Kriminalitet som livsstil Øystein Halvorsen
Teorier om kriminell adferd Personlighetsteorier: Antisosial personlighet (DSM-IV) Psykopati (Cleckley, Hare) Utviklingsmodeller: Hele livssyklusen vs begrenset til tenårene (Moffitt) Proaktiv kriminalitet vs reaktiv kriminalitet (Dodge) Adferdsmodeller: Differentiell association (innlæring) Forsterkning (Sutherland, Akers) Sosial innlæringsteori (Andrews & Bonta)
Denne kognitive forholdningsmåten tilbyr Et begreps apparat som gjør det slik at vi kan forstå hvordan den kriminelle ser på verden En forståelse for hvorfor så mange kriminelle har vanskeligheter med å lære av sine erfaringer En forståelse for den sterke motstanden mot forandring En måte å arbeide sammen med klienten som får ansvar for forandringsprosessen Mulighet for at klienten forandres, fokus på håp og at ingen er et offer for sin historie Teknikker for å forstå hvordan mennesker konstruerer sin verden og for å måle forandring
Kriminelle livsstiler som en serie trossystemer En integrert interaktiv modell for å kunne forstå kriminelle mønster og oppførsel
Kriminalitet som et trossystem De som utviklet modellen kriminalitet som livsstil er kriminolog og psykolog Glenn Walters. Han jobber aktiv i fengsel, Fort Schuylkill i Pennsylvania. Kriminell livsstil er et uttrykk for en måte å se verden på der den kriminelle gjør tolkninger basert på et selvbilde og verdensbilde som i utgangspunktet er fra barndommen og ungdomsårene.
Definisjon på en Livsstil: En livsstil er en serie av rigide mønster (og det støttende trossystem) som av gammel vane brukes for å hanskes med livets hverdagsproblemer.
Livsstilsteoriens 11 grunnfundamenter
1 Kriminalitet kan betraktes som en livsstil med fire grunnleggende trekk Allmenn ansvarsløshet Nytelse lyst Krenkende oppførsel mot andre mennesker Gjentatte forbrytelser mot lover, normer og moral
2 Fire vilkår som påvirker utviklingene av en kriminell livsstil Det biologiske Det sosiale Det psykologiske Det åndelige
3 Livsvilkårene kan begrense en persons muligheter, men de avgjør ikke personen sitt valg.
4 En person med kriminell livsstil oppfører seg dramatisk og handler destruktivt. Denne oppførselen fører til personlig nederlag. Den grunnleggende drivkraften er redsel.
5 Det er spesielle tankemønster som ligger bakenfor individets beslutning om å begå kriminelle handlinger
6 Innholdet og prosessen i de kriminelle tankemønsterne kan uttrykkes via åtte grunnleggende kognitive (tanke)mønster
7 For at den kriminelle handlingen skal kunne finne sted, må et tilfelle for lovbrudd oppstå.
8 Motivet for å velge og begå en bestemt kriminell handling skjer under en prosess som inneholder fem motiver: Sinne Opprør Makt Kontroll Spenning Lyst Vil ha letteste vei Kjemisk avhengighet Destruktive relasjoner
9 Den kriminelle livsstilen kan sees på som en karriere i fire faser: Fasinasjonsstadiet Tidlig kriminell Avansert kriminell Utbrent
10 Kriminelle handlinger kan sees på som et komplekst nett av sammenhengende tanker, motiv og oppførsel.
11 Etter som adferden er et resultat av de holdninger og tanker en person har om en situasjon, kan en kriminell adferd ikke forandres om ikke den kriminelle først endrer sin måte å tenke på.
Vi har 3 mulige strategier 1 - Tilpassning 2 - Livsstil 3 - Fortvilelse
Tilpassning til en verden som forandrer seg er den vanligste tilstanden Tilpassning er en indre forandring som skjer ved forandring utenifra.
Livsstil Livsstil er mønster av strategier for å minimere forandringer. Livsstil er innlærte handlings mønstre
Fortvilelse Fortvilelse er å gi opp før behovet for forandring
Sammenhengen mellom rus og kriminalitet Kriminell livsstil Rusavhengighet
Fase 1 FASINASJONSSTADIET SPENNING, FASINERT AV KRIMINALITET OG ULOVELIGHETER VARSEL SIGNALER: SKULKING, EKSTREM VOLD, RØMMER HJEMIFRA, SLÅSS MED VÅPEN, TENNER PÅ TING. LOVBRUDD: NASKING, VESKENAPPING, HÆRVERK, BILTYVERI, INNBRUDD, BRANNER ALDER: 8 15
Fase 2 TIDLIG KRIMINELL BRUKER ULOVLIGHETER FOR Å FÅ IDENTITET OG FOR Å ENDRE SINNS STEMNING. HAR KRIMINELLE FORBILDER LÆRER SEG KRIMINELLE FERDIGHETER/TENKER KRIMINELT VARSELSIGNALER: KJENT AV POLITIET, KONTAKT MED AVANSERT KRIMINELLE, HOLDER ØYNE OG ØRER ÅPNE LOVBRUDD: GROVE INNBRUDD, NARKOTIKA ALDER: 16 23 DRIVKREFTER: VIL HA, SPENNING, STATUS, RUS
Fase 3 AVANSERT KRIMINELL TAP AV KONTROLL. FORSØKER Å BEGRENSE SINE LOVBRUDD, MEN BEGÅR HANDLINGER MAN ANGRER PÅ. TENKER KRIMINELT FINNES PERIODER UTEN KRIMINALITET, MEN FALLER FORT TILBAKE. LOVBRUDD: ALLE FORMER FOR DESTRUKTIV KRIMINALITET ALDER: 23 40 DRIVKREFTER: REDSEL, MAKT,KONTROLL, SINNE
Fase 4 UTBRENT FASE PSYKISK, SOSIALT OG FYSISK FORFALL. STRESS, ULYKKER OG SKADER. PENDLER MELLOM JEG ER STØRST JEG ER INGEN ENSOM, ISOLERT, DEPRESJONER FÅ ELLER INGEN PLANER ELLER FREMTIDSDRØMMER SELVMORDSTANKER ALDER: OVER 40 DRIVKREFTER: REDSEL, VIL HA
Ulike grupper av livsstiler LEDERE Høy kontroll Direktør Politi/vekter Politikere Dominante Kriminell Graffiti Spill Sex Rus REBELL Lav kontroll ETTERFØLGERE Arbeidsnarkoman Soldat Husmoren Medavhengig Psykisk syke Bidragsavhengige (sos, NAV) UMODNE Underkastende
Ledergruppens livsstiler Regler: Interne regler som skal følges. Kan forandre på reglene til fordel for egen vinning. Roller: Forminske følelser Ritualer: Ser til å holde de under seg på plass og avstand Relasjoner: Autoritær, gir ordre,
Rebellgruppens livsstiler Regler: Krim; Uansvarlighet, Rus; Pseudoansvar. Roller: Forsterker følelser Ritualer: Krim; Binder personene til livsstilen og gir en illusjon om makt og kontroll. Rus; russtyrte, Spill; Spillstyrte. Relasjoner: Umiddelbar tilfredsstillelse. Spill; selvopphøyende, tanker om makt, ære og kontroll. Seksuell; en ritualisk jakt på lysttilfredsstillelse, etterfulgt av skam og misnøye med livet. Kriminell; krenkende holdninger mot andre. Rus; objektidentifiserende relasjoner. Banale overflatiske relasjoner.
Etterfølgerens livsstiler Regler: Super ansvarlige Roller: Forminsker sine egne behov Ritualer: For å opprettholde en fasade, harmoni og effektivitet Relasjoner: Lydighet, oppfylle andres behov
De umodnes livsstiler Regler: Vanskeligheter med å forme interne regler, fraværende regler Roller: Sykdomsroller, klientrollen Ritualer: aktiviteter for å opprettholde sykdomsrollen, klientrollen. (Venter på akutten, NAV kontor, ringe viktige telefoner, fylle ut skjemaer) Relasjoner: Avhengig av hverandre, avhengig av systemet. Mase på regler.
Utvikling av et trossystem som samsvarer med en kriminell livsstil Innledningsfase Overgangsfase Holde fast ved fase
Utvikling av et trossystem som samsvarer med en kriminell livsstil Innledningsfase Grunnleggende drivkraft: Redsel Mulighet Valg
Utvikling av et trossystem som samsvarer med en kriminell livsstil Overgangsfase Forventninger om overveiende positive konsekvenser av kriminalitet Kriminelle ferdigheter
Holde fast ved fasen Redsel for forandring Tap av følelsesmessig kontroll Lite tro på seg selv opp mot det å leve hedelig Muliggjørende personlige relasjoner Fysiske forandringer Ritualer Kriminelle tankemønster Dårlige sosiale ferdigheter Selvbilde Årsaksforklaringer Forventet resultat Dårlig selvtillitt
Den biologiske delen av dynamikken bak en kriminell utvikling Kjemisk ubalanse i hjernen Kronisk understimulanse Jak på spenning Økende sinnsstemning Lav impulskontroll Agere ut på impulsive reaksjoner på intensive situasjoner
To typer kriminalitet Proaktiv kriminalitet: Planlagt, kallblodig, forberedt og målrettet Reaktiv kriminalitet: Spontan, styrt av humøret og ikke gjennomtenkt
Grunnleggende syn: Verdensbilde Livet er hardt, så dør man Verden burde være rettferdig Folk får det de fortjener Livet er å spise eller å bli spist Synet på andre mennesker Alle tenker bare på seg selv Ta dem før de tar deg Andre mennesker er underlagt meg Om alle tok ansvar for sitt og ga faen i andre ville alt vært bra. Behandle andre som du selv vil bli behandlet Selvbilde Jeg er bedre enn alle andre Ettersom jeg er så spesiell, så fortjener jeg spesiell behandling. Om folk viste hvem jeg var så ville de avvist meg. Mine følelser er alltid rett. Jeg er underlagt andre
Drivkrefter I dette programmet påstår vi at redsel er styrende. Det finnes en del drivkrefter som utpeker seg når det gjelder kriminalitet. Sinne Opprør Makt Kontroll Spenning Lyst Må ha Letteste vei
Åtte kriminelle tankemønster
1.Rettferdiggjørende Det er klart at jeg tar pengen om en kassadame gir meg for mye tilbake. Hun får vel skylde på seg selv. Om man ikke tar pengen er man jo dum
2.Avskjermning Etter å ha blitt løslatt fra et fengsel begynte K å tilbringe flere uker ute før han overveide å begå nye lovbrudd. K sier at problemene begynte når han mistet jobben sin på en byggeplass. I stede for å søke ny jobb bestemte han seg for å begå nye ran på tross av at han tenkte på risikoen for å bli tatt og havne i fengsel igjen, renset han hjernen fra disse tankene med hjelp av uttrykket Jeg driter i det.
3.Utvalgthet Jeg orket ikke å vente i den lange jævla køen. Så jeg gikk rett inn Lover og regler gjelder ikke meg!
4.Makt/kontrollbehov Jeg var tvungen til å vise de at jeg kunne ta den jævla bilen. Ikke det at jeg behøvde bilen, men de sa at jeg var for feig til å ta den. Jeg må styre og ha kontrollen på alt som skjer!
5.Sentimentalitet Jeg gjør også bra ting som veier opp for min kriminalitet Jeg vet at jeg har solgt hasj til småunger - men jeg har jo jobbet og betalt skatt!
6.Superoptimist Jeg skal bare gjøre det en siste gang. Etter dette slutter jeg med kriminelle aktiviteter. Dette er den siste gangen Jeg klarer meg alltid!
7.Intellektuell lettelse Jeg hadde ikke truffet mine foreldre på en stund. Jeg har bevisst holdt meg borte ettersom jeg viste at det var umulig å lyve for mamma. Om hun hadde spurt meg: hvor jobber du? hadde det vært nesten helt umulig for meg å gi henne et troverdig svar. Jeg synes derfor det er enklere å holde meg unna.
8.Usammenhengende tanker Det er politiets feil at jeg begår nye lovbrudd. Om de ikke hadde jaget meg, skulle jeg ikke behøve å stjele biler, kjørt i fylla, kjørt for fort og alt annet. Så egentlig er det politiet sin feil Jeg vet ikke hvorfor jeg begikk forbrytelsen. Jeg bare havnet der. Det ble bare sånn.
Redsel / Skam Beslutningsprosessen
Psykologisk Inventering av Kriminelle Tankemønster PIKT
PIKT Psykologisk invertering av kriminelle tankemønster er et instrument for å bedømme forekomsten av de 8 kriminelle tankemønsterne som utgjør en del av den kriminelles verdensbilde utifra teorien om Kriminalitet som livsstil (Walters 1990, Bergström 2008) PIKT er et selvrapporteringsinstrument med 80 spørsmål der klienten selv fyller i sine svar.
Vitenskapelig bakgrunn PIKT er vurdert i forhold til pålitelighet, gyldighet og prognoser verdi. En omfattende beskrivelse av alle studier finner man i Walters (2006) Å tolke disse testene kan være vanskelig for den uinnvidde, så kort sagt, desto høyere verdier jo bedre.
Hva måler PIKT En livsstil blir til av livsvilkår, forsterkninger, stresshåndtering, omgivelsene, reddsel for forandringer og tankemønster. Pikt er et instrument som skal kunne måle disse faktorene. En persons holdninger i form av tankemønster.
Poengberegning og bedømning Testen inneholder følgende skalaer: 8 tankemønster: Rettferdiggjørende, Avskjermning, Utvalgthet, Maktorientering, Sentimentalitet, Superoptimist, Tankemessig lettelse, Usammenhengende tanker. 2 kontroll skalaer: Forvirring: skal måle om svarene har blitt påvirket av at klienten vil spille verre enn han er, har lese og eller skrivevansker, eller svarer tilfeldig. Forsvarsinnstilt: skal måle om noen er forsvarsinnstilt eller om klienten prøver å tone ned sine svar.
Innholds skalaer: Begge disse skalaene brukes ikke lengre som enkeltskalaer, men inngår i beregningen av visse faktorer og spesialskalaer. Nåværende kriminellt tenkende: måler graden av er nåværende kriminelt verdisystem. Tidligere kriminellt tenkende: måler graden av et tidligere kriminelt verdisystem.
Faktor og spesialskalaer: Problemunvikende: Denne skal måle tendensen til å flykte fra problemer til kriminalitet og rus. Fiendtlighet mot andre: Denne sier seg selv Selvhevdelse: Denne måler individets tendens til å sette sin vilje over andres for å nå sitt mål uansett hvem som skades på veien eller hvor urealistisk målet er. Benekter skade mot andre: Skal måle tendensen til å bortforklare og minimalisere den skade som kriminaliteten har innebært. Reddsel for forandring: Skal måler hvordan klienten reagerer på forandring.
Sammensatte skalaer: Proaktiv kriminalitet: Denne skalaen handler om planlagt og forberedt kriminalitet. Reaktiv kriminalitet: Denne skalaen handler om impulsiv og ikkeplanlagt kriminalitet. Begge disse sammensatte skalaene har vist seg overlegen i forhold til de andre skalaene, både med å fange opp klientene som har en kriminell historie og å gi gode prognoser for fremtidige risiko for videre kriminalitet
Namn: xxx Datum: 09.01.2009 PIKT Män PIKT-beräkning V2.0 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 RÄ AV UT MA SN SO TL OS Nkt Tkt Pb Fi Sj Fös Rf Pro- aktiv Re- aktiv Värde 60 66 46 65 52 69 70 60 71 60 64 60 62 59 78 56 67 72 Totalskala
Tankemønsterskala: Rettferdiggjørende: Høyt. Skylder på yttre omstendigheter når han skal forklare sin adferd. Dette kan være barndom, kamerater, offeret, samfunnet ol. Avskjermning: Høyt. Hett temperament, reagerer inpulsivt på hendelser, i stede for å forutse dem og planlegge sin reaksjon. Utvalgthet: Middels. Kan i balndt kjenne seg utvalgt eller blande sammen sine behov med sine ønsker, men ikke oftere enn andre kriminelle. Maktorientering: Høyt. Vil kontrolere mennesker og situasjoner, iblandt til en grad som skaper konflikter. Sentimentalitet: Middels. Kan kjenne empati men bruker ofte ikke dette for å rettferdiggjøre forbrytelser. Super optimist: Høyt. Tror han kan være kriminell uten negative konsikvenser. Ser ikke sammenhengen mellom handlinger og konsikvenser. Tankemessig lettelse: Veldig høyt. Kan ikke evaluere sine resonomang og tar alltid den letteste veien. Alt kommer til å ordne seg, men han har ingen plan på hvordan. Usammenhengende: Høyt. Har vanskeligteter med å fullføre gode hensikter. Avslutter ikke oppgaver og bryter ofte regler på instutisjoner etter som han lett kommer inn på et sidespor og glemmer hovedsporet.
Å utvikle trossystemer som er uforenelige med kriminalitet Forandringens fire grunnelementer Ansvar Selvtillit / selvbilde Mening Sammenheng
Forandringsprosessen over tid Innledningsfasen Overgangsfasen Holde fast ved fasen
Forandring Ansvar Valg Henvisning Innadvendt vs utadvendt Stabil vs ustabil Global vs spesifikk Holdt ansvarlig
Forandring Selvtillitt / Selvbilde Menneskelige evner Sosial kompetanse Sosiale ferdigheter Man kan trene seg på fredigheter. Tro på sin egen evne Generell selvtillitt 1: Gjennom muntlige presentasjoner 2: Håndtere følelser 3: Praktisere gjennom rollespill og øvelser
Forandring Meninger Forandre identitet Mål og verdivurdering Kognitiv kompleksitet
Følelser, tanker, adferd Følelse Tanke Adferd
Takk for oppmerksomheten! For mer informasjon: Øystein Halvorsen Tlf: 91614344 Mail: oystein.halvorsen@online.no