgnåpne tjeneste, i forhold til aktive lånere siste år - 60 % 65 % 65 % 70 % 70 % T Andel under 20 år aktive i idrettsforeningene God oppslutning om kultur- og idrettsforeninger Målt ut fra oversikt fra de foreningene som søker om tilskudd fra kommunen i prosent av antall under 20 år totalt 2009: Totalt 7 512 av 13 755 = 55 % 53 % 66 % 66 % 66 % 66 % 66 % Å Andel aktive under 18 år i kulturforeningene Målt ut fra oversikt fra de foreningene som søker om tilskudd fra kommunen i prosent av antall under 18 år totalt 2008: Totalt 3 550 av 9 280= 38 % 41 % 42 % 42 % 42 % 42 % 42 % Å God utnyttelse av de kommunale idrettshallene Gjennomsnittlig belegg på ettermiddag og kveldstid kl 1600-2200 for de kommunale idrettshallene Stavernshallen, Bommestadhallen, Kveldehallen, Farrishallen 89 % 95 % 95 % 95 % 95 % 95 % Å Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 24

RESULTATMÅL FOR Å MØTE UTFORDRINGENE OG STYRINGSMÅLENE - FOKUSOMRÅDE KULTUR År 2012 Resultatmål 1 Det er gjennomført en undersøkelse om innbyggernes aktivitetsvaner, ønsker og barrierer for fysisk aktivitet. Resultatmål 2 Larvik er Vestfolds ledende kommune i internasjonalt samarbeid innen kultur og idrett. Resultatmål 3 Toppidrett/toppkultur Larvik, plan for utvikling av toppidrett og toppkultur i Larvik er utarbeidet av idretten, kulturlivet, kommunen og næringslivet i felleskap. Resultatmål 4 Kulturskolen har satt i gang minimum 2 nye tilbud i kunstuttrykk med flerkulturell bakgrunn for alle. Resultatmål 5 Kulturskolens aktiviteter i SFO er utredet. Resultatmål 6 Kulturskolen har igangsatt minst 2 nye tilbud spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede. Resultatmål 7 Rullering av kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2012 2015. Resultatmål 8 Nærmiljøanlegget Aktivitetshjulet er bygd på Furumoa, Torstrand. Resultatmål 9 Nærmiljøanlegget Møteplassen er utredet for plassering ved Lovisenlund. Resultatmål 10 Vestfold Filmsenter er etablert med kontor i samarbeid med Vestfold Fylke, Vestfold Filmforum og Næringslivet. År 2013 Resultatmål 1 Resultatmål 2 Resultatmål 3 Resultatmål 4 Resultatmål 5 Det foreligger helhetlig plan for kultur for de nye oppvekstområdene. Utredningen av frigitte områder etter gamle E 18 gjennom Bommestad-Farriseidet som er planlagt benyttet til fysiske aktiviteter og friluftsliv, er igangsatt. Prosjektet Sykkelkommunen Larvik er startet opp. 2 nye profesjonelle kulturinstitusjoner er etablert i Larvik. Kommunen har etablert prosjektet Kulturarv i partnerskap med andre sentrale aktører, jf Kommuneplanens samfunnsdel ( Vår historie med nye farger ). År 2014 Resultatmål 1 Resultatmål 2 Resultatmål 3 Resultatmål 4 Resultatmål 5 Minst 2 kulturprosjekt er igangsatt i bydelene Torstrand og sentrum. En Poesifestival er opprettet i tilknytning til Poesiparken. Plan for frigitte områder etter gamle E 18 gjennom Bommestad-Farriseidet til fysiske aktiviteter og friluftsliv, er ferdig utredet. Kunstkommunen Larvik er utredet med særlig fokus på visuell kunst utendørs. Arne Nordheim og Antonio Bibalo forskningssenter er utredet. År 2015 Resultatmål 1 Resultatmål 2 Resultatmål 3 Resultatmål 4 Resultatmål 5 Prosjektering