ÅRSPLAN FOR 2015 ET SKRITT INN I FREMTIDEN

ÅRSPLAN FOR 2015 ET SKRITT INN I FREMTIDEN 1

Innhold Innledning... 3 Barnehagens ansatte og telefonnummer:... 3 Barnehagens verdigrunnlag og oppgaver... 3 Kvalitetsplakat for barnehager i Skedsmo kommune... 4 Virksomhetsplan for Skedsmo kommune 2015... 4 Barns medvirkning... 5 Samarbeid med barnets hjem... 5 Grønt Flagg... 6 BURSDAGER - HIPP HIPP HURRA... 7 TEMA I JANUAR:... 8 SPRÅK... 10 LEK... 11 TEMA I FEBRUAR:... 12 TEMA I MARS:... 14 TEMA I APRIL:... 16 BARNEHAGENS OMSORGS- OG LÆRINGSMILJØ... 18 FYSISK AKTIVITET... 19 TEMA I MAI:... 20 TEMA I JUNI:... 22 SOMMERBARNEHAGE... 24 SOSIAL KOMPETANSE det viktigste vi kan lære barnet... 26 VENNSKAP Det beste grunnlag for glede og utvikling... 27 TEMA I AUGUST:... 28 TEMA I SEPTEMBER:... 30 TEMA I OKTOBER:... 32 TEMA I NOVEMBER:... 34 TEMA I DESEMBER:... 36 FAGOMRÅDENE... 38 IKT Informasjon- og kommunikasjonsteknologi... 39 UTVIKLINGSARBEID... 40 PLANLEGGING DOKUMENTASJON VURDERING... 41 LEK kilde ukjent... 42 2

Innledning Barnehagene administreres av Kunnskapsdepartementet og er en del av utdanningssystemet. I henhold til Lov om Barnehager utarbeider vi en årsplan som fastsettes i samarbeid med barnehagens Samarbeidsutvalg. Dette er den nye årsplanen for Melby barnehage. Den er vårt arbeidsredskap for å styre virksomheten i ønsket retning. Den skal gi foreldrene mulighet til å kunne påvirke innholdet, den er et grunnlag for tilsyn og gir informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid. Årsplanen tar utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver som er forpliktende og bygger på et helhetlig læringssyn der omsorg, lek, fellesskap og læring er sentrale deler. Årsplanen tar også utgangspunkt i Handlingsplan og Virksomhetsplan for Skedsmo kommune. Melby barnehage gjennomfører et utviklingsarbeid hvert år. Dette kan du lese mer om på side 40. Barnehagens ansatte og telefonnummer: FURUSTUA TLF: 97990646 Barnehagelærer: Anne Skukkestad Aarland Liv Rønaas Olsen Dirakshan Ali Mohammad Mari-Anne Brattbakk Styrer: Inger Lise Rønningen TLF: 97990644 Stedfortredende styrer og barnehagelærer: Elisabeth Hynne TLF: 97990645 og 63840122 BLÅBÆRTUA TYTTEBÆRTUA RØSSLYNGSTUA TLF: 97990647 TLF: 97990648 TLF: 97990649 Barnehagelærer: Heidi Konstituert Barnehagelærer: Barnehagelærer: Solfrid Muggeby-Andersen Trine Andersen Hansen Pretorius Tone Anita Esp Aase Vinothiny Sivakumar Kjersti Greftegreff Olsen Misbah Naz Lisbeth Bucher Helena Kristin Broström Noori Maneja Vi må ta forbehold om endringer av personalgruppa. Dette vil ikke endres i årsplan i løpet av året. LØVETANNSTUA TLF: 97990650 Barnehagelærer: Vera Grubisic Eva Dybvikstrand Stokke Nina Karlsson Barnehagens verdigrunnlag og oppgaver I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres følgende endring: 1. Formål «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.» 3

Kvalitetsplakat for barnehager i Skedsmo kommune Barnehagen: ivaretar barnas behov for omsorg og lek, fremme danning og læring. stimulerer til undring, skaperglede, utforskertrang og kreativitet. bidrar til at barna utvikler grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. bidrar til å fremme barns sosiale kompetanse. lærer barna å ta vare på natur og miljø. gjøre bruk av lokalsamfunnet for å gi barna varierte opplevelser i tilknytning til nærmiljøet. møter barnet med tillitt og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. arbeider for likestilling og motarbeide diskriminering. stimulerer til at barna får erfaringer med og tillitt til egen deltagelse i et demokratisk samfunn. formidler det pedagogiske innholdet på en slik måte at alle barn kan delta ut fra egne forutsetninger. sikrer at det fysiske og psykologiske miljøet fremmer helse, trivsel, lek og læring. bidrar til at personalet er tydelige rollemodeller og aktive i barns læringsprosesser. stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte ansattes kompetanse. er en ledende organisasjon som er rustet til å møte nye krav og utfordringer. legger til rette for samarbeid med foreldrene gjennom gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver for barnet. ivaretar sin egenart som pedagogisk virksomhet og ses i sammenheng med skolen Virksomhetsplan for Skedsmo kommune 2015 Årsbudsjettmål og handlingsplanmål som har betydning for vår årsplan: Årsbudsjettmål: Alle barnehagene kan dokumentere ny praksis i samsvar med kjennetegnene i Plan for kvalitetssikring av lærings- og omsorgsmiljøet med særlig vekt på Kjennetegnene på god ledelse. Andelen barnehagelærere har økt fra 28,2 til 33%. Utviklingsstøttende foreldresamtaler er gjennomført i alle barnehagene. HP-mål Implementere Plan for kvalitetssikring av lærings- og omsorgsmiljøet og institusjonalisere ny praksis. Øke andelen barnehagelærere i barnegruppene. Fange opp og følge opp risikoutsatte barn. Barn og barndom Vi i Melby barnehage har mål og kunnskaper om hvordan barnehagetiden skal være med på å gi barn en trygg, leken, lærerik, fantasifull, spennende og morsom barndom. Det er viktig for oss at alle barn har venner, får utfordringer, bygger et godt selvbilde og opplever mestring. Dette har mye å si for fremtidig læring. RAMMEPLAN Barndommen er en livsfase med egenverdi i likhet med alle andre faser i menneskets livsløp. Barn skal få undre seg og stille spørsmål, søke opplevelser og gjøre erfaringer på egne læringsarenaer. 4

