Austvoll massedeponi, Sandnes kommune

Austvoll massedeponi, Sandnes kommune Forslag til planprogram / T. Stangeland Maskin AS 25.03.2013 www.ecofact.no

Austvoll massedeponi, Sandnes kommune Forslag til planprogram / T. Stangeland Maskin AS 25.03.2013 www.ecofact.no

Referanse til rapporten: Mangersnes, R. 2013. Austvoll massedeponi, Sandnes kommune forslag til planprogram. Nøkkelord: ISSN: ISBN: Oppdragsgiver: T. Stangeland Maskin AS Prosjektleder hos : Roy Mangersnes Samarbeidspartnere: Rambøll ved Einar Sira og Natalia Belkina Prosjektmedarbeidere: Ole Kristian Larsen Kvalitetssikret av: Ole Kristian Larsen Forside: Planområdet, Ørjan Engedal www.ecofact.no Sørvest AS Nord AS Postboks 560 Postboks 402 4304 SANDNES 9254 TROMSØ

INNHOLD 1 FORORD... 1 2 OM PLANARBEIDET... 2 2.1 FORMÅL OG BAKGRUNN... 2 2.2 PLANPROGRAMMETS LOVGRUNNLAG OG HENSIKT... 2 3 PLANSITUASJONEN... 4 4 DAGENS SITUASJON... 6 5 PLANPROSESSEN... 10 5.1 MEDVIRKNING... 10 6 BESKRIVELSE AV TILTAK... 12 7 UTREDNINGSMETODIKK... 14 7.1 TRAFIKK... 14 7.2 KRAFTLEDNING... 15 7.3 OVERFLATEVANN OG AVRENNING... 15 7.4 STØY... 15 7.5 LANDSKAP... 15 7.6 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ... 16 7.7 LANDBRUK... 16 7.8 NATURMILJØ... 17 7.9 BARN OG UNGES OPPVEKSTSVILKÅR... 17 7.10 FRILUFTSLIV... 17 7.11 SAMFUNNSMESSIG BETYDNING... 17 7.12 RISIKOVURDERING... 18 7.13 OPPSUMMERING... 18

1 FORORD Rambøll er engasjert av T. Stangeland Maskin AS for å utarbeide reguleringsplan for fremtidig grunnutnyttelse til massedeponi i Austvoll området i Sandnes kommune, og har ansvar for å følge opp krav om konsekvensutredning for planen. Forslag til planprogram er første ledd i denne prosessen. Gjennom høring av forslag til planprogram bes det om innspill til hvilke konsekvenser som bør utredes i en konsekvensutredning. Med grunnlag i innspill fra høringsinstanser fastsettes et endelig planprogram. Oppdraget er gjennomført i regi av i Sandnes ved Roy Mangersnes og Einar Sira i Rambølls avdeling i Stavanger, Natalia Belkina fra Rambøll var også involvert i prosjektet i en tidligere fase. Arbeidet er utført i henhold til oppdrag ved Bjarne Sandanger, T. Stangeland Maskin AS. Sandnes 25. mars 2013 Roy Mangersnes Side 1

2 OM PLANARBEIDET 2.1 Formål og bakgrunn Formålet med planarbeidet er å legge til rette for deponi av rene gravemasser for å dekke regionens behov i årene fremover. Det legges opp til at påvirket areal skal tilbakeføres til landbruk i en slik stand at arealenes kvalitet heves når prosjektet er ferdigstilt. Dagens aktivitet og planlagt fremtidig utbygging i regionen vil utløse et vesentlig behov for deponering av rene gravemasser. Per dags dato er regionen, og Stangeland Maskin AS som entreprenør, i en meget prekær situasjon når det gjelder områder for deponering. Planarbeidet vil søke å legge til rette for en løsning på noen av utfordringene rundt utviklingen i Sandnes-området. Planområdet er valgt på bakgrunn av en sentral lokalisering med relativt kort avstand til planlagte utviklingsområder. Stangeland Maskin anser dermed prosjektet som et positivt tiltak rent samfunnsøkonomisk. Kort transport gjør at utviklingen av Sandnes blir vesentlig mer miljøvennlig, og den reduserte transportavstanden reduserer også kostanden i prosjektene. Planarbeidet forholder seg til føringer som gis i nylig oppstartet arbeid med regional plan for massehåndtering. Planarbeidene går parallelt og reguleringsplanen kan på et senere tidspunkt inngå i en regional plan for massehåndtering. Formålet med konsekvensutredningen er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planen, og når det tas stilling til og, og på hvilke vilkår, planen skal gjennomføres ( 1 i forskrift om konsekvensutredning). Konsekvensutredningen skal gi en beskrivelse av miljøet og samfunnsforholdene i tiltaks- og influensområdet slik det det fremstår i dag. Kravet til regulering ligger i 12-1 i plan- og bygningsloven "for gjennomføring av tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan. 2.2 Planprogrammets lovgrunnlag og hensikt Tiltaket skal konsekvensutredes etter plan- og bygningsloven 4-2. Hvilke reguleringsplaner som defineres til å ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn går fram av Forskrift om konsekvensutredninger av 26.06.2009. For denne reguleringsplanen faller tiltaket inn under punkt b) og d) i 3: Planer og tiltak som skal vurderes etter forskriftens 4. 3b) - reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg II (12. -større deponi). 3 d) - detaljreguleringer som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering. Side 2

I forskriftens 4 Kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn er spesielt 4 a) aktuell: 4 a) tiltak er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med kulturminner eller kulturmiljø som er vernet eller fredet, eller det er en stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde. De planlagte aktivitetene kan komme i konflikt med kulturminner som er kategorisert som automatisk fredete. Automatisk fredning innebærer at kulturminnet er fredet direkte etter teksten i kulturminneloven, uten særskilt vedtak. Ifølge kulturminneloven 3 ingen må uten at det er lovlig etter 8 sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje. Tiltaket er en detaljregulering, som innebærer endringer av formål i forhold til kommuneplanen, og omdisponering av landbruks-, natur- og friluftslivsområder, og således kommer i konflikt med 4 f) i Forskrift om konsekvensutredninger; innebærer større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftslivsområder eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet. Ansvarlig myndighet er planmyndighet, Sandnes kommune, som vil behandle saken i henhold til plan- og bygningsloven. Side 3

3 PLANSITUASJONEN Planområdet strekker seg over søre deler av Austvoll og Årsvoll, samt noen deler av gården Folkvord i Sandnes kommune. Planområdet er på ca. 600 da og ligger på høyder mellom 25-50 moh. Planområdet er avsatt til LNF-område i gjeldende kommuneplan for Sandnes 2011-2025, Arealdelen (figur 3.3.). Området er ikke regulert. Planverket mangler markering av kjente automatiske fredete kulturminner i og tett opptil planområdet. Planområdet ligger i nærheten av areal med omsynssone «naturmiljø 100m» og omfatter «regional grønnstruktur». Området overlapper også med avgrensning av kjerneområde for landbruk på Jæren. Fig 3.1. Regional lokalisering av planområdet er markert med rødt skravur på kart over. Side 4

Fig 3.2. Planområdet ligger vest for Sandnes sentrum. Fig 3.3. Grovskisse av planområdet viser at dette i sin helhet ligger i LFN-område i gjeldende kommuneplan for Sandnes. Side 5

4 DAGENS SITUASJON Planområdet omfatter de følgende eiendommene: - GNR 59 BNR 29 eid av Olav Folkvord (126,9 da.) - GNR 63 BNR 13 eid av Rune Austvoll (130,5 da.) - GNR 63 BNR 14 eid av Halvar Austvoll (114,3 da.) - GNR 63 BNR 6 eid av Johan Haga (36,1 da.) - GNR 63 BNR 4 eid av Jakob Årsvoll (224,4 da.) - GNR 63 BNR 3 eid av Arvid Kvalbein (87,6 da.) - GNR 63 BNR 8 eid av Peder Stangeland (43,2 da.) - GNR 64 BNR 18 eid av Jakob Årsvoll (35,3 da.) - GNR 59 BNR 13 eid av Karl Egeland (98,8 da.) - GNR 59 BNR 2 eid av Sven Folkvord (35,3 da.) - GNR 59 BNR 14 eid av Sven Folkvord (87,6 da.) Fig 4.1. Planområdet utforming slik det er varslet. Planområdet ligger i LFN-område og er dominert av fulldyrket og overflatedyrket areal og utmarksbeite. Påbegynt deponiareal (T. Stangeland Maskin), deler av Folkvord Planteskole og noe infrastruktur tilknyttet landbruksområdene overlapper også med planavgrensningen. Side 6

Fig 4.2. Landskapsbildet i planområdet (Foto: Ø. Engedal). Fig 4.3. Landskapsbildet i planområdet (Foto: Ø. Engedal). Side 7

Fig 4.4. Ortofoto viser fordelingen av landbruksaktivitet i planområdet (markert med rød avgrensning). Opprinnelig forslag til planområde var i utgangspunktet større, men det ble perioden august-september 2012 gjennomført arkeologisk registrering for å sjekke forholdet til kjente kulturminner og potensialet for hittil ukjente automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet (Engedal, 2012). På bakgrunn av funn og potensialvurdering vist i kart under ble planavgrensningen justert til kun å inkludere den østre delen av delområde 1. I tillegg ble det gjort justering mot nord for å redusere konflikt med kjente minner her. Figur 4.5. Eksisterende og fjernet kulturmiljø i planområdet (Engedal, 2012). Side 8

Figur 4.6. Potensial for funn av automatisk fredete kulturminner (Engedal, 2012). Planområdet er således justert for å redusere konflikt med kjente kulturminner og områder med stort potensial for funn av ukjente minner. Undersøkelsene vil ligge til grunn for konsekvensutredning for dette temaet og det vil føres en kontinuerlig dialog med kulturseksjonen i Rogaland Fylkeskommune. Lyse Elnett har en høyspentlinje som passerer gjennom planområdet. Side 9

5 PLANPROSESSEN For alle reguleringsplaner som kan ha vesentlig virkning for miljø og samfunn, skal det som et ledd i varslingen av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet (pbl. 4-1). Hensikten med planprogrammet er å informere om planarbeidet, og få inn synspunkt på planen i en tidlig fase. Planprogrammet skal gi en beskrivelse av planen, antatte problemstillinger som vil bli belyst og hvilke alternativer som blir vurdert. Planprogrammet skal være tilpasset omfanget av og nivå på planarbeidet og de problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte. 5.1 Medvirkning Etter 6 i Forskrift om konsekvensutredninger skal forslaget til program sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minimum seks uker. For planer etter plan- og bygningsloven vil dette normalt skje samtidig med kunngjøring av planoppstart. Etter at forslaget til planprogram har vært på høring, skal ansvarlig myndighet fastsette endelig program. Planprosessen er beskrevet i figur 5.1. under. Det vil bli tatt kontakt med berørte parter og organisasjoner gjennom planprosessen. Det er et mål å nå flest mulig som er berørt av planarbeidet. Planoppstart kunngjøres ved annonser i lokale aviser og på kommunens nettside. Uttalelser knyttet til forslag til planprogram kan sendes til Sørvest AS v/ Roy Mangersnes, Postboks 560, 4304 Sandnes. Uttalelser kan eventuelt sendes per e-post til roy@ecofact.no. Side 10

Figur 5.1. Planprosessen.(Ill. ) Side 11

6 BESKRIVELSE AV TILTAK Det er 3 alternativer som skal utredes: 0-Alternativet (dagens situasjon) Ingen massefylling og videreføring av eksisterende situasjon. Alternativ - 1 Alternativet medfører deponering av rene naturlige masser i planområdet, med opprinnelse fra byggevirksomhet. I tråd med pågående arbeid med en regional plan for massehåndtering vil det legges opp til sorteringsanlegg og lagring av gjenbruksmasser. Det er beregnet en driftstid i anlegget på 15-20 år, der det vil åpnes etapper i tråd med figur under. Etappene vil lukkes og tilbakeføres til landbruk fortløpende. Hele fyllingen utføres med tanke på tilbakeføring til landbruk og friluftsområde. Figur 6.1. Grovskisse over etappeplan for anlegget (Rambøll). Adkomst vil være fra nord, Årsvollveien. Alternativet vil legge til rette for etablering av sedimenteringsbassenger for håndtering av partikkelholdig vann fra oppfyllingsarbeidene og senere avrenning av næringssalter fra jordbruket. Alternativ - 2 Alternativet er likt med alternativ 1, men med adkomst fra sør, Heigreveien. Side 12

Etterbruk Deponi, både i alternativ 1 og 2 utføres med tanke på tilbakeføring til landbruk og friluftsområde i tråd med gjeldende kommuneplan for Sandnes. Figur 6.2. Skisse med koter ved ferdig utfyllt deponiområde (Rambøll). Side 13

7 UTREDNINGSMETODIKK Dette kapitlet beskriver hvilke tema som skal utredes og arbeides med i forbindelse med planarbeidet. Temaene vil på hver sin måte legge føringer for planarbeidet. Ved utredning av konsekvenser kan metodikken i Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser legges til grunn for de beslutningsrelevante tema. Metodikken innebærer at konsekvensen av tiltaket utledes ved at verdien av området for det aktuelle temaet sammenstilles med omfanget av tiltaket. De ulike temaene skal fremstilles samlet. Valg av alternativ skal begrunnes i konsekvensutredningen, og det skal foreslås avbøtende tiltak for å redusere de negative konsekvensene av tiltaket. Enkelte tema, eller deler av disse vil bli avklart i plan gjennom bestemmelser eller miljøoppfølgingsprogram. Dette presiseres i det videre. Tema som ansees som relevante for planforslaget; - Trafikk - Kraftledning - overflatevann og avrenning - Støy - Landskap - Kulturminner og kulturmiljø - Landbruk - Naturmiljø - Friluftsliv - Barn og unges oppvekstsvilkår - Samfunnsmessig betydning - ROS 7.1 Trafikk En etablering av deponi vil medføre økt belastning på det lokale veinettet, og vil i tillegg ha innvirkning på det omliggende veinettet. Hvilke veier som påvirkes vil avhenge av hvilke alternativ som velges, og den til enhver tid pågående byggeaktiviteten i regionen. Tungtrafikk til og fra deponiområdet vil generer støv. Forholdet til dette vil utredes. Utredes i KU - Adkomstforhold, økt tungtrafikk til og fra området, endret trafikkmønster i nærområdet. - Endret trafikkbelastning på Rv44. - Støv fra trafikk til og fra deponiområdet på det lokale veinettet. - Myke trafikanter Avklares i plan - Behov for G/S. Side 14

7.2 Kraftledning Som følge av massefylling kan heving av terrenget komme i konflikt med kraftlinje som går gjennom midten av planområdet. Flytting av eksisterende høyspentmaster må vurderes i konsultasjon med Lyse Elnett. Avklares i plan - I planen skal det avklares hvordan man kan oppfylle de gjeldene krav for høyspentlinjen i kombinasjon med massedeponi. 7.3 Overflatevann og avrenning Massedeponi i planområdet vil kunne gi avrenning som er uønskede, særlig forholdet til Skas/Heigre-kanalen. Avrenning kan være i form av partikkel og annen forurensing. Planområdet overlapper med verna vassdrag Figgjovassdraget og tiltaket må vurderes etter rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag. Avklares i plan - Det vil lages plan for overvannshåndtering, med fokus på utslipp til nærliggende områder. - Miljøoppfølgingsprogram vil bli utarbeidet med overvåking av avrenning. 7.4 Støy Økt trafikk til og fra anleggsområdet, samt intern trafikk i deponiområdet vil generere støy utover det som er i dag. Utredes i KU - Støygenerering. - Konsekvenser av støy nær planområdet. Avklares i plan - Støytiltak og bestemmelser for støy. - Miljøoppfølgingsprogram. 7.5 Landskap Planområdet ligger i dag som et flatt, men allikevel relativt skjermet jordbruksdominert område. Området skiller seg ikke nevneverdig fra omliggende områder i denne delen av kommunen. Tiltakets visuelle virkning vil avhenge av driftsfase. De ulike etappene vil ha ulike visuelle ulemper, mens arealet ved ferdigstillelse vil ha et annet uttrykk. Visualiseringer med tverrsnitt og landskapsmodeller skal ligge til grunn. Side 15

Utredes i KU - Kartlegging av stedlige natur- og kulturkvaliteter samt landskapselementer. - Vurdering av terrenginngrep og avslutning mot sentrale punkt gjøres for de ulike etappene og for ferdig utfylt område. - Visuell virkning fra Årsvollveien og i fra Vølstadskogen camping. Avklares i plan - Krav til skjerming mot bebyggelse og ferdselsårer. - Avslutning mot tilgrenset areal visualiseres med snitt. 7.6 Kulturminner og kulturmiljø Det foreligger registreringer av kulturminner på Austvoll (Engedal 2012), med potensialvurdering. Rogaland fylkeskommune ved kulturseksjonen er involvert i prosjektet og har vært på befaring. Utredes i KU - Forhold til kjente kulturminner utredes. - Forhold til kulturmiljø utredes på bakgrunn av foreliggende registrering og potensialvurdering. Avklares i plan - Kjente kulturminner som ønskes ivaretatt sikres mot inngrep. - Kulturminnelovens 9 vil være gjeldene for tiltaket. 7.7 Landbruk Planområdet er i kommunens arealdel avsatt til LNF-område, og ligger også i kjerneområde for landbruk på Jæren. I hovedsak er arealet nyttet til forproduksjon, produksjon av vegetasjonsmatter for videresalg, planteskole og noe overflatedyrket. Sentralt i området er noen fuktige arealer med dårlige vekstbetingelser. Det er ikke skog av betydning i området. Konsekvensene for landbruk vil variere underveis i prosjektet avhengig av etappe, og ved ferdigstillelse. Matjord vil legges tilbake fortløpende ettersom etapper avsluttes, slik at arealet som ikke vil være tilgjengelig for landbruk til en hver tid vil være på et minimum. Det tas sikte på at tiltaket skal gi produksjonsgevinst for påvirket areal i fremtiden. Utredes i KU - Vurdering av konsekvensen for jordbruksdrift underveis i de aktuelle etappene og ved ferdigstillelse. - Konsekvens for skogbruk. - Planområdet må sees i sammenheng med regional avgrensning av kjerneområde landbruk og nasjonale mål for ivaretakelse av matjord. Avklares i plan - Teknisk håndtering av matjord for å hindre utarming og tap av biologisk liv i jorda. - Biologisk forurensede jordmasser, miljøoppfyllingsprogram. Side 16

7.8 Naturmiljø Sentralt i planområdet ligger en fukteng med verdi B. I DNs naturbase er denne beskrevet som «Bakkemyr/fukthei. Noe rikere og intermediærrik vegetasjon. Vipe, storspove og enkeltbekkasin hekker». Det vil være behov for mer detaljerte avklaringer. Planområdet overlapper med verna vassdrag Figgjovassdraget. Utredes i KU - Vurdere konsekvens for viktige naturtyper - Vurdere konsekvens for vilt - Vurdere konsekvens for rødlistearter - Vurdere konsekvens for Verna vassdrag Avklares i plan - Miljøoppfølgingsprogram 7.9 Barn og unges oppvekstsvilkår Det forekommer barnetråkksundersøkelser som overlapper planområdet. Disse viser at barn benytter deler av planområdet til fritidsformål. Undersøkelsene er imidlertid av eldre dato og bør kvalitetssikres. Utredes i KU - Barnetråkk, og barns bruk av planområdet med tilgrenset areal. 7.10 Friluftsliv Planområdet ligger i regionalt grøntdrag og i kommuneplan for Sandnes ligger det er fremtidig turdrag i området. Utredes i KU - Vurdere konsekvens for omliggende turområder - Vurdere konsekvens for planområdet som nærturområde - Vurdere konsekvens for planområdet som fremtidig turdrag Avklares i plan - Tilrettelegging for ferdsel under drift - Tilrettelegging for friluftsliv ved ferdigstillelse 7.11 Samfunnsmessig betydning Den totale mengden gravemasser som deponeres i Sør-Rogaland er på rundt 3 millioner m3 årlig. Dagens godkjente deponier vil med den takten være fulle i løpet av 1-2 år. Det er et stort behov for mottaksområder for gravemasser i regionen. I Sandnes er det en høy utbyggingstakt, og det forventes ytterligere boligutbygging i fremtiden. Det er da et stort behov for å deponere, og å håndtere masser. Side 17

Utredes i KU - Kartlegge behovet i et 15-20 års perspektiv - Det skal avklares hvilken samfunnsmessige betydning det har at tiltaket gjennomføres, og konsekvensen av at det ikke gjennomføres. 7.12 Risikovurdering I henhold til pbl. 4-3 skal det utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med planarbeidet. Analysen skal omfatte risiko- og sårbarhetsforhold som kan ha betydning for realisering av tiltaket. Avbøtende tiltak skal beskrives. ROS-analysen vil inngå som del av planbeskrivelsen og er således ikke skilt ut som eget utredningstema i KU. Steinsprang, ras, flom, og andre naturgitte faremomenter vil bli vurdert i ROSanalysen. Avklares i plan - Risiko og sårbarhet, avbøtende tiltak, eventuelle hensynssoner 7.13 Oppsummering Avslutningsvis skal det lages en sammenstilling der de viktigste virkningene av planen trekkes frem, samt at det skal redegjøres for eventuelt samvirke mellom de ulike beskrevne forhold. Side 18