og realisering av plan for frigitte områder etter gamle E 18 gjennom Bommestad Farriseidet til fysiske aktiviteter og friluftsliv, er startet. Larvik kommunes internasjonale relasjoner på Kulturområdet er styrket med opprettelse av minimum 2 nye kontakter primært utenfor Europa. Det er utredet og tilrettelagt for mer profesjonell kunst av høy kvalitet i det offentlige rom. World Music Center er igangsatt i alle oppvekstområdene i samarbeid med Århus kommune. Poesiparken er utviklet til et internasjonalt nivå, med minimum 100 installasjoner og en rekke arrangementer i tilknytning til denne. Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 25

TJENESTEBESKRIVELSER OG BRUKERGARANTIER 2012 Tjenestebeskrivelser Kommunale lokaler, idretts- og svømmehaller Kulturskolen Larvik bibliotek Støttekontakt Tilrettelagt kulturtilbud til mennesker med fysisk/psykisk funksjonshemming Tilrettelagt kulturtilbud til mennesker med psykiske lidelser Tilskudd til kulturformål Med brukergaranti Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 26

Oppvekst UTFORDRINGER Gi alle barn og unge mulighet til å utvikle seg og oppnå mestring Medvirke til at barn og unge utvikler god fysisk og psykisk helse Motvirke at barn og unge opplever sosial og økonomisk fattigdom Tidlig og samordnet innsats for barn og unge Systematisk arbeid for å øke elevenes faglige prestasjoner Medvirke til at unge fullfører videregående skole Utvikle helsefremmende arenaer for barn og unge ØNSKET UTVIKLING OVER TID Forklaring: 2010 er oppnådd resultat 2011 er vedtatt mål (resultat foreligger ved årsevaluering for 2011) 2012-2015 er mål til vedtak R viser om styringsmålet blir rapportert tertialt (T) eller årlig (Å) 7. trinn, elevenes grad av trivsel Økt trivsel i skolen Andel elever som trives godt eller svært godt på skolen Indeks hentet fra elevundersøkelsen Skala fra 1 til 5 der høy verdi gir positivt resultat Nasjonalt gjennomsnitt: 4,4 i 2010/2011 4,4 4,4 4,4 4,4 4,5 4,5 Å 10. trinn, elevenes grad av trivsel Andel elever som trives godt eller svært godt på skolen Indeks hentet fra elevundersøkelsen Skala fra 1 til 5 der høy verdi gir positivt resultat Nasjonalt gjennomsnitt: 4,3 i 2010/2011 4,4 4,4 4,5 4,5 4,6 4,6 Å Andel elever på 7. trinn som blir mobbet en eller flere ganger i uken Målet er å få ned antall mobbesaker Skala fra 1 til 5 der lav verdi gir liten forekomst av mobbing Nasjonalt gjennomsnitt: 1,4 i 2010/2011 1,3 1,3 1,3 1,2 1,1 1,1 Å Andel elever på 10. trinn som blir mobbet en eller flere ganger i uken Målet er å få ned antall mobbesaker Skala fra 1 til 5 der lav verdi gir liten forekomst av mobbing Nasjonalt gjennomsnitt: 1,4 i 2010/2011 1,4 1,3 1,3 1,3 1,2 1,2 Å Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 27

