MERÅKER KOMMUNE Økonomiplan 2016-2019 Budsjett 2016 Ta kontroll over økonomien. Rådmannens forslag av 9.11.2015
Innholdsfortegnelse Generelt om økonomiplanen 0.1 Hensikten med økonomiplanlegging... 1 0.2 Økonomiplanens enkelte deler... 1 0.3 Ansvarsforhold... 2 0.4 Økonomiplanen og forholdet til årsbudsjettet og annen komm. planlegging... 2 Del I - Økonomisk statusbeskrivelse Regnskapsresultatet... 4 Regnskapet oppgjort i i balanse... 4 Driftsinntektene... 4 Driftsutgiftene... 5 Utgifter fordelt etter sektor... 5 Investeringene... 5 Finansiering av investeringene... 5 Balanse pr. 31.12.... 6 Langsiktig lånegjeld pr. 31.12.... 6 Nøkkeltall... 6 Fond pr. 31.12.... 6 Finansutgifter/inntekter... 7 Flere nøkkeltall... 8 Likviditet... 8 Oppsummering... 8 Den økonomiske utviklingen så langt i 2015... 9 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt 2. Statsbudsjettet kommunal og moderniseringsdepartementet Hovedmål og prioriteringer... 10 2.1 Innledning... 10 2.2 Budsjettmessige prioriteringer for 2016... 10 2.3 Levende lokaldemokrati... 12 2.4 En enklere hverdag for folk flest... 14 2.5 Et sterkere sosialt sikkerhetsnett... 18 3. Det økonomiske opplegget for kommunesektoren... 19 3.1 Kommunesektorens inntekter i 2015... 19 3.2 Kommunesektorens inntekter i 2016... 19 3.3 Helse- og omsorgstjenesten... 22 3.4 Barn og unge... 24 3.5 Integrering... 25 3.6 Samferdsel... 26 4. Kommunens rammebetingelser... 26 4.1 Befolkningsutvikling... 26 4.1.1 Utviklingen i befolkningen siste 23 år... 26 4.1.2 Prognose for folketall for neste år og for økonomiplanperioden... 27 4.2 Frie inntekter... 29 4.2.1 Skatt og rammetilskudd... 29 4.2.2 Eiendomsskatt... 31 4.2.3 Konsesjonskraftinntekter... 32 4.2.4 Rentekompensasjon for investeringer... 33 4.3 Konsesjonsavgifter... 33
4.4 Lønns- og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift... 34 4.5 Langsiktig lånegjeld, finanskostnader- og inntekter... 35 4.6 Disposisjonsfond... 37 4.7 Beregnet konsekvensjustert regnskapsresultat... 38 Del III - Økonomisk handlefrihet 5.1 Innledning... 41 5.2 Sentraladministrasjonen og politiske organer... 41 5.3 Sektor skole, oppvekst og kultur... 51 5.4 Sektor helse, pleie og omsorg... 67 5.5 Sektor kommunal utvikling... 76 5.6 Meråker menighet... 91 5.7 Kommunal kraftlinje... 93 5.8 Utlån av startlån... 94 5.9 Utvidelse av eiendomsskatten... 95 5.10 Langsiktig gjeld... 97 5.11 Driftsbelastende finansutgifter... 98 5.12 Oppsummering... 98 6. Kommunale avgifter og gebyrer... 100 6.1 Oversikt over foreslåtte endringer for 2015... 100 6.2 Betalingssatser for skolefritidsordningen (SFO)... 101 6.3 Betalingssatser for kulturskolen... 102 6.4 Betalingssatser for opphold i barnehage... 103 6.5 Egenandeler for pleie- og omsorgstjenester... 106 6.6 Renovasjon avgiftsgrunnlag og gebyrer... 107 6.7 Vann, avløp og slam - avgiftsgrunnlag og gebyrer... 108 6.8 Avgiftsgrunnlag og gebyrer for feiing og tilsyn... 113 6.9 Gebyr for byggesak, plansak og oppmåling... 114 6.10 Utleiesatser for skole- og idrettsanlegg... 122 6.11 Betalingssatser for husleie... 125 DEL IV Budsjettskjemaer Hovedoversikt drift... 126 Budsjettskjema 1A... 127 Noter til driftsbudsjettet vedlegg til budsjettskjema 1A... 127 Budsjettskjema 1B... 128 Rammestilskuddsmodellen... 129 Hovedoversikt investering... 130 Budsjettskjema 2A... 131 Budsjettskjema 2B... 131 Vedlegg Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 2019 for Meråker menighetsråd Kontrollutvalgets forslag til driftsbudsjett 2016 for kontroll og tilsyn Søknad om sponsorstøtte fra Meråker aktivitet AS (Sommereventyret) Budsjettall fra Værnesregionen
Generelt om økonomiplanen Generelt om økonomiplanen 0.1 Hensikten med økonomiplanlegging Hovedhensikten med økonomiplanlegging er å få kartlagt den økonomiske handlefriheten med sikte på å få fram de økonomiske rammer som de kommunale virksomhetene skal forholde seg til. Ved en stabil utvikling i de økonomiske rammene vil en kunne bidra til en rasjonell og effektiv kommunal forvaltning. I denne forbindelse er det vesentlig at kommunen opparbeider seg økonomiske buffere i økonomisk gode år som kan benyttes i år hvor de økonomiske vilkår er mindre gunstige. Det er også vesentlig at en på forhånd har utarbeidet strategier for hvilke tiltak som skal settes iverk dersom ulike plan-/budsjettforutsetninger ikke viser seg å bli oppfylt. Økonomiplanprosessen skal ende opp i et plandokument hvor det framgår hvordan de økonomiske rammer er fordelt på formål/rammeområder. 0.2 Økonomiplanens enkelte deler Økonomiplanen skal utarbeides etter bestemte retningslinjer og inneholder 4 hoveddeler: 1. Økonomisk statusbeskrivelse - Under del 1 skal det gis en verbal framstilling av hvordan kommunen ser på den økonomiske stillingen pr dags dato. En kan her ta utgangspunkt i sist avlagte årsoppgjør (årsregnskapsdokumentet og årsmeldinga). Den verbale framstillingen skal baseres på så oppdaterte opplysninger som mulig, dvs. en skal kommentere eventuelle endringer i den økonomiske situasjonen fra foregående års regnskap og fram til dags dato. Hovedhensikten med statusbeskrivelsen er å få en bakgrunn for å vurdere den økonomiske handlingsfrihet med sikte på å få fram hvilke tilpasningsbehov eller økonomiske frihetsgrader som foreligger. 2. Konsekvensjustert budsjettoversikt - Under del 2 skal det for å få en oversikt over den økonomiske handlingsfriheten for økonomiplanperioden utarbeides en konsekvensjustert budsjettoversikt. Med utgangspunkt i inneværende års gjeldende budsjett skal en se på konsekvenene av å opprettholde dagens driftsaktivitet. 3. Økonomisk handlefrihet - Når den konsekvensjusterte budsjettoversikten er satt opp, skal det foretas en gjennomgang/vurdering av de økonomiske utgiftsrammene til de ulike kommunale virksomhetene. En skal også ha med en vurdering av inntektspotensialet for kommunen. Spesielt skal det foretas en drøfting knyttet til den avgifts- og egenbetalingspolitikk som har vært ført. Siktemålet er å få fram den faktiske økonomiske handlefriheten. 4. Endelig budsjettoversikt - Gjennom analyser og drøftinger som er skissert foran under del 1-3, har en fått kartlagt de politiske prioriteringer, den økonomiske handlefriheten og behovene for økonomisk tilpasning. Dette skulle således gi et godt utgangspunkt for utarbeiding av den endelige budsjettoversikten. 1
Generelt om økonomiplanen 0.3 Ansvarsforhold 44 nr 1 i kommuneloven fastslår en plikt for kommunestyret til å utarbeide økonomiplan. Økonomiplanen skal være rullerende og skal vedtas en gang i året. Økonomiplanen utarbeides samtidig med budsjettet. Det er formannskapet som skal fremme innstilling om økonomiplan til kommunestyret, jfr. lovens 44 nr 6. Med bakgrunn i innstillingen skal kommunestyret behandle økonomiplansaken. Formannskapets innstilling til økonomiplan og årsbudsjett skal legges ut til alminnelig ettersyn minst fjorten dager før den behandles i kommunestyret, jfr. 44 nr 7 og 45 nr 3 i kommuneloven. Kravet i kommunelovens 44 nr 7 og 45 nr 3 om utlegging til alminnelig ettersyn gjelder bare innstillingen i forbindelse med den ordinære, årlige behandlingen av økonomiplanen og årsbudsjettet. Det er således ikke noe krav om utleggelse til ettersyn for innstillinger hvor en foreslår endringer i økonomiplanen eller årsbudsjettet. 0.4 Overordnede bestemmelser for utarbeidelse av økonomiplan og budsjett Økonomiplanen er en pliktig plan på samme måten som årsbudsjett og regnskap. I det ligger også at økonomiplanen for hvert budsjettår i planperioden må tilfredsstille de krav kommuneloven stiller til årsbudsjettet, og de krav budsjett- og regnskapsforskriftene stiller til hvordan ulike typer midler kan disponeres. De nærmere bestemmelsene vedr. oppsetting av økonomiplan og budsjettet fremgår av kommunelovens 44-47 med forskrifter gitt i medhold av 46 nr. 8. Økonomiplanen og budsjettet skal vedtas av kommunestyret på bakgrunn av formannskapets innstilling innen årets utgang, jfr. 44 nr. 6 og 45 nr. 2. Formannskapets innstilling skal i henhold til kommunelovens 44 nr. 7 og 45 nr. 3 legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager før behandling i kommunestyret. Hovedkravene til årsbudsjettets innhold fremgår av kommunelovens 46: - Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i budsjettåret. - Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. - Kommunestyret skal ved budsjetteringen påse at det til enhver tid er tilstrekkelige midler til å dekke løpende utbetalinger. - Midler som innkommer ved salg av fast eiendom eller av andre større kapitalgjenstander kan ikke brukes til å dekke løpende utgifter. Budsjettet er en bindende plan for kommunens inntekter og anvendelsen av disse. Budsjettet er inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. Grunnlaget for budsjettet legges gjennom behandlingen av økonomiplanen. I Meråker utarbeides økonomiplanen og budsjettet parllelt og skal behandles samtidig av kommunestyret. All planleggingsvirksomhet i kommunen skal ses i sammenheng med økonomiplanen, jfr. kommunelovens 5 nr. 2, 44 nr. 1, 48 nr. 4 og 50 nr. 7 a. Dette innebærer at de hovedpremissene som ligger til grunn i økonomiplanen, ikke kan fravikes i andre planer (årsbudsjett, sektorplaner, kommuneplaner etc.) uten at konsekvensene er vurdert i økonomiplansammenheng. Spesielt viktig er forholdet til låneopptak og gjeldsbyrde. Det er en forutsetning at rente- og avdragsbelastninger er innarbeidet i økonomiplanen. Drifts- og 2
Generelt om økonomiplanen investeringstiltak kan heller ikke igangsettes før de er fullfinansiert. Kommunestyret har for øvrig plikt til å påse at den samlede gjeldsbyrde holdes på et forsvarlig nivå. Dersom konsekvensene for økonomiplanen av de øvrige planene er begrensede, i den forstand at det ikke har nevneverdig betydning for kommunens økonomiske handlefrihet, er det ikke et krav at økonomiplanen tas opp til særskilt revidert behandling. Dette gjelder også for behandling av f.eks. sektorplaner, hvor de økonomiske konsekvenser kan være betydelige, men i første rekke fremmes for å få politiske signaler om hvilke retningslinjer kommunen skal arbeide etter i den videre konkrete planlegging. Det forutsettes at det her ikke er snakk om å fatte bindende vedtak som båndlegger økonomiske ressurser. Selv om det ikke kreves revidert behandling av økonomiplanen, bør det som hovedregel være slik at kommunestyret blir orientert om antatt effekt i forholdet til gjeldende økonomiplan. Hensikten er at kommunestyret alltid skal ha opplysninger om de økonomiske konsekvenser av de sakene de behandler. Dersom planene har nevnevedige økonomiske konsekvenser og innebærer konkrete vedtak som binder opp ressurser, kreves det at økonomiplanen tas opp samtidig til revidert behandling. Dersom det i innstillinger til kommunestyret ikke legges opp til endringer som medfører endringer i de obligatoriske tabelloversikter i økonomiplanen, men at kommunestyrebehandlingen fører til endringer, skal som hovedregel kommunestyret raskt bli gjort oppmerksom på hvilke endringer dette har medført for årsbudsjett og økonomiplan. Det vises i denne forbindelse til det som er sagt foran vedrørende endringer som ikke krever revidert behandling av økonomiplanen. 3
Del I Økonomisk statusbeskrivelse Hovedhensikten med statusbeskrivelsen er å få en bakgrunn for å vurdere den økonomiske handlefriheten med sikte på å få fram hvilke tilpasningsbehov eller økonomiske frihetsgrader som foreligger. Statusbeskrivelsen vil bli basert på så oppdaterte opplysninger som mulig og vil ta utgangspunkt i sist avlagte årsoppgjør (regnskapsdokument og årsmeldinga for 2014) samt endringer etter den tid. I noen grad vil det for å se utvikllingen over tid bli foretatt sammenligninger med tidligere år (perioden fra 2000). Statusbeskrivelsen vil bli prensentert ved hjelp av tabeller og forskjellig grafikk samt kommentarer til disse. Del I - Økonomisk statusbeskrivelse Resultatet er i hovedsak sammensatt slik Nt.dr.utg. i sekt. høyere enn budsj. 2 970 3 782 Rente-/avskr.kostnader selvkostområdene 635 895 Lønnsoppgjør/Pensjonskostnader -263 272 Underskudd kraftlinje 134 513 Høyere konsesjonskraftinntekter enn budsj. -496 Lavere konsesjonskraftinntekter enn budsj. 171 Lavere sk.innt./rm.tilsk. enn budsj. 191 100 Lavere fin.utg. enn budsjettert -1 996-43 Diverse fin. trans. -1 842-5 023 Resultat 0 0 Avvikene er i forhold til revidert budsjett. Regnskapet oppgjort i balanse Regnskapet for Meråker kommune er gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kr. 0,-. Budsjett- og regnskapsregler og tilhørende regnskapstekniske føringer medfører at dette beløpet er noe fortegnet. Reelt viser 2014 et underskudd på kr. 1.955.000,-. Sektorene har til sammen et netto overforbruk med ca. 3,0 mill. kr. I forhold til opprinnelig budsjett er det en inntektssvikt på 0,6 mill. kr. vedr. kalkulatoriske renter på selvkostområdene, den kommunale kraftlinja kom ut med 0,1 mill. kr. i netto merkostnad samt at summen av skatter-, rammetilskudd og konsesjonskraftinntekter ble 0,4 mill. kr. under budsjett. På den positive siden kommer lavere finanskostnader enn budsjettert med 2,0 mill. kr. I årsberetningen vil det bli redegjort for den økonomiske situasjonen for kommunen pr 31.12.14. For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og korrigeringene er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Disse korrigeringene fører også til både endret brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For 2014 fikk kommunen et korrigert netto driftsresultat på kr. 744.000. Regnskapsresultatet Tall i 1.000 kr 2014 2013 Sum driftsinntekter -247 388-247 192 Sum driftsutgifter 245 517 241 781 Brutto driftsresultat -1 871-5 411 Netto finansutgifter 18 180 18 259 Motpost avskrivninger -15 119-13 783 Netto driftsresultat 1 190-935 Netto avsetninger -1 277 109 Finan. invest. regnsk. 87 826 Overskudd/underskudd 0 0 Driftsinntektene 1.000 kr % Type inntekt 2014 2013 2014 2013 Rammetilsk. fra staten -94 675-89 932 38,3 36,4 Skatt på innt. og formue -41 780-41 723 16,9 16,9 Eiendomsskatt -12 300-12 200 5,0 4,9 Konsesjonskraftinntekter -13 772-8 027 5,6 3,2 Sum frie inntekter -162 527-151 882 65,7 61,4 Brukerbetalinger -10 619-10 200 4,3 4,1 Andre salgs- og leieinnt. -38 221-24 521 15,4 9,9 Overf. m/krav til motyt. -27 276-28 812 11,0 11,7 Andre statlige overf. -14 443-13 106 5,8 5,3 Andre overføringer 15 231-9 090-6,2 3,7 And. dir. og indir. skatter -9 533-9 581 3,9 3,9 Sum driftsinntekter -247 388-247 192 100,0 100,0 Skatter og rammetilskudd fra staten er de to største inntektskildene til kommunen. Til sammen utgjorde de i 2014 55,2 % av brutto driftsinntekter. Fra 2013 til 2014 økte disse inntektene med 4,8 mill. kr (3,65 %) til ca 136,5 mill. kr. Tallene inkluderer det løpende inntektsutjevnende tilskuddet i rammetilskuddet. Foruten vanlig lønns- og prisvekst er det endring i kostnadsnøkler og innbyggertilskudd som ligger til grunn for endringen Løpende inntektsutjevning innebærer at kompensasjon/reduksjon for dårlig/god skatteutvikling skjer ved at det inntektsutjevnende tilskuddet nå blir utbetalt to måneder etterpå mot tidligere to år. Nyordningen er en stor fordel da en slipper de store svingningene i rammeoverføringene de enkelte år. Eiendomsskattene og konsesjonskraftinntektene (netto) i 2014 utgjorde 20,5 mill. kr. eller 8,3 % av driftsinntektene. Det er en økning på 0,3 mill. kr eller 1,3 % fra 2013. I forhold til 2010 er det en samlet reduksjon på 6,2 mill. kr., konsesjonskraftinntektene er redusert med 8,2 mill. kr., mens eiendomsskatten har en økning på 2,1 mill. kr. i samme periode. 4
Del I - Økonomisk statusbeskrivelse Driftsutgiftene 1.000 kr % Type utgift 2014 2013 2014 2013 Lønnsutgifter 122 460 119 152 49,9 49,3 Sosiale utgifter 30 287 28 761 12,3 11,9 Kj. va./tj. i kom. tj. pr. 38 399 44 258 15,6 18,3 Kj. tj. som erst. kom. tj. 23 583 25 344 9,6 10,5 Overføringer 19 319 14 230 7,9 5,9 Avskrivninger 15 119 13 783 6,2 5,7 Fordelte utgifter -3 650-3 747-1,5-1,5 Sum driftsutgifter 245 517 241 781 100,0 100,0 Bruk av lånemidler 20 440 20 713 Tilsk., refusjoner og mottatte avdrag utlån 5 388 6 562 Inntekter salg anleggsmidler m.m. 246 662 Egenkapital 3 525 3 463 Udekket 1 686 0 Sum finansiering 31 285 31 400 Finansiering av investeringene Personalet er den viktigste ressursen til kommunen. I 2014 gikk 152,8 mill. kr eller 62,2 % av de totale driftsutgiftene med til lønn (inkl. sosiale utgifter). Det er en økning med 4,8 mill. kr eller 3,27 % fra 2013. Lønn uten sosiale kostnader er økt med 3,3 mill. kr. eller 2,78 %. Sosiale utgifter, som består av pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift, har økt med 1,5 mill. kr (5,3 %) til 30,3 mill. kr. i 2014. Den store lønnsandelen viser at kommunen er en arbeidsintensiv serviceorganisasjon. Grunnen er at hovedformålet er å yte service til innbyggerne i form av undervisning, pleie, omsorg, fritidstilbud og for å legge forholdene til rette for husbygging og næringsutvikling. 70,0 60,0 50,0 40,0 % 30,0 20,0 10,0 0,0 2014 2013 Lån Tilsk/ref. EK Udekket Utgifter fordelt etter sektor SEN = Sentraladminstrasjonen, SSOK = Sektor skole, oppvekst og kultur, SHPO = Sektor helse, pleie og omsorg, SKU = Sektor kommunal utvikling, FINANS = Finansutgifter Sektor helse, pleie og omsorg og sektor skole, oppvekst og kultur er de to største sektorene i kommunen. Til sammen bruker kommunen 154,6 mill. kr eller 64,7 % av brutto driftsutgifter på disse to sektorene. Finans (rente- og avdragsutgifter) utgjør 18,2 mill. kr eller 7,6 % av brutto driftsutgifter. Investeringene Tall i 1.000 kr 2014 2013 Investeringer i anleggsmidler 5 282 10 206 Merverdiavgift utenfor mva. loven 888 1 033 Utlån og forskutteringer 16 331 14 257 Avdrag på lån 5 729 2 956 Avsetninger 1 196 2 453 Dekning av tidligere års merforbruk 1 859 495 Årets finansieringsbehov 31 285 31 400 I år 2014 ble det finansieringsbehov i investeringsregnskapet på 31,3 mill. kr. Det er ca 0,1 mill. kr mindre enn i 2013. Av disse 31,3 mill. kr. er knappe 6,2 mill. kr. relatert til investeringer i anleggsmidler. De største investeringene har skjedd ved asfaltering på kommunale veier, rehabilitering av kommunale utleieleiligheter og formålsbygg, utbytting av transportmidler, kommunens andel av felles IT-investeringer i Værnesregionen og fullføring av nærmiljøanlegg. Investeringene er finansiert med 65,3 % eksterne lån (20,4 mill. kr). Låneandelen i 2013 var på 66,1 %. Egenkapitalandelen utgjør 12,1 % (3,8 mill. kr). Andelen tilskudd og refusjoner var i 2014 17,2 % (5,4 mill. kr). For 2014 er investeringsregnskapet gjort opp med et underskudd på kr. 1.686.140,71. I regnskapet for 2014 ble det gjennomført inndekking av resterende andel av udekket underskudd fra 2012 med kr. 1.858.939,27. Den ufinansierte delen av investeringene for 2014 må dekkes inn i investeringsregnskapet gjennom vedtak av kommunestyret på et senere tidspunkt. Innskjerping av regnskapsregler for investeringsregnskapet medfører at budsjettmessige overskridelser eller manglende finansiering av prosjekter, skal dekkes med frie midler og ubrukte lånemidler opp til samlet budsjettert beløp for investeringsregnskapet. Dette medfører at investeringsregnskapet må ses på som en helhet og ikke prosjektbasert som tidligere. Det innbyrdes forholdet mellom finansieringskildene kan variere en god del fra år til år. Det har sammenheng med valg av finansieringskilde for det enkelte investeringsprosjekt. I enkelte tilfeller vil bruk av egenkapital være å foretrekke, mens andre ganger vil 5
langsiktige lån være å foretrekke. Når det investeres i prosjekter som er tilskuddsberettiget vil denne andelen øke. Investeringer som har kort levetid bør en som hovedregel være tilbakeholdne med å finansiere med eksterne lån. Balanse pr 31.12 Tall i 1.000 kr. 2014 2013 Eiendeler Omløpsmidler 87 935 83 131.- herav kortsiktige fordr. 19 724 30 533 premieavvik 14 975 11 329 Anleggsmidler 697 610 679 719.-herav pensjonsmidler 250 755 238 389 herav utl., aksjer og and. 69 257 65 164 Eiendeler i alt 785 545 762 850 Gjeld og egenkapital Kortsiktig gjeld -36 345-36 806.- herav kassekreditt 0 0 Pensjonsforpliktelser -333 633-320 742 Annen langsiktig gjeld -298 108-286 752 Gjeld i alt -668 086-644 300 Bokført egenkapital -117 459-118 550.- herav fond -24 108-25 175 likviditetsreserve 0 0 udekket i investeringsregnskapet 1 686 1 859 regnskapsmessig mindreforbruk 0 0 Gjeld og egenkap. i alt -785 545-762 850 Både eiendeler og gjeld har i løpet av 2014 økt noe. Økningen skyldes i hovedsak økning av pensjonsforpliktelsene og økning i utlån. Langsiktig lånegjeld pr 31.12 Del I - Økonomisk statusbeskrivelse Ikke alle lånene tynger like mye. Godkjent kompensasjonsramme lån sykehjem/omsorgsboliger/ skoleanlegg, startlån og lån i avgiftssektorene utgjør til sammen ca 137 mill. kr og belaster som sådan ikke kommunens netto driftsresultat. Restgjelden som påvirker driften er pr. 31.12.2013 på omlag 161,0 mill. kr (blå strek), økende til omkring 190,5 mill. kr. i slutten av planperioden i henhold til vedtatt økonomiplan for 2015-2018. Dette er et høyt tall som påvirker det økonomiske handlingsrommet. Nøkkeltall % av driftsinntektene 2014 2013 2012 2011 Netto lånegjeld 97,0 % 100,2 % 111,2 % 118,8 % Netto lånegjeld (dr.b.) 65,4 % 71,6 % 80,0 % 87,9 % Disp. fond 3,5 % 3,9 % 4,6 % 5,4 % Akk. resultat 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,8 % Ubn. kap. fond 0,0 % 0,0 % 0,2 % 0,6 % For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene, korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Netto total lånegjeld i prosent av driftsinntektene gikk ned fra 31.12.13 til 31.12.14 med 3,2 prosentpoeng til 97,0 %. Den driftsbelastende andelen av lånegjelda i prosent av driftsinntektene ble redusert med 6,2 prosentpoeng fra 2013 til 2014. Årsaken til denne utviklingen er at det de senere årene har vært kun beskjedne låneopptak utover det som vedrører selvkostområdene og startlånsordningen. Sammenligning av den totale gjeldsbelastningen med andre kommuner viser tallene at Meråker har noe høyere lånegjeld i prosent av driftsinntektene enn kommunene i Nord-Trøndelag og betydelig over landsgjennomsnittet. For driftsbelastende låneandel finnes det dessverre ikke tilsvarende tilgjengelig statistikk. Fond pr 31.12 Den totale langsiktige lånegjelda utgjorde ved årsskiftet 298,1 mill. kr (rød strek) inkl. 55,8 mill. kr i formidlingslån (startlån). Siste år økte den langsiktige gjelda med netto 11,4 mill. kr. Gjelda har økt mye de senere år. Lånegjelda vil øke i gjeldende planperiode, og utgjøre anslagsvis ca 343 mill. kr ved utgangen av 2018, jfr. vedtatt økonomiplan. Planlagte låneopptak/-forbruk i planperioden er hovedsakelig startlån, vann og avløp Teveldalen, nytt omsorgsbygg og utvidelse av flerbruksløypa. De driftsbelastende finansutgiftene vil øke. Fond Kommunen har en del fondsmidler som ved siste årsskifte utgjorde 24,1 mill. kr. Dette er en nedgang på 3,5 mill. kr. i forhold til 2013. En kommunes beholdning av fondsmidler sier noe om den økonomiske handlefriheten kommunen har. Først og fremst gjelder det beholdningen av disposisjonsfond og 6
Del I - Økonomisk statusbeskrivelse delvis ubundne kapitalfond. Positivt akkumulert resultat kommer i samme kategorien som disposisjonsfond. Disposisjonsfondene (som er de mest anvendelige) utgjorde ved utgangen av året 3,5 % av driftsinntektene eller 8,6 mill. kr. Integreringstilskuddet utgjorde netto 9,4 mill. kr. i 2014. Fra og med budsjettåret 2014 er praksisen med avsetning og bruk av integreringstilskuddet til flyktningefond avviklet. Begrunnelsen for dette er todelt. Integreringstilskudd er en del av kommunens frie inntekter og er ikke øremerket. De siste årene har fondet hatt veldig lav inngående balanse slik at avsetning og bruk i realiteten ble gjort av budsjettårets inntekter. Regler for strykninger ved regnskapsavslutningen ga uheldige virkninger i regnskapet flere år på rad. Kommunen har likevel en plikt til å utrede og bevilge nødvendige midler til integreringsarbeid, men disse utgiftene ses nå på som en del av kommunens ordinære virksomhet som finansieres av de totale inntektene. Det er viktig å ha fondsreserver for å møte svingninger i økonomien og uforutsette merkostnader/ mindreinntekter. Det er også viktig at kommunen har egne midler som kan brukes til finansiering av investeringer slik at man unngår for store låneopptak. Generelt kan man si at felles for mange av fondene (bundne driftsfond som for eksempel kraftfondet og omstillingsfondene) er at de er øremerket til spesielle formål og ikke kan nyttes til andre formål enn de øremerkede. Type fin.utg./innt. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Renteutgifter 4 660 6 256 6 404 7 279 3 348 3 245 4 515 7 422 10 853 5 973 6 770 8 366 9 581 9 256 8 869 - Renteinntekter -3 155-3 108-3 632-2 932-1 456-1 303-1 970-3 430-4 556-2 626-2 618-3 801-2 941-2 475-2 380 = Netto renteutg. 1 505 3 148 2 772 4 347 1 892 1 942 2 545 3 992 6 297 3 347 4 152 4 565 6 640 6 781 6 489 Avdrag lån 5 899 7 483 6 866 9 594 8 660 5 667 6 307 6 651 7 193 7 666 9 061 10 215 11 003 11 003 10 566 Netto finansutg. 7 404 10 631 9 638 13 941 10 552 7 609 8 852 10 643 13 490 11 013 13 213 14 780 17 643 17 784 17 055 Brutto finansutgifter Netto finansutgifter Gjennomsnittlig vektet rente på våre innlån var ved årsskiftet 2,91 %, mens effektiv rente for året ble 3,02 %. Renteutgiftene ble redusert med 0,4 mill. kr til 8,87 mill. kr i 2014. Reduksjonen følger av et noe lavere gjeldsnivå samt noe lavere rentenivå. For å skaffe forutsigbarhet på finansutgiftene ble det høsten 2011inngått fastrenteavtaler på store deler av kommunens låneportefølje. For den delen av låneporteføljen som hadde fast rente har bindingstiden med kortest løpetid gått ut løpet av 2013 og 2014. Det er for disse, samt nye låneopptak, valgt en blanding av rebinding og flytende rente for å holde renteutgiftene på et stabilt, lavt nivå. Ved årsskiftet er andelen innlån til fast rente 60,31 % og andelen innlån til flytende rente 39,69 %. På innlån til fast rente er gjennomsnittlig gjenstående bindingstid 21 mnd. Renteinntektene utgjorde siste året 2,4 mill. kr som er en reduksjon fra 2013 med 0,1 mill. kr. Reduksjonen skyldes en betydelig lavere referanserente (NIBOR) i 2014, men ble noe avdempet av litt høyere beholdning i bank. Beholdningen er ved utløpet av 2014 nesten 12 mill. kr. høyere enn ved utløpet av 2013. Gjeldsavdragene i 2014 er redusert med 0,4 mill. kr. fra 2013 og er 10,6 mill. kr. Budsjettet for 2015 viser at det vil øke til 11,1 mill. kr. I henhold til vedtatt økonomiplan vil avdragsbelastningen bli om lag 10,7 mill. kr. i 2018. Av samlede finansutgifter på 19,4 mill. kr. er driftsbelastende utgifter om lag 11,2 mill. kr. I løpet av planperioden, basert på gjeldende avtaler og estimert rentebane, vil den driftsbelastende delen gradvis øke og utgjøre omtrent 12,3 mill. kr. i 2018. 7
Fra og med 2005 ble det en stor nedgang i avdragsutgiftene hvilket skyldes at avdragstiden på lånene ble forlenget maksimalt. Det får den følge at det vil gå betydelig lengre tid før lånene er nedbetalt. Del I - Økonomisk statusbeskrivelse Likvidet i % driftsinntektene 2014 2013 2012 2011 Arb.kap.dr.del 5,1 % 5,5 % 6,0 % 8,9 % Gjeldsbelastningen økte betydelig i perioden 2008-2011. Årsaken er investeringene som ble gjennomført i perioden, spesielt lånene som er opptatt til finansiering av nytt helsetun, ny barnehage m.m. Disse finansutgiftene vil imidlertid bare delvis belaste kommuneøkonomien da kommunen vil motta kompensasjon for en stor andel fra staten (eldresatsningen). I økonomiplanperioden er det planlagt bygging av nytt omsorgsbygg, ny veiløsning på Egga og utvidelse av flerbruksløypa. Dette vil medføre nye driftsbelastende låneopptak. Flere nøkkeltall % driftsinntektene 2014 2013 2012 2011 Netto driftsres. 0,3 % -0,5 % -1,1 % 1,4 % Brutto driftsres. 7,3 % 7,0 % 6,6 % 8,0 % Renter- og avdrag 7,0 % 7,4 % 7,7 % 6,6 % Rente- og avdrag i % av br. driftsre. -95,9 % -106,6 % -117,0 % -83,0 % For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene, korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Korrigeringene fører også til både endret brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For 2013 fikk kommunen et korrigert netto driftsresultat på 744 kr. Netto driftsresultat viser hvor stor del som kan brukes til å finansiere nye investeringer og avsetninger. Tallet må være positivt for at kommunen skal ha økonomisk bæreevne til å finansiere investeringer og avsetninger. Korrigert netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene var for 2014 på 0,3 %, en bedring på 0,8 %-poeng fra 2013. Brutto driftsresultat viser hvor stor del av driftsinntektene som foruten å finansiere nye investeringer og avsetninger kan brukes til å finansiere renter og avdrag. Korrigert brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene var for 2014 på 7,3 % som er en forbedring fra 2013 (0,3 prosentpoeng). Forbedringen skyldes at økningen i de løpende driftsutgiftene ekskl. finansutgifter var lavere enn økningen i driftsinntektene. Renter og avdrag viser hvor stor andel av driftsinntektene som går til å dekke finansutgiftene. I 2014 var andelen 7,0 % som er en reduksjon på 0,4 prosentpoeng fra 2013. Reduksjonen skyldes høyere korrigerte driftsinntekter og noe lavere rente- og avdragsutgifter. Felles for nøkkeltallene (og kommunens økonomi) er at den har forverret seg siden 2007, da spesielt i 2009 og 2010. 2011 så ut som et år hvor vi stoppet den negative utviklingen, men 2012 og 2013 ble nok et par år med negativ økonomisk utvikling. Omstrukturering av tjenestetilbudet og fremdeles sterk fokus på løpende økonomistyring er tiltak som det må arbeides videre med for å snu den økonomiske utviklingen. Arbeidskapitalens driftsdel fremkommer som sum omløpsmidler (kontanter, bankinnskudd og kortsiktige fordringer) fratrukket kortsiktig gjeld, ubrukte lånemidler og bundne fond. Arbeidskapitalens driftsdel er de likvidene som skal dekke de daglige behovene for utbetalinger. Arbeidskapitalens driftsdel var på 5,1 % av korrigerte driftsinntekter pr 31.12.14. Dette er en reduksjon på 0,4 prosentpoeng fra 2013. Kommunen har ikke behov for kassekreditt slik som mange andre kommuner. Slik har det imidlertid ikke alltid vært. Gjennom en årrekke frem til 1995 hadde Meråker kommune negativ likviditetsbeholdning og slet med store problemer. Siden 1996 og fram til nå har man hatt en stabil høy beholdning. Likviditetsutviklingen fra 2011 til 2013 viste en betydelig forverring da arbeidskapitalens driftsdel er redusert med ca. 8,3 mill. kr til rundt 13,2 mill.kr. I 2014 er den ytterligere redusert med 0,7 mill. kr. til 12,5 mill. kr. I løpet av planperioden er det lagt opp til styrking av disposisjonsfond med ca. 4,5 mill. kr. Endring av arbeidskapitalen fører også til endringer i finansinntektene som virker på kommuneøkonomien. Oppstår behovet for kassekreditt for at vi skal være i stand til å oppfylle våre forpliktelser vil tilhørende renteutgifter forverre situasjonen ytterligere. Oppsummering Felles for nøkkeltallene (og kommunens økonomi) er at den har forverret seg siden 2007, da spesielt i 2009 og 2010. 2011 så ut som et år hvor vi stoppet den negative utviklingen, men 2012, 2013 og 2014 ble nok noen år med negativ økonomisk utvikling. Omstrukturering av tjenestetilbudet og fremdeles sterk fokus på løpende økonomistyring er tiltak som det må arbeides videre med for å snu den økonomiske utviklingen. 8
Del I - Økonomisk statusbeskrivelse Kommunen fikk et korrigert netto driftsresultat på 0,3 % og et korrigert brutto driftsresultat på 7,3 %. Driftsregnskapet ble gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kr. 0,-. Korrigert resultat er et underskudd på kr. 1.955.000,-. Kommunen frigjorde minimalt med driftsmidler ut over det lovpålagte til finansiering av nye investeringer og avsetninger, nye driftstiltak eller nye finansutgifter. For å unngå regnskapsmessig underskudd er det gjennomført lovpålagte strykninger av overføring til investeringsregnskapet og avsetninger til disposisjonsfond med til sammen 2,0 mill. kr. Konsesjonskraftinntektene er siden 2010 redusert med 8,2 mill. kr., mens eiendomsskatten har en økning på 2,1 mill. kr. i samme periode. I forhold til 2013 er netto økning på 0,3 mill. kr. Utviklingen av folketallet er også svært usikker. Grunnlaget for innbyggertilskuddet for 2014 var folketallet pr. 1.7.2013. Vi var da 2539 personer. 1.7. 2014 var vi 2546, som er grunnlaget for innbyggertilskuddet i 2015. Det er positivt med økning i folketallet, men alderssammensetningen på befolkningen innvirker mye på innbyggertilskuddet. Vi opplever en endring i sammensetningen av befolkningen som medfører en betydelig reduksjon i innbyggertilskuddet på tross av økt innbyggertall. Man mottar størst innbyggertilskudd for de eldste og barn i barnehage/ grunnskole og i disse gruppene har vi fått en markant nedgang. Det er for disse aldersgruppene at kostnadene er størst med å gi kommunalt tjenestetilbud og følgelig gir størst uttelling i rammeoverføringene fra staten. Økningen hos oss har for det meste kommet i aldersgrupper som gir lite innbyggertilskudd. Investeringene som er gjort de senere år, spesielt fram til 2012, er nå svært merkbare. Virkningen av de siste årenes låneopptak til bl.a. to idrettshaller, nytt sykehjem, omsorgsboliger, brannstasjon og barnehage er betydelige. Ikke alle lånene tynger like mye. Godkjent kompensasjonsramme lån sykehjem/omsorgsboliger/ skoleanlegg, startlån og lån i avgiftssektorene belaster som sådan ikke kommunens netto driftsresultat. Gledelig er det at i løpet av de tre siste år har den prosentvise andelen av gjelda som belaster drifta vist en markant nedgang sett i forhold til driftsinntektene. Låneopptak til investeringer fram til 2011gjør at en stor andel av driftsinntektene fortsatt går med til å dekke renter og avdrag. Det gjør at det blir mindre igjen til driftstiltak. I økonomiplanperioden er det lagt opp til nye driftsbelastende låneopptak slik at andelen av renter og avdrag vil øke noe. For å skaffe forutsigbarhet på finansutgiftene ble det høsten 2011 inngått fastrenteavtaler på store deler av kommunens låneportefølje. De korteste avtalene har løpt ut i løpet av 2013 og 2014 og det ble for disse, samt nye låneopptak valgt en blanding av rebinding og flytende rente. Den økonomiske utviklingen så langt i 2015 Gjennom økonomiplanen for perioden 2015 2018 og budsjettet for 2015 ble driftsnivået for de kommende årene lagt. I 2014 ble det vedtatt å ta ned driftsnivået med totalt 1,5 mill. kr. I tillegg ble det foretatt en merkbar omfordeling av ressurser mellom sektorene gjennom reduserte rammer til sektor skole, oppvekst og kultur. Budsjettet for 2015 inneholder nye reelle reduksjoner fra og med 01.08.2015. De reduserte rammene kommer først og fremst i sektor skole, oppvekst og kultur og sammenfaller med at det folkeregistrerte elevtallet ved Meråker skole fortsetter å synke også i 2015. Kommunens driftsbudsjett for 2015 er stramt og har ingen reserver. Det vil kreve god styring å holde budsjettet. Som forrige år er tre fjerdedeler av konsesjonskrafta solgt til fastpris. Dette innebærer at vi har redusert risikoen for inntektssvikt i forhold til budsjettert nivå på inntektene siden store deler av inntekten er kjent. Prisene i første kvartal har vært lave og markedet forventer fortsatt lave priser i store deler av 2015, slik at budsjettet vil neppe oppnås inneværende år for konsesjonskraftinntektene. Dette vil dog kompenseres med tilsvarende lave priser for kjøp av kraft til den kommunale kraftlinja slik at nettotapet blir marginalt. Sett i lys av det økonomiske resultatet for 2014 ser vi at det vil være nødvendig å redusere driftsnivået for å komme i balanse og at det vil være nødvendig med ytterligere tilpasninger i årene framover for å få en sunn kommuneøkonomi. Det ser ut til at den tidligere jevne befolkningsnedgangen har stagnert og delvis snudd. I 2010 økte vi med 32 innbyggere til 2.503 pr. 31.12.2010. Tallet pr. 31.12.2011 var 2.513, en ytterligere økning på 10 personer. Tallet pr. 31.12.2012 var 2.510. Pr. 31.12.2013 var vi 2553 innbyggere, en økning på 43. Ved siste årsskifte var vi 2.558 innbyggere, opp med 5 personer fra forrige årsskifte. På tross av økning i folketall de fire siste år har vi sett at det totale innbyggertilskuddet reduseres. Dette skyldes endringer i befolkningssammensetningen. Folketallet pr 01.07.15 er grunnlaget for innbyggertilskuddet i 2016. De tidligere års økning i folkemengden var svært gledelig og det blir spennende å se om antallet stabiliserer seg på dette nivået. Økningen i folketallet de senere år skyldes delvis bosetting av flyktninger. Siste avlagte tertialrapport pr. 31.8.2015 konkluderte med at det er godt håp om å holde vedtatt budsjettramme ved utgangen av året. Det er dog viktig å bemerke at årets budsjett (2015) er satt opp med bruk av disposisjonsfond på drøyt 5 millioner slik at vi i realiteten bruker mere penger enn vi har i løpende inntekter. 9
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Del II - Konsekvensjustert budsjett For å få en bedre oversikt over den økonomiske handlefriheten for økonomiplanperioden skal det utarbeides en konsekvensjustert budsjettoversikt. Med utgangspunkt i inneværende års budsjett skal en se på konsekvensene av å opprettholde dagens driftsaktivitet uten at det settes i gang nye driftstiltak og nye investeringer. I konsekvensjustert budsjett for årene 2016-2019 sier handlingsrommet noe om hvilke muligheter kommunen har til å påta seg nye driftsutgifter/investeringer, dvs. om kommunen har økonomisk handlefrihet eller ikke. 2. Statsbudsjettet kommunal- og moderniseringsdepartementet Hovedmål og prioriteringer Regjeringen Solberg sier dette i sitt forslag til kommuneopplegget i statsbudsjettet for 2016: 2.1 Innledning Ved valget i 2013 stemte velgerne for et nytt politisk flertall og en ny politisk kurs. Regjeringen vil føre en politikk som skaper muligheter for alle. Regjeringen har pekt ut åtte satsingsområder, og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for to av disse: Levende lokaldemokrati. Regjeringen vil fornye og forbedre lokaldemokratiet, slik at større og mer robuste kommuner kan løse framtidens velferdsoppgaver bedre. Gjennom kommunereformen kan større kommuner få flere oppgaver og ta mer ansvar enn dagens kommuner. Dette vil styrke det lokale selvstyret og gi et bedre velferdstilbud over hele landet. En enklere hverdag for folk flest. Regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Den enkelte skal få større frihet til å styre sitt eget liv. Gjennom mindre byråkrati og regulering vil Regjeringen gi mer tillit og større handlingsrom til enkeltmennesker, lokalsamfunn, bedrifter og virksomheter. I tillegg har Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennom boligpolitikken ansvar for viktige områder knyttet til satsingsområdet Et sterkere sosialt sikkerhetsnett. Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider både med disse og departementets øvrige ansvarsområder for å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. 2.2 Budsjettmessige prioriteringer for 2016 Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Kommunal-og moderniseringsdepartementet i 2016 er: Levende lokaldemokrati. En enklere hverdag for folk flest. Et sterkere sosialt sikkerhetsnett. For å bidra til et levende lokaldemokrati og styrke det kommunale velferdstilbudet, legger Regjeringens økonomiske opplegg for kommunesektoren til rette for at kommunene og fylkeskommunene kan tilby flere og bedre tjenester. 10
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,3 mrd. kroner regnet fra inntektsnivået i 2015 etter Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2015. Det innebærer at styrkingen av kommuneøkonomien med 1,2 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015 videreføres i kommunesektorens inntektsgrunnlag i 2016. Av den samlede inntektsveksten er 4,7 mrd. kroner frie inntekter. Veksten i frie inntekter omfatter blant annet midler til satsinger på rusomsorg, helsestasjoner og skolehelsetjenesten, et mer fleksibelt barnehageopptak og fornying og opprusting av fylkesveiene. Ut over realveksten i frie inntekter foreslår Regjeringen økt rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner til en ekstra time naturfag i grunnskolen, økt lærlingtilskudd og likeverdig behandling av kommunale og private barnehager. Det foreslås å bevilge 100 mill. kroner i 2016 til å dekke engangskostnader i kommuner hvor det fattes nasjonale vedtak om sammenslåing. Regjeringen fortsetter arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Målet er en enklere hverdag for folk flest. Digitalisering av offentlige tjenester og arbeidsprosesser skal sørge for at ansatte i staten kan jobbe enklere og mer effektivt og at innbyggere og næringsliv får gode og enkle tjenester. Regjeringen foreslår nærmere 1 mrd. kroner til nye IKT- og digitaliseringstiltak i statsbudsjettet for 2016. Over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett foreslås det blant annet 75 mill. kroner til en medfinansieringsordning for små og mellomstore digitaliseringsprosjekter i staten som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Ordningen skal bidra til å øke digitaliseringstempoet i offentlig sektor. Regjeringen foreslår å bevilge 21 mill. kroner til modernisering av Husbankens IKT-system. Søknad for startlån skal ferdigstilles og det skal utvikles et tilhørende saksbehandlingssystem for kommunene. I tillegg foreslås det å etablere en ny Offentlig elektronisk postjournal. Dette vil øke informasjonssikkerheten og bidra til effektivisering av arbeidsprosesser i forvaltningen. Regjeringen foreslår å etablere en sammenhengende og detaljert digital høyde- og terrengmodell. Dette vil gi bedre grunnlag for planlegging og prosjektering av infrastruktur og boliger, beredskap og klimatilpasning. Regjeringen foreslår også en bevilgning på 30 mill. kroner til prosessering av dybdedata i sjøkart og digitalisering av pantebok, matrikkeldata og arealplaner. Arbeidet med å digitalisere og forenkle plan- og byggesaksbehandlingen i kommunene skal fortsette. Det foreslås at 25 mill. kroner til dette arbeidet videreføres i 2016. Regjeringen vil styrke det sosiale sikkerhetsnettet blant annet ved å legge til rette for at vanskeligstilte skal få hjelp til å skaffe seg og bli boende i en egnet bolig. Det foreslås en tilsagnsramme for tilskudd til om lag 1 400 utleieboliger. Dette er en økning på om lag 400 boliger per år sammenliknet med nivået i 2013. Bevilgningen til bostøtte foreslås økt med 60 mill. kroner for å bedre ordningen for barnefamilier med lave inntekter. Regjeringen vil dessuten videreføre en kompensasjon for uførereformen i bostøtten ut 2016. Det arbeides videre med en permanent løsning. Tilgangen på kreditt i det private kredittmarkedet er god, og etterspørselen etter lån fra Husbanken har gått ned. Regjeringen foreslår derfor å redusere lånerammen til Husbanken fra 20 til 18 mrd. kroner i 2016. Bevilgningene til statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning foreslås økt med til sammen 2,2 mrd. kroner, tilsvarende om lag 58 pst. Økningen skyldes høy byggeaktivitet i 2016. Det foreslås blant annet 373 mill. kroner til nye fengselsbygg ved Ullersmo fengsel og Indre Østfold fengsel, avdeling Eidsberg. Regjeringen viderefører den forsterkede innsatsen for å nå målene i klimaforliket. Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner for å sluttføre utfasingen av oljefyr som grunnlast i Statsbyggs eiendommer i 2016. Regjeringen fortsetter å vri den distriktspolitiske innsatsen i retning av generelle virkemidler framfor øremerkede tilskudd. Bevilgningene over programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk foreslås redusert med om lag 240 mill. kroner. Dette bidrar til å gi rom for satsinger på vekstfremmende skattelettelser, forskning og fysisk infrastruktur, herunder fylkesveier. 11
Tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt I statsbudsjettet for 2016 vil Regjeringen prioritere tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Det er en særlig utfordring at mange nå mister jobben i de næringer og fylker som berøres sterkest av den lave oljeprisen. Som en del av budsjettet legger Regjeringen fram en særskilt tiltakspakke for økt sysselsetting på i alt 4 mrd. kroner. De særskilte tiltakene i denne pakken vil være midlertidige og er innrettet slik at de lett skal kunne reverseres. Også ut over denne særskilte pakken fremmer budsjettet for 2016 aktivitet og omstilling. Tiltakene skal fremme økt sysselsetting på kort sikt, samtidig som de legger til rette for en langsiktig omstilling av norsk økonomi. For Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjelder dette engangstilskudd på 500 mill. kroner til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommuner. Midlene kommer i tillegg til veksten i kommunesektorens inntekter. Videre gjelder det vedlikehold og rehabilitering av følgende bygg med til sammen 200 mill. kroner: Bergenhus festning i Bergen. Munkholmen i Trondheim. Gamlehaugen i Bergen. Åna, Bergen, Oslo, Ullersmo, Ila og Trondheim fengsler. Statlig eide boliger på Svalbard. Høgskolen i Volda. Justisbygget i Kristiansand. Politihøgskolen i Oslo Folkehelseinstituttet. 2.3 Levende lokaldemokrati Statlig rammestyring Rammestyring med rom for lokale prioriteringer og tilpasninger er et overordnet prinsipp når staten skal innrette ordninger og virkemidler rettet mot kommunesektoren. Juridisk rammestyring innebærer at Stortinget fastsetter i lov hvilke oppgaver kommunene skal ivareta, men uten å angi detaljert hvordan kommunen skal organisere eller utføre løsningen av oppgaven. Legalitetsprinsippet gjelder overfor kommunene og innebærer at hjemmelsgrunnlaget for statlig tilsyn og kontroll, klagebehandling, innsigelse til kommunale arealplaner mv. må framgå av nasjonalt regelverk. Rammefinansiering gjennom inntektssystemet er hovedfinansieringsmodellen for kommunesektoren. Prinsippet om rammefinansiering sikrer at kommunene får et helhetlig ansvar for sentrale velferdstjenester til innbyggerne. Rammefinansiering legger til rette for at utfordringene på ulike områder ses i sammenheng, og at det utformes et tjenestetilbud som er tilpasset innbyggernes behov. Rammefinansieringen gir kommunene insentiv til effektiv ressursbruk ved at innsparinger på et tjenesteområde kan benyttes til å styrke et annet. Nærhet til beslutningsprosessen gir innbyggerne mulighet til å påvirke tjenestetilbudet og prioriteringene lokalt. Rammefinansiering er derfor et viktig bidrag til å bygge opp under lokaldemokratiet. En sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Ekspertutvalget for kommunereformen pekte i sin delrapport fra mars 2014 på at statlig rammestyring er et sentralt kriterium for at kommunene skal kunne ivareta sin rolle som demokratisk arena. Utvalget viste til at den statlige styringen har tiltatt i takt med kommunenes styrkede rolle som velferdsstatens tjenesteleverandør de siste 10 til 20 årene. Regjeringen har satt i gang et arbeid med en generell gjennomgang av den statlige styringen av kommunene. Regjeringen vil vurdere både juridiske, økonomiske og pedagogiske styringsvirkemidler, med sikte på redusert detaljstyring av større kommuner. Ett av siktemålene er bedre koordinering og effektivisering av statlig tilsyn overfor kommunene. Regjeringen legger også til grunn at større kommuner vil gi grunnlag for 12
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt redusert omfang av landsomfattende tilsyn. Resultatet av gjennomgangen av statlig styring vil bli presentert for Stortinget våren 2017. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil legge til rette for enklere og mer effektive plan og byggesaksprosesser. I den sentrale behandlingen av plansaker har Regjeringen lagt økt vekt på lokaldemokratiet og godkjent kommunenes planer i større grad enn tidligere. Sterkere kommuner med flere oppgaver Regjeringen vil gjennomføre en kommunereform for å sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og et styrket lokaldemokrati. Kommunereformen skal gi kommunestyrene økt innflytelse over forhold som er viktige for innbyggerne. Over hele landet er nå kommunene i gang med å diskutere hvilke kommuner de ønsker å slå seg sammen med. Kommunene skal fatte sine vedtak senest innen 1. juli 2016. Fylkeskommunene er invitert med i reformen, slik at det regionale folkevalgte nivået kan utvikles parallelt med kommunene. Målet er å sikre en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, som ivaretar de ulike regioners fortrinn på best mulig måte. Kommunal- og moderniseringsdepartementet la 20. mars 2015 fram Meld. St. 14 (2014 2015) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner. Meldingen viser at kommunene kan få flere oppgaver og mer handlingsrom. Større og mer robuste kommuner legges til grunn som en forutsetning for overføring av oppgavene. Generalistkommunesystemet skal fortsatt være hovedmodellen for kommunesektoren, og nye oppgaver skal som hovedregel overføres til alle kommuner. Meldingen varsler også tiltak for redusert statlig styring, og skisserer hvilke perspektiver som vil bli lagt til grunn for det videre arbeidet med vurdering av oppgaver og roller for det regionale folkevalgte nivået. Gjennom behandlingen av meldingen 9. juni 2015 sluttet Stortinget seg til meldingens forslag om oppgaveoverføring, med noen unntak. Stortinget ba videre om at noen ytterligere oppgaver blir vurdert, jf. Innst. 333 S (2014 2015). Det tas sikte på å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017. Helhetlig og bærekraftig utvikling i byer og Byregioner Behov for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging i arbeidet med å utvikle attraktive, levende og bærekraftige byer og tettsteder Befolkningsvekst, arealkonflikter, press på infrastruktur og klimautfordringer krever en samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging på tvers av kommunale grenser. Konsentrert arealbruk i kollektivknutepunkt og mer kollektivtransport, sykling og gange er et mål. Bykommunene har gjennom planlegging etter planog bygningsloven en viktig rolle i å legge grunnlaget for attraktive og funksjonelle byregioner for innbyggere og næringsliv. Departementet vil følge opp dette blant annet gjennom veiledning til Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Retningslinjene er et viktig verktøy for å samordne statlig, kommunal og fylkeskommunal planlegging, og for å oppnå mer effektive planprosesser. Det gis også tilskuddsmidler til pilot og forbildeprosjekter og regionalt plansamarbeid under programmet Plansatsing mot store byer. Arealdimensjonen i bymiljøavtalene skal følges opp gjennom byutviklingsavtaler mellom relevante fylkeskommunale, kommunale og statlige aktører. Byutviklingsavtalene skal være et verktøy for å sikre forpliktende samarbeid mellom de ulike partene for å gjennomføre tiltak i handlingsprogrammet til de regionale eller interkommunale bolig-, areal- og transportplanene. Byutviklingsavtalene vil kunne sikre en mer koordinert stat, gi mindre behov for bruk av innsigelser og sørge for aktiv statlig deltagelse i de tiltakene som berører statlig virksomhet. Det tas sikte på at byutviklingsavtaler i første omgang inngås for Oslo- og Akershusområdet, Bergensområdet, Trondheimsområdet og Stavangerområdet. 13
