Fra to til fire spor. Flere tog Bedre punktlighet Kortere reisetid N Y T T D O B B E L T S P O R S K Ø Y E N - A S K E R SKØYEN LYSAKER.



Like dokumenter
Ny Lysaker stasjon Fra to til fire spor

Nytt dobbeltspor. Barkåker-Tønsberg. Vi bygger for fremtiden. Drammen. Sande. Holmestrand. Skoppum. Tønsberg. Stokke. To r p. Sandefjord.

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

BARKÅKER - TØNSBERG. Nye spor på Vesfoldbanen DRAMMEN. Sande. Holmestrand. Skoppum. Tønsberg. Stokke. Torp. Sandefjord PORSGRUNN.

Ny Høvik stasjon Informasjonsmøte 11. mars 2013

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket

Dette nyhetsbrevet, det andre i rekken i 2018, gir en kort introduksjon til Bane NORs virksomhet med spesiell vekt på punktlighet.

Asker Oslo S Lillestrøm

sporforbindelser, muligheter og umuligheter Ove Skovdahl Railconsult AS

Nå kommer Fornebubanen

Informasjonsmøte om nye Ski stasjon. VELKOMMEN 7. februar 2012

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Dobbeltsporet skal bedre

EN MODERN E VESTFOLDBAN E

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

To spor fra Sandnes til Stavanger

Jernbanen i Oslo-området moderniseres. Stengt for togtrafikk i perioden

TEKNA seminar Februar Utvikling av Vestfoldbanen og Jærbanen v/utbyggingssjef Ole Konttorp

RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL

10 KONSEKVENSER I ANLEGGSFASEN

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER

Folkemøte E18 Vestkorridoren Etappe 1 E18 Lysaker - Strand. Grete Tvedt Hans Håkon Ruud Trym Johannessen Thon Oslofjord hotell 6.2.

Buskerud fylkeskommune

Ny undergang i Rødgata

Modernisering av Vestfoldbanen. Foredrag for MEF

MENER REGJERINGEN ALVOR NÅR DE SIER AT DE VIL SATSE PÅ JERNBANE? I så fall bør de satse på Gjøvikbanen

Dobbeltspor Nykirke-Barkåker. Åpent informasjonsmøte på Bakkenteigen 8. Juni 2017

Utvidelse av Lysaker stasjon

GSM-R. [forside] Sikker og effektiv kommunikasjon for jernbanen. Foto: Øystein Grue

Asker Oslo S Lillestrøm. Linje 400. Mandag-fredag Første

Rutesirkulære 1/15 Ruteområde Øst Seksjon Vest del I

Østfoldkonferansen Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket

Strategidokument for utvikling av persontrafikken mellom Kongsvinger og Oslo

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte

Kombibane mulighetsstudie

InterCity Drammen - Kobbervikdalen. Orientering for Brandengen skole, FAU og rektor, 18. oktober 2017

Jernbaneverkets prioriteringer. v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst

L1 Spikkestad Asker Oslo S Lillestrøm

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo

Kollektivtrafikkløsning til Fornebu. Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As

Dobbeltsporutbygging i Moss og Rygge Reguleringsplan

TIL HØNEFOSS VEI OG JERNBANE

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft

NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB

Follobaneprosjektet - Ski

Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014

L1 Spikkestad Asker Oslo S Lillestrøm

Hovedplan Hastighets- og kapasitetsøkning Hell - Værnes, Nordlandsbanen.

Jernbanen i Norge hvor skal vi? Eller hva gjør vi for å ruste oss for en storstilt IC-utbygging?

E18 Vestkorridoren. Hans H Ruud Bekkestua

Trønderbanens muligheter og utfordringer

Follobanen: Dobbeltspor Oslo Ski

Grunneier møter Jernbaneverket. Grunneier møter Jernbaneverket

Dobbeltsporutbygging i Moss Reguleringsplan

Follobanen Størst. Urban. Komplisert. Raskere. Fremtidens jernbane

Høyhastighet, regiontog eller godstog

Tunneler gjennom Oslo

Dato: Saksnr: 14/575-1 Deres ref: Henvendelse til: Ulf Bakke,

Kapasitetssituasjonen i Oslo-områdets sentrale del. Svein Skartsæterhagen, JBV Utbygging, Plan og analyse

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

Trønder- og Meråkerbanen elektrifiseres. Et betydelig samferdselsløft for Trøndelag

Handlingsprogram for Samferdsel AFK

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

Asker - Oslo S - Lillestrøm

Hva skal til for å gjenåpne Steinberg stasjon? Møte Nedre Eiker 15. januar 2014

Fornebubanen. Fra Fornebu til Majorstuen. Øystein Otto Grov, Fagsjef metro og trikk, Ruter As Prosjektleder reguleringsplan Fornebubanen

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA Hanne Bertnes Norli, Ruter As

Jernbanen et element i samfunnsutviklingen

Kollektivløsning til Fornebu

Tekstlig informasjon til togtilbudskonsepter for jernbanen i KVU Transportsystemet Jaren Gjøvik Moelv (Gjøvikbanen og rv. 4)

Robusthet i ruteplanen med stopp på Steinberg stasjon

InterCity Drammen - Kobbervikdalen. Orientering til formannskapet

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum

Strategi for utvikling av Gjøvikbanen

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN

Oftere, raskere og mer miljøvennlig

Alternativ 1: Lokal løsning. Automatbane på bro i dagen på hele strekningen mellom Fornebu og Lysaker.

UTTALE TIL KONSEPTVALUTGREIING (KVU) FOR RINGERIKSBANEN.

E18 Vestkorridoren. Bærum velforbund 27. oktober 2015 Knut Gløersen, Statens vegvesen

Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg Sammendrag.

Konsekvensutredning Follobanen: Dobbeltspor Oslo Ski

Kongsvingerbanen. - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

Vossebanen og E16 Arna - Voss. Regionalt planforum 15. september 2016 Cecilie Bjørlykke og Kjell Kvåle

MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap

Grunneier møter Jernbaneverket

Miljø og kollektivtrafikk

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Bane NOR bygger fremtidens jernbane

Fornebubanen Fra Fornebu til Majorstuen Presentasjon for vellene i Ullern bydel

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, Offentlig ettersyn. Beboermøter 2016

- Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

Planutfordringer for intercity-strekningene

Statens vegvesen. I henhold til planprogrammet skal to hovedprinsipper for E18 utredes: 1. Utvidelse av dagens E18 2.

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

E18 Asker Kommunedelplan Slependen-Drengsrud

Jernbane: Dobbel og elektrisk - Nye spor Nye muligheter!

Transkript:

N Y T T D O B B E L T S P O R S K Ø Y E N - A S K E R SKØYEN LYSAKER Stabekk Høvik Blommenholm SANDVIKA Slependen Billingstad Fra to til fire spor Flere tog Bedre punktlighet Kortere reisetid Hvalstad Vakås Høn ASKER

FREMTIDEN HAR FIRE SPOR Flaskehalsen fjernes Kapasiteten på dobbeltsporet er 12-14 tog pr. time i hver retning. Med fire spor økes dette til 26 tog pr. time. Hvis denne kapasiteten utnyttes maksimalt, kan jernbanen i rushtiden frakte like mange reisende som fire firefelts motorveier. Flere forhold påvirker hvordan rutetilbudet blir når utbyggingen er avsluttet bl.a. markedsmessige vurderinger hos NSB og andre togselskaper, samt Statens kjøp av persontrafikktjenester over statsbudsjettet. Jernbaneverket bygger nye spor på Drammenbanen. Dette gir flere tog, kortere reisetid og bedre punktlighet. Problemet Lenge har det vært for liten kapasitet på jernbanenettet inn mot Oslo. Øst for byen ble problemene løst gjennom byggingen av Gardermobanen, men fortsatt gjenstår flaskehalser i sørkorridoren (Østfoldbanen) og vestkorridoren (Drammenbanen). På strekningen mellom Oslo og Asker er det stadig vekst i antall innbyggere og arbeidsplasser. Dette fører til mer trafikk og behov for bedre transporttilbud. Køproblemer finnes på både veg og bane. På Drammenbanen utnyttes kapasiteten på de to sporene maksimalt. Hverdagen preges av fulle tog og mange forsinkelser. Løsningen For å løse problemene utvider Jernbaneverket fra to til fire spor. Utbyggingen skjer i etapper, slik at forbedringene kommer gradvis. I 2011 er flaskehalsen på Drammenbanen fjernet med fire spor sammenhengende fra Lysaker til Asker.

Store gevinster Utbyggingen gir plass til dobbelt så mange tog på sporene og dermed grunnlag for et kraftig forbedret tilbud i lokaltrafikken. Samtidig er den også svært viktig for jernbanenettet i et nasjonalt perspektiv. Drammenbanen brukes av tog mellom Oslo og bl.a. Bergen, Stavanger og Vestfoldbyene. Kapasitetsproblemene inn mot Oslo har gjort det vanskelig å utvide tilbudet på disse strekningene både for gods- og persontrafikk. Nå fjernes innsnevringen av hovedpulsåren på jernbanenettet i Norge. I 2011 reduseres reisetiden mellom Asker og Oslo S fra dagens 25 minutter til 18 minutter for de raskeste togene. I 2004 var gjennomsnittlig reisetid med bil i morgenrushet 54 minutter på denne strekningen. Færre forsinkelser Alle typer tog bruker denne strekningen godstog, flytog, lokaltog og fjerntog. Noen avganger betjener alle stasjoner, mens andre stopper langt sjeldnere. Hvis ett tog blir forsinket, får dette lett konsekvenser for mange andre. Med fire spor kan tog med ulikt stoppmønster og hastighet bruke forskjellige spor. Trafikkavviklingen blir mer robust og fleksibel og punktligheten bedres kraftig. Kortere reisetid Reisetiden for de raskeste togene reduseres med sju minutter når utbyggingen er ferdig. Pendlere vil dermed spare minst 50 timer i året sannsynligvis mer, fordi det også blir færre forsinkelser. Bedre miljø Fire spor på Drammenbanen er et viktig bidrag til å redusere køene på motorveien. Hvis kortere reisetid og flere avganger får flere til å velge tog framfor bil, betyr dette miljøgevinster og færre drepte og skadde på veiene. Tilrettelegging av parkering, overgangsmuligheter og korrespondanse med annen kollektivtrafikk kan gjøre jernbanen enda mer attraktiv. Prosjektet Skøyen-Asker inngår som Statens andel i Oslopakke 2, som er en plan for å framskynde utbygging av kollektivtrafikk i Oslo og Akershus

ETAPPE 1 SANDVIKA E Hvalstad Billingstad Slependen Blomm ASKER Høn Vakås ETAPPE 1 - FERDIG 2005 Sandvika - Asker ETAPPE 3 - FERDIG 2011 Lysaker - Sandvika Denne strekningen var prosjektets første byggetrinn, som ble åpnet i august 2005. Vestover fra Sandvika stasjon går gamle og nye spor parallelt. I praksis er det bygd fire nye spor på en 1,5 km lang strekning, inklusive nye bruer over E16 og Sandvikselva. To lange tunneler Tanumtunnelen og Skaugumtunnelen bringer de nye sporene fram til Asker stasjon. Mellom tunnelene er det en dagsone på 600 meter. 800 meter av Tanumtunnelen går gjennom løsmasser, hvor tunnelen ble støpt i åpen byggegrop. Grunnforholdene var vanskelige, med svært bløte masser. På det meste var byggegropa 15 meter dyp. Andre anleggsmessige utfordringer var nærheten til spor i drift, stedvis lav tunneloverdekning og hensynet til omgivelsene ved byggevirksomhet i tettbygde strøk. På Asker stasjon er sporområdet er ombygd og utvidet fra fem til seks spor med plattform. Samtidig er standarden på stasjonen hevet og tilgjengeligheten forbedret. Blant annet er det bygd en ny undergang under sporene. Lengde: 9,5 km Byggetid: Fire og et halvt år Når dette tredje byggetrinnet står ferdig, vi flaskehalsen på Drammenbanen være fjern De nye sporene grener av fra eksisterende bane like vest for Lysaker stasjon. Her bygges en ca. 150 meter lang betongtunnel gjennom løsmasser. En lang fjelltunnel bringer sporene fram til sørsiden av Engervannet ved Sandvika. På strekningen inn til Sandvika stasjon utvides fjellskjæringen slik at alle fire sporene går parallelt. Det etableres tre tverrslag atkomsttunneler som bygges for å få flere angrepspunkter og forkorte anleggstiden. Disse opprettholdes som rømningsveier etter at sporene er satt i drift.

TAPPE 3 ETAPPE 2 ETAPPE 4 enholm LYSAKER Høvik Stabekk SKØYEN ETAPPE 2 - FERDIG 2009 Lysaker stasjon l et. Lengde: 6,7 km Byggetid: Fem år Lysaker utvides fra to til fire spor med plattform og blir en moderne stasjon med høy standard. Lengde: 1,2 km Byggetid: Drøyt tre år Samtidig utvikles stasjonen som kollektivknutepunkt, med lettere overgang til andre transportmidler. Det bygges ny bru over Lysakerelva, parallelt med den gamle. Den nye brua skal ivareta hensynet til den gamle bruas verdi som kulturminne. Vollsveien legges om, med ny bru over sporene. Nye atkomstsoner, ny gangbru og undergang under sporene, samt tilknytning til gangog sykkelveinett inngår i utbyggingen. Den delen av en fremtidig automatbane til Fornebu som skal bygges under jernbanen, utføres samtidig med resten av stasjonen. ETAPPE 4 Skøyen - Lysaker Nytten av å bygge denne korte strekningen (2,1 km) er mindre enn andre utbyggingsprosjekter. Denne parsellen er derfor foreløpig ikke prioritert av Jernbaneverket. Når det gjelder valg av trasé på strekningen, ønsker Jernbaneverket fire spor i dagen. Oslo kommune har gått inn for fire spor i tunnel.

MILJØ OG OMGIVELSER Systematisk oppfølging I alle faser av prosjektet arbeider Jernbaneverket aktivt for å ivareta hensynet til omgivelsene. Forpliktende For alle delstrekningene utarbeides egne program for miljøoppfølging. Et slikt program fastlegger hvordan prosjektet skal ivareta hensynet til miljø og omgivelser, og det inneholder konkrete krav og tiltak for en rekke forhold spesielt i byggetiden. Alle entreprenørene er kontraktsmessig forpliktet til å følge disse kravene. På denne måten reguleres byggestøy og rystelser, arbeidstid, avvikling av anleggstrafikken, rensing og utslipp av spillvann, avfallshåndtering og mye mer. Støytiltak Det gjøres ulike tiltak for å skjerme mot støy fra togene når sporene er ferdige, blant annet støyskjermer langs sporet og fasadetiltak på utsatte hus. I tunneler legges det ballastmatter under sporet og treffes andre tiltak for å begrense strukturoverført støy fra togene i bygninger på overflaten. Grenseverdier for luftbåren støy og strukturlyd er fastsatt i reguleringsbestemmelsene. Tette tunneler Alle tunnelene på prosjektet går gjennom tettbygde strøk, og det arbeides systematisk for å hindre innlekkasje av grunnvann og dermed fare for setningsskader. Det ble oppnådd svært gode resultater med tetting av tunnelene mellom Sandvika og Asker. Geologien blir nøye kartlagt og vurdert før anleggsstart. Tetting skjer ved innsprøyting av sementmasse i fjellet før tunnelen sprenges (forinjeksjon). Parallelt gjøres løpende målinger av innlekkasje og grunnvannsnivå, og nærliggende hus kontrollmåles for setninger.

Sikkerhet Det er et overordnet mål å gjennomføre arbeidene uten alvorlige personskader og uten at det oppstår fare for de reisende på Drammenbanen. Prosjektet har fokus på sikkerhet i alle ledd og gjennomfører risikoanalyser i forkant av alle anleggsetapper og spesielle arbeidsoperasjoner. I byggetida legges det inn litt ekstra kjøretid i rutene, slik at togene kjører sakte forbi arbeidsstedene. Fra tid til annen, når det skal utføres arbeid som berører spor i drift, må togene innstilles og erstattes med buss. Dette skjer primært i helger eller andre perioder med liten trafikk. Prosjektet gjennomfører risikoanalyser i forkant av alle anleggsetapper og spesielle arbeidsoperasjoner. Driftshastighet på den nye banen er 160 km/t. Asker, Sandvika og Lysaker stasjoner får nye sikringsanlegg, og strekningen fjernstyres fra togledersentralen i Oslo. Både gamle og nye spor får fullt utbygd automatisk togstopp (FATC). Kommunikasjon Informasjon og dialog med de berørte er en prioritert oppgave. Jernbaneverket samarbeider nært med kommuner og andre berørte parter ved planleggingen av arbeidene, og det avholdes informasjonsmøter både i plan- og byggefasen. Det gis også informasjon gjennom nyhetsbrev og kunngjøringer i postkassene, samt på Jernbaneverkets nettsider. I juni 1869 vedtok Stortinget å bygge jernbane mellom Kristiania og Drammen. Allerede i oktober 1872 ble den nye banestrekningen åpnet. Drammenbanen var opprinnelig smalsporet, men ble bygget om til normalspor 1917-20. Dobbeltspor mellom Oslo og Sandvika stod ferdig i 1922, strekningen videre til Asker fikk dobbeltspor i 1958. I 1973 ble banen forkortet med 12 km da Lieråsen tunnel stod ferdig. Åpningen av Oslotunnelen i 1980 innebar også en vesentlig forbedring av togtilbudet.

August 2005 Utgitt av Jernbaneverket Utbygging. REDAKTØR: Informasjonsrådgiver Olav Nordli DESIGN OG PRODUKSJON: Axentum kommunikasjon FOTO OG ILLUSTRASJONER: Øystein Grue, Rune Fossum, Magne Hamar, Trine Bratlie Evensen, Harry Korslund, Olav Nordli, Stein Slaatsveen, Via Nova, Norconsult, AF Spesialprosjekt. Jernbaneverket Postboks 1162 Sentrum, 0107 Oslo Sentralbord: 22 45 50 00 www.jernbaneverket.no/prosjekter/skoyen_asker