Elevenes leseferdigheter på 2. trinn Forbedre læringsresultatene Andel elever under kritisk grense på nasjonal lesetest for 2. trinn Nasjonalt resultat 2010: 8,1 % 7,5 % 8 % 7 % 6 % 5 % 5 % Å Elevenes ferdigheter i lesing på 5. trinn Resultatene er inndelt i 3 mestringsnivå Viser andel elever på laveste mestringsnivå Nasjonalt resultat 2010: 26,6 % 22 % 26 % 22 % 21 % 20 % 18 % Å Elevenes ferdigheter i regning på 5. trinn Resultatene er inndelt i 3 mestringsnivå Viser andel elever på laveste mestringsnivå Nasjonalt resultat 2010: 27,5 % 25 % 29 % 27 % 26 % 25 % 24 % Å Elevenes ferdigheter i engelsk på 5. trinn Resultatene er inndelt i 3 mestringsnivå Viser andel elever på laveste mestringsnivå Nasjonalt resultat 2010: 24,6 % 26,5% 22 % 23 % 22 % 21 % 20 % Å Elevenes ferdigheter i lesing på 8. trinn Resultatene er inndelt i 5 mestringsnivå Viser andel elever på de to laveste mestringsnivå Nasjonalt resultat 2010: 29,5 % 26 % 32 % 30 % 29 % 28 % 27 % Å Elevenes ferdigheter i regning på 8. trinn Resultatene er inndelt i 5 mestringsnivå Viser andel elever på de to laveste mestringsnivå Nasjonalt resultat 2010: 27,1 % 28 % 32 % 29 % 28 % 27 % 26 % Å Elevenes ferdigheter i engelsk på 8. trinn Resultatene er inndelt i 5 mestringsnivå Viser andel elever på de to laveste mestringsnivå Nasjonalt gjennomsnitt i 2010: 29,3 % 28 % 33 % 32 % 30 % 29 % 28 % Å Gjennomsnittskarakter for elevene ved avgangseksamen i norsk hovedmål 10. trinn Skala fra 1 til 6 der 6 er best Nasjonalt gjennomsnitt i 2010: 3,5 3,8 3,7 3,8 3,8 3,9 3,9 Å Gjennomsnittskarakter for elevene ved avgangseksamen i matematikk skriftlig 10. trinn Skala fra 1 til 6 der 6 er best Nasjonalt gjennomsnitt i 2010: 3,2 3,4 3,4 3,5 3,5 3,6 3,6 Å Gjennomsnittskarakter for elevene ved avgangseksamen i engelsk skriftlig 10. trinn Skala fra 1 til 6 der 6 er best Nasjonalt gjennomsnitt i 2010: 3,8 3,6 4,1 4,1 4,2 4,2 4,2 Å Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 28

Forbedre læringsresultatene - fortsetter Spesialundervisning i forhold til totalt antall ordinære årstimer til undervisning Ved å dreie ressursbruken fra spes ped og enkeltvedtak mot tilpasset opplæring vil tilbudet kunne bli bedre for flere elever Nasjonalt gjennomsnitt i 2010: 17,1 % Det er et nasjonalt mål å redusere spesialundervisningen 13 % 13 % 15 % 14 % 13 % 12 % Å Bedre norskferdigheter for minoritetsspråklige barn i barnehage Andel tospråklige barn som ved overgang fra barnehage til skole ikke har behov for tospråklig fagopplæring 28 % 40 % 50 % 60 % 65 % 70 % Å Økende andel minoritetsspråklige barn og unge går i vanlig grunnskole Andel elever som overføres til hjemskolen etter ett år på VerdensMesteren (mottaksskole for minoritetsspråklige elever i grunnskolealder) Antall elever i målgruppen i 2010: 57 elever 85 % 85 % 90 % 95 % 100 % 100 % Å Økt tilstedeværelse på videregående skole 1. halvår Andel elever som fortsatt følger videregående undervisning etter 1. halvår I % av alle elever. En kommunal rådgiver følger opp alle elevene 1. halvår i videregående skole 96 % 91 % 92 % 93 % 94 % 95 % Å Et godt barnehagetilbud Foresattes tilfredshet med barnehagetilbudet Gjennomsnittlig brukertilfredshet på en skala fra 6 (svært fornøyd) til 1 (svært misfornøyd). Nasjonalt gjennomsnitt: 5. Måles hvert 2. år, første gang i 2010 5-5 - 5 - Å Andel ansatte menn i barnehagen i % av antall ansatte Nasjonalt mål er 20 % menn i barnehagen 11 % 15 % 20 % 20 % 20 % 20 % Å Andel 4-åringer som er kartlagt i forhold til språkutvilking Ny i 2012 - - 85 % 88 % 90 % 95 % Å Antall barnehager som har implementert HelART Ny i 2012. Antall kommunale barnehager i Larvik: 20 - - 10 13 16 20 Å Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 29