Melby barnehages pedagogiske grunnsyn Vi mener at barn lærer i lek og samspill med andre barn og voksne, gjennom handling, opplevelser og gjentagelser. Barnas innspill og interesser preger dagens forløp. Bevisste og engasjerte voksne er modeller som gir barna omsorg, tid og ro til læring i tråd med sin alder og modenhet. Foreldrene møter en barnehage som viser åpenhet, og som tar deres ønsker og behov med i beslutninger. Foreldresamarbeid er basert på forståelse og toleranse. Barn som går i Melby barnehage får grunnleggende erfaringer og kunnskaper om natur, økologi, miljøvern og samspillet i naturen. Barns medvirkning Medvirkning kan forstås ut fra ulike perspektiv. Det handler om å bli sett, forstått og tatt hensyn til som et subjekt. Samtidig handler det om være en del av et felleskap hvor man virker inn og blir påvirket, og hvor man tar hensyn og blir tatt hensyn til. Dette gjelder både i forhold til barnefellesskapet og relasjoner mellom barn og voksen. Det er mange dilemmaer og utfordringer knyttet til virkeliggjøring av bars rett til medvirkning. Ofte vil ulike hensyn komme i konflikt med hverandre i ulike situasjoner. Voksnes virkeliggjøring av barns rett til medvirkning krever derfor stor grad av profesjonelt skjønn. (Plan for kvalitetssikring av omsorgs- og læringsmiljøet i bhg. PKOL) Den voksne: bekrefter barnas behov og initiativ, og følger opp på en hensiktsmessig måte oppmuntrer barna til å gjøre handlinger som betyr noe for andre enn dem selv åpner for diskusjoner der ulike barns stemmer blir hørt og utdypet hjelper barna å se andre barns signaler og innspill, og til å ta hensyn tar barna med i planlegging av ulike aktiviteter møter uenigheter og motstand med forhandlinger og dialog. Samarbeid med barnets hjem Det er viktig for oss å ha et godt samarbeid med alle foreldre/foresatte. Foreldre kjenner sine barn best, og gir oss verdifull informasjon som vi bruker i vårt arbeid med barna i barnehagen. Samtalene vi har med foreldrene ved henting og levering bruker vi til å få og gi informasjon. Disse små samtalene kan ha mye å si for en god barnehagedag for barnet eller at foreldrene får informasjon om hvordan dagen har vært. Utenom disse samtalene har vi foreldresamtaler en gang i året rundt den tiden barnet fyller år, eller når foreldre eller vi har behov for det. Vi har et ønske om å få foreldrene mer med i planlegging av hva vi skal jobbe med i barnehagen. Foreldre kan påvirke gjennom SU og Foreldreråd. MLG (Microsoft Learning Gateway) er en samhandlingsplattform for ansatte og foreldre i Skedsmo kommune. Her legges det ut planer og nyttig informasjon om barnas hverdag. 5

Grønt Flagg Grønt Flagg er en miljøsertifiseringsordning rettet mot barnehage, grunnskole og videregående skole. Ordningen er tilknyttet det internasjonale ECO-Schools nettverket, som drives av Foundation for Environmental Education (FEE). Formålet med Grønt Flagg er å styrke bærekraftig utvikling gjennom miljøundervisning. Hvorfor Grønt Flagg? Grønt Flagg er et virkemiddel for å innføre miljøledelse og en drivkraft for kontinuerlig miljøopplæring. Flagget gir barna og andre deltakere et synlig bevis på at barnehagen vår gjennomfører miljøprosjekter på et høyt nivå, og at den har prioritert miljøet både i arbeidet med barna og i daglig drift. MÅL OG MILJØTILTAK I MELBY BARNEHAGE Mål: Vi vektlegger at barna skal få en begynnende forståelse av en bærekraftig utvikling. Med dette mener vi at barna skal få erfaringer og opplevelser som danner grunnlag for å ta vare på naturen og miljøet. Som sertifisert miljøbarnehage har vi fokus på natur og miljø. Gjennom hverdagsrutiner og temaperioder med fokus på natur, miljø og teknikk skal barna tilegne seg gode holdninger og kunnskaper om området. Vi ønsker også å dele informasjonen med foreldrene, slik at barna ser sammenheng mellom det som gjøres i barnehagen og hjemme. Vi ønsker at foreldrene kommer med tips og idéer til hva vi kan gjøre i barnehagen. Miljøtiltak: Kildesortering av matavfall, hermetikk, glass, melkekartonger og papir. Vi bruker gjenbruksmateriell til formingsaktiviteter. Sparer strøm: Skrur av lys i rom vi ikke bruker. Fyller opp oppvaskmaskinen og vaskemaskinen før vi bruker den. Deltar på Ruskeaksjonen, og tar med avfall hjem fra turer (også andres som ligger slengt i naturen). 6

BURSDAGER - HIPP HIPP HURRA Å fylle år er en stor begivenhet i førskolealderen, og bursdagsbarnet er midtpunktet denne dagen. Vi henger ut flagget, enten før barnet kommer eller sammen med barnet. Bursdagsbarnet er med på å velge innholdet i samlingsstunden (sanger, bøker o.l), og har gjerne med seg noe godt å spise (kake, is, potetgull, fruktsalat e.l.) Høydepunktene er bursdagskronen som barnet selv kan være med å sette sitt personlige preg på, og bursdagstoget (bare storebarna) gjennom barnehagen. Da synger alle barn og voksne for bursdagsbarnet som går først. BARNEHAGENS RUTINE VEDR. INNBYDELSER TIL BURSDAGER: Bursdagskort kan deles ut i barnehagen hvis: alle barna på avdelingen blir bedt, eller alle guttene eller alle jentene blir bedt, eller alle guttene eller jentene fra samme årskull blir bedt. Dersom dere velger noen barn fra ulike grupper, er det ikke greit å henge opp invitasjoner i garderoben. Da sender dere ut innbydelser eller går rundt og leverer på døra/i postkassa. Vi leverer ut navn, adresser og telefonnr. til barn og foreldre på avdelingen, så fremt ingen reserverer seg. ****************** Barna knytter høye forventinger til bursdag og feiring av bursdager. BURSDAGER OG BURSDAGSINNBYDELSER er koselig, men ikke hvis du ikke blir bedt til Per, eller til Pål og heller ikke til Espen, mens alle de andre guttene/ jentene på samme alder blir bedt. Det er vondt å bli satt utenfor, og små barn følger veldig godt med. Selv om invitasjoner blir delt ut privat, snakker barna seg imellom om hvem som skal i bursdag og ikke. Vi som jobber med barn og barns utvikling av sosial kompetanse legger vekt på at alle skal inkluderes og ingen stenges ute. Det kan være mange ting man som foreldre ikke tenker på og heller ikke ser når det gjelder det indre livet i barnehagen. Noen vil at barnet skal få velge selv, noen har liten plass hjemme. Det er som oftest i beste mening. Barnehagen kan ikke bestemme hvem som skal bes i bursdager hjemme. GI BESKJED PÅ AVDELINGEN og spør gjerne hvis det er ting dere lurer på. 7

