Vattenförvaltning og åtgärdsprogram i Norge Anders Iversen, prosjektleder
Norge-Finland Norge
www.dirnat.no
Vattenförvaltning i Norge Vannforskriften. Organisering i Norge. 1. og 2. syklus i Norge. Beslutninger. Grensekryssende vassdrag. Foto: Steve Halsetrønning www.dirnat.no
Vannforskriften I kraft fra 01.01.2007 Oversetting av direktivet. Formål. Kobling til Plan- og bygningslov. Inndeling i vannregioner Organisering av arbeidet. Tidsfrister. Rettet til myndigheter. www.dirnat.no
Lokalt 100+ vannområder vannområdeutvalg Regionalt 11 vannregion utvalg 11 vannregion myndigheter 11 regionale referansegrupper Direktorats gruppe DN Nasjonal referansegruppe Nasjonalt Departements gruppe MD Europeisk EU/EFTA Felles europeisk gjennomføringsstrategi
Samordnet vannforvaltning Direktoratsgruppen Nasjonal referansegruppe
Vannregioner 11 vannregioner - RBDs 105 vannområder Sub-districts 17.000+ vannforekomster - WB
Nye arenaer for sektorsamarbeid Departementsgruppen Direktoratsgruppen (nasjonalt) Vannregionutvalg (RBD boards) Vannområdeutvalg (water boards) www.dirnat.no
Vannregionmyndighet (VRM) koordinere lede VRU legge til rette for: arbeidet samordning, medvirkning og informasjon forestå høringer oversende til Fylketinget Lede Legge til rette Vannregionutvalg (VRU) -Arena for sektorsamarbeid Sektormyndigheter i regionen Fylkeskommuner Kommuner Alle sektormyndigheter har ansvar for å: -Delta, prioritere innsats, samordne med andre -Bidra med kunnskap om påvirkninger og tiltak Her utarbeides sektorovergripende forvaltningsplan og tiltaksprogram som hele VRU har eierskap til. Innspill Forslag Regional Referansegruppe (RRG) Rettighetshavere Bransjer Organisasjoner Interessenter Medvirkning Miljøtilstand Kunnskapsgrunnlag Karakterisering. Analyse av påvirkninger, trender og risiko. Kartlegging og overvåking. Klassifisering av miljøtilstand basert på miljøkvalitetsnormer. Lokal kunnskap Tiltaksanalyser Vannområdeutvalg (VOU) -Grunnlaget for gode planer legges lokalt Kommunene er myndighet ift VA, landbruk, forurensing, arealbruk etc. Alle interessenter: aktivisere lokalt kunnskap og løsningsforslag. Regionale myndigheter ved behov.
105 vannområder Kommunene er myndighet. Lokal kunnskap Lokale tiltaksforslag. Foto: Paal Staven Forankring - eierskap. Prosjektleder. Veiledning, bistand, forventinger.
1. Og 2. syklus i Norge. 2007 2009 2010 2012 2015 Vannforskriften trer i kraft. Første planleggingsfase starter (29 vannområder). Fylkestingene vedtar forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer. Forvaltningsplanene godkjent ved kgl. res. Gjennomføring starter opp. Tiltak operative innen utg. av 2012. Rapportering til EU av iverksatte tiltak. Gjennomføring av første planperiode avsluttes. Miljømål skal være nådd. 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Oppstart av planleggingsfase for hele landet. (Revisjon for de 29 områdene som var med i første fase). Kartlegging, risiko-vurdering, og klassifisering. Høring av forslag til planprogram (1. halvår). Klassifisering. Høring av forslag til vesentlige utfordringer. (1. halvår). Tiltaksanalyser i vannområdene. Arbeid med regional forvaltningsplan og tiltaksprogram. Høring av forslag til regional forvaltningsplan og tiltaksprogram (2. halvår). Vedtak i fylkestingene. Sentral godkjenning. Gjennomføring fra 1.1.2016.
1. syklus i Norge. Frivillig. Læring, få erfaring. 29 utvalgte vannområder. Start januar 2007. Forvaltningsplaner vedtatt av Fylkesting desember 2009. Regjeringsgodkjennelse Juni 2010.
Hvem beslutter Vannregionutvalget blir enige om forvaltningsplan og tiltaksprogram. Fylkestinget vedtar plan og program. Regjeringen godkjenner planen. Plan og program er i stor grad rettet mot myndigheter. Godkjente planer skal legges til grunn for alle myndigheters planlegging og virksomhet.
Kongelig resolusjon Det følger av vannforskriften at vannforvaltningsplanene skal godkjennes av Kongen. Det forutsettes at regjeringens merknader følges opp i forhold til enkeltsaker og ved revisjon av planen. Forvaltningsplanen gir klare regionale og statlige signaler til kommunene i vannregionen og skal bidra til å samordne og styre arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Regjeringen forventer at alle berørte sektormyndigheter engasjerer seg aktivt i prosessen videre. Forvaltningsplanen omfatter en rekke tiltak hvor det er meldt behov for statlig finansiering. Godkjenning av forvaltningsplaner etter vannforskriften omfatter imidlertid ikke konkret ressursbruk. Prioritering og tildeling av ressurser må vurderes i de årlige budsjettprosessene.
Ressurser øremerket budsjett 180 160 140 120 100 80 60 Tildelt EØS-prop 40 20 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 www.dirnat.no
Ressurser personal (estimat) MD/DN/Klif 15 Andre sentrale mynd. 4 Vannregionmynd./FM 22 Andre regionale mynd. 8 Vannområder (prosjektledere) 23 TOTAL 75 Estimatet er sum av heltid og deltids stillinger. www.dirnat.no
Norge-Finland Grensekryssende 33 vannområder krysser riksgrensen. 14 renner fra Norge til Sverige. Vänern-Göta, over 8.000 km2 (16 %) i Norge Indalsälven med over 2.000 km2 (8 %) i Norge 19 renner fra Sverige til Norge. Haldenvassdraget med 570 km2 (23 %) i Sverige Vefsna med 560 km2 (23 %) i Sverige
Vassdragskonvensjonen av 1929 Man skal ta hensyn til at vassdragsinngrep kan ha virkning i nabolandet Nabolandet må gi tillatelse til vassdragsinngrep som kan medføre ulemper Nødvendige opplysninger kan hentes hos myndigheter i nabolandet En felles kommisjon utreder spørsmål av felles interesse
Norge-Finland Grensekryssende Selbusjøen, Norge, 8-9. mai 2008.
Norge-Finland Grensekryssende På regionnivå skal de respektive regionale vattenmyndigheter sikre at det samarbeides om de gränseöverskridende vattenområder på et slik sätt at det uppnås: Enighet om karakteriseringen og klassificeringen av området. At övervakningsprogram for området er samordnade, gjensidig supplerende og tilsammans kosteffektiva. Enighet om vesentlige spörsmål og miljömål i området. En felles översikt över mulige tiltak i vattenområdet. En felles redegjörelse for forholdet til andre politikkområder som flom og klima i förvaltningen av vattenområdet. Disse punkter kan utgjöre et eget felles dokument, som legges som bilag til förvaltningsplanen for vattendistriktet i det respektive land.