Gode barnevernstjenester Andel barnevernundersøkelser gjennomført innen lovpålagt frist I % av totalt antall undersøkelser. Lovpålagt frist er 3 måneder. Måles selv om tallet er 100 % da det er vurdert som et kritisk mål 97 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % T Antall barn og unge i helhetlig omsorgstiltak i familien Ny i 2011. Målet er å utvikle tiltak som sikrer barn god nok omsorg hos sine biologiske foreldre, og redusere antall omsorgstiltak utenfor familien. Krever samarbeid med Bufetat, og et bredt tverrfaglig samarbeid i kommunen - 5 10 10 12 15 Å Andel saker (meldinger) der barn og unge har blitt eller blir utsatt for vold og mishandling skal anmeldes til politiet Ny i 2011. Målet er å ivareta/øke barn og unges rettssikkerhet - 85 % 90 % 95 % 100 % 100 % Å Andel 18-åringer som har inngått forpliktende avtale I % av antall 18-åringer i barnevernet Måler tjenestens evne til å i hjelpe ungdom til en selvstendig tilværelse gjennom forpliktende avtale vedr bolig, sysselsetting, økonomi, praktisk oppfølging og eventuell behandling 96 % 80 % 85 % 85 % 85 % 90 % Å Barns tilfredshet med tjenester fra barnevernet Gjennomsnittlig brukertilfredshet på en skala fra 6 (svært fornøyd) til 1 (svært misfornøyd). Måles hvert annet år. Nasjonalt gjennomsnitt 4,1 - - 4,8-4,9 - Å Pårørendes tilfredshet med tjenester fra barnevernet Gjennomsnittlig brukertilfredshet på en skala fra 6 (svært fornøyd) til 1 (svært misfornøyd). Måles hvert annet år. Nasjonalt gjennomsnitt 4,3 - - 4,8-4,9 - Å Andel fosterforeldre som mener oppfølgingen er tilstrekkelig I % av de som har svart på undersøkelsen. Måles hvert annet år. 83 % - 90 % - 90 % - Å Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 30

Tidlig innsats for god helse Andel hjemmebesøk til nyfødte innen 2 uker etter hjemkomst Viser om helsestasjonstilbudet når brukerne i tidlig alder på deres arena. I % av antall nyfødte (ca 450 fødsler pr år) 81 % 85 % 86 % 87 % 88 % 94 % T Andel barn på helsestasjonen minst 7 ganger før fylte 1 år Viser helsestasjonens kontakt første leveår I % av antall barn under ett år totalt 91 % 96 % 96 % 96 % 96 % 96 % T Andel barn med fullført helseundersøkelse ved 4 års alder i samarbeid med barnehagene Viser om samarbeidet mellom helsestasjon og barnehagene lykkes. I % av antall 4 åringer 94 % 82 % 84 % 86 % 88 % 90 % Å Andel barn med tverrfaglig oppfølging etter 4 års undersøkelsen Viser om tjenestene samarbeider om oppfølging av barn med spesielle behov I % av antall barn med fullført helseundersøkelse ved 4 års alder - 7 % 8 % 10 % 10 % 10 % Å Tilgjengelige helsetjenester Andel barn med fullført helseundersøkelse i 1. trinn i grunnskolen Viser om skolehelsetjenesten er tilgjengelig for skolebarn og deres foreldre/foresatte. I % av antall elever i 1.klasse. - 75 % 80 % 85 % 90 % 92 % Å Antall barn og unge som får psykologtjenester i familiesentrene Viser om barn og unge har et lavterskeltilbud innen psykisk helse - 150 175 190 200 220 T Andel barn med CP der barneergoterapeut følger opp med trening av finmotorikk Viser om tjenesten følger opp standardisert oppfølgingsprogram for Helse Sørøst i samarbeid med Habiliteringstjenesten i Vestfold. Antall barn i % av antall barn med CP i alderen 0-8 år. - - 30 % 40 % 55 % 60 % Å Andel henviste som får hjelp innen tre måneder Tilgjengelige pedagogisk-psykologiske tjenester til barn og unge Viser om PPT overholder kravet om 3 måneders behandlingstid. 