Byregionenes samspill og betydning for konkurransekraften Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Bykommunene og deres omlandskommuner (byregionene) er viktige for vekst, verdiskaping og utviklingen i regionale arbeidsmarkeder. Utnyttelse av dette potensialet krever bevisst politisk handling. I 2014 satte derfor Kommunal- og moderniseringsdepartementet i gang et utviklingsprogram for byregioner. Formålet med programmet er at kommunene i byregioner sammen med andre aktører utvikler kunnskapsbaserte, interkommunale strategier og tiltak som kan bidra til å styrke regionens samlede vekstkraft. I innledende fase deltok 33 byregioner, mens hele 37 byregioner, med til sammen om lag 220 kommuner, deltar i fase 2 av programmet. Programmet er planlagt å vare til 2017. 2.4 En enklere hverdag for folk flest Forenklingsarbeid, modernisering og bedre gjennomføringskraft Offentlige tjenester og myndighetsutøvelse må tilpasses endringer i samfunnets og borgernes behov. En enklere hverdag for folk flest er ett av Regjeringens åtte satsingsområder for denne stortingsperioden. Det er satt i gang en rekke tiltak, og samtlige departementer tar del i arbeidet. Her inngår tiltak for økt valgfrihet for innbyggerne, digitalisering i forvaltningen, enklere regelverk, styrking av arbeidet med ledelse og styring i staten og et omfattende arbeid for å redusere tidstyver i hele staten. Regjeringen vil forenkle lover og regler og fjerne unødvendige og særnorske forbud og påbud. Regjeringen vil legge til rette for private og frivillige initiativ, og slippe flere gode krefter til også innen velferdstjenestene. Det vil skape mer innovasjon, større valgfrihet og et større mangfold av tilbud til brukere med ulike behov. Mindre byråkrati vil føre til at eksempelvis lærere og sykepleiere får mer tid til elever og pasienter. Regjeringen vil bedre vilkårene for frivillige organisasjoner. Mulighetene som ligger i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) skal utnyttes for å skape et enklere møte med en døgnåpen offentlig sektor, høyere kvalitet i tjenestene, økt verdiskaping og bedre beslutninger. Fremtidens utfordringer, med færre yrkesaktive og flere som trenger offentlige tjenester og ytelser, øker betydningen av at ressursene brukes effektivt. Et viktig stikkord i fornyingsarbeidet er økt valgfrihet. Innbyggerne bør få flere muligheter, både til å delta og til å motta ulike tjenester tilpasset den enkeltes ønsker og behov. Private og frivillige skal i større grad kunne levere velferdstjenester innenfor rammen av et offentlig finansiert tilbud. Køer og ventetider skal reduseres ved at brukerne skal få bedre mulighet til å benytte private tilbud på det offentliges regning. På den måten vil de som bruker offentlige tjenester også få et mer variert tilbud og større valgfrihet. Friere brukervalg i kommunal sektor er et stikkord for dette. Praktiske eksempler er når innbyggerne får større valgfrihet ved valg av skole eller brukervalg i helse- og omsorgstjenester. Etter forslag fra Regjeringen har Stortinget vedtatt å lovfeste retten til brukerstyrt personlig assistanse. Dette har gitt mange mennesker med nedsatt funksjonsevne en bedre mulighet til å styre sin egen hverdag og leve det livet de ønsker. Departementet har utarbeidet veilederen Brukervalg i kommunal tjenesteyting til bruk for kommuner som vurderer å innføre brukervalg. Å redusere og fjerne tidstyver dreier seg om å gjøre møtet med offentlig forvaltning enklere for enkeltpersoner, organisasjoner og næringsliv. Færre tidstyver vil spare tid for ansatte, som dermed kan gi bedre tjenester til innbyggere og næringsliv. Hver enkelt arbeidsplass vet ofte best hvor skoen trykker. Regjeringen ga i 2014 alle virksomheter i staten i oppdrag å foreslå forenkling av prosedyrer og regelverk. Virksomhetene har utført en rekke forenklinger i egne prosedyrer og arbeidsrutiner, og leverte dessuten over 1 300 forslag om tidstyver som bør fjernes, men som de ikke selv har myndighet til å gjennomføre. Oversikten er samlet i en offentlig tilgjengelig database som driftes av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Forslagene blir nå gjennomgått i departementene. 14
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Oppdraget med å fjerne tidstyver har fortsatt i 2015. Dette året har statlige virksomheter fått i oppdrag å jakte på tidstyver som stjeler tid fra brukerne, såkalt «brukerrettede» tidstyver. Statens brukere er både innbyggere, næringsliv, ideelle organisasjoner og kommuner. Eksempler på slike tidstyver kan være tungvinte rutiner, at samme opplysninger må oppgis flere ganger, uklart språk og lignende. Departementene mottok virksomhetenes forslag 1. juni i år. Departementene skal i samarbeid med sine underliggende virksomheter arbeide for å redusere og fjerne de brukerrettede tidstyvene. En klart brukerrettet reform som allerede er innført og som sparer tid og ressurser er A-ordningen, som gir enklere rapportering for arbeidsgivere. Tidligere måtte arbeidsgivere rapportere lønns- og ansettelsesforhold på fem skjemaer, til tre etater. Nå sendes alle opplysningene elektronisk i én felles melding. Ordningen sparer arbeidsgivere for 600 mill. kroner hvert år. Enklere regelverk vil gi et viktig bidrag til en enklere hverdag for folk flest. En rekke forenklingstiltak er allerede gjennomført eller er under gjennomføring. Noen tiltak er direkte rettet mot innbyggerne, som nye regler som fra 1. juli 2015 har gjort det lettere å gjennomføre små byggetiltak på egen eiendom uten å søke kommunen. Andre endringer dreier seg først og fremst om å forenkle regler og prosedyrekrav innen den statlige forvaltningen og gjøre den mer effektiv. Et eksempel på dette er arbeidet med et mer effektivt system for å behandle saker om erstatning ved naturskader. I andre tilfeller er det frivillige organisasjoner som har fordel av endringene, som når departementene nå gjennomfører forenklingstiltak etter å ha gått systematisk gjennom sine tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner. Forenkling av lover og regler betyr også at det skal bli enklere for innbyggerne å forstå lover og følge regler. En viktig form for forenkling er derfor å arbeide for klarere språk i lover og forskrifter. Når folk flest ikke forstår lover og regler, reduseres rettssikkerheten. Dessuten forplanter uklare formuleringer og vanskelige begreper seg til brev, blanketter og lignende. Regjeringen er derfor i gang med et prosjekt for å forenkle noen lover som er viktige for mange innbyggere (arveloven, opplæringsloven, adopsjonsloven og forsvarspersonellovene). Regjeringen vil utvikle staten og offentlig sektor gjennom Program for bedre styring og ledelse. Programmet er nå godt i gang. Primærmålgruppe for programmet er ledere i departementene og underliggende statlige virksomheter. Regjeringen vil gjennom programmet: gi ledere økt kompetanse og handlingsrom, og stille tydeligere krav til resultatorientering. Med mer tillit, økt handlefrihet og ansvar for resultater skal statlige virksomheter bli bedre til å løse oppgavene sine. detaljstyre mindre og sette tydelige mål for statlige virksomheters arbeid. styrke statsforvaltningens evne til å ta i bruk IKT. styrke statsforvaltningens evne til samordning på tvers av forvaltningsorganer og forvaltningsnivåer. sikre bedre beslutningsgrunnlag for statlige reformer og tiltak. Gjennom et bredt og målrettet arbeid med å forenkle, fornye og forbedre offentlig sektor vil offentlig forvaltning bli mer opptatt av resultater og gjennomføring. IKT for produktivitet og bedre tjenester Digitalisering innebærer å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbedre. Det handler om å tilby nye og bedre tjenester som er enklere å bruke, og som bidrar til å gjøre offentlig sektor mer effektiv. Det hjelper imidlertid ikke å investere i utvikling av nye og effektive fagsystemer hvis alle likevel fortsetter å jobbe som før. Digitalisering forutsetter endringer i organisasjon og kultur. For å ta teknologien i bruk på en hensiktsmessig og kostnadseffektiv måte, må lover skrives om og rutiner justeres. I noen tilfeller må offentlige virksomheter organiseres på en annen måte enn før. Innbyggernes forventninger til digitale tjenester har endret seg i takt med utbredelsen av alt fra smarttelefoner og nettbrett til sosiale medier og gode selvbetjeningsløsninger fra næringslivet. Denne utviklingen må få konsekvenser for digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor. 15
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Regjeringen ønsker et retningsskifte i IKTpolitikken, og har implementert en rekke digitaliseringsløsninger. Den tidligere nevnte A-ordningen er ett eksempel på dette. Videre ble Difis nye løsning for sikker digital post lansert i slutten av 2014. Kystverkets nye digitale rapporteringssystem for skip innebærer en kraftig reduksjon i antallet skjemaer, og sparer samlet rundt 140 årsverk. Det ble bevilget midler til nye digitaliseringsprosjekter i statsbudsjettet for 2015. Totalt ble det satt av 553 mill. kroner til digitaliseringstiltak. Regjeringen har blant annet startet arbeidet med et nytt fagsystem for særavgifter i Skatteetaten, videreutvikling av IKT-systemene i Arbeidstilsynet og etablering av et nytt elektronisk saksbehandlingssystem i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Nærmere 1 mrd. kroner til nye IKT- og digitaliseringstiltak i 2016 Regjeringens forslag til satsinger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2016 vil gjøre det mulig å realisere flere nye IKT- og digitaliseringsprosjekter. Regjeringens budsjettforslag innebærer nærmere 1 mrd. kroner til nye IKT- og digitaliseringstiltak i 2016. Regjeringen foreslår å bevilge 75 mill. kroner til etablering av en medfinansieringsordning for små til mellomstore IKT-prosjekter i staten. Medfinansieringsordningen vil innrettes som et investeringstilskudd og dekke deler av utgiftene i digitaliseringsprosjekter i statlige virksomheter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Ordningen skal bidra til at flere lønnsomme og innovative prosjekter blir gjennomført. På den måten kan ordningen bidra til å øke digitaliseringstempoet i offentlig sektor. I vurderingen av søknadene vil Difi, som skal forvalte ordningen, vektlegge virksomhetens plan for realisering av gevinster, og virksomheter med virksomhetsinterne gevinster må tilbakebetale gevinster i tråd med på forhånd vedtatt gevinstrealiseringsplan. Regjeringen foreslår å bevilge 100 mill. kroner til arbeidet med IKT-modernisering i politiet og 150 mill. kroner til IKT-modernisering i NAV. Korrekt, oppdatert og tilgjengelig informasjon om landets innbyggere, virksomheter, motorvogner og naturforhold er helt nødvendig for en digital forvaltning. For å møte nye krav vil Regjeringen starte modernisering av flere offentlige registre. Regjeringen foreslår at det bevilges 101 mill. kroner til å starte en modernisering av folkeregisteret. Moderniseringen er viktig for økt digitalisering, effektivisering og bedre samhandling i offentlig sektor. Et korrekt register er en viktig forutsetning for den enkeltes rettigheter og plikter i samfunnet, og kan også forebygge identitetskriminalitet. Regjeringen foreslår også å bevilge 205 mill. kroner til nytt saksbehandlingssystem i Brønnøysundregistrene. Prosjektet omfatter blant annet ny teknologisk plattform og etablering av digitale løsninger for dialog med brukerne av 16 nasjonale registre og for innsending og uthenting av opplysninger. Husbankens IKT-løsninger skal forbedres. De skal ivareta brukernes behov på en bedre måte, og bidra til bedre resultater i boligpolitikken. I 2012 startet Husbanken et utviklingsprogram for å modernisere IKTsystemene sine. Programmet omtales som SIKT. Så langt har Husbanken utviklet esøknad for bostøtte som ble innført høsten 2014, en løsning som kan spare kommunene for 50 000 timer i året. Regjeringen foreslår å bevilge 21,2 mill. kroner for å bidra til at Husbanken kan ferdigstille elektronisk søknad for startlån med tilhørende saksbehandlingssystem for kommunene. Dette vil kunne frigjøre om lag 40 000 timer per år for kommunene. Den økte kapasiteten kan eksempelvis brukes til å styrke det boligsosiale arbeidet eller andre kommunale tjenester. Det er behov for mer nøyaktige og detaljerte høydedata, som er særlig viktig i forbindelse med skred- og flomfarekartlegging. Langs kysten og ved Svalbard er det mange områder som mangler gode dybdemålinger. Regjeringen foreslår å bevilge 36 mill. kroner til å etablere nasjonalt heldekkende høyde- og terrengdatasett basert på laserdata og 30 mill. kroner til prosessering av dybdedata i sjøkart og digitalisering av pantebok, matrikkeldata og arealplaner. 16
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Regjeringen foreslår å bevilge 66,3 mill. kroner til modernisering av e-reseptløsningen og samhandlingsplattform for elektroniske meldinger. Tiltaket vil blant annet legge til rette for effektive nettapotekløsninger. E-resept har vært en stor suksess. I desember 2014 var 80 pst. av alle resepter en e-resept, en økning fra 72 pst. i desember 2013. Regjeringen ønsker å legge til rette for forbrukernes digitale hverdag, og utvikler i 2016 en pris og informasjonsportal for dagligvarer (dagligvareportalen) og en informasjonsportal om håndverkertjenester (håndverkerportalen). I tillegg videreføres allerede vedtatte IKT-satsinger på flere sentrale områder, og en rekke mindre prosjekter blir gjennomført innenfor gjeldende rammer. Det vises til omtale i de enkelte departementenes fagproposisjoner. Regjeringen foreslår også bevilgninger til flere nye samordningstiltak på digitaliseringsfeltet. Fra 2016 kan små og mellomstore IKT-prosjekter få råd og veiledning fra et nytt digitaliseringsråd. I utviklingsarbeidet skal offentlig sektor våge å etterligne og lære av andre som starter smått, lanserer tidlig, feiler fort, retter, og prøver igjen. Offentlig sektor skal bli flinkere til å utnytte mulighetene som ligger i deling og gjenbruk, og redusere kompleksitet ved å dele opp store IKTprosjekter i flere små. Regjeringen vil sørge for at den strategiske IKT-kompetansen i offentlig sektor oppdateres og styrkes, og har satt i gang flere opplæringstiltak som en del av Program for bedre styring og ledelse. Enklere prosesser for plan- og byggesaker Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil legge til rette for enklere og mer effektive plan- og byggesaksprosesser, slik at boliger, infrastruktur og næringsområder kan bygges ut raskere. For å sikre raskere prosesser og redusere konflikter gjennomfører Regjeringen forsøk i tolv fylker der fylkesmennene har fått økt ansvar for samordning og avskjæring av statlige innsigelser. Andelen av innsigelser til reguleringsplaner har gått ned. I den sentrale behandlingen av plansaker har Regjeringen lagt økt vekt på lokaldemokratiet og godkjent kommunenes planer i større grad enn tidligere. Våren 2014 vedtok Stortinget en rekke forenklinger i bygningsdelen av plan- og bygningsloven, jf. Prop. 99 L (2013 2014) Endringer i plan- og bygningsloven (forenklinger i byggesaksdelen og oppheving av krav om lokal godkjenning av foretak) og Innst. 270 L (2013 2014). Forenklingene i bygningsdelen av plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften (SAK) trådte i kraft 1. juli 2015. Intensjonen med endringene er å effektivisere byggesaksprosessene. Det blir blant annet enklere å utføre mindre byggetiltak, som bygging av garasjer, på egen eiendom uten å måtte søke. Kommunene får også regler om tidsfrister for sin saksbehandling, slik at innbyggernes byggesaker behandles raskere. I 2014 vedtok Stortinget Prop. 121 L (2013 2014) Endringer i plan og bygningsloven (forenklinger mv. i plandelen), jf. Innst. 47 L (2014 2015). Forenklingene trådte i kraft 1. januar 2015, og innebærer blant annet oppheving av ordningen med en gjennomføringsfrist på fem år for planer basert på private planforslag, forenklinger i bestemmelsene om konsekvensutredninger og innføring av enkelte nye saksbehandlingsfrister. Det planlegges ytterligere lov- og forskriftsendringer som skal gi raskere og mer forutsigbar planlegging og gjennomføring av byggetiltak. Departementet sendte i august 2015 på høring forslag som blant annet skal sikre at rammene for planprosessen blir tidlig avklart og langt tydeligere enn i dag. Eksisterende planer skal kunne endres uten full planbehandling ved nye behov. Det legges opp til å gjøre det enklere å oppheve planer som ikke lenger er aktuelle fordi de strider med overordnet plan. Videre foreslås enklere og tydeligere kriterier for kommunens behandling av dispensasjonssaker. Endringene vil gi større lokalt handlingsrom for mindre tiltak som ikke har nasjonal eller vesentlig regional betydning, og vil innebære at færre saker skal innom sektormyndighetene. Departementet har også foreslått endringer i byggesaksforskriften (SAK10) og byggteknisk forskrift (TEK10) som vil gjøre det enklere og billigere å tilpasse eksisterende boliger til egne behov. Boligeiere vil kunne ta i bruk kjeller og loft til soverom og stue, og også tilrettelegge for å leie ut deler av boligen sin, 17
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt uten at alle dagens byggetekniske krav må oppfylles. Det gjøres ingen endringer i dagens nivå for krav til sikkerhet og rømningsveier. Forslag var på høring våren 2015. Endringene vil tidligst tre i kraft 1. januar 2016. Samtidig med forenklingene i regelverket, arbeides det med å utvikle gode digitale løsninger for de involverte parter i alle faser av arealplanleggingen, byggeprosessen og forvaltningen av byggverket. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) skal være en pådriver for at aktørene i markedet utvikler gode verktøy og tjenester i plan- og byggesaker. I 2015 implementerer og gjennomfører DiBK deler av ByggNett, en strategi for framtidens digitale byggsektor. To samarbeidsprosjekter med KS/KommIT er sentrale i 2015: ebygge- Sak og ebyggesøknad. Prosjektene inngår i arbeidet med å etablere en felles kommunal IKTarkitektur, og i utviklingen av digitale og brukerorienterte selvbetjeningsløsninger. DiBK skal videreføre arbeidet med å implementere Bygg- Nett i 2016. I 2016 skal DiBK fortsette den brede gjennomgangen av TEK. Formålet med gjennomgangen er å forenkle og forbedre byggereglene og redusere byggekostnadene. Det tas sikte på å sende forslag til endringer i byggteknisk forskrift på høring høsten 2016. Arbeidet med å gjøre planlegging enklere og raskere gjennom utnyttelse av IKT-verktøy vil bli videreført i 2016, blant annet gjennom programmet Digitalisering og forenkling av plan- og byggesaksbehandlingen. Regjeringen vil legge til rette for etablering av en sammenhengende og detaljert digital høyde og terrengmodell som vil gi bedre grunnlag for planlegging og prosjektering av infrastruktur og boliger, beredskap og klimatilpasning. Etableringen vil skje gjennom en økt bevilgning på 36 mill. kroner i tillegg til samfinansiering fra deltakende etater. Det er igangsatt et arbeid med statlig plan for flere prosjekter av nasjonal betydning. Dette skal blant annet bidra til effektivisering av store samferdselsprosjekter. 2.5 Et sterkere sosialt sikkerhetsnett Egnede boliger for alle Selv om samfunnet vårt har godt utbygde velferdsordninger, er det fortsatt mange som ikke får den hjelpen de har behov for. Regjeringen vil tette hullene i sikkerhetsnettet for grupper som i dag faller gjennom, blant annet ved å forsterke innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egenhånd. Disse kan være uten egen bolig, stå i fare for å miste boligen sin og/eller bo i uegnet bolig eller bomiljø. Formålet med den nasjonale strategien for boligsosialt arbeid, Bolig for velferd (2014-2020), er at kommunene skal møte en samordnet stat og få bedre rammebetingelser i arbeidet med å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Husbanken, Kriminalomsorgsdirektoratet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har ansvaret for å gjennomføre strategien på statlig nivå. I 2014 har direktoratene lagt vekt på å etablere strukturer og rutiner for godt statlig samarbeid og samordning overfor kommunene. I 2015 er det laget en felles tiltaksplan for direktoratene, og det er satt i gang utvikling av en digital boligsosial veiviser. Veiviseren skal presentere gjeldende lovverk, aktuelle virkemidler og vise til gode eksempler på resultatmål, metoder og tiltak. Direktoratene har også satt i gang et nasjonalt prosjekt sammen med kommunene som skal gi bedre styringsinformasjonen for det boligsosiale arbeidet. Formålet er å bedre kunne måle resultater og effekter av innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. 18
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Bostøtten skal bli et bedre virkemiddel for å hjelpe barnefamilier med lave inntekter og høye boutgifter. Regjeringen foreslår derfor en bevilgningsøkning på 60 mill. kroner i 2016 for å gjøre bostøtten bedre for barnefamilier og andre store husstander. Regjeringen vil også videreføre en kompensasjon for uførereformen i bostøtten i 2016. Det arbeides videre med en permanent løsning. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015 ble det vedtatt en varig satsing på utleieboliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilsagnsrammen for tilskudd til utleieboliger ble styrket med 111,1 mill. kroner i forhold til Saldert budsjett 2015, jf. Prop. 119 S (2014 2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2015 og Innst. 360 S (2014 2015). I tillegg ble tilsagnsrammen styrket med 66,7 mill. kroner ved Stortingets behandling av Dok. 8:135 S (2014-2015) om økt norsk innsats i forbindelse med den humanitære krisen i Syria og nærområdene. I 2016 innebærer bevilgningsforslaget en tilsagnsramme på 833,9 mill. kroner. Det innebærer at det kan gis tilsagn om tilskudd til om lag 1 400 utleieboliger i 2016. Dette er en økning på om lag400 boliger sammenliknet med 2013. 3. Det økonomiske opplegget for kommunesektoren 3.1 Kommunesektorens inntekter i 2015 Regjeringen Solberg sier dette i sitt forslag om kommunesektorens inntekter i 2015: I Revidert nasjonalbudsjett 2015 ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 anslått til 8,9 mrd. kroner, hvorav 6 mrd. kroner var frie inntekter. Veksten ble regnet i forhold til regnskapstall for 2014. Anslaget for kommunesektorens skatteinntekter var nedjustert med 1,6 mrd. kroner. Samtidig ble den samlede pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren (kommunal deflator) nedjustert fra 3 til 2,9 pst. Dette medførte lavere kostnader for kommunesektoren på 0,3 mrd. kroner. Regjeringen foreslo i Prop. 119 S (2014 2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015 en styrking av kommuneøkonomien med 1,1 mrd. kroner. Stortinget vedtok ytterligere økning av tilleggsbevilgningen med 110 mill. kroner. Samlet styrking av kommuneøkonomien i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015 ble dermed 1,2 mrd. kroner. Ny informasjon om skatteinngangen innebærer at anslaget for kommunesektorens skatteinntekter som ble gitt i Revidert nasjonalbudsjett 2015 opprettholdes. Den samlede pris- og kostnadsveksten (kommunal deflator) anslås til 2,9 pst. Også dette er samme anslag som i Revidert nasjonalbudsjett 2015. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 anslås etter dette til 9 mrd. kroner, tilsvarende 2,2 pst. Realveksten i de frie inntektene anslås til 6,1 mrd. kroner, tilsvarende 1,9 pst. Inntektsanslagene er de samme som etter stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2015. 3.2 Kommunesektorens inntekter i 2016 Regjeringen Solberg sier dette i sitt forslag om kommunesektorens inntekter i 2016: I Kommuneproposisjonen 2016 la Regjeringen opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i størrelsesorden 6 til 7 mrd. kroner i 2016. Det ble varslet at mellom 4,5 og 5 mrd. kroner av veksten ville være frie inntekter. 19
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Regjeringen legger nå opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 på 7,3 mrd. kroner, tilsvarende 1,7 pst. Av veksten er 4,7 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,4 pst. Dette er om lag på linje med gjennomsnittlig vekst i perioden 2008 2013. Inntektsveksten i 2016 er regnet fra inntektsnivået i 2015 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2015. Det innebærer at styrkingen av kommuneøkonomien med 1,2 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015 videreføres i kommunesektorens inntektsgrunnlag i 2016. Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 4,2 mrd. kroner til kommunene og 0,5 mrd. kroner til fylkeskommunene. Av veksten i frie inntekter til kommunene er 0,4 mrd. kroner begrunnet i behovet for en bedre rusomsorg, 0,2 mrd. kroner begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og 0,4 mrd. kroner knyttet til mer fleksibelt barnehageopptak. Av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene er 0,2 mrd. kroner begrunnet i behovet for fornying og opprusting av fylkesveiene. Veksten i frie inntekter i 2016 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. I Kommuneproposisjonen 2016 ble det vist til beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) som viste merutgifter for kommunesektoren i 2016 på om lag 2,1 mrd. kroner som følge av den demografiske utviklingen. Av dette kan det anslås at om lag 1,7 mrd. kroner må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. Anslaget baserer seg blant annet på Statistisk sentralbyrås (SSB) befolkningsframskrivinger fra juni 2014, og viser den isolerte effekten på kommunesektorens utgifter av endringer i befolkningens størrelse og sammensetning. De anslåtte merutgiftene er et uttrykk for hva det vil koste kommunesektoren å opprettholde tjenestetilbudet i blant annet skole, barnehage og omsorgstjenesten med uendret standard og produktivitet i tjenesteytingen. Oppsettet nedenfor viser realveksten i kommunesektorens inntekter i 2015 dekomponert. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i revidert nasjonalbudsjett for 2014. I Kommuneproposisjonen 2016 ble veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader anslått til i størrelsesorden 900 mill. kroner i 2016, ut over det som dekkes av den kommunale deflatoren. Kommuner og fylkeskommuner er rammestyrt og har et selvstendig ansvar for pensjon som en del av lønns- og avtalevilkårene i kommunesektoren. Regjeringens budsjettopplegg for 2016 gir kommunesektoren handlingsrom og legger til rette for fortsatt vekst og styrking av kvaliteten i tjenestetilbudet. Etter at det er tatt hensyn til merutgifter for kommunesektoren knyttet til den demografiske utviklingen og pensjonskostnader, innebærer Regjeringens budsjettopplegg i alt 2,1 mrd. kroner til satsinger finansiert innenfor veksten i frie inntekter og økt handlingsrom. Med en mer effektiv ressursbruk i sektoren vil det kommunale tjenestetilbudet kunne videreutvikles ytterligere. Regjeringen har klare forventninger til at det både i kommunene og fylkeskommunene kontinuerlig arbeides med å forenkle, fornye og forbedre tjenestene. Figur 3.1 illustrerer veksten i kommunesektorens frie inntekter etter at beregnede utgifter knyttet til befolkningsutviklingen og pensjonskostnader er trukket fra. Figuren viser at det i årene 2014 2016 er en betydelig økning i kommunesektorens handlingsrom og i midler til satsingsområder finansiert innenfor veksten i frie inntekter, sammenliknet med årene 2011 2013. 20
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Datagrunnlaget i figur 3.1 er forslag i budsjettproposisjonen for de respektive år. I 2011 og 2012 er anslag på pensjonskostnader gitt av TBU i novemberrapporten 2010 og 2011 brukt, da opplysninger i budsjettproposisjonen mangler. Regjeringen foreslår et engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene på 500 mill. kroner, jf. omtale under kap. 576 Vedlikehold og rehabilitering. Midlene er en del av Regjeringens særskilte tiltakspakke for økt sysselsetting, jf. Nærmere omtale i pkt. 2.2. Midlene kommer i tillegg til inntektsrammen som foreslås for kommunesektoren i statsbudsjettet for 2016. Ved behandlingen av Kommuneproposisjonen 2016 hadde kommunal- og forvaltningskomiteen følgende merknader i Innst. 375 S (2014 2015), pkt. 14.2: «Komiteen viser til at det har vært en økning i antallet mottakere av sosialhjelp i perioden 2009 2014, med en særlig økning i 2014. Med noe økt arbeidsledighet må vi kunne forvente at dette forplanter seg i en fortsatt økning av kommunenes utgifter til sosialhjelp. Slike økninger kan påvirke kommunebudsjettene i betydelig grad. Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener at regjeringen frem mot statsbudsjettet må vurdere de endelige rammene for kommunene i lys av den økonomiske utviklingen.» Regjeringens forslag til inntektsrammer for kommunesektoren i 2016 må også ses i lys av merknadene fra komiteen. Skatteinngangen til kommunesektoren har de siste månedene vært godt i tråd med anslagene i Revidert nasjonalbudsjett 2015. Anslaget for skatteinngangen i kommunesektoren i 2016 bygger på en samlet vurdering av utviklingen i norsk økonomi. Det er betydelig usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi og kommunenes skatteinntekter. Regjeringen følger nøye med på den økonomiske utviklingen, og vil foreta en ny vurdering av kommuneøkonomien i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2016. 21
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt I tabell 3.1 er realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 på 7,3 mrd. kroner dekomponert. Mrd. kroner Frie inntekter 4,7 Frie inntekter knyttet til nye oppgaver mv. 1) 0,8 Øremerkede tilskudd 1,4 Gebyrinntekter 0,4 Samlede inntekter 7,3 1)Disse midlene bevilges som frie inntekter, men regnes ikke med i veksten i frie inntekter siden midlene er knyttet til nye pålagte oppgaver. Midlene regnes imidlertid med i veksten i de samlede inntektene. Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, blir kommunesektoren kompensert eller trukket i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. I 2016 kompenseres kommunesektoren med 0,8 mrd. kroner for slike endringer, jf. tabell 3.1. Tiltakene er nærmere omtalt under programkategori 13.70, tabell 6.19. Tabell 3.3 viser anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2015 og 2016. Inntektene i 2015 er anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering av kommunesektorens oppgaver. Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer mv. er å gjøre inntektsnivået i 2015 sammenliknbart med inntektsnivået i 2016. Det er redegjort nærmere for korreksjonene i programkategori 13.70, tabell 6.19. I Kommuneproposisjonen 2016 ble det varslet at den kommunale skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2016 bygger blant annet på 0,5 pst. Sysselsettingsvekst i norsk økonomi og 2,7 pst. lønnsvekst fra 2015 til 2016. Skatteanslaget er også vesentlig påvirket av økte skattører og et skatteopplegg som øker kommunesektorens skatteinntekter. Forslag til kommunale og fylkeskommunale skattører for 2016 er fremmet i Prop. 1 LS (2015 2016) Skatter og avgifter 2016. Det foreslås at den kommunale skattøren for 2016 settes opp med 0,45 prosentpoeng til 11,8 pst. Den fylkeskommunale skattøren foreslås satt opp med 0,05 prosentpoeng til 2,65 pst. Rammetilskuddet for 2016 er bevilgningsforslaget på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner. Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 4,1 pst. i 2016. Med anslått prisvekst i kommunesektoren i 2015 på 2,7 pst. Tilsvarer det en realvekst på 1,4 pst. Dette utgjør 4,7 mrd. kroner. 3.3 Helse- og omsorgstjenesten Regjeringen Solberg sier bl.a. dette i sitt forslag om helse- og omsorgstjenesten i 2016: Opptrappingsplan for rusfeltet Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet gjennom en ny opptrappingsplan som skal bidra til kapasitet og kvalitet i tilbudet til personer med rusproblemer. Som en del av satsingen på rusfeltet er 400 mill. kroner av veksten i de frie inntektene til kommunene begrunnet med en økt satsing på rusfeltet. Midlene blir 22
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt fordelt til kommunene etter sosialhjelpsnøkkelen i inntektssystemet. Regjeringen vil gjennom etablerte rapporteringsordninger følge med på utviklingen i sektoren. Se også omtale i Prop. 1 S (2015 2016) for Helse- og omsorgsdepartementet. Helsestasjoner og skolehelsetjeneste Som varslet i Kommuneproposisjonen 2015 vil Regjeringen ytterligere styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, herunder jordmortjenesten. 200 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter i 2016 er begrunnet med en styrking av disse tjenestene. I statsbudsjettet for 2014 ble det bevilget 180 mill. kroner innenfor veksten i de frie inntektene, og beløpet ble økt til 455 mill. kroner i 2015. For 2016 utgjør satsingen på denne tjenesten til sammen 667,7 mill. kroner. Midlene foreslås fordelt til kommunene basert på antall innbyggere i alderen 0 19 år, med et minstenivå på 100 000 kroner per kommune. Se også omtale i Prop. 1 S (2015 2016) for Helse- og omsorgsdepartementet. Innlemming av øremerkede midler til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunene vil fra 1. januar 2016 få en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. Som følge av dette foreslås det at til sammen 1 206,6 mill. kroner overføres fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til rammetilskuddet til kommunene. Midlene fordeles etter pleie- og omsorgsnøkkelen. Se også omtale i Prop. 1 S (2015 2016) for Helse- og omsorgsdepartementet. Investeringstilskudd til etablering av heldøgns omsorgsplasser Regjeringen har økt den statlige andelen knyttet til fornying og bygging av heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger. Dette har gitt kommunene bedre muligheter til å heve kvaliteten og øke kapasiteten av heldøgns omsorgsplasser. Bevilgningsforslaget for 2016 over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett innebærer en tilsagnsramme på 4 100 mill. kroner. Rammen gir rom for tilskudd til om lag 2 500 heldøgns omsorgsplasser. Se også omtale i Prop. 1 S (2015 2016) for Helse- og omsorgsdepartementet. Dagaktivitetstilbud til personer med demens Regjeringen vil fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven slik at kommunene fra 1. januar 2020 får plikt til tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, jf. Dok 8:53 og Innst. 221 S (2014 2015). Det legges opp til en utbygging av tilbudet fram mot 2020. Det foreslås å legge til rette for 1 200 nye plasser i 2016, med en bevilgning på 71,3 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Alle kommuner kan søke om tilskudd. Tilskuddet utgjør om lag 30 pst. av kostnadene for etablering og drift av en dagaktivitetsplass. Se også omtale i Prop. 1 S (2015 2016) for Helse- og omsorgsdepartementet. Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene Kommunene er invitert til å delta i forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Forsøket vil etter planen settes i gang 1. mai 2016, og kommunene har frist til 1. desember 2015 for å søke om å delta. I forsøksperioden vil finansiering av omsorgstjenester gjennom frie inntekter bortfalle i forsøkskommunene, og i stedet tildeles på annen måte avhengig av hvilken av to forsøksmodeller kommunen deltar i. Det foreslås 156 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til inntektspåslag til deltakende kommuner i 2016. Trekket i frie inntekter for deltakende kommuner vil foretas i Revidert nasjonalbudsjett 2016. Se nærmere omtale av forsøket i Prop. 1 S (2015 2016) for Helse- og omsorgsdepartementet. Flere psykologer i kommunene Regjeringen varslet i Meld. St. 26 (2014 2015) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet innføring av lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner fra 2020. For å bidra til forsterket rekruttering fram til psykologkompetansekravet trer i kraft, foreslås det å legge om det eksisterende rekrutteringstilskuddet til et flatt årlig tilskudd på 300 000 kroner per psykologårsverk som rekrutteres fra 2016. Kommuner som allerede mottar tilskudd tas inn i den nye ordningen. Det foreslås 145 mill. kroner over Helse- og 23
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt omsorgsdepartementets budsjett i 2016. Dette gir rom for inntil 150 nye psykologårsverk. Se også omtale i Prop. 1 S (2015 2016) for Helse- og omsorgsdepartementet. Økt pensjon til gifte og samboende pensjonister Regjeringen foreslår å øke grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister fra 85 til 90 pst. av grunnbeløpet med virkning fra 1. september 2016. Mottakere av offentlig tjenestepensjon får en tilsvarende økning av pensjonen. Rammetilskuddet foreslås økt tilsvarende anslaget på merutgifter for kommunesektoren i 2016 på 15 mill. kroner. Den kulturelle spaserstokken Den kulturelle spaserstokken har som mål å styrke kulturtilbudet for omsorgstjenestens brukere. Ordningen ble videreført i 2015 gjennom en økning i fylkeskommunenes inntekter med 30,8 mill. kroner, i tråd med budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Ordningen foreslås videreført i 2016, og midlene er prisjustert. Midlene bevilges som del av rammetilskuddet til fylkeskommunene. Fylkeskommunene står fritt til selv å vurdere hvordan de administrerer ordningen uten krav om rapportering til departementet. Se også omtale i Prop. 1 S (2015 2016) for Helse- og omsorgsdepartementet. 3.4 Barn og unge Regjeringen Solberg sier bl.a. dette i sitt forslag om barn og unge i 2016: Likeverdig behandling av kommunale og ikkekommunale barnehager Regjeringen foreslår å bevilge 180 mill. kroner over rammetilskuddet til kommunene for å gi likeverdige rammevilkår for kommunale og ikke-kommunale barnehager. Med denne økningen er en milepæl nådd, og ikke-kommunale barnehager får fra 2016 samme finansiering som kommunale barnehager. Økningen legger blant annet til rette for en styrket bemanning i de ikke-kommunale barnehagene. Forslaget må ses i sammenheng med endringene i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager som reduserer kommunenes utgifter. Se også omtale i Prop. 1 S (2015 2016) for Kunnskapsdepartementet. Økt kompetanse og kvalitet i barnehagene Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til kvalitets- og kompetansetiltak i barnehagesektoren med om lag 160 mill. kroner. Samlet foreslås det 440 mill. kroner til tiltak for økt kvalitet i barnehagene. Se også omtale i Prop. 1 S (2015 2016) for Kunnskapsdepartementet. Informasjons- og rekrutteringsarbeid på barnehagefeltet Rammetilskuddet til kommunene foreslås økt med 10 mill. kroner begrunnet med informasjons- og rekrutteringsarbeid på barnehageområdet. Midlene legger til rette for at kommunene kan styrke sitt arbeid med å informere foreldre om innholdet i barnehagetilbudet og de ulike ordningene for redusert pris og gratis kjernetid. Satsingen legger også til rette for at kommunene kan drive oppsøkende virksomhet for å øke rekrutteringen til barnehage. Se også omtale i Prop. 1 S (2015 2016) for Kunnskapsdepartementet. Fleksibelt opptak i barnehagene Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015 la Stortinget til grunn at 333 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter var begrunnet med en satsing på et mer fleksibelt barnehageopptak. Som varslet i Kommuneproposisjonen 2016 kompenseres kommunene for helårseffekten ved at 0,4 mrd. kroner av veksten i frie inntekter i 2016 er knyttet til et mer fleksibelt barnehageopptak. Se også omtale i Prop. 1 S (2015 2016) for Kunnskapsdepartementet. Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg 24
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt I statsbudsjettet for 2009 ble det innført en åtteårig ordning med rentekompensasjon til investering og rehabilitering av skole- og svømmeanlegg. Regjeringen foreslår en investeringsramme på 1,5 mrd. kroner i 2016. Med dette forslaget er hele investeringsrammen på 15 mrd. kroner faset inn i budsjettet. Se også omtale i Prop. 1 S (2015 2016) for Kunnskapsdepartementet. Økt lærlingtilskudd Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 50 mill. kroner til økt lærlingtilskudd. Det vil innebære at tilskuddet er økt med 12 500 kroner per lærekontrakt under Solbergregjeringen. I statsbudsjettet for 2015 ble det bevilget 20 mill. kroner over rammetilskuddet til fylkeskommunene for å stimulere nye bedrifter til å ta inn lærlinger. Fylkeskommunene skal i 2016 gis anledning til å benytte midlene friere for å motvirke økt ungdomsledighet. Se også omtale i Prop. 1 S (2015 2016) for Kunnskapsdepartementet. Ny naturfagstime Regjeringen foreslår å øke timetallet i naturfag med én uketime fra høsten 2016 på 5.-7. trinn. Forslaget er en del av Regjeringens realfagsstrategi og skal gi bedre tid til variert opplæring. Kommunene kompenseres gjennom en økning i rammetilskuddet på 77,6 mill. kroner. Se også omtale i Prop. 1 S (2015 2016) for Kunnskapsdepartementet. Forsøk med ny oppgave- og ansvarsdeling i barnevernet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil i 2016 iverksette forsøk med økt kommunalt ansvar for barnevern. Forsøket skal gjennomføres i et lite utvalg kommuner og skal gi kunnskap og erfaringer med en ny ansvarsdeling. Forsøkskommunene vil bli kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet som beregnes ut fra hvor mye Bufetat i dag bruker på oppgavene som skal overføres til forsøkskommunene. Midlene vil bli særskilt fordelt til forsøkskommunene når forsøket starter opp. Se nærmere omtale av forsøket i Prop. 1 S (2015 2016) for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Oslo kommunes helhetlige ansvar for barnevernet finansiering Som både kommune og fylkeskommune hadde Oslo et helhetlig ansvar for barnevernet også før staten overtok det fylkeskommunale oppgaveansvaret i 2004. Dette ble opprettholdt ved at Oslo ikke ble omfattet av den statlige overtakelsen av fylkeskommunens oppgaver. Kommunen kompenseres for dette gjennom et særskilt tilskudd innenfor rammetilskuddet. Tilskuddet er siden 2004 i hovedsak prisjustert. I statsbudsjettene for 2010 og 2015 ble tilskuddet i tillegg økt med henholdsvis 20 mill. kroner og 10 mill. kroner til barnevernet i Oslo. Utviklingen i Oslo kommunes behov de siste ti årene taler imidlertid for at bevilgningen til andrelinjebarnevernet i kommunen bør økes utover dette. Som storby og hovedstad har Oslo kommune stor vekst i befolkningen og behovet for barneverntjenester. Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår at tilskuddet til andrelinjebarnevernet i Oslo kommune økes tilsvarende anslått vekst i antall barn under 18 år i kommunen. Økningen finansieres innenfor veksten i kommunesektorens frie inntekter. For budsjettåret 2016 tilsvarer dette om lag 6,7 mill. kroner. Se også omtale i Prop. 1 S (2015 2016) for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. 3.5 Integrering På integreringsområdet foreslår Regjeringen å styrke de økonomiske virkemidlene for å øke bosettingen av flyktninger i kommunene ved et ekstratilskudd på 50 mill. kroner til kommuner ved bosetting av flyktninger. Det foreslås videre å styrke det særskilte tilskuddet for bosetting av enslige, mindreårige flyktninger med 25 mill. kroner. Se også omtale i Prop. 1 S (2015 2016) for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. 25
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt 3.6 Samferdsel Fornying og opprusting av fylkesveier I Nasjonal transportplan 2014 2023 ble det foreslått å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene for å bidra til fornying og opprusting av fylkesveinettet. I forslaget til statsbudsjett for 2016 er 200 mill. kroner av veksten i fylkeskommunenes frie inntekter knyttet til denne satsingen. Dette gir totalt en bevilgning på 1,23 mrd. kroner i 2016. Midlene fordeles forholdsmessig mellom fylkene på grunnlag av en kartlegging av forfallet på veinettet utført av Statens vegvesen, og fordelingen vises særskilt i tabell C i Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 (2015 2016) (Grønt hefte).se også omtale i Prop. 1 S (2015 2016) for Samferdselsdepartementet. Rentekompensasjonsordningen for transporttiltak i fylkene I tillegg til satsingen på opprusting av fylkesveiene gjennom fylkeskommunenes frie inntekter, foreslår Regjeringen at rentekompensasjonsordningen videreføres i 2016 med en ny investeringsramme på 3 mrd. kroner. Se også omtale i Prop. 1 S (2015 2016) for Samferdselsdepartementet. 4. Kommunens rammebetingelser I konsekvensjustert budsjettoversikt legges det en hel rekke forutsetninger til grunn som prisvekst, lønnsvekst, arbeidsgiveravgift, pensjonskostnader, anslag på skatteinntektene og anslag på rammeoverføringene herunder befolkningsutviklingen, konsesjonskraftinntekter, eiendomsskatt, finanskostnader m.m. i planperioden. 4.1. Befolkningsutvikling 4.1.1. Utviklingen i befolkningen siste 25 år Figuren under viser utviklingen av folketallet de siste 25 årene. Tallene er hentet fra statistikkbanken hos SSB. Alder 1990 1995 2000 2005 2006 2007 2008 1) 2009 1) 2010 1) 2011 1) 2012 1) 2013 1) 2014 1) 2015 1) Sum innbygg. 2750 2735 2637 2560 2531 2507 2470 2470 2476 2501 2534 2539 2546 2539 0-1 år 181 214 191 166 153 159 136 134 51 54 48 57 52 43 2-5 år - - - - - - - - 73 66 87 92 105 105 6-15 år 341 326 337 346 343 323 314 301 304 302 300 277 278 268 16-66 år 1629 1622 1541 1564 1558 1559 1550 1569 1581 1606 1636 1654 1638 1634 67-79 år 439 390 357 284 267 267 267 258 258 280 272 271 294 306 80-89 år 144 162 181 165 173 160 160 167 162 145 148 143 137 137 90 - over 16 21 30 35 37 39 43 41 47 48 43 45 42 46 1) Innbyggertall pr 01.07. f.o.m 2008. Folketallet i Meråker ble marginalt redusert siste året med 7 personer til 2539 (01.07.14 01.07.15). De fem siste årene har folketallet økt med 63 personer. Endringene det siste året har kommet i aldersgruppa 0-1 år med en nedgang på 9 personer mens aldersgruppa 6-15 år har en nedgang på 10 personer. Aldersgruppa 16 66 år er redusert med 4 personer. For aldersgruppene over 67 79 har vi en ny stor økning på 12 personer. For gruppen over 90 år er det en økning med 4 personer. Selv med økningen de siste fem årene har folketallet likevel blitt redusert med 98 personer (3,7 %) siden år 2000. 26
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Mest bekymringsfull er utviklingen i gruppen 0 l5 år, som hadde en nedgang på 19 personer (4,4 %) fra 2014 til 2015. Denne aldersgruppen teller mye i beregningen av rammeoverføringene og en så kraftig nedgang har stor innvirkning på rammeoverføringene. Etter flere år med relativt stabilt elevtall i grunnskolen var det en betydelig nedgang fra i perioden 2012 til 2015 og det har aldri vært så få grunnskoleelever. Elevtallet, og dermed viktige deler av grunnlaget for rammeoverføring vil synke til 259 elever i 2016. Siden 2005 vil elevtallet da ha sunket med over 25 %. 4.1.2. Prognose for folketall for neste år og for økonomiplanperioden Innsikt i demografiske forhold har stor betydning ved utarbeidelse av en økonomiplan. Negativ befolkningsutvikling medfører oftest redusert inntektsgrunnlag gjennom skatter, avgifter og overføringer samt redusert behov for enkelte infrastrukturelle tiltak. Ved positiv befolkningsutvikling derimot kan en påregne økte inntekter og økt behov for utbygging/forbedring av fellesgoder. Fra 2003 ble innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen beregnet med utgangspunkt i befolkningstall per 1. januar i budsjettåret. Dette innebar en ordning med oppdatering av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen midt i budsjettåret, i henhold til befolkningstall pr. 1. januar i budsjettåret. Fra og med 2009 ble denne ordningen avviklet for kommunene, og innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevningen, baseres på befolkningstall pr. 1. juli året før budsjettåret. Det er kun for befolkningstallene og alderskriteriene at telledatoen endres. For de andre kriteriene er telledato som tidligere. Dette betyr at oppdateringen av rammetilskuddet til kommunene gjennom budsjettåret avvikles. Endringene er positive da det vil gi mer forutsigbarhet i kommunens inntekter. Når budsjettprosessen starter er man kjent med befolkningstallet. Det blir ikke lenger noen oppdatering av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen midt i budsjettåret. Fra 01.07.14 01.07.15 gikk folketallet ned med 7 personer. Nedgang i folketallet fører normalt til redusert rammetilskudd (innbyggertilskudd) og motsatt, men slik behøver det ikke alltid være. Det er ikke bare folketallet som påvirker disse inntektene, men også befolkningssammensetningen. Kommunene mottar størst inntekt for de gruppene av befolkningen som det er mest utgifter med. Det er barnehagebarn og grunnskolebarn samt de eldste eldre. Det er svært viktig å ha innsikt i, og formening om demografiske data, slik at tjenestetilbudet tilpasses behovet i befolkningen og de økonomiske rammebetingelsene. Et annet viktig element i beregningen av rammeoverføringene er vår utvikling i innbyggertall sett i forhold til utviklingen for landet samlet. En reduksjon innbyggertall hos oss samtidig som innbyggertallet i landet som helhet øker, vil medføre en større reduksjon i rammeoverføringene enn den lokale nedgangen isolert sett skulle tilsi. Til hjelp i vurderingen av befolkningsutviklingen har vi hentet tall fra statistikkbanken hos SSB. Det er sett på et framskrivingsscenarie som kan være aktuelt for Meråker som SSB benevner Middels nasjonal vekst. Disse tallene må i tillegg bearbeides med lokal kunnskap. SSBs prognoser treffer rimelig godt med tanke på den eldre delen av befolkningen. Denne gruppen er forholdsvis stedbunden og flytter lite på seg. Ser man på yngre grupperinger, og da særlig de under 16 år, er SSBs framskrivninger mindre treffende for små kommuner utenfor vekstområder. Tallene må derfor bearbeides og tilpasses lokal kunnskap. 27
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Tabellen og figuren under viser prognostisert utvikling i befolkningens alderssammensetning og total folkemengde. Alder 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2025 2030 0-1 år 43 50 50 50 50 50 50 50 2-5 år 105 106 100 99 98 100 100 100 6-15 år 268 259 269 260 265 262 253 250 16-66 år 1634 1627 1620 1621 1611 1621 1595 1590 67-79 år 306 329 346 369 388 388 410 376 80-89 år 137 121 118 112 103 98 133 202 90 - over 46 47 41 37 38 39 27 25 Samlet befolkning 2539 2539 2544 2548 2553 2558 2568 2593 Scenariene baserer seg på metoder utarbeidet av SSB for landet sett under ett. Disse metodene er lite treffsikre for den yngre del av befolkningen i små kommuner utenfor vekstområder og tallene er derfor korrigert med lokale forhold som har innvirkning på folketallsutviklingen. For Meråkers del er det stort fokus på å beholde eksisterende og etablere nye arbeidsplasser som et virkemiddel i å stabilisere og forhåpentligvis øke folketallet. Sammenlignet med befolkningstallet pr 01.07.15 viser befolkningsframskrivingen en svak økende tendens utover i planperioden. Aldersgruppen 6 15 år som er den gruppen som går i grunnskolen, vil holde seg stabilt i planperioden, men vil reduseres utover mot 2020 og 2025. I aldersgruppen 16 66 år er det bare små endringer. Aldersgruppen 67 79 år viser en stor økning ved utgangen av planperioden i 2019 og en meget stor økning utover mot 2020 og 2025. Aldersgruppene 80 89 år vil synke merkbart mens gruppen 90 og over viser en svak nedgang utover i planperioden og videre utover mot 2025. På lang sikt vil aldersgruppen 67 79 år som øker sterk utover mot 2020 og 2025 komme inn i aldersgruppene 80 89 år og 90 og over. 28
