Lederkonferanse i Norsk teaterråd Gardermoen, 16. 17. november 2012 Referat Styreleder i Teaterrådet, Svein J. Svensson innledet konferansen med å adressere bakgrunnen for at Norsk teaterråd går fra å arranger halvårlige møter i representantskapet (høstmøte) til å invitere til lederkonferanse. Ledere er oftest initiativtakere og står nærmere beslutningene i en organisasjon. I høst står Teaterrådet overfor en utfordring fra kulturdepartementet, og det er denne utfordringen mesteparten av konferansen derfor var viet. En organisasjon blir ikke sterkere enn det enkelte ledd. Svein mente å kunne slå fast at de to tre siste årene har kulturdepartementet tatt Norsk teaterråd til sitt hjerte. Det startet med Trond Giske, som slo fast at det som skulle røre seg rundt amatørteatersaken, skulle kanaliseres gjennom Norsk teaterråd. De seinere regimene med Anniken Huitfeldt og Hadia Tajik, har fulgt opp dette. Likevel var det overraskende at vi nærmest i avisen kunne lese at vi i revidert budsjett i sommer får en million kroner ekstra til inkludering og mangfold. Den millionen fortsetter dessuten inn i 2013, i følge høstens forslag til statsbudsjett. Dette er utfordringen vi skal diskutere på denne lederkonferansen. Bevilgningen betyr at vi kan jobbe seriøst med inkluderingsfeltet framover. Sveins kjepphest er at mens det ute i organisasjonene jobbes overordnet, er det i gruppene aktiviteten er. Vi må klare å få gruppene til å forstå enda litt bedre betydningen av å stå sammen, av fellesskap og samhold. På grasrota møter vi ofte holdningen at jo, vi holder på med dette vi, hjemme. Men hva de andre gruppene driver med, det vet vi ikke så mye om. Det at vi på grasrota mister betydningen av organisering det å være med i en organisasjon, er farlig, mener han. Kjøttvekta er viktig. I avisene kan vi lese at det blir strammere og strammere i kommune-økonomien. Kulturen kommer ofte i klemme mellom helse og omsorg. Svein er engstelig for utviklingen hvis vi ikke sammen står opp som frivillige organisasjoner og roper høyt og tydelig om kulturens plass lokalt. PRESENTASJON AV ORGANISASJONENE AOF v/terje Havrøy: Å være arbeiderbevegelsens foretrukne kulturorganisasjon er AOFs mål. AOF skal være en aktiv og attraktiv kulturpartner. AOF er ingenting uten de lokale ildsjelene, og de har jobbet en god del med å etablere fylkesvise kulturnettverk koblet til AOF-avdelingene rundt i landet, også i samspill med det lokale LO. Modellen hentet fra Østfold, der AOF bygde opp en arena ute på Hvaler. Der ble det satt opp et stykke, Steinhoggeren, som det ble bygget en arena til i et gammelt steinbrudd, med plass til 650 publikummere. AOF ønsker et større nettverk ute, og bygger opp nettverk i bl.a. Troms, Nordland, Sogn og Fjordane og i Østfold. For at nettverkene skal få liv setter de opp en større forestilling på hvert sted, eks. Slusk i Nordland, og et filmprosjekt med Nils Gaup om Sulis-opprøret i Finnmark. I Troms og Finnmark jobber AOF også overfor Svalbard. Fra prosjektet På Ramnens dag i Sogn og Fjordane viste Terje en filmsnutt. AOF er veldig aktive på å lage nettverk mellom fagbevegelsen og seg selv, og neste prosjekt er LO-kongressen. HATS v/espen Igesund Igesund ble valgt inn som styreleder for to år siden, og startet et strategiarbeid. I HATS kom de fram til at de måtte ta tak i ildsjelene, for disse trenger rehabilitering. Det var allerede foreslått av styret før ham å bruke av oppsparte
midler for å booste aktivitet. 200.000 kroner skulle brukes til å sette i gang kurs, og de ansatte reiser rundt og tar kontakt med nye lag. Erkjennelsen fra de aktive der ute er den samme som Svein tok opp: hvordan bli mange. De unge tenker ikke på å organisere seg. De setter opp prosjektteater, og vet lite om hvordan de kan skaffe instruktørhjelp, lokaler o.l. De har behov for kunnskap, men vet ikke hvor de skal få dem. HATS driver oppsøkende virksomhet for å finne dem, men erfaringen er at du skal være ganske mye ute for å lukte hva som skjer. I dette arbeidet inngår også inkludering. HATS holder kurs i organisasjonsarbeid for våre nye landsmenn, men det riktignok en liten del av HATS arbeid. En stor del av arbeidet er oppstart av Instruktørutdanning i samarbeid med Høgskolen i Alta. HATS har fått 100 000 kroner av Norsk teaterråd til instruktørutdanningen. Første samling er allerede gjennomført, og før jul ei til. Dette er et viktig tilbud til ildsjeler for å gi dem mer kompetanse og ny giv. HATS samarbeider med Frifond og studieforbundet om Miljøsirkus, der de prøver å dra i gang virksomheter rundt omkring. Speedinkludering er ei oppsetning, og de har også holdt skrivekurs for revy. I samtaler med teaterinstruktørene kommer det fram at man alltids kan organisere inkludering i prosjekter, men i virkeligheten skjer det mye inkludering lokalt, i hver eneste oppsetning. Aktivitet avler aktivitet. HATS har sammen med Tromsø idrettskrets søkt om midler til hvordan skape nye ildsjeler i hele Nord-Norge. Det skal forskes på metoder, og deres prosjekt ble valgt til det nasjonale Bolyst-prosjektet. Prosjektet får litt over to millioner kroner over tre år. Noregs Ungdomslag (NU) v/åshild Nordås Filosofien om at alle skal med er sterkt forankret i NU. Som del av sitt prinsipp-programmet står arbeidet med mangfold og mennesket. Det frilynte miljøet er basert på toleranse, og begrep som menneskeverd og likeverd står derfor sentralt i Noregs Ungdomslag. Mangfoldsbegrepet bør diskuteres, for det gjelder like mye for alle minoritetene. NU har en overordnet målsetning på teaterdelen: Det sceniske uttrykket i amatørteatret skal spegle mangfaldet i samfunnet. Mål som dette er lette å sette seg, men vanskelig å gjennomføre. Folk må skjønne viktigheten av å inkludere lokalt. Du kan ikke tvinge folk til å inkludere, men du kan gjøre det lettere for dem, og gi incentiver. Det er lett å bli passiv inkluderer, dvs. å rekruttere fra det miljøet man allerede kjenner, men slik utvider man bare bobla. Nasjonalt deltar NU i prosjektet Den mangfaldige scenen, der man aktivt er ute og rekrutterer bl.a. via skoler. NU har ca. 14000 medlemmer, og rundt 400 lag. Av alle lagene var det 136 aktive teatergrupper i 2011, tall som sikkert er rimelig likt tallene for 2012. De satt opp 50 revyer, 90 skuespill og 13 andre produksjoner, som gav 416 oppsetninger, og hadde nærmere 50.000 tilskuere. Ca. 2200 av medlemmene er registrert med at de driver teaterarbeid. Rundt 1700 av medlemmene var under 26, derav ca. halvparten igjen under 14. Oslo Teatersenter v/stine Karin Håtuft Oslo Teatersenter er et produkt av en ekte ildsjel, Ragnhild Sørvig, på Trafoen. Huset på toppen av Tøyen ser ut som et slott eller et spøkelseshus. Oslo Teatersenter har en stor etasje med øvingslokaler og kostymelager. Resten av bygget består av kunstneratelierer. Senteret ble startet med Torvald Stoltenberg i ryggen, og Tramteateret startet her. For noen år siden endret de navn fra Amatørteatersenter til Oslo Teatersenter (OTS), og for tiden er de i ferd med å finne ny retning. Det skal bygges et senter for scenekunst for å ta vare på de mange frie gruppene, og amatørene som vil gå et skritt videre. OTS er kanskje mest kjent for barne- og ungdomssatsingen sin, spesielt Rampelysfestivalen. Per i dag er det bare østlandsregionene som deltar, men OTS ønsker seg bredere dekning. Dette er et ressursspørsmål, for nettverk har de. Festivalen er åpen for alle, og neste gang fra 2. til 12. mai 2013. OTS har ni teatergrupper under sine vinger. OTS andre satsningsområde er pilotprosjektet Fra teatergruppe til selvstendig scenekunster, enten foran eller bak scenen. Utfordringer er finansiering. Totalbudsjettet er på tre millioner kroner, og OTS mener de skal få til ganske mye for det. Andre prosjekt er bl.a. Karius og Baktus møter innvandrerfabler og Rullatorteateret, det siste for de litt eldre, og Freelancekonferansen. 2
Norsk Frilynt Ungdomsforbund v/paal Bye Johansen Frilynt har for tiden fokus på Junior NM i teatersport. De håper på 250 ungdom totalt, og finale i Drammen i mars 2013. Frilynt betaler 350 000 til prosjektet, da dette er gratis for deltakerne. Frilynt er en organisasjon i vekst. Frilynt skifter i disse dager studieforbund fra Populus til Kultur og tradisjon. De arbeider med å lage en startpakke til skolene som handler om hvordan de kan starte revy (styrearbeid, økonomi, etc.). Videre jobber Frilynt med å lage manusbank, der gruppene kan låne manus andre har skrevet. De har også fokus på sine fylkeslag, på hvordan de kan pleie lagene, og gi dem den hjelpen de trenger. Fra 1. august har Frilynt ansatt en filmkonsulent, med et ønske om å få unge mennesker til å lage film. De er godt i gang, og er etablert i tre byer. I tillegg har Frilynt teaterskoler. Frilynt har nå overtatt kulturhuset Verdensbanken. I 2013 er det 10-årsjubileum for Splæsh Camp, som arrangeres på Hove leir i Arendal. Dette er et årlig tilbud til lagene deres. Norsk teaterråd Sør-Trøndelag v/ragna Wien Den relativt nystartede organisasjon Norsk teaterråd Sør-Trøndelag er en videreføring av det som tidligere var Sør- Trøndelag Teaterverksted, men som ble nedlagt ved nyttår. Teaterverkstedet var en stiftelse eid av Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune, og var et serviceorgan for teaterlagene. På tuftene av dette ble Sør-Trøndelag kompetansesenter for teater stiftet, som søkte midler til å etablere en ny medlemsorganisasjon. De er fortsatt helt i startfasen, men har allerede gjort seg noen erfaringer, ikke minst at det er noe helt annet å drive en medlemsorganisasjon, enn det å drive et kompetansesenter eid av andre. De har derfor en jobb å gjøre med nye medlemmer og deres eierskapsfølelse, og med å gjøre seg kjent i fylket. Det siste halve året har de jobbet med å finne seg sjøl : hva skal de være, og hvordan skal de angripe det? De har utarbeidet et større dokument som sier noe om hva de ønsker å bli og å gjøre. HATS har vært konsulent i denne fasen. En prosjektmedarbeider i 50 % er nå ansatt. Litt mer i startgropa enn de egentlig hadde tenkt, men ønsker å tilby konferanser og kurs. Ikke minst må de bygge opp en database med statistikk og over hvem de har med å gjøre. Navnevalget reflekterer at de ønsker å fronte den nasjonale tilknytningen til Norsk teaterråd. Norsk Amatørteaterforbund (NATF) v/helen Hansen Akkurat nå driver NATF med en kartlegging av sine medlemsgrupper, og hvorvidt disse har internasjonalt samarbeid; for dernest å finne ut om NATF kan bidra med noe i den forbindelse. Hva trenger medlemmene av informasjon for å starte med internasjonalt samarbeid? Dette kan kanskje også gjøre veien litt enklere med inkludering innad i landet også. NATF er 77 år, og hovedfokus er på å ha kontakt med grasrota jevnlig. Medlemmene skal få svar og service hver dag. Teaterdager er NATFs årlige kurshelg, som de har arrangert i 17 år. De har ikke så mange kurs ellers i året, men én helg med 10 15 kurs, med deltakere fra Lindesnes til Alta, sist også helt fra Spania. Teaterdagene skaper kontakt mellom profesjonelle og amatører. NATF arrangerer også regionale teaterdager. I tillegg er NATF teknisk arrangør for Teaterrådets NM i teatersport for amatører, og neste år er det 15-års jubileum. 4H v/sølvi Egner Kaupang Sølvi Egner Kaupang er den nye generalsekretæren i 4H. 4H har ansatte i alle fylker (det hjelper, sier hun), og 16200 16300 medlemmer, som alle er aktive. Dette vet de, fordi man ikke regnes som aktiv, og dermed godkjent 4H-er, med mindre man gjennomfører 4H-prosjekt. Det er kun medlemmene mellom 6 og 14 år (!) som er stemmeberettiget på årsmøter. 4H gjennomfører det de kaller DAF-kurs i styrearbeid og organisasjonsarbeid årlig. De utdanner også instruktørene til DAF-kursene. 3
4H har mye teateraktivitet, men det brukes mest som metode, for eksempel i DAF-kursene, som ledd i å skape trygghet og selvtillit. Mange klubber har sketsjer og dikt, mens andre setter opp revyer og forestillinger som sine 4H-prosjekt. I samarbeid med Revysenteret på Høylandet har 4H laget en miljørevy. De ble invitert av Sparebankstiftelsen til å lage et prosjekt, der vinnere fikk 10 millioner og taper en million. Det ble laget 250 miljømøteplasser rundt om i Norge, der miljørevyen kan vises. Organisasjonen har gått fra å ha årsmøte til å arrangere landsmøte, da det nå avholdes annethvert år. De har et nytt medlemskap, kløvermedlemmer, for barn fra 4 til 10 år. Ingen grenser, ingen terskler er et friluftslivprosjekt, der målet er å få folk ut: Det trenges ikke utstyr for å gå ut. Det er også inkludering! Norsk teaterråd v/morten Hagevik Regjeringen har foreslått 15,6 mill. til Norsk teaterråd i forslaget til statsbudsjett. Det innebærer økning fra i fjor, da fikk vi 14,1. Til Frifond får vi antakelig ca. samme neste år. Det er litt færre søkere i år, men til gjengjeld blir det antakelig en noe større totaltpott, og på den måten går det ca. opp i opp. MANGFOLD OG INKLUDERING Birgit Kristensen innledet. Hun ble provosert da mangfold og inkludering ble tredd nedover organisasjonen, fordi hun som nordlending er vant med at der lever de minst tre kulturer side om side; norsk, kvensk og samisk. Det at vi holder på med det vi gjør, amatørteater, er også inkludering. Alle har en historie, og hun er sikker på at alle tilstede på denne konferansen jobber med dette hver dag. Camara Lundestad Joof, Den mangfaldige scenen Den mangfaldige scenen er samarbeid mellom Det norske Teateret (DNT) og Bygdeungdomslaget i Oslo (BUL). Prosjektet er inspirert av ideen bak Det Norske Teateret: Alle bøndene som flyttet til Oslo for 100 år siden manglet et sted hvor de kunne uttrykke sin mangfoldige kultur, på egen dialekt.100 år senere gjentar historien seg, men nå kommer bøndene fra hele verden. Den mangfaldige scenen er et scenekunsttilbud der unge mellom 6 og 28 år med ulik kulturell bakgrunn og interesser skaper scenekunst sammen. Camara kom inn i prosjektet tilfeldig, da hun vikarierte på en konferanse i starten av prosjektet. Der påpekte hun at det ikke nytter å sette inn annonse i avisen for å nå målgruppen mangfoldige barn og unge men at man må ta utgangspunkt i barna og ungdommen selv, for så å veilede dem videre. På bakgrunn av sitt innspill ble hun tilbudt jobben med å starte det hele. Prosjektet har flat struktur, og de jobber prosjektbasert. I styringsgruppen sitter representanter fra BUL, NU og Det norske Teateret. En arbeidsgruppe på fem person kaster ball om hvordan de kan nå ut til målgruppen. Mangfold er ikke bare etnisitet, men også kunstneriske uttrykk, etc. De måtte finne ut hva ungdommen er interessert i, for så å ta tak i nettopp det. Den mangfaldige scenen har tre barnegrupper, ei fra 6 13 år, ei Ungdomsgruppe 13 16 og unge voksne mellom 18 og 27. De siste gruppen spesialiserer seg mer innenfor scenekunst. Dette er kveldsgrupper, men de har også grupper på flere barneskoler i Oslo, bl.a. Lakkegata og Møllergata. Den letteste inngangsporten for å nå barna er via skolen, for det er det eneste stedet alle barn er. De henter dem dessuten også på skolen om ettermiddagen og tar dem med på trikken, fordi deltakelse ikke skal være avhengig av foreldrenes mulighet til å kjøre bil, eller hvorvidt de har råd til trikkebilletten. De betaler for dem som ikke kan. Å få tillitt hos foreldrene er viktig i prosessen med å rekruttere deltakere. Den mangfaldige scenen er drivkraftbasert. Det gjelder å finne ildsjelene som kan være inngangsportaler til nærmiljøene, det være seg en lærer eller en mor. Det må være en gjensidig samarbeidspartner. Man må søke med et åpent sinn. 4
Den mangfaldige scenen er et inkluderingsprosjekt for barn og unge ikke et integreringsprosjekt. Det er dessuten et kunstprosjekt: det kunstneriske er ambisjonen. Det brukes derfor profesjonelle kunstnere, som jobber med barn og unge, ikke med amatører. Det finnes ingen fiks ferdig modell for hvordan å få ting til å fungere, man må prøve og feile. I Den mangfaldige scenen lærer de mye av å feile, og innimellom lykkes de veldig godt. Det er viktig å ha en reell dialog med alle institusjoner de samarbeider med. Den mangfaldige scenen blir nå et AS, noe som gjør det lettere å finne gode samarbeidspartnere. Av enkelte samarbeidspartnerne blir de nok brukt som alibi, men dette jobber de mot. Sverre Aarsand, Norges idrettsforbund Sverre Aarsand har vært i Norges Idrettsforbund siden 1999, formelt siden 2002. Startet i Sør-Afrika og i Namibia, der han bodde i en vertsfamilie med ni personer uten innlagt vann. Bar vann og varma opp, tok et par timer å få det varmt. Av dette lærte han mye om det å jobbe med andre kulturer, noe det er godt å ha med inn i prosjektet. Sverre møtte Mari Maurstad og deltok litt i hennes prosjekt Zulufadder i Sør-Afrika. Bruk av idrett og teater i kampen mot hiv og aids er begge gode virkemidler, og det ene er ikke nødvendigvis bedre enn det andre. Norges Idrettsforbund her i Norge har 54 særforbund, og 19 idrettskretser (ett i hvert fylke) samt idrettsråd som koordinerer klubber i kommunene. Idrettsforbundet visjon er idrettsglede for alle. Utgangspunktet for inkluderingsarbeid var stortingsmeldingen Om idretten (nr. 4. 1991 92). For Idrettsforbundet startet inkluderingsarbeidet i 1993 som et storbytiltak i bl.a. Stavanger, Tromsø, og Kristiansand. Senere ble det revidert. Måten idretten driver sitt inkluderingsarbeid på, er gjennom en tilskuddsordning. Norges Idrettsforbund forvalter pengene, idrettsrådene mottar dem, og gir penger på bakgrunn av søknader fra idrettslag. Tiltakene avhenger også av lokale interesser og behov. Inkluderingsarbeidet ble evaluert i 2011, og måloppnåelsen fremstår som betydelig. De har fått omtrent 1040 nye medlemmer, og i Oslo har 33 klubber økt medlemsmassen. Økningen er betydelig både i antall og bredde. Sverre har vært på noen studiebesøk, deriblant på Haugerud i Oslo. Her er veilederne unge. I kjelleren var de ei jentegruppe som holdt på med dans, i øverste var det teppecurling, innefotball og innebandy. Noen av ungdommene var ansvarlig for kiosken. Den voksne holdt seg i bakgrunnen. Idrettsforbundet har også åpen hall-prosjekter, der ungene kan komme og holde på med akkurat det de vil veksle mellom teppecurling, dans og hva det måtte være. Tilbudet kan våre åpent for eksempel lørdag i en gitt periode. En erfaring er at det å utdanne jevnaldrende gir best resultat for å få med flere, i forhold til å bruke voksne som ledere. Unge har sjargongen som skal til, og får lettere kontakt. Et eksempel er Sara, som selv ikke nødvendigvis var så interessert i idrett, men som egnet seg godt som leder og rekrutterer. Innvandrerjenter er erfaringsmessig de vanskeligste å inkludere. Det er utfordring med bl.a. mannlige instruktører. De forsøker derfor å tilrettelegge med kvinnelig instruktører i for eksempel bading, og de lar deltakerne svømme i det tøyet de vil. Idrettsforbundets målkategorier: Kat. 1. innvandrerjenter spesielt Kat. 2. inkludering av innvandrerjenter + etnisk norske Kat. 3. Inkludering av innvandrere generelt Kat. 4. økonomiske støttetiltak Kat. 5. Engasjerte innvandrerforeldre. Tiltak: Ferieaktivitet, idrettsskole, fri aktivitet/åpen hall, enkeltarrangement m. fler. Erfaringer: Informasjon må komme som dialog, og oppsøkende virksomhet ikke et skriv. Det må finnes møteplasser og anlegg. Det må jobbes med holdninger i idrettslaget, og inkluderingsarbeidet må forankres. Det må være kontinuitet i arbeidet, og ikke minst: tilstrekkelige ressurser (økonomiske og menneskelige). 5
Gro Ann Uthaug: Teater for alle i Vest-Oppland Gro Ann ble kastet inn i prosjektet helt ufrivillig, etter å ha jobbet som skuespiller på forskjellige scener. Hun oppdaget at som skuespiller finnes det ingen selvstendighet, fordi man alltid ble fortalt hva man skulle si, hvordan man skulle si det, og hva man skulle ha på seg. Hun sa derfor opp sin faste stilling og ble freelancer. Etter å ha flytta til Toten ble hun bedt om å lede et Teater for alle -prosjekt i 2000 2002. Seks kommuner var med fra starten, men en trakk seg, slik at fem kommuner var med i prosjektet. Teater for alle hadde som mål å inkludere fysisk og psykisk utviklingshemmede. Planen var å sette opp en musikal, noe hun følte var et for pretensiøst utgangspunkt. Først må man vite hva som er de iboende ressursene. Hun startet med å reise rundt og snakke med frivillighetssentraler, amatørteateret og andre potensielle samarbeidspartnere. Det ble opprettet grupper i hver kommune. Noen grupper var veldig svake, og hennes første tanke var; dette går jo ikke. Men jo, det gjør det jo! Med bakgrunn i samtaler i gruppene om hva de ønsket og hvilke ressurser de hadde, ble manuset satt sammen. Det viste seg at veldig mange var glad i å synge. Forestillingen som ble laget het Fire årstider. I den gruppen med spesielt funksjonssvake laget de en videoforestilling. De fikk ansvar for høsten, og laget en utrolig rørende film. Erfaringen viste at alle har ressurser, det gjelder å finne hvilke! Vi er først og fremst et menneske, deretter er vi funksjonsfrisk, funksjonssvak, homofil, transvestitt, alkoholiker, osv. osv. Teateret har en egen evne til å trekke til seg mangfoldet, og egner seg godt til å bruke mangfoldet. Noe av det aller viktigste i et sånt prosjekt er at man har tålmodighet og en enorm evne til logistikk. Man må være åpen og entusiastisk, og ikke allerede ha sannheten. Når man ønsker å kopiere et prosjekt, er det essensielt at man passer på å ikke bare kopierer uten å forstå hvorfor. Hvert prosjekt må være unikt. Referenter: Trine Smestad og Monica Faye 6