56 % 75 % 65 % 68 % 70 % 75 % Å Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 31

Tilpasset opplæring er styrket (nytt styringsmål) Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning i skole I % av alle elever. Nasjonalt gjennomsnitt 2008/2009: 9,1 %. 9,6 % 7,0 % 6,5 % 6,0 % 6,0 % 5,8 % Å Antall nye henvisninger til PPT Indikator på om tilpasset opplæring er styrket Totalt antall aktive saker i PPT i 2010: 600 282 225 220 210 200 200 Å Andel henvisninger om råd og veiledning til PPT I % av alle henvisninger 28,5% 35 % 36 % 38 % 38 % 40 % Å Andel henvisninger til sakkyndig vurdering I % av alle henvisninger - 65 % 64 % 62 % 62 % 60 % Å Styrking av foreldrerollen Antall familier med førskolebarn som benytter seg av Åpen barnehage Viser om Åpen barnehage når aktuelle brukere med sitt tilbud 5 åpne kommunale barnehager er etablert innen Barne- og ungdomstjenesten 229 300 250 260 280 300 Å Antall saker som behandles i det tverrfaglige Familierådet Viser grad av samhandling mellom enhetene og brukermedvirkning ved bruk av familierådsmodellen. Omfatter 3 tverrfaglige familieråd 123 205 210 215 220 220 Å Samordnede tjenester for barn og unge med funksjonshemming Andel barn og unge som har et samordnet tjenestetilbud ved hjelp av ansvarsgruppe eller individuell plan (IP) Ikke alle barn og unge i Omsorgstjenesten for funksjonshemmede har behov for slikt tilbud. Det vurderes at ca 70 % har behov. 66 % 70 % 70 % 70 % 70 % 70 % Å Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 32

RESULTATMÅL FOR Å MØTE UTFORDRINGENE OG STYRINGSMÅLENE - FOKUSOMRÅDE OPPVEKST År 2012 Resultatmål 1 Resultatmål 2 Resultatmål 3 Resultatmål 4 Resultatmål 5 Resultatmål 6 Resultatmål 7 Resultatmål 8 Resultatmål 9 Minoritetsspråklige barn som er født og oppvokst i Norge har ikke behov for grunnleggende norsk i grunnskolen. Tiltak i handlingsplan mot vold i nære relasjoner er iverksatt. Aktuelle enheter har økt sin kompetanse på migrasjonshelse. Tjenestetilbudet til barn og unge er et sentralt satsingsområde i samhandlingsreformen. Det er etablert rutiner for samarbeid rundt barn i familier med rusproblematikk. Handlingsplan for regning er utarbeidet. Omfanget av spesialundervisning er redusert. Alle barnehager og skoler har plan for 1 time fysisk aktivitet hver dag. Mesterfjellet skole med familiesenter er under bygging. År 2013 Resultatmål 1 Flere barn og unge går eller sykler til skolen. Resultatmål 2 Larvik er den kommunen i Vestfold med best resultat på alle nasjonale prøver på 5. og 8. klasse. Resultatmål 3 Larvik er den kommunen i Vestfold som har best resultat på avgangseksamen i 10. klasse. Resultatmål 4 10 rektorer har fått formell rektorutdanning. Resultatmål 5 Felles kompetanseheving om hvordan bygge beskyttelse rundt barn i risiko (for å oppnå at barn mestrer de utfordringene de møter). Resultatmål 6 Alle lærere har gjennomført kompetanseheving i klasseledelse. Resultatmål 7 Gratis aktivitetstilbud til barn og unge fra familier med dårlig økonomi. Resultatmål 8 Det er implementert en rutine for tidlig handling når elever har høyt fravær. Resultatmål 9 Den teknologiske skolesekken er startet opp. År 2014 Resultatmål 1 Resultatmål 2 Resultatmål 3 Resultatmål 4 Resultatmål 5 Resultatmål 6 Resultatmål 7 Resultatmål 8 Resultatmål 9 Resultatmål 10 Resultatmål 11 Økt tilgjengelighet i skolehelsetjenesten. Det er etablert tilbud om psykologisk korttidsbehandling for ungdom 13-23 år. Sommerskoletilbud til alle 8.klassinger to uker før skolestart. Ny barnehage til erstatning for Hovland og Hovlandbanen er lokalisert. Kommunens tiltak til barn og unge er samordnet og styres av tverrfaglig REledergruppe oppvekst. Ressursene i det forebyggende arbeidet og tidlig i alder er styrket på bekostning av ressurser til behandling. Det er gjennomført kompetansehevende tiltak i barnehage og skole om barn og unges psykiske helse. Art er implementert i alle barnehager. Mesterfjellet skole er ferdigstilt. Torstvedt skole med familiesenter er ferdig planlagt. Barnehage og skole har utviklet Et helhetlig oppvekstløp ( En rød tråd ) fra 0-16 år. Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 33

År 2015 Resultatmål 1 Resultatmål 2 Resultatmål 3 Resultatmål 4 Resultatmål 5 Resultatmål 6 Resultatmål 7 Resultatmål 8 Alle barnehager og skoler har innført 1 time fysisk aktivitet hver dag. Rutinen fra uro til handling er implementert. Det er gjennomført et pilotprosjekt for å prøve ut et tettere samarbeid mellom fastlegene og psykologene (i familiesentrene) når barn/unge har psykiske vansker og lidelser. Kommunens tiltak til barn og unge er samordnet og styres av tverrfaglig reledergruppe oppvekst. Alle kommunale barnehager er i faste, ordinære bygg. Tilbudet til ungdom med psykiske helseproblemer og/eller rusproblemer er styrket. Alle enheter er forpliktet til å delta i kommunens strukturer for samhandling. (Kommuneplanens samfunnsdel) Skolenes uteareal er videreutviklet for fysisk aktivitet. TJENESTEBESKRIVELSER OG BRUKERGARANTIER 2012 Tjenestebeskrivelser Barne- og ungdomsskoler Barnehageplass - Kommunale barnehager Barneverntjenester Ergoterapitjenester for barn og unge Farris Naturskole Helsestasjon for ungdom Helsesøstertjenester Kommunefysioterapitjeneste for barn og unge (ny i 2012) Logopedtjenester Mødregrupper Omsorg og ettervern Pedagogisk psykologisk tjeneste Psykologtilbud i familiesentrene (ny i 2012) Ressursteamet for elever i grunnskolen RUS-kontakt Skolefritidsordningen Undervisning ved Norskskolen Voksenopplæring Åpen barnehage Med brukergaranti Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 34

Helse og omsorg UTFORDRINGER: Sosial ulikhet i helse Sikre innbyggere med dårlige levekår bolig, arbeid og tilpasset aktivitetstilbud Styrke tjenester til eldre med ulik funksjonssvikt Sikre tverrfaglige tjenester til yngre brukere med kroniske og/eller sammensatt funksjonssvikt Styrke kultur- og aktivitetstilbud til brukere av helse-, sosial- og omsorgstjenestene Styrke det forebyggende og helsefremmende arbeidet i helse-, sosial- og omsorgstjenestene Sikre innbyggernes medvirkning i utvikling og utforming av tjenester Omlegging av tjenester i tråd med samhandlingsreformen ØNSKET UTVIKLING OVER TID Forklaring: 2010 er oppnådd resultat 2011 er vedtatt mål (resultat foreligger ved årsevaluering for 2011) 2012-2015 er mål til vedtak R viser om styringsmålet blir rapportert tertialt (T) eller årlig (Å) Brukernes tilfredshet med tjenesten de mottar er gjennomgående på nasjonalt gjennomsnitt Brukernes tilfredshet med de tjenestene de mottar av døgnrehabiliteringstjenesten ved Presteløkka Gjennomsnittlig brukertilfredshet på en skala fra 4 (svært fornøyd) til 1 (svært misfornøyd). Nasjonalt gjennomsnitt 3,5 i 2007-3,8 3,5-3,5 - Å Tilfredshet med tjenesten blant brukere på institusjon - omsorgssonene Gjennomsnittlig brukertilfredshet på en skala fra 4 (svært fornøyd) til 1 (svært misfornøyd). Nasjonalt gjennomsnitt 3,5 i 2008-3,2 3,3-3,5 - Å Pårørende til brukere på institusjon - tilfredshet med tjenestene - Omsorgssonene Gjennomsnittlig brukertilfredshet på en skala fra 4 (svært fornøyd) til 1 (svært misfornøyd). Nasjonalt gjennomsnitt 3,4 i 2008-3,2 3,3-3,4 - Å Brukernes tilfredshet med hjemmetjenesten i omsorgssonene Gjennomsnittlig brukertilfredshet på en skala fra 4 (svært fornøyd) til 1 (svært misfornøyd). Nasjonalt gjennomsnitt 3,5 i 2008-3,3 3,4-3,5 - Å Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 35

Brukernes tilfredshet med tjenesten de mottar er gjennomgående på nasjonalt gjennomsnitt - fortsetter Brukernes tilfredshet med tjenesten de mottar fra Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse Gjennomsnittlig brukertilfredshet på en skala fra 4 (svært fornøyd) til 1 (svært misfornøyd) Nasjonalt gjennomsnitt 3,1 i 2008-3,3 3,1-3,2 - Å Brukertilfredshet med tilbudet fra Aktivisering og kvalifisering Egen skala grunnet brukergruppen. Dette er utenom nasjonal skala. Prosentvis positivt 72 % 75 % 80 % 85 % 90 % 91 % Å Flere brukere får tilbud om dag-, trenings- og aktivitetstilbud, individuelt og i grupper Trenings- og aktivitetstilbud i grupper ved Presteløkka rehabiliteringssenter Antall oppmøter pr uke i etablerte grupper på senteret 78 60 60 70 70 70 T Dagsentertilbud med vedtak Omsorgssonene Antall pasientoppmøter pr uke 258 420 420 440 460 500 T Antall personer i produksjonsrettet aktivitet Aktivisering og kvalifisering Antall personer i løpet av året 162 210 160 170 170 180 Å Antall personer som benytter seg av treffsted for mennesker med psykiske lidelser Aktivisering og kvalifisering Antall personer pr uke 115 130 130 130 130 130 Å Antall eldre funksjonshemmede som får tilpasset aktivitets- / treningstilbud Aktivisering og kvalifisering Antall personer i løpet av året 17 25 19 19 19 19 T Antall funksjonshemmede som får tilpasset aktivitets- / opplæringstilbud Aktivisering og kvalifisering Antall personer i løpet av året 11 17 13 14 15 15 T Antall brukere av psykiatriteamet som har aktivitetstilbud. Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse Antall personer pr år - 80 90 90 100 100 T Strategidokument 2012-2015 Del 2 Side 36