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt 4.2 Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (fra private og kraftanlegg), eiendomsskatt, konsesjonskraft og andre ikke øremerkede statlige tilskudd, og er hovedfinansieringskilden for driftsrammene. 4.2.1. Skatt og rammetilskudd Kommunesektorens rammebetingelser styres i vesentlig grad av de bevilgninger som Stortinget vedtar. Som utgangspunkt for budsjettarbeidet har man hatt Kommuneproposisjonen (Kprp) som kom i mai og Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 (Prop. 1 S) samt endring av denne (Prop. 1 S Tillegg 1). Statsbudsjettet er i skrivende stund ikke vedtatt og det er i en viss grad usikkerhet som berører kommuneøkonomien slik at endringer må forventes. Dette gjelder spesielt området som omfatter integrering av bosatte flyktninger og rollen som vertskommune for asylmottak. Den store økningen i asylankomster må håndteres og det er usikkerhet rundt omfang og finansiering av tjenester rundt denne situasjonen. I statsbudsjett for 2011 ble det foretatt en omfattende revidering av beregningsgrunnlaget for rammetilskudd til kommune. Nye demografidata og kostnadsindikatorer ble tatt i bruk. I beregningsgrunnlaget ble bl.a. øremerkede tilskudd til barnehagesektoren, kvalifiseringsprogrammet i NAV/Sosial og tilskudd til krisesentre innlemmet. For 2012 var den største endringen i kriterier vedrørende rammetilskuddet knyttet opp mot den tidligere Samhandlingsreformen. Nesten 5,9 mrd. kr. overføres til kommunene i rammefinansieringen til å dekke den kommunale medfinansieringen av spesialisthelsetjenesten og det kommunale betalingsansvaret for utskrivingsklare pasienter. Det er og forutsatt at dette skal initiere til økt innsats i folkehelsearbeid og forebygging i helse- og omsorgstjenesten. I rammen til Meråker kommune lå det kr 3 104 000,- til dette formålet. Regjeringen Solberg har fra 2015 valgt å reversere denne delen av Samhandlingsreformen og trukket ut fra kommunesektoren 5,7 mrd. kr. Meråker kommunes andel i trekket er beregnet til kr. 3 349 000,-. Trekket blir da kr 245.000,- høyere enn beløpet vi fikk kompensert og fører til tap for kommunen. Fra 2015 til 2016 er det ikke foretatt vesentlige endringer i kostnadsnøkler. Det som i utgangspunktet kan se ut som vekst fra 2015 til 2016, blir påvirket av en rekke faktorer når makrotall brytes ned. For Meråker kommune ser vi bl.a. følgende: Forventet lønns- og prisvekst (deflator) på 2,7 % har innebygget en beregnet økning i lønnsutgifter som også anslås til 2,7 % fra 2015 2016. Økte pensjonskostnader som følge av lønnsøkning og regulering av grunnbeløpet (G) i folketrygden må dekkes innenfor veksten i rammeoverføring. I tillegg gir utviklingen i beregnet premieavvik negativt utslag i 2016. Finanskostnadene er betydelig i handlingsplanperioden. Anslag på nominell vekst i våre frie inntekter ligger på 4,7 prosent. Korrigert for deflator, økte pensjonskostnader og noen få oppgaveendringer har vi fra 2015 til 2016 ingen realvekst i inntektene. 29
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Enkeltelementene i skatt og rammetilskudd for 2015 og i økonomiplanen fremkommer i tabellen nedenfor. Beløp i 1.000 kr 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Innbyggertilskudd 57 930 57 093 57 555 57 520 57 766 57 808 Utgiftsutjevning 18 842 19 826 21 880 19 886 18 193 15 743 Overgangsordninger/INGAR (fra 2009) -156-161 -145 - - - Saker med særkilt fordeling 177 255 380 380 380 380 Småkommunetilskudd 5 316 5 475 5 475 5 475 5 475 5 475 Ordinært skjønn inkl. komp for økt a.avg. 800 700 1000 1000 1000 1000 Reversert uttrekk skatteoppkrever 350 Endringer saldert budsjett 2014/2015-264 -136 RNB 2012-2015, samt Dok8:135 S (2014-2015) 67 480 - - - - Sum rammetilsk. ekskl. inntektsutjevning 82 712 83 532 86 495 84 261 82 814 80 406 Selskapsskatt - - - - - - "Bykletrekket" - - - - - - Netto inntektsutjevning 11 963 12 661 13 586 13 613 13 666 13 693 Sum rammetilskudd 94 675 96 193 100 081 97 874 96 480 94 099 Rammetilskudd - endring i % 5,5 1,6 4-2,2-1,4-2,5 Skatt på formue og inntekt 48 534 50 039 53 272 53 377 53 587 53 692 Skatteinntekter - endring i % 3,6 - - - - - Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) 143 209 146 232 153 353 151 251 150 067 147 791 Tabellen er hentet fra prognosemodellen som er utarbeidet av KS og inneholder alle variabler som ligger i statsbudsjettet for 2016. I prognosemodellen som bygger på forslaget til statsbudsjett er det lagt til grunn folketallet pr 1. juli 2015 som er 2.539. Denne datoen er ny. Tidligere var datoen 01.01. i budsjettåret. Det betyr at oppdateringen av rammetilskuddet til kommunene gjennom budsjettåret avvikles. Endringene er positive da det vil gi mer forutsigbarhet i kommunens inntekter. Når budsjettprosessen starter er man kjent med befolkningstallet. Det blir ikke lenger noen oppdatering av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen midt i året. Skjønnstilskuddet for 2016 er på kr 1.000.000,- hvilket utgjør en økning på kr. 300.000 kr fra 2015. Av skjønnet er kr. 100.000,- kompensering for tap grunnet endringer i inntektssystemet. De resterende kr. 900.000, er lokalt skjønn vurdert og prioritert av Fylkesmannen og skal kompensere for flerårlige virkninger på områdene barnevern, miljø, rovdyr og nasjonalpark og andre flerårlige forhold. I tillegg er det forutsatt at forslaget om statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen blir reversert av Stortinget i budsjettbehandlingen slik at uttrekk på 350.000,- tas inn igjen. Inntektsutjevningen i rammetilskuddet påvirkes i hovedsak av skatt på inntekt og formue. Rammetilskuddet påvirkes i hovedsak av antall innbyggere (og alderssammensetning), systemomleggingene, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd samt overgangsordninger. Den mest usikre faktoren i rammetilskuddet er innbyggertilskuddet. Innbyggertilskudd 2016 I kapittel 4.1.1 om folketallsutviklingen så vi at folketallet ble redusert med 7 personer til 2.539 pr 01.07.15 som er den datoen som legges til grunn for innbyggertilskuddet for 2016. Vi så at befolkningssammensetningen endret seg slik at det ble færre barn i aldersgruppen 0 5 år, en økning i gruppen 60 79 år, samt at det ble noen flere av de eldste eldre. 30
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Innbyggertilskudd fra 2016 og videre utover i planperioden I kapittel 4.1.2 om prognose for folketall- og sammensetning ser vi at folketallet vil øke svakt i planperioden samtidig som befolkningssammensetningen endrer seg merkbart. Det vil bli en økning i aldersgruppen 67 79 år samtidig som vi har en relativt stor reduksjon i aldersgruppene 80 89 år og 90 og over. Man mottar størst innbyggertilskudd for de eldste og barn i barnehage-/grunnskolealderen. Det har sammenheng med at kostnadene er størst med å gi tjenestetilbudene til disse aldersgruppene. For 2016 har Meråker kommune en utgiftsbehovsindeks på 1,17175, dvs. at vi er vurdert å være 17,17 % dyrere å drifte enn gjennomsnittet av kommunene i Norge. Endringen i befolkningssammensetningen som kommer i planperioden forsterker dette ytterligere. For 2017 vil indeksen være 1,15523, synkende ned til 1,12069 ved utgangen av planperioden i 2019. Det betyr at Meråker kommune i 2019 er vurdert til å være 12,07 % dyrere å drifte enn gjennomsnittet av kommunene mot 17,17 % i 2016. Det ville ført til et netto inntektsbortfall i 2017 på ca 2,1 mill. kr økende til 5,5 mill. kr ved utgangen av planperioden i 2019 gitt at alle andre elementer i rammeoverføringene forble uforandret. Det var knyttet noe spenning til kommuneøkonomien i statsbudsjettet. Forslaget som er framlagt viser at regjeringen har vært tro mot kommuneproposisjonen 2016 fra i vår slik at statsbudsjettet ikke inneholdt store overraskelser. Av kommunesektoren er 2016 dog vurdert som et hvileskjær og at større endringer vil komme. Det er ventet endringer i inntektssystemet fra 2017 og regjeringen varsler at forslag til nytt inntektssystem for kommunene vil sendes på høring før jul 2015. Disse endringene vil trolig bli presentert til våren i kommuneproposisjonen for 2017. I tillegg må vi forholde oss til kommunereformen og de signaler som er gitt i den forbindelse. Det er dermed stor usikkerhet rundt kommunestruktur og finansiering av denne i forholdsvis nær framtid, men vi må forholde oss til kjent informasjon så det er i planperioden budsjettert i henhold til dagens inntektssystem for de samlede rammeoverføringene. Det er dog ventet at det i løpet av planperioden kommer endringer i både oppgavefordeling mellom stat og kommunesektoren og finansiering av de kommunale tjenestene. 4.2.2. Eiendomsskatt Meråker kommune har hatt eiendomsskatt på verker og bruk i mange år. Satsen er 7 promille som er maksimalsatsen. Eiendomsskattetaksten fastsettes av kommunen med unntak av for kraftanleggene hvor den fastsettes av ligningsmyndighetene. For økonomiplanperioden kan eiendomsskattene anslås slik i mill. kr: 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015B 2016 2017 2018 2019 Kraftanleggene 6,0 8,8 9,4 9,4 9,7 9,7 10,6 11,7 11,6 11,6 10,9 10,9 10,9 10,9 Øvrige 0,9 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Sum 6,9 9,3 9,9 9,9 10,2 10,2 11,1 12,2 12,1 12,1 11,4 11,4 11,4 11,4 Anslaget på eiendomsskatt for kraftanleggene er redusert i forhold til 2015 med 0,7 mill. kr. Etter tidligere bestemmelser hadde vi nådd opp i maksimal utbetaling hva angår Meråker kraftverk. Gjennom Landssammenslutningen av vasskraftkommuner (LVK) er det over lengre tid jobbet mot Regjering og Storting for å få endret reglene. Selv om vi ikke fikk gjennomslag for fjerning av makstak-reglene, er det gjennom flere statsbudsjett vedtatt endringer som ga oss litt merinntekter. Reduksjonen fra 2015 og framover i planperioden skyldes innfasing av tidsserier med lavere kraftpriser enn de som fases ut som legges til grunn ved beregning av eiendomsskatten på kraftverk. Eiendomsskatten for øvrige verker og bruk sank fra og med 2007 med 0,4 mill. kr som en følge av at Elkem Meråker AS har lagt ned produksjonen i Kopperå. Når det blir ny aktivitet i anleggene vil det sannsynligvis være grunnlag for å skrive ut eiendomsskatt igjen. For 2016 utgjør eiendomsskatten ca. 0,5 mill. kr. 31
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt 4.2.3. Konsesjonskraftinntekter I vedtak datert 04.11.11 regulerte NVE kraftgrunnlaget, konsesjonsavgifter og kraft for konsesjon av 17.4.09. Dette medfører at konsesjonskraftmengden har blitt vesentlig redusert og at vi har nådd taket i tilgjengelig mengde som kan selges. Totalt for Stjørdalsvassdraget og Nea er mengden nå om lag 46,4 GWH. For økonomiplanperioden kan konsesjonskraftinntektene anslås slik i mill. kr: 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015B 2016 2017 2018 2019 Konsesjonskraft 8,4 12,5 13,6 8,8 16,4 12,8 6,2 8,0 8,2 7,0 4,7 4,7 4,7 4,7 Siden 2006 og fram til og med 2012 har all kraft vært solgt til spotpris. Det har ført til at inntektene fra salg av konsesjonskraft har svingt mye fra år til år med en topp i 2010 på 16,4 mill. kr og en foreløpig bunn i 32
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt 2012 på 6,2 mill. kr. Årsaken til svingningene skyldes tilbud og etterspørsel herunder finanskrise samt tilgang til kraft og kapasitetsutnytting i nettet. 2011 ble også et godt år med 12,8 mill. kr i inntekter. For å redusere risikoen ved salg av konsesjonskraft ble det besluttet at for 2013 skulle ca 34 GWh selges til fastpris og 12,5 GWh selges til spotpris. Samme modell ble brukt i 2014 og 2015. For 2016 blir andelen solgt til fast pris økt til 38 GWh og andel på spot redusert til 8,5 GWh, men i skrivende stund er ikke konsesjonskraften for 2016 solgt. Basert på priser notert på kraftbørsen denne høsten er det anslått en netto inntekt på 4,7 mill. kr i 2016. For årene 2017 2019 er det lagt til grunn samme inntektsnivå som 2016. Ved å selge mesteparten av krafta til fastpris vil risikoen for store avvik mellom regnskap og budsjett være betydelig mindre. 4.2.4. Rentekompensasjon for investeringer Skole I forbindelse med gjennomføringen av grunnskolereformen dekker staten renteutgiftene for til sammen 12,4 mill. kr for Meråker kommunes vedkommende. Beregningen av det årlige kompensasjonsbeløpet er basert på serielån med avdragsåtid på 20 år for bygg og 10 år for inventar og utstyr. Det er beregnet en kompensasjon på kr 244.000,- for 2016. Beløpet vil synke litt hvert år i planperioden da det beregningsgrunnlaget reduseres årlig. Beregnet kompensasjon vil være kr 225.000,- i 2019. Eldreomsorg I forbindelse med gjennomføringen av «Handlingsplan for eldreomsorgen» kunne kommunene, etter visse betingelser, oppnå både oppstartingstilskudd og kompensasjonstilskudd ved investeringer knyttet til omsorgsboliger og sykehjem. Meråker kommune har til sammen fått tilsagn (og utbetalt) ca 12,6 mill. kr i oppstartingstilskudd til tiltak i eldreplanen. For disse tiltakene mottar vi også kompensasjonstilskudd til dekning av renter og avdrag på lån på 12,8 mill. kr. På bakgrunn av forannevnte er det beregnet at kommunen i planperioden vil få kr 1.067.000,- i kompensasjonstilskudd fra Husbanken i 2016. Beløpet endres litt hvert år i planperioden beregningsgrunnlaget reduseres. Beregnet kompensasjon vil være kr 1.028.000,- i 2019. Kirkebygg I forbindelse med renovering av Meråker kirke dekker staten renteutgiftene for til sammen ca 2 mill. kr for Meråker kommunes vedkommende. Det er beregnet at kommunen vil få kr 30.000,- i kompensasjonstilskudd fra Husbanken i 2016. Grunnlaget for kompensasjonen reduseres i planperioden slik at beregnet kompensasjon i 2018 er på kr. 26.000,-. Beløpene vil også endre seg utover i planperioden for alle de tre kompensasjonsordningene hvis rentenivået avviker fra rentebanen som husbanken har lagt til grunn ved beregningene. 4.3 Konsesjonsavgifter Konsesjonsavgiften er budsjettert med kr 2.735.000,-. Konsesjonsavgiften reguleres med 5 års mellomrom, sist i 2010. Dette skulle gitt oss en fin økning i konsesjonsavgiftene, men som nevnt over har NVE redusert beregningene dramatisk. Konsesjonsavgiftene reduseres derfor med over 0,8 mill. kr. fra nivået i 2010. Vi har i skrivende stund ikke fått opplyst størrelsen etter planlagt regulering fra og med 2015 så det benyttes samme grunnlag som for 2016 i hele planperioden. Konsesjonsavgiftene avsettes til kraftfondet og tas inn i budsjettet til bruk i kommunens næringsarbeid og til finansiering av felleskommunale tiltak og infrastruktur. 33
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt 4.4 Lønns- og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra 2015 2016 til 2,7 %. Lønnsvekstanslaget, som utgjør knapt 2/3 av deflatoren, anslås i statsbudsjettet fra 2015 2016 også til 2,7 %. Kommunenes lønns- og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren. Med samlede lønnskostnader herunder sosiale omkostninger på ca. 150 mill. kr vil selv små lønnstillegg utgjøre store beløp. En årslønnsvekst på 1 % vil utgjøre 1,5 mill. kr, 2 % 3,0 mill. kr osv. Meråker kommune har avsatt 3,35 mill. kr i 2016 for å finansiere neste års lønnsoppgjør herunder økning i sosiale utgifter som en følge av lønnsoppgjøret. Vi antar at det vil være tilstrekkelig til å dekke merkostnadene. Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene Kommunens pensjonsleverandør er for lærerne Statens pensjonskasse (SPK) og for øvrige ansatte Kommunal landpensjonskasse (KLP). I budsjettforslaget er normalpremien for pensjonsutgiftene, basert på aktuarberegninger av KLP og SPK lagt til grunn. Beregningene gir følgende beregningssatser for 2016: KLP Fellesordningen KLP Sykepleierordningen SPK 10,64 % av brutto lønnsutgift 10,76 % av brutto lønnsutgift 11,15 % av brutto lønnsutgift Tidligere var det et eget område for folkevalgtordningen. Etter endring i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte opphørte denne ordningen fra 1.1.2014. Meråker kommunestyre vedtok (i KS 27/14) at vi fremdeles skulle ha pensjonsordning for folkevalgte og at folkevalgte skulle innlemmes i den ordinære tjenestepensjonsordningen. Reguleringspremien kommer i tillegg til satsene ovenfor for KLP. Reguleringspremien bestemmes av utfallet av lønns- og trygdeoppgjørene, og kan derfor først fastsettes når lønns- og trygdeoppgjøret er avsluttet våren/sommeren 2016. Med stort forbehold kan reguleringspremien anslås til ca. 8,45 mill. kr. Alle som har offentlig tjenestepensjon i KLP må skyte inn et egenkapitalinnskudd. Dette innebærer at vi også er eiere av selskapet. Hvis KLPs styre krever ytterligere egenkapitalinnskudd plikter vi som eier å skyte inn dette. Egenkapitalinnskudd i KLP skal føres i investeringsregnskapet. Egenkapitalinnskuddet skal føres i regnskapet som kjøp av andeler og kan ikke lånefinansieres. Beregninger fra KLP viser at egenkapitalinnskuddet for 2016 kan anslås til kr. 712.000,-. Dette beløpet videreføres i planperioden og finansieres med overføring fra driftsregnskapet. Arbeidsgiveravgift Fra og med 2007 ble arbeidsgiveravgiften i Meråker redusert ned til tidligere 10,6% etter tre år (2004 2006) med en sats på 14,1%. Det er svært gledelig. Økningen som kom i 2004 fikk kommunen kompensert med 2,7 mill. kr gjennom ekstraordinært skjønn. Kompensasjonen er siden ikke økt selv om utbetalingene til arbeidsgiveravgift har økt betydelig både i 2005 og 2006. I 2006 manglet det ca 0,3 mill. kr. Ved innføringen av lavere sats mister kommunen kompensasjonen. Siden kompensasjonen er lavere enn den burde være virket bortfallet positivt på budsjettbalansen fra og med 2007 med ca. 0,3 mill. kr. 34
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Kommunen har et samlet budsjett på ca. 13,7 mill. kr i arbeidsgiveravgift for 2016. Dette inkluderer ikke beløp for neste års lønnsoppgjør samt avgift av reguleringspremie. 4.5 Langsiktig lånegjeld, finanskostnader- og inntekter Langsiktig lånegjeld For økonomiplanperioden kan utviklingen i den langsiktige lånegjelda anslås slik i mill. kr pr 31.12: Ved utgangen av 2016 vil kommunen ha ca 277 mill. kr i langsiktig lån. Deretter vil lånegjelda synke ned til ca 251 mill. kr ved utgangen av 2019 forutsatt at det ikke blir tatt opp nye lån i perioden. Med så stor langsiktig gjeld blir finanskostnadene høye. I 2016 skal kommunen etter gjeldende låneavtaler betale til sammen omtrent 18,0 mill. kr. Ikke alle lånene tynger like mye. Godkjent kompensasjonsramme lån sykehjem/omsorgsboliger/skoleanlegg, startlån (husbank) og lån i avgiftssektorene på henholdsvis 26,9 mill. kr, 57,2 mill. kr. og 46,5 mill. kr utgjør til sammen ca 130,6 mill. kr og belaster som sådan ikke kommunens netto driftsresultat. Restgjelden som påvirker driften vil pr. 31.12.16 være på omlag 147 mill. kr, synkende til 137 mill. kr. i slutten av planperioden. Dette er fremdeles et høyt tall. Finanskostnader For økonomiplanperioden kan finanskostnadene anslås slik i mill. kr: 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Renteutgifter 4,5 7,4 10,8 5,9 6,7 8,3 9,7 9,5 9,7 9,6 8,5 7,9 7,9 7,8 Avdragsutg. (eks. startlån) 6,3 6,7 7,2 7,7 9,1 10,2 11,0 11,0 11,1 10,9 9,5 8,5 7,6 7,6 Sum finansutg. 10,8 14,1 18 13,6 15,8 18,5 20,7 20,5 20,8 20,5 18,0 16,4 15,5 15,4 35
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Avdrag I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2005 og økonomiplanen for 2005 2008 ble det vedtatt å forlenge avdragstiden maksimalt på den langsiktige gjelda. De første årene ga det en bedring av budsjettbalansen på årlig ca 3 mill. kr. Baksiden av dette er at senere nedbetaling av lånene fører til at man kan oppta vesentlig mindre nye lån og at renteutgiftene vil gå litt opp de første årene. I 2016 blir avdragene på ca 9,5 mill. kr. I 2017 synker de til 8,5 mill. kr og ytterligere ned til 7,6 mill. kr i 2018 og 2019. Dette er situasjonen før nye investeringer (og lån) i planperioden tas med. Renteutgifter Av diagrammet ser vi at renteutgiftene, etter en bunn i 2007 og 2009, nå er stabilisert på et høyere nivå. For 2016 anslås de til 8,5 mill. kr og synker gradvis til 7,8 mill. kr i 2019. Dette er situasjonen før nye investeringer (og lån) i planperioden tas med. Driftsbelastede finansutgifter 36
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Av de totale finansutgiftene på 18 mill. kr i 2016 utgjør de driftsbelastede finansutgiftene ca 9,5 mill. kr. Andelen synker gradvis i planperioden og vil i 2019 falle ned til 8,4 mill. kr. Det er disse utgiftene som påvirker kommuneøkonomien. Dette er situasjonen før nye investeringer (og lån) i planperioden tas med. Mer om renteutgifter Hovedstyret i Norges Bank valgte i sitt møte 5. november å holde styringsrenten uendret på 0,75 prosent. Tidligere antagelser om oppgang i styringsrenten er igjen skjøvet ut i tid. Rentenivået i norsk økonomi fastsettes med bakgrunn i flere momenter enn styringsrenten, men markedet og forventningene til aktørene der tilsier ikke at rentenivået vil heve seg i planperioden. Med noen små unntak har Meråker kommune kun hatt flytende rente på sine innlån. Man utsetter seg da for stor usikkerhet i forhold til renteutgiftene. For å redusere renterisikoen ble det høsten 2011 foretatt binding til fastrente på innlånene som pr 31.08.15 utgjør 61,5 %. Andelen innlån til flytende rente er 38,5 %. Ønsket om forutsigbarhet og stabilitet gjorde dette helt nødvendig. Historisk lavt nivå på fastrenter gjorde at det ble foretatt binding av en relativt større andel av lånemassen. Pr 31.08.15 er vektet gjenværende bindingstid 18 mnd. og gjennomsnittlig vektet innlånsrente 2,32 %. At vi har valgt å gjøre dette betyr ikke at risikoen er fjernet, men tilsier at risikoen for store svingninger i renteutgiftene er redusert. Bindingstiden på lånene varierer mellom 2 til 10 år. I økonomiplanen er det lagt til grunn et flatt rentenivå i hele planperioden. Det fordrer god og proaktiv finansforvaltning slik at vi ikke eksponeres for kortsiktige svingninger i markedet, men opprettholder finanskostnadene med en stabil rentefot. Renteinntekter Renteinntektene er oppført i henhold til gjeldende avtaler og rentenivå på forventet likviditetsbeholdning. Avkastningen på de likvide midlene herunder fondene kan anslås til ca 0,45 mill. kr hvert av årene i planperioden. 4.6 Disposisjonsfond Disposisjonsfondene er de mest anvendelige fondene. De kan benyttes til det formålet som kommunen selv ønsker, både driftstiltak og investeringer. Imidlertid er det vanlig å foreta lokal øremerking. Det er gjort i Meråker hvor vi bl.a. har opprettet både rentereguleringsfondet, reservefondet og flyktningefondet. Akkumulert driftsoverskudd kan benyttes på samme måten som disposisjonsfondene. Ved inngangen til økonomiplanperioden 2016 2019 er det kun midler på rentefondet. Rentereguleringsfondet Rentereguleringsfondet ble opprettet for en del år siden. Hensikten med fondet er å finansiere svingninger i renteutgiftene som en følge av høyt rentenivå. I tidligere økonomiplaner foreligger en vurdering om at det langsiktige rentenivået vil ligge på ca 5 % i snitt og at lavere rente enn dette skal føre til at differansen avsettes til rentefondet. Tilsvarende kan høyere rente enn 5 % medføre bruk av rentefondet. For inneværende år (2015) er det ikke satt opp bruk av rentefondet til opprinnelig formål da rentenivået er langt under 5 %. For å saldere driftsbudsjettet for 2015 vedtok kommunestyret å bruke 4,25 mill. kr. I tillegg ble det vedtatt bruk av 800.000 kr. til taksering av hytter og boligeiendom for å innføre eiendomsskatt. Beregnet saldo på rentereguleringsfondet er ved utgangen av 2015 blir da på 4,44 mill. kr. Reservefondet Reservefondet ble opprettet i 2006 med i hovedsak midler fra eldre driftsoverskudd. Fondet skal nyttes til å balansere ut driftsbudsjettet når det skjer betydelige svingninger i inntekts- og utgiftsnivået utover renter. Det er ikke meningen at fondet skal benyttes ved varig nedgang i inntektene eller varig økning i kostna- 37
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt dene. Slike forhold må løses ved langsiktige endringer i driftsnivået. Siste rest av fondet ble brukt ved regnskapsavslutningen 2013 som resultat av strykningsbestemmelsene. Statstilskudd flyktninger (flyktningefondet) Statstilskudd flyktninger (integreringstilskudd) ytes de 5 første årene flyktningene er bosatt i kommunen. For 2016 er inntektene beregnet til 10,3 mill. kr. Det er lagt til grunn samme beløp de øvrige årene i planperioden. Det betinger ny årlig bosetting av flyktninger. Tidligere ble inntektene avsatt til flyktningefondet for så å benyttes til aktuelle tiltak. Det er ikke heldig å ha avsetning og bruk av ikke øremerkede tilskudd i samme budsjettår. Strykningsbestemmelsene ved regnskapsavslutningen går foran lokal øremerking og har ved flere regnskapsavslutninger medført at avsetning ikke har blitt gjennomført og dermed medført at budsjettert bruk i sektorene ikke har blitt etter forutsetningene. For kommuneregnskapet som helhet har det ikke konsekvenser, men for sektorene vil det feilaktig framstå som mindreinntekt. Med bakgrunn i erfaringene over er integreringstilskuddet i planperioden derfor ført opp som en generell inntekt og fondsføringer utelatt. De områdene i kommunen som har aktiviteter som omhandler bosetting er tilført de nødvendige ressurser og inntektene vil dekke de budsjetterte utgiftene. Vertskommunetilskudd Vertskommunetilskuddet skal dekke vertskommunens gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med at det drives et statlig asylmottak i kommunen. Satsene fastsettes i forbindelse med statsbudsjettet. I Meråker driver Hero AS et asylmottak for inntil 40 enslige mindreårige i aldersgruppen 15 18 år. Kommunens inntekter er anslått til ca. 1,3 mill. kr. Det er usikkert om inntektene dekker kommunens kostnader. 4.7 Beregnet konsekvensjustert regnskapsresultat Konsekvensjustert budsjett viser store negative handlingsrom (regnskapsmessig underskudd) hvert år i planperioden (2016 2019) med 4,2 mill. kr i 2016 og 5,3 mill. kr i 2017. Beløpene videre utover i planperioden er også negative med 6,1 mill. kr i 2018 og 7,9 mill. kr i 2019. Det er da forutsatt at man opprettholder dagens driftsnivå uforandret og uten nye finanskostnader. I 2010 ble det klart at driftsnivået burde tas ned med 15 20 mill. kr årlig for å skape økonomisk balanse i kommuneøkonomien. Det ble det tatt tak i med èn gang. Driftsnivået har siden 2010 reelt blitt redusert 38
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt med ca. 18 mill. kr. Bakgrunnen for de beregnede negative handlingsrommene i planperioden (regnskapsmessig underskudd) skyldes flere forhold. Det har over tid vært en meget stor nedgang i antall barn i grunnskolen og eldre i aldersgruppen 80 89 år. Antallet barn i grunnskolen har siden 2005 sunket med 78 (ca. 23 %) ned til 268 pr 01.07.15. Antallet barn i grunnskolen vil synke ytterligere ned til ca. 260 barn pr 01.07.16. Da har barnetallet sunket med over utrolige 25 % på 10 år. Blir det født i gjennomsnitt 25 barn i året blir det 250 barn i grunnskolen. Antallet eldre i aldersgruppen 80 89 har siden 2005 sunket med 28 (ca. 17 %) ned til 137 pr 01.07.15. Antallet vil fortsette å synke de kommende årene og gå ned til 121 allerede i 2016. Da har antallet sunket med nesten 30 % på 10 år. Prognosene viser ytterligere nedgang i denne aldersgruppen de nærmeste årene før trenden snur på starten av 2020-tallet og antallet begynner å øke igjen. Den store nedgangen i både barn i grunnskolen og eldre i aldergruppen 80 89 år de ti siste årene gjør at kommunen nå har reelt anslagsvis ca. 12 mill. kr årlig lavere inntekter for disse aldersgruppene. Prognosene for befolkningsutviklingen- og sammensetningen med færre grunnskoleelever og færre eldre over 80 år fører til ytterligere nedgang i kommunens inntekter de kommende årene. Det kan anslås en nedgang på ca. 2 mill. kr allerede i 2017 som vil øke ytterligere mot slutten av planperioden til ca. 5,5 mill. kr. En annen viktig årsak til de negative handlingsrommene er anslaget på konsesjonskraftsinntektene. I 2015 kan disse inntektene anslås til ca. 7 mill. kr. Det er ca. 9 mill. kr lavere enn i 2010. Med den strømbalansen som er i dag er det små utsikter til at konsesjonskraftinntektene vil kunne øke vesentlig. I positiv retning trekker fortsatt lavt rentenivå. Underskuddene i planperioden kommer selv med inntekter på ca. 16 mill. kr i eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, inntekter som går rett inn i driften, og finansierer ordinære driftstiltak. Disse inntektene utgjør nå ca. 6,3 % av kommunens totale driftsinntekter på ca. 252 mill. kr. I 2010 utgjorde eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ca. 26,5 mill. kr eller ca. 12 % av driftsinntektene. Eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter kan fritt benyttes til alle typer formål og er av helt avgjørende betydning for det tjenestetilbudet kommunen kan gi til innbyggerne. Hadde disse inntektene kommet bort ville man hatt flere titalls færre årsverk i tillegg til den nedbemanningen som allerede er gjennomført de senere årene. Meråker kommune har gjort seg helt avhengig av inntektene fra kraftanleggene. Inntektene fra kraftanleggene kan svinge med flere (mange) mill. kr i året. Over tid bør man bruke mindre av inntektene fra kraftutbyggingen til å finansiere ordinære driftstiltak for derigjennom å gjøre drifta mindre avhengig av kraftpriser. Man vil da kunne ha mer stabil drift. Det har man delvis oppnådd gjennom at konsesjonskraftinntektene nå er betydelig lavere enn for bare noen få år siden. De tiltak som er iverksett de senere årene er dessverre ikke tilstrekkelige for å skape en sunn kommuneøkonomi. For å ha en økonomi som er sunn bør kommunen over tid ligge med et merkbart positivt netto driftsresultat. Et måltall som er satt av kommunal- og moderniseringsdepartementet for kommunene er å frigjøre årlig 2 3 % av driftsmidlene til egenkapital i investeringene. Etter at driftsnivået har kommet i balanse betyr det ca. 5 7 mill. kr pr år for Meråker. Det innebærer at vi fremdeles har en stor ubalanse i økonomien. Meråker kommunes økonomiske situasjon er fortsatt meget alvorlig. Selv om driftsnivået de siste årene har blitt redusert betydelig vil man fortsatt bruke vesentlig mer midler enn det som kommer inn hvis ikke driftsnivået reduseres ytterligere eller det skapes merinntekter. Ubalansen må rettes opp. I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for 2015 2018 vedtok kommunestyret at det skulle lages en utredning om mulige driftsreduksjoner. Utredningen beskriver både konsekvensene av lavere ressurstilgang i forhold til både omfang og kvalitet. Av dokumentet fremgår det at det vil føre til negative konsekvenser ved å gjennomføre de fleste tiltakene. Noen vil sannsynligvis føre til svært negative konsekvenser. Utredningen ble tatt til orientering av kommunestyret i sak 45/15 den 22.06.15. Se nærmere i økonomiplanens del III. 39
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Slik situasjonen er nå har ikke kommunen lenger økonomiske muligheter verken til vedlikehold av byggog anlegg eller å realisere nødvendig infrastruktur i det kommunale tjenestetilbudet. Det er heller ingen rom for styrking av eksisterende tjenestetilbud. Slik kan det ikke fortsette særlig lengre. Situasjonen er verre nå enn for ett år siden. Situasjonen er nå så alvorlig at det snarest må tas grep slik at budsjettbalansen bedres med ytterligere 10 12 mill. kr årlig. Foruten enda mer effektiv ressursutnyttelse må det også sees på alternative inntektskilder. Rådmannen er av den oppfatning at og vesentlig å redusere ressurstilgangen til enhetene ytterligere vil kunne få betydelige negative følger for tjenestetilbudet. Man er også nødt til å se på mulighetene for å øke driftsinntektene. I økonomiplanens del III ser vi på hvilke disposisjoner og driftsendringer som gjøres i planperioden. 40
Del III - Økonomisk handlefrihet Del III - Økonomisk handlefrihet 5.1 Innledning Del III økonomisk handlefrihet er en videreføring av del II konsekvensjustert budsjett som fokuserte på konsekvensene av å opprettholde dagens driftsaktivitet i økonomiplanperioden. Del III er en analyse av dagens utgiftsrammer med hensyn på hvilke bindinger som ligger i disse. Siktemålet med analysen er å få fram den faktiske/reelle økonomiske handlefriheten. Spørsmål det er naturlig å stille seg i den forbindelse er: - Samsvarer dagens ressursfordeling med de politiske prioriteringer og vurderinger av de ulike behov? - Benyttes tildelte ressurser til ulike formål på en rasjonell og effektiv måte? - Oppnår en de resultater som en forventet ved ressurstildelingen til ulike formål? - Samsvarer dagens subsidiepolitikk (f.eks. avgifts- og egenbetalingspolitikk) med de politiske prioriteringer? Analysen vil skje ved en drøfting av hver enkelt sektors rammer og vil så langt det er mulig inneholde opplysninger om mulige reelle innsparinger og inntektsøkninger. Som vi så i del II konsekvensjustert budsjett vil det å videreføre dagens driftsnivå uforandret få betydelige uheldige følger med store driftsunderskudd hvert år i planperioden. 5.2 Sentraladministrasjonen og politiske organer Kommunen har ordfører på heltid samt varaordfører i 10 % stilling. Sentraladministrasjonen og politiske organer omfatter virksomheter tilknyttet kommunestyret, formannskapet, arbeidsmiljøutvalget, kommune- og stortingsvalg, rådmannskontoret, kommunekassen, IKTtjenesten (Varit) og revisjonen (KomRev Trøndelag IKS), sekretariat kontrollutvalget (KomSek Trøndelag IKS). Lærlingeordningen er også lagt under sentraladministrasjonen. Bemanningen er for tiden på 7 årsverk til sammen på kommunekassen og rådmannskontoret. Budsjett drift sentraladministrasjonen for planperioden Sentraladministrasjonen Tall i hele 1000 kr Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Sum kostnader 15 891 17 903 18 854 17 354 17 104 17 104 Sum inntekter -2 063-2 220-1 408-1 408-1 408-328 Nettoutgifter 13 828 15 683 17 446 15 946 15 696 16 776 41
Del III - Økonomisk handlefrihet Budsjett sentraladministrasjonen for planperioden Sentraladministrasjonen Tall i hele 1000 kr Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Lønn og sosiale kostnader 7 160 7 767 7 727 7 727 7 727 7 727 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 3 557 4 747 3 511 3 411 3 411 3 411 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 5 169 5 321 7 507 6 107 5 857 5 857 Overføringer -11 68 84 84 84 84 Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner 17 0 25 25 25 25 Sum kostnader 15 891 17 903 18 854 17 354 17 104 17 104 Salgsinntekter -369-187 -195-195 -195-195 Overføringer med krav om motytelse -201-111 -86-86 -86-86 Overføringer uten krav til motytelse -41 0 0 0 0 0 Finansinntekter, finansieringstransaksjoner -1 453-1 922-1 127-1 127-1 127-47 Sum inntekter -2 063-2 220-1 408-1 408-1 408-328 Nettoutgifter 13 828 15 683 17 446 15 946 15 696 16 776 Forslaget til budsjett for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016 2019 innebærer ingen større endringer for sentraladministrasjonen unntatt taksering av eiendommer, se nærmere i kapittel 5.9. Kommunens organisasjonsmessige oppbygging Meråker kommune er organisert gjennom en linjestabsorganisering med tre sektorer i linjen som til sammen har 12 enheter. Kommunen har til sammen ca. 220 årsverk. Kommunen ledes av rådmannen og tre sektorsjefer som hver har ansvar for en sektor. Enhetene ledes av en enhetsleder. For at kommunen skal være mest mulig effektiv har samtlige ledere omfattende delegasjoner på fag, personal og økonomi. Det bidrar også til eierforhold og ansvarsfølelse til enheten. Alle lederstillingene har i varierende grad administrative oppgaver og faglige oppgaver avhengig av størrelse. Oppsettet viser den organisasjonsmessige oppbyggingen. 42
Del III - Økonomisk handlefrihet Administrasjon, ledelse og fag Det er viktig å ha kjennskap til hva administrasjon og ledelse er, og hva fag er for noe. Administrasjon er å forestå, lede eller bestyre en organisasjon. Administrasjonen arbeider både med organisasjonens hovedmål og med de nødvendige støttefunksjoner som tilsammen må til for å styre og vedlikeholde driften. Det er funksjoner som logistikk, innkjøp, betalingsformidling, personaladministrasjon, lønn, økonomi, arkiv, IKT, kontroller, rutiner med mer. Funksjonen administrasjon er helt nødvendig for enhver organisasjon, offentlig som privat. I offentlige organisasjoner gir forvaltningsrett lovregler for hvordan administrasjonen forventes å arbeide. Størrelsen på noen lederstillinger reguleres av lover og forskrifter. Alle kommuner har samlet sentrale overordnede støttefunksjoner i stab hos rådmannen. Så også i Meråker. Utøvelse av fag er å arbeide med (spesial)kunnskap innenfor et område. Kommunene produserer velferdstjenester for innbyggerne innenfor svært mange områder og har således ansatte med omfattende kunnskap innenfor de ulike tjenestene. Det være seg f.eks. byggesak, landbruk, grunnskole, barnehage, sykehjem, psykiatri med mange flere. Meråker kommune er en liten kommune og har ingen ledere på noe nivå som kun jobber med administrasjon og ledelse slik som i større kommuner. Alle kommunens enheter er av en slik størrelse at lederen i stor grad må jobbe med faget i tillegg til styring av enheten. Stabs- og støttefunksjoner i sentraladministrasjonen Stabs- og støttefunksjonene er samlet direkte under rådmannen. En slik organisering gir best utnyttelse og samordning av disse ressursene. Stabs- og støttefunksjonene omfatter 6 årsverk fordelt på overordnet plan/økonomi, post/arkiv, personal, kommuneregnskap og skatteregnskap. Sektorene har verken tilstrekkelig kompetanse eller kapasitet til å håndtere de samlede oppgavene innenfor plan, økonomi, arkiv og personal. Å splitte opp disse ressursene vil gi vesentlig dårligere utnyttelse av ressursene. Plan og økonomi (1 årsverk) Økonomisjef er direkte underlagt rådmannen og deltar i rådmannens ledergruppe. Stillingen skal delta i den overordnede styringen og utviklingen av hele kommunens tjenestetilbud. Videre er følgende arbeidsoppgaver tillagt stillingen: Overordnet ansvar for og ledelse av kommunens økonomiforvaltning. Budsjettarbeid, herunder tilrettelegging og koordinering av budsjettarbeidet årsbudsjett/økonomiplan. Løpende oppfølging på økonomiområdet, herunder veiledning og støtte til kommunens virksomheter. Rapportering internt, herunder tertialrapporter og finansrapportering. Rapportering eksternt, herunder fylkesmannen o.a. Medvirke på overordnet nivå med årsregnskap og årsmelding. Ansvar for konsesjonskraftrettighetene. Det overordnede ansvaret for innkjøpsavtaler/offentlige anskaffelser, kontaktpunkt mot VR innkjøp. Kontaktpunkt mot VR IT. Finansforvaltning iht. eget reglement. Saksbehandling for formannskap/kommunestyre. Post/arkiv (1 årsverk) Stillingen har arkivansvaret for hele kommunen papirarkiv og digitalt skapt materiale. Videre er følgende arbeidsoppgaver tillagt stillingen: 43
Del III - Økonomisk handlefrihet Utarbeide og vedlikeholde kommunens arkivplan. Systemansvarlig for kommunens felles saksbehandlersystem ephorte, administrator: ajourhold, testing vedr. oppgradering, brukerstøtte, kurs, elektroniske skjema, utarbeide maler osv. Samkjøres mot enkelte fagsystem. Ansvar for bruk av digital forsendelse på brev fra kommunen (krav fra regjeringen om digitalt førstevalg fra våren 2016). Sentralbordtjenesten i Rådhuset utarbeide turnusplaner og rutiner samt delta i sentralbordtjeneste. Postbehandling: Ansvar for å utarbeide turnusplaner og rutiner for all postbehandling, herunder offentlighetsvurdering av alle dokumenter samt delta i postbehandling. Ansvar for å utarbeide felles rutiner for all politisk saksbehandling oppfølging av sektorene. Utvalgssekretær: Innkallinger, protokoller, møtebøker og etterarbeid vedr. møter i administrasjonsutvalget, arbeidsmiljøutvalget, formannskapet, kommunestyret, valgstyret og diverse fond. Saksbehandling i saker vedr. alkoholloven, serveringsloven m.m. (serveringsbevillinger, salgs- og skjenkebevillinger for alkoholholdig drikk). Innkjøp av kontorrekvisita for hele rådhuset og attestasjonsmyndighet for sentraladministrasjon m.m. Valgansvarlig (forarbeidet til et valg starter ett år før). Kontaktperson for kommunens forsikringer (antallsoppgaver, fakturering, endringer, spørsmål fra ansatte m.m.) Personal (1 årsverk) Personalleder er direkte underlagt rådmannen og deltar i rådmannens ledergruppe. Stillingen skal delta i den overordnede styringen og utviklingen av hele kommunens tjenestetilbud. Stillingen skal bidra til å utvikle en aktiv og samlet arbeidsgiverpolitikk og gir sektorene og enhetene omfattende støtte og bistand i aktuelle problemstillinger. Videre er følgende arbeidsoppgaver tillagt stillingen: Ansettelsesprosesser fra utlysningstekst, intervju, tilsettingsmøte, skriving av protokoll og ansettelsesbrev med ansiennitetsberegning og lønnsplassering. Ansvar for tidsregistreringene og ajourhold av programvaren. Utarbeidelse av prosedyrer og orientering på personalområdet og innlegging på kvalitetssida. Saksbehandling og møtesekretær for arbeidsmiljøutvalget. KLP kontakt (pensjonskontakt). Være tilgjengelig for ansatte som har behov for rådgivning i personalspørsmål herunder å bistå og søke på aktuelle pensjoner. Tilrettelegging og håndtering av organisasjonsutviklings, medbestemmelse og arbeidsmiljø. Forberedelse, etterarbeid og delta i ulike typer av forhandlinger etter avtaleverket. Ansvar og oppfølging av lærlingeordningen. Intern og ekstern rapportering av persondata. Oppfølging av sykefraværsrutiner og pensjonsspørsmål. Oppfølging av lover og regler på fagområdet herunder hovedtariffavtalen og hovedavtalen. Kommuneregnskap (2,1 årsverk) Årsverkene skal ivareta arbeidet med kommuneregnskapet, innfordringsarbeid, lønn og delta i informasjonstjenesten. De viktigste arbeidsoppgavene er som følger: Føring av hovedbok. Remittering. Avstemminger. Årsavslutning med noter. Rapportering SSB (kostra). 44
Del III - Økonomisk handlefrihet Merverdiavgift. Fakturering av alle kommunale krav. All innfordring skjer på kommunekassen herunder varsel/purring, betalingsoppfordring. Oppfølging av innvilgede startlån. Bistår Innherred Renovasjon for ubetalte renovasjonsavgifter. Utlønning herunder rapportering (A-melding, pensjonskasser, skatteverket i Sverige og NAV for kommunen og Meråker Sokn). Skatteregnskap (0,9 årsverk) Stillingsandelen benyttes for føring av skatteregnskapet. De viktigste arbeidsoppgavene er som følger: Føring av skatteregnskap. Rapportering. Innfordring av skattekrav på vegne av skattekreditorene. Utover nevnte årsverk er kommunen med i det interkommunale samarbeidet innenfor arbeidsgiverkontroll (Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag). Interkommunalt samarbeid innenfor sentraladministrajsonen Kommunen er med i det interkommunale samarbeidet Værnesregionen innenfor områdene sekretariat, IKT og innkjøp. Videre deltar kommunen i IKA Trøndelag IKS (interkommunalt selskap for arkiv), KomSek (interkommunalt selskap for sekretariatstjenester for kontrollutvalgene) og KomRev (interkommunalt selskap for revisjon) samt arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag. Disse samarbeidene sikrer kommunen tilgang til effektive tjenester med høy kompetanse. Tjenester i Værnesregionen Under sentraladministrasjonen sorterer følgende tjenester i Værnesregionen budsjettmessig: Tjeneste Andel drift Meråker Andel investering Meråker Værnesregionen IT 3 436 000 646 000 Innkjøpssamarbeid 330 000 0 Sekretariat 180 000 0 Budsjettene for 2016 for ovennevnte samarbeidsområder er satt opp i samsvar med behandlingen i Værnesregionen. Værnesregionen IT (VarIT) ble fra 01.05.10 etablert som et interkommunalt vertskommunesamarbeid med Stjørdal kommune som vertskommune. VarIT skal bidra til at kommunene får økt kompetanse og redusert sårbarhet. Enheten skal legge til rette for at kommunene utnytter og utvikler eksisterende og nye digitale verktøy. Dette for å oppnå effektiviseringsgevinster og bedre ressursutnyttelse. Enheten har som mål å framstå som dyktig, pålitelig og serviceinnstilt. Enheten skal levere stabil og sikker drift. Innkjøpssamarbeidet i Værnesregionen driver fortløpende konkurranseutsetting av de største produktgruppene for kommunene i Værnesregionen. Videre driver enheten med rådgivning og bistand hos kommunene i forbindelse med utarbeidelse av konkurransedokumenter. Konkurransegjennomføring, kontraktsledelse og oppfølging er de aktivitetene som preger hverdagen. Rådgivning er en økende aktivitet for inn- 45
Del III - Økonomisk handlefrihet kjøp, i tillegg til komplekse anskaffelsesprosesser. Det gode arbeidet som gjøres fører til innsparinger i alle enheter. Sekretariatet i Værnesregionen skal bl.a. ivareta deltakerkommunenes og regionens interesser for å bedre tjenestetilbudet til innbyggerne, styrke og ivareta eksisterende arbeidsplasser og initierer nye prosjekter som kan gi et bredere og mer variert sysselsettingstilbud i regionen. Kontroll og tilsyn Kontrollutvalgets forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet har en ramme på kr 714.000,- for 2016. Rammen er tatt inn i rådmannens forslag. Størstedelen av rammen går til dekning av kjøp av revisjonstjenester og sekretariattjenester for kontrollutvalget. For nærmere informasjon om kontrollutvalgets budsjettforslag vises det til utvalgets behandling som følger som vedlegg til dette dokumentet. Næringsarbeide Kommunen har ikke egne ressurser innenfor næringsutvikling unntatt på landbruksområdet (sektor kommunal utvikling). Som en følge av at omstillingsperioden er over har de lokale økonomiske virkemidlene blitt kraftig redusert. For å opprettholde nivået på drifta har Merut søkt å selge tjenester til andre og har så langt lykkes med det. Selskapet opplyser at de årlig sannsynligvis kan selge tjenester til andre for ca 25 % av et årsverk. Kommunen kjøper den resterende kapasiteten for levering av næringsutviklingstjenester på 0,75 årsverk. Kostnadene vil utgjøre kr 950.000,- i 2016. I tillegg kommer kjøp av turistinformasjonsfunksjon fra Merut innenfor en årlig ramme på kr 130.000,-. Kjøpet skal finansieres ved bruk av midler fra 57 GWH-kontrakten (Kopperåfondet). Fondet vil kunne finansiere kjøpet i ca. 3 år. Fondet vil da være tomt og ny finansiering må på plass. I omstillingsperioden fram til juni 2014 hadde Merut 1,5 årsverk. Fra og med 2019 legges det grunn at denne tjenesten finansieres med ordinære driftsmidler. Arbeidsoppgavene som Merut skal utføre for kommunen er nedfelt i en rammeavtale om levering av næringsutviklingstjenester. Avtalen omhandler førstelinjetjeneste og etablerermottak, andrelinjetjeneste, oppfølging av etablerere og veiledning, innovasjonstjenester og service til kommune og næringsliv, deltakelse i eller ledelse av utviklingsprosjekt der kommunen ønsker å benytte tilbyders kompetanse og nettverk og turistinformasjonsfunksjonen. Dagens ressurstilgang på kjøp av 0,75 årsverk er meget knapp. Samtidig med at kommunen selv ikke har egne ressurser innenfor området gir det begrensede muligheter innenfor dette arbeidsområdet. Utvikling av stillingsressurser i sentraladministrasjonen Bemanningen i sentraladministrasjonen har blitt redusert betydelig de senere årene og er gjennomført ved naturlig avgang. Effektivisering har medført en reduksjon i ca. 4,5 årsverk hvor de siste 0,4 årsverk ble tatt bort fra 01.04.15. Følgende stillinger er borte: Lønningsmedarbeider, 100 % stilling. Regnskapsmedarbeider/informasjonstjenesten, 80 % stilling. Ass. rådmann/rådgiver næring, 100 % stilling. HMS-medarbeider, 50 % stilling. Informasjonstjenesten, 40 % stilling. Meråker utvikling, 75 % stilling (kjøp av tjenester). 46
Del III - Økonomisk handlefrihet Til sammen blir dette ca. 4,5 årsverk. Ett årsverk ble for noen år siden omdisponert til plan- og økonomiarbeid. Denne omdisponeringen var helt nødvendig for å kunne håndtere kommunens økonomiske utfordringer. Økt fokus på økonomiarbeid har gitt merkbare positive effekter. Etter de senere årenes nedbemanning sitter kommunen nå igjen med et minimum av stabs- og støttefunksjoner for å kunne drive kommunen. Innenfor disse fagfeltene er også kommunen svært sårbar ved fravær. Spesielt gjelder dette innenfor områdene kommuneregnskap og skatteregnskap. Sommerjobb for skoleungdom Tilbudet sommerjobb for skoleungdom har kommunen hatt i mange år og kostet i 2015 ca. kr 165.000,-. Tilbudet foreslås videreført med samme kostnadsomfang i 2016. Dette tilbudet er ikke lovpålagt. Konsekvensene av bortfall av dette tilbudet blir at de aktuelle skoleungdommene ikke får tilbud om sommerjobb i ca. 1 uke. Mulig innsparing allerede i 2016. Lærlingeordningen Ordningen med lærlinger er beregnet til ca. kr 710.000,- i 2016. Når lærlingene har gjennomført læretiden er det mulig å slutte å ta inn lærlinger. Konsekvensene er meget uheldige og fører til at ungdommen vil få det vanskeligere å finne læreplass og fullføre utdanningen. Videre vil det føre til mindre rekruttering til ledige stillinger, også hos kommunen. Det vil ta ca. 2 år før kostnadene faller bort. Bedriftshelsetjeneste Kjøp av bedriftshelsetjenester har vært på anbud i Værnesregionen. Meråker kommune har hatt et tjenestetilbud på bedriftshelsetjeneste som har vært kostbar og langt utover det som er lov- og forskriftskravet. I 2013 betalte kommunen kr 445.400,- og i 2014 kr 453.600,-. Fremover legges det opp til noenlunde samme tilbud i Meråker som de øvrige kommunene i Værnesregionen. Det vil føre til årlige kostnader på ca. kr 160.000,-. Årlige innsparinger vil utgjøre ca. kr 290.000,-. Overføring av kommunestyremøter på nett Kommunestyret har tidligere vedtatt at kommunestyremøtene skal overføres på nett. Det er foreløpig ikke iverksatt da tiltaket ikke har vært finansiert. Værnesregionen IKT (Varit) har kostnadsberegnet tiltaket til en engangskostnad på kr 40.000,- kr 50.000,-. I tillegg kommer driftskostnader på årlig ca. kr 25.000,-. Tiltaket er tatt inn i budsjett og økonomiplan. Sektorinndelingen Alle kommunene har minst to ledernivå under rådmannen. Det kan være noe ulikt hvordan de ulike kommunene benevner organisasjonsmodellen, men i praksis blir det ganske likt. Alle kommuner må være styrbar. Dagens sektorinndeling med enhetene har sin opprinnelse fra 1995. På enhetsnivå har det innenfor sektor helse, pleie og omsorg vært noen mindre endringer. Sektorinndelingen som den gangen ble etablert har vist seg å fungere svært godt. Kommunen har ikke vært med på «moter og trender» i organiseringen av tjenestene. Mange kommuner har det, men etter å ha prøvd og feilet har mange kommet tilbake til en sektorinndeling som er en godt utprøvd organisasjonsmodell. Stabil organisering i Meråker har skapt ro og forutsigbarhet og gitt muligheter for god ressursutnyttelse. 47
Del III - Økonomisk handlefrihet De fleste kommunene er inndelt i 3 5 sektorer hvor de små vanligvis har 3 sektorer. Den ene omfatter helse- og omsorgstjenester. Den andre omfatter gjerne skole- og oppveksttjenester. I Meråker har man i tillegg lagt kultur og flyktningetjenesten inn i denne sektoren. I Meråker har man i sektor kommunal utvikling samlet naturlig tilhørende fagfelt som plan- og utvikling, landbruk, eiendomsforvaltning, miljø og utmarksforvaltning, oppmåling, brann- og redning samt kommunaltekniske tjenester. Denne samlingen av tilhørende fagfelt under felles ledelse fungerer godt og gir god ressursutnyttelse. For noen år siden prøvde man ut en flatere struktur i sektor kommunal utvikling uten å ha sektorsjef. Mangelen på det koordinerende og samordnede leddet samt generelt for lite ressurser gjorde at det ikke fungerte bra nok. Ved ledighet i sektorsjefstillingen for ikke så lenge siden ble det besluttet at sektorene skulle bestå og det ble foretatt tilsetting. Sektorsjefene har et stort og omfattende ansvar. De skal forestå den overordnede ledelsen med, og utvikling og koordinering av sektoren. Samtidig skal de sammen med rådmannen delta i den overordnede styringen og utviklingen av hele kommunens tjenestetilbud. Sektorsjefene har også omfattende oppgaver innenfor løpende saksbehandling herunder for politiske organ. Det er lite ønskelig, men slik må et bli når ressursene er knappe. Det er ønskelig at ressursene til saksbehandling hadde vært noe større slik at sektorsjefene kunne hatt mer tid til ledelse og utvikling av tjenestene. På lang sikt ville det vært god økonomi. Det finnes eksempler på organisering hvor man har samlet helse og undervisning i èn «supersektor» som i Meråker ville omfatte opp mot 2/3 av kommunens driftskostnader. Ledelse av en slik sektor vil kreve svært mye med et meget bredt fagfelt. Det er ikke holdepunkter for at en slik organisering verken gir bedre kvalitet i tjenestetilbudene eller bedre ressursutnyttelse. Det er nok det som gjør at omtrent alle kommunene organiserer helse og undervisning i hver sin sektor slik som i Meråker. I en liten kommune må sektorsjefen ha inngående faglig kjennskap til sektorens fagområder. Blir sektoren for stor vil det vanskeliggjøres betydelig. Det kan selvsagt løses med ressurser og kompetanse med andre stillinger, men kommunen er pr i dag ikke i stand til å prioritere ressurser på slike områder. Sektorsjefstillingene er helt avgjørende for å sikre god oppfølging og samordning av enhetene. Utredning av nye interkommunale samarbeid som berører sektor kommunal utvikling For tiden utredes samarbeid i Værnesregionen (unntatt Malvik kommune) innenfor områdene plan, byggesak, oppmåling, kart og geodata samt landbruk og miljø. Bakgrunnen for prosjektet er «NIVI-rapport 2012-3 Fylkespilot for å styrke plan-, miljøvern- og landbrukskompetansen i kommunene i Sør-Trøndelag». Rapporten har to hovedkonklusjoner: Kommunenes kapasitet i form av faste stillingsressurser for å løse kommunale kjerneoppgaver framstår som minimalistisk med stor sårbarhet og sterk avhengighet til enkeltpersoner. På et flertall av de aktuelle fagområdene gir dagens stillingskapasitet ikke grunnlag for oppgaveløsning med forankring i et fagmiljø. Regionrådet i Værnesregionen fattet i møte den 05.12.12 vedtak om at Værnesregionen (unntatt Malvik kommune) ønsker å delta i pilotprosjektet plan, miljø, landbruk helhetlig samfunnsplanlegging. For tiden utredes også samarbeid innenfor områdene brann, redning og feiing. Brann- og redningstjeneste er en lovpålagt oppgave som krever høy grad av kompetanse og er ressurskrevende for alle kommuner. Tjenesten omfatter forebyggende-, operative- og beredskapsmessige tjenester. I Meråker beskriver tjenesten selv at det er for lite tid og ressurser som er satt av til organisering og ledelse av brannvesenet. Små 48