TEMA I JANUAR: VINTER UKE M TI O TO F L S 1 1. 1. nyttårsdag. BHG STENGT 2. Planleggingsdag. 3. 4. 2 5. 6. 7. 8. 9. 10. Juletrefest FAU 11. 3 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 4 19. 20. 21. 22. 23. 24. 25. 5 26. 27. 28. 29. 30. Vinterfest 31. Hvis man aldri får prøvd seg i livets faresoner, hvordan skal en da bli «fit for fight» i jungelen? Per Fugelli 8

MÅL FOR BARNA: Barna har gode erfaringer og opplevelser med vinteren som årstid. MÅL FOR PERSONALET: Personalet følger opp barns lekeinitiativ til ulike vinteraktiviteter, hvor barna kan være fysisk aktive, oppleve glede, mestring og fellesskap. FAGOMRÅDENE: EKSEMPLER PÅ AKTIVITETER KYTTET TIL DE 7 FAGOMRÅDENE: 1: KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST: Sanger, bøker, rim, regler, snakke om vinteren, konkreter, bruk av bilder. 2: KROPP, BEVEGELSE OG HELSE: Ake, ski, skøyter, fysisk aktiviteter i snøen, påkledningsplakater med konkreter av egnet utetøy. 3: KUNST, KULTUR OG KREATIVITET: snøskulpturer, farging av snøen, isskulpturer, snøkrystaller, vinterens farger, farget vann i hansker som fryses. Lage snøkostyme. 4: NATUR, MILJØ OG TEKNIKK: tur, akedag, skøyter, snøsmelting, snø/vann fryses til is. Se på innholdet av tinet snø. Snøkrystaller ingen er like. Fuglemating 5: ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI: Undring om vinteren, om ulike fenomener. 6: NÆRMILJØ OG SAMFUNN: Vi går på turer i nærmiljøet, akebakker skøytebaner. Se etter endringer i nærmiljøet knyttet til de ulike årstidene. 7: ANTALL, ROM OG FORMER: Dagtavla. Snømenn = matematiske former, mengde 1 bøtte med snø = litt vann, snøskulpturer, temperaturmålinger. GRØNT FLAGG MÅL FOR MND: Barna har erfaringer med eksperimentering med snø og is. Barna lager sine egne snøkostymer av gjenbruksmateriell, som de har på seg på vinterfesten. MÅNEDENS MILJØTIPS: Husk å slå av lyset i rom som ingen oppholder seg i og å lukke døren mellom kalde og varme rom. Sparer du 20% av energien du bruker, sparer du også 20% av regningen! 9

SPRÅK RAMMEPLAN: «Barn med god språklig kompetanse har gode forutsetninger for samspill med andre, deltagelse i lek, Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og vennskap og læring. positive erfaringer med å bruke språket som God språkutvikling kan fremmes gjennom aktiviteter i barnehagehverdagen, ved at de voksne lar dagens kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og handlinger ledsages av språk. som uttrykk for egne tanker og følelser. Samtidig fremmes god språkutvikling gjennom at voksne inviterer barna til samtaler, og lytter til deres språklige uttrykk med en vilje til å forstå. Dette bidrar til et miljø hvor barn har lyst og mot til å uttrykke seg». PKOL Å ha fokus på språk og språkarbeid i barnehagen er viktig. Språkarbeid foregår i hovedsak i hverdagssituasjoner og hverdagsaktiviteter. Først og fremst er det viktig at de voksne i barnehagen skaper et godt språkmiljø ved å være gode språkmodeller for barna. I dialog og samspill setter vi ord på handlinger vi gjør, benevner gjenstander, bruker matematiske begreper (preposisjoner, farger, former og lignende), forteller og lytter og samtaler med barna om deres hverdagsopplevelser. Alle disse tingene er med på å gi barna økt ordforråd og økt språkforståelse. Parallelt med «språk i hverdagen» har vi små leke-/lesegrupper og samlingsstunder hvor vi bruker språkposer, sangbokser, rim/regler, vitser/gåter og mange bøker. Det å lese med og for barna er en stor del av språkarbeidet. Når vi leser er dialogisk/aktiv lesing den metoden vi bruker. Dialogisk lesing som metode er anbefalt av spesialpedagoger og logopeder. Barna blir mer aktive i lesingen. Voksne leser bøker sammen med barna ved å legge inn pauser i lesingen, og i pausene snakker man sammen om det som blir lest og om bildene til teksten. For barn med ekstra utfordringer med språket har vi språkgrupper hvor vi gjennom munnmotoriske øvelser, spill, bøker og lek hjelper barnet til et økt ordforråd, en økt forståelse og tydeligere uttalte. I tillegg til at de voksne er gode språkmodeller er også barna språkmodeller for hverandre, spesielt i leken. De kommuniserer seg imellom med kroppsspråk, mimikk og ord, og de snakker sammen om det som skjer, det de gjør og det de opplever. RAMMEPLAN: En rekke barn har et annet morsmål enn norsk og lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Det er viktig at barna blir forstått og får mulighet for å uttrykke seg. Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Ord, i seg selv, sier så lite, så godt som ingenting Det er tankene og følelsene, som skaper verdien omkring. Ord, er kun bokstaver, sagt, eller skrevet ned på papir Først når tankene griper dem, synes verdien de gir. Trond Rudsli 10

