Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser



Like dokumenter
Hva er det du sier? Edvin Schei Trond-Viggo Torgersen PMU 2018

Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet

4 gode vaner. Kurs for leger i klinisk kommunikasjon

Kurs for leger i klinisk kommunikasjon. Tverrfaglig kurs i klinisk kommunikasjon

Pasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient

God kommunikasjon i den kliniske hverdagen

Barn som pårørende fra lov til praksis

Fire gode vaner og seks ferdigheter - god kommunikasjon med ryggpasienten. Arnstein Finset

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Ungdommers opplevelser

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob:

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Barns behov for informasjon om egen diagnose

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

Introduksjon til atferdsfag i bevegelsesapparatblokka høst 17 Videoverksteder

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Når en du er glad i får brystkreft

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

Presentasjonsteknikk. Fire hovedemner. Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør. Kommunikasjon. - det den andre forstår

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

Aamodt Kompetanse. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand.

Konsultasjonen i allmennpraksis Fire gode vaner. Arnstein Finset Grunnkurs i allmennmedisin

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Gode råd til foreldre og foresatte

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Nasjonalt Diabetesforum,

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013.

Gode råd til foreldre og foresatte

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

En guide for samtaler med pårørende

Kommunikasjon III «Gjensvar og fordypning»

Kjære unge dialektforskere,

Forsøk med teambasert læring i modul 1. Arnstein Finset Studieplanseminar

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

DIAKONHJEMMET SYKEHUS. Veileder for likepersoner ved Lærings- og mestringssenteret (LMS)

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Hospice Lovisenberg-dagen, 13/ Samtaler nær døden Historier av levd liv

LAG TRE LINJER FRA 0 10 PÅ ARKET FORAN DEG. Hvor viktig er det for meg å gjøre endringer i min kliniske praksis?

ZIPPYS VENNER. Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Omsorgstretthet egenomsorg

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Fire gode vaner som gir effektiv klinisk kommunikasjon

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Hanna Charlotte Pedersen

Kommunikasjon med alvorlig syke

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling Tlf

Kognitiv terapi. Arnstein Finset

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Kunnskapsbasert kommunikasjonstrening i medisinstudiet ved NTNU?

BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: Godkjent av rådmannen Oppdatert dato:

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

"Den nødvendige samtalen"

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Å lede klasser i læringsarbeidet

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013

Plan for arbeidsøkten:

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk

Konf Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

COACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Bli venn med fienden

Kundesamtale teste hypoteser

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Kommunikasjonsverktøy i praksis: Hvordan Choice verktøyet bidrar til bedre pasientkommunikasjon, sykepleie og behandling

VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE

Styrking av følelses- og tankebevissthet

Hvilke familietilbud trenger de yngste. Hvilke erfaringer har vi gjort oss i Stavanger

MOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger

Når barn er pårørende

Transkript:

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet sykehus 1

Metode: Hva er fire gode vaner? Et konsept utviklet av Kaiser Permanente i USA Richard M. Frankel Testet ut i Norge i et stort prosjekt på Ahus Prosjektleder: Pål Gulbrandsen Samarbeid mellom Gulbrandsens gruppe på Ahus og vår gruppe 2

Trening i grupper 2 ledere og 4-7 deltakere i hver gruppe Rollespill der alle deltakere i løpet av kurset spiller helsepersonell el pasient/pårørende Deltakerne i rollespillene gis en kort innledende instruksjon hver for seg før hvert spill 3

Fire gode vaner Vane 1: Invester i begynnelsen Vane 2: Utforsk pasientperspektivet Vane 3: Vis empati Vane 4: Invester i avslutningen 4

Vane 1: Invester i begynnelsen Etablér god kontakt tidlig Få fram hva pasientens har på hjertet Planlegg konsultasjonen/ sykehusoppholdet/ dagen/ behandlingsplan sammen med pasienten Vanlig tidsbruk: 1-3 min 5

Etabler god kontakt Hils vennlig, si hvem du er til alle i rommet Om du er forsinket, beklag det kort uten å tvære det ut. Vis at du kjenner pasienten eller vet hvem han/hun er Vise til tidligere kontakt Hvordan har pasienten hatt det siden sist Etc. 6

Få fram hva pasienten har på hjertet Ved konsultasjoner i sykehus er agendaen ofte gitt (henvisning, kontroll etc.) Likevel bra å starte med åpne spørsmål: Nå er du inne på sykehuset for å..., men det er fint om du forteller meg med egne ord om... Lytt til pasienten uten å avbryte første utsagn, la ham/henne fortelle sin historie Oppmuntre pasienten til å si hva han/hun venter å få tatt opp i denne timen 7

Planlegg konsultasjonen sammen med pasienten Oppsummer og sjekk at du har forstått pasientens anliggende riktig Forklar hva du har tenkt å gjøre, planlegg sammen med pasienten Om du må prioritere noe og velge noe annet vekk, sjekk med pasienten at det er OK Har jeg forstått deg riktig når... er det viktigste for deg i dag, og... Jeg foreslår da at vi gjør... og..., og så tar vi ev....om vi rekker det. Er det OK? 8

Vane 2: Utforsk pasientperspektivet Utforsk pasientens forståelse Sjekk pasientens forventninger Få fram betydningen av sykdommen for dagliglivet Vanlig tidsbruk: 2-3 min OCHER 9

Utforsk pasientens forståelse Kartlegge symptomer som er viktige for pasienten Hvilke tanker og forestillinger har du selv om dette? Danne seg et inntrykk av hvordan pasienten oppfatter og forstår sykdommen Hva tror du det er som gir disse symptomene? Avdekke eventuelle skjulte agendaer Lytte etter hint og bekymringer Hva er det som du føler deg mest bekymret for når det gjelder dette? Hva mener kona/barna/etc.? 10 OCHER

Sjekk forventningene til deg Første gode vane handlet bl.a. om hva pasienten venter å få tatt opp i timen Her tenker vi mer på forventninger om hva som kan gjøres med sykdommen på kort sikt (forventninger til denne timen) og lang sikt Hva håpet du aller mest at jeg skulle kunne hjelpe deg med i dag? Hva tenker du om den undersøkelsen du skal gjennomføre... 11

Få fram betydningen for dagliglivet Sjekke ut følgene av sykdommen i dagliglivet Hvordan påvirker denne sykdommen/tilstanden dagliglivet ditt/arbeidet/familien? 12

De 4 F-ene i pasientperspektivet Forestillinger (det kognitive aspektet) Følelser (det emosjonelle aspektet) Forventninger Følger 13

Vane 3: Vis empati Vær åpen for pasientens følelser Gi tydelig utrykk for empati Vis empati også non-verbalt Vær oppmerksom på dine egne reaksjoner Tidsbruk vanskelig å estimere: Oftest svært kort, i enkelte tilfeller tar dette noe tid 14

Være åpen for pasientens følelser Være åpen for at det er lov å snakke om følelser Oppmuntre til å ta opp følelser når aktuelt Lytte etter verbale og nonverbale hint Eksempler på hint om at pasienten kan være redd: Usikkerhet - Jeg lurer veldig på hvordan det går Forbehold - Jo, det går vel i og for seg greit kanskje Metaforer - Jeg føler meg spent som en buestreng Gjentakelser - Som jeg sa, jeg har mye vondt i magen Hendelser - Faren min døde av kreft i magen 15

Hvordan svare på hint? 16 Når vi hører et hint, hvordan kan vi hjelpe pasienten til å sette mer tydelige ord på hintet? En åpenbar mulighet (jfr. vane 2): et direkte, åpent spørsmål: Hva er du mest bekymret for? Direkte spørsmål er noen ganger viktig, men kan av og til gjøre at pasienten trekker seg Fasiliterende kommunikasjon kan noen ganger være nødvendig OCHER

Utnytt muligheten til å uttrykke empati - minst en gang Anerkjennelse Speiling Påpekning Legitimering Støtte Partnerskap Ros Nei, dette kan ikke være greit for deg Fortvilet og redd, sier du. Jeg ser at du blir berørt av dette Det er svært forståelig at.. Dette vil jeg gjerne hjelpe deg med La oss se om vi sammen.. Jeg er imponert over måten du mestrer dette 17

Vær oppmerksom på dine egne reaksjoner Mange kliniske situasjoner berører oss emosjonelt Hva gjør vi med det? Ytterpunkt 1: Vi ignorerer det Ytterpunkt 2: Vi overveldes av det Begge disse ytterpunktene øker risikoen for utbrenthet 18

Vane 4: Invester i avslutningen Gi diagnostisk og annen relevant informasjon Fremme læring og mestring Involvér pasienten i beslutninger og til ansvar for egen helse Avslutt og sjekk ut på en ryddig måte Vanlig tidsbruk: 5-8 min OCHER 19

Gi diagnostikk og annen relevant informasjon Formulér en diagnose og gi informasjon med utgangspunkt i det du vet om pasientens egen forståelse Forklar tydelig, bruk lite sjargong Gi tid til å fordøye informasjonen Sjekk at pasienten har forstått 20

Fremme læring og mestring Gjør pasientens egne ressurser, mestring, motivasjon og atferdsendringer til temaer Sjekk hva som påvirker plager og livssituasjon Negativt Positivt Motiver pasienten til livsstilsendringer Få fram pasientens egen forståelse om hva som kan gjøres Fokus på ressurser: på muligheter mer enn begrensninger fokus på hva pasienten kan gjøre selv fremme mestring hos pasienten 21

Involvér pasienten i beslutninger Diskuter mål for behandling Diskuter muligheter og lytt til pasientens preferanser Vurder pasientens evne til og motivasjon for å gjennomføre behandling Er behandlingen akseptabel for pasienten? Er det barrierer for gjennomføring? Sett grenser for hva som er realistisk 22

Avslutt og sjekk ut på en ryddig måte Oppsummere hovedpunktene i samtalen Sjekke om pasienten har flere spørsmål Er det noe mer du lurer på? Evaluere samtalen Hvordan har dette vært, synes du? Ha en klar plan for oppfølging Vennlig avslutning Hyggelig å treffe deg. Lykke til! Takk for nå. OCHER 23