Del III - Økonomisk handlefrihet deltidsstillinger, gjerne kombinert med andre ubeslektede fagfelt, gjør at det brannfaglige fokuset over tid ikke er godt nok og blir nedprioritert. Målet med et interkommunalt samarbeid innenfor brann og redning er bedre resultater på beredskap, forebygging og operative tjenester. Videre økt trygghet for innbyggerne, bedre utnyttelse av fagkompetansen i regionen, styrke kompetansen for alle de samarbeidende kommuner, attraktive og robuste fagmiljøer og mer effektiv og stabil drift. Disse to samarbeidene vil på kort sikt sannsynligvis ikke føre til innsparing for kommunen. Men de vil gi oss tilgang til kompetanse og trygghet for at arbeidet blir gjennomført. Kommunen er i dag svært sårbar innenfor de fleste spesialiserte faggrupper i sektor kommunal utvikling. Hvis disse tjenestene blir en interkommunal enhet med en vertskommuneløsning vil tjenestene som blir igjen i sektor kommunal utvikling omfatte kommunalteknikk (VVA) og forvaltning av kommunens boligog eiendomsmasse. I tillegg må kommunen sitte igjen med styrings- og bestillerkompetanse innenfor fagområdene for de interkommunale tjenestene. Nivået på ressurstilgangen og organiseringen av sektoren må da vurderes på nytt. Enhetsinndelingen Størrelsen på dagens 12 enheter varierer fra noen få årsverk til 40-50 årsverk. Medregnet vikarer kommer antall arbeidstakere da opp i mot 90 for den enheten med flest «hoder». Det er svært krevende å være leder med så mange ansatte, også ansatte som jobber kveld, natt og helg som man normalt ikke møter særlig ofte. Enhetslederne skal forestå den daglige ledelsen av enhetene med det faglige, administrative og økonomiske ansvaret for enheten. Samtidig skal de sammen med sektorsjefene delta i den overordnede styringen og utviklingen av sektorene. Hverdagen for enhetslederne er veldig forskjellig. Lederne av de største enhetene må i størsteparten av tiden bruke tiden til ledelse og administrasjon og mindre (for lite tid) på fagutvikling. I de små enhetene er situasjonen motsatt hvor lederen i størsteparten av tiden arbeider med faget. I løpet av noen år vil mange av kommunes ansatte gå av med pensjon. Det har blitt mer og mer utfordrende å rekruttere både ansatte og ledere med rett kompetanse. Det er stor konkurranse med andre aktører og skal kommunen klare å tiltrekke seg de rette personene må det være en bærekraftig organisasjon som kan tilby konkurransedyktige arbeidsbetingelser og spennende arbeidsoppgaver. For mange ansatte pr. leder fører til at en vil få store problemer med å rekruttere både ansatte og ledere til slike enheter. Alle kommunens enheter har de senere årene vært gjennom en kontinuerlig og stor omstilling og utvikling av tjenestene. Det har vært nødvendig for å møte nye oppgaver og større krav til kvaliteten på de tjenestene kommunen skal levere. Det har for noen av enhetene ført til redusert ressurstilgang. Antallet enheter i en sektor sier lite om ressursbruken på ledelse og administrasjon for sektoren. I de minste enhetene som bibliotek, legekontor og kulturskole går omtrent alle ressursene til å ivareta selve faget, og sånn må det også være. Slik jeg ser det er det svært lite å hente både faglig og økonomisk på en sammenslåing av enheter. Det vises likevel til muligheter som er beskrevet i særskilt dokument for sektor skole, oppvekst og kultur. Oppsummering Kommunen må ha faglig og administrativ kraft til å utrede og framstille saker slik at det klargjør mulige valg og gjøre rede for konsekvensene. Videre må det være en kompetent organisasjon som har kraft til å sette de politiske valgene ut i konkrete tiltak. 49
Del III - Økonomisk handlefrihet Dette er en forutsetning for å kunne ha et sterkt lokaldemokrati slik at det er gode rammevilkår for det politiske arbeidet. Slike rammebetingelser må være på plass som grunnlag for en sterk lokalpolitisk arena. Begge disse forutsetningene må, sammen med økonomiske ressurser, være til stede for å kunne holde fram som egen kommune. Kommunen må være styringsdyktig og ha utviklings- og omstillingskraft. Kommunen er nå nede på kritisk nivå når det gjelder slike ressurser. Hvis disse forutsetningene ikke er til stede er det rådmannens oppfatning at kommunen gjennom kommunereformarbeidet bør arbeide for å bli en del av en ny og større kommune. Det vil kunne gi kommunen nye muligheter gjennom å ta del i stordriftsfordeler. 50
Del III - Økonomisk handlefrihet 5.3 Sektor skole, oppvekst og kultur Sektor skole, oppvekst og kultur omfatter virksomhetene: Tollmoen barnehage, Egga barnehage, Meråker skole, voksenopplæring, grunnskole for voksne, logopedtjeneste, kulturskole, bibliotek, allment kulturarbeid herunder spillemiddelbehandling for idrettsanlegg og anleggsutbygging, flyktningeadministrasjon, mekkeverksted, kinotilbud m.m. Komite for skole, oppvekst og kultur er det politiske organet som har ansvaret for saksområdet med formannskap og kommunestyre som overordnede. I tillegg til komitèen er det eget stadnamnutvalg, idrettsråd, sang- og musikkråd, kulturskoleråd, ungdomsråd, innvandrerråd, Stiftelsen Meråker-Musea har sitt eget uavhengige styre. Hovedarbeidsområdet til sektoren er oppgaver pålagt i medhold av lover og forskrifter, kommunale budsjett og plandokumenter. De øvrige sektorene og sentraladministrasjonen er viktige støttespillere i det daglige arbeidet. Det er særlig viktig med tett samarbeid opp mot sektor for kommunal utvikling når det gjelder drift og vedlikehold av de forskjellige enhetene og i det omfattende arbeidet med spillemiddelprosjekter og tilrettelegging for flerbruk i de offentlige anleggene. Samarbeidet med sektor for helse pleie og omsorg dreier seg i hovedsak om å få fram helhetlige tilbud for barn, unge og funksjonshemmede voksne og i arbeidet for de bosatte flyktningene i kommunen. Sektoren har totalt ca. 82,3 årsverk, fordelt på de ulike enhetene. Det er en netto økning på 4,3 årsverk i forhold til 2015. Målsettinger for sektoren: Sørge for å utnytte de tilgjengelige ressurser innenfor sektoren på best mulig måte. Utøve tilsyn med at det vedtatte prioriteringer blir gjennomført etter statlige og kommunale føringer og etter de vedtatte kvalitetssikringsplanene. Utvikle uteområdet på Meråker skole. Sørge for den nødvendige og pålagte kompetanseheving innenfor skole- og barnehagesatsinga, som følge av vedtatte reformer og endringer i forskrifter. Ivareta kulturens plass og aktiviteter innenfor det kommunale tjenesteapparat. Arbeide for best mulig tilrettelegging av idrettsanlegg og uteområdet. Sektorbudsjett drift for planperioden Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele 1000 kr 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Sektor skole, oppvekst og kultur Sum kostnader 62 621 59 418 64 243 64 243 64 243 64 243 Sum inntekter -11 831-10 717-13 651-13 651-13 651-13 651 Nettoutgifter 50 790 48 701 50 592 50 592 50 592 50 592 Forslaget til budsjett for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016 2019 for sektoren innebærer en reell økning til ressurstilgangen i forhold til 2015. 51
Del III - Økonomisk handlefrihet Følgende driftstiltak øker nettokostnadene i planperioden: Driftsendringer sektor skole, oppvekst og kultur 2016 2017 2018 2019 2012 Tiltak flyktninger 1) 2 100 000 2 100 000 2 100 000 2 100 000 2100 Økning bemanning Meråker skole 2) 1 950 000 1 950 000 1 950 000 1 950 000 2530 Økt bemanning Egga barnehage 500 000 500 000 500 000 500 000 2540 Økt bemanning Tollmoen barnehage 200 000 200 000 200 000 200 000 Sum netto reduksjoner 4 750 000 4 750 000 4 750 000 4 750 000 1) Finansieres i sin helhet av integreringstilskudd. 2) Finansieres i sin helhet av statstilskudd til undervisning av fremmedspråklige. For nærmere informasjon om de enkelte tiltakene se kommentarer under enhetene. Sektorkontoret Budsjett for sektorkontoret for planperioden (ansvarene 2000, 2010, 2021, 2053, 2113 og 2114) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele 1000 kr 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Felles Lønn og sosiale kostnader 1 998 2 004 2 053 2 053 2 053 2 053 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 290 193 289 289 289 289 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 703 897 694 694 694 694 Overføringer 37 382 12 12 12 12 Sum kostnader 3 028 3 475 3 048 3 048 3 048 3 048 Overføringer med krav om motytelse -550-585 -610-610 -610-610 Finansinntekter, finansieringstransaksjoner -32-6 0 0 0 0 Sum inntekter -582-591 -610-610 -610-610 Nettoutgifter 2 446 2 884 2 438 2 438 2 438 2 438 Forslaget til budsjett for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016 2019 innebærer ingen større endringer for sektorkontoret. Ansvar 2000 Komite for skole, oppvekst og kultur Det forutsettes samme aktivitetsnivå og antall møter som i 2015. Det er avsatt møtegodtgjørelse etter satser vedtatt av kommunestyret. Målet er å skape et godt og målrettet samarbeid mellom de folkevalgte og administrasjonen i skole, oppvekst og kulturspørsmål, inklusive arbeidet for minoritetsspråklige på bred basis. Ansvar 2010 Sektoradministrasjonen Budsjettert med 128% stilling på dette ansvaret. 60% sektorsjef, 60% konsulent, og 8% hovedverneombud i kommunen. Målet er at sektoren skal være et servicekontor for brukerne av tilbudet under SSOK, avdelingene, deres ansatte, lokalpolitikerne og publikum generelt, samt være ansvarlig for framtidsutviklingen av tilbudene innenfor de gitte rammene for virksomheten. Hovedoppgaven er å sikre kvalitet gjennom oppfølging av lover og forskrifter, og lokale planer. 52
Del III - Økonomisk handlefrihet Ansvar 2021 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Her føres vår andel i Værnesregionen Pedagogisk-psykologisk tjeneste, avtale inngått 01.04.13. I 2016 vil våre andel utgjøre kr 694.000,-. Tjenesten er et samarbeid mellom Tydal, Stjørdal, Meråker, Selbu og Frosta. Dette ble gjort for å styrke den faglige kompetansen, og redusere sårbarheten i tjenesten. En person er hovedkontakt til begge barnehagene, og en annen opp mot skolen. PPT-kontakt har en fast kontordag på skolen hver uke, og deltar i møter der det er behov. Målsettingen til PPT i samarbeid med lærerne/ledelsen/spes.pedkoordinator, er tidligst mulig innsats, og sørge for at skolen har satt inn all mulig tiltak, (tilpassa undervisning), før en skriver henvisning til PPT. Opplæringslovens 5-4 (av 01.08.13) er tydelig på at :» Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet med sikte på å gi eleven tilfredsstillande utbytte før det blir gjort sakkunnig vurdering.» PPT har ansvaret for alle barn og voksne som treng spesialpedagogisk hjelp i kommunen. På nåværende tidspunkt er det kort ventetid i Værnesregionen PPT. Ansvar 2053 Logopedtjenesten I budsjettet er det lagt inn 75 % stilling, hvorav 25% benyttes til logopedtjeneste på Kurbadet, med årlig refusjon på ca. kr. 190 000,-. Målet er at det skal settes inn tidlig tiltak i barnehagene og på skolen, til alle som har behov for hjelp. Fagkompetansen til logopeden må nyttes til beste for barn og unge med språk,- lese og skriveproblemer. Ansvar 2113 Kompetanse for mangfold (KFM) Ansvaret ligger under sektorkontoret, og vi mottar øremerkede midler fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Dette er et satsingsområde som omfatter mange avdelinger i sektoren, og vil fortsette ut 2016. Avdelingenes målsettinger: Grunnskolen: Stryke kompetansen i opplæringen i grunnleggende norsk og styrke kompetansen for å kartlegge elevenes norskferdigheter. Egga barnehage: Bedre språkinnlæringen for flerspråklige, og få bedre utnyttelse og bruk av språkgrupper i barnehagen. Tollmoen barnehage: Sikre forståelsen i foreldresamarbeidet med flerspråklige foreldre. Flyktningetjenesten og voksenopplæringa: Styrke innvandrerenes mulighet for deltakelse i yrkes og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Biblioteket: Øke kompetansen til alle som jobber med minoritetsspråklige. Ansvar 2114 Vurdering for læring (VFL) Ansvaret ligger under sektorkontoret og vi mottar øremerkede midler fra Utdanningsdirektoratet. Dette er et satsingsområde som omfatter grunnskolen, og vil fortsette i årene 2016-17. Målsettinger: Elevene skal forstå hva de skal lære og vet hva som er forventet av dem. Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg. Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. 53
Del III - Økonomisk handlefrihet Meråker bibliotek (ansvar 2030) Budsjett for Meråker bibliotek for planperioden Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele 1000 kr 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Meråker bibliotek Lønn og sosiale kostnader 1 279 1 223 1 289 1 289 1 289 1 289 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 317 370 370 370 370 370 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 12 7 7 7 7 7 Sum kostnader 1 608 1 600 1 666 1 666 1 666 1 666 Salgsinntekter -22 0 0 0 0 0 Overføringer med krav om motytelse -371-347 -347-347 -347-347 Finansinntekter, finansieringstransaksjoner -14 0 0 0 0 0 Sum inntekter -406-347 -347-347 -347-347 Nettoutgifter 1 202 1 253 1 319 1 319 1 319 1 319 Forslaget til budsjett for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016 2019 innebærer ingen større endringer for biblioteket. Ansvar 2030 Meråker bibliotek Budsjettert med 230% stilling på dette ansvaret. Samarbeidsavtalen mellom Meråker kommune og Meråker videregående skole om åpningstider og bemanning ble underskrevet 29.09.14. Dagens refusjon fra Meråker videregående skole er på kr. 346 500,-. Budsjettramma fra 2015 er beholdt, til tross for at oppgavene på biblioteket er økende. Blant annet EM-mottak. Åpningstida på biblioteket er ca. 42 timer i uka. Målet er å skape biblioteket til en god arena for kunnskaps- og informasjonsformidling for alle i bygda. Flyktningetjenesten (ansvarene 2011 og 2012) Budsjett for flyktningetjenesten for planperioden Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele 1000 kr 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Flyktningetjenesten Lønn og sosiale kostnader 3 651 3 793 5 489 5 489 5 489 5 489 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 464 549 549 549 549 549 Overføringer 1 008 800 1 500 1 500 1 500 1 500 Sum kostnader 5 123 5 142 7 538 7 538 7 538 7 538 Salgsinntekter -350-400 -400-400 -400-400 Overføringer med krav om motytelse -88 0 0 0 0 0 Sum inntekter -437-400 -400-400 -400-400 Nettoutgifter 4 686 4 742 7 138 7 138 7 138 7 138 Forslaget til budsjett for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016 2019 innebærer vesentlig økte bevilgninger i forhold til 2015 på ca. 2,1 mill. kr for flyktningetjenesten. Bakgrunnen er økt antall bosatte. Kostnadsøkningen finansieres fullt ut av økt integreringstilskudd. Ansvar 2011 Flyktningeadministrasjonen Det er budsjettert med 180 % stilling på dette ansvaret. En 100% stilling som flyktningekonsulent, 40% miljøarbeider, 20% sektorsjef og 20% konsulent. Det kjøpes i tillegg tjenester for ca. 10% stilling, når det er behov for hjelp, spesielt viktig i bosettingsfasen og i integreringsarbeidet og oppfølging av flyktningene med praktiske gjøremål. 54
Del III - Økonomisk handlefrihet Kommunestyret vedtok 27.06.15 at kommunen skulle bosette 17 flyktninger i 2015. 7 ekstra over de vedtatte 10 bosettinger. Kommunestyret vedtok 28.09.15 at kommunen vil ta imot 14 nye bosettinger i 2016 og 2017, og 12 bosettinger i 2018 og 2019, samt familiegjenforening i tillegg. Budsjetterte utgifter på dette ansvaret dekkes opp av integreringstilskuddet. Ansvar 2012 tiltak flyktninger Alle utbetalinger av introduksjonsstønader lønn til deltakere i introduksjonsprogrammet utbetales her. Samme utgifter til bosetting og etablering, i forhold til kommunestyrevedtak, og tolketjenester. Forbruket av midler til flyktningetiltak dekkes fullt ut av integreringstilskuddet. Målet med introduksjonsordningen er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Dagens situasjon: Det er 68 bosatte flyktninger i Meråker nå pr. 01.11.2015. Innenfor 5-års perioden. Meråker skole (ansvarene 2015, 2051, 2052, 2100, 2102, 2104 og 2111) Budsjett for Meråker skole for planperioden Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele 1000 kr 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Meråker skole Lønn og sosiale kostnader 32 438 29 110 30 383 30 383 30 383 30 383 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 3 141 2 845 3 274 3 274 3 274 3 274 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 1 207 680 700 700 700 700 Overføringer 250 130 130 130 130 130 Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner 21 0 0 0 0 0 Sum kostnader 37 057 32 765 34 487 34 487 34 487 34 487 Salgsinntekter -529-615 -545-545 -545-545 Overføringer med krav om motytelse -5 500-4 948-7 759-7 759-7 759-7 759 Finansinntekter, finansieringstransaksjoner -14 0 0 0 0 0 Sum inntekter -6 042-5 563-8 304-8 304-8 304-8 304 Nettoutgifter 31 014 27 202 26 183 26 183 26 183 26 183 Forslaget til budsjett for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016 2019 innebærer en merkbar netto økning i ressurstilgangen for skolen grunnet etableringen av asylmottak for enslige mindreårige. For alle ansvarene 2100, 2102, 2104, 2015, 2111, 2051, 2052 er det 46,9 årsverk, fordelt på pedagogisk personale, samt merkantilt personale og fagarbeidere/assistenter. Det er en økning på 2,9 årsverk i forhold til 2015. Hele økingen kommer som en følge av etableringen av asylmottak for enslige mindreårige. Kostnadsøkningen finansieres i sin helhet av statstilskudd til undervisning av minoritetsspråklige. Visjon for skolen: Meråker skole utvikler elever om er trygge, ansvarlige, kunnskapsrike og kreative. Meråker skole har hatt godt med ressurser tilgjengelig i mange år. Fra 2010 er det gjort betydelige nedskjæringer. Til tross for nedskjæringer i bemanning på skolesida, så ser vi at skolen er meget ressurskrevende. Meråker skole har få elever pr. trinn dvs. at gruppestørrelsen er lav, dvs. færre elever pr. lærer. En betydelig nedgang i elevtall gjør at rammetilskuddet fra staten blir redusert. Status pr. 01.07.15 var at det er folkeregistrert 268 elever i Meråker. Det er dette som er grunnlaget for rammetilskuddet. Nedgangen i antall elever er på nesten 4 % fra 2014. Antallet elever har på 10 år gått ned med 78 elever. Det er en reduksjon på hele 23 %. I skrivende stund er elevtallet på 259 elever (GSI 01.10.15). Tallene for høsten 2016 viser at 55
Del III - Økonomisk handlefrihet elevtallet vil øke til ca. 270 elever. Det er likevel viktig å forstå at selv om elevtallet går ned (les gruppestørrelse), så skal elevene ha likt antall undervisningstimer. Det foreslås ikke redusert bemanning i grunnskolen for 2016. Ansvar 2015 Alternativ opplæringsarena» Her føres lønn på til sammen 70 % stilling. Tilbudet skal benyttes av elever som trenger et alternativ læringsrom, og økt tilpasset undervisning, og en praktisk tilrettelagt undervisning, i tråd med skolens satsingsområder. Vi ser at mulighetene for «alternativ opplæringsarena» er blitt betraktelig redusert, dette pga. ordinær undervisning skal først håndteres. Ansvar 2051 Grunnskole for voksne Her er det budsjettert med 330% stilling. Budsjettet er lagt opp til at undervisningsoppgaver skal løses for 30 elever. Meråker EM-mottak har i tillegg 10 opsjonsplasser. Elevene her skal ha like mange timer undervisning som en ordinær grunnskoleelev (30 timer). Drift her må tilpasses etter hvor stort antall elever som til enhver tid skal ha undervisning. Tilbudet finansieres med noe forbehold fullt ut med øremerkede statstilskudd som for 2016 er anslått til ca. 3 mill. kr. I skrivende stund er det 39 elever på Meråker EM-mottak. Ansvar 2052 Voksenopplæring for minoritetsspråklige Budsjetteres det med 320 % stillingsressurs på dette ansvaret. Elevtallet er ikke forutsigbart og avhenger av om hvor mange voksne som bosettes. I skrivende stund er det 20 elever som går på introduksjonsprogrammet. I tillegg er det 4 elever (familiegjenforente) som utløser tilskudd, men har ikke introduksjonsstønad. Videre er det 2 som elever betaler for norskundervisning. Ansvar 2051 og 2052 sees i sammenheng når det er mulig. Tilbudet finansieres med noe forbehold fullt ut med øremerkede statstilskudd som for 2016 er anslått til ca. 3 mill. kr. Kort forklaring på øremerket statstilskudd som overføres via IMDI: grunntilskudd kr. 560 000,-. per capita tilskudd: dette vil variere avhengig av hvor eleven kommer fra og i hvilket år de er i Norge. Mer penger for 2. år enn 1. og 3. år. Det vil si at en analfabet og en elev med universitetsutdanning tilfører skolen samme sum, selv om den ene sannsynligvis vil ha et lengre skoleløp. De som blir bosatt kommer gjerne fra andre mottak og vil da starte rett på år 2. Kommunen mister da statstilskudd for år 1. Alle i introprogrammet skal ha 47 uker skole med 37,5 time uka. Det er en stor utfordring å få til et helårlig tilbud. Rapport etter tilsyn fra Fylkesmannen, viser at Meråker kommune oppfyller kravet til helårlig program. Utfordringer for voksenopplæringa: Mange analfabeter og lesesvake fører til et lenger løp for å kunne fungere i samfunnet. Storparten har ikke attester fra fullført utdanning, og har behov for å fornye grunnskolen. Meråker kommune oppfyller av den grunn pr. i dag ikke kravet om å kvalifisere deltakerne til videre utdanning eller arbeidsliv etter to år, fordi noen må bruke et ekstra år. Tidlig innsats er veldig viktig også på dette området. Vi ser et voksende behov for veiledning og rådgiving rettet mot elevene på tidspunkt utenom undervisningen, noe som krever personalressurser i en- til- en situasjoner. Viktigheten av rådgiving kan ikke presiseres nok. Den kan øke mulig- 56
Del III - Økonomisk handlefrihet hetene til å komme ut i arbeidslivet og ordinær utdanning mye. Miljøarbeider på sektorkontoret tar en viktig del av dette arbeidet. Ansvar 2100 Meråker grunnskole På dette ansvaret budsjetteres det med ca. 3500% stilling ( pedagogisk personale, merkantilt, og assistenter/fagarbeidere). Det er samme antall årsverk som pr. 01.08.15. Meråker grunnskole har en meget kostbar skoledrift. Elevtallet er synkende, og med få elever pr. trinn så er dette meget ressurskrevende. Opplæringsloven skal følges, og alle elever har krav på tilpasset undervisning, samt timer knyttet opp mot enkeltvedtak til spesialundervisning og grunnleggende norsk for språklige minoriteter herunder samisk. Meråker skole må se på hele organiseringa av opplæringa, og må utnytte ressursene fleksibelt og godt. Det vil være hensiktsmessig at hele trinn blir slått sammen, i deler av undervisninga. Ressursbruk til kontaktlærere: i budsjett så legges det opp til å bruke 20 kontaktlærere, en kostnad på kr. 430 000,- Det vil ikke være mulig å bruke flere enn 2 kontaktlærere pr. trinn. I budsjett så ligger det inn en delvis finansiering av de som tar videreutdanning. Avsluttes skoleåret 2015/16. Det foreslåes å legge inn midler til videreutdanning. Det vil si at 2 lærere kan få dette tilbudet i skoleåret 2016/17. Skoleskyss: det er lagt inn ekstra skysskostnader, for å dekke midtskyss (under leid transport). Her ligger også utgifter til ekskursjoner. Det budsjetteres med kr 70 000,- til dette formålet. Leirskolen til Hitra er lagt inn i budsjett for 2016. Svømmehallen vil være åpen i 12 uker pr. år. Elevene på u.trinnet ved Meråker skole vil kun få mulighet til å velge 2 valgfag (lovpålagt), og valg innenfor 2 fremmedspråk. Meråker kommune har som følge av vedtak om fosterhjemsplassering av flere barn utenfor kommunen, og er pålagt å refundere utgifter til grunnskoleopplæring og barnevernstiltak til andre kommuner. Disse er lagt inn i budsjettet, så langt vi har oversikt i dag. Meråker kommune har også fosterhjemplasserte elever fra andre kommuner i budsjettet. Hjemkommunen finansierer alle våre utgifter til undervisning. Skoleeier er pålagt å legge fram en årlig tilstandsrapport for skoler basert på bl.a nasjonale prøver, eksamensresultater og elevundersøkelsen. Meråker skole er med i samarbeidet med Værnesregionen, og benytter skolenett som IKT-plattform. Skolen har 80 pc er som kan benyttes til grunnskoleelevene. På voksenopplæringa, er det 40 pc er. Alle disse er leasingavtaler. Det legges inn i investeringsbudsjett kr. 225 000,- til nytt AV-utstyr i auditoriet på skolen. Ansvar 2102 Undervisning asylsøkerbarn/fremmedspråklige Under dette ansvaret så er det lagt inn 200% stilling. Undervisningstiltakene drives med bakgrunn i de nye bestemmelsene om morsmålsundervisning, tilleggsopplæring i norsk og to-språklig fagopplæring. Under dette ansvaret så føres det undervisning av bosatte flyktninger (16 i grunnskolealder). Disse elevene har krav på særskilt norskopplæring (enkeltvedtak), og hvis det i tillegg blir behov for ytterligere enkeltvedtak,(spesialundervisning), så må det tas fra den avsatte budsjettramma. 57
Del III - Økonomisk handlefrihet Ansvar 2104 SFO Her budsjetteres det med ca. 250 % stilling på dette ansvaret. SFO har et åpningstilbud fra 06.50 til 16.30 hver dag. Avdelingen ledes av SFO-leder i 91% stilling. SFO følger skoleruta, dvs. stengt i alle ferier unntatt oppstart 01.08 hvert år. Satsene for foreldrebetaling ble redusert i 2015 med 10%. Vi kan ikke se at dette har hatt en effekt på at flere barn benytter SFO-tilbudet. Det budsjetteres med inntekter på 25 SFO-plasser med inntil 10 timer pr. uke og 5 med inntil 15 timer. Erfaringsvis så er det disse tilbudene som benyttes mest. I tillegg kommer økt foreldrebetaling på ca. 3% for å dekke kostnadsutviklingen. Nye satser fra 01.01.16: Inntil 5 timer pr. uke: kr 825,- pr. måned (gjeldende sats kr 800,-). Inntil 10 timer pr. uke: kr 1 605,- pr. måned (gjeldende sats kr 1.560,-). Inntil 15 timer pr. uke: kr 2 010,- pr. måned (gjeldende sats kr 1.950,-). Over 15 timer pr. uke: kr 2 655,- pr. måned (følger makspris i barnehagen). Det kreves foreldrebetaling for 10 måneder. Januar og juli er betalingsfrie måneder. Målet er å skape et trygt og godt SFO-tilbud som en integrert del av skolens øvrige virksomhet, og en må tilpasse aktiviteten og tilbudet etter de økonomiske rammene som er tilgjengelig. Alternativet til barn som trenger et tilbud på sommeren er «aktiv sommer» og «superuka» i de 2 første ukene i skolens sommerferie. Ansvar 2111 skolemåltid Her budsjetters det ikke med stillingsressurs. Kun kr. 70 000,- til matvarer. Skolen må sette inn egen bemanning her, eller organisere dette på egen måte (frivilligsentralen?). Man må komme nærmere tilbake til hvilke trinn tilbudet skal omfatte. Meråker kulturskole Budsjett for Meråker kulturskole for planperioden Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele 1000 kr 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Kulturskolen Lønn og sosiale kostnader 1 439 1 547 1 539 1 539 1 539 1 539 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 134 120 120 120 120 120 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 101 99 99 99 99 99 Overføringer 2 0 0 0 0 0 Sum kostnader 1 676 1 766 1 758 1 758 1 758 1 758 Salgsinntekter -416-408 -421-421 -421-421 Overføringer med krav om motytelse -93-94 -94-94 -94-94 Sum inntekter -509-502 -515-515 -515-515 Nettoutgifter 1 167 1 264 1 243 1 243 1 243 1 243 Forslaget til budsjett for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016 2019 innebærer ingen større endringer for kulturskolen. 58
Del III - Økonomisk handlefrihet Ansvar 2200 Meråker kulturskole Dette kapitlet er satt opp med bakgrunn i kulturskolerektor og kulturskolerådets forslag til budsjett. Kulturskolen har 2,48 årsverk. I tillegg kjøpes det tjenester for kr 100.000,-. Det er lagt til grunn en økning i kulturskoleavgifta med 3 % for 2016. Instrumentleie står uendret. Økningen vil gi en merinntekt på ca. kr. 15 000,-. Meråker kommune betaler 40 % av lønn til korpsdirigenten. Målet er å gi alle som ønsker det ei tilpassa opplæring i kulturskolen, og gi de kulturelle opplevelser gjennom et organisert fellesskap Barnehager (ansvarene 2500, 2530 og 2540) Ansvar 2500 Barnehageadministrasjon På dette ansvaret føres 20 % av lønn til konsulent, og 20% av lønn til sektorsjef. Ansvaret skal dekke en del fellesutgifter for barnehagedriften. I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2014 og økonomiplanen for 2014 2017 ble det bl.a. vedtatt felles sommerstenging av barnehagene i 3 uker. Dette fortsetter. I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2014 og økonomiplanen for 2014 2017 ble det bl.a. vedtatt felles sommerstenging av barnehagene i 3 uker. Dette fortsetter. Konsekvensen her er at noen foreldre ikke opplever dette som brukervennlig, og at barnehagen «styrer» når både ansatte og foreldre/barn skal ta ut ferie. Ett argumentet for denne løsningen er at dette rammer få barn/familier. En får samlet ferie både til barna og til personalet, kontra at det vil være redusert bemanning ved ferieavvikling, resten av året. Dette er en reell innsparing, og at utgifter til ferievikarer vil bli noe redusert. Det barnehagene ser er at mange barn bare tar ut 3 uker ferie, mens personalet tar ut 4 uker. Satsene for foreldrebetaling foreslås slik regjeringa har foreslått i statsbudsjettet for 2016. Makspris i for fulltidsplass i barnehagen blir da kr. 2655,-. Det gis 30 % søskenmoderasjon for barn nr. 2 og 50 % søskenmoderasjon for barn nr. 3. Det betales for 11 måneder. Juli måned betalingsfri måned. Meråker kommune må dekke inn regjeringens forslag til redusert foreldrebetaling. Dette innebærer at ingen familier betaler mer enn 6 % av samlet inntekt for barnehageplass.for 2016 vil husholdninger med inntekt under kr.486 750,- ha rett til redusert foreldrebetaling. Det budsjetteres med et inntektstap på anslagsvis 100 000,- (avhengig av hvor mange som får innvilget søknad). Ordningen med gratis kjernetid for alle 4.- og 5-åringer fra familier med lav inntekt vil også bli videreført. Fra 1. august 2015 er inntektsgrensen satt til kr. 417 000,- (Dette justeres etter statsbudsjettets føringer). Kostpengesatsene ble endret i budsjett for 2013. Og det foreslås ikke endringer i 2016. For 2016 er det budsjettert med ca. 50 barn på Tollmoen og ca. 65 barn på Egga. Ut i fra beregninger, så ser det ut for at antallet barn i barnehagealder vil holdes stabilt i 2016. I 2015 er det/vil det bli født 16 barn. Ansvar 2530 Egga barnehage På dette ansvaret så er det 1530 % stillinger. En økning på 140 % stilling, pga. økning i spesialpedagogiske tiltak i barnehagen. På to år har bemanningen blitt økt med 2,4 årsverk. Det er lagt inn en budsjettvakanse 59
Del III - Økonomisk handlefrihet på 40% stilling, det vil da ikke være mulig å leie inn vikar både for korttids-langtidsfravær innenfor denne prosenten. Barnehagen har plass til 100 barn fra de minste til de største. Fra 01.01.16 er det beregnet 65 barn. Målet er å skape en kvalitativ god barnehage for alle- hvor barn blir sett. Og det skal legges vekt på å integrere minoritetsspråklige barn. Budsjett for Egga barnehage for planperioden Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele 1000 kr 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Egga barnehage Lønn og sosiale kostnader 7 021 7 355 8 132 8 132 8 132 8 132 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 300 333 333 333 333 333 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 2 0 0 0 0 0 Sum kostnader 7 322 7 688 8 465 8 465 8 465 8 465 Salgsinntekter -1 634-1 807-1 731-1 731-1 731-1 731 Overføringer med krav om motytelse -399-40 -240-240 -240-240 Sum inntekter -2 033-1 847-1 971-1 971-1 971-1 971 Nettoutgifter 5 290 5 841 6 494 6 494 6 494 6 494 Forslaget til budsjett for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016 2019 innebærer noe økte ressurser for barnehagen. Målet er å skape en kvalitativ god barnehage for alle- hvor barn blir sett. Og det skal legges vekt på å integrere minoritetsspråklige barn. Ansvar 2540 Tollmoen barnehage På dette ansvaret så er det budsjettert med 10 årsverk som er en økning på 0,4 årsverk i forhold til 2014. På ett år har bemanningen økt med 0,8 årsverk grunnet økning av antall minoritetsspråklige barn. Barnehagen har pr 15. november 50 barn i barnehagen. Målet er å skape en kvalitativ god barnehage for alle- hvor barn blir sett. Og det skal legges vekt på å integrere minoritetsspråklige barn. Budsjett for Tollmoen barnehage for planperioden Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele 1000 kr 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Tollmoen barnehage Lønn og sosiale kostnader 4 861 5 055 5 402 5 402 5 402 5 402 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 251 311 311 311 311 311 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 10 7 7 7 7 7 Overføringer 6 0 0 0 0 0 Sum kostnader 5 128 5 373 5 720 5 720 5 720 5 720 Salgsinntekter -1 367-1 331-1 371-1 371-1 371-1 371 Overføringer med krav om motytelse -245-40 -40-40 -40-40 Sum inntekter -1 611-1 371-1 411-1 411-1 411-1 411 Nettoutgifter 3 517 4 002 4 309 4 309 4 309 4 309 60
Del III - Økonomisk handlefrihet Forslaget til budsjett for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016 2019 innebærer noe økte ressurser for barnehagen. Målet er å skape en kvalitativ god barnehage for alle- hvor barn blir sett. Og det skal legges vekt på å integrere minoritetsspråklige barn. Kultur Budsjett for kultur for planperioden (ansvarene 2600, 2603, 2605, 2607, 2610, 2612, 2630, 2631, 2632 og 2695) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele 1000 kr 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Kulturavdeling Lønn og sosiale kostnader 599 607 668 668 668 668 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 173 253 253 253 253 253 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 60 21 21 21 21 21 Overføringer 825 729 619 619 619 619 Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner 22 0 0 0 0 0 Sum kostnader 1 679 1 611 1 561 1 561 1 561 1 561 Salgsinntekter -50-48 -45-45 -45-45 Overføringer med krav om motytelse -131-49 -49-49 -49-49 Finansinntekter, finansieringstransaksjoner -29 0 0 0 0 0 Sum inntekter -210-97 -94-94 -94-94 Nettoutgifter 1 469 1 514 1 467 1 467 1 467 1 467 Forslaget til budsjett for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016 2019 for kultur innebærer noe redusert bevilgninger til kulturtiltak. Ansvar 2600 Kulturadministrasjonen Her føres lønn til kulturkonsulentene 50 + 50 % stilling samt 8 % til tilsynsperson for kinoen Sektoren har sekretariatsansvaret for råd og utvalg: Meråker ungdomsråd (har ikke fungert på mange år). Meråker idrettsråd. Meråker sang- og musikkråd. Stadnamnutvalget. 17.maikomiteèn. Prosjektledelse av Vern Gilså, Lillefjell og gamle Stordalsvei. Videre deltar man sporadisk i styret for Stiftelsen Meråker-Musea, Samspell -91 m.fl. Det er begrenset med ressurser i kulturadministrasjonen, og dette fører til sekretariatansvaret for Meråker idrettsråd og Meråker sang- og musikkråd, ikke styres fra sektorkontoret. Videre skal kulturadministrasjonen ha ansvaret for større arrangement som konserter og tilrettelegging av kulturtilbud. Arbeidet styres etter vedtatt kulturplan. (K.sak 52/2013). 61
Del III - Økonomisk handlefrihet En av de største oppgavene kulturkontoret har ansvaret for er behandlingen av spillemiddelsøknadene for Meråker. Den ene kulturkonsulenten jobber nesten hele sin stilling på 50 % med spillemidlene. Det vises for øvrig til egen sak om prioriteringer av spillemiddelsøknader 2016. Kinotilbudet synes å være populært, og besøkstallene er stabilt godt. Ansvar 2603 Øvrig kulturtiltak Det er satt av følgende beløp til overføringer til andre private på 170.000,-: Kulturmidler 2016 KSOK driftstilskudd kr. 165 000,- Kulturprisen kr. 5 000,- Kulturmidlene vil bli utdelt ved at det søkes hvert år 15. mars. Søknader mottatt etter frist vil ikke bli behandlet. Søkere som mottar støtte fra kommunen under andre ansvar, vil ikke bli prioritert. Dagens ordning «Tilskudd til redusert halleie» med kr.160 000,- videreføres ikke. Dette har ikke nådd opp til formålet det var tenkt til. Det er ikke flere som deltar i organisert hallidrett, etter at dette tiltaket ble innført. Meråker aktivitet AS har den 14.10.15 søkt om sponsorstøtte på kr 100.00,- pr år i tre år for å fortsette utviklingen av selskapet. Det er ikke funnet rom for å kunne støtte dette tiltaket. Ansvar 2605 Folkehelse og kultur Folkehelse og kultur Her er det tilskudd fra NTFK med kr. 49.000,- Disse fordeles følgende: Kopperå IL løypekjøring kr. 2.000,- Stordalen UL løypekjøring kr. 2.000,- Teveldal løypekjøring kr. 2.000,- Til Topps i Meråker kr. 8.000,- Ut i Meråker kr. 8.000,- Samefolkets dag kr. 3.000,- Meråker internasjonale kvinnegruppe kr. 2.000,- Seniordans kr. 3.000,- Søng dæ gla kr. 7.500,- Gratis svømmetilbud på høsten kr.11.500,- Sum: kr. 49.000,- Målet er å gi et bredest mulig kulturtilbud til befolkningen i Meråker samt sørge for at Meråker kommune får sin rettmessige andel av offentlige tilskuddsmidler til kulturtiltak. Ansvar 2607 Kulturtiltak eldre Budsjetteres med refusjoner fra Fylkeskommunen på kr. 35000,-. Går til kulturelle tiltak for eldre. Ansvar 2610 Stiftelsen Meråker-Musea Driftstilskuddet til Stiftelsen Meråker-Museea ble redusert fra 410.000,- i 2009 til 300.000,- i 2010 og til 250.000,- i 2011 og en påplussing til 300.000,- i 2012. Ytterligere kr. 350 000 i 2014 og 2015. I budsjett 2016 er det lagt inn et driftstilskudd på kr. 400 000,- 62
Del III - Økonomisk handlefrihet Ansvar 2612 Frivilligsentral Kommunestyret behandlet i sak 47/14 den 26.05.14 sak om etablering av frivilligsentral og det ble søkt om oppstartstilskudd fra staten for å etablere sentralen. Kommunens søknader om tilskudd har blitt innvilget med kr 155.000,- både i 2014 og 2015. Det legges til grunn at man får samme tilskudd også i 2016. Blir ikke søknaden imøtekommet må man ta stilling til tiltaket i egen sak. Kommunens andel blir for 2016 da kr. 215.000,-. Frivilligsentralen er opprettet som et andelslag hvor kommunen og lokale lag og foreninger deltar. Oppgavene for frivilligsentralen kan være mangfoldige. Et hovedmål er at sentralen skal initiere, mobilisere og samordne frivillig aktivitet. Aktiviteten skal være et tillegg til offentlig virksomhet. Ansvar 2630 Ungdommens Kulturmønstring Bevilgningen fra 2015 beholdes. De budsjetterte kostnader dekker kun den lokale mønstringen. Deltakelse i Fylkesmønstring må betales av deltakerne, ved hjelp av eksterne midler eller at man velger at Meråker ikke deltar i denne mønstringa. Målet er en bredest mulig presentasjon av kunstneriske uttrykksformer blant barn og unge lokalt. Ansvar 2631 Mekkeverkstedet Dette drives i kommunens lokaler på Nustadfoss. Dette tilbudet foreslås nedlagt. Innsparing kr. 36 000,- Grunnet stramt budsjett over flere år så ser ikke kommunen mulighet for å bruke ressurser til å holde dette tilbudet vedlike. Pr. i dag er ikke dette tilbudet i forsvarlig drift. Kommunen er bekymret for brukernes sikkerhet (HMS). Det er ikke funnet midler til å ruste opp verkstedet for å kunne gi et forsvarlig tilbud. Dette vil få konsekvenser for noen ungdommer som ikke får ta del i dette fritidstilbudet, og at faget arbeidslivsfag på ungdomstrinnet, må finne andre undervisningslokaliteter. Ansvar 2632 Ungdomstiltak aktiv sommer Sommeren 2012 ble «aktiv sommer» satt i gang for elever på mellomtrinnet. Dette var ei ukes tilbud til de unge. Dette ble meget godt mottatt, og ble videreført med 2 uker kaldt «63 grader-nord» sommeren 2013 og 2014. I 2015 så ble et nytt tilbud: «superuke» til elever fra. 1.-4. trinn, istedenfor SFO- tilbud, i de 2 første ukene i skolens sommerferie. Det legges opp til aktiviteter rundt omkring i Meråker, og skal i prinsippet ikke innbefatte økte utgifter for kommunen. Ansvar 2695 17. mai Det foreslås at denne dagen gjennomføres etter de retningslinjer og kommunale tilskudd som tidligere år. Oppsummering Dette viser et stramt driftsbudsjett for alle avdelinger i sektoren. Meråker kommune vil likevel fortsatt ha et godt tilbud innenfor barnehage, skole, voksenopplæring, asylsøkere og bosetting av flyktninger, og et velutviklet kultur- og idrettstilbud, bibliotek og kulturskole. Mulige driftsreduksjoner i sektoren I kommunestyrets sak 45/15 den 22.06.15 ble det lagt fram en utredning om mulige netto driftsreduksjoner. Utredningene beskriver både konsekvensene av lavere ressurstilgang i forhold til både omfang og kvalitet. 63
Del III - Økonomisk handlefrihet Det er viktig å være klar over at deler av tjenestene finansieres ved egenbetaling fra brukerne eller øremerkede statstilskudd. Regnskapet for sektoren viser at den totale kostnadsdekningen for alle sektorens tjenester utgjorde ca. 19 % i 2014. De største inntektene kommer fra egenbetaling barnehagene, SFO og kulturskolen samt statstilskudd opplæring av fremmedspråklige. Kommunen har pr. dato full kostnadsdekning ved bosetting og integrering av flyktninger, men dette kan endre seg i framtida. Sektoren har meget begrensede muligheter til å påvirke inntektsnivået da lover og forskrifter i meget stor grad regulerer hvor mye egenbetalingen fra brukerne skal være. Følgende mulige innsparinger kan gjennomføres: Ansvar 2010 Sektorkontoret har gått igjennom arbeidsoppgaver, ansvar, lovpålagte krav, rapportering, saksbehandling osv., og man ser at det ikke er mulig å spare inn på dette ansvaret. Det bør også nevnes i denne sammenhengen at i de fleste kommuner så har oppvekstsektorene en egen pedagogisk rådgiver, som skal støtte opp om pedagogisk utviklingsarbeid. Det har Meråker kommune aldri hatt. Ansvar 2030 Bibliotek-lokalene omdefineres til et kulturelt senter med både bibliotek-tilbud, frivilligsentral, kultur- og anleggsadministrasjon og møtested for lag/foreninger. Åpningstidene opprettholdes. Det er ikke behov for utbygging eller større bygningsmessige forandringer. Driftsavtalen med NTFK videreføres. Pensumbokordningen for både grunnskole og videregående fortsettes. I forslaget legges det opp til følgende bemanning:100% bibliotekar, 80% bibliotekassistent, 50% kulturkonsulent samt eventuelt frivilligsentral, historielag, praksisplasser m.fl. Alle ansatte må forholde seg til at arbeidstiden legges opp etter skoleåret, m.a.o. lite fleksibelt uttak av ferie m.m. Kontoret omgjøres til felles arbeidsplass for 3 personer med egne flyttbare pc er. Reduksjon av tilbud: 1. Elever ved grunnskolen får lånetime annenhver uke i stedet for hver uke som nå, (partall/oddetall) og det blir færre lesestunder/bok-orienteringer. 2. Besøkende kan ikke forvente å få samme service eller faglige svar, økt grad av sjølbetjening og lengre ventetid. 3. Videregående elever/studenter kan ikke forvente lån/komplettering av pensumbøker annet enn ved skoleoppstart. 4. Bestilling av idrettsanlegg utføres bare på nett, nøkler utleveres kun i åpningstiden. 5. Sammenslåing kan medføre hektiske, uforutsigbare arbeidsdager. Mulig innsparing kr. 500 000,- (50% på bibliotek + 50% stilling kulturkonsulent). Alle ansvar Meråker skole Meråker skole er en få-delt skole, og er derfor relativt kostbar å drive. Dette pga. få elever pr. trinn, kontra store klasser. Det vil ikke være mulig å redusere driften uten å gjøre merkbare reduksjoner i bemanningen ved skolen. I tillegg må driftspostene berøres. Det er avgjørende at innsparinger for kommende budsjettår skjer på en smidig måte som ivaretar skoleåret i like stor grad som budsjettåret. Forutsigbarhet er viktig for at skolen skal kunne ivareta alle momenter som ligger i en kompleks drift. Med utgangspunkt i rammen fra 01.01.16 på 4690 % Fagarbeidere benyttes per i dag til oppgaver knyttet opp mot enkeltelever og enkeltvedtak, SFO og leksehjelp. Kjerneoppgaven til skolen, som primært er undervisning, skal ivaretas av pedagoger. Ved et ytterligere nedtrekk på stillinger utover rammen på 46,9 stillinger må pedagogressurs prioriteres fremfor fagar- 64
Del III - Økonomisk handlefrihet beider- og assistentressurs. Fagarbeider/assistentressurs utgjør ca. 5,2 stillinger. Hvis en stilling kuttes vil dette medføre innsparing på ca. kr 450.000,-. Å redusere bemanningsressursen med 3 3.5 årsverk vil gi en innsparing på ca. 1.8 mill. kr. Det vil medføre mindre muligheter for tilpasset opplæring. Skolen ser en økende tendens på spesialpedagogiske vedtak. Fagarbeider/assistentressurs bidrar sammen med pedagogressursen i forhold til tidlig innsats. Høyere voksentetthet bidrar til å holde spesialundervisningen nede. Ved å redusere bemanning kan dette medføre økt behov for spesialundervisning som igjen binder opp ressurser fra ordinær undervisning. Skolen vil i løpet av ett til to år ha flere lærere som slutter grunnet naturlig avgang. I tillegg har flere signalisert reduksjon i stillinger. For å ivareta kompetanse og kontinuitet i forhold til elever og oppgaver vil det være en god måte å tenke reduksjon over litt tid. Meråker skole har svømmebasseng som er åpent i perioden 1. okt. 31. jan. Meråker skole reduserte, skoleår 2013/14, tilbud rundt svømmeundervisning for elevene. En stipulert innsparing på kr 125.000,-. Skolen er ansvarlig for at elevene lærer å svømme. Det vil ikke være tilrådelig eller lovlig å kutte tilbudet helt. Det kan ses på alternative måter å organisere svømmeundervisningen på, f.eks. mer målrettet opp mot elever som ikke er svømmedyktige. Ved å redusere tilbudet til å gjelde to måneder. Det er vanskelig å beregne den økonomiske effekten ved å gjennomføre et slikt tiltak. Tiltaket må ses i sammenheng med de innsparinger teknisk eventuelt sparer på å redusere åpningstidene. Et annet alternativ er at svømmehallen er åpen annethvert år. Årlig innsparing er vanskelig å beregne. Meråker skole må se på sin totale lederressurs, og eventuelt se på muligheter for innsparing, innenfor den totale ramma. Meråker skole har per i dag 20 kontaktlærere på grunnskolen og 4 kontaktlærere på voksenopplæringen. Det er mulig å redusere antallet kontaktlærere, men det vil medføre stor merbelastning for de som er kontaktlærere Reduksjon på 4 kontaktlærer, utgjør kr 92 000,- på helårsbasis. Konsekvenser: Større grupper pr. kontaktlærer. Dårligere oppfølging per elev og mindre fokus på skole-hjem samarbeid. Dette vil kunne medføre at en del av den økonomiske gevinsten uteblir. For 2016 er det avsatt kr 70.000,- til skolemåltid. Tilbudet kan tas bort i sin helhet. Punktene som er vurdert i forhold til reduksjoner er ingen endelig konklusjon, men et utgangspunkt for videre prosess hvor skolen, tillitsvalgte og berørte tas med for videre behandling og beslutning. Ansvar 2053- Logoped Logopedstillingen er ikke en lovpålagt kommunal oppgave. Den kan legges ned i sin helhet. De som da får logopedhjelp (i alle aldre), vil ikke da få noe tilbud. Tjenesten må da kjøpes, i hvert enkelt tilfelle, der hvor kommunen er pålagt å levere logopedtjenester. Innsparing kan være kr. 300 000,- - kr 350 000,-. Vanskelig å si, da det er uforutsigbart, om hvor mange som trenger hjelp til enhver tid. Konsekvensene er at en svært sårbar gruppe ikke vil motta nødvendig hjelp. Ansvar 2200 Kulturskolen Følgende reduksjon i ressurser kan gjennomføres: Reduksjon 25% stilling som dirigent for skolekorpset. Alternativt at skolekorpset betaler all lønn for stillingen. I dag betaler skolekorpset 60% lønn av stillingen. Kulturskolen vil med dette spare kr. 60 000,-. Fiolinstillingen (20,5%) tas bort. 12 elever mister sitt tilbud. Kulturskolen sparer lønn fratrukket elevkontingent på ca. kr. 60 000,- 65
Del III - Økonomisk handlefrihet Ytterligere 2 stillinger à 19,23 % stilling tas bort. Gjelder stillinger med opplæring på korpsinstrumenter. 20 elever vil miste sitt tilbud. Kulturskolen sparer da lønn fratrukket elevkontingent på ca. kr. 180 000,-. Total besparelse for kulturskolen vil være ca. kr. 300 000,-. Fiolinstillingen og de to stillingene med korpsopplæring er desidert dyrest på grunn av høye lønnsutgifter. Derfor er det mest å spare. Vurderer man i stedet å skjære ned på andre stillinger i kulturskolen, vil enda flere elever miste plassen sin. Ansvar 2530 og 2540 Barnehagene Barnehagesektoren har i løpet av kort tid gjennomgått store endringer. Undersøkelser gjennomført de siste årene avdekker store variasjoner både i barnehagetilbudet og i kommunenes tilrettelegging for høy og likeverdig kvalitet i alle barnehager. Barnehagen skal være noe mer enn barnepass/oppbevaring av barn, den er første del av barnas utdanning og er en pedagogisk arena, som skal gi rom for lek, læring, opplevelser, erfaringer, trygghet og omsorg for små barn. Det er store variasjoner i kommunenes utgifter per barnehageplass. Nøkkeltall Bto. dr.utg. pr barn 1-5 år barnehage Meråker 2013 Meråker 2014 Frosta 2014 Stjørdal 2014 Kostragr. 3 2014 Fylket 2014 Landet u/ Oslo 2014 125 628 134 983 159 990 181 460 176 171 178 932 174 945 Tall sier ikke alt, man må se på andre faktorer også for å få full oversikt. Likevel tallenes tale er klar, netto driftsutgifter for barnehagene i Meråker er svært lav sammenlignet med andre kommuner. Ytterligere sommerstenging av barnehagene: Barnehagene er nå stengt 3 uker, en mulighet kan være å stenge i 4 uker. Innsparing vil da være ca.kr 50.000,- til sammen for begge barnehagene. Dette krever i så fall en endring i vedtektene for barnehagene. Konsekvensen av dette for foreldrene er at fleksibiliteten svekkes. Reduksjon i åpningstid/kortidsbarnehage? Barnehagenes åpningstid pr. d.d. er 6.30-16.30. Hvis man skal redusere kostnader må åpningstida reduseres betraktelig, i beste fall fra kl. 7.30 16.00, trolig enda mer. Da vil vi kunne redusere bemanninga i barnehagene bl.a. ved at deltidsstillinger må pålegges å jobbe hver dag. Mulige konsekvenser av dette kan være oppsigelser av stillinger. For foreldrene vil dette trolig skape store utfordringer i forhold til arbeidstid. Det vil bli et betraktelig dårligere barnehagetilbud i kommunen. Innsparing her, er det vanskelig å si noe om. Da man ikke vet hvor mange som vil benytte seg av dette. Dette må evt. utredes nærmere. Besparelse kr. 100 000,-? Ansvar 2632 Aktivitetstilbud, barn og unge (63 grader nord/superuka) Dette er et populært tilbud som mange benytter seg av. Dette kan legges ned i sin helhet eller man kan levere tjenesten til selvkost. Da vil man kanskje ekskludere en del ved at tilbudet vil bli mye dyrere. Innsparing vil være ca. kr 100.000,-. Ansvar 2610 Meraker-musea Driftsstøtten kan reduseres med kr 300.000,-. Støtten fra kommunen vil da kun være kr. 50 000,- (forsikring etc). Meraker-musea må da finne andre løsninger for finansiering av drifta evt. at drifta innstilles. Ansvar 2612 Frivilligsentral Frivillighetssentralen ble besluttet igangsatt sak 47/14 den 26.05.14. Ved å avvikle tilbudet blir det en besparelse kr 215.000,-. 66