LEK Å LEKE ER ET MÅL I SEG SELV! Leken er barnas viktigste arena for læring i barnehagen. Vi gir barna tid og rom til lek. Leken fremmer barnas utvikling på flere områder: intellektuelt, fysisk, sosialt, emosjonelt og språklig. I leken styrker og utvikler barna sin egen identitet og selvfølelse. Leken gir viktige opplevelser, erfaringer, glede og humor. Utforsking og samtaler om verden og fenomener i lek gir barna kunnskap og innsikt på mange områder. Gjennom lek utforsker og bearbeider barn inntrykk, opplevelser og følelser. Leken har egenverdi i seg selv. Barna uttrykker seg, knytter bånd og skaper tilhørighet. Det er helt nødvendig for at de skal trives. Lek er indremotivert, lystbetont og frivillig. Gjennom lek lærer barn blant annet: Å bearbeide erfaringer, opplevelser og inntrykk. Å utvikle og fremme fantasi, nysgjerrighet og skapertrang. Å se hvordan vår verden er satt sammen og fungerer. Å forhandle. Å ta hensyn til hverandre. Å få venner. Å være sammen med ulike mennesker. Å bli kjent med egne grenser. Noen viktige forutsetninger for god lek er at vi voksne: Er tilgjengelig for barna og avpasser sin støtte og involvering etter behov. Følger barnas ideer og forslag, og utvider leken ved å tilføye nye elementer. Støtter barna i å kommunisere tanker, meninger, ønsker og intensjoner i leken. Setter i gang lek med barn som ikke kommer med i lek med andre barn. Gir barna felles erfaringer, og hjelper barna å omsette de felles erfaringene til lek. Støtter barna i å planlegge leken. Hjelper barna å tolke andre barns lekesignaler. Hjelper barna i å inkludere andre barn i lek. Setter i gang regel- og sangleker hvor alle kan delta. RAMMEPLAN: Leken skal ha en framtredende plass i barnas liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Sansemotorisk lek eller funksjonslek. Det første leveåret. Barna gjentar en handling eller en bevegelse fordi den er lystfylt. Barna leker med kroppen sin, de beveger armer og ben, dytter ting, putter ting i munnen, rister på og kaster ting. Rollelek eller fantasilek. Ca 2år. Barna gjentar ofte opplevelser fra dagliglivet sitt. De later som. Alene. Etter hvert ser man også at barna leker sammen med andre. Først parallellek, dvs at barna sitter ved siden av hverandre og leker med like ting. Rollelek sosial fantasilek, med tematisk dramatisering i leken, framtrer først fra 3-4 årsalderen. Barna later som om de er andre mennesker og dyr eller de leker via gjenstander som de tillegger ulike egenskaper. Regellek. Lek som har forhåndsbestemte regler, som for eksempel gjemsel, haien kommer, tampen brenner. For å kunne delta må man følge reglene. Barna må ha nådd en viss modenhet for å forstå reglene og klare å følge dem. Bevegelseslek. Bevegelser i fokus. Skjer ofte utendørs. Konstruksjonslek. Barna eksperimenterer med gjenstander og for eksempel bygger et tårn av klosser eller lego. 11

TEMA I FEBRUAR: EVENTYR UKE M TI O TO F L S 5. 1. 6 2 3. 4. 5. 6. 7. 8. Akedag FAU 7 9. 10. 11. 12. 13. Karneval 14. 15. Fastelavn 8 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 9 23. 24. 25. 26. 27. 28. Vi danser og flyr gjennom eventyr, vi flakser og rir, vi synger og ler til Askaladden, til Pål og Per og Mumle Gåsegg, å tvi tvi tvi tvi. Og Tyrihans leker med gullhøna si, mens Smørbukken sitter fornøyd og blid og gomler så lat på sin skolemat, og Veslefrikk spiller for Tomme Tomme Tommeliten FAU arrangerer akedag 8.2. Er det ikke nok snø, blir det lekedag. Mer informasjon kommer. 12

MÅL FOR BARNA: Barna har erfaringer rundt ulike eventyr. MÅL FOR PERSONALET: Personalet legger til rette for at barna får muligheten til å utforske og undre seg i eventyrenes verden. FAGOMRÅDENE: EKSEMPLER PÅ AKTIVITETER KYTTET TIL DE 7 FAGOMRÅDENE: 1: KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST: Rollelek i mindre grupper. God variert lek. Konkreter, bøker, oppdagende skriving. 2: KROPP, BEVEGELSE OG HELSE: Dans og musikk som fremmer bevegelse og glede. Dramatisering. Utelek. 3: KUNST, KULTUR OG KREATIVITET: Forskjellig typer rollelek som for eksempel kle seg ut, ansiktsmaling, lage morsomme figurer av for eksempel modell-leire, gjenbruksmateriell osv. Bruke dette i leken. Tegne og male. Lage trollskog 4: NATUR, MILJØ OG TEKNIKK: Rollelek ute, lage figurer av snø, is og vann. Lage fantasilek med figurene. Bruke naturmateriale 5: ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI: Karneval. Samtale om eventyrenes innhold og mening. 6: NÆRMILJØ OG SAMFUNN: Gå på tur til skogen 7: ANTALL, ROM OG FORMER: Dagtavla. Vi bruker forskjellig materiell og type lek som beskrevet tidligere. GRØNT FLAGG MÅL FOR MND: Barna har erfaringer med eksperimentering med snø og is. MÅNEDENS MILJØTIPS: Visste du at vi kaster nesten 25 kg klær og andre tekstiler årlig pr person? Ved å handle brukte klær og nye kvalitetsklær med lang levetid, får du stilige klær og sparer miljøet og kostnader. Lever klær som ikke brukes lenger til Fretex (Frelsesarméen) i Lillestrøm. 13

TEMA I MARS: VÆR OG VÆRFENOMENER UKE M TI O TO F L S 9. 1. 10 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 11 9. 10. Barnehagedagen 11. 12. 13. 14. 15. 12 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. Å møte mennesker er som å være på skattejakt, det er noe spennende og fint å finne i alle. Liv Rosmer Fisknes 13 23. 24. 25. Verdens vaffeldag 26. 27. Påskefrokost 28. EARTH HOUR FRA KL 20.30 29. PALME- SØNDAG 14

MÅL FOR BARNA: Barna har økt kunnskap om vær og værfenomener. MÅL FOR PERSONALET: Personalet legger til rette for at barna får kjennskap til ulikt vær og ulike værfenomener. FAGOMRÅDENE: EKSEMPLER PÅ AKTIVITETER KYTTET TIL DE 7 FAGOMRÅDENE: 1: KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST: Lese bøker, samtale om innholdet, synge sanger, rim og regler. IKT 2: KROPP, BEVEGELSE OG HELSE: Utelek i ulikt vær. Lek med snø og vann. 3: KUNST, KULTUR OG KREATIVITET: Male bilder ut fra det vi leser/hører, bruke forskjellige teknikker innen forming. 4: NATUR, MILJØ OG TEKNIKK: Gå på turer, utforske hva som skjer i naturen gjennom litteratur og egne erfaringer. IKT; finne informasjon på nettet. 5: ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI: Barna får tid til samtale og undring om bøker vi leser. Påsken 6: NÆRMILJØ OG SAMFUNN: Gå på tur; se etter endring i vær og natur. 7: ANTALL, ROM OG FORMER: Dagtavla, bruke konkreter ut fra litteraturen vi leser, telle barn, hverdagsaktiviteter. Værkalender GRØNT FLAGG MÅL FOR MND: Barna kjenner til begreper om været og har kjennskap til hva de må kle på seg når de skal ut. Det er Friluftslivets år i 2015, og i år er Barnehagedagen 10 år. Klima og miljø vil være en naturlig faktor i den sammenheng (https://www.utdanningsforbundet.no/hovedmeny/barnehage/fag-og-utdanning/barnehagedagen/barnehagedagen-2015-/) MÅNEDENS MILJØTIPS: HUSK EARTH HOUR; SLUKK LYSET SPAR STRØM - SPAR MILJØET www.earthhour.org PS: Det er lov til å gjøre dette flere timer, ganger Hvis du bruker te-lys; husk å kaste de tomme aluminiumbeholderne i glass- og metallbeholderen. 15

TEMA I APRIL: VÅREN UKE M TI O TO F L S 14 30. 31. 1. Husk at bhg stenger kl. 13 2. Skjærtorsdag 3. Langfredag 4. Påskeaften 5. 1. påskedag 15 6. 2. Påskedag BHG stengt 7. 8. 9. 10. 11. 12. 16 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 17 20. 21. 22. 23. Verdens bokdag 24. 25. 26. 18 27. 28. Dugnad i bhg 29. Dugnad i bhg 30. Det som gjør det deilig å leve, er at i morgen ikke er som i går, og at hvert møte er et nytt håp. Eva Joly Sommerferie; Det er tid for å gi beskjed om når barna skal ha sommerferie. Les vedtektene om ferie. Alle barn som slutter må ta ut 3 uker ferie før 1.8. 16

MÅL FOR BARNA: Barna utvikler kunnskaper og glede ved å bruke naturen til undring og utforskning. MÅL FOR PERSONALET: Personalet bidrar til at barna får gode erfaringer og opplevelser knyttet til tema. FAGOMRÅDENE: EKSEMPLER PÅ AKTIVITETER KNYTTET TIL DE 7 FAGOMRÅDENE: 1: KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST: Vi synger sanger om våren. Finner bilder av planter, blomster, dyr, insekter på nettet og i bøker. 2: KROPP, BEVEGELSE OG HELSE: Turer, sykle, bruke hoppetau osv. Minirøris ute. Sandkasselek 3: KUNST, KULTUR OG KREATIVITET: Formingsaktiviteter. 4: NATUR, MILJØ OG TEKNIKK: Formingsaktiviteter med naturmateriell. Barna sår, planter. Lage terrarium. Studerer naturen, finner krypdyr/insekter. Ser etter vårtegn. Plukker søppel 5: ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI: Vi undrer oss sammen med barna over det som skjer i naturen. 6: NÆRMILJØ OG SAMFUNN: Turer. 7: ANTALL, ROM OG FORMER: Dagtavla. Se etter former/mønstre i natur og nærmiljø. GRØNT FLAGG MÅL FOR MND: Barna får erfaringer med frø og blomster MÅNEDENS MILJØTIPS: Visste du at om du og jeg sorterer kun ett eneste syltetøyglass hver måned i ett år, så sparer vi 2,4 millioner kilo CO2 rett opp i atmosfæren pr år, bare i Norge? Sorter alle glass og metallbokser i returkassene ved Skjettensenteret! 17

BARNEHAGENS OMSORGS- OG LÆRINGSMILJØ Omsorg er kvalitet i relasjoner mellom mennesker. Viktige elementer i en omsorgsfull relasjon er romslighet, lydhørhet, sensitivitet og innlevelse. Omsorg skal prege alle situasjoner i barnehagen og har en verdi i seg selv. God omsorg skaper trygghet og trivsel, og bidrar til at barna utvikler tillit til seg selv og andre. I et godt omsorgsmiljø vil barn gradvis lære å ta større ansvar for seg selv og fellesskapet, gjennom at barnas egne omsorgshandlinger verdsettes og støttes. De voksne må derfor legge til rette for at barna ikke bare mottar omsorg, men også selv gir og verdsetter andres omsorgshandlinger. Det er nær sammenheng mellom omsorg og læring. Barn har behov for å utforske og lære, og læring skjer gjennom sosial deltakelse. I barnehagen skal vi gi barna muligheter for lek og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og utviklende omgivelser. Gjennom samspill med andre i ulike aktiviteter kan både barn og personale støtte den enkeltes konstruksjon av kunnskap og tilegnelse av ferdigheter. Omsorgs- og læringsmiljøet skal bidra til å utvikle trivsel og trygghet, livsglede og mestring hos barna. Omsorg, danning, lek og læring former barns holdninger, verdier og tillit til seg selv og andre mennesker og deres motivasjon for læring senere i livet. Kjennetegn på god praksis er når den voksne: Ser hvor barnet har sin oppmerksomhet, og forsøker å forstå hva barnet vil formidle. Gir barnet en rask og tilpasset respons. Ser, forstår, bekrefter og responderer på barnas signaler. Samspiller og snakker med barna. Følger barnas initiativ, og undrer seg og utforsker sammen med barna. Gjør seg tilgjengelig for barna. Bruker et kroppsspråk som samsvarer med det man sier. Ler og gleder seg sammen med barna, og viser glede over barnas mestring. Avpasser støtte ut fra barnas behov. Bekrefter og setter ord på barnas følelser og opplevelser. 18

FYSISK AKTIVITET BEVEGELSE ER MER ENN BARE BEVEGELSE! Fysisk aktivitet er svært viktig for barns totale utvikling. Gjennom fysisk aktivitet vil barna oppnå bedre motorikk og kroppsbeherskelse. De blir mer robuste enn barn som er lite i aktivitet. Barna får delta i et fellesskap som blir skapt når flere individer driver med samme aktivitet for å nå egne eller felles mål. Forskning viser også at fysisk aktivitet gir en intellektuell utvikling og bedre grunnlag for å tilegne seg teoretisk kunnskap. Vi ser at barn som deltar i fysisk aktivitet lærer seg lettere å samarbeide, løse konflikter og å mestre utfordringer i hverdagen. Samtidig viser forskning at barna utvikler sin individualitet, sine sanser, sitt språk og kommunikasjonsevner gjennom fysisk aktivitet og lek. I barnehagen legger vi til rette for fysisk aktivitet i ulike miljøer, som for eksempel minirøris, skogsturer, bruk av Tomlerommet og regelleker. Hensikten med dette er at barn oppnår forskjellige ferdigheter ute og inne. Inne blir den fysiske aktiviteten mer styrt av omgivelsene enn den gjør ute. Vi bruker innemiljøet, uteområdet til barnehagen og nærmiljøet, som består av mange muligheter for at barna skal få flest mulige positive opplevelser ved å være i fysisk aktivitet. Vi legger opp til både voksenstyrte og ikke voksenstyrte aktiviteter. Tidlig erfaring med fysisk aktiviteter gir barna opplevelser av glede, felleskap og mestring. RAMMEPLAN: Barn er kroppslig aktive og de uttrykker mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barna verden og seg selv å kjenne. RAMMEPLAN: Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. 19

TEMA I MAI: NORGE UKE M TI O TO F L S 18 1. 2. 3. Offentlig høytidsdag BHG stengt 19 4. 5. 6. Rusken i bhg 7. 8. 9. 10. 20 11. 12. 13. 14. Kristi himmelfartsdag 15. Planleggings- Dag BHG stengt 16. 17. Grunnlovsdag Norsk nasjonaldag 21 18. 19. 20. 21. 22. 23. Pinseaften 24. Pinsedag 22 25. 2. pinsedag 26. 27. 28. 29. 30. 31. Barndomstiden for enhver har sine lyshøyder, som siden stråler gjennom hele livet. H. C. Andersen 20

MÅL FOR BARNA: Barna har kjennskap til Norge, og norsk kultur. MÅL FOR PERSONALET: Personalet legger til rette for at barna får kjennskap til landet vårt og norsk kultur. FAGOMRÅDENE: EKSEMPLER PÅ AKTIVITETER KYTTET TIL DE 7 FAGOMRÅDENE: 1: KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST: Bruker bøker, kart, pc og bilder for å formidle kunnskap. Nasjonalsangen og andre sanger. 2: KROPP, BEVEGELSE OG HELSE: Turer. Minirøris, lek ute og inne 3: KUNST, KULTUR OG KREATIVITET: Lage flagg. Pynter barnehagen vår til mai. 4: NATUR, MILJØ OG TEKNIKK: Bilder av fjell, skog, hav og fjorder. Lager kart over Norge. Ruskenaksjon. Rydder i og rundt bhg. 5: ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI: Vi undrer oss og samtaler om norsk kultur og norske tradisjoner 6: NÆRMILJØ OG SAMFUNN: Turer i nærmiljøet. Finne bilder av norske attraksjoner og markere de på kartet. 7: ANTALL, ROM OG FORMER: Dagtavla. Hvor mange mennesker bor det i Norge? Verden? Farger på flagg, store byer, små byer. GRØNT FLAGG MÅL FOR MND: Vi tar vare på området rundt oss og deltar i Rusken-aksjonen. MÅNEDENS MILJØTIPS: Ikke kast EE-avfall i søpla EE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall) inneholder mange miljøgifter, bl.a. tungmetaller. Du kan levere dem gratis hos forhandlere, selv om du ikke kjøper noe. 21

TEMA I JUNI: SOMMEREN UKE M TI O TO F L S 23 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. SOMMERFEST I BHG 24 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 25 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 26 22. 23. Sankthansaften 24. 25. 26. 27. 28. 27 29. 30. Det er to varige gaver vi kan gi barna våre. Den ene er røtter, og den andre er vinger. William Hodding Carter jr. 22

MÅL FOR BARNA: Barna har gode erfaringer og opplevelser med sommeren som årstid MÅL FOR PERSONALET: Personalet legger til rette for aktiviteter og opplevelser knyttet til sommeren som tema FAGOMRÅDENE: EKSEMPLER PÅ AKTIVITETER KYTTET TIL DE 7 FAGOMRÅDENE: 1: KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST: Sanger, rim, regler, bøker 2: KROPP, BEVEGELSE OG HELSE: Turer, skogen, spise ute, sangleker, regelleker, sandkasselek, vannlek. 3: KUNST, KULTUR OG KREATIVITET: Blomsterkranser, maling ute/inne, bruke naturmateriell til å lage ulike ting, naturvev. Barna pynter bhg til sommerfest. 4: NATUR, MILJØ OG TEKNIKK: Bygge og konstruksjonslek i sandkassa. Plukke ulike blomster, observere fuglelivet. 5: ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI: Undre seg over krypdyr/insekter, hvor de bor. Undre seg over sommeren og hva som skjer rundt oss. 6: NÆRMILJØ OG SAMFUNN: Turer i nærmiljøet og å se etter endringer, observere fugler. 7: ANTALL, ROM OG FORMER: Dagtavla. Temperatur, værobservasjoner, sandkasselek, bygge/konstruksjonslek, mengde, sortere. GRØNT FLAGG MÅL FOR MND: Barna hjelper til med å rydde og luke i bedd, vanne blomster. Barna bruker området til fysisk aktivitet og lek. MÅNEDENS MILJØTIPS: Unngå engangsprodukter. Disse skaper store mengder avfall. De fleste kan verken gjenvinnes eller komposteres. Engangsgriller er laget av aluminium og skal ikke kastes i restavfall, men kildesorteres (glass/metall)! Det finnes flotte «bøttegriller» som man kan ta med på tur og bruke mange ganger!!! 23

TEMA: SOMMERBARNEHAGE UKE M TI O TO F L S 27 1. 2. 3. 4. 5. 28 6. 7. 8. 9. 10. 1. 12. 29 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 30 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. 31 27. 28. 29. 30. 31. MÅNEDENS MILJØTIPS: Ta en familietur til skogen. Sykle eller gå, men la bilen stå. 24

Dato: uke 27 (29. juni) 32(7. august) Vi vektlegger lekegrupper og aktivitetsgrupper, der det er mer rom for spontanitet og barns medvirkning. Vi ønsker at barna selv skal være med å påvirke dagene. Vi vil at sommerukene i barnehagen skal være en tid for fellesskap og glede, barn og voksne i mellom. KJEKT Å VITE/HUSKE PÅ Personalet har ferie, og det er ikke sikkert det er noen fra din avdeling på morgen eller ettermiddag. Husk Drikkeflasker til barna Merk alle barnas eiendeler (Eks. Anne på Furu vet ikke hvem sin matboks, smukk, bukse osv. er på småbarna) Vi flytter på oss. Bruker huset og de forskjellige avdelingene. Følg lyden så finner dere oss! (Vi er heldigvis ikke stor barnehage ). Følg med på tavlene daglig. Beskjeder kommer fortløpende. Legg barnas eiendeler på barnet sin plass. Der vil dere også finne barnas eiendeler ved henting mot ettermiddagen (Hvis det er merket). Henter dere tidlig, så kan det hende at dere må lete litt for å finne ting. Gi beskjed om barnet skal ha fri eller om barnet kommer etter klokken 9.30! Skal barna være med på turer, MÅ de være her før klokken 09.30. Hvis alle går på tur er det ingen igjen i barnehagen til å ta imot barnet. Husk matpakker hver dag, både til frokost og lunsj. Det kan hende at vi lager mat, da vil det komme beskjed på tavlene. 25

SOSIAL KOMPETANSE det viktigste vi kan lære barnet En av barnehagens viktigste oppgaver er å hjelpe barn å utvikle holdninger, tilegne seg ferdigheter og få kunnskap om seg selv og andre. Dette er grunnlaget for god samhandling og utvikling av sosial kompetanse. Sosial kompetanse handler om hvordan vi vokser og utvikler oss, hvordan vi har det inni oss, og hvordan vi er mot hverandre. Tenk positive tanker, si positive ord, gjør positive handlinger, og det positive gror. ukjent Hver enkelt av oss har en plass i fellesskapet som ingen andre kan ta. Det å respektere hverandres ulikheter er en del av barnehagens verdigrunnlag. Sosial kompetanse læres hele tiden. I barnehagens travle hverdag er det nettopp i det daglig samspillet at barnets sosiale kompetanse utvikles. Samtidig skal barna skape sin egen identitet og finne ut: Hvem er jeg? Hvem er du? Hvor er min plass i fellesskapet vi? Vi vil gi hvert barn en opplevelse av å bli sett, hørt og tatt vare på, og jobber for at alle opplever å være en del av et inkluderende felleskap I vår barnehage bruker vi Skedsmo kommunes egne planer i arbeidet med sosial kompetanse; SER planen (Sosial, emosjonell og rasjonell kompetanse) og PKOL (Plan for kvalitetssikring av omsorgs- og læringsmiljøet i barnehagen). Planene inneholder punktvis oversikt over hva man har som mål for barn med god kompetanse og hvordan man jobber seg frem til disse. SER-planen har også implementert Kari Lamers definisjon av sosial kompetanse under fem innholds områder, som hver for seg inneholder samme type av sosiale ferdigheter: Empati og rolletaking innlevelse i andre menneskers følelser og forståelse for andres perspektiver og tanker. Prososial atferd - positive sosiale holdninger og handlinger som å hjelpe, oppmuntre, dele med andre, anerkjenne, inkludere, vise omsorg for osv. Selvkontroll å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever kompromisser og felles avgjørelser, innordne seg, takle konflikter og å vente på tur Selvhevdelse hvordan en kan hevde seg selv og egne meninger på en god måte, og tørre å stå imot gruppepress og ta initiativ til, eller bli med i, lek og samtaler som allerede er i gang Lek, glede og humor å kunne skille lek fra annen aktivitet, tolke lekesignaler, og å la seg rive med og føle glede, slappe av, spøke og å ha det moro. 26

VENNSKAP Det beste grunnlag for glede og utvikling Å få en venn og å være en venn er noe av det viktigste i barns liv, og grunnlaget for vennskap i barnehagen legges i leken. Det at barn får oppleve vennskap og tilhørighet i en kameratgjeng så tidlig som mulig, kan ha betydning for hvordan de senere tilpasser seg sosialt og emosjonelt. Lek og vennskap kan gi barn sosiale erfaringer som ingen andre relasjoner kan gi, siden de foregår i samhandling med jevnaldrende. I barns relasjon med hverandre vil det være likhet i forhold til kompetanse, kunnskap, makt, ansvarlighet, gjensidhet og emosjonell nærhet. Vennskap og lek er en viktig arena for utvikling av barns danning og sosial kompetanse, og er dermed noe av det viktigste vi kan gi barna tid til når de er i barnehagen. Barn som har venner får bedre sosiale ferdigheter og blir mer empatiske. Barn med gode sosiale ferdigheter tar mer initiativ og klarer i større grad selv å løse opp i problemer og situasjoner som oppstår. Vennskap forebygger mobbing og vi voksne kan spille en avgjørende rolle som brobygger for vennskap mellom barn, hvis vi bare er litt oppmerksomme og inkluderende. De minste barna knytter også tidlig vennskapsbånd. En vennerelasjon hos de minste rommer glede over å være sammen, glede over fellesskapsfølelse, opplevelse av å skape mening sammen og felles humor. For å fremme vennskap i barnehagen legger vi stor vekt på det fysiske og sosiale miljøet. 27

TEMA I AUGUST: SOSIAL KOMPETANSE OG VENNSKAP UKE M TI O TO F L S 31 1. 2. NB! Sommerbarnehage uke 31 og 32 32 3. 4. 5. 6. 7. Sommerbhg slutt 8. 9. 33 10. 11. 12. 13. 14. Planleggingsdag BHG STENGT 15. 16. 34 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. Barn staver kjærlighet slik: T - I - D. Dr. Anthony P 35 24. 25. 26. 27. 28. 29. 30. 28

MÅL FOR BARNA: Barna utvikler trygghet og tilhørighet MÅL FOR PERSONALET Personalet er trygge og gode rollemodeller, og bidrar til barns utvikling av sosiale ferdigheter, lek og vennskap FAGOMRÅDENE: EKSEMPLER PÅ AKTIVITETER KYTTET TIL DE 7 FAGOMRÅDENE: 1: KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST: Bøker, sang, konkreter, samlinger, rollelek, lek i smågrupper 2: KROPP, BEVEGELSE OG HELSE: Aktiviteter inne og ute i bhg, sangleker, lage mat, bruke uteområdet til fellesaktiviteter, bruke tomlerommet til fysisk aktivitet. 3: KUNST, KULTUR OG KREATIVITET: Formingsaktiviteter, lese bøker/eventyr. 4: NATUR, MILJØ OG TEKNIKK: Leke inne og ute i bhg. Utforske ulike materiale som f. eks. vann, steiner, blader. Kildesortering 5: ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI: Samlinger, IKT. 6: NÆRMILJØ OG SAMFUNN: Bli godt kjent i barnehagens uteområdet, samlinger, lek i smågrupper. 7: ANTALL, ROM OG FORMER: Dagtavla. Telle barn og voksne, mattehus (bilder av barna) GRØNT FLAGG MÅL FOR MND: Barna har kjennskap til gjenbruk og kildesortering MÅNEDENS MILJØTIPS: Tiner du maten i kjøleskapet, bidrar den også til å holde kjøleskapet kaldt. Kjøttet blir bedre av å tines i kjøleskapet!! 29

TEMA I SEPTEMBER: SOSIAL KOMPETANSE OG VENNSKAP UKE M TI O TO F L S 36 31. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 37 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 38 14. BRANNVERN- UKE 15. 16. 17. 18. Brannøvelse 19. 20. 39 21. 22. 23. 24. 25. 26. 27. 40 28. 29. 30. Det finnes ingen fremmede, bare venner vi ikke kjenner. Samuel Pepys 30

MÅL FOR BARNA: Barna utvikler empati og vennskap MÅL FOR PERSONALET: Personalet er trygge og gode rollemodeller og bidrar til barnas utvikling av sosiale ferdigheter, lek og vennskap. FAGOMRÅDENE: EKSEMPLER PÅ AKTIVITETER KYTTET TIL DE 7 FAGOMRÅDENE: 1: KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST: Bøker, sang, konkreter, samlinger, lek i smågrupper, dialoglesing og lesegrupper 2: KROPP, BEVEGELSE OG HELSE: Gå turer sammen, sangleker, bruke uteområdet til fellesaktiviteter, dans 3: KUNST, KULTUR OG KREATIVITET: Formingsaktiviteter 4: NATUR, MILJØ OG TEKNIKK: turer i skogen nærmiljøet. Kildesortering, plukke søppel på turene, reparere leker 5: ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI: Hjertevennsamlinger, samlinger 6: NÆRMILJØ OG SAMFUNN: Turer i nærmiljøet, samlinger, lek i smågrupper. 7: ANTALL, ROM OG FORMER: Dagtavla. Telle barn og voksne. Sortering og rydding av leker og materiell, kildesortering GRØNT FLAGG MÅL FOR MND: Barna har kjennskap til gjenbruk og kildesortering. MÅNEDENS MILJØTIPS: Gi bort det du ikke bruker lenger til høstens loppemarked. www.loppemarked.info/ 31

TEMA I OKTOBER: HØST OG FN UKE M TI O TO F L S 40 1. 2. 3. 4. 41 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 42 12. 13. 14. 15. 16. REFLEKSDAGEN 17. 18. 43 19. 20. 21. 22. 23. FN-markering 24. FN dag 25. 44 26. 27. 28. 29. Planleggingsdag Bhg stengt 30. Planleggingsdag Bhg stengt 31. 1. Høsten... den svale, fine årstid da allting skifter farve og forgår. Knut Hamsun 32

MÅL FOR BARNA: Barna er kjent med høsten som årstid. Barna kjenner til andre kulturer og utvikler respekt og toleranse for hverandre. MÅL FOR PERSONALET: Personalet legger til rette for at barna får gode erfaringer og opplevelser med naturen. Personalet legger til rette for aktiviteter som gir barna kjennskap til ulike kulturer. FAGOMRÅDENE: EKSEMPLER PÅ AKTIVITETER KYTTET TIL DE 7 FAGOMRÅDENE: 1: KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST: Temasamlinger, bøker, bilder, pc, språkgrupper, lesegrupper 2: KROPP, BEVEGELSE OG HELSE: Sang og dans, regelleker, bevegelsesleker. Høste det vi har plantet; grønnsaker, handle grønnsaker, lage høstsuppe 3: KUNST, KULTUR OG KREATIVITET: Sang og dans fra andre land. Formingsaktiviteter. 4: NATUR, MILJØ OG TEKNIKK: Gå på turer i skog og nærmiljø og butikken. Oppdagelsesferd i naturen. Formingsaktiviteter med naturmateriale. Lage fuglemat 5: ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI: Snakke om og bli kjent med andre kulturer. 6: NÆRMILJØ OG SAMFUNN: Oppdagelsesferd/turer i nærmiljøet. Lage fellesskapsbilde 7: ANTALL, ROM OG FORMER: Dagtavla. Telle, sortere, finne forskjellig størrelse og former, farger i naturen. GRØNT FLAGG MÅL FOR MND: Barna kjenner til ulike fuglearter og tar vare på dem. MÅNEDENS MILJØTIPS: Lag te-lysestake av små maiskornbokser eller syltetøyglass, sammen med barna, og gi til noen du er glad i 33

TEMA I NOVEMBER: LEK OG GLEDE UKE M TI O TO F L S 45 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 46 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 47 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 48 23. 24. 25. 26. 27. 28. 29. 1. advent Humor er en stimulering av sanseapparatet som igangsetter latterrefleksen. Spontan latter er en motorisk refleks produsert av en koordinert sammentrekning av 15 ansiktsmuskler i et stereotypt mønster fulgt av endret åndedrett. Ukjent 34

MÅL FOR BARNA: Barna opplever glede og humor gjennom lek og samspill med andre. MÅL FOR PERSONALET: Personalet legger til rette for god lek og støtter opp under barnas glede og kreativitet FAGOMRÅDENE: EKSEMPLER PÅ AKTIVITETER KYTTET TIL DE 7 FAGOMRÅDENE: 1: KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST: Rim, regler og tullevers. Vitser, gåter og bilder 2: KROPP, BEVEGELSE OG HELSE: Minirøris, hinderløype, dans, stolleken, ballspill. 3: KUNST, KULTUR OG KREATIVITET: Sang og bevegelseslek, se film, formingsaktiviteter, Tøysefest 4: NATUR, MILJØ OG TEKNIKK: Turer i nærmiljø og skogen. Bruke data og andre digitale verktøy. Mate fuglene. Mørkets dag (vi bruker ikke elektrisk lys). 5: ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI: Lese bøker, samtaler og fortellinger. Lekegrupper 6: NÆRMILJØ OG SAMFUNN: Bruke nærmiljøet til lek og glede, f.eks skøyter, ski, ake, oppdagelsesferd. 7: ANTALL, ROM OG FORMER: Dagtavla, lek med tall og former, klosser, spill, dataspil. GRØNT FLAGG MÅL FOR MND: Barna kjenner til ulike de fugleartene som tilbringer vinteren her og tar vare på dem. MÅNEDENS MILJØTIPS: Tenn stearinlys i mørket. Kast de tomme telyskoppene i glass og metalbeholderen. 35

TEMA I DESEMBER: JUL UKE M TI O TO F L S 49 30. Adventsstund 1. 2. 3. 4. 5. 6. 50 7. Adventsstund 8. 9. 10. 11. Luciamarkering I bhg 12. 13. 51 14. Adventsstund 15. 16. Nissefest 17. 18. 19. 20. Vi tenner fire lys i kveld og lar dem brenne ned, for lengsel, glede, håp og fred, men mest allikevel for fred på denne lille jord hvor menneskene bor 52 21. Adventsstund 22. 23. 24. Julaften 1 28. 29. 30. 31. Nyttårsaften 25. 1. juledag 1. 26. 2. juledag 27. 36

MÅL FOR BARNA: Barna er kjent med julen som høytid og har gode opplevelser og erfaringer med den. MÅL FOR PERSONALET Personalet er tilstedeværende og skaper ro og trivsel rundt julen som høytid GRØNT FLAGG MÅL FOR MND: Barna kjenner til ulike de fugleartene som tilbringer vinteren her og tar vare på dem. MÅNEDENS MILJØTIPS: Pakk inn gavene i gråpapir og la barna tegne pynten (billigere og mye finere). Vanlig innpakningspapir kan ikke gjenvinnes og må kastes i restavfallsdunken (ikke i papir). 37