1. Hematuri (makro/mikro) med ledsagende symptomer 2. Hematuri uten ledsagende symptomer (monosymptomatisk)



Like dokumenter
Urothelkreft. Retningslinjer og diagnostikk. Unni Bergan Rtg.avd. Ålesund sjukehus

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Prioriteringsveileder - Urologi

Urologi: Bruk av kateter for avlastning av nedre og øvre urinveier


Urinblærekreft. MS Trollfjord April 2015

Urologiske pakkeforløp- erfaringer etter 1 år. Barbara Thorsen Seksjonsleder urologi Vårmøte mars 2016

Diagnostiske aspekter ved UVI-er hos sykehjemspasienter.

Prioriteringsveileder urologi

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Urinveisinfeksjon. Akuttmedisinsk eldreomsorg. Sandnessjøen 24 april Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier. TegneHanne

Urologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014

Barnekirurgi / kirurgi på barn Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nyresvikt (akutt og kronisk) Hva kan bildediagnostikk si noe om? Generelt. Parenchymatøse nyresykdommer

Cyster i nyrene. Innhold. Autosomal polycystisk nyresykdom. Autosomal dominant polycystisk nyresykdom. Nyrecyster som del av syndrom

Behandling med Mitomycin medac. Mitomycin medac. Informasjonsbrosjyre

Utredning av nyrefunksjon i allmennpraksis. Trine Nyberg Avdeling for medisinsk biokjemi Stavanger Universitetssjukehus

Nyre- og urinveislidelser. Eva Kofoed Diakonhjemmet 1

Stein i øvre urinveier. MS Trollfjord April 2015

Klinisk ultralyddiagnostikk. Einar Svarstad Haukeland universitetssykehus

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Symptomer UVI hos barn. Urologiske undersøkelser ved barneradiologisk enhet

Tuberkulose i Norge i dag. Anne Reigstad

Utredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF

Case og problemstillinger med koding. Erfaringsseminar 22. september 2015

Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg?

Prioriteringsveileder - Barnekirurgi

Forebygging av nyresvikt

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad

Ola Christiansen, Ahus

M A G E S M E R T E R. Jasmina Keljalic Barneadveling SS ARENDAL

Behandling av ulike vannlatingsplager

Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse?

BCG-medac Behandling med BCG-medac

Anemiutredning. Definisjon Anemi

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal

KURS I URINMIKROSKOPI KULL 13A VÅR 2016

Ultralyd ved nyresykdom

UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva?

PRAKTISK VEILEDER. NorVas - Praktisk veileder

Struma - definisjon. Struma benevning på forstørra thyroideakjerte. Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm

Case #2 Ark 1. Familie sosialt: Bor alene i leilighet, har en sønn på 4 år som bor 50/50 hos henne/far. Jobber p.t. 10% stilling.

Glomerulonefritter litt om. Kristian Kolstad Nov 18

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke

BCG-medac. Behandling med BCG-medac

Fimose, strikturer, balanitt, pinlige sykdommer

Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag

Radiologisk utredning av urinveier Målsetning : Rett bruk til rett tid.

Prioriteringsveileder barnekirurgi

Prostata arterie embolisering - minimal invasiv behandling ved benign prostatahyperplasi(bph)

UROLOGI (URO) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?

Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO)

Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag

Spesialist i allmennmedisin

Fakta om kreft i urinblæren

Spontan blødning fra leverlesjon

Kasuistikk tirsdag Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

CT uroradiologiens. Gaute Hagen. Anders Magnusson. Klinikk for diagnostikk og intervensjon Oslo univ.sykehus HF, Rikshospitalet

Oluf Dimitri Røe Overlege Kreftpoliklinikken Namsos 2012

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus

Mikrobiologisk prøvetaking og diagnostikk

Seminar 5b Sykdommer i nyre og urinveier

Seminar 5b Sykdommer i nyre og urinveier

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

PSA. - en blodprøve til glede og besvær. Barbara Thorsen overlege urologisk avdeling Vårmøte mars 2014

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i

Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og blodgass, og gi behandlingsråd ved urosepsis (uten standardisert pasient)

Aku$e og langvarige korsryggsmerter - differensialdiagnos6kk

HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II

- urinveier og tarmfunksjon Trine Sæther Hagen

Pasientveiledning Lemtrada

Diagnostisk pakkeforløp i Norge

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

sykdom Begrepet «funksjonell» hvor funksjonelt er det?

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Indikasjoner for rtg LS - columna

TUBERKULOSE. Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 -

Møteplassen Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg

W. Koldingnses, revm.avd. UNN 2002, revidert Mars 2007

Cøliaki. Vikas K. Sarna. Gastromedisinsk avdeling, OUS - Ullevål

NN Bergen, februar 2013

Bruk av immun og spesialfarger. Jan Kristian Godøy Overlege, patolog Sykehuset Østfold

Treningsindusert rabdomyolyse. Lene Heramb Nidaroskongressen 19/10-15

Velkommen. Rogaland legeforening. First Hotel Alstor 22. september 2015

Kan immuncytokjemisk undersøkelse av prognostisk markør p16/ki-67 være til hjelp i urincytologisk diagnostikk?

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Transkript:

HEMATURI FRA KLINIKERS STÅSTED Inndeling Rolf Walqvist, Oslo urologiske universitetsklinikk, Aker Makroskopisk Alle undersøkes, x 5 alvorlig patologi sammenlignet med mikroskopisk. Mikroskopisk Mengden hematuri står ikke alltid i forhold til alvorlighets graden av bakenforliggende sykdom. Signifikant hematuri Definisjon = utredningsindikasjon 1. 3-5 eller flere RBC/HPF i urinsediment i 2 av 3 gjentatte undersøkelser 2. 1 enkelt episode med høygradig mikrohematuri >100 RBC/HPF 3. Makroskopisk hematuri NB: Ingen sikker nedre grense Forekomst i normalbefolkningen Populasjonsstudier: 0,2-16% Screeningstudier: 2,5-21% NB: Fysisk aktivitet, små traumer, seksuell aktivitet, menstruasjon NB: Rødbeter, urater, myoglobinuri, gallefargestoffer, porfyri, fenacitin, klorokin, ibuprofen Klinisk presentasjon 1. Hematuri (makro/mikro) med ledsagende symptomer 2. Hematuri uten ledsagende symptomer (monosymptomatisk) Resultat av utredning Makroskopisk: 21% alvorlig patologi Mikroskopisk: 32-100% får påvist årsak 4% alvorlig patologi Alder >50 år: 10-22% malignitet

Påvisning av hematuri 1. Urinstix 2. Mikroskopi Urinstix Hb i RBC katalyserer en oksideringsreaksjon mellom substanser på stixen som gir fargereaksjon 3 RBC/HPF sensitivitet 97% Gir utslag på fritt Hb og myoglobin + skal lede til mikroskopi Mikroskopi Midtstrømsurin Sentrifuger 10ml 2-3000 omdreininger/ min i 5 min Tøm supernatanten (Sediment resuspenderes med 1 ml urin) Evt. farging En dråpe mikroskoperes under stor forstørrelse (x400) Etiologi hva leter vi etter: Livstruende tilstander (kreft) 1. Signifikant sykdom som trenger behandling (stein) 2. Signifikant sykdom som trenger observasjon (BPH) 3. Ikke signifikante tilstander (v/fysisk trening) 4. Vanligste maligne tilstand er kreft i urinblæren

Mulige årsaker: Livstruende Bl¾re kreft Nyre kreft Prostata kreft Overgangsepitel kreft i ureter Overgangsepitel kreft i nyret Metastaserende kreft Kreft i urethra Kreft i penis Lymfom i nyret Abdominalt aorta aneurysme Signifikant, trenger behandling Nyresten Vesicoureteral reflux Bakteriell cystitt Bl¾resten Ureteropelvin obstruksjon Renal parenchymal sykdom Symptomatisk BPH Urethra striktur / meatusstenose Bl¾repapillom Mykobakteriell cystitt Pyelonefritt Hydronefrose Uretersten Renal arteriostenose Renal venethrombose Signifikant, trenger observasjon StrŒlecystitt Bl¾redivertikkel Nyreatrofi Bl¾rehalskontraktur Interstitiell cystitt Asymptomatisk BPH Papillenekrose Renal arteriovenæs fistel Renal kontusjon Polycystisk nyre Prostatitt Cystocoele Nevrogen bl¾re Cystitis cystica Ureterocoele Eosinofil cystitt Fimose Ikke signifikant Urethrotrigonitt Nyrecyste Dobbelt samleanlegg Sten i prostata Bl¾rehalspolypp Urethra polypp Bl¾revaricer/telangiectasi Arrdannelse i nyre Bl¾retrabekulering Urethra karunkel Pseudomembranæs trigonit Urethritt Ektopisk nyre Calyx divertikkel Hematuri grunnet fysisk trening Hvem skal utredes 1. Alle med makrohematuri (uavhengig av symptomer) 2. Betydelig mikrohematuri (> 50-100/synsf.) 3. All mikrohematuri med relevante symptomer 4. Asymptomatisk mikrohematuri påvist 2-3 ganger med et par mndr. Hvem skal utredes (skjerpende indikasjoner) 1. Alder > 40 år 2. Tidligere makrohematuri 3. Røykere 4. Høyt forbruk av analgetika (eks. fenacetin) 5. Tidligere strålebehandling mot abdomen 6. Behandling med cyclofosfamid 7. Påvirkning av toxiner (fargestoff) (benzen, aromatiske aminer) - yrkesanamnese Hvem trenger ikke utredning Yngre kvinner med cystittsymptomer m/hematuri (mikro/makro) der hematurien forsvinner etter cystittbehandling.

Utredning 1. Anamnese 2. Fysisk undersøkelse 3. Urin- og blodprøver 4. Cystoskopi 5. Urin cytologi 6. Urin markører for blærekreft (?) 7. Radiologiske undersøkelser 8. Uretero-renoskopi Anamnese Omfatter risikofaktorene: 1. Initial hematuri urethra (inkl. pars prost.) 2. Terminal hematuri blærehals, prostata 3. Total hematuri urinblære, øvre urinveier 4. Ledsagende symptomer? (dysuri, flankesmerter.) 5. Medikamenter antikoagulantia, fenacetin, NSAIDs, cytostatika 6. Diabetes, tablettbeh.?? (obs. iv. kontrast) Fysisk undersøkelse Generell Mann: Kvinne: rektal eksplorasjon GU Blod- og urinprøver Blod: Hb, SR, Hvite, s. kreatinin, urinstoff Urin: Dyrkning NB: Tuberkulose (steril pyuri uten stein) Radiologiske undersøkelser 2 alternative pakker : 1. Urografi+ultralyd 2. CT med (+evt. uten) iv. kontrast Prinsipp: Radiologisk diagnostikk før henvisning til urologisk poliklinikk CD med henvisningen!!

Utredning hos nefrolog indikasjoner 1. Signifikant proteinuri 2. RBC sylindre i urin 3. Uremi (ikke postrenal) 4. Hypertensjon 5. Ødemer 6. Hematuri hos barn/ungdom har oftest renal årsak Oppfølging negativ utredning Utredning finner ingen forklaring hos ca. 10% av pasientene med mikroskopisk hematuri Malign sykdom oppdages hos 3% av disse innen 3 år Ingen konsensus om oppfølging Risikopasienter: urin mikro + cytologi årlig i 3 år Ny utredning hvis 1. Episode med makroskopisk hematuri 2. >50 RBC/HPF i urin 3. Patologisk urincytologi, irritative blæresymptomer uten infeksjon Fallgruber ved hematuri 1. Hopper på en forklaring uten utredning av mulig alvorlig årsak ( antikoagulasjonsblødning, blødende stor prostata ) 2. Terapiresistent hemorragisk cystitt (kvinner) som ikke utredes for hematuri 3. CT-urografi (uten iv. kontrast) ved mistenkt steinsykdom gir ikke optimal fremstilling av nyre-/nyrebekkenstruktur (overser tumor)