Del III - Økonomisk handlefrihet 5.4 Sektor helse, pleie og omsorg Sektor helse, pleie og omsorg omfatter sosialkontortjenester som økonomisk sosialhjelp, edruskapsvern, bostøtteordninger, ulike tjenester for funksjonshemmede, legekontor og helsestasjon, psykisk helsevern, fysioterapitjeneste, institusjonsbasert omsorg som sykehjem, og hjemmebaserte tjenester som bofelleskap, omsorgsboliger, kjøkken, dagsenter, hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Sektoren ledes av sektorsjefen og hver avdeling ledes av en enhetsleder som er underlagt sektorsjefen. Komité for helse, pleie og omsorg (KHPO) er overordnet organ for sektoren med formannskap og kommunestyret som overordnede. Sektorbudsjett drift for planperioden Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele 1000 kr 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Sektor helse, pleie og omsorg Sum kostnader 91 977 86 283 87 292 83 858 83 858 83 858 Sum inntekter -19 595-16 317-15 263-14 850-14 850-14 850 Nettoutgifter 72 382 69 966 72 029 69 008 69 008 69 008 Forslaget til budsjett for 2016 for sektoren legger opp til en netto økning på ca. 2 mill. kr i 2016. Dette skyldes i hovedsak at det er lagt inn økte ressurser til helsesøstertjenesten i tillegg til at tjenestetilbudet til en ressurskrevende bruker nå er tatt med i driftspostene. For år 2017 og videre i planperioden viser budsjettet reduksjon i nettoutgiftene på kr ca. 3 mill. kr. Årsaken til dette er at det legges opp til at dagens bofelleskap avvikles, og at nettokostnadene som følge av dette reduseres med ca. kr 3 million kroner. Ca. 4 mill. kr gjelder innsparing i sektor helse, pleie og omsorg og ca. 1 mill. kr gjelder lavere husleieinntekter i sektor kommunal utvikling. Sektoren vil i 2016 ha til sammen 102,68 årsverk. Dette er ca. 3 årsverk høyere enn i 2015. Dette skyldes i hovedsak økt stillingsressurs ved helsesøstertjenesten og økt nattevaktressurs ved sykehjemmet. Budsjettet for år 2016 er ellers basert på samme aktivitetsnivå som for år 2015. Følgende driftstiltak endrer nettokostnadene i planperioden: Netto endring driftstiltak sektor helse, pleie og omsorg 2 016 2 017 2 018 2 019 3110 Helsestasjonen 400 000 400 000 400 000 400 000 3610 Sykeheiemen 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000 3620 Hjemmetjenestene -1 000 000-4 000 000-4 000 000-4 000 000 3622 Omsorg funksjonshemmede -500 000-500 000-500 000-500 000 Sum netto driftsendringer 400 000-2 600 000-2 600 000-2 600 000 For nærmere informasjon om de enkelte tiltakene se kommentarer under enhetene. 67
Del III - Økonomisk handlefrihet Sektorkontoret Budsjett for sektorkontoret (fellestjenester) for planperioden Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele 1000 kr 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Felles Lønn og sosiale kostnader 5 826 5 539 5 642 5 642 5 642 5 642 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 793 971 1 043 1 043 1 043 1 043 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 10 938 7 110 7 054 7 054 7 054 7 054 Overføringer 21 0 0 0 0 0 Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner 1 250 0 0 0 0 0 Sum kostnader 18 827 13 620 13 739 13 739 13 739 13 739 Salgsinntekter -786-808 -808-808 -808-808 Overføringer med krav om motytelse -2 664-992 -422-422 -422-422 Overføringer uten krav til motytelse -1 250 0 0 0 0 0 Finansinntekter, finansieringstransaksjoner -35 0 0 0 0 0 Sum inntekter -4 735-1 800-1 230-1 230-1 230-1 230 Nettoutgifter 14 092 11 820 12 509 12 509 12 509 12 509 Forslaget til budsjett for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016 2019 innebærer en økning i nettoutgiftene med kr 689.000,-. Dette skyldes i hovedsak økte kostnader knyttet til en ny 70 % stilling som helsesøster, økte kostnader til interkommunalt samarbeid og reduserte inntekter som følge av at turnusfysioterapeutstillingen er fjernet med virkning fra 1.7.2016, og at utleie av en 50 % fysioterapeut til BHT er opphørt. Det er ellers ingen større endringer for sektorkontoret (fellestjenestene). Følgende ansvar inngår i fellestjenestene. 3000 komite for HPO, 3008 forvaltningskontor, 3010 sektoradministrasjonen, 3013 samhandlingsreformen, 3100 kantine, 3110 helsesøstertjeneste, 3300 fysioterapitjeneste, 3500 barneverntjenesten, 3702 Brukerrådet og 3800 psykiatritjenesten. For nærmere kommentar om tjenestene se kommentarer under de enkelte ansvarene. 3000 Komite for HPO Her budsjetteres alle kostnader knyttet til drift av komite for helse, pleie og omsorg. Det er i budsjettet for år 2016 lagt til grunn en aktivitet på linje med 2015 og det er således ingen endringer i budsjettet. 3005 Sammen om en bedre kommune (prosjekt) På dette ansvaret ble alle kostnader knyttet til prosjektet sammen om en bedre kommune budsjettert. Dette prosjektet er nå avsluttet og dette ansvaret er dermed satt opp uten kostnader i år 2016. 3008 Brukerkontor/Forvaltningskontor Brukerkontoret er en del av det interkommunale forvaltningskontoret i Værnesregionen. På dette ansvaret føres Meråker kommunes andel av de administrative kostnadene. Budsjettet er satt opp med en nettokostnad på kr 892.000,-. Dette er en økning på kr 77.000,- i forhold til budsjettet for år 2015 og beløpet er Meråker kommunes andel av interkommunal stilling for koordinator knyttet til forvaltningskontorets funksjon som koordinerende enhet. Budsjettforslaget er i samsvar med behandlingen i Værnesregionen. Tjenestetilbudet som gis til brukerne av hjemmetjenestene og sykehjemmet m.m. hjemmehørende i Meråker finansiers av Meråker kommune. Kostnadene ved dette er lagt inn på de enkelte enhetene som tjenestene ytes fra. 68
Del III - Økonomisk handlefrihet 3010 Sektoradministrasjonen På dette ansvaret føres utgifter til administrasjon av sektoren. Det er 2,25 årsverk fordelt på sektorsjef og konsulentstillinger. Sektorkontoret dekker også opp utgifter knyttet til kommunens andel i norsk pasientskadeerstatning, krisesentertilbud, senter for incest, overgrepsmottak samt kompetansehevende tiltak for ansatte i sektoren. Det forventes også i 2016 et høyt aktivitetsnivå. Driftspostene på ansvaret er tatt ned til et absolutt minimum. Budsjettet er satt opp med en nettokostnad på kr 2.309.538,-. Dette er en økning i forhold til budsjettet for år 2015 på ca. kr 92.000,-og skyldes korrigeringer av enkeltposter. 3013 Samhandlingsreformen De kostnadene som er ført på dette ansvaret for år 2016 er Meråker kommunes andel av kostnadene til interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS, plasser for øyeblikkelig hjelp døgnopphold i DMS, interkommunal frisklivssentral, samfunnsmedisinsk enhet og stillingen som samhandlingsleder. Budsjettet er satt opp med en nettokostnad på kr 1.622.400,-. Dette er en økning på kr 924.400,- og skyldes i hovedsak etablering av samfunnsmedisinsk enhet i tillegg til økte kostnader til frisklivssentral og øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Kommunens andel i samarbeidene er satt opp i samsvar med behandlingen i Værnesregionen. 3100 Kantine På dette ansvaret føres kostnader knyttet til drift av kantinen på rådhuset. Kantina har 75 % stilling i tillegg til beregnede kostnader til innkjøp av mat og drikke samt salgsinntekter fra disse. Budsjettet er satt opp med en nettokostnad på kr 90.547,- Dette er en økning i forhold til budsjettet for år 2015 på kr 4000,- og skyldes korrigeringer av enkeltposter. 3110 Helsesøstertjeneste Dette ansvaret består av helsesøster i 130 % stilling og kjøp av jordmorressurs tilsvarende 20 % stilling. Det er i budsjettet for år 2016 foreslått en økt stillingsressurs på 70 % stilling som helsesøster. Budsjettet er satt opp med en nettokostnad på kr 1.502.712,- Dette er en økning på ca. kr 491 800,- i forhold til budsjettet for år 2015 og skyldes korrigeringer av enkeltposter og den foreslåtte bemanningsøkningen. Inntektene fra brukerbetaling og refusjoner utgjør kr 28.000,-. Dette er uendret fra år 2015. 3300 Fysioterapitjeneste Her føres kostnader knyttet til kommunens fysioterapeuter. Det er i dag 3 ansatte fysioterapeuter fordelt på 2 årsverk. I tillegg til disse er det lagt inn kostnader til 1 turnuskandidat for 6 måneder. I tråd med tidligere politisk vedtak vil ordningen med turnuskandidater ved fysioterapiavdelingen bli avviklet etter 1.7.2016. Budsjettet for år 2016 er satt opp med en nettokostnad på kr 1 260.339,-. Dette er en økning i nettoutgiftene på kr 164.500,-i forhold til budsjettet for år 2015. Dette skyldes i hovedsak endringer i henhold til politiske vedtak og justering av enkeltposter knyttet til lønn og brukerbetaling. 3500 Barne- og ungdomsvern Værnesregionen barneverntjeneste er en interkommunal tjeneste. På dette ansvaret budsjetteres Meråker kommunes andel av kostnadene til denne tjenesten. Budsjettet er satt opp i samsvar med behandlingen i Værnesregionen. Alle kostnader knyttet til barnevernstiltak rettet mot i og utenfor hjemmet for barn bosatt i Meråker skal finansieres av Meråker kommune. Utgifter til barneverntjenesten er meget vanskelig å budsjettere. Dette fordi eventuelle nye omsorgsovertakelser vil føre til at det påløper betydelige utgifter. En har pr i dag ikke kjennskap til noen vesentlige hendelser som vil påføre ekstra kostnader i 2016 utover den foreslåtte budsjettrammen. Budsjettet er satt opp med en nettokostnad på kr 3.716.000,-. Dette er en reduksjon på kr 1.058.000,- i forhold til budsjettet for år 2015. Dette skyldes i hovedsak at antallet fosterhjemsplasseringer er redusert. 69
Del III - Økonomisk handlefrihet 3702 Brukerråd På dette ansvaret budsjetteres alle kostnader knyttet til drift av brukerrådet som er anslått til kr 57.000,-. 3800 Psykisk helsevern På dette ansvaret budsjetteres kostnader knyttet til 1,5 årsverk som psykiatrisk sykepleier/vernepleier, og tjenestetilbudet til personer med psykiske lidelser. Budsjettet er satt opp med en nettokostnad på kr 997.845,-. Dette er en økning på kr 17.414,- i forhold til budsjettet for år 2015. Dette skyldes Legekontoret Budsjett for legekontoret for planperioden Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele 1000 kr 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Legetjeneste Lønn og sosiale kostnader 3 775 3 552 3 481 3 481 3 481 3 481 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 730 679 699 699 699 699 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 1 445 1 186 1 263 1 263 1 263 1 263 Sum kostnader 5 950 5 417 5 444 5 444 5 444 5 444 Salgsinntekter -581-710 -710-710 -710-710 Overføringer med krav om motytelse -1 006-740 -890-890 -890-890 Sum inntekter -1 587-1 450-1 600-1 600-1 600-1 600 Nettoutgifter 4 363 3 967 3 844 3 844 3 844 3 844 Tabellen viser budsjett for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016 2019 for legetjenesten. Det er viktig å bemerke at samhandlingsreformen som ble igangsatt i 2012 vil føre til en annen måte å jobbe på. Dette kan igjen føre til behov for en noe større ressurs totalt ved legekontoret. Det kan også føre til at det blir behov for en annen struktur på legetjenesten. Dette vil bli vurdert fortløpende gjennom året. Meråker Kommunes andel av kostnadene til Værnesregionen interkommunale legevakt vil i 2016 utgjøre kr 1.063.000,- Dette er en økning på kr 77.000, og skyldes justering av godtgjøringer. Dette beløpet er i samsvar med behandlingen i Værnesregionen. Budsjettet er satt opp med en nettokostnad på kr 3.843.577,- Dette er en reduksjon på kr 123.436,- i forhold til år 2015 og skyldes i hovedsak økte inntekter i tillegg til en mindre korrigering av poster for lønn. Inntektene fra brukerbetaling/statstilskudd utgjør kr 1.570.000,-. Dette er en økning på kr 70 000,- og skyldes justering av posten for inntekter fra brukerbetaling. Sosialtjenesten Her budsjetteres kostnader knyttet til administrering av sosialkontoret, kostnader til økonomisk sosialhjelp og tiltak for rusmiddelmisbrukere. Tidligere ble disse kostnadene budsjettert på følgende ansvar: 3400 Sosialkontoret adm. kostnader. 3410 Økonomisk sosialhjelp. 3420 Tiltak for rusmiddelmisbrukere. 70
Del III - Økonomisk handlefrihet En har for år 2016 valgt å budsjettere alle kostnader på ansvar 3400 NAV Værnes. Dette fordi sosialtjenesten blir en del av den interkommunale Nav-tjenesten fra 1. januar 2016 med Stjørdal kommune som vertskommune. Budsjett for sosialtjenesten for planperioden Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele 1000 kr 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Sosialkontor Lønn og sosiale kostnader 741 1 006 0 0 0 0 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 116 189 153 153 153 153 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 233 80 2 942 2 942 2 942 2 942 Overføringer 2 459 2 045 0 0 0 0 Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner 355 150 0 0 0 0 Sum kostnader 3 905 3 470 3 095 3 095 3 095 3 095 Salgsinntekter -46-60 -50-50 -50-50 Overføringer med krav om motytelse -100 0 0 0 0 0 Finansinntekter, finansieringstransaksjoner -172-350 0 0 0 0 Sum inntekter -319-410 -50-50 -50-50 Nettoutgifter 3 586 3 060 3 045 3 045 3 045 3 045 Tabellen viser budsjett for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016 2019 for sosialtjenesten i NAV. Det må understrekes at det er en stor usikkerhet knyttet til dette kapitlet. Dette skyldes at en økning i arbeidsledigheten vil kunne føre til et større behov for økonomisk sosialhjelp enn det som er budsjettert, og derigjennom høyere utbetalinger. For budsjettåret 2016 er nettokostnadene kr 3.045.000. Dette er en reduksjon på kr 15.000,- fra år 2015 og skyldes en mindre korrigering på enkeltposter. Sykehjemmet Budsjett for sykehjemmet for planperioden Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele 1000 kr 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Meråker sykehjem Lønn og sosiale kostnader 24 665 25 078 26 775 26 775 26 775 26 775 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 2 189 1 992 2 245 2 245 2 245 2 245 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 31 15 115 115 115 115 Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner 123 0 0 0 0 0 Sum kostnader 27 008 27 085 29 135 29 135 29 135 29 135 Salgsinntekter -4 885-4 600-4 800-4 800-4 800-4 800 Overføringer med krav om motytelse -902-480 -495-495 -495-495 Overføringer uten krav til motytelse -123 0 0 0 0 0 Finansinntekter, finansieringstransaksjoner -82 0 0 0 0 0 Sum inntekter -5 992-5 080-5 295-5 295-5 295-5 295 Nettoutgifter 21 016 22 005 23 840 23 840 23 840 23 840 Sykehjemmet omfatter 3 avdelinger med totalt 40 sengeplasser fordelt på 12 plasser på langtidsavdeling, 14 på korttidsavdeling og 14 på aldersdementavdeling. I budsjettet er det lagt til grunn at sykehjemmet har i 40,78 årsverk. 71
Del III - Økonomisk handlefrihet For budsjettåret 2016 viser budsjettet en økning i nettokostnadene på ca. 1,8 million kroner. Dette skyldes i hovedsak økte lønnskostnader som følge av at bemanningen er økt med 1,87 årsverk knyttet til nattevakt. Dette er i tråd med tidligere politiske vedtak. Det er i tillegg til dette budsjettert med økte kostnader til sønog helligdagstillegg og nattillegg. Budsjettet er satt opp med en nettokostnad på kr 23.840.000,-. Inntektene utgjør kr 5.295.000,-. Dette er i hovedsak brukerbetaling og noe refusjon av sykepenger. Hjemmetjenestene Budsjett for hjemmetjenesten i planperioden Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele 1000 kr 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Hjemmetjenestene Lønn og sosiale kostnader 18 731 19 425 18 830 15 905 15 905 15 905 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 3 754 3 568 3 823 3 314 3 314 3 314 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 10 0 0 0 0 0 Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner 9 0 0 0 0 0 Sum kostnader 22 505 22 993 22 653 19 219 19 219 19 219 Salgsinntekter -1 352-1 307-1 259-846 -846-846 Overføringer med krav om motytelse -820-2 039-1 199-1 199-1 199-1 199 Overføringer uten krav til motytelse -9 0 0 0 0 0 Finansinntekter, finansieringstransaksjoner -53 0 0 0 0 0 Sum inntekter -2 234-3 346-2 458-2 045-2 045-2 045 Nettoutgifter 20 271 19 647 20 195 17 174 17 174 17 174 Tabellen viser budsjettet for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016 2019 for hjemmetjenesten som består av ansvar 3609, ansvar 3612, ansvar 3620, og ansvar 3621. Det er i budsjettet for år 2016 lagt til grunn en bemanning på 29,04 årsverk. Dette er en økning på 2,85 årsverk og skyldes at tjenestetilbudet til en ressurskrevende bruker nå er lagt inn i denne enheten. I tillegg til dette er grunnbemanningen økt med en 40 % stilling. Økt grunnbemanning vil bli finansiert ved at det ikke leies inn ved kortere sykefravær. For år 2017 og videre i planperioden viser budsjettet en reduksjon i nettoutgiftene for hjemmetjenestene på ca. 3 mill. kr. Årsaken til dette er at det legges opp til at dagens bofelleskap avvikles, og at nettokostnadene som følge av dette reduseres med ca. 3 mill. kr. Ca. 4 mill. kr gjelder innsparing i sektor helse, pleie og omsorg og ca. 1 mill. kr gjelder lavere husleieinntekter i sektor kommunal utvikling. Anslått kostnadsreduksjon utgjør i 2016 for sektor helse, pleie og omsorg ca. 1 mill. kr og ca. 0,3 mill. kr i lavere husleieinntekter i sektor kommunal utvikling. 3609 Kjøkken Ved kjøkkenet er det to personer i til sammen 1,3 årsverk. Disse smører frokost og kveldsmat til sykehjem og bofellesskap til sammen 52 pasienter samt noen ekstra fra trygdeboligene. Man har nå et lager for tørrmat og en plass med ansvar for innkjøp og lagerhold av matvarer. I tillegg får ansatte ved sykehjemmet/bofelleskapet frigjort tid til pasientrettet arbeid og man unngår problem knyttet til mathygiene og smitte. Budsjettet er satt opp med en nettokostnad på kr 3.097.407,-. Dette er en økning på kr 451.005,-i forhold til budsjettet for år 2015 og skyldes i hovedsak en betydelig økning 72
Del III - Økonomisk handlefrihet av posten for matvarer, grunnet feil i budsjettet fra tidligere år. Brukerbetalingen er budsjettert til kr 74.000,- i 2016. 3612 Dagsenteret Dagsenteret har tilsatt to aktivitører i til sammen 100 % stilling. Dagsenteret har åpent fire dager per uke og har vært en viktig bidragsyter til at behovet for institusjonsplasser i kommunen er redusert. Budsjettet er satt opp med en nettokostnad på kr 770.265,- Dette er en økning på kr 101.824,- i forhold til budsjettåret 2015 og skyldes i hovedsak økning på posten for matvarer. Inntektene utgjør kr 155.000,-, noe som er en beskjeden økning fra år 2015. 3620 Hjemmesykepleie På dette ansvaret budsjetteres alle kostnader knyttet til drift av hjemmesykepleien, samt drift av de 12 rommene ved bofellesskapet. Budsjettet for hjemmesykepleien er satt opp med en nettokostnad på kr 14.098.710,- for år 2016. Dette er en økning på kr 66.440,- i forhold til budsjettåret 2015. Dette skyldes i hovedsak økte kostnader som følge av lønnsoppgjøret. I tillegg til dette er det lagt inn en bemanningsøkning med ca. 40 % stilling som finansieres ved at det ikke leies inn vikar ved kortere sykefravær. Inntektene utgjør kr 1.064.000,-. Bofellesskapet avvikles For år 2017 og videre i planperioden viser budsjettet en reduksjon i nettoutgiftene for hjemmetjenestene på ca. 3 mill. kr. Årsaken til dette er at det legges opp til at dagens bofelleskap avvikles, og at nettokostnadene som følge av dette reduseres med ca. 3 mill. kr. Ca. 4 mill. kr gjelder innsparing i sektor helse, pleie og omsorg og ca. 1 mill. kr gjelder lavere husleieinntekter i sektor kommunal utvikling. Anslått kostnadsreduksjon utgjør i 2016 for sektor helse, pleie og omsorg ca. 1 mill. kr og ca. 0,3 mill. kr i lavere husleieinntekter i sektor kommunal utvikling. Det har over tid vært en meget stor nedgang i antall eldre i aldersgruppen 80 89 år. Antallet eldre i aldersgruppen 80 89 har siden 2005 sunket med 28 (ca. 17 %) ned til 137 pr 01.07.15. Antallet vil fortsette å synke de kommende årene og gå ned til 121 allerede i 2016. Da har antallet sunket med nesten 30 % på 10 år. Prognosene viser ytterligere nedgang i denne aldersgruppen de nærmeste årene før trenden snur på starten av 2020-tallet og antallet begynner å øke igjen. Den store nedgangen i antall eldre i aldersgruppen 80 89 år fører til at etterspørselen etter hjemmetjenester er lavere enn om det hadde vært flere eldre. Det får også den konsekvensen at kommunens inntekter gjennom rammetilskuddet blir vesentlig lavere da det er stor sammenheng mellom antallet eldre og kommunens inntektsnivå. Det gjør at sektoren må tilpasse tjenestetilbudet til lavere budsjettrammer. Bofellesskapet har 12 plasser og foreslås avviklet over tid. En ser her for seg en prosess hvor en avvikler 4 plasser så raskt som mulig og de andre utover i 2016 slik at gjennomsnittlig antall plasser i 2016 blir 8 i stedet for dagens 12. Avvikling av bofellesskapet vil medføre noen konsekvenser for driften ved sektor for helse, pleie og omsorg. Bemanningen vil bli redusert med netto 5,6 årsverk. Flere eldre med utfordringer og sykdom vil kunne bli boende noe lengre hjemme. Det kan føre til et større arbeidspress på hjemmetjenesten selv om antall eldre vil fortsette å synke i årene fremover. For å håndtere endringene styrker man hjemmetjenestene med 1 årsverk. Samhandlingsreformen gir i dag en rekke utfordringer. Pasientene skrives ut lenge før behandling er avsluttet. Pasientene er dårligere ved utskrivning i dag enn bare for noen år tilbake i tid. Behandling må derfor videreføres i hjemkommunene enten i pasientens eget hjem eller på institusjon. Dette krever økt behov for 73
Del III - Økonomisk handlefrihet tilgjengelig fagkompetanse. Man ser også at det ikke er bare eldre i kommunen som i dag mottar helsetjenester fra hjelpeapparatet. Det blir nå flere og flere brukere som er i aldersgruppen under 80 år. Nytt omsorgsbygg utsettes Det har vært utredet nye omsorgsboliger på tomta der bofellesskapet i dag ligger. Dette prosjektet blir svært kostbart og det legges til grunn at det ikke realiseres nå. Det må sees i sammenheng med at det foreslås å avvikle bofellesskapet og at antallet eldre over tid har sunket svært mye, og vil fortsette å gjøre det i tiden fremover. Nytt omsorgsbygg må vurderes på nytt på et senere tidspunkt når antallet eldre begynner å øke etter 2020. Innkjøp av kjøretøy Det er i investeringsbudsjettet for år 2016 og hvert av årene i planperioden 2016-2019 lagt inn kostnader til en ny bil til hjemmetjenesten. Dette er helt nødvendig for å kunne bytte ut de eldste bilene som er i drift innenfor denne tjenesten. Kostnadene til innkjøp av bilen er budsjettert til kr 350.000,-. 3621 Hjemmehjelp På dette ansvaret budsjetteres alle kostnader knyttet til drift av hjemmehjelpstjenesten. For år 2016 forventes det et aktivitetsnivå som for inneværende år. Avdelingen har 4,8 årsverk fordelt på 9 personer. Budsjettet er satt opp med en nettokostnad på kr 2.180.938,-. Dette er en reduksjon på kr 79.061,-, i forhold til budsjettet for år 2015 og skyldes økning av enkeltpost for brukerbetaling. Omsorg funksjonshemmede Budsjett for omsorg funksjonshemmede for planperioden Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele 1000 kr 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Omsorg funksjonshemmede Lønn og sosiale kostnader 13 040 12 621 12 249 12 249 12 249 12 249 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 255 367 367 367 367 367 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 488 710 610 610 610 610 Sum kostnader 13 783 13 698 13 226 13 226 13 226 13 226 Overføringer med krav om motytelse -4 722-4 230-4 630-4 630-4 630-4 630 Finansinntekter, finansieringstransaksjoner -6 0 0 0 0 0 Sum inntekter -4 728-4 230-4 630-4 630-4 630-4 630 Nettoutgifter 9 055 9 468 8 596 8 596 8 596 8 596 3622 Omsorg for funksjonshemmet På dette ansvaret budsjetteres alle kostnader knyttet til drift av Søgardsjale II og ellers alt tjenestetilbud til funksjonshemmede brukere. Tabellen viser de budsjetterte kostnadene til drift av omsorg funksjonshemmet. For 2016 viser budsjettet en nettokostnad på kr 8.596.063,-. Dette er en reduksjon på kr 871.671,- og skyldes i hovedsak reduksjon på poster for lønn som følge av at en 75 % stilling er overført til sykehjemmet i forbindelse med at bemanningen på natt er økt med 1 person. I tillegg til dette er en post for kjøp av tjenester redusert med kr 100.000,-. Inntektene er budsjettert til kr 4.630.000,- noe som er en økning på 0,4 millioner i forhold til 2015. Dette skyldes økt statlig tilskudd. 74
Del III - Økonomisk handlefrihet Utfordringer for sektoren i årene framover Den største utfordringen sektoren står ovenfor i 2016, og i årene fremover, er gjennomføring av samhandlingsreformen. Staten har lagt føringer, men det er ingen som enda helt vet hvordan dette blir. Samhandlingsreformen er en retningsreform. Det vil derfor gå enda en 2-3 år før en ser hvordan dette vil virke inn på det kommunale tjenestetilbudet. Sektoren har som del av det interkommunale samarbeidet tilgang til en betydelig kompetanse og kapasitet i de interkommunale enhetene. Dette er imidlertid ikke alene nok til å imøtekomme de nye utfordringene som samhandlingsreformen medfører. De aller fleste pasientene vil bli utskrevet til tjenestetilbud i Meråker kommune. Enhetene i sektoren og de enkelte ansatte innenfor disse enhetene vil stå ovenfor store faglige utfordringer i 2016 og i årene fremover. Det blir derfor viktig å få lagt rammer som gjør at de ansatte er trygge i sine roller, og at en får brukt den kompetansen som finnes blant sektorens ansatte. Skal en greie dette er en helt avhengig av å få til en god intern samhandling mellom ansatte ved sektorens ulike enheter. I 2016 og i årene videre fremover må en derfor prioritere å øke samhandlingen internt mellom de enkelte enhetene i sektoren. En klar forutsetning for å kunne utvide behandlingstilbudet i sektoren er at de enkelte enhetene samhandler slik at de støtter hverandre, og utnytter hverandres kompetanse på en fleksibel og god måte for å sikre et faglig forsvarlig behandlingstilbud til pasientene. Legetjenesten vil i dette arbeidet være en svært sentral enhet. En målsetting må derfor være at kommunen skal ha en faglig god legetjeneste. Denne må ha en kompetanse og en kapasitet som gjør den i stand til å fungere som en kjernetjeneste i sektorens pasientbehandling og i den interne samhandlingen. Dette tilsier en større endring av organisering og fokus i legetjenesten og i de andre enhetene i sektoren. En annen stor utfordring vil være fokus på forebyggende helsearbeid. Dette er sentralt i samhandlingsreformen uten at det overføres ekstra midler for å øke dette fokuset. Staten legger opp til at man skal tenke helse i alt man gjør, det vil i aller høysete grad si at denne utfordringen ligger til hele kommunen og ikke til sektor helse, pleie og omsorg alene. Barneverntjenesten er en annen stor utfordring. Her har en de siste årene sett en bekymringsfull kostnadsutvikling som følge av økt antall omsorgsovertakelser. Hvordan en skal greie å snu denne utviklingen er det ikke lett å svare på, men økt fokus på forebyggende arbeid vil nok bidra positivt. Denne situasjonen vil derfor kreve økt fokus på forebyggende arbeid og da spesielt med tiltak rettet mot foreldrene. Det er foreldrene som svikter når barnevernet må bistå med tiltak, det er aldri barna. 75
Del III - Økonomisk handlefrihet 5.5 Sektor kommunal utvikling Sektor kommunal utvikling omfatter byggesak, plansak, kommuneplanlegging, kart- og oppmåling, landbruk, miljø, brann- og feiervesen, kommunale veier, vann og avløp, renovasjon, WEB og forvaltning, drift og vedlikehold av kommunal bygningsmasse. Sektoren ledes av sektorsjefen og hver avdeling ledes av en enhetsleder som er underlagt sektorsjefen. Komité for kommunal utvikling (KKU) er overordnet organ for sektoren med formannskap og kommunestyret som overordnede. Budsjettet og regnskapet for sektoren føres på hovedansvarsområdene 4 og 7 (vann/avløp og feiing). Arbeidsoppgaver sektorkontoret sektor kommunal utvikling 1. Byggesaksbehandler: Byggesaksbehandling og forebyggende brannvern mm.: a. Byggesøknader stor og små, ajourhold av bygningsbasen i Matrikkelen, godkjenning av spredte avløp. b. Forebyggende brannvern: Brannsyn i 13 bygg,. c. Godkjenning av foretak og utsalgssteder for salg av pyroteknisk vare. d. Verneombud Rådhuset. 2. Konsulent: Avløpssaker og kommunens hjemmeside: a. Kontroll av mindre avløpsanlegg og oppfølging ved avvik i forhold til forskrift. b. Kommunens hjemmeside. c. Pt: Matrikkelføring og Adresseprosjektet. 3. Konsulent: Vann og avløp, renovasjon og sektorkontoret: a. Vann- og avløpsgebyrer, kontakt mot Innherred Renovasjon. b. Anleggsbidrag Fagerlia, Kommunale avtaler, inn- og utbetalinger. c. Post og arkiv (superbruker) resepsjonen. d. Meglerpakken. 4. Merkantil stilling: Sektorkontoret: a. Post og arkiv. b. KKU innkalling og protokoll. c. Meglerpakken. 5. Utmarkskonsulent: skog og miljøforvaltning: a. Miljø: fremmede og skadelige arter, lokale tiltak knyttet til vanndirektivet, forurensningssaker, viltforvaltning storvilt, kvoter og rapportering, kommunekortet på småvilt, Motorferdsel i utmark, viltrydding langs vei og jernbane, rovvilt søknader om uttak av fredet rovvilt, nedgravde oljetanker mm. b. Skogforvaltning: skogfond, nærings- og miljøtilskudd, hogst i vernskog, kontroll av avvirking og foryngelse, barkebilleovervåking, skogtrærnes frøsetting. c. Skogbruk/vedhogst på kommunale eiendommer. 6. Brannsjef/avdelingsingeniør: Brann og oppmåling: a. Brannsjef, andel av vakt og utrykking, kursing av mannskap, samarbeid med Åre kommune, Stjørdal kommune, Grenseoverskridende beredskap. 76
Del III - Økonomisk handlefrihet b. Oppmåling/kart: behandling av delingssaker, oppmåling, matrikulering, sammenføying, ajourhold av kart, Adresseringsprosjektet, Geodata-samarbeidet med kartverket, Statens vegvesen, NTE, Landbruksforvaltningen, Skog- og Landskap m.fl. c. Salg/kjøp av eiendom, festetomter/tilleggstomter. 7. Avdelingsingeniør: Vei/Maskin og Vann/Avløp med budsjettansvar: a. Vei/Maskin: Organisering av drift og prosjekt/nyanlegg på vei og maskiner. b. Vann og avløp: Organisering av drift og planlegging og gjennomføring av prosjekt. 8. Avdelingsingeniør: FDV-ansvar for alle kommunale bygg: a. Oppfølging av drift, vedlikehold, nyinvesteringer for idrettsanlegg, haller, kommunale boliger til utleie, innleide enheter, trygdeboliger/omsorgsboliger, skoler, helsetun, administrasjonsbygg mv. b. Leder for vedlikeholds- Vaktmester- og renholdstjeneste. 9. Fagleder landbruk: Forvaltning og utviklingsoppgaver: a. Jordlov, konsesjonslov, forpaktingslov m.fl, delingssaker, eiendomsoverdragelser, konsesjoner og egenerklæringer om konsesjonsfrihet, drift av jordbruksareal/jordleieavtaler mv. b. Avløsertilskudd, Produksjonstilskudd, Avlingsskade, organisert beitebruk, Tapsstatistikk tap av dyr på utmarksbeite, Skadeforebyggende tiltak, Miljøsaker knyttet til landbruk, tilskudd til miljøtiltak, drenering. c. Ajourhold av landbruksregister og gårdskart. d. Informasjon /samarbeid med lokal landbruksnæring, Pt. «prosjekt fjellandbruk», plastinnsamling, innsamling av jernskrap. e. Investeringssaker i forhold til Innovasjon Norge. f. Autorisasjon for bruk av plantevernmidler. 10. Planleder: Plansaker: a. ROSanalyser. b. Kommunal planstrategi, planregister, Kommuneplanens arealdel, kommuneplanenes samfunnsdel. c. Beredskapsplan. d. Kjøre planprosesser for kommunens egne planer. e. Oppstartsmøter, vurdering av kvaliteten på private planer og sluttbehandling av egne og private planer. 11. Sektorsjef: a. Overordnet ansvar for sektorens forvaltningsoppgaver (Økonomi, personal, plan, byggesak, landbruk, miljø, vann/avløp, vei/maskin, egne bygg og eiendommer, brann og beredskap). b. Planlegging i forhold til kommunal drift og investeringer. Årsverk i sektoren Sektoren vil i 2016 ha tilsammen 32,43 årsverk som i forhold til 2015 er en nedgang på 0,2 årsverk. Bemanningen i 2016 inkluderer økt 0,13 årsverk på kart og oppmåling, økt 0,17 årsverk på brann og redning samt en nedgang på 1 årsverk på renhold i administrasjonslokaler gjeldende fra 01.07.16. I løpet av 2015 er beredskapsavtalene for 10 av brannmannskapene omgjort til faste stillingen, hver på 0,96 %, til sammen 9,6 %. Kommunalt ansatte som også er med i brannkorpset, har fått tilsvarende lagt inn som tillegg i lønn. 77
Del III - Økonomisk handlefrihet Sektorbudsjett drift for planperioden Sektor kommunal utvikling Tall i hele 1000 kr Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Sum kostnader 36 480 35 637 36 422 38 833 35 623 35 303 Sum inntekter -20 605-18 607-18 304-20 224-17 314-17 314 Nettoutgifter 15 874 17 030 18 118 18 609 18 309 17 989 Forslaget til budsjett for 2016 og økonomiplan for perioden 2016 2019 for sektoren inneholder vanlig lønnsvekst, økt 0,13 årsverk på fagområdet kart og oppmåling, økt 0,17 årsverk på brann- og redningsvesen og en reduksjon i ressursen til renhold av administrasjonslokaler som vil gi en årsvirkning tilsvarende 50 % stilling i 2016 og 100% i de senere årene i planperioden. Sektoren har hatt utfordringer de siste par årene på grunn av utskiftinger i bemanningen og vakanser i stillinger. Dette ser ut til å forplante seg utover i det nye året. Det er fremdeles etterslep på plansiden. En del av planlagte tiltak i 2015 er forsinket, og vil måtte fullføres i det nye året. I økonomiplanperioden 2016 2019 gjennomføres følgende driftstiltak innenfor rammen av sektorens driftsbudsjett: Driftstiltak i planperioden 4301 Kart og oppmåling Budsjett Netto Adressering av eiendommer, skilt, mm. - videreført fra 2015 310 000 Kraftfond 4301 Kart og oppmåling Sluttføring av geovekstplan 80 000 Kraftfond 4705 Helsetunet Oppretting av 4 bad 140 000 140 000 4705 Helsetunet/Infotorg Oppsetting av glassvegg m.m. 100 000 100 000 4705 Helsetunet Diverse innvendig renovering 100 000 100 000 4705 Helsetunet Sluse inngangspart 100 000 100 000 4731 Legekontor Omgjøring vindfang 80 000 80 000 4731 Legekontor Utvendig maling m.m. 110 000 110 000 Sum driftstiltak 2016 1 020 000 630 000 4300 Byggesaksbehandling Digitalisering av eiendomsarkiv 750 000 Kraftfond 4312 Sentrum Skredsikring - lokal andel 2 160 000 Kraftfond 4705 Helsetunet Oppretting av 4 bad 140 000 140 000 4706 Søgardsjalet 2 Maling 110 000 110 000 4710 Grunnskoleanlegget Maling 510 000 510 000 Sum driftstiltak 2017 3 670 000 760 000 4705 Helsetunet Oppretting av 4 bad 140 000 140 000 4710 Grunnskoleanlegget Oppussing skolekjøkken 320 000 320 000 Sum driftstiltak 2018 460 000 460 000 4705 Helsetunet Oppretting av 4 bad 140 000 140 000 Sum driftstiltak 2019 140 000 140 000 78
Del III - Økonomisk handlefrihet Sektorkontoret Budsjett for sektorkontoret for planperioden Felles Tall i hele 1000 kr Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Lønn og sosiale kostnader 4 548 5 026 5 144 5 144 5 144 5 144 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 1 865 2 377 2 035 1 725 1 725 1 725 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 1 022 967 962 3 792 882 882 Overføringer 18 70 70 70 70 70 Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner 1 976 436 439 439 439 439 Sum kostnader 9 428 8 876 8 650 11 170 8 260 8 260 Salgsinntekter -1 604-1 142-1 220-1 220-1 220-1 220 Overføringer med krav om motytelse -2 433-1 260-1 270-1 270-1 270-1 270 Overføringer uten krav til motytelse -144-136 -139-139 -139-139 Finansinntekter, finansieringstransaksjoner -1 625-1 757-1 349-3 869-959 -959 Sum inntekter -5 806-4 295-3 977-6 497-3 587-3 587 Nettoutgifter 3 623 4 581 4 673 4 673 4 673 4 673 Forslaget til budsjett for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016 2019 innebærer ingen større endringer for sektorkontoret. Fellesområdet inneholder mange ulike ansvarsområder. Disse er i hovedtrekk: administrasjon, byggesak, plansak, oppmåling, landbruk, miljø/utmark, grønt sentrum, tomteområder og skiløyper. Det legges opp til 7,70 årsverk, noe som er en økning på 0,13 årsverk i forhold til 2015, tilsvarende økt ressurs på kart og oppmåling. Det foreslås bevilgning til følgende driftstiltak i 2016: Ansvar 4301 Kart og oppmåling Det er ble i 2015 avsatt kr 350.000,- til gjennomføring av adresseringsprosjektet. Dette er et planlagt tiltak fra 2015, men der gjennomføringa er blitt forsinket. Prosjektet må derfor videreføres i 2016. De grunnleggende navnevedtakene er i hovedsak på plass, men bare et fåtalls eiendommer har fått tildelt sine adresser langs veiene. Tiltaket omfatter matrikkelføring av adresser for hver eiendom/adresse, og oppføring av skilt. Gjenværende bevilgning for 2015 kr 310.000 overføres/rebevilges for 2016 Tiltaket finansieres med bruk av kraftfondet. Det ble i 2015 avsatt kr 100.000,- til nykonstruksjon av veibasen og bygningsbasen og til periodisk ajourhold av arealressursbasen (AR5). Det ble foretatt omløpsfotografering i kommunen i 2014 i samsvar med geovekstavtalen. Nykonstruksjonen og ajourholdet av kartene gjøres på grunnlag av denne. Tiltaket gjennomføres med kjøp av ekstern kompetanse. De samlede kostnadene som faller på Meråker kommune er kr 126.000,-. Deler av arbeidet er gjort i 2015, foreløpig kostnad er på kr. 50.000,-. For at tiltaket skal fullføres i 2016 foreslås avsatt kr 80.000,- i budsjettet for neste år. Tiltaket finansieres over kraftfondet. Kart er et vesentlig grunnlag for det meste av kommunal planlegging og saksbehandling knyttet til enkeltsaker, arealforvaltning, og forvaltning av økonomiske virkemidler i landbruket. Stillingen som oppmålingsingeniør var tidligere kombinert med en liten stilling som ansvarlig for brann (87 % + 13 %). Den som har hatt stillingen i 20 år sa opp på forsommeren 2015 da han hadde fått ny stilling i Stjørdal kommune og fratrådte senere medio september 2015. Det ble da besluttet at stillingen som oppmålingsingeniør måtte lyses ut som 100 % stilling. Ny ansatt er tiltrådt medio oktober 2015. 79
Del III - Økonomisk handlefrihet Gebyrsatsene må økes for å dekke opp økt stilling på oppmålingssida. Det foreslås en økning på 10 %. De nye satsene vil ikke gi fullt utslag i 2016, utifra at gebyrene betales i henhold til søknadstidspunktet. Tidligere er mye av arbeidsoppgavene i stillingen som leder for brann- og redning, gått på bekostning av oppmålingstillingen. Avdelingen har et etterslep i ikke gjennomførte oppmålingssaker. Det vises til kapittel 6.9 om betalingssatser. Ansvar 4310 Plansaksbehandling. På dette ansvarsområdet er det også for 2016 avsatt midler til utarbeiding av planer som anses nødvendige for kommunens egen drift. Midlene er lagt inn iden ordinære drifta. Det er foreslått kr 500.000,- i bruk av kraftfondet til å finansiere planarbeid og kjøp av eksterne tjenester i den forbindelse. Bruken av kraftfondsmidlene på dette ansvaret må ses i sammenheng med driftstiltak og planarbeid innen brannvesen med rullering av brannordningen for Meråker (Ansvar 4441) og miljøforvaltning med kartlegging og verdsetting av friluftsområder (Ansvar 4225). Sistnevnte har betydning for evt. etablering av scooterløyper. Bygg- og eiendomsavdelingen (FDV) Budsjett for bygg- og eiendomsavdelingen for planperioden Bygg- og eiendomsavdeling Tall i hele 1000 kr Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Lønn og sosiale kostnader 8 041 8 427 8 437 8 222 8 222 8 222 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 9 161 8 956 9 759 9 863 9 563 9 243 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 258 174 140 140 140 140 Overføringer 42 0 0 0 0 0 Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner 1 0 0 0 0 0 Sum kostnader 17 503 17 557 18 336 18 225 17 925 17 605 Salgsinntekter -9 264-9 801-9 645-9 045-9 045-9 045 Overføringer med krav om motytelse -1 102-902 -973-973 -973-973 Finansinntekter, finansieringstransaksjoner -325-20 -20-20 -20-20 Sum inntekter -10 691-10 724-10 638-10 038-10 038-10 038 Nettoutgifter 6 811 6 833 7 698 8 187 7 887 7 567 Bygg- og eiendomsavdeling omfatter drift av alle kommunale bygg for tjenesteproduksjon på andre sektorer, og utleiebygg til ulike formål. Enheten har til sammen 15,53 årsverk som renholdere og vaktmestere. Det foreslås reduksjon i ressursen til renhold i administrasjonslokaler på sikt med 1,0 årsverk, men slik at reduksjonen vil få en virkning på 0,5 årsverk for budsjettåret 2016. Avdelingsleder FDV har søkt, fått og takket ja til ny jobb i Stjørdal kommune, og vil tiltre der ved nyttår 2015/2016. Dette betyr at det kan bli vakanser i denne stillingen også, og at ansatte i avdelingen vil kunne oppfatte arbeidssituasjonen som uavklart og usikker. Meråker kommune har gjennom de siste 25 årene holdt en høy aktivitet på utbygging av kommunale bygg og anlegg. Kommunens samlede areal på bygningsmassen er på vel 33.000 m 2. Dette krever betydelige vedlikeholdsmidler årlig, for å sikre et tilfredsstillende vedlikehold slik at man unngår et etterslep som kan bli uhåndterlig kostnadsmessig i fremtiden. Det må fortsatt være fokus på en kostnadseffektiv drift av bygningsmassen. 80
Del III - Økonomisk handlefrihet Nedlegging av bofellesskapet ved aldersheimen vil gi et bortfall av leieinntekter i størrelsesorden kr 900.000,- når bruken av bygningen er faset ut i sin helhet. Virkningen i 2016 vil bety et inntektsbortfall på kr 300.000. Så lenge bygningen skal stå vil det påløpe driftsutgifter til forsikring, kommunale avgifter og oppvarming mv. Bygget må holdes frostfritt selv om det ikke skal brukes til boligformål da deler av bygget brukes til kontorer garderober for hjemmetjenesten. Helårsvirkningen av nedleggelse av bofelleskapet vil bety en økning i netto driftskostnader på for sektor kommunal utvikling på kr. 350.000,-. Samtidig vil nedleggelsen bety betydelige innsparinger for sektor helse pleie og omsorg. Driftstiltakene som er foreslått i budsjettet og økonomiplanen, vurderes som tilstrekkelige til å sikre verdiene. Det foreslås bevilgninger til følgende driftstiltak i 2016: Ansvar 4705 Helsetunet Det er avsatt til sammen kr 440.000,- fordelt på 4 ulike tiltak i helsetunet. Av tiltakene nevnes utbedring av pasientrom med tilhørende golv på baderom i samsvar med plan om utbedring av 4 stk. pr år kr 140.000,- pr år i planperioden. Ellers er det foreslått kr 100.000,- til avstenging av infotorget mot helsetunet, kr. 100.000 til sluse i inngangspartiet til helsetunet og kr 100.000 til diverse mindre bygningsmessige tiltak i helsetunet. Ansvar 4731 Legekontoret Det er avsatt kr 80.000,- i 2016 til omgjøring av vindfang inn til legekontoret grunnet kuldegjennomgang gjennom dører inn til venteværelset etter montering av døråpnere. Dette arbeidet var egentlig planlagt gjennomført i 2015, men ble satt på vent utifra at det ikke ble enighet om planløsningene. Det foreslås videre utvendig maling av bygningen med kr 110.000,-. Ellers går budsjettet til ordinær drift og ordinært vedlikehold på alle områder/ansvar. Brann- og redningsvesenet Budsjett for brann- og redningsvesenet for planperioden Brann- og redningsvesenet Tall i hele 1000 kr Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Lønn og sosiale kostnader 1 492 1 247 1 529 1 529 1 529 1 529 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 304 529 411 411 411 411 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 48 100 0 0 0 0 Overføringer 123 125 125 125 125 125 Sum kostnader 1 967 2 001 2 065 2 065 2 065 2 065 Salgsinntekter -7-10 -10-10 -10-10 Overføringer med krav om motytelse 0-5 -5-5 -5-5 Sum inntekter -7-15 -15-15 -15-15 Nettoutgifter 1 960 1 986 2 050 2 050 2 050 2 050 Brann- og redningsvesenet omfatter drift av brannkorps på beredskapsområdet og tilsyn i private boliger og 13-tilsyn på særskilte brannobjekt på forbyggendeområdet. Enheten har hatt til sammen 85 % stilling. I tillegg kommer 25% stilling på branntilsyn. Brannmannskapene som ikke har annen stilling i Meråker kommune har i 2015 fått sin beredskapstillegg omgjort til en stillingsandel, hver på 0,96 %. De som har 100% jobb i Meråker kommune får tilsvarende som tillegg i lønn. Alt er gjort gjennom omdisponering av midler innenfor ansvarsområdet. 81
Del III - Økonomisk handlefrihet Den som har innehatt ansvaret som brannsjef (13%) i tillegg til stilling som oppmålingsingeniør har sluttet i Meråker kommune og fratrådte medio september. Det er i en periode midlertidig fram mot nyttår 2015/2016 ansatt leder for brann og redningsvesenet i 40 % stilling i samsvar med den delegasjon som sektorsjefen har. Den som er ansatt, har fra før en 20% stilling fast som utrykkingsleder på brann. Det er for 2016 og årene framover avsatt en permanent ny lederressurs på 30% til lokal leder for brann- og redningsvesenet i Meråker. Det er i hvert av årene i planperioden avsatt kr 32.000,- til ny brannbekledning for mannskapet. Det foregår utredning om samarbeid på fagområdet brann og redning, forebyggende og feiing i Værnesregionen. Det forventes ikke noe endelig resultat av utredningene før langt ut i neste år. Eventuelt oppstart av et samarbeid vil komme senere. Uansett vil et brann- og redningsvesen måtte være stasjonert lokalt, og det må være en lokal leder. I følge vedtatt planstrategi for Meråker kommune brannordningen for Meråker rulleres i 2015. I budsjettet for 2015 ble det ikke avsatt egne midler til arbeidet, men det ble henvist til midler til kjøp av konsulenttjenester innenfor området plansaksbehandling (Ansvar 4310) da rullering av brannordningen også er en del av planarbeidet. Arbeidet er ikke gjennomført. Kommunens planstrategi skal rulleres i løpet av det første året i den nye kommunestyreperioden, og brannordningen vil da måtte vurderes opp mot øvrige planarbeid i kommunen og evt. samarbeid interkommunalt. Det nye nødnettet er innført i 2015. Dette har betydd ekstra opplæring av brannbefal og brannmannskaper, investeringer i personsøkere og rekvisita. For årene framover vil det også bli økte utgifter til lisenser. Alt av kursing av mannskapene i 2016 vil måtte skje innenfor ordinært driftsbudsjett. Veiavdeling Budsjett for veiavdelingen for planperioden Veiavdeling Tall i hele 1000 kr Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Lønn og sosiale kostnader 2 204 2 171 2 171 2 171 2 171 2 171 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 5 217 4 852 4 981 4 982 4 982 4 982 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 161 0 220 220 220 220 Overføringer 0 180 0 0 0 0 Sum kostnader 7 582 7 203 7 371 7 372 7 372 7 372 Salgsinntekter -3 917-3 573-3 674-3 674-3 674-3 674 Overføringer med krav om motytelse -35 0 0 0 0 0 Finansinntekter, finansieringstransaksjoner -150 0 0 0 0 0 Sum inntekter -4 101-3 573-3 674-3 674-3 674-3 674 Nettoutgifter 3 480 3 630 3 697 3 698 3 698 3 698 Veiavdeling omfatter drift av alle kommunale veier og grustaket. Enheten hadde i 2015 til sammen 3,56 årsverk. Forslaget til budsjett for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016-2019 inneholder ingen endringer i den praktiske drifta. Stillingen til enhetsleder for vei og maskiner er vurdert å inneholde mindre arbeid og færre oppgaver rettet opp mot maskiner og vei, men mere arbeid og flere oppgaver rettet mot vann og avløp. Dette har også sammenheng med at det forgår og skal foregå flere tiltak på selvkostområdet i de nærmeste åra. En mindre andel 10% av stillingen er trekt ut og flyttet over til selvkostområdet. I budsjettet og økonomiplanen ligger de da inne en stillingsressurs på 3,46 årsverk. 82
Del III - Økonomisk handlefrihet Av større utstyr har kommunen 2 lastebiler med henger, veihøvel, gravemaskin og hjullaster og kantklipper som ved bruk, monteres på hjullasteren. Med bakgrunn i kommunestyrets budsjettvedtak i desember 2014 er et investert i ny lastebil med bakmontert kran i 2015. Videre er det med bakgrunn i K-sak 48/15 foretatt utskifting av den beltegående gravemaskina mot en hjulgående maskin. Dette vil fra sektorens side bety økt fleksibilitet og reduserte driftskostnader knyttet til kommunale veier. Investeringene som er gjort i kommunale veier de senere årene har bidratt til å løfte standarden og økt fremkommeligheten betraktelig på veiene. Midler til vedlikehold er nødvendig for å opprettholde denne standarden. Kommunen har til sammen ca. 69 km med kommunal vei hvor bare en liten andel har fast dekke. Ingen kommunale veier har fått asfaltdekke i 2015. En større andel av veiene bør få fast dekke, noe som er synliggjort i investeringsbudsjettet. Veiene i boligområdene er da prioritert. Likeså er det i investeringsbudsjettet prioritert innkjøp av utstyr som feieaggragat og tilhenger for å kunne effektivisere veivedlikeholdet og redusere behovet for kjøp av tjenester. Driftsbudsjettet for kommunale veger anses å ligge på et realistisk nivå for å opprettholde standarden, dette etter flere år med underbudsjettering. Det er rom for mindre årlige driftstiltak, kantslått, grøfterensk og skifting av stikkrenner som i neste omgang vil gi en sikrere drift av veiene, netto driftsutgift på ca. kr 3.774.000,-. Dette betyr en driftskostnad på kr 54-55.000,- pr km vei. Det er i 2015 søkt Direktoratet for mineralforvaltning om driftskonsesjon etter Mineralloven for å videreføre driften av grustaket i Tømmeråsegga. I den forbindelse er det inngått avtaler med berørte grunneiere. Kommunevegen som tidligere gikk langs kanten av grustaket er flyttet. Dette veiprosjektet er ferdigstilt og ble finansiert over investeringsbudsjettet i 2015. Det planlegges at 5-7 dekar grustak-areal skal tilbakeføres til landbruksareal årlig. Disse kostnadene dekkes innenfor det ordinære driftsbudsjettet for grustaket. Når dette arbeidet forgår i mindre etapper, kan det oppnås gode logistikkløsninger med hensyn til masseforflytting. Det foreslås ingen nye driftstiltak i 2016. Enhet for vann og avløp og feiing Budsjett for vann og avløp og feiing for planperioden Sektor selvkost VA Tall i hele 1000 kr Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Sum kostnader 13 925 11 869 11 188 11 188 11 188 11 188 Sum inntekter -13 925-11 869-11 188-11 188-11 188-11 188 Nettoutgifter 0 0 0 0 0 0 Forslaget til budsjett for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016 2019 inneholder ingen større endringer for enheten, bortsett fra videreføring av vann- og avløpsutbyggingen i Teveldalen. Prosjektet vil i neste omgang bety større omfang av drifta på området vann og avløp. Drift vann og avløp har fått overført en stillingsressurs på 0,1 årsverk med virkning fra 2016. Samlet vil vann- og avløpsdrifta inneha 4,65 årsverk i 2016. 83
Del III - Økonomisk handlefrihet Vann selvkost Tall i hele 1000 kr Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Lønn og sosiale kostnader 1 028 907 963 963 963 963 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 2 018 2 196 2 214 2 214 2 214 2 214 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 79 270 195 195 195 195 Overføringer 0 20 20 20 20 20 Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner 2 776 1 417 1 439 1 439 1 439 1 439 Sum kostnader 5 901 4 810 4 830 4 830 4 830 4 830 Salgsinntekter -4 550-4 810-4 830-4 830-4 830-4 830 Overføringer med krav om motytelse -73 0 0 0 0 0 Finansinntekter, finansieringstransaksjoner -1 277 0 0 0 0 0 Sum inntekter -5 901-4 810-4 830-4 830-4 830-4 830 Nettoutgifter 0 0 0 0 0 0 Vann selvkost omfatter produksjon og distribusjon av vann. Avløp selvkost Tall i hele 1000 kr Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Lønn og sosiale kostnader 2 024 1 636 1 720 1 720 1 720 1 720 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 1 849 2 659 1 873 1 873 1 873 1 873 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 530 500 570 570 570 570 Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner 3 080 1 707 1 647 1 647 1 647 1 647 Sum kostnader 7 484 6 502 5 810 5 810 5 810 5 810 Salgsinntekter -5 958-6 502-5 810-5 810-5 810-5 810 Overføringer med krav om motytelse -228 0 0 0 0 0 Finansinntekter, finansieringstransaksjoner -1 298 0 0 0 0 0 Sum inntekter -7 484-6 502-5 810-5 810-5 810-5 810 Nettoutgifter 0 0 0 0 0 0 Avløp selvkost omfatter slamtømming, innsamling av avløpsvann og rensing av avløpsvann/slam. VA-anleggene innehar en forholdsvis bra kvalitet sammenlignet med resten av kommune-norge. Dette har sammenheng med at mesteparten er av relativt nyere dato. Det har dog vært problem med deler av hovedvannledningen i sentrum med deravfølgende driftsavbrudd. Dette kan bety behov for nye tiltak i utover i planperioden. I økonomiplanen er det tatt høyde for fullføring av investeringene i Teveldalen, og sanering av spredte avløp der dette anses nødvendig. Ellers er det foreslått nytt V/A tiltak for å legge til rette for sentrumsnær boligbygging i Tollmoen. Budsjettene for vann og avløp anses ellers som tilstrekkelige for en tilfredsstillende håndtering av tjenestene i dag. Det er mulig at stillingsressursen må økes når anleggene i Teveldalen kommer inn for fullt. VAvakta er i dag knyttet opp mot brannvakta. Dette kan bety at det må gjøres tilpassinger i vaktordningen når VA-anleggene på Teveldalen settes i drift. Det må sikres at kravet om maks responstid ved brannutrykking kan overholdes. Meråker kommune har hatt eget opplegg for innsamling av septikslam og slambehandling. Mattilsynet som er kontrollorgan for vann, avløp og slambehandling/slamhandtering/bruk av slam, har stilt strenge krav til teknisk utforming av slambehandlingsanlegg, prøvetaking og rutiner og internkontroll knyttet til denne 84
Del III - Økonomisk handlefrihet delen av driften. Tilsynsrapport fra oktober 2014 tilsier at det måtte iverksettes tiltak som vil bety både investeringer og økte driftsutgifter. Innkjøring av septikslam fra spredte utslipp til avvatning på eget renseanlegg gjør at vi bruker opp kapasitet på renseanlegget og øker slitasjen på anlegget. Dersom slammet fra spredte utslipp kan handteres utenom, vil man unngå at anlegget kommer opp i kategori 14-anlegg (etter forurensingsloven), men fremdeles kan være 13-anlegg. Kravet til prøvetaking av inn- og utløpsvatn og internkontroll er da enklere og billigere. Det kan da også se ut til at det ikke blir det samme behovet for utskiftinger av utstyr og nye investeringer på renseanlegget Da Meråker kommune i sin tid gikk inn i Innherred Renovasjon IKS, (K-sak 2/97) ble det tatt forbehold om at man fortsatt skulle ha lokal slambehandling. Avtalen med Innherred Renovasjon (pt 13) åpnet likevel for at Meråker kommune på et senere tidspunkt kunne overføre oppgavene med innsamling av slam til Innherred Renovasjon. Det er vurdert best å sette bort hele slamhandteringen til det interkommunale selskapet Innherred Renovasjon, som gjennom driftsselskapet ECOPRO kan behandle slammet. Det praktiske og økonomiske rundt dette er utredet i løpet av 2015. Innherred Renovasjon kan samle inn slam fra slamavskillere /spredte utslipp, avvatne dette og transportere den tørrere varen til ECOPRO sitt anlegg. Avvatnet slam fra Meråker Renseanlegg vil også bli fraktet dit. Anlegget på Grønberg vil kunne avvikles i løpet av 3-4 år. Det vil påløpe driftskostnader i avviklingsperioden, så som flis, omblanding/lufting og istandsetting av arealet til slutt. Det er regnet med at avviklingen skal kunne skje over 3-4 år. Meråker kommune har tatt imot masser fra fettavskillere hos næringsdrivende i bygda til behandling på Grønberg. Dette er det nå slutt på, og bedriftene må finne andre løsninger. Abonnenter med spredte utslipp/ private septikkanlegg vil bli fakturert fra Innherred Renovasjon etter de satser som er der. Disse er lavere enn det som Meråker kommune har hatt når det gjelder septikkavgifter. Meråker kommune vil måtte betale Innherred Renovasjon for transport og behandling av slam fra Meråker Renseanlegg. Dagens selskapsavtale mellom eierkommunene i Innherred Renovasjon ( 4) åpner for at Innherred Renovasjon kan drive behandling av kloakkslam og tildeles enerett for de av deltakerkommunene som ønsker dette. Det foreslås derfor at Meråker kommune skal tildele Innherred Renovasjon enerett for behandling av avløpsslammet som produseres i Meråker. Feiing selvkost Tall i hele 1000 kr Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Lønn og sosiale kostnader 469 431 437 437 437 437 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 42 83 83 83 83 83 Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner 29 43 28 28 28 28 Sum kostnader 540 557 548 548 548 548 Salgsinntekter -536-557 -548-548 -548-548 Finansinntekter, finansieringstransaksjoner -4 0 0 0 0 0 Sum inntekter -540-557 -548-548 -548-548 Nettoutgifter 0 0 0 0 0 0 85
Del III - Økonomisk handlefrihet Feiing selvkost omfatter feiing og kontroll av ildsteder i tilknytning til dette. Enheten utgjør 0,9 årsverk. Det er ikke endringer fra 2015. Investeringer i sektoren nye prosjekter Investeringene er delt opp mellom investeringer på selvkostområdet og øvrige investeringer. Investeringer i selvkostområdet Investeringer i selvkostområdet omfatter tjenesteområdene vann, avløp, renovasjon og feiing med hvert sitt selvstendige selvkostregnskap. Alle utgiftene skal dekkes inn gjennom inntekter (gebyrer) fra brukerne av tjenestene. Den ordinære merverdiavgiftslovgivningen gjelder for drift og investeringer i disse områdene. Det vil således ikke oppstå merverdiavgiftskompensasjon. Det foreslås følgende investeringstiltak på disse områdene i budsjettet for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016 2019: Anleggsbidrag Investeringer selvkost Budsjett Tilskudd Lån Avløp Grunnerverv renseanlegg 230 000 - -230 000 Avløp Sanering Turifoss 1 265 000 - -1 265 000 Avløp Sanering Krogstadåa 920 000 - -920 000 Vann VA- utbygging Teveldalen - Vanndelen 2 700 000-1 000 000-1 700 000 Avløp VA-utbygging Teveldalen - Avløpsdelen 3 650 000-1 700 000-1 950 000 Sum investeringer 2016 8 765 000-2 700 000-6 065 000 Vann Tollmoen 460 000 - -460 000 Avløp Tollmoen 800 000 - -800 000 Sum investeringer 2017 1 260 000 0-1 260 000 Sum investeringer 2018 0 0 0 Sum investeringer 2019 0 0 0 VA-utbygging på Teveldalen er et omfattende prosjekt. Hovedprosjektet er etablering av et hovednett og fordelingsnett/internnett for vann og avløp, samt anlegg for vannproduksjon og anlegg for avløpshåndtering. Prosjektet er planlagt å gå over 2 år. Kommunestyret har i K-sak 8/14 fattet vedtak i forhold til økt abonnementsavgift for vann og avløp i Teveldalen og om anleggsbidrag til finansiering av fordelingsnettet/internnettet i området. Anleggsbidrag blir bare avkrevd der det ikke er noe fordelingsnett/internnett fra før. Det er registrert meget god oppslutning fra interessenter på Teveldalsflata, men noe mindre interesse i Tevellia. Prosjektet gjennomføres derfor i denne omgang i noe mindre målestokk enn opprinnelig planlagt. Hytteområdet på Teveldalsflata blir utbygd, Steinfjellgrenda hyttefelt blir tilknyttet det nye anlegget. Likeså blir det nettet som AS Meraker Brug har i området, tilknyttet. 86
Del III - Økonomisk handlefrihet Det legges samtidig til rette for videre utbygging, men en videre utbygging vil måtte skje som et nytt prosjekt og med nye kalkyler. Det er foretatt brønnboring og prøvepumping i 2 hull nedenfor Teveldal Stasjon. Mengde og kvalitet ser ut til å være tilfredsstillende. I økonomiplanen er det lagt opp til at tomta rundt Meråker Renseanlegg skal innløses. Det er avsatt et beløp på kr 230.000 til dette tiltaket. Meråker kommune leier denne tomta pr i dag. Ellers ligger det i budsjettforslaget for 2016 at det skal gjennomføres sanering av avløp i 2 områder, henholdsvis i Turifoss og ved Krogstadåa. Samlet investering på kr 2.185,-. Tilrettelegging av vann og avløp for eventuell ny sentrumsbebyggelse i Tollmoen er foreslått i økonomiplanen med ei samlet investering på kr. 1.260.000,- for året 2017. Øvrige investeringer Øvrige investeringer omfatter investeringer på alle andre tjenesteområder enn selvkostområdene. Alle prosjektene vil i større eller mindre grad belaste kommuneøkonomien. Det foreslås følgende investeringstiltak på disse områdene i planperioden 2016 2019: Øvrige investeringer Budsjett Tilskudd/Dr.m Ref. mva. Lån 4432 Uteseksjonen, maskinparken Feieaggregat + henger 350 000-70 000-280 000 4460 Kommunale veier Asfaltering i boligfelt m.m. 2 000 000-400 000-1 600 000 4705 Helsetunet Utskifting varebil 437 500-87 500-350 000 4705 Helsetunet Tørrlager/kjøl-og fryselager/kjøkken 750 000-150 000-600 000 4710 Grunnskoleanlegget Ny ballflate 575 250-287 700-109 250-178 300 Sum investeringer 2016 4 112 750-287 700-816 750-3 008 300 4460 Kommunale veier Asfaltering Lebakken - Egga 1 200 000-240 000-960 000 4713 Flerbruksløypa Utvidelse av flerbruksløype 10 000 000-5 666 500-2 000 000-2 333 500 Sum investeringer 2017 11 200 000-5 666 500-2 240 000-3 293 500 4460 Kommunale veier Asfaltering Fagerlia 4 500 000-1 000 000-900 000-2 600 000 Sum investeringer 2018 4 500 000-1 000 000-900 000-2 600 000 4460 Kommunale veier Asfaltering Brennbakkan 1 625 000-325 000-1 300 000 Sum investeringer 2019 1 625 000 0-325 000-1 300 000 Samtlige investeringsprosjekter lånefinansieres etter fradrag for merverdiavgiftskompensasjonen, egenkapital og tilskudd. Kommentarer til investeringstiltakene: 4432 Uteseksjonen Maskinparken Det foreslås investert i feieaggregat og henger, samlet investering på kr 350.000,-. Dette vil bety en mer effektiv utnyttelse av stillingsressursen på maskinavdelinga og mindre innkjøp av tjenester til drift av kommunal vei og kommunale eiendommer. Investeringen i feieaggregat vil bety mindre slitasje på kommunal bygningsmasse, da man vil få bedre kontroll på tidspunktet for oppsamling av strøsand på kommunal eiendom. 87
Del III - Økonomisk handlefrihet 4460 Kommunale veier Det foreslås asfaltering av kommunale veier i 2016, hovedsakelig i boligfelt dette året og innenfor en kostnadsramme på kr. 2.000.000,-. Asfaltering vil på sikt vil bety reduserte vedlikeholdskostnader. 4705 Helsetunet På dette ansvarsområdet er det foreslått innkjøp av ny varebil til bruk for varetransport/ mattransport, dette innenfor en kostnadsramme på kr 350.000,-. Den gamle er moden for utskifting. Videre er det foreslått bygging av nytt varemottak med tørrlager og kjøle- og fryselager og felles kjøkken for helsetunet, men som også vil serve kantinedriften. Prosjektet er planlagt og kostnadsregnet til kr. 750.000,-. Dagens handtering av mat til helsetunet medfører en tungvint logistikk. Dagens varemottak er ikke tilfredsstillende med hensyn til kjøl og frys. Samkjøring av stillingsressurser som drifter matfunksjonen, vil bety fordeler for drifta i helsesektoren og større fagmiljø for kjøkkenpersonalet, og muligheter for overlapping i forbindelse med fravær ved sykdom og ferier. 4710 Grunnskoleanlegget I 2016 er det foreslått investert i ballflate/kunstgrasflate ved Grunnskolen innenfor en kostnadsramme på kr 575.000,-. Anlegget kan delvis finansieres med spillemidler. Prosjektet er prioritert i samsvar med de føringer som kommunestyret la ved budsjettbehandlingen i desember 2014. Andre tiltak som vil komme Det har i 2015 pågått et innledende planarbeid med tanke på forlengelse av flerbruksløypa med blant annet renovering av øvre skytebane. Det er en totalkostnad på kr. 10.000.000 inkl. MVA. Prosjektet kan delfinansieres med spillemidler. Tiltaket var i forrige økonomiplan tidfestet til 2016. I rådmannens forslag til økonomiplan for 2016-2019 er nå prosjektet utsatt til 2017. Dersom prosjektet skal gjennomføres, må det i forkant arbeides for å få på plass mer ekstern finansiering og det å få på plass reguleringsplan. Det er kommet tekniske planer fra NVE vedrørende 3 delprosjekt som går ut på avlastning av rasutsatte områder i Meråker sentrum. 2 av prosjektene må fullfinansieres av Meråker kommune. For det tredje forventes at kommunen bare skal dekke 20 % av kostnaden. Kommunens andel i arbeidet antas å bli i størrelsesorden kr. 2.160.000. Skredsikringen er viktig for sikring av eksisterende bebyggelse i sentrum og likeså for framtidig utnytting av arealer som ligger der. Finansiering av skredsikring i Meråker sentrum er lagt inn i økonomiplanen som driftstiltak i 2017. Mulige netto innsparinger i sektor kommunal utvikling I kommunestyrets sak 45/15 den 22.06.15 ble det lagt fram en utredning om mulige netto driftsreduksjoner. Utredningene beskriver både konsekvensene av lavere ressurstilgang i forhold til både omfang og kvalitet. De tjenestene som sektor kommunal utvikling produserer, finansieres i stor grad av egenbetaling fra brukerne av tjenestene. Regnskapet for sektoren viser at den totale kostnadsdekningen for alle sektorens tjenester utgjorde ca. 68 % i 2014. Innenfor vann, avløp og slam samt feiing og renovasjon betaler brukerne fullt ut det som tjenestene koster (selvkost). Sektoren finansieres i svært liten grad av statstilskudd. For tiden er det øremerket tilskudd til bekjempelse av fremmede arter, rydding langs vei og jernbane og prosjekt fjellandbruk mv. 88
Del III - Økonomisk handlefrihet Følgende mulige innsparinger kan gjennomføres: Redusert vedlikehold vei Meråker kommune har 69 km med kommunal vei. Det er gjort betydelig opprusting i de siste 10-15 årene. I 2014 ble det gjennomført asfaltering av flere strekninger. Det kan legges opp til en lavere standard på vedlikeholdet når det gjelder brøyting og strøing, høvling og salting av grusveier, kantklipp mv. Det å kutte i vedlikeholdet på vei er tiltak som har kortsiktig effekt, da forfallet vil måtte tas igjen på et senere tidspunkt. Drifta av de kommunale vegene i Meråker er vesentlig lavere enn i kommuner det er naturlig å sammenlikne seg med. Netto driftsutgift på kommuneveiene var i 2014 på kr 3.139.000 eller kr 45.000 pr km vei, men da hadde an en «snill» vinter og vår. Tilsvarende var driftskostnadene til vei på kr 55.000 pr km vei i 2013, og kr 50.000 i 2012. Budsjettet for 2015 er lagt opp med netto driftsutgift på 3.727.000 til drift av kommunal vei. Dette mener man skal tilsvare et normalår og et vedlikeholdsnivå som tidligere. Reduksjoner i forhold til budsjettet for 2015 vil måtte bety lavere standard på vegnettet/veivedlikeholdet. En reduksjon i netto driftskostnader til vei på 8-10 % betyr sparte kostnader i størrelsesorden kr. 300.000,- En jevnt dårligere standard på veinettet, er en ulempe for eksisterende næringsliv og et dårlig signal med tanke på nyetableringer og bosetting /bolyst og Meråker som turistkommune. Privatisering av deler av det kommunale veinettet vil kunne gi permanente besparelser. Gjennomsnittlig netto driftskostnad har vært i størrelsesorden kr 45.000-55.000 pr km vei. Privatisering av 10 km vei vil teoretisk kunne gi innsparing på ca. kr. 500.000,-. I virkeligheten driftes nok vegene, med unntak av Fagerliaveien, billigere enn gjennomsnittet. Det må således privatiseres en lengre strekning av de andre veiene for å kunne oppnå denne kostnadsreduksjonen. Lavere veistandard og privatisering av kommunal vei vil også bety at drifta i maskinavdelingen må tilpasses. Samkjøring av utemannskapene ansatt i Menigheten og kommunens maskinavdeling Det har vært forsøkt med samarbeid når det gjelder bemanninga på maskinavdelingen og i Meråker Menighet. Dette har man hittil ikke helt lyktes med. Det er årlige overføringer til menigheten gjøres over ansvarene 5001 Kirkelig administrasjon, 5002 Kirker og 5003 gravlunder. Alle utemannskapene kan ansettes i maskinavdelingen og utføre arbeid for menigheten til drifting av gravlunder. Da kan det spares inn vaktkostnader. Det blir større fleksibilitet vedr. bruk av mannskaper og teknisk utstyr, og det blir flere personer å spille på i hektiske sesonger. Det blir kanskje ikke direkte regnskapsmessige innsparinger i første omgang, men det blir utført mer arbeid innenfor den samme kostnadsrammen. Denne organiseringen kan på sikt redusere behovet for kjøp av eksterne tjenester både i Meråker Menighet og for Meråker kommune. 89
Del III - Økonomisk handlefrihet Redusert vedlikehold på kommunale bygg På samme viset som redusert vedlikehold av kommunal vei bare har en kortsiktig effekt, vil også redusert vedlikehold av kommunale bygg bare flytte vedlikeholdsbehovet og kostnadene fram i tid. Meråker kommune har en stor bygningsmasse, og det er viktig å ha et planmessig vedlikehold av denne, slik at den ikke forringes utover vanlig elde. Dårligere standard på utleieboliger vil bety at den foreslåtte økningen i husleiene ikke vil være realistisk. Ansvar 4714 Grova Vardetun Ansvaret har hatt en årlig netto utgift på ca. kr 150.000,-. Ansvaret har bakgrunn i en avtale fra 17.11.1998. mellom Meråker kommune og IL Varden Meråker. Avtalen gjelder leie av anleggene i Grova og på Vardetun til trening for elever ved Meråker videregående skole og Meråker skole. Det er usikkert om bruken av anleggene forsvarer de kostnadene som ligger i denne avtalen. Kostnaden kan tas bort. Det er 12 mnd. oppsigelse, og innsparingene vil derfor ikke komme umiddelbart. Oppsigelse av avtalen med IL Varden kan gi en reduksjon i netto driftsutgifter på kr 150.000,-. Ansvar 4715 Tråkkemaskin Ansvaret har hatt en årlig netto utgift på kr. 350.000,-. Ansvaret er knyttet opp til avtale mellom Nord- Trøndelag Fylkeskommune og Meråker kommune om tilgang til løyper og utskifting av tråkkemaskin. Maskintråkk AS kjører også løyper for allmennheten og for hytteeierforeningen og preparerer alpinbakkene i Fagerlia og bistår i snøproduksjon på begge plassene. Dagens ordning hvor maskiner og utstyr brukes både i alpinanlegget og til langrennsløypene gir en kostnadseffektiv utnyttelse av utstyret. Hvis avtalen opphører vil konsekvensen være at idrettslagene eller andre må forestå og finansiere oppkjøring av langrennsløyper. Videre vil sannsynligvis kostnadene til alpinsenteret bli høyere. Det kan være en fare for at grunnlaget for ski- og langrennstilbudet på Meråker videregående skole faller bort. Det igjen vil kunne føre til bortfall av arbeidsplasser. Spørsmålet er i hvor stor grad skal Meråker kommune bruke midler til denne infrastrukturen og om kostnadene er nødvendige i forhold til arbeidsplasser og profilering av Meråker som idretts- og frilufts- og hyttekommune. Endret organisering og finansiering av tråkkeselskapet kan maksimalt gi en innsparing i netto driftsutgifter på kr. 350.000,-. 90
Del III - Økonomisk handlefrihet 5.6 Meråker menighet Ny kirkelov og gravferdslov trådte i kraft 1. januar 1997. Kommunen har fortsatt det økonomiske ansvaret for den kirkelige virksomheten i kommunen, og vil være forpliktet til å dekke utgifter til formål i samsvar med kirkelovens 15. Kommunen skal utrede følgende utgifter: a) Utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker. b) Utgifter til anlegg og drift av kirkegårder. c) Utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd. d) Driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold. e) Utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring. f) Utgifter til reiser, kontorhold og boligtelefon for prester. Kommunens økonomiske ansvar for den kirkelige virksomhet er uttømmende gjengitt i kirkelovens 15 bokstav a) - f). Kirkeloven åpner for at menighetsrådet også kan be om midler til tiltak som kommunen ikke har økonomisk ansvar for. Slike tiltak kan være: Utgifter til kirkelig undervisning. Diakoni- og menighetssekretærstillinger. Utgifter til bygging, drift og vedlikehold av andre bygninger enn selve kirkebygningene, f.eks soknestue/kirkestue, bårerom/hus. Andre kirkelige tiltak i soknene. Tabellen viser utviklingen i tilskuddene til menighetsrådet de senere årene og rådets budsjettforslag for 2016. Rådmannens forslag til tilskudd for 2016 står i kolonnen ut til høyre. Tilskudd til Meråker menighet Tilskudd 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016MBF % 2016RBF % Drift Kirk. adm. 770 000 769 000 805 000 827 000 839 000 911 000 895 000-1,8 895 000-1,8 Konf. oppl. 14 000 30 000 30 000 30 000 30 000 30 000 30 000 0,0 30 000 0,0 Kirker 805 000 840 000 879 000 914 000 945 000 979 000 979 000 0,0 979 000 0,0 Gravlunder 870 000 870 000 919 000 720 000 774 000 835 000 835 000 0,0 835 000 0,0 Sum drift 2 459 000 2 509 000 2 633 000 2 491 000 2 588 000 2 755 000 2 739 000-0,6 2 739 000-0,6 Investering Kirk. adm. 0 0 0 0 0 0 0 0 Kirker 100 000 0 240 000 70 000 0 0 148 000 148 000 Gravlunder 65 000 150 000 0 0 291 000 0 0 0 Sum invest. 165 000 150 000 240 000 70 000 291 000 0 148 000 148 000 Sum total 2 624 000 2 659 000 2 873 000 2 561 000 2 879 000 2 755 000 2 887 000 2 887 000 Tabellen viser de ulike tilskuddstyper til drift av menighetsrådet. Kolonne 2 7 viser henholdsvis regnskap for perioden 2010 2014 og budsjett 2015. Kolonne 8 og 9 viser menighetsrådets budsjettforslag i kr for år 2016 og økning i prosent fra år 2015. Kolonne 10 og 11 viser rådmannens budsjettforslag i kr for år 2016 og endring i prosent fra år 2015. 91
Del III - Økonomisk handlefrihet Driftsbudsjettet Menighetsrådet fremmer et budsjettforslag med en liten nedgang i driftstilskuddet for 2016 på kr 16.000,- eller 0,6 %. Endringen i driftstilskuddet kommer som en følge av at salg av tjenester til sektor kommunal utvikling reduseres med ¼ årsverk ned til ¼ årsverk. Det har vist seg å ikke være realistisk å få til å selge så mye som ½ årsverk. Videre er det ved ledighet i renholdsstillingen gjort endringer slik at ¼ årsverk kirkegårdsarbeider går inn og overtar en del av arbeidsoppgavene. Bevilgningene går også noe ned i 2016 som en følge av at det var gitt ekstra bevilgninger for gjennomføringen av menighetsrådsvalg i 2015. Arbeidet med å etablere et vaktsamarbeid mellom kommunen og menighetsrådet må intensiveres. Kommunen har brøytevakt i vinterhalvåret samt vaktmestervakt hele året. Menighetsrådet har også vakt i vinterhalvåret. Ved å samkjøre disse vaktene vil det kunne bli bedre ressursutnyttelse samtidig som belastningen for arbeidstakerne blir mindre. Siden 2006 har rådet hatt en midlertidig økning på 10 prosentpoeng i saksbehandlerstillingen for å intensivere arbeidet med kirkegårdsregistrene. Merkostnadene utgjør ca. kr 50.000,- pr år. Den økte stillingsandelen videreføres inntil videre også for 2016. Dette har vært et viktig arbeide som har gitt grunnlag for innkreving av festeavgift for eldre gravsteder. Arbeidet har resultert i merkbare merinntekter for menighetsrådet. Når året 2015 er omme har kommunen bevilget budsjettmidler tilsvarende 2.145 timer. Videre arbeidet innenfor dette området må da gjøres innenfor ordinære stillingsressurser. Rådet opplyser at de til sammen har 3,61 årsverk finansiert av kommunen fordelt på følgende stillinger: Administrasjon: Kirkeverge 70 % Menighetssekretær 20 % Kirker: Organist 50 % Klokker 15 % Renholder 43 % Kirketjener 8 % Gravlunder: Kirkegårdsarbeidere 125 % Saksbehandler kirkegårdsdrift 30 % De foreslåtte bevilgningene til drift for 2016 gir menighetsrådet rammer til å videreføre dagens driftsnivå. Investeringsbudsjettet Menighetsrådet ber om bevilgninger til følgende investeringstiltak i 2016: Utskifting av lysarmaturer i soknestua kr 48 000,- Nye møbler (bord og stoler) i soknestua kr 100 000,- Til sammen kr 148 000,- Det foreslås at det gis bevilgninger til de to ovennevnte tiltakene i 2016. Finansiering skjer ved bruk av kraftfondet. 92
Del III - Økonomisk handlefrihet Menighetsrådet skrev følgende i sitt forslag til budsjett for 2015 og økonomiplanen for perioden 2015 2018 om framtidig vedlikeholdsbehov: Det har vært gjort mye vedlikehold og oppussingsarbeid utvendig på de kirkelige byggene i de senere årene. Nytt tak og maling av Meråker kirke, nytt tak, nye vindu og ombygging av kjøkken i Soknestua, nytt tak og pussing av murene utvendig på Kopperå kapell, restaurering av Stordalen kapell. Innvendig vedlikehold har det vært mindre av og det bærer alle byggene preg av. Menighetsrådet ønsker derfor å utarbeide en helhetlig plan over vedlikeholdsbehovet. Meråker kirke bærer preg av at det er 40 år siden restaureringen. Det ikke vært noe oppussing/maling innvendig siden 1974. Malingen flasser under galleriet, på galleriet og i taket over orgelpipene. Hele gulvet må males og veggene trenger også et malingsstrøk. På de kaldeste dagene vinterstid er det nesten umulig å holde kirken varm. En vedlikeholdsplan vil derfor også omfatte enøktiltak. Stordalen kapell ble pusset opp i 1995. Deler av inventaret trenger nå oppussing. Malingen flasser bl.a. av kirkebenkene. Oppussing av Kopperå kapell har stått på økonomiplanen i flere år. Det er usikkert når det sist ble foretatt noe innvendig opppussingsarbeid i Kopperå. Her trengs bl.a. maling av de gulnede veggene. Det er positivt at menighetsrådet ønsker å utarbeide en helhetlig plan over vedlikeholdsarbeidet. Det vil gi en mye bedre oversikt over vedlikeholdsbehovet og overslag av kostnadene. De siste årene har det til sammen vært gitt millionbevilgninger for opprusting av kirkebyggene og soknestua. Det er gjennomført omfattende vedlikehold på soknestua og Meråker kirke med nytt tak i 2010 som det største enkeltprosjektet. På budsjettet for 2013 ble det bevilget midler til nytt inngangsparti på soknestua og nytt elektrisk anlegg på Stordalen kapell. På budsjettet for 2014 ble det bevilget midler til plentraktor og arbeidsbil til kirkegården. Alle disse tiltakene er gjennomført. Den økonomiske situasjonen for kommunen gjør at disse tiltakene samt mange andre som skulle vært gjennomført på kommunens egne bygg og anlegg ikke kan gjennomføres før kommuneøkonomien bedrer seg vesentlig. 5.7 Kommunal kraftlinje Den kommunale kraftlinja ble kjøpt i 2007 fra NTE. Linja strekker seg fra Meråker kraftstasjon til Meråker næringspark i Kopperå. Meråker grønt og flere bedrifter i Kopperå kjøper strømmen sin via denne kraftlina. Krafta som forbrukes skal i 2016 kjøpes i markedet til spotpris. Dette kan medføre til dels store svingninger i utgiftsnivå. For å korrigere for disse svingningene er det vedtatt at deler av konsesjonskrafta som tilsvarer antatt forbruk på linja skal selges til spotpris. Kjøp og salg av kraft vedrørende linja følger da samme markedssvingninger og det er ventet at det gir et tilnærmet økonomisk nullspill. Salget av kraft reguleres av lengre avtaler med abonnenter knyttet til linja. Dette skaper forutsigbarhet for de som er tilknyttet linja, noe som også var et av argumentene for å erverve linja i sin tid. Isolert sett vil linja gå med underskudd i hele planperioden. Dette underskuddet dekkes av at den mengde kraft som forbrukes på linja øker vår mengde konsesjonskraft som vi igjen kan selge i markedet. Salg av dette merforbruket som konsesjonskraft gir inntekter til kommunen. Etter det nye vedtaket om konsesjonsmengde som NVE fattet i 2011 kan vi miste deler denne merinntekten da alminnelig forbruk i kommunen, inklusiv forbruket på den kommunale linja er tilnærmet lik tildelt konsesjonsmengde. 93
Del III - Økonomisk handlefrihet 5.8 Utlån av startlån Startlån er et boligsosialt virkemiddel som bidrar til at flere kan etablere seg og bli boende i egen eid bolig. Ordningen fungerer slik at Husbanken etter søknad fra kommunene tildeler den enkelte kommune et lån for videre utlån til vanskeligstilte grupper. Kommunene skal prioritere vanskeligstilte grupper i sitt arbeid med startlån. Hver enkelt kommune skal tilpasse bruken av startlån til egen sosial boligpolitikk og prioritere startlånmidler til vanskeligstilte i kommunen. Kommunestyret vedtok i sak 20/10 den 22.03.10 boligsosial handlingsplan for Meråker. Sammen med kommunes retningslinjer for tildeling av startlån som nylig ble vedtatt av kommunestyret i sak 70/15 den 28.09.15 gir det et godt grunnlag for kommunens vurderinger og prioriteringer på området. Boliger som finansieres med startlån skal være nøkterne og tilpasset husstandens behov. I tillegg til en forsvarlig kredittvurdering, skal kommunene gjøre boligsosiale vurderinger ved tildelinger av startlån. Formålet er å hjelpe de som sannsynligvis verken nå eller senere vil kunne få finansiert et boligkjøp på annen måte enn med bistand fra kommunen. Startlånet er et viktig virkemiddel for å tilby boligfinansiering til lånsøkere som omfattes av tverrfaglig samarbeid og oppfølging i kommunen, og å hjelpe lånsøkere som er i ferd med å miste bolig og søker refinansiering. Viktige målgrupper er eneforsørgere, barnefamilier, funksjonshemmede, flytninger, økonomisk vanskeligstilte, og lånsøkere som bor i kommunal bolig som ønsker å anskaffe egen eid bolig. For å få startlån må du kunne betale renter og avdrag på lånet og samtidig ha nødvendige midler igjen til livsopphold og andre økonomiske utgifter. Boligen må være egnet for husstanden og rimelig i forhold til prisnivået på stedet der man skal bo. Videre må boligen ligge i den kommunen som gir lån. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om man får lån, og eventuelt hvor stort lån man kan få. Mange kommuner har utarbeidet egne retningslinjer. Meråker kommune gir vanligvis lån til toppfinansiering etter at ordinær bank har gitt 1. prioritetslån, men kommunen kan også fullfinansiere i særskilte tilfeller. Tabellen viser netto utlånsvolum i mill. kr pr 31.12. Meråker kommune har vært svært aktiv i bruken av startlån og har fått hjulpet mange familier og enslige til et mer egnet botilbud og verdigere liv. Bruken av startlån har også ført til at enkelte har bosatt seg i kommunen eller unnlatt å flytte ut av kommunen. Det er også tilfeller der hvor bruk av startlån har ført til at man ikke lenger av avhengig av støtte fra NAV. Ved utgangen av 2014 hadde kommunen 59,1 mill. kr i 94
Del III - Økonomisk handlefrihet utlån. Det er en netto økning på ca. 9 mill. kr. i forhold til utgangen av 2013. Netto utlånsøkning har siden 2008 vært på nesten 50 mill. kr. Antallet utlån har også økt mye de siste årene, men kan variere en god del fra år til år. I 2013 var det 21 utlån. I 2014 ser det ut at antallet utlån kan bli ca. 20 og utbetalt utlånsbeløp ca. 15 mill. kr. Netto utlånte midler pr 31.12.14 er beregnet til ca. 71 mill. kr. Tabellen viser antall utlån, utlånsbeløp i kr og gjennomsnittlig utlånsbeløp i kr. År Antall utlån Utlånsbeløp kr Gjennomsnitt utlånsbeløp kr 2009 11 3 054 000,- 278 000,- 2010 19 8 830 000,- 465 000,- 2011 10 5 062 000,- 506 000,- 2012 20 10 518 000,- 526 000,- 2013 21 13 355 000,- 636 000,- 2014 22 15 710 000,- 714 000,- Ved utlån følger renta Husbankens rentevilkår med et lite tillegg på 0,25 prosentpoeng til dekning av administrative kostnader. Husbanken rentesatser er svært gunstige. Flytende rente utgjør for tiden 1,98 % og fastrente 5 år ca. 2 %. Avdragsprofil på utlånene fastsettes etter en konkret vurdering av de enkelte sakene. Kommunens egen nedbetaling av sitt låneopptak følger kommunens avdragsplan og kan avvike fra avdragsplanene på utlånene. Det gjør at avdrag innlån og avdrag utlån har ulike størrelser enkeltår. Over tid vil dette jevne seg ut og har liten innvirkning på kommuneøkonomien. Kommunen har svært gode erfaringer med ordningen og har ikke hatt tap på utlån på mange år. Hvis det oppstår tap på utlån av startlån har kommunen tapsrisikoen for de første 25 prosent av startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Staten har tapsrisikoen for de siste 75 prosent. Kommunen har de senere årene tatt opp 10 mill. kr årlig i startlån og 15 mill. kr i hvert av årene 2014 og 2015. Etterspørselen har vært jevnt stigende og vi ser at rammen på 10 mill. kr blir for lav. Det foreslås at rammen på 15 mill. kr i 2015 videreføres i 2016 for så å redusere ned til 10 mill. kr de øvrige årene i planperioden. Samtidig legges det til grunn at det gjøres en innstramming i gjennomsnittlig utlån. For stor aktivitetsvekst vil kunne føre til at de ordinære bankene tar for lite ansvar for boligfinansieringen og det er ikke ønskelig. 5.9 Utvidelse av eiendomsskatten Som det er redegjort for i økonomiplanens kapittel 4.7 viser konsekvensjustert budsjett beregnet negativt handlingsrom (regnkapsmessig underskudd) hvert år i planperioden, fra 4,2 mill. kr i 2016 økende til 7,9 mill. kr i 2019. Tidligere i denne delen av økonomiplanen (del 3) er det redegjort for ressurstilgangen til kommunens tjenestetilbud. De foreslåtte driftsendringene er på langt nær tilstrekkelig til å skape en sunn kommuneøkonomi. For å ha en økonomi som er sunn må kommunen over tid ligge med et merkbart positivt netto drifts- 95
Del III - Økonomisk handlefrihet resultat. Et måltall som er satt av kommunal- og regionaldepartementet for kommunene er å frigjøre årlig 2 3 % av driftsmidlene til egenkapital i investeringene. I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for 2015 2018 vedtok kommunestyret at det skulle lages en utredning om mulige driftsreduksjoner. Utredningen beskriver både konsekvensene av lavere ressurstilgang i forhold til både omfang og kvalitet. Av dokumentet fremgår det at det vil føre til negative konsekvenser ved å gjennomføre de fleste tiltakene. Noen vil sannsynligvis føre til svært negative konsekvenser. Utredningen ble tatt til orientering av kommunestyret i sak 45/15 den 22.06.15. Se nærmere i økonomiplanens del III. Rådmannen foreslår utvidelse av eiendomsskatten til å omfatte boliger, hytter og næringseiendom For å unngå at konsekvensene blir for store for tjenestetilbudet foreslår rådmannen i stedet, utover de tiltakene som anbefales gjennomført, at eiendomsskatten utvides til å omfatte næringseiendommer fra og med 2016 og videre boliger og hytter fra og med 2017. Da kommunen allerede har eiendomsskatt på verker og bruk er det ikke anledning til å unnta f.eks. boligeiendommer. Svært mange av landets kommuner har de senere årene innført eiendomsskatt på boliger, hytter og næringseiendommer og nyttiggjør seg denne inntekten for å finansiere både lovpålagte og ikke lovpålagte tjenester. Inntektsanslag fra utvidelsen av eiendomsskatten Inntektsanslaget på å utvide eiendomsskatten til å omfatte boliger, hytter og næringseiendommer avhenger først og fremst av takstene (omsetningsverdien) og skattesatsen. Meråker har gjennom mange år hatt eiendomsskatt på verker og bruk med en skattesats på 7 promille som er maksimalsatsen. Det er anledning til å ha lavere sats for boliger og hytter, men ikke næringseiendommer som må følge satsen for verker og bruk. Omtaksering av verker og bruk (unntatt kraftverkene) samt næringseiendommer anslås å gi 1,5 mill. kr i økte årlige inntekter. Setter man skattesatsen for boliger og hytter til 3 promille med bunnfradrag gir det grovt anslått årlige inntekter i størrelsesorden 6 mill. kr. Det er lagt til grunn i økonomiplanen. Skulle inntektene avvike vesentlig fra anslagene kan skattesatsen og bunnfradraget endres senere år. Merinntektene fra en utvidelse av eiendomsskatten gjør det mulig å unngå nedskjæringer med svært uheldige konsekvenser for tjenestetilbudet. Samtidig gir det muligheter for å gjennomføre påkrevd vedlikehold av bygg og anlegg samt i noen grad andre investeringer. For å muliggjøre utvidelsen av eiendomsskatten fra og med 2016 må det i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2016 og økonomiplanen for perioden for 2016 2019 fattes et prinsippvedtak. Denne avgjørelsen er svært viktig da økonomiplanen er satt opp med bruk av disse inntektene fra og med 2016. Budsjettet for 2016 er også satt opp med bruk av rentefondet. Se nærmere om det i kapittel 5.12 Administrative konsekvenser Innføring av eiendomsskatt vil kreve et betydelig arbeid fra administrasjonen. Omfanget og hva som kan gjøres innenfor eksisterende rammer vil avgjøres av takseringsvalg. Deler eller hele av oppdraget må konkurranseutsettes. Taksering av næringseiendommer vil kreve ekstern bistand. I tillegg vil det kreves ressurser knyttet til oppdatering av eksisterende matrikkeldata. Selv om kommunene gis ny mulighet for å taksere boliger, så vil matrikkelens kvalitet være viktig for blant annet taksering av fritidseiendommer og våningshus. Omfang er pr. i dag ikke kartlagt, og behovet vil avgjøres ut i fra takseringsvalg. 96
Del III - Økonomisk handlefrihet Etter første gangs utskrivning vil man gå over i en driftsfase, og eiendomsskatt vil i større grad bli behandlet sammen med kommunale avgifter. Dette vil kunne kreve noe løpende ressurser i forhold til datalisenser, klagesaksbehandling (nå vil dette kunne skje årlig), ajourføring av eskatteregister, om-/nytaksering. Dette bør sannsynligvis løses i egen organisasjon eventuelt med tilførte stillingsressurser. Omfang av ressursbehov vil avgjøres av takseringsvalg. Basert på erfaring fra Frosta som har innført eiendomsskatt på boliger og hytter vil det påløpe en god del kostnader i forbindelse med utvidelsen både i 2016 og i 2017. Det er kostnader som IKT-systemer for å håndtere takseringsarbeidet samt årlig saks-/klagebehandling og eiendomsoppdateringer. Videre påløper det kostnader til kjøp av ekstern bistand, merkantil- og saksbehandlingskostnader, besiktigelsesmenn (kvinner) og nemndsbehandling. Kostnadene er svært vanskelig å beregne, men de er anslått til kr 15.000,- pr. næringseiendom og kr 500,- for boliger og hytter. Til sammen er det avsatt 1,7 mill. kr i 2016 og 0,3 mill. kr i 2017. Kostnadene finansieres av økte eiendomsskatteinntekter. Rådmannen vil på vinteren legge fram sak for kommunestyret om de videre detaljer om takseringsmåter og eiendomsskattevedtekter m.m. 5.10 Langsiktig lånegjeld Den totale lånegjelda vil stige til ca. 315,9 mill. kr ved utgangen av 2016 for så å øke til ca. 317,2 mill. kr i 2017, videre reduseres den til 316,1 mill. kr i 2018 og ender opp på 306,1 mill. kr ved utgangen av planperioden. Endringen skyldes hovedsakelig opptak av startlån, lån til utvidelse av flerbruksløypa og arbeider med veier og anlegg fratrukket årlige avdrag. Ettersom deler av disse midlene lånes ut og tilbakebetales eller finansieres gjennom selvkostområdet, vil netto finansutgifter som påvirker kommuneøkonomien reduseres jevnt. De langsiktige lånene som påvirker kommuneøkonomien går fra ca. 157,7 mill. kr ved utgangen av 2016 til ca. 145,7 mill. kr ved utgangen av planperioden. 97
Del III - Økonomisk handlefrihet 5.11 Driftsbelastede finansutgifter De nye låneopptakene som er foreslått i planperioden gjør at de totale finansutgiftene blir 19,1 mill. kr i 2016 for så å være 17,7 mill. kr. i 2017 og 17,9 mill. kr i 2018 og 2019. Andelen av finansutgiftene som belaster kommuneøkonomien er beregnet til 9,5 mill. kr i 2016, 8,7 mill. kr i 2017, 8,6 mill. kr i 2018 og 8,5 mill. kr i 2019. Finansutgiftene er beregnet med utgangspunkt i gjeldende avtaler og estimert rentebane i årene 2016 2019. 5.12 Oppsummering Som tidligere omtalt er Meråker kommunes økonomiske situasjon fortsatt meget alvorlig. I 2010 ble det klart at driftsnivået burde tas ned med 15 20 mill. kr årlig for å skape økonomisk balanse i kommuneøkonomien. Det ble det tatt tak i med èn gang. Driftsnivået har siden 2010 reelt blitt redusert med ca. 18 mill. kr. Bakgrunnen for den reduserte ressurstilgangen til kommunen skyldes først og fremst stor folketallsnedgang over tid i aldersgruppene 6 15 år og 80 89 år samt stor nedgang i konsesjonskraftinntektene. I positiv retning trekker fortsatt lavt rentenivå. Rentekostnadene på den langsiktige gjelda har vi nå så god kontroll på som det er mulig å få. Ca. 60 % av låneportefølgen har pr. 31.08.15 fastrente med lengde fra 2 10 år. Det skaper mer forutsigbarhet i rentekostnadene og gir mindre risiko. Med en svært høy lånegjeld er dette viktig. De siste årene har det blitt investert lite i prosjekter som belaster kommuneøkonomien. Det har ført til en merkbar reduksjon i netto lånegjeld samt lavere rentekostnader. Videre avtar presset på gjeldsavdragene merkbart i både 2016 og videre i 2017 slik at gjeldsavdragene blir ca. 2 mill. kr lavere i 2017 enn i 2015. Forslaget til budsjett for 2016 og økonomiplan for perioden 2016 2019 inneholder noe lavere ressurstilgang til sektor helse, pleie og omsorg, mens sektor skole, oppvekst og kultur får en noe høyere ramme. På sektor kommunal utvikling er det satt av noe budsjettmidler til vedlikehold, det burde vært avsatt betydelig mere. Noen av de kommunale betalingssatsene øker mer enn prisstigningen og vil gi et positivt bidrag til finansieringen av disse tjenestene. Kommunens virksomheter merker god den reduserte ressurstilgangen fra og med 2011. Man har vært vant med rimelig godt med ressurser. Kommunen er nå i ferd med å tilpasse seg en lavere driftsnivå. I 2016 vil 98
Del III - Økonomisk handlefrihet kommunen få ca. 16 mill. kr i inntekter fra eiendomsskatt og konsesjonskraft. Alle disse midlene går inn i driftsbudsjettet og finansierer et betydelig høyere aktivitetsnivå enn kommunen ellers kunne hatt. Rådmannen har i økonomiplanens kapittel 5.9 foreslått å utvide eiendomsskatten til å omfatte næringseiendommer fra 2016 og boliger og hytter fra og med 2017. Inntektsanslagene er ca. 1,5 mill. kr i 2016 og ca. 7,5 mill. kr de øvrige årene i planperioden. Det vil gi et betydelig bidrag til å unngå ytterligere nedskjæringer med svært uheldige konsekvenser for tjenestetilbudet. Samtidig gir det muligheter for å gjennomføre nødvendige investeringer i det kommunale tjenestetilbudet. Sluttsaldering av budsjettet for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016-2019 Budsjettet for 2016 er satt opp med bruk av disposisjonsfond (rentefondet) på kr 2.960.000,-. Ved utgangen av 2016 vil saldoen kun være på ca. 0,5 mill. kr. Videre utover i planperioden viser økonomiplanen for første gang på mange år muligheter for å frigjøre driftsmidler til avsetninger og driftsmidler til egenkapital i investeringene. Følgende beløp er avsatt til disposisjonsfond: År Beløp Nto. dr. res. 2017 kr 4 400 000,- 1,7 % 2018 kr 3 800 000,- 1,5 % 2019 kr 2 100 000,- 0,8 % Netto driftsresultat i prosent gir et gjennomsnitt i perioden 2016 2019 på årlig ca. 1,3 %. Et måltall som er satt av kommunal- og regionaldepartementet for kommunene er å frigjøre årlig ca. 2 3 % av driftsmidlene til egenkapital i investeringene. Hvis man klarer disse måltallene over tid begynner kommunen å nærme seg å ha en sunn kommuneøkonomi. Vi klarer ikke det, men vi nærmer oss og kommer et godt stykke på veien. Budsjettet er stramt og har ingen reserver. Det vil kreve god styring å holde budsjettet. Ved å ha økonomisk handlefrihet kan man over tid gi det beste tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. 99
Del III - Økonomisk handlefrihet 6 Kommunale avgifter og gebyrer 6.1 Oversikt over foreslåtte endringer for 2016 Betalingssatsene for kommunale tjenester foreslås regulert slik for 2015: Type tjeneste Endring Sats Sektor skole, oppvekst og kultur Skolefritidsordning (SFO) Økning 3,0 % Kulturskole Økning 3,0 % Barnehageopphold Økning 3,0 % Barnehage kost Uforandret 0,0 % Sektor helse, pleie og omsorg Hjemmetjenester, praktisk bistand Uforandret 0,0 % Hjemmetjenester, trygghetsalarm Uforandret 0,0 % Sektor kommunal utvikling Renovasjon, vanlig abonnement - IR Økning 13,0 % Renovasjon, fritidsabonnement - IR Reduksjon - 4,7 % Vann, abonnement Uforandret 0,0 % Vann, forbruk Uforandret 0,0 % Vann, tilkoblingsavgift Uforandret 0,0 % Avløp, abonnement Uforandret 0,0 % Avløp, forbruk Økning 10,0 % Avløp, tilkoblingsavgift Økning 10,0 % Slam (overføres til IR fra 01.01.16) Reduksjon -46,5 % Feiing Uforandret 0,0 % Plan- og byggesak, kart og oppmåling Økning 10,0 % Skolelokaler, idrettshallen m.m. Økning KPI 2,1 % Husleie utleieboliger, leiligheter Økning KPI 2,1 %+10 % For nærmere omtale av betalingssatsene vises det til etterfølgende kapitler. 100
Del III - Økonomisk handlefrihet 6.2 Betalingssatser for skolefritidsordningen (SFO) Gjeldende betalingssatser Satsene for SFO ble sist regulert i forbindelse med budsjettet for 2015, og ble da gjennomsnittlig redusert med 10 %. I tillegg ble det innført et nytt tilbud på inntil 5 timer i uka. Gjeldende satser fra 01.01.15 er: Timer Inntil 5 t/u 5 10 t/u Månedsbeløp Kr 800,- Kr 1.560,- 10 15 t/u Kr 1.950,- Over 15 t/u * Kr 2.580,- Det betales ordinært for 10 måneder pr. år. Januar og juli er betalingsfrie måneder. * Følger maksimalprisen i barnehagen. I tilbudet ligger servering av enkle måltider med drikke, og dette inngår i foreldrebetalinga. Det serveres frokost hver morgen, på ettermiddagen serveres drikke og frukt hver dag, tirsdag og onsdag og torsdag serveres måltid etter skoleslutt. De fleste brukerne er på tilbudet 5 10 t/u. Svært få benytter tilbud over 15 t/u. Nedgangen i priser og etableringen av et nytt tilbud (inntil 5 timer i uka) har ikke hatt positiv effekt ved at flere benytter seg av SFO-tilbudet. Nye betalingssatser fra 01.01.16 Selv om nedgangen i priser og etableringen av et nytt tilbud (inntil 5 timer i uka) fra 01.01.15 ikke har hatt positiv effekt ved at flere benytter seg av SFO-tilbudet foreslås det i denne omgang ikke satsene tilbake til nivået i 2014. Det foreslås kun å øke betalingssatsene med 3 % for å finansieres kostnadsveksten. Nye satser for bruk av SFO ved Meråker skole blir med virkning fra 01.01.16 da slik: Timer Inntil 5 t/u 5 10 t/u Månedsbeløp Kr 825,- Kr 1.605,- 10 15 t/u Kr 2.010,- Over 15 t/u * Kr 2.655,- Det betales ordinært for 10 måneder pr. år. Januar og juli er betalingsfrie måneder. * Følger maksimalprisen i barnehagen. For nærmere informasjon om tjenestetilbudet i SFO og endringer i det vises det til kapittel 5.3. 101
Del III - Økonomisk handlefrihet 6.3 Betalingssatser for kulturskolen Gjeldende betalingssatser Semesteravgifta for kulturskolen ble sist regulert i forbindelse med budsjettet for 2015 og ble da gjennomsnittlig økt med 3 %. Gjeldende satser er: Tilbud Semesterbeløp Instrumentalopplæring, drama og tegning Kr 1.735,- Barnekor, lei, dans og rytme Kr 635,- Leie av instrument Kr 150,- Det gis 50 % søskenmoderasjon. Elever som har korpsinstrument som andrevalg gis 10 % rabatt på korpsinstrumentet. Meråker skolekorps skal betale 60 % av kulturskolens utgifter i forbindelse med lønn til korpsdirigenten. Deltakeravgifta for tilbud i kortere tidsrom som weekender og lignende fastsettes av rådmannen i hvert enkelt tilfelle. Kommunene er gjennom opplæringslovens 13 6 pålagt å ha et musikk- og kulturskoletilbud: Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles. Som måltall for aktiviteten opererer departementet og Stortinget med at 1/3 av grunnskoleelevene skal ha et slikt tilbud. Dette har Meråker kommune oppfylt ved at vel 50 % av elevene i grunnskolen benytter ett eller flere kulturskoletilbud. Vi har et godt utbygd og velfungerende kulturskoletilbud med høg kvalitet. Nye betalingssatser fra 01.01.16 For å finansiere kostnadsveksten foreslår rådmann at betalingssatsene økes med ca. 3 % i 2016 unntatt instrumentleie som holdes uforandret. Merinntektene vil beløpe seg til ca. kr 15.000,-. Nye satser i kulturskolen blir med virkning fra 01.01.16 da slik: Tilbud Semesterbeløp Instrumentalopplæring, drama og tegning Kr 1.785,- Barnekor, lei, dans og rytme Kr 655,- Leie av instrument Kr 150,- Det gis 50 % søskenmoderasjon. Elever som har korpsinstrument som andrevalg gis 10 % rabatt på korpsinstrumentet. Meråker skolekorps skal betale 60 % av kulturskolens utgifter i forbindelse med lønn til korpsdirigenten. Deltakeravgifta for tilbud i kortere tidsrom som weekender og lignende fastsettes av rådmannen i hvert enkelt tilfelle. For nærmere informasjon om tjenestetilbudet i kulturskolen vises det til kapittel 5.3. 102
Del III - Økonomisk handlefrihet 6.4 Betalingssatser for opphold i barnehage Gjeldende betalingssatser Betalingssatsene for opphold i barnehage har i flere år vært på statens maksimalpriser. Betaling for kost ble økt med kr 50,- pr måned fra 01.01.13. Gjeldende satser for opphold fra 01.05.15 er: Tilbud Månedsbeløp opphold Månedsbeløp kost 2-dagersplass pr uke Kr 1.440,- Kr 150,- 3-dagersplass pr uke Kr 2.020,- Kr 200,- 4-dagesplass pr uke 5-dagersplass pr uke Kr 2.330,- Kr 2.580,- Kr 250,- Kr 300,- Det gis 30 % søskenmoderasjon for barn nr. 2 og 50 % søskenmoderasjon for barn nr. 3. Det betales for 11 måneder. Juli måned er normalt betalingsfri mnd. Ved kjøp av enkeltdager ut over avtalt barnehagetilbud betales en avgift på kr 300,- pr. dag. Det gis 30 % søskenmoderasjon for barn nr. 2 og 50 % søskenmoderasjon for barn nr. 3. Det gis ikke søskenmoderasjon på kostpengene. Barnehagesatsene i Meråker er i tråd med de nasjonale maksimalsatsene som er kr 2.580,- pr heldagsplass pr måned. Videre gis det 30 % søskenmoderasjon for barn nr. 2 og 50 % søskenmoderasjon for barn nr. 3. Det betales for 11 måneder. Normalt er juli måned betalingsfri, fordi de fleste barn har ferie i denne måneden. Kostpenger Inntektene fra kostpengene skal dekke barnehagens faktiske utgifter til måltidene (selvkost). I tillegg kan den mannskapsressursen som barnehagen bruker i forhold til måltidene tas med i beregningen av barnehagens faktiske utgifter til måltidene. Kostpengeberegningen kan kun relatere seg til mannskapsressursens arbeid med måltidene i barnehagen. Betalingen for mat skal ikke være på et slikt nivå at barnehagen tjener på det. Det settes også fokus på at barnehagene kan tilby varmmåltid en gang i uka. Fokus på godt kosthold og gode kostvaner i barnehagene. Moderasjonsordninger Flere barn i barnehagen Hvis man har mer enn ett barn i barnehage i samme kommune, skal kommunen sørge for at man får reduksjon i foreldrebetalingen. Det kalles søskenmoderasjon. Man skal få søskenmoderasjon uavhengig av om barna går i forskjellige barnehager, og i barnehager med forskjellige eiere. Reduksjonen for det andre barnet er minimum 30 prosent, og for det tredje barnet og oppover er det 50 prosent reduksjon. Lav inntekt Det er to moderasjonsordninger for familier eller husholdninger med lav inntekt. Nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen Hvis maksprisen er høyere enn 6 prosent av den samlede inntekten til familien eller husholdningen, skal man ha en redusert pris. Det ble innført 1. mai 2015. Ordningen går ut på at ingen skal betale mer enn 6 103
Del III - Økonomisk handlefrihet prosent av inntekten sin til barnehagen. I 2015 gjelder det for husholdninger som har samlet inntekt som er lavere enn kr 473.000,-. Dette gjelder både kommunale og private barnehager. Kommunene har ansvaret. Gratis kjernetid for 4- og 5-åringer Fra 1. august 2015 har alle 4- og 5-åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav inntekt rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. Den ordningen gjelder for familier eller husholdninger som har en samlet inntekt på mindre enn kr 405.000,-. Nye betalingssatser fra 01.01.16 I forslaget til statsbudsjett for 2016 øker den regjeringen Solberg maksimalsatsen for opphold i barnehage med kr 75,- til kr 2.655,- pr heldagsplass pr måned fra 01.01.16. Økningen utgjør ca. 3 %. Meråker kommune øker satsene for 2 4-dagersplass tilsvarende med samme prosentsats. Kostpengene bør økes for å finansiere en større del av kommunens kostnader forbundet med ordningen. Det er imidlertid ikke forslag om det for 2016. Nye satser i barnehagene blir med virkning fra 01.01.16 slik: Tilbud Månedsbeløp opphold Månedsbeløp kost 2-dagersplass pr uke Kr 1.485,- Kr 150,- 3-dagersplass pr uke Kr 2.080,- Kr 200,- 4-dagesplass pr uke 5-dagersplass pr uke Kr 2.400,- Kr 2.655,- Kr 250,- Kr 300,- Det gis 30 % søskenmoderasjon for barn nr. 2 og 50 % søskenmoderasjon for barn nr. 3. Det betales for 11 måneder. Juli måned er normalt betalingsfri mnd. Ved kjøp av enkeltdager ut over avtalt barnehagetilbud betales en avgift på kr 300,- pr. dag. Det gis 30 % søskenmoderasjon for barn nr. 2 og 50 % søskenmoderasjon for barn nr. 3. Det gis ikke søskenmoderasjon på kostpengene. Kostpenger Inntektene fra kostpengene skal dekke barnehagens faktiske utgifter til måltidene (selvkost). I tillegg kan den mannskapsressursen som barnehagen bruker i forhold til måltidene tas med i beregningen av barnehagens faktiske utgifter til måltidene. Kostpengeberegningen kan kun relatere seg til mannskapsressursens arbeid med måltidene i barnehagen. Betalingen for mat skal ikke være på et slikt nivå at barnehagen tjener på det. Det settes også fokus på at barnehagene kan tilby varmmåltid en gang i uka. Fokus på godt kosthold og gode kostvaner i barnehagene. Moderasjonsordninger Flere barn i barnehagen Hvis man har mer enn ett barn i barnehage i samme kommune, skal kommunen sørge for at man får reduksjon i foreldrebetalingen. Det kalles søskenmoderasjon. Man skal få søskenmoderasjon uavhengig av om barna går i forskjellige barnehager, og i barnehager med forskjellige eiere. Reduksjonen for det andre barnet er minimum 30 prosent, og for det tredje barnet og oppover er det 50 prosent reduksjon. Lav inntekt Det er to moderasjonsordninger for familier eller husholdninger med lav inntekt. 104
Del III - Økonomisk handlefrihet Nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen Hvis maksprisen er høyere enn 6 prosent av den samlede inntekten til familien eller husholdningen, skal man ha en redusert pris. Det ble innført 1. mai 2015. Ordningen går ut på at ingen skal betale mer enn 6 prosent av inntekten sin til barnehagen. I 2016 gjelder det for husholdninger som har samlet inntekt som er lavere enn kr 486.750,-. Dette gjelder både kommunale og private barnehager. Kommunene har ansvaret. Gratis kjernetid for 4- og 5-åringer Fra 1. august 2015 har alle 4- og 5-åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav inntekt rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. For 2016 gjelder den ordningen for familier eller husholdninger som har en samlet inntekt på mindre enn kr 417.000,-. For nærmere informasjon om tjenestetilbudet i barnehagene og endringer i det vises det til kapittel 5.3. 105
Del III - Økonomisk handlefrihet 6.5 Egenandeler for pleie- og omsorgstjenester Hjemmehjelp er en lovpålagt tjeneste ut i fra Lov om sosiale tjenester. Hvis søker fyller vilkårene i loven er kommunen pliktig til å utføre tjenesten ut i fra søkers hjelpebehov. I forskriften om vederlag for sosiale tjenester gis kommunene adgang til å kreve egenbetaling. Satsen på egenbetalingen regnes ut i fra husstandens inntekt før særfradraget. I de tilfeller der timesatsen blir det billigste alternativet for innbyggerne er kommunen pålagt å regne vederlaget ut i fra denne. Gjeldende betalingssatser Betalingssatsene for hjemmehjelp og annen praktisk bistand og opplæring, herunder hjelp til rengjøring, vasking av klær og tilrettelegging for riktig ernæring ble sist regulert i januar 2015. Betalingssatsene er i dag på linje med betalingssatsene i de andre kommunene i nærområdet. En har derfor valgt å beholde dagens betalingssatser uendret i 2016. Betalingssatser fra 01.01.16 Inntektsgrunnlag Månedsbeløp kr Årsbeløp kr Inntil 2 G 186,- 2.232,- 2 3 G 650,- 7.800,- 3 4 G 4 5 G Over 5 G 1.400,- 2.000,- 2.600,- 16.800,- 24.000,- 31.200,- Betalingssatsen for inntil 2 G fastsettes av departementet i medhold av forskrift til sosialtjenesteloven og Meråker følger denne. Beløpet som er angitt her er gjeldende sats. Timesats for vederlag på hjemmehjelp kr 300,- pr time. I de tilfeller vederlaget etter timepris er lavere enn abonnementet, settes timesatsen til kr. 300,- pr. time. Betalingen skjer etter faktisk medgått tid, avrundet til nærmeste halve time. Egenandel for trygghetsalarm kr.180,- pr måned. Det betales for alle tjenester fra første dag. 1 G (grunnbeløpet i folketrygden) pr 01.05.15 = kr 90.068,-. Betalingssatsene regnes ut fra husstandens inntekt før særfradrag. Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter maksimale egenandeler for korttidsopphold på sykehjem. Kommunen har gjennom mange år fulgt disse satsene og vil fortsette med det. Det er sannsynlig det blir en liten endring vinteren 2016. Gjeldende egenandeler er slik: Tilbud Korttidsopphold Dagopphold Sats pr døgn kr 147,- 77,- For nærmere informasjon om tjenestetilbudet i pleie- og omsorg vises det til kapittel 5.4. 106
Del III - Økonomisk handlefrihet 6.6 Renovasjon - avgiftsgrunnlag og gebyrer I henhold til Lov om vern mot forurensing og avfall (forurensningsloven) 34 skal kommunen fastsette gebyr til dekking av kostnader forbundet med avfallssektoren. Vanlige husstander og fritidsboliger omfattes av denne bestemmelsen. Vedtakene om størrelsen på gebyrene gjøres i tilknytning til budsjettarbeidet. Innherred Renovasjon IKS (IR) driver i dag hele renovasjonsordningen i Meråker både praktisk og økonomisk. Dette har selskapet gjort siden 1998. Her i Meråker er renovasjonen organisert med noe kildesortering, ukentlige ruter, gjenbrukstorg, returpunkt for glass og metall og avfallsbuer for hytterenovasjon. Det er representantskapet i Innherred Renovasjon IKS som skal fatte det endelige vedtaket om avgiftsgrunnlaget. Basert på endringene i selskapsavtalen er det lagt opp til lik pris i alle medlemskommunene. Kommunespesifikke kostnader, som f.eks. etterdrift av gamle deponi, må legges til og beregnes særskilt. Meråker kommune har ikke avfallsdeponi som betyr driftskostnader framover. Vurdering En ordning der flere kommuner samarbeider fører til en kvalitetsmessig rimelig og god løsning for alle brukerne i området. Ordningen i Meråker fungerer utmerket. Styret i Innherred Renovasjon IKS foreslår et totalt avgiftsgrunnlag for på kr 111 747 000,- med følgende gebyrsatser for 2016: Konklusjon Satsene innebærer en reduksjon i renovasjonsgebyrene for fritidseiendommer i Meråker på 4,7% i forhold til tidligere, men for de øvrige abonnentene en gjennomsnittlig økning på ca. 13%. Rådmannen tilrår at det avgiftsgrunnlaget som styret i Innherred Renovasjon IKS har foreslått, godkjennes og at de gebyrsatsene, herunder rabatter og tilleggsgebyrer som vist ovenfor, blir vedtatt. 107
Del III - Økonomisk handlefrihet 6.7 Vann, avløp og slam avgiftsgrunnlag og gebyrer Lov og forskrift: Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg av 16. mars 2012 nr. 127. Forurensningsforskriftens kapittel 16, Kommunale vann- og avløpsgebyrer Loven slår fast at det skal være et engangsgebyr for tilknytning og et årsgebyr. Forurensningsforskriftens kap.16 1 fastsetter rammene for gebyrene: Vann- og avløpsgebyrer fastsatt i medhold av lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren. Ved beregning av selvkost bør de til enhver tid gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester legges til grunn. Kommunen fastsetter i forskrift regler for beregning og innkreving av vann- og avløpsgebyrene, samt gebyrenes størrelse, innenfor rammene av denne forskriften. Før kommunen gjør vedtak om gebyrenes størrelse, skal det foreligge et overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drifts-, vedlikeholds- og kapitalkostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren for de nærmeste tre til fem år. Overslaget skal så vidt mulig utarbeides i sammenheng med kommunens rullerende økonomiplan. Det skal også foreligge et overslag over hvilke beløp gebyrene antas å innbringe. Kommunestyret har tidligere vedtatt at avregningsperioden skal være på 5 år. Dette er lagt til grunn som avregningsperiode også her. Det er pr i dag 1125 (1110) abonnenter på avløp, 403 (403) abonnenter på slamtømming og 1263 (1250) abonnenter på vann, fjorårets antall i parentes. Vurdering Nedenfor er selvkostfondene for vann og avløp i avregningsperioden vist, utregnet ihht selvkostveilederen. Beregningene er utarbeidet ihht forslag til avgiftsgrunnlag og gebyrer. Rentesatsen for kalkulatorisk rente på selvkostområdene skal fra 2015 settes ut i fra en SWAP-rente med et tillegg på 0,5 prosentpoeng. ( Rentekurven «swap-renten» viser hvilke faste renter som gjør markedsaktørene indifferente mellom å motta fast rente eller flytende markedsrente i den aktuelle perioden). I regnskapet for selvkostområdene er det gått ut i fra en SWAP-rente på 1,4 % med et tillegg på 0,5 prosentpoeng, dvs. 1,9 % totalt. Selvkostfond vann 108 År Rente Budsjett/ Regnskap Akkumulert bundet driftsfond Renter Saldo selvkostfond 2009 3,71 % - 303 286 11 252 314 538 2010 3,46 % -160 448 474 986 13 659 488 645 2011 3,24 % -265 287 753 932 20 130 774 062 2012 2,44 % 107 868 666 194 17 571 683 765 2013 2,63 % -108 736 792 501 19 413 811 914 2014 2,70 % -211 505 1 023 419 24 777 1 048 196 2015 1,90 % -40 855 1 089 051 20 304 1 109 355 2016 1,90 % -58 825 1 168 180 21 637 1 189 816 2017 1,90 % 280 712 909 104 19 940 929 044 2018 1,90 % 243 228 685 816 15 341 701 157 2019 1,90 % 185 285 515 872 11562 515 871
Del III - Økonomisk handlefrihet Selvkostfondet for vann er i utgangspunktet på vel kr. 1000.000,-. Videreføring av dagens gebyrsatser på vann vil bety at vannsektoren går med et lite overskudd i 2016, men at man senere i planperioden vil måtte tære på fondet igjen ved slutten av perioden, gitt de forutsetningene som ligger inne i forhold til rentesats. De foreslås derfor å opprettholde gebyrsatsene for vann. Et budsjettert selvkostfond på vann som vist over anses som en fornuftig utvikling, slik at man ved uforutsette høye driftskostnader eller større renteendringer kan unngå store svingninger i gebyrene fra år til år. Selvkostfond avløp År Rente Budsjett / regnskap Akkumulert bundet driftsfond Renter Saldo Selvkostfond 2009 3,71 % 862 888 2 194 382 97 418 2 291 800 2010 3,46 % 2 293 335-1 535 39 622 38 087 2011 3,24 % -113 280 151 367 3 069 154 436 2012 2,44 % -186 900 341 336 6 048 347 384 2013 2,63 % 201 013 146 371 6 493 152 864 2014 2,70 % -78 658 225 028 5 189 236 711 2015 1,90 % 155 989 80 722 3 016 83 738 2016 1,90 % -54 149 137 887 2 105 139 993 2017 1,90 % 76 403 63 590 1 934 65 524 2018 1,90 % 267 956-202 432-1 301-203 733 2019 1,90 % 136 871-340 604-5 171-345 775 Det bemerkes til denne tabellen at det var tilbakebetaling fra bundet driftsfond i 2010. Selvkostfondet for avløp er i utgangspunktet lite, bare kr 225 028,- pr. begynnelsen av 2015. Det pågår i inneværende år store investeringer i avløpssektoren, og det er først i planperioden forslått sanering av spredte avløp som vil medføre større grunnlag for beregning av kalkulatoriske renter og avskrivninger. Rentesatsen er redusert i forhold til tidligere år, og sparte renter vil oppveie noe for økte kalkulatoriske avskrivinger. Det legges opp til en økning i avløpsgebyrene på 10 % fra 2016, kanskje er dette noe i minste laget, men nivået på gebyrene kan vurderes på nytt igjen ved oppsetting av neste økonomiplan og budsjettet for 2017. Et fond i størrelsesorden 0,5 mill. kr er et minimum for å kunne fange opp uforutsette hendelser og utvikling i rente- og kostnadsnivå for øvrig. Det er ikke tatt høyde for lønns- og prisvekst. Total avskrivningssaldo for vannområdet vil være ca. 18,5 mill. kr ved utgangen av 2015, og for avløp ca. 24 mill. kr. Kapitalkostnadene for selvkostområdet vil sterkt påvirkes av rentenivået. Budsjett produksjon og distribusjon av vann 2015 2016 2017 2018 2019 Lønnsutgifter 900 000 960 000 960 000 960 000 960 000 Andre utgifter 2 060 675 2 340 000 2 140 000 2 314 348 2 314 348 Ekstra utgifter Teveldalutb. 150 000 250 000 250 000 250 000 250 000 Avsetning bundne driftsfond 40 855 58 825 0 0 0 Kalk. Avskrivning 791 597 869 097 932 847 944 347 944 347 Kalk. Rente 478 627 470 432 495 685 519 758 494 797 Årsgebyr -4 370 000-4 490 000-4 770 000-4 810 000-4 850 000 Tilknytningsgebyr -80 000-320 000-320 000-80 000-80 000 Udekket/Bruk av bundet driftsfond 0 0-120 700-83 000-25 000 Balanse 0 0 0 0 0 109
Del III - Økonomisk handlefrihet Vann selvkost omfatter produksjon og distribusjon av vann. Budsjett avløp 2015 2016 2017 2018 2019 Lønnsutgifter 1 600 000 1 700 000 1 700 000 1 700 000 1 700 000 Andre utgifter 3 000 000 2 400 000 2 400 000 2 400 000 2 400 000 Avsetning bundne driftsfond 0 54 000 0 0 0 Kalk. avskrivning 1 061 310 1 135 060 1 244 343 1 204 438 1 155 027 Kalk. rente 440 647 457 433 518 702 510 160 487 176 Årsgebyr -6 500 000-5 800 000-5 800 000-5 800 000-5 800 000 Tilknytningsgebyr -175 000-400 000-400 000-120 000-120 000 Udekket/Bruk av bundet driftsfond - 156 000-76 000 0 0 Balanse 0 0 0 0 0 Kapitalkostnadene for vann og avløp har økt i takt med økte investeringer på områdene. En del av disse investeringene de siste årene har vært rehabilitering av eksisterende anlegg. Et jevnt vedlikehold og fornying er nødvendig for å holde driftssikkerheten. Det legges vekt på tilrettelegging for overvåking av de tekniske anleggene, og det å finne og utbedre lekkasjer på for vann, og tilsvarende avdekke og utbedre innlekk på kommunalt avløpsnett. Det foreslås tiltak for sanering av avløp der det utifra forurensingshensyn anses mest akutt. Og utbygging av vann og for å legge til rette for utvikling av sentrumsnær boligbygging. Bygging av UV-anlegget i grunnvannsbrønnen i Hernes fullføres i 2015. Utbyggingen av vann og avløp på Teveldalen fullføres først i planperioden. Det er vedtatt anleggsbidrag til finansiering av fordelingsnettet/internnettet i Teveldalen. Det er også vedtatt ekstra abonnementsavgift for dette området. Den økte abonnementsavgiften foreslås videreført uendret. Anleggsbidragene skal dekke investeringene i nytt fordelingsnett/internnett der det ikke ligger slikt fra før. Anleggsbidraget vil bidra til å senke finanskostnadene for selvkostområdene. Med bakgrunn i avgiftsgrunnlaget forslås følgende gebyrsatser for 2016: Tilknytningsavgifter vann og avløp Ingen endringer. Abonnementsavgift vann - ingen endring beholdes med kr 1400,-. Abonnementsavgift avløp - økning med kr 180,-, til kr 1.980,- (10,0 %). Forbruksavgifter vann - ingen endring verken for pris pr m 3 eller stipulert gebyr etter størrelsen på bygg. Forbruksavgifter avløp - gebyret økes med 10,0 % både ved stipulert mengde og for målt vannmengde. Denne økningen tilsvarer at det for en standard enebolig (over 111 m 2 ) som er den største abonnementsgruppen vil det bli en økning i avløpsgebyret fra kr 3.399,- til kr 3.740,- (10,0 %). Knyttet til områdeutbyggingen på Teveldalen ble vedtatt en tilleggsavgift fra og med 2014 som videreføres uendret i planperioden slik: Abonnementsavgift vann tillegg Teveldalen: kr 850,-. Abonnementsavgift avløp tillegg Teveldalen: kr 800,-. Man ser ikke for seg ytterligere avgiftsøkning senere i økonomiplanperioden, såfremt det ikke kommer vesentlige renteøkninger. Avgiftsgrunnlaget og beregning av selvkostfond er i samsvar med forslag til budsjett 2016 og økonomiplan. Konklusjon Rådmannen anbefaler at gebyrsatser for 2016 og avgiftsgrunnlag som vist her vedtas. 110
Del III - Økonomisk handlefrihet Gebyrsatser 2015 vann, avløp og slamtømming 1. Tilknytningsgebyr Tilknytningsgebyr betales ved tilknytning til offentlig vann- og/eller avløpsnett i henhold til vedtatt lokal forskrift for Meråker kommune. 1.1 Tilknytningsgebyr for boliger, leiligheter, hytter/fritidshus, driftsbygninger, forretningsbygg og industribygg inn til 500 m 2 : Tilknytningsgebyr vann kr 8.000 eks mva Tilknytningsgebyr avløp kr 12.000 eks mva 1.2 For driftsbygninger, forretningsbygg og industribygg over 500 m 2 : For bygningsarealer ut over 500 m 2 betales et tillegg i tilknytningsgebyret på: Tillegg tilknytning vann 20 kr/m 2 Tillegg tilknytning avløp 35 kr/m 2 Gebyret kan skjønnsvurderes. 1.3 Annet - Dersom avstanden ved tilknytning til offentlig vann- eller avløpsledning er relativt stor, kan tilknytningsgebyret vurderes etter skjønn. 2. Årsgebyr 2.1 Abonnementsgebyr Abonnementsgebyret er et fast årlig gebyr og betales i henhold til 5 og 7 i gjeldende lokal forskrift for Meråker kommune. Abonnementsgebyr vann kr 1.400 eks mva Abonnementsgebyr avløp kr 1.1980 eks mva For Teveldalen Abonnementsgebyr vann - tillegg Abonnementsgebyr avløp - tillegg kr 850 eks mva kr 800 eks mva 2.2 Forbruksgebyr Forbruksgebyret beregnes på grunnlag av målt eller stipulert forbruk, begge basert på en kubikkmeterpris og betales i henhold til 5, og 7 i gjeldende lokal forskrift for Meråker kommune. 2.2.1 Forbruksgebyr målt forbruk (vannmåler) Kubikkmeterpris vann Kubikkmeterpris avløp kr 8,80 eks mva kr 12,50 eks mva 2.2.2 Forbruksgebyr vann stipulert forbruk etter BA Gruppe A inntil 51 m² BA 120 m 3 kr 1.160 eks mva Gruppe B fra 51-80 m² BA 180 m 3 kr 1.750 eks mva Gruppe C fra 81-110 m² BA 240 m 3 kr 2.330 eks mva Gruppe D fra 111 m² og over BA 300 m 3 kr 2.900 eks mva 2.2.3 Forbruksgebyr avløp stipulert forbruk etter BA Gruppe A inntil 51 m² BA 120 m 3 kr 1.500 eks mva Gruppe B fra 51-80 m² BA 180 m 3 kr 2.250 eks mva 111
Del III - Økonomisk handlefrihet Gruppe C fra 81-110 m² BA 240 m 3 kr 2.300 eks mva Gruppe D fra 111 m² og over BA 300 m 3 kr 3.750 eks mva 2.2.4 Fritidsboliger gis i medhold av lokal forskrift 50 % reduksjon av gebyrene i pkt 2.2.2 og 2.2.3 3. Tømmegebyr for slamavskillere m.m. 3.1 Innsamling og behandling av avløpsslam fra spredte utslipp overføres til Innherred renovasjon fra 01.01.2016. Satsene følger det som vedtas av representantskapet i Innherred Renovasjon. 112
Del III - Økonomisk handlefrihet 6.8 Avgiftsgrunnlag og gebyr for feiing og tilsyn Ved behandling av budsjettet skal det legges fram grunnlag for beregningene av de gebyrer kommunen krever inn. Et av disse er gebyret for feiing. Feiing og tilsyn med fyringsanlegg er tjenester som kommunen kan kreve gebyr for til dekking av utgiftene forbundet med ordningen. Det vises til: - LOV 2002-06-14 nr 20: Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker m.v. 28 og - FOR 2002-06-26 nr 847: Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, 7-5. Det vises også til Kommunal forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg og gebyr for slike tjenester vedtatt av kommunestyret den 20.12.2004, K-sak 140/04. Denne forskriften fastsetter hvilke eiendommer som omfattes av feierordningen i Meråker og om hvordan gebyret for den enkelte abonnent blir fastlagt. Heri ligger også at det for pipe nr. 2 på samme tak skal betales halvt gebyr. For bygninger og fyringsanlegg i helårs bruk skal det foretas feiing 1 g. pr. år. Hvert 4. år skal det foretas tilsyn med anleggene. Hytter og fritidseiendommer omfattes ikke av den ordinære feie- og tilsynsordningen, men kan få utført feiing mot betaling etter medgått tid, etter kommunens satser for fagarbeider med tillegg for anvendt utstyr. Pr. i dag er det 1153 bygninger der det feies og som det føres tilsyn med. Vurdering Avgiftsgrunnlaget og saldo selvkostfond framkommer som følger: Budsjett feiing 2015 2016 2017 2018 2019 Lønnsutgifter 470 000 430 000 430 000 430 000 430 000 Andre utgifter 41 000 83 000 83 000 83 000 83 000 Avsetning bundne driftsfond 1 000 14 000 14 000 15 000 15 000 Kalk. avskrivning 30 970 17 770 17 770 17 770 17 770 Kalk. rente 3 267 3 039 2 701 2 363 2 026 Årsgebyr -540 000-557 000-548 000-548 000-548 000 Udekket/Bruk av bundet driftsfond 0 0 Balanse 0 0 0 0 0 Konklusjon Rådmannen tilrår at avgiftsgrunnlaget for feietjenesten i Meråker fastsettes som vist over og at feiegebyret beholdes uendret med kr. 450,- eks mva pr. pipe for å holde tjenesten i selvkost. 113
Del III - Økonomisk handlefrihet 6.9 Gebyr for byggesak, plansak og oppmåling Statsbudsjettet 2016l egger opp til en lønns- og prisvekst for kommunal sektor (deflator) på 2,7 % og dette er også lagt til grunn for rammene Staten tildeler kommunen. Gebyrsatsene for byggesak, plansak og oppmåling har tidligere vært regulert i samsvar med Statens Kartverks indeks for kart og oppmålingsarbeider pr. september måned. Økningen for disse tjenestene er i henhold til denne indeksen på 3,8 %. Vurdering Gebyrene tar utgangspunkt i den arbeidsmengde som den saksbehandlingen og kontrollen tilknyttet den enkelte saken medfører for kommunen som forvaltningsmyndighet. Byggesak, plansak og oppmåling er relativt like tjenestetilbud, og gebyrene bør reguleres derfor etter samme prinsipp. Og gebyrene for behandling av plansaker i Meråker er lavere enn i sammenliknbare kommuner. Det foreslås en økning i gebyrene med i gjennomsnitt 10 %, med noe høgere økning for arbeidskrevende saker. Gebyrene for oppmålingsjenester er lavere i Meråker enn i sammenliknbare kommuner. En del saker er arbeidskrevende, og dagens gebyr dekker på langt nær opp kostnaden med behandlingen av dem. På ansvarsområdet kart og oppmåling er dessuten stillingsressursen øket med 13 %, og dette foreslås inndekket med økte gebyrer for tjenesten. Konklusjon Rådmannen tilrår at gebyrsatsene for byggesak, plansak og oppmåling økes med 10 % og blir som vist i egne tabeller. Gebyrendringene gjøres gjeldende fra og med 01.01.16 114
Del III - Økonomisk handlefrihet Gebyr etter matrikkelloven Meråker kommune - 2016 Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) vedtatt av Meråker kommunestyret xx.12.15, K.sak xxx/15. Gebyret gjelder fra 01.01.16. 1.1 Oppretting av matrikkelenhet 1.1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn Tomt til utbyggingsformål: areal fra 0 2000 m² kr 15.300,- areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr 1.280,- Tilleggsareal til bestående eiendom: Areal fra 0-500 m 2 kr 7.650,- Areal fra 501 m2 økning pr. påbegynt 500 m2 kr 1.280,- Ved samtidig oppretting av flere matrikkelenheter på samme eiendom, i samme felt og iht samme stadfestet reguleringsplan, er gebyret 80 % av overstående fra og med tomt nr. 3. 1.1.2 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra 0 500 m² kr 7.650,- areal fra 501 2000 m² kr 15.300,- areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr 1.280,- 1.1.3 Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon areal fra 0 50 m² kr 5.100,- areal fra 51 250 m² kr 7.650,- areal fra 251 2000 m² kr 10.200,- areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr 770,- 1.1.4 Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. volum fra 0 2000 m³ kr 15.300,- volum fra 2001 m³ økning pr. påbegynt 1000m 3 kr 1.280,- 1.1.5 Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid, minstegebyr : kr. 3.700,-. 1.1.6 Oppmålingsforretning over punktfeste Oppmålingsforretning over punktfeste kr. 7.650,- For bebygd og kartlagt punktfeste (uten markarbeid) beregnes 65 % gebyr. 1.1.7 Oppmålingsforretning over større sammenhengende arealer For oppmålingsforretninger som gjelder større sammenhengende arealer til landbruks-, allmenne fritids- og andre allmennyttige formål betales gebyr etter medgått tid. Minstegebyr er 50 % av gebyr etter pkt. 1.1.1. og 1.1.2. 115
Del III - Økonomisk handlefrihet 1.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålings-forretning For oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning, faktureres kr. 2.175,-. I tillegg kommer gebyr for oppmålingsforretning, jfr. 1.1.1-1.1.6. 1.2.1 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.1 og 1.2. 1.3 Grensejustering 1.3.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. areal fra 0 250 m² kr 4.700,- areal fra 251 500 m 2 kr 5.900,- 1.3.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ Gebyr for grensejustering av anleggseiendom faktureres etter medgått tid, Minstegebyr: kr 3.700,-. 1.4 Arealoverføring 1.4.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. areal fra 0 500 m² kr 7.650,- arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører en økning av gebyret på kr 1.280,- 1.4.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra 0 500 m³ kr 7.650,- volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ medfører en økning av gebyret på kr 1.280,- 1.5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning Faktureres etter medgått tid. 116
Del III - Økonomisk handlefrihet 1.6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter Faktureres etter medgått tid. 1.7 Privat grenseavtale Faktureres etter medgått tid. 1.8 Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 225,- Matrikkelbrev over 10 sider kr 450,- Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen. 1.9 Timepris Timepris for arbeider etter matrikkelloven kr 830,- 1.10 Tinglysing / andre kostnader I saker som krever tinglysing av dokumenter, kommer tinglysingsgebyr og eventuelt dokumentavgift i tillegg til kommunens gebyrer. Kostnader som kommunen påføres i forbindelse med innhenting av relevante opplysninger i forbindelse med oppmålingsforretninger, viderefaktureres til rekvirent. 1.11 Urimelig gebyr Rådmannen, (eller den han/hun har gitt fullmakt) kan fastsette et passende gebyr, hvis gebyret åpenbart er urimelig i forhold til det arbeidet og de kostnader kommunen har hatt. 1.12 Nedsatt gebyr etter Matrikkelloven Etter matrikkelforskriftens 18 skal kommunen gjennomføre oppmålingsforretningen og fullføre matrikkelføring innen 16 uker. Oversittes fristen skal gebyret for oppmålingsforretningen og matrikkelføringen avkortes med en tredjedel. Denne bestemmelsen kommer ikke til anvendelse i vintertiden, jfr. forskriftens 18, 3. ledd. Meråker kommune definerer vintertiden til å vare fra 15. november til 1. mai påfølgende år. 1.13 Betalingstidspunkt Gebyrene fastsettes etter det regulativ som gjelder på rekvisisjonstidspunktet. Gebyret skal kreves inn etterskuddsvis. 1.14 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. 1.15 Endring av regulativet eller gebyrsatsene Endringer i gebyrregulativet vedtas av kommunestyret. Prisene i regulativet er pr. januar 2016. Senere reguleres prisene i regulativet med utgangspunkt i Statens kartverks indekstall for kart og oppmålingsarbeider for september måned hvert år i forhold til pr september måned for forrige år. 117
Del III - Økonomisk handlefrihet Gebyr for Plansakbehandling fra 01.01.16 Jfr. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Regulativet ble vedtatt den xx.12.15 i K-sak xxx/15, og gjelder fra 01.01.16. Nr: Innhold: Gebyr: 1. GENERELT Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår av regulativet. Gebyrene avkreves etter endt saksbehandling. 1.1 Private planer Private planer defineres som alle planer hvor kommunen ikke er oppdragsgiver 1.2 Krav til den private planen For at en privat planforslag skal bli tatt opp til behandling i det faste utvalget for plansaker skal følgende være oppfylt: - Forslagsstiller skal ha hatt en avtalt forhånd konferanse med Meråker kommune. - Forslagsstiller skal ha gjennomført en forhåndshøring hos: Sektormyndighetene (avklares ved forhånd konferansen) Parter (grunneiere/naboer) Aktuelle kommunale komiteer Barnerepresentanten i Meråker kommune - Plan oppstart skal være annonsert i minst to leste aviser i Meråker. - Samtlige nødvendige forundersøkelser (sektormyndighetene, kommunen, etc.) skal være utført og betalt av den private forslagsstilleren. - Innkommende merknader og uttalelser samt en revidert reguleringsplan, som er utarbeidet i henhold til veilederen T-1226 skal leveres Meråker kommune. 1.3 Fritak fra gebyr/reduksjon av gebyr Det kan etter søknad gis redusert gebyr eller fritak for gebyr i konkrete saker, dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, eller det er samfunnsinteresser av vesentlig betydning. 1.4 Beregningsgrunnlag Beregningsgrunnlaget er det arealet av planområdet som fremmes for 1. gangs behandling i det faste utvalg for plansaker. Dersom det faste utvalg for plansaker pålegger forslagsstiller å gjøre tillegg eller fradrag i det areal planområdet omfatter gir ikke dette grunnlag for å endre gebyret. Følgende arealer er unntatt gebyrberegning: Landbruksområder Trafikkområder Friområder Spesialområder for bevaring og vern Annen arealbruk som ikke er tenkt til utbyggingsformål 1.5 Tilbaketrekking av sak Ved skriftlig tilbaketrekking av en sak før den legges ut til offentlig ettersyn, skal det betales 50 % av fullt gebyr. 1.6 Avvisning av planforslaget Dersom planutvalget avviser planforslaget, vil forslagsstiller etter søknad få redusert gebyret. Ved avvisning ved 1. gangs behandling, betales: 50 % Kreves saken lagt fram for kommunestyret, og den blir avvist, skal gebyret ikke tilbakebetales. 118
Del III - Økonomisk handlefrihet 2. GEBYRSATSER 2.1 Forslag til reguleringsplan / endring av reguleringsplan Behandlingsgebyr etter planområdets areal Areal inntil 10 dekar kr 25.000,- Tillegg pr. påbegynt dekar over 10 daa kr 760,- Unntak: a) Fritidsbebyggelse Inntil 10 enheter kr 25.000,- Tillegg pr. enhet over 10: kr 2.300,- b) Spesielle arealkrevende formål Inntil 50 daa kr 25.000,- Tillegg pr. påbegynt 10 dekar over 50 daa kr 2.300,- 2.2 Mindre og små endringer For behandling av søknad om mindre og små endringer kr 7.600,- 2.3 Endring av reguleringsbestemmelser For behandling av søknad om endring av reguleringsbestemmelser kr 7.600,- 2.4 Dispensasjoner Tiltak som krever dispensasjoner. For hver SAK som krever dispensasjon fra kr 5.100,- plan/lov/forskrift betales et gebyr på: 2.5 Bearbeidingsgebyr planer ikke levert til gjeldende SOSI-standard For analoge planer som ikke er utarbeidet digitalt i henhold til gjeldende SOSIstandard, kreves i tillegg til planbehandlingsgebyret et tillegg på 50 % av samlet behandlingsgebyr. 2.6 Tilleggsareal Arealer som tas med i planforslaget etter ønske fra kommunen, belastes ikke med gebyr 2.8 Tilleggskostnader I tillegg til gebyret kommer kostnader til behandling i organer utenfor kommunen, eksempelvis fylkeskonservator dersom denne finner det nødvendig med befaring/utgraving 3. KONSEKVENSUTREDING I de tilfeller kommunen er ansvarlig godkjenningsmyndighet for søkers konsekvensutredninger, (jfr. forskrift om konsekvensutredning etter PBL kap. VIIa), skal det for kommunens arbeid betales et gebyr på: kr 25.000,- Utgifter som kommunen måtte ha til ekstern faglig bistand kommer i tillegg. 4. TJENESTER For gebyr som skal beregnes etter medgått tid, jf. regulativet, skal en bruke følgende timesats: kr 830,- 119
Del III - Økonomisk handlefrihet Gebyr for byggesaksbehandling 2016 Jfr. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Regulativet ble vedtatt den xx.12.15 i K-sak xxx/15, og gjelder fra 01.01.16. GENERELLE BESTEMMELSER: 1. Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår av regulativet. 2. Behandlingsgebyret skal betales selv om søknaden skulle bli avslått. 3. Gebyrene skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato kommunen mottar en tilfredsstillende søknad. 4. Gebyrene avkreves etter endt saksbehandling. 5. Rådmannen kan etter søknad gi redusert gebyr eller fritak for gebyr i konkrete saker, dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, eller det er samfunnsinteresser av vesentlig betydning. 6. Fylkesmannen er klageinstans for enkeltvedtak gjort i medhold av dette gebyrregulativet Nr: Innhold: Gebyr: 1. GODKJENNING AV ANSVARSRETT (Pbl. 22-3 og 23-3) Utgår 2. SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK (Pbl. 20-1 og kap 25) 2.1 Boliger/fritidsboliger 2.1.1 Pr. selvstendig boenhet/hytteenhet inntil 5 enheter kr 10.300,- 2.1.2 Pr. enhet over 5 kr 6.400,- 2.1.3 Enebolig med sokkelleilighet eller hybler med tekjøkken: kr 11.000,- 2.2 Andre større bygg og tilbygg For alle andre kategorier nybygg, samt tilbygg/påbygg/underbygg og hovedombygging betales gebyr etter tiltakets bruksareal: a. 0 30 m 2 kr 2.550,- b. 31 200 m 2 kr 75,- /m 2 c. 201 400 m 2 kr 65,- /m 2 d. 401 600 m 2 kr 55,- /m 2 e. Alt over 600 m 2 kr 45,- /m 2 f. For tiltak som kan foretas av tiltakshaver etter 20-2 beregnes 1/2 gebyr etter pkt b - e med minstetakst kr. 2.550,- for inntil 30 m 2 2.3 Konstruksjoner, anlegg, o.l. Lednings- og kabelanlegg, støyskjermer, fasadeendringer næringsbygg (ikke landbruksbygg), riving av større bygg, byggtekniske installasjoner (separat søknad) i næringsbygg (heis, ventilasjonsanlegg, fyringsanlegg m.m.), større terrenginngrep, veger, parkeringsplasser og andre større tiltak som ikke kan måles i areal: kr 4.850,- 2.4 Andre tiltak Mindre søknadspliktige tiltak enn nevnt i 2.1, 2.2 og 2.3, som ikke kan beregnes kr 2.300,- 120
Del III - Økonomisk handlefrihet etter areal: 2.5 Godkjenning av tekniske installasjoner For saksbehandling for ildsted, montering av pipe og fyringsanlegg etter Pbl. 20-2 c kr 750,- 2.6 Deling av eiendom For behandling av sak om deling av eiendom etter plan- og bygningslov: kr 2.550,- (Gebyr for evt. jordlovsbehandling, jfr. sentral forskrift, kommer i tillegg med p.t. kr 2.000,- i arbeidskrevende saker) 2.7 Endring av godkjent søknad Basisgebyr For større endringer beregnes gebyr som nytt tiltak 3. DISPENSASJONER For hver sak som krever dispensasjon fra plan/lov/forskrift betales et gebyr på: - uten høring - med høring kr 1.180,- kr 2.550,- kr 5.100,- 4 GEBYR FOR SAKKYNDIG BISTAND I særlige tilfeller kan bygningsmyndigheten kreve ekstra gebyr for sakkyndig bistand. Gebyret skal dekke kostnadene. 5 UTSLIPPSSØKNADER For søknader om spredt utslipp etter Forurensningslovens 9, 52a og 81, og forurensningsforskriften kap. 12, er gebyret: kr 4.100,- 6 FORESPØRSLER/ATTESTASJONER For rene forespørsler betales ikke gebyr 7 ULOVLIG BYGGEARBEID For behandling av søknader/meldinger som fremmes etter pålegg fra kommunen, eller tiltak som oppstartes før søknad/melding er innsendt/godkjent beregnes etter medgått tid. 8. TJENESTER For gebyr som skal beregnes etter medgått tid, jf. regulativet, skal en bruke følgende timesats: kr 830,- 121
Del III - Økonomisk handlefrihet 6.10 Utleiesatser for skole- og idrettsanlegg Utleiesatsene for skoleanlegg, samfunnshus og idrettsanlegg har nå et 1-prissystem. Dersom det skal gis rabatt til enkelte grupperinger som driver organisert aktivitet for barn og unge, må det fattes eget vedtak om dette, og det må framskaffes den nødvendige nødvendige finansiering av rabatten. Fra tidligere år er det vedtatt å justere utleieprisene etter endringene i konsumprisindeksen pr. september måned. Fra september 2014 til september 2015 er denne prisstigningen 2,1%. For vanlige boliger til utleie er det foreslått en prisstigning på 10% utover konsumprisindeksen, men man velger å ikke foreslå tilsvarende for skole og idrettsanlegg. Vurdering Man foreslår å justere utleieprisene etter endringene i konsumprisindeksen for disse lokalene og ikke øke satsene utover dette. Utleiesatsene for 2016 foreslås regulert etter konsumprisindeksen pr. september måned som gir en økning på 2,1 % fra september 2014 til september 2015 Konklusjon Rådmannen anbefaler at forslag til utleiepriser som vist i saksframlegget vedtas, dvs. slik at utleieprisene justeres opp med endringene i konsumprisindeksen pr. september måned. 122
Del III - Økonomisk handlefrihet Utleiesatser skoleanlegg, samfunnshus og idrettsanlegg 2016 SKOLEANLEGG Utleie gymsal: Kr. 215,- pr time, makssats pr. døgn = 5 x timepris. Kun dusj/garderobe kr. 80,- pr time Utleie svømmehall: Kr. 320,- pr time, makssats pr. døgn = 5 x timepris. Kun dusj/garderobe kr. 80,- pr time Utleie av spesialrom: Kr. 120,- pr time., makssats pr. døgn = 5 x timepris. Utleie av klasserom: Kr. 65,- pr time., makssats pr. døgn = 5 x timepris. Overnatting i lokalene: Kr. 50,- pr person pr døgn Lag og foreninger fra Meråker får leie gratis møterom til styremøter, utvalgsmøter og lignende på hverdager på Meråker skole frem til kl 22. Utleie av auditorium: Kr. 135,- pr time, makssats pr. døgn = 5 x timepris. Leirskolen på Fersdalen: Kr. 1.340,- i grunnhonorar 1. døgn, deretter kr. 670,- pr døgn. I tillegg betales en døgnpris pr. person på kr. 35,-. Grunnskolen inklusive SFO og voksenopplæringa og de to barnehagene samt kommunens egne aktiviteter innenfor administrasjon/informasjon og kulturaktiviteter kan benytte leirskolen uten leiekostnader. IDRETTSANLEGG Håndballhall: Leie av 1/1 hall m/ 1 garderobe Leie av 2/3 hall m/ 1 garderobe Leie av 1/3 hall m/ 1 garderobe Grunntreningsrom m/ 1 garderobe Ekstra dusj/garderobe Fotballhall: Leie av hall m/ 1 garderobe Ekstra dusj/garderobe Flerbruksløype: Utleie til organisert aktivitet i løype, pr utøver Leie av skyterigg, pr bane/skive kr. 280,- pr time kr. 215,- pr time kr. 160,- pr time kr. 210,- pr time kr. 55,- pr time kr. 690,- pr time kr. 55,- pr time kr 11,- pr time kr 11,- pr time Felles for idrettsanlegg: Utleie til andre formål eller øvrige brukere: Avtales pris og leieforhold med driftsansvarlig. 123
Del III - Økonomisk handlefrihet Meråker skole belastes en årlig leie på kr. 300.000,- for bruk av idrettsanlegg til kroppsøvingsaktiviteter m.v. Felles for skole og idrettsanlegg: Innenbygds lag og foreninger som tilbyr organisert aktivitet for barn/ungdom under 19 år gis 30 % rabatt på tildelte timer etter søknad. Søknadsfristene settes til 1. august for høstsesongen og 1. desember for vårsesongen. Meråker samfunnshus Offentlig fest: kr. 3.860,- Lukkede fester: kr. 3.215,- Helgeleie: kr. 4.300,- (gjelder for stevner, premieutdelinger, festivaler/messer) Kulturkvelder/konserter: kr. 2.250,- Annen type leie som faste øvingskvelder: Leie av sal og scene: Tillegg for kjøkken: kr. 175,- pr time kr. 65,- pr time Godkjente studieorganisasjoner med aktiviteter etter Opplæringsloven og Voksenopplæringsloven betaler ingen leie ved bruk av Samfunnshuset. Fastsetting av husleiesats for utleie til ordinær undervisning i regi av Meråker skole og/eller Meråker videregående skole gjøres gjennom egne avtaler basert på bruksfrekvens, behov for renhold/vaktmestertjeneste m.v. Generelt Det kan også inngås særskilte avtaler med kulturaktører om bruk av enkeltrom. Meråker skolekorps skal ikke betale leie for gymsal og musikkrom ved Meråker skole. 124
Del III - Økonomisk handlefrihet 6.11 Betalingssatser for husleie Husleiene i kommunale boliger ble justert opp med virkning fra 01.01.2012 til det som dengang var gjengs leie. Senere er husleiene bare justert opp med konsumprisindeksen pr september. Det vises til kommunestyrets sak 95/11 behandlet i møte den 19.11.11. Det framgår at leien skal økes med konsumprisindeksen pr. september måned eller evt. til gjengs leie. Husleiene i kommunale boliger ligger lavere enn markedsleien i Meråker, anslagsvis ca 10-15 %. Konsumprisindeksen pr. september måned har en økning på 2,1 % fra september 2014 til september 2015. En husleieøkning på 6-8 % utover konsumprisindeksen vil bety i størrelsesorden kr 500.000 i merinntekter. Vurdering Husleien i kommunale boliger i Meråker er låge sammenliknet med markedspris. Husleieloven legger begrensinger på muligheten til å øke husleiene utover det som er konsumprisindeksen (KPI). Husleieøkning utover KPI feks. til markedspris/gjengs pris - kan bare gjøres i forbindelse med inngåelse av nye leiekontrakter eller når det er gått mer enn 2,5 år siden avtalen ble inngått. Økte husleier i kommunale boliger er ett av tiltakene som er foreslått for styrke drifta for totalt sett. Men virkningen av at husleiene skal økes til gjengs leie, vil ikke komme før etter noen tid. Man foreslår å justere husleiene opp til gjengs leie, så snart det etter husleielovens bestemmelser kan gjøres. Konklusjon Husleiene i kommunale boliger foreslås økt til gjengs leie i Meråker med virkning fra 01.01.2016 og at dette gjøres etter hvert som Husleieloven åpner for dette. Reguleringer for øvrig gjøres etter konsumprisindeksen pr. september måned. 125
Del IV - Budsjettskjemaer Hovedoversikt drift Meråker Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Brukerbetalinger -10 618 885-10 615 800-10 684 800-10 271 800-10 271 800-10 271 800 Andre salgs- og leieinntekter -38 220 594-39 102 106-36 075 809-35 475 809-35 475 809-35 475 809 Overføringer med krav til motytelse -27 276 320-22 112 584-24 358 000-24 358 000-24 358 000-24 358 000 Rammetilskudd -94 674 643-95 063 000-100 080 000-97 873 000-96 479 000-94 098 000 Andre statlige overføringer -14 443 354-11 566 200-12 933 500-12 914 500-12 893 500-12 871 500 Andre overføringer 1 459 533-136 000-138 520-138 520-138 520-138 520 Skatt på inntekt og formue -41 780 085-51 819 000-53 272 000-53 377 000-53 587 000-53 692 000 Eiendomsskatt -12 300 124-12 085 000-12 900 000-18 900 000-18 900 000-18 900 000 Andre direkte og indirekte skatter -9 533 062-2 735 000-2 735 000-2 735 000-2 735 000-2 735 000 SUM DRIFTSINNTEKTER (B) -247 387 534-245 234 690-253 177 629-256 043 629-254 838 629-252 540 629 Lønnsutgifter 122 459 781 120 519 789 123 989 201 121 407 201 121 407 201 121 407 201 Sosiale utgifter 30 287 080 24 329 324 24 612 453 24 054 983 24 054 983 24 054 983 Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm 38 399 018 39 813 653 40 408 192 39 594 192 39 294 192 38 974 192 tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm 23 583 229 18 344 343 23 305 300 24 735 300 21 575 300 21 575 300 tjprod Overføringer 19 319 310 30 501 000 29 857 250 29 709 250 29 709 250 29 709 250 Avskrivninger 18 123 404 14 901 617 14 734 471 14 734 471 14 734 471 14 734 471 Fordelte utgifter -3 650 375-3 744 521-4 011 393-4 011 393-4 011 393-4 011 393 SUM DRIFTSUTGIFTER (C) 248 521 447 244 665 205 252 895 474 250 224 004 246 764 004 246 444 004 BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) 1 133 913-569 485-282 155-5 819 625-8 074 625-6 096 625 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -2 380 080-1 806 000-1 957 000-2 057 000-2 173 000-2 289 000 Gevinst på finansielle instrumenter 0 0 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån -1 030 807-850 000 0 0 0 0 SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) -3 410 887-2 656 000-1 957 000-2 057 000-2 173 000-2 289 000 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 8 869 020 10 423 779 8 933 331 8 172 978 8 125 310 8 100 320 Tap på finansielle instrumenter 0 0 0 0 0 0 Avdrag på lån 10 566 388 11 126 059 10 172 526 9 579 815 9 689 097 9 819 097 Utlån 2 155 365 150 000 0 0 0 0 SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) 21 590 773 21 699 838 19 105 857 17 752 793 17 814 407 17 919 417 RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGS- TRANSAKSJONER 18 179 886 19 043 838 17 148 857 15 695 793 15 641 407 15 630 417 Motpost avskrivninger -18 123 404-14 901 617-14 734 471-14 734 471-14 734 471-14 734 471 NETTO DRIFTSRESULTAT (I) 1 190 395 3 572 736 2 132 231-4 858 303-7 167 689-5 200 679 Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk 0 0 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond -900 000-5 050 000-2 960 000 0 0 0 Bruk av bundne fond -4 917 066-3 747 962-3 486 808-5 858 808-2 948 808-1 868 808 Bruk av likviditesreserve 0 0 0 0 0 0 SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) -5 817 066-8 797 962-6 446 808-5 858 808-2 948 808-1 868 808 Overført til investeringsregnskapet 86 523 1 239 000 712 000 2 668 000 2 708 000 1 358 000 Dekning av tidligere års merforbruk 0 0 0 0 0 0 Avsetninger til disposisjonsfond 0 0 0 4 446 534 3 805 920 2 108 910 Avsetninger til bundne fond 4 540 137 3 986 226 3 602 577 3 602 577 3 602 577 3 602 577 Avsetninger til likviditetsreserven 0 0 0 0 0 0 SUM AVSETNINGER (K) 4 626 660 5 225 226 4 314 577 10 717 111 10 116 497 7 069 487 REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFOR- BRUK (L = I+J-K) 0 0 0 0 0 0 126
Del IV - Budsjettskjemaer Budsjettskjema 1A Meråker Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Skatt på inntekt og formue -41 780 085-51 819 000-53 272 000-53 377 000-53 587 000-53 692 000 Ordinært rammetilskudd -94 674 643-95 063 000-100 080 000-97 873 000-96 479 000-94 098 000 Skatt på eiendom -12 300 124-12 085 000-12 900 000-18 900 000-18 900 000-18 900 000 Andre direkte eller indirekte skatter -9 533 062-2 735 000-2 735 000-2 735 000-2 735 000-2 735 000 Andre generelle statstilskudd -14 443 354-11 566 200-12 933 500-12 914 500-12 893 500-12 871 500 Sum frie disponible inntekter -172 731 268-173 268 200-181 920 500-185 799 500-184 594 500-182 296 500 Renteinntekter og utbytte -2 380 080-1 806 000-1 957 000-2 057 000-2 173 000-2 289 000 Gevinst på finansielle instrumenter 0 0 0 0 0 0 Renteutgifter provisjoner og andre 8 869 020 10 423 779 8 933 331 8 172 978 8 125 310 8 100 320 finansutgifter Tap på finansielle instrumenter 0 0 0 0 0 0 Avdrag på lån 10 566 388 11 126 059 10 172 526 9 579 815 9 689 097 9 819 097 Netto finansinntekter/-utgifter 17 055 328 19 743 838 17 148 857 15 695 793 15 641 407 15 630 417 Dekning av tidl års regnskm merforbruk 0 0 0 0 0 0 Til bundne avsetninger 4 540 137 3 986 226 3 602 577 3 602 577 3 602 577 3 602 577 Til ubundne avsetninger 0 0 0 4 446 534 3 805 920 2 108 910 Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk 0 0 0 0 0 0 Bruk av ubundne avsetninger -900 000-5 050 000-2 960 000 0 0 0 Bruk av bundne avsetninger -4 917 066-3 747 962-3 486 808-5 858 808-2 948 808-1 868 808 Netto avsetninger -1 276 929-4 811 736-2 844 231 2 190 303 4 459 689 3 842 679 Overført til investeringsbudsjettet 86 523 1 239 000 712 000 2 668 000 2 708 000 1 358 000 Til fordeling drift -156 866 346-157 097 098-166 903 874-165 245 404-161 785 404-161 465 404 Sum fordelt til drift fra skjema 1B 156 866 335 157 097 098 166 903 874 165 245 404 161 785 404 161 465 404 Merforbruk/mindreforbruk 0 0 0 0 0 0 Noter til driftsbudsjettet vedlegg til budsjettskjema 1A 1. Grunnlaget for skatteanslaget og anslått beløp for inntektsutjevningen. Grunnlag i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016, se vedlagte rammetilskuddsmodell. 2. Andre forventede fiskale inntekter, for eksempel konsesjonsavgifter. Konsesjonsavgifter er inntektsført på ansvar 6100. 3. Forventede generelle statstilskudd. Integreringstilskudd, kompensasjonstilskudd sykehjem, omsorgsboliger, grunnskole m.m. er inntektsført på hhv. Ansvar 8500 og 8406. 4. Forventet utbytte fra kommunalt eide selskaper. Det forventes ikke utbytte fra kommunalt eide selskaper. 5. Bundne avsetninger og bruk av slike avsetninger. Dette er ført under sektorenes ansvar samt hovedansvar 9. 127
Del IV - Budsjettskjemaer Budsjettskjema 1B Meråker Regnskap 2014 Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2015 2016 2017 2018 2019 Til fordeling fra skjema 1A 156 866 335 157 097 098 166 903 874 165 245 404 161 785 404 161 465 404 Virksomhetsområder: Sektor 1, Sentraladm. Br. utg. 15 891 237 17 902 698 18 854 092 17 354 092 17 104 092 17 104 092 Br. innt. -2 063 479-2 220 000-1 408 000-1 408 000-1 408 000-328 000 Netto innt./utg. 13 827 758 15 682 698 17 446 092 15 946 092 15 696 092 16 776 092 Sektor 2, Skole, oppvekst og kultur Br. utg. 62 621 405 59 418 318 64 243 171 64 243 171 64 243 171 64 243 171 Br. innt. -11 830 954-10 717 300-13 651 300-13 651 300-13 651 300-13 651 300 Netto innt./utg. 50 790 451 48 701 018 50 591 871 50 591 871 50 591 871 50 591 871 Sektor 3, Helse, pleie og omsorg Br. utg. 91 977 131 86 282 556 87 291 690 83 857 835 83 857 835 83 857 835 Br. innt. -19 594 797-16 316 684-15 263 000-14 850 000-14 850 000-14 850 000 Netto innt./utg. 72 382 334 69 965 872 72 028 690 69 007 835 69 007 835 69 007 835 Sektor 4, Kommunal utvikling Br. utg. 36 479 530 35 637 437 36 422 358 38 832 743 35 622 743 35 302 743 Br. innt. -20 605 388-18 606 989-18 304 221-20 224 221-17 314 221-17 314 221 Netto innt./utg. 15 874 142 17 030 448 18 118 137 18 608 522 18 308 522 17 988 522 Sektor 5, Meråker Sokn Br. utg. 2 898 669 2 791 000 2 923 000 2 775 000 2 775 000 2 775 000 Br. innt. 0 0-148 000 0 0 0 Netto innt./utg. 2 898 669 2 791 000 2 775 000 2 775 000 2 775 000 2 775 000 Sektor 6, Fellesområde Br. utg. 46 429 064 45 396 943 46 890 324 46 890 324 46 890 324 46 890 324 Br. innt. -39 190 003-35 953 000-36 163 000-36 163 000-36 163 000-36 163 000 Netto innt./utg. 7 239 061 9 443 943 10 727 324 10 727 324 10 727 324 10 727 324 Sektor 7, Selvkost VA Br. utg. 13 925 061 11 869 000 11 187 809 11 187 809 11 187 809 11 187 809 Br. innt. -13 925 064-11 869 000-11 187 809-11 187 809-11 187 809-11 187 809 Netto innt./utg. -3 0 0 0 0 0 Korr. for avskrivn./kalk.renter mm -6 146 077-6 517 881-4 783 240-2 411 240-5 321 240-6 401 240 Nettorammer fordelt til drift 156 866 335 157 097 098 166 903 874 165 245 404 161 785 404 161 465 404 128
Del IV - Budsjettskjemaer Rammetilskuddsmodell 129
Del IV - Budsjettskjemaer Hovedoversikt investering Meråker Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Salg av driftsmidler og fast eiendom -45 550-200 000-30 000-20 000-20 000-20 000 Andre salgsinntekter 0 0 0 0 0 0 Overføringer med krav til motytelse -292 597-1 350 000-2 700 000-2 333 500 0 0 Kompensasjon for merverdiavgift -887 883-653 250 0 0 0 0 Statlige overføringer -1 641 565-672 000-287 700-3 333 000 0 0 Andre overføringer 0 0 0 0 0 0 Renteinntekter, utbytte og eieruttak 0 0 0 0 0 0 SUM INNTEKTER (L) -2 867 595-2 875 250-3 017 700-5 686 500-20 000-20 000 Lønnsutgifter 0 0 0 0 0 0 Sosiale utgifter 0 0 0 0 0 0 Kjøp av varer og tj som inngår i kommunal 5 281 788 10 933 000 13 912 000 11 236 000 4 616 000 2 316 000 tj.prod. Kjøp av varer og tj som erstatter kommunal 0 0 0 0 0 0 tj.prod Overføringer 887 883 653 250 0 0 0 0 Renteutg, provisjoner og andre finansutg 0 0 0 0 0 0 Fordelte utgifter 0 0 0 0 0 0 SUM UTGIFTER (M) 6 169 671 11 586 250 13 912 000 11 236 000 4 616 000 2 316 000 Avdragsutgifter 5 729 154 2 699 000 3 306 000 3 725 000 3 976 000 4 228 000 Utlån 15 760 000 15 593 000 15 712 000 10 712 000 10 712 000 10 712 000 Kjøp av aksjer og andeler 570 749 0 0 0 0 0 Dekning tidligere års udekket 1 858 939 0 0 0 0 0 Avsetning til ubundne investeringsfond 0 0 0 0 0 0 Avsetninger til bundne fond 1 195 601 0 0 0 0 0 Avsetninger til likviditetsreserve 0 0 0 0 0 0 SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER (N) 25 114 443 18 292 000 19 018 000 14 437 000 14 688 000 14 940 000 FINANSIERINGSBEHOV (O = M+N-L) 28 416 519 27 003 000 29 912 300 19 986 500 19 284 000 17 236 000 Bruk av lån -20 439 800-22 270 000-25 894 300-13 593 500-12 600 000-11 650 000 Salg av aksjer og andeler -200 000 0 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån -2 565 691-2 699 000-3 306 000-3 725 000-3 976 000-4 228 000 Overføringer fra driftsregnskapet -86 523-1 239 000-712 000-2 668 000-2 708 000-1 358 000 Bruk av tidligere års overskudd 0 0 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 0 0 0 0 0 0 Bruk av bundne driftsfond -3 438 364-795 000 0 0 0 0 Bruk av ubundne investeringsfond 0 0 0 0 0 0 Bruk av bundne investeringsfond 0 0 0 0 0 0 SUM FINANSIERING (R) -26 730 378-27 003 000-29 912 300-19 986 500-19 284 000-17 236 000 UDEKKET/UDISPONERT (S = O-R) 1 686 141 0 0 0 0 0 130
Del IV - Budsjettskjemaer Budsjettskjema 2A Meråker Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Investeringer i anleggsmidler 6 169 671 11 586 250 13 912 000 11 236 000 4 616 000 2 316 000 Utlån og forskutteringer 15 760 000 15 593 000 15 712 000 10 712 000 10 712 000 10 712 000 Kjøp av aksjer og andeler 570 749 0 0 0 0 0 Avdrag på lån 5 729 154 2 699 000 3 306 000 3 725 000 3 976 000 4 228 000 Dekning av tidligere års udekket 1 858 939 0 0 0 0 0 Avsetninger 1 195 601 0 0 0 0 0 Årets finansieringsbehov 31 284 114 29 878 250 32 930 000 25 673 000 19 304 000 17 256 000 Bruk av lånemidler -20 439 800-22 270 000-25 894 300-13 593 500-12 600 000-11 650 000 Inntekter fra salg av anleggsmidler -245 550-200 000-30 000-20 000-20 000-20 000 Tilskudd til investeringer -1 641 565-672 000-287 700-3 333 000 0 0 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -2 858 288-4 049 000-6 006 000-6 058 500-3 976 000-4 228 000 Kompensasjon for merverdiavgift -887 883-653 250 0 0 0 0 Andre inntekter 0 0 0 0 0 0 Overført fra driftsregnskapet -86 523-1 239 000-712 000-2 668 000-2 708 000-1 358 000 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 0 0 Bruk av avsetninger -3 438 364-795 000 0 0 0 0 Sum finansiering -29 597 973-29 878 250-32 930 000-25 673 000-19 304 000-17 256 000 Udekket/udisponert 1 686 141 0 0 0 0 0 Budsjettskjema 2B Sektor Budsjett brutto utgift Budsjett tilskudd/ref./dr.m Budsjett komp. for mva Budsjett egenfinans./fond Budsjett lån 1 - Sentraladm. 1 246 000-1 246 000 2 - Skole, oppvekst og kultur 225 000-225 000 3 - Helse, pleie og omsorg 370 000-20 000-350 000 4 - Kommunal utvikling 4 112 750-287 700-816 750-3 008 300 5 - Meråker sokn 6 - Fellesområde 7 - Selvkost VAF 8 765 000-2 700 000-6 065 000 Sum 14 718 750-3 007 700-816 750-10 894 300 131
Meråker menighetsråd ØKONOMIPLAN/INVESTERING SBUDSJETT Menighetsrådet har vedtatt å sette opp følgende investeringstiltak i 2016: Utskifting av elektrisk anlegg i Soknestua (omfatter lysarmatur, el. opplegg, sikringsskap og varmepumpe) kr. 48 000 Nye møbler (bord og stoler) i Soknestua kr. 100 000 Disse to tiltakene ble også satt opp på økonomiplanen for 2015 og hadde da en totalkostnad på kr. 190 000. Det ble ikke gitt noen bevilgninger til investeringer i 2015, men i rådmannens forslag til budsjett står det følgende: «Det foreslås at det gis bevilgninger til de to ovennevnte tiltakene i 2016». Kostnader/finansiering Utskifting av lysarmatur, el. opplegg, sikringsskap og varmepumpe Bruk av omdisponert bevilgning fra 2014 Bruk av eget fond Nye bord og stoler (22 bord og 100 stoler) Bruk av eget fond kr. 90 000 - kr. 12 000 - kr. 30 000 kr. 48 000 kr. 131 000 - kr. 31 000 kr. 100000 Beskrivelse av tiltak Utskifting av elektrisk anlegg Det er veldig dårlig belysning imøtesal og entr. Alt elektrisk opplegg (unntatt kjøkken) er fra huset ble bygget i 1968. Dette fører til dårlige arbeidsforhold for konfirmantundervisningen og annen aktivitet som foregår på kveldstid. Det foreslås åmontere nye lysarmaturer i taket imøtesal og entré slik som tidligere skissert. For å redusere strømutgiftene ønsker vi å ta vekk en del av de gamle panelovnene og installere varmepumpe imøtesalen. Detmå også legges opp ny elektrisk kurs til sal og kjøkken. Dette vil kreve omgjøring i sikringsskap og utskifting til automatsikringer. Lysarmatur til sal og entré vil ha en lavere kostnad en først tenkt. En del av arbeidet kan gjøres av våre egne folk. Det vil derfor mulig å gjøre disse investeringene innenfor kostnadsrammen på kr. 90 000.
Menighetsrådet foreslår delfinansiering ved bruk av fond og tidligere omdisponert bevilgning. Behovet for bevilgning vil da ligge på kr. 48 000. Nye bord og stoler til Soknestua Møblene bærer preg av at de er over 45 år gamle. Bordene er oppfliset og stygge og noen er i ferd med å gå i stykker. Stolene er jærstoler med flettet sete. De kan ikke stables. Slitasje fører til ødeleggelse av klær. Det kjøpes inn 22 bord herav 10 sammenleggbare. Pris pr. bord ca. kr. 1 200. Det trengs 100 stabelbare stoler, pris ca. kr. 1 000 pr. stol. Totalkostnad kr. 131 000. Bruk av fond på kr. 31 000 gjør at behovet for tilskudd blir kr. 100 000.
arbeidsoppgavene. I den resterende del av stillingen (18 %) engasjeres en person fast. Inntekter fra salg av tjenester til kommunen er redusert tilsvarende og budsjetteres med kr. 120 000, men en reduksjon av stillingen kan også gjøre det vanskelig å selge tjenester tilsvarende 25 %. Dette kan medføre at den andre kirkegårdsarbeideren blir nødt til å ta mer utearbeid gjennom hele året. Utover dette ligger totale lønnskostnadene på samme nivå som i 2015. Det er tatt høyde for endringen etter tariffrevisjonen pr. 1.5.15 og en lønnsøkning på 3,5 % fra 1.5.16. Det er ellers foretatt enkelte reduksjoner i vikarutgifter og ekstrahjelp slik at den totale reduksjonen i lønnsutgifter er på kr. 150 000 i forhold til budsjettrammen for 2015. Pensjon Pensjonsutgifter er en uforutsigbar sak. KLP foreslår å budsjettere med gjennomsnitt 15 % av fast lønn. De antyder en totalpremie på kr. 267 000. Utgiftene er avhengig av hvor stor reguleringspremien blir og bruk av premiefond. Dette varierer fra år til år. I 2010 betalte vi kr. 56 000 i reguleringspremie. I 2011 kr. 54 000, i 2012 kr. 103 000, i 2013 kr. 53 000, i 2014 kr. 108 000 og i 2015 kr. 60 000. For. 2016 er det antydet et beløp på ca. kr. 100 000 i reguleringspremie. Utgiftene til pensjon er budsjettert med kr. 258 000. Det er budsjettert med følgende faste stillinger: Administrasjon: Kirkeverge 70 % Kontormedarbeider 20 % ICirker: Organist 50 % Kirketjener 8 % Klokker 15 % Renhold 43 % Gravlunder: Saksbehandler kirkegård 30 % Kirkegårdsarbeidere 125 % Driftsutgifter(varerog tjenester) Kapittel 1570 Administrasjon får en reduksjon på kr. 37 000. I 2015 var det budsjettert utgifter til Kirkevalget med kr. 33 000. Ellers er det små justeringer. Kapittel 1575 Kirker. Her er det en liten økning på kr. 1 000. Kapittel 1590 Gravlunder øker med kr. 24 000. Dette skyldes bl.a. økning i utgifter til &ravstell (kr. 5 000), forsikring (kr. 2 000), service/vedlikehold på bil og maskiner (kr. 8 000), div. vedlikehold av anlegg og bygninger (kr. 6 000). Kapittel 1595 Andre kirkelige formål og kap. 1597 Menighetsbladet. Her er det kun små justeringer.
MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget SAKSPROTOKOLL SAK 019/15 KONTROLL OG TILSYN - FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT 2016 Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget 17.09.15 Paul Stenstuen 019/15 414-1711-5.5 Kommunestyret Kontrollutvalgets vedtak 1. Kontrollutvalget slutter seg til det framlagte forslag til driftsbudsjett for 2016 for kontrollutvalget - med en total ramme på kr. 714 000. Budsjettforslaget tar ikke høyde for et eventuelt ekstraordinært ressursbehov i kontrollsammenheng. 2. Forslaget oversendes rådmannen for videre behandling i samsvar med 18 i forskrift om kontrollutvalg.
SAKSBEHANDLING/SAKSGANG Saksbehandlers forslag til vedtak 1. Kontrollutvalget slutter seg til det framlagte forslag til driftsbudsjett for 2016 for kontrollutvalget - med en total ramme på kr. 714 000. Budsjettforslaget tar ikke høyde for et eventuelt ekstraordinært ressursbehov i kontrollsammenheng. 2. Forslaget oversendes rådmannen for videre behandling i samsvar med 18 i forskrift om kontrollutvalg. Kontrollutvalgets behandling Sekretær ga en kort orientering og svarte på spørsmål. Forslag i møte Ingen Avstemming Enstemmig Endelig vedtak 1. Kontrollutvalget slutter seg til det framlagte forslag til driftsbudsjett for 2016 for kontrollutvalget - med en total ramme på kr. 714 000. Budsjettforslaget tar ikke høyde for et eventuelt ekstraordinært ressursbehov i kontrollsammenheng. 2. Forslaget oversendes rådmannen for videre behandling i samsvar med 18 i forskrift om kontrollutvalg. Vedlegg Ingen Ikke trykte vedlegg 1. Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner av 16.6.2004. 2. Forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner av 15.12.2000. 3. Veileder for rapportering om ressursbruk og tjenesteproduksjon i kommuner og fylkeskommuner. 4. Budsjettvedtak i representantskapene for KomSek Trøndelag IKS og KomRev Trøndelag IKS 2015. 2
Saksopplysninger Kontrollutvalget skal årlig utarbeide forslag til budsjett på bakgrunn av ressursbehovet knyttet til kontroll- og tilsynsarbeidet overfor kommunestyret. En viser her til forskriftens 18 som regulerer saksbehandling og saksgang for budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet: Kontrollutvalget utarbeider forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen eller fylkeskommunen. Kontrollutvalgets forslag til budsjettramme for kontroll og tilsynsarbeidet skal følge formannskapets/kommunerådets eller fylkesutvalgets/fylkesrådets innstilling til kommunestyret eller fylkestinget. Utvalgets ansvar i første rekke et påseeransvar, og utvalgets oppgaver er i det alt vesentlige lovregulert. Utvalgets ansvarsområde kan deles inn i tre områder, kjøp av revisjonstjenester, kjøp av sekretariatstjenester samt kontrollutvalgets egne aktiviteter. De vesentligste budsjettpostene er således kjøp av henholdsvis revisjons- og sekretariatstjenester. KomSek Trøndelag IKS (KomSek) er utvalgets operative ledd og har bl.a. ansvaret for saksutredning og oppfølging av utvalgets saker. KomRev Trøndelag IKS er kommunens valgte revisor. I likhet med revisjonsoppdraget i de øvrige deltagerkommunene, er revisjonsoppdraget et såkalt minimumsoppdrag. (Jf. utredningen i forkant av selskapets stiftelse og prospekt for selskapet som deltakerkommunene sluttet seg til.) Kjøp av sekretariatstjenester og revisjon er budsjettert iht. vedtak i de 2 selskapenes representantskap i 2015. De øvrige kostnader er godtgjørelser mv. for kontrollutvalgets medlemmer og andre kostnader i forbindelse med møteavvikling. Det er som for tidligere år lagt inn kr. 25 000 som vil muliggjøre deltagelse på konferanser eller lignende for kontrollutvalgets medlemmer. Satsene for godtgjøring til folkevalgte mv. fastsettes av kommunestyret. Det er lagt til grunn samme møteaktivitet i 2016 som for tidligere år. En har satt opp følgende forslag til budsjettramme og økonomiplan for perioden 2016-2019: Budsjett og økonomiplan Forslag Anslag 2016-2019 2016 2017 2018 2019 Kontrollutvalget: Utgifter ifm møteavvikling, faglig oppdatering mv. 77 000 77 000 77 000 77 000 Kjøp av sekretariatstjenester 153 000 153 000 153 000 153 000 Kjøp av revisjonstjenester 484 000 484 000 484 000 484 000 Total ramme kontrollutvalget 714 000 714 000 714 000 714 000 Det legges opp til at kontrollutvalget selv fordeler tildelt ramme - etter at total ramme for kontroll og tilsynsarbeidet er blitt fastsatt av kommunestyret. I forslaget til total ramme er det ikke lagt opp til endringer i det samlede aktivitetsnivå. Alle kostnader mht. kontroll og tilsyn skal for øvrig føres på funksjon 110. 3
Vurdering Kontrollutvalget har et vidt arbeidsfelt og er kun underordnet kommunestyret. Kontrollutvalgets tilsyn er ikke avgrenset til økonomiske forhold. Kontrollutvalget skal også påse at saksforberedelse og beslutningsprosess fungerer på en måte som garanterer oppfyllelse av alle faglige krav og ivaretar grunnleggende rettsikkerhetshensyn overfor kommunenes innbyggere og andre som måtte bli berørt av vedtakene. Kontrollutvalgets ansvar er i første rekke et påseeransvar, og utvalgets rolle vil først og fremst være bestiller rollen. En viktig del av dette ansvaret vil være å påse at bestillingen til revisor tilfredsstiller kommunens behov til enhver tid. Saken legges med dette frem for kontrollutvalget til en diskusjon knyttet til kontrollutvalgets anbefaling til kommunestyret for kommende års ramme for kontroll og tilsyn. 4
Værnesregi onen IT budjett/økonomiplan 2016 Budsjett / økonomiplan 2016 Værnesregionen IT
Værnesregionen IT budjett/økonomiplan 2016 Værnesregionen IT VARIT I. STATUS Informasjons- og kommunikasjonsteknologien framstår i dag som et av de viktigste virkemidlene for modernisering og omstilling i offentlig sektor for å imøtekomme innbyggernes og næringslivets behov. Nasjonalt er det stort politisk engasjement for digitalisering av sektoren, og det vil komme krav om å ta i bruk nasjonale komponenter for å løse dette. Værnesregionen har kommet langt når det gjelder å utvikle IT til å være nyttige verktøy og hjelpemidler i tjenesteproduksjonen. Dette er med på å gi kommunene et godt omdømme og konkurransefortrinn i mange sammenhenger. Enheten er fokusert på å yte god og riktig service til alle kommunene. Driftsmiljøet er stabilt, og kompetansen og samholdet i enheten er meget god. II. MÅL Generelle mål 2016-2019 Bidra til at kommunene får økt kompetanse og redusert sårbarhet. Legge til rette for at kommunene utnytter eksisterende og nye digitale verktøy. Dette for å oppnå effektiviseringsgevinster og bedre ressursutnyttelse. Være pådriver for samhandling og standardisering i Værnesregionen i tråd med nasjonale føringer. Levere stabil og sikker drift. Sørge for at sikkerheten tilenhver tid er ivaretatt. Framstå som dyktig, pålitelig og serviceinnstilt. Konkrete mål for 2016 og senere i perioden Benytte den nasjonale ID-porten til all innbygger-pålogging. Innføre felles skybasert portalløsning for skole og barnehage. Aktiv deltakelse i implementering, videreutvikling og drift av velferdsteknologi. Ta i bruk styringssystem for mobile enheter for politikere, helse og oppvekst. Ny telefoniløsning anbud og valg av teknologi. Videreutvikle IT-Hjelpa for bedre service til brukerne. Videreutvikle mobile løsninger for bedre nytteverdi og økt fleksibilitet. Etablere driftssenter for overvåking av meldinger og alarmer i helsesektoren.
Værnesregionen IT budjett/økonomiplan 2016 III ENDRINGER I VEDTATTE ØKONOMIPLANPERIODE Totale budsjettramme - utgifter. Ansv. 825000-825999 Tekst Oppr. 2015 2016 2017 2018 2019 Mer kn. IT-felleskostnader 23 723 3 461 3 461 3 461 3 461 1 1 825050 Administrasjon enhet VARIT Innenfor området for tjenestesenteret for Værnesregionen IT er det stipulert lønnsøkning på 2,5% for 2016. Økning utover dette skyldes: Etablering av felles driftssenter for elektroniske meldinger med to nye stillinger. Vedtatt i samtlige kommunestyrer. Skjønnsmidler til formålet på 950 er tatt med som inntekt i 2016. Det skal jobbes aktivt for å få flere kommuner til å knytte seg til driftssenteret, noe som vil føre til økte inntekter for kommunene i Værnesregionen. Kostnadsøkning på 1,6 million grunnet endret avtalevilkår fra Microsoft. Nye moduler på flere fagsystemer fører også til kostnadsøkning, eks. ehandel, arkiv i sikker sone og velferdsteknologi mm. Aktivitetsnivået i Værnesregionen er høyt og kommunene tar stadig i bruk nye digitale verktøy og integrasjonsløsninger for å oppnå gevinster internt. Dette fører til økte utgifter i form av lisenser og programvare. Dette er vedlikehold for omsorgssystem, skolesystem, turnussystem, økonomi/lønn etc. Noen av disse kostnadene skal igjen viderefordeles ut på de enkelte sektorene i hver kommune. Eks. bør kostnadene vedr. omsorgssytem belastes helse- og omsorg eller benytte riktig funksjon. Tilsvarende gjelder skolesystem osv. Ut fra oversikten som sendes ut i forbindelse med tertialrapportering blir det da opp til hver kommune å viderefordele disse utgiftene til riktig enhet/etat i egen kommune. Når det gjelder inntekter er det her kun budsjettert med kjente inntekter. Av erfaring kan det bli tilført ytterligere inntekter i form av tilskudd og skjønnsmiddler på diverse prosjekter. Gevinster som kvalitet, effektivisering og bedre ressursutnyttelse som oppnås ved digitalisering hentes ikke ut på IT-budsjettet, men ute i hver enkelt kommune og enhet.
Værnesregionen IT budjett/økonomiplan 2016 ANSVARSOMRÅDE 825900 investering IT Ansv. Tekst Oppr. 2015 2016 2017 2018 2019 Merkn. 825900 Sum investering 5 100 0 0 0 0 1 1. Det antas at framtidig investeringsbehov vil ligge på omtrent samme nivå i årene framover. Her er det tatt høyde for nasjonale krav og nye teknologiske løsninger innenfor sikkerhet, integrasjoner, ny programvare og maskinvare. Investeringsbudsjett fordelt pr. kommune i økonomiplanperioden. (Fordelingsnøkkel: 40% flatt, 60% innbygger) SUM Stjørdal Selbu Meråker Frosta Tydal 5 100 2 525 784 646 656 489
BUDSJETTFORSLAG 2016 VÆRNESREGIONEN FORVALTNINGSKONTOR
1. Status Forvaltningskontoret fremstår i dag som en enhet som koordinerer pasientforløpene til innbyggere som trenger og har behov for kommunale helse- og omsorgstjenester i de fire samarbeidskommunene. 2. Mål Generelle mål Forvaltningskontoret skal bidra til: - Sikre habilitet og rettsikkerhet i saksbehandlingen. - Samarbeide tett med alle samarbeidspartnere innad og på tvers av sektorer og enheter. - Enheten har som mål å fremstå som dyktig, pålitelig og serviceinnstilt. Konkrete mål - Ha et arbeidsmiljø preget av åpenhet, lojalitet og respekt. - Implementering av Koordinerende enhet i fire kommuner. - Økt fokus på helhetlige og sammenhengende pasientforløp, med spesielt fokus på velferdsteknologi og hverdagsmestring. - Utnytte de faglige ressursene mellom kommunene. 3. Endringer i økonomiplanperiode 827000, Værnesregionen forvaltningskontor. Helsedirektoratet (Hdir) Høsten 2015 har vi søkt Helsedirektoratet om kr. 300 000,- i tilskudd for bedre tverrfaglig innsats som vi ønsker å bruke i utviklingen av Koordinerende enhet (KE) og øke samarbeidet mellom sektorene/enhetene i kommunene. Skjønnstilskudd I forbindelse med Brukerstyrt personlig assistent fikk vi tilført kr. 250 000,- fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og kr. 30 000,- fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag til opplæring og implementering av BPA i kommunene. Deler av tilskuddene vil overføres til 2016. Koordinerende enhet og koordinator skole I 2014 fikk vi tilført kr. 300 000,- fra Fylkesmennene i Sør og Nord-Trøndelag for å utrede mulighetene for interkommunal koordinerende enhet lagt til forvaltningskontoret. Deler av tilskuddet på kr. 75 000,- overføres til 2016 for opplæringstiltak av koordinatorer og individuell plan (Koordinator skole)
I tillegg ønsker vi høsten 2015 å søke Fylkesmennene i Sør - og Nord-Trøndelag om skjønnsmidler for ytterligere å bedre samarbeidet mellom Værensregionsenhetene Nav og Barnevern. Forvaltningsnettverk Kommuneregionene Fjellregionen (Røros og Holtdålen) og Værensregionen vil i løpet av 2016 søke Fylkesmannen i Sør-Trøndelag om midler til drift av felles forvaltningsnettverk. Innsparingstiltak Vi har for 2016 lagt inn sykepengerefusjoner som inntekt på kr. 30 000,-. I tillegg har vi redusert kjøp av varer og tjenester med 13 000,- for 2016. Vi har i budsjettet for 2016 lagt inn en ny stillingsressurs som skal brukes til implementering av Koordinerende enhet. Oppr. Ansv. Tekst 2015 2016 Merkn. 827000 VR Forvaltningskontor 7487 8195 Endringer 708 1 1 Det er lagt inn økning av et årsverk med virkning fra 2016 i forbindelse med Koordinerende enhet.
4. Budsjettforslag 2016 Regnskap Budsjett Budsjettforslag 2014 2015 2016 LØNN OG SOS.UTGIFTER 7242 7101 7902 KJØP AV VARER OG TJENESTER 280 336 323 KJØP TJENESTER SOM ERSTATTER KOMM. EGEN. 0 0 0 OVERFØRINGER 31 50 48 FINANSUTGIFTER 121 0 1 A Sum utgifter 7674 7487 8274 SALGSINNTEKTER (minus art 1690) 0 0 0 REFUSJONER (minus art 1750) -127-50 -79 OVERFØRINGER -362 0 0 FINANSINNTEKTER -100 0 0 B Sum inntekter -589-50 -79 C = A-B. Til fordeling på kommunene 7086 7437 8195 STJØRDALS ANDEL (art 1690) -4848-5038 -558 TYDALS ANDEL (art 1750) -429-460 -505 SELBUS ANDEL (art 1750) -1049-1124 -1240 MERÅKERS ANDEL (art 1750) -760-815 -892 D Sum utfakturert kommunene -7086-7437 -8195 E T O T A L T 0 0 0 * Fordeling av nettoutgifter, 15 % fast og 85 % variable kostnader etter innbyggertall.
BUDSJETTFORSLAG 2016 VÆRNESREGIONEN Distriktsmedisinske senter
1. Status VR DMS er en velorganisert enhet med godt omdømme. Kompetanse og kvalitet er noe vi har høy fokus på. Tjenestetilbudet vårt er bredt og godt. Gode pasientforløp i mellom alle tjenestenivå er noe vi aktivt jobber med. Elektronisk meldingsutveksling har gjort at en nå ivaretar dokumentasjonsplikten bedre mellom nivåene. All aktivitet registreres i statistikker som gir et godt bilde over aktivitet og økonomi. Behandlingsprosedyrer og kontrollprogram ligger på Kvalitetsida vår, og det jobbes aktivt med å holde den ajour. Kompetansehevning for ansatte på DMS og i kommunene gjennomføres kontinuerlig via internundervisning og hospitering. 2. Mål Generelle mål 1) Vi skal levere kostnadseffektive tjenester. 2) Vi skal videreutvikle gode tjenestetilbud for befolkningen til våre samarbeidskommuner. 3) Vi skal kvalitetssikre tilbudene, ivareta sikkerheten og dokumentasjonsplikten. 4) Vi skal ha et godt arbeidsmiljø, og lavt sykefravær. Konkrete mål 1) Ha medarbeidere med høy faglig kompetanse, og fokus på kontinuerlig kompetansehevning. 2) Være en kompetanseenhet for våre samarbeidspartnere ved aktivt tilby kompetansehevning via hospitering, internundervisning og kurs. 3) Videreutvikle gode samarbeidsrutiner og prosedyrer for å ivareta gode pasientforløp. 4) Delta aktivt i arbeidsgruppen for å utvikle et bedre dokumentasjonssystem mellom tjenestenivåene. 5) Dokumentasjon og avvikshåndtering systematiseres, ajourholdes og forbedres. 6) Statistikker føres kontinuerlig på aktivitet og økonomi. 7) Delta i studier og spørreundersøkelser for våre tjenestetilbud. Forskning og evidensbaserte studier prioriteres. 8) Trivsel på arbeidsplassen, og etisk refleksjon i system. Våre verdier som er «helhet, likevekt og respekt» skal prege vårt arbeidsmiljø. 9) Videreutvikle samarbeidet md sykehusene med tanke på flere spesialistpoliklinikktilbud, standard pasientforløp og dagbehandling. 10) Videreutvikle samarbeidet med legene i kommunen. 11) Kommunalt ø-hjelps tilbud videreutvikles og evalueres. 12) Videreutvikle samarbeidet med interkommunalt forvaltningskontor.
13) Videreutvikle lærings- og mestrings skolene innen kreft-, lunge- og hjertesykdom, samt evt. utvide til flere diagnoser/samle ulike diagnoser. 14) Videreutvikle det tette samarbeidet med Meråker Kurbad og rehabiliteringstilbudene i kommunene. 15) Videreutvikle forumet for DMS ene i Midt-Norge. 3. Endringer i økonomiplanperiode Tilbudet med 80% fysioterapeut og 30% ergoterapeut opprettholdes på 12 spleisesenger. I tillegg opp bemannes det med 30% ergoterapeut mot Stjørdal sine 4 KO senger. Ny vaskeritjeneste innført, dette har en ikke hatt utgifter på tidligere. Det har i 2015 vært en økning på medikamenter og medisinsk forbruksmateriell på CA 40% i forhold til budsjett. Farmasøyt leies inn i 20% stilling for å kvalitetssikre medikamenthåndteringen og redusere utgiftene. I tillegg er det gått over til engangsmateriell av bekken- og urinflasker. Stordriftsfordelene gir en enklere og bedre ressursstyring, høyere stillinger og bedre kontinuitet i tjenestene, samt kompetanseutvikling. Budsjettet er lagt jfr. dagens samarbeidsavtale (gjeldende ut 2016) mellom HNT/RHF og VR der HNT finansierer 2/3 av 12 spleisesenger, 1/3 fordeles på Værnesregion kommunene med 10 % likt og 90 % etter innbyggertall per 01.01, og Stjørdal kommune belastes i tillegg for 4 kommunale senger. HNT finansierer all poliklinisk virksomhet. Samarbeidsavtalen mellom HNT/RHF og VR er for øvrig under reforhandling jfr brev fra samhandlingsenheten HNT. Det er satt ned en arbeidsgruppe med frist 1.mai 2016. Fom 2016 vil Ø-hjelps tilbudet finansieres av rammetilskudd fra hver deltagerkommune. Frisklivssentralen flyttes til samfunnsmedisinsk enhet fom 2016. VR DMS (intermediære senger, KO, HNT, Ø-hjelp): Tekst Oppr.2015 2016 2017 2018 2019 Stjørdal inkl. bud ventedøgn 7 158 11 719 11 719 11 719 11 719 Meråker 436 1 045 1 045 1 045 1 045 Selbu 627 1 585 1 585 1 585 1 585 Tydal 219 433 433 433 433 Helse Nord-Trøndelag 12 345 11 378 11 378 11 378 11 378 SUM 20 785 26 160 26 160 26 160 26 160
4. Budsjettforslag 2016 - Fordelingsnøkkel, se pkt.3. - Lønnsposter er justert med 2,5 % iht. antatt resultat av lønnsoppgjør 2016. - Husleieavtalene er justert med 60 % av estimert KPI; estimert til 1,2%
Ø-hjelp: Per 31.12.2014 har Stjørdal kommune avsatt kr 2,5 mill. på bundne fond tilhørende prosjektet. Ø-hjelps tilbudet finansieres fom. 2016 av rammetilskudd fra hver deltagerkommune. I 2015 finansierte kommunen 50% og Helseforetaket 50%.
Helse Nord-Trøndelag finansierer i sin helthet DMS sin dialyse- og polikliniske aktivitet.
Oppsummerende tabell: Værnesregionen Distrikts medisinske senter 05.10.2015 Ann-Sissel W. Helgesen
BUDSJETTFORSLAG 2016 VÆRNESREGIONEN PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT)
1. Status PPT i Værnesregionen utvikler seg etter hvert til å bli en godt etablert tjeneste. Vi har faste kontaktpersoner på alle barne- og ungdomsskoler, med regelmessig tilstedeværelse hyppighet reguleres etter skolens størrelse og antall elever med særskilte behov. Vi har regelmessige samarbeidsfora for alle barnehager i regionen, og deltar i ulike tverrfaglige fora, både i barnehage og skole. Vi har pr. 01.10.15 ingen venteliste hos PPT i Værnesregionen, og har ikke hatt venteliste siste 1 ½ år. En sak startes opp umiddelbart, og vi streber etter at oppstartssamtale skal avholdes innen en måned etter at henvisningen er mottatt. Det vil gjøres unntak når det er faglig grunnlag for det, eller i fbm. ferieavvikling. F.o.m. 01.01.15 ble PP-tjenesten i Selbu en del av PP-tjenesten i Værnesregionen. En kontinuerlig utfordring er å finne en god balanse mellom utredning og oppfølging av enkeltbarn, og organisasjons- og systemutvikling knyttet til barn med særskilte behov. Skolene gir tilbakemelding om at fastkontaktordning fungerer godt, og at økt tilstedeværelse av PPT i skolen, bidrar til at både skole og PPT kan jobbe forebyggende og med tidlig innsats, i henhold til forventninger i Meld. St. 18. Fra 2012 til 2014 så vi en betraktelig nedgang i antall henvisninger i Stjørdal og Meråker, små endringer i Frosta og en liten økning i Tydal. Antall henvisninger så langt inneværende år, antyder at vi har en marginal økning sammenlignet med samme periode i 2014 Værnesregionen kommunene sett under ett. Rutinebeskrivelser er utarbeidet og gjort tilgjengelige på vårt område på Innsida, og vil revideres/oppdateres årlig. Vi har fått på plass nye internettsider med bl.a. informasjon og linker til de ulike henvisningsskjemaene. Det er en utfordring at tjenesten har lokaler som ikke er egnet for vårt bruk; for dårlig plass og medførende støy. Belastningen kommer tydelig fram i risikokartlegging ved enheten, og i medarbeidersamtaler. Dette er det gitt tilbakemeldinger på, og det arbeides med å finne gode løsninger (kort- og langsiktige) på dette. 2. Mål Generelle mål (2016-2019): De generelle mål som PPT i VR jobber ut ifra, tar utgangspunkt i formålsbeskrivelsen i vertskommuneavtalen. Vi skal være en åpen og tilgjengelig tjeneste Vi skal vise habilitet, kvalitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen Vi har god kompetanse og godt samarbeid med andre hjelpeinstanser Vi har en effektiv og faglig kompetent saksbehandling Vi skal bidra til organisasjonsutvikling i barnehager og skoler når det gjelder barn, unge og voksne med særskilte behov for tilrettelegging Vi skal være oppdatert og faglig utviklende Vi har et godt arbeidsmiljø
Konkrete mål (for 2016 og senere i perioden): (Må sees i sammenheng med generelle mål) Vi informerer alle brukere om tjenesten og sikrer at samtykke til videre arbeid er et informert samtykke. Vi er tilgjengelige for samarbeidspartnere gjennom tilstedeværelse, fastkontaktordning og konsultasjonssamtaler. Vi møter våre brukere med respekt, forståelse og ydmykhet. Etikk skal holdes høyt i saksbehandling, og i møte med enkeltindividet. Vi er konkrete og tydelige i våre tilbakemeldinger. Vi ivaretar taushetsplikt og følger interne rutiner for forvaltning. Medarbeidere har høy faglig kompetanse og vi har fokus på kontinuerlig kompetanseheving. Vi jobber med å utvikle enda bedre rutiner for samarbeid med andre kommunale tjenester og med 2.linjetjenester for i større grad å kunne gi riktig hjelp til riktig tid. Saksbehandlingen starter umiddelbart når en henvisning er mottatt. Vi jobber etter mottoet: et drøftet skjønn er et faglig skjønn, og ivaretar kvalitetssikring av faglighet gjennom å drøfte saker internt. Vi jobber med å bedre omdømmet for å kunne komme i bedre posisjon til å veilede og gi råd på system- og organisasjonsnivå. Vi har rom for faglig uenighet og diskusjoner, som på sikt fører til utvikling. Vi er inkluderende og rause med kollegaer. Arbeidsmiljøet er preget av respekt, åpenhet og lojalitet. 3. Endringer i økonomiplanperiode Tekst Oppr. 2015 2016 2017 2018 2019 Stjørdal 10 135 10 407 10 407 10 407 10 407 Tydal 473 486 486 486 486 Frosta 675 694 694 694 694 Selbu 1 554 1 596 1 596 1 596 1 596 Meråker 675 694 694 694 694 TOTAL 13 512 13 876 13 876 13 876 13 876
4. Budsjettforslag 2016 (per 05.10.2015) Fordelingsnøkkel jfr. Samarbeidsavtale fom. 01.01.15: Stjørdal 75 %, Meråker 5 %, Frosta 5 %, Tydal 3,5 % og Selbu 11,5 %. Lønnsposter er justert med 2,5 % ihht. antatt resultat av lønnsoppgjør 2016. 05.10.2015 Kristin Hognestad Konstituert Leder Pedagogisk psykologisk tjeneste i Værnesregionen
BUDSJETTFORSLAG 2016 VÆRNESREGIONEN LEGEVAKT
1. Status Værnesregionen legevakt har en god og forsvarlig drift. Fra oppstart interkommunal legevakt i 2010 har vi for legene hatt 24 delt vaktturnus, uten bruk av vikarer. I 2015 har dette endret seg noe og vi er avhengig av vikarer for å klare dette. Årsaken er at det er færre faste leger som tar vakter av ulike grunner, som alder, vakante stillinger osv. Antall leger i vakt fra hver kommune og hvordan dette skal sikres vil bli tema i 2016. Medisinskfaglig lege i 20% stilling er på plass i 2015. Innføring av nødnett og nytt nasjonalt legevaktnummer 116117 er ferdigstilt i desember 2015. 2. Mål Generelle mål: Legevakten i kommunehelsetjenesten skal sikre befolkningen et trygt, bærekraftig og oversiktelig prehospitalt medisinsk nødhjelp. Yte helsehjelp til den som til enhver tid befinner seg i legevaktdistriktet. Konkrete mål: Ferdigstille håndbok for ansatte på VR legevakt, som er et ledd i kvalitetssikringsarbeidet. Få på plass verktøy for statistikk Lage plan for internopplæring for leger og sykepleiere. 3. Endringer i økonomiplanperiode Tekst Oppr. 2015 2016 2017 2018 2019 Merkn. 15818 15818 15818 15818 Nødnett/logg 100000 1) 1)Lydlogg vil bli pålagt i hht ny akutt forskrift. Usikkert hvordan dette vil bli finansiert. Ellers er alle utgifter til nødnett nå lagt inn i ordinært budsjett.
4. Budsjettforslag 2016 Økning i budsjett fra 2015 til 2016 skyldes hovedsakelig 2,5 % lønnsøkning fra 01.05..16: ca kr 150000 Abonnement nødnett: ca kr 110000.
BUDSJETTFORSLAG 2016 (Korrigert 8.10.2015) VÆRNESREGIONEN BARNEVERNTJENESTE
1. Status Værnesregionen barneverntjeneste har i 2015 gjennomført organisasjonsutvikling som har ført til at vi har gått fra å være generalister i 2 team til spesialister i 3 team. I tillegg eget team med oppfølgning av enslig mindreårige på Stjørdal. Det har resultert i at vi har utvidet vårt ledelsesteam fra 3 til 4 teamledere, i tillegg til barnevernleder. Tjenesten har også økt ressursene til stab- og støtte med 100 % økonom (saksbehandler ressurs) og 50 % saksbehandler for å arbeide med bl. annet tilsynsførerordningen og besøkshjem/ støttefamilier (ny stilling fra Fylkesmannen). Personell (244): Tjenesten har fra ca 2006 fått økte arbeidsoppgaver, dette har ført til økt arbeidspress på ansatte og periodevis høyt sykefravær. Utviklingen har vært lik over hele landet og har ført til at det har blitt øremerket kompetanseheving og styrking av stillinger til barnevern i Norge. Vår tjeneste fikk tilført 300 % stilling via Fylkesmannen i 2011 og 150 % i 2013. Tjenesten søkte om 300 % i 2013, det ble administrativt bestemt at resterende 150 % dekkes kommunalt jfr. fordelingsmodellen. Det ble søkt om 200 % stilling i 2014, det ble innvilget 100 % stilling. I 2015 fikk tjenesten tildelt 50 % stilling. I budsjett for 2016 taes det høyde for at tilskudd til stillinger fortsatt blir vedtatt i Statsbudsjettet. I 2015 fikk tjenesten innvilget 2 x 80 % miljøterapeuter kommunalt, jfr. fordelingsmodellen, som arbeider med familiene i deres hjem. Ved å ha faste miljøterapeuter kombinerte med målrettet faglig arbeid, ser vi erfaringsmessig at vi blir mer effektiv med å bistå familier med sammensatt problematikk. Vi får snarere avdekket om foreldre kan ha daglig omsorg for sine barn, og vi får bedre bistått foreldre så de kan ivareta omsorg bedre for sine barn. Ved å ha faste miljøterapeuter kombinerte med målrettet faglig arbeid, ser vi erfaringsmessig at vi blir mer effektiv med å bistå familier med sammensatt problematikk. Arbeidsoppgavene er primært å arbeide i hjemmet til familier med sped- og småbarn med foreldreveiledning/ trene på foreldreferdigheter/ være støtteperson for foreldre/ samtale med barnet. Dette med mål om å bedre foreldrekompetansen slik at barnet fortsatt kan bo sammen med sine foreldre. Psykolog/ psykologspesialist for barn og unge i Værnesregionen fra 01.09.14: denne skal organiseres under barneverntjenesten, finansieres gjennom prosjektmidler fra Helsedirektoratet med hhv. 550` (1. driftsår), 450` (2. driftsår) og 250` (3. driftsår), med mulighet for ytterligere 3 år med 200` pr driftsår. Værneregionen må dekke resterende beløp opp til ca. NOK 1.050.000, da med basert på en årslønn lik 700`. Saken er behandlet i AU og vedtatt i Regionråd 23.04.14. Dette er innarbeidet i budsjettforslag 2016. Juridisk bistand (244): Tjenesten har hatt økende juristkostnader. Det ble i 1.tertial 2014 gjennomført anbudskonkurranse ang. kjøp av juridiske tjenester innenfor barnevernrett. Ny avtale ble iverksatt 16.06.14 med Campbell & CO Advokatfirma. Pris på juridiske tjenester vil bli lavere. Det har over år ikke vært samsvar ved budsjett og faktiske utgifter ang. juridisk bistand. Tiltak i hjemmet (251) Tjenesten har over tid hatt kompetanseheving for å bli bedre til å iverksette gode hjelpetiltak i hjemmet. Vi erfarer at ved bedre kvalitet på undersøkelsen/ utredningen gjør at vi iverksetter mer målrettet hjelpetiltak der vi hjelper familiene bedre.
Tiltak utenfor hjemmet (252) I budsjett er det utfordrende å være eksakt når det gjelder tiltak utenfor hjemmet. Allerede iverksatte tiltak er det budsjettert for og den aktiviteten tjenesten er kjent med nå. 2. Mål Generelle mål (2016-2019): Viktige målsettinger fremover er: Skal iverksette gode tiltak for barn og unge med særlige behov. Tjenesten skal være faglig kompetent for å ivareta arbeidsoppgavene på en god måte. Vi skal videreutvikle vår internkontroll. Tjenesten skal arbeide for å ha et godt arbeidsmiljø. Bedre samhandling på strukturnivå med viktige samarbeidspartnere som arbeider med barn og unge og deres foreldre. Konkrete mål (for 2016 og senere i perioden): Barneverntjenesten vil i perioden være en pådriver for å øke kvaliteten på det forebyggende barnevernet i den enkelte kommunene, dette med mål om at alle barn i vår region skal få rette hjelp til rett tid. Vi skal ivareta barn og unge i akutte situasjoner. Alle familier som barneverntjenesten er i kontakt med skal bli behandlet med respekt. Bedre rutinene på at alle kommunene får rutinemessig informasjon om nye økonomiske utgifter (nye plasseringer/ utgifter i forbindelse med dette) i sin kommune. Arbeide med kompetanseheving i tjenesten på barnesamtalen og foreldreveiledning etter egenutviklet mal. Tjenesten må fortsatt arbeide for å bedre tilgjengelighet. Tjenesten skal fortsatt være utprøvingskommune i Mitt Liv, som driftes av Forandringsfabrikken og Barnevernsproffene. Vi skal fortsatt implementere utredningsverktøy etter Kvello mal. 3. Endringer i økonomiplanperiode Kommune: 2015 2016 2017 2018 2019 Stjørdal 35 733 36 069 36 069 36 069 36 069 Selbu 5 997 5 723 5 723 5 723 5 723 Tydal 1 271 1 465 1 465 1 465 1 465 Meråker 4 773 3 716 3 716 3 716 3 716 Frosta 6 611 7 844 7 844 7 844 7 844 TOTAL 54 383 54 817 54 817 54 817 54 817 Kommentarer vedr endringer kommer under hver kommune i pkt. 4.
4. Budsjettforslag 2016 (per 08.10.2015) Fordelingsnøkkel: Administrasjonskostnader og utgifter til Flip Over og Miljøterapeut fordeles med 20 % likt og 80 % etter innbyggertall Juridiske kostnader og tiltak i - og utenfor familien - dekkes i sin helhet av barnets hjemkommune. VR BVT får tilført tilskudd til kommunalt barnevern fra fylkesmennene i Nord og Sør-Trøndelag. I 2015 fikk VR BVT til sammen kr 3,67 mill. I 2016 budsjetteres det med 3,84 mill. Lønnsposter inkluderer virkningen av lønnsoppgjøret 2015 og er justert med 2,5 % ihht. antatt resultat av lønnsoppgjør 2016.
Det budsjetteres med en samlet økning på kr 522 000 for administrative kostnader (sum 244 Adm., 251 Flip Over og 251 Miljøarbeider) i 2016. Denne økningen skyldes: Helårsvirkning av lønnsoppgjøret 2015 Estimert virkning av lønnsoppgjør 2016 (2,5% fra 1.5.16) Reelle kostnader i miljøarbeider- og flip over-teamet Egenandel psykolog (ca. kr 350 000 dekkes av statlig tilskudd) Omorganisering av struktur i lederteamet i barnevernstjenesten Satser for kommunal egenbetaling har økt årlig, noe som vil medføre økte utgifter ang. plassering i institusjon. Regjeringen vil sannsynligvis også endre den kommunale egenandelen ved institusjonsplasseringer fra 2015 til 2016, men dette er ikke offentliggjort pdd. (Tall under i kursiv er budsjettsats for 2015). 2016 2015 2014 2013 Barneverninstitusjoner? 65 000 50 300 36 523 Familiesenter? 65 000 50 300 36 523 Egenandel forsterket? 30 500 29 480 28 541 fosterhjem/beredskapshjem I budsjettforslaget ang. funksjon 252 er følgende satser lagt til grunn: Sats per mnd. 2016 Sats per mnd. 2015 Sats per mnd. 2014 Barneverninstitusjoner* 71 000 71 000 55 000 Egenandel forsterket fosterhjem/beredskapshjem 35 000 35 000 35 000 Ordinært fosterhjem 22 000 22 000 22 000 Inkludert i satsen er utgifter i forbindelse med samvær/ møter med foreldre og søsken, og ekstraordinære utgifter som barnehage/sfo mm. Til sammen for ett år vil dette medføre følgende budsjetterte kostnader per barn i 2016: Sats pr. år 2016 Sats pr. år 2014 Økning Barneverninstitusjoner 852 000 660 000 + 192 000 Egenandel forsterket fosterhjem/beredskapshjem 420 000 420 000 + 0 Ordinært fosterhjem 264 000 264 000 + 0
Antall innbyggere Utvikling; Befolkning 25000 20000 15000 10000 5 000 - Stjørdal Selbu Tydal Meråker Frosta 2010 2011 2012 2013 2014 2015 NOK i tusen 10 000 Utvikling; ADM ekskl juridisk bistand 8 000 6 000 4 000 2 000 - Stjørdal Selbu Tydal Meråker Frosta 2010 2011 2012 2013 2014 2015 prog (per 2.tert) Figur: Hver kommunes utgifter til barnevernstjenestens adm inistrasjon i perioden 2010-2015. Prognose 2015 er matematisk etter b e ste estimat. (Frosta kommune kom med i Værnesregionsamarbeidet fra 1.mai 2010.) Stjørdal kommune har størst andel og dermed økning med bakg r u nn i at folketallet øker mest i vertskommunen. Prognosen for 2015 tilsier en lavere kostna d. Dette skyldes i hovedsak sykefravær.
Kommentarer: 244/251: Administrativ økning skyldes i hovedsak lønnsoppgjør 2015-16, egenandel psykolog, omorganisering. Økning ang. miljøarbeider skyldes lønnsoppgjør 2015-16 og kveldstillegg (ikke medregnet i 2015). 251: Ingen store endringer. Budsjett lagt på 2015-nivå. 252: Den største kostnaden for Stjørdal kommune er utgifter til plasserte barn i fosterhjem og institusjon. For 2016 er det budsjettert med 42 ordinære fosterhjem, 16 styrket fosterhjem og 5 institusjonsplasseringer (2015-sats). Budsjett lagt på 2015-nivå. Kommentarer: 244/251: Administrativ økning skyldes i hovedsak lønnsoppgjør 2015-16, egenandel psykolog, omorganisering. Økning ang. miljøarbeider skyldes lønnsoppgjør 2015-16 og kveldstillegg (ikke medregnet i 2015). 251: Reduksjon pga lite bruk av miljøterapeut ved engasjement. 252: For Meråker kommune blir det budsjettert med 3 barn plassert i ordinært fosterhjem og 1 styrket barn i fosterhjem.
Kommentarer: 244/251: Administrativ økning skyldes i hovedsak lønnsoppgjør 2015-16, egenandel psykolog, omorganisering. Økning ang. miljøarbeider skyldes lønnsoppgjør 2015-16 og kveldstillegg (ikke medregnet i 2015). 251: Ingen store endringer 252: For Frosta kommune blir det budsjettert med 8 ordinære fosterhjem og 8 styrket fosterhjem. Dette er på nivå med prognosen for 2015. Kommentarer: 244/251: Administrativ økning skyldes i hovedsak lønnsoppgjør 2015-16, egenandel psykolog, omorganisering. Økning ang. miljøarbeider skyldes lønnsoppgjør 2015-16 og kveldstillegg (ikke medregnet i 2015). 251: Ingen store endringer 252: For Selbu kommune blir det budsjettert med 7 barn i ordinære fosterhjem og 3 styrket fosterhjem.
Kommentarer: 244/251: Administrativ økning skyldes i hovedsak lønnsoppgjør 2015-16, egenandel psykolog, omorganisering. Økning ang. miljøarbeider skyldes lønnsoppgjør 2015-16 og kveldstillegg (ikke medregnet i 2015). 251: Økning i tiltak i hjemmet ang. endring og kompensering. 252: For Tydal kommune blir det budsjettert med 2 barn i ordinært fosterhjem, som har begrenset godtgjørelse pga. barnas behov. 5. Budsjettforslag 2016 Enslige mindreårige flyktninger (Stjørdal kommune) Enslige mindreårige team i Stjørdal kommune har 6,50 årsverk fordelt på 8 ansatte, 4 i teamet jobber turnusbasert. Teamet hadde oppfølgning med over 30 gutter i 2015, flere av disse vil avsluttes i 2015 og 2016. Kommunen skal bosette 7 enslige mindreårige flyktninger i 2015. For 2016 budsjetteres det med bosetting av 5 nye enslige mindreårige. Tjenesten vil da ha oppfølging på 30 enslige mindreårige flyktninger i 2016 (13-22 år). Tjenesten er stort sett selvfinansierende med flyktningetilskuddene fra IMDi, men budsjetterer også i 2016 med et ekstra tilskudd på kr 800 000 fra kommunens samlede flyktningetilskudd. Dette på grunnlag av at tjenesten følger opp ungdommene til de blir 23 år, jfr. Kommunestyrevedtak.
Stjørdal 08.10.2015 Gunbjørg Furunes Baar Barnevernleder Værnesregionen Barnevernstjeneste
BUDSJETTFORSLAG 2016 VÆRNESREGIONEN INNKJØP
1. Status Innkjøp i VR driver fortløpende konkurranseutsetting av de største produktgruppene for kommunene i Værnesregionen. Videre driver innkjøp med rådgivning og bistand hos kommunene i forbindelse med utarbeidelse av konkurransedokumenter. Konkurransegjennomføring, kontraktsledelse og oppfølging er de aktivitetene som preger hverdagen. Rådgivning er en økende aktivitet for innkjøp, i tillegg til komplekse anskaffelsesprosesser. Værnesregionen Innkjøp har en økt arbeidsmengde grunnet strategi og økt fokus hos deltagerkommunene. Det er tilsatt 2 nye innkjøpsrådgivere, og dette vil gi muligheter til å gjøre et mer omfattende innkjøpsfaglig arbeid. Strategisk innkjøp innenfor gjeldende lovverk om offentlige anskaffelser Implementere felles anskaffelsespolitikk/strategi og etisk reglement Utvikle og drifte faglig nettverk i kommunene (fagråd anskaffelser) Prosjekt ehandel i Værnesregionen Drive leverandørutvikling Samarbeid med STFK og NTFK Prosjekt Innovativ Handling i Nord-Trøndelag 2. Mål Generelle mål I tråd med samarbeidsavtale, forprosjekt og hovedprosjekt for innkjøp i VR skal det: Etableres en profesjonell innkjøpsorganisasjon med vekt på etiske normer, miljø og riktige anskaffelser av produkter til rett kvalitet og rett pris. Stimulere leverandører i regionen til å styrke sin konkurranseevne i markedet. Fokus på produktområder med stor omsetning Opptre som en part ved eventuelt samarbeid med andre offentlige innkjøpere Oppnå forhandlingsmakt som grunnlag for å oppnå stordriftsfordeler Benytte effektive hjelpemidler for planlegging, gjennomføring og oppfølging av anskaffelser Gjennom en åpen og konstruktiv dialog med leverandører søke og bruke nyttig informasjon, og innspill til å bedre kvaliteten på anskaffelsene Implementere felles anskaffelsespolitikk/strategi og etisk reglement Konkrete mål Strategiske innkjøp innenfor gjeldende lovverk om offentlige anskaffelser. Implementere felles anskaffelsespolitikk/strategi herunder styring og gjennomføring av tilhørende handlingsplan og etisk reglement. Utvikle og drifte faglige nettverk i kommunene fagråd anskaffelser. Drive leverandørutvikling. Bistå i arbeidet med lov om offentlige anskaffelser, både internt og eksternt. Videreutvikle fagmiljøet, sikre gode rammebetingelsene, sikre at medarbeiderne har best mulig kompetanse og at det er tilstrekkelig kapasitet til enhver tid. Implementering og gevinstrealisering av ehandelsprosjektet. Kompetanseheve deltagende kommuner vedrørende offentlige anskaffelser (politisk og administrativt). Være en støttespiller for at budsjetteier skal «handle smart» og bruke tildelte budsjettmidler best mulig.
3. Endringer i økonomiplanperiode Tekst Oppr. 2015 2016 2017 2018 2019 Merkn. 830030 VR Innkjøp 2896 4571 4571 4571 4571 Endringer med utgangspunkt i 2015 +1675 0 0 0 Endringer i økonomiplanperioden skyldes: - Lønn og sosiale utgifter for 2 nye innkjøpsrådgivere - Lønn og sosiale utgifter for prosjektleder ehandel med 70 % stilling - Økte driftsutgifter i forbindelse med flere ansatte - Budsjettert med konsulenttjenester på 50 for å lage innskjøpshjelpa 4. Budsjettforslag 2016 1. tertial 2015 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjettforslag 2016 Lønn og sosiale utgifter 1500 2092 3519 Kjøp varer og tjenester 647 734 1002 Kjøp tjenester som erstatter komm.egen 0 0 0 Overføringer 20 128 192 Finansutgifter 0 0 0 A Sum utgifter 2167 2954 4713 Salgsinntekter (minus art 1690) 0 0 0 Refusjoner (minus art 1750) -195-78 -142 B Sum inntekter -195-78 -142 C = A-B. Til fordeling på kommunene 1971 2876-4571 Stjørdals andel(art 1690) -803-1282 -2029 Malviks andel (art 1750) -508-786 -1240 Selbus andel (art 1750) -212-287 -454 Tydals andel (art 1750) -112-118 -186 Meråkers andel (art 1750) -166-209 -328 Frostas andel (art 1750) -169-214 -333 D Sum utfakturert kommunene -1971-2896 -4571 E Totalt 0 20 0 Tabellen er forutsatt brukt vedtatt fordelingsnøkkel på VR Innkjøp. Ihht vedtak vedrørende nye årsverk blir fordelingen som følger: Stjørdal 2340, Malvik 759, Selbu 517, Tydal 207, Meråker 371, Frosta 377.
BUDSJETTFORSLAG 2016 VÆRNESREGIONEN SEKRETARIATET
1) Status Det er fortløpende fokus på saker som behandles i AU og RR. Betydelige ressurser brukes til koordinering av saker som skal opp til behandling samt oppfølging etter møter samt utvikling av nye tjenesteområder. Arbeidet med informasjon og kommunikasjon, samt regional utvikling og interessepolitikk, er forutsatt økt når bemanningen i sekretariatet er på 2 personer igjen. Andre regioner som jobber med interkommunalt samarbeid søker jevnlig informasjon hos VR og det har vært brukt, og må påregnes, bruk av ressurser til informasjon og representasjon. 2) Mål Generelle mål (2013-2016): I tråd med vedtektene for regionsamarbeidet i VR, bidra til å: 1. Ivareta deltagernes og regionens interesser for å bedre tjenestetilbudet til innbyggerne, styrke og ivareta eksisterende arbeidsplasser og initierer nye prosjekter som kan gi et bredere og mer variert sysselsettingstilbud i regionen 2. Bidra til at de kvalitative sider ved å bo i samarbeidsregionen styrkes 3. Utvikle en tjenesteregion hvor oppgavene også løses på tvers av kommunegrensene 4. Styrke og videreutvikle regionen gjennom konkrete samarbeidsprosjekter 5. Være et talerør overfor de regionale og sentrale myndigheter i saker av felles interesse Konkrete mål (for 2016 og senere i perioden): Noen mål for sekretariatet: 1. Delta aktivt i utviklingsprosjekter både på tjenesteutvikling og regional utvikling. 2. Følge opp arbeidet med regional utvikling i tråd med SNP. 3. Sikre god koordinering av fellesaktiviteter i VR. 4. Fremme samarbeidsavtaler både på nye og eksisterende fellestjenester. 5. Bistå i arbeidet informasjon og kommunikasjon både internt og eksternt.
3) Budsjettforslag 2016 Regnskap Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 LØNN OG SOS.UTGIFTER 1644 1533 1525 KJØP AV VARER OG TJENESTER 1227 808 611 KJØP TJENESTER SOM ERSTATTER KOMM. EGEN. 0 30 0 OVERFØRINGER 178 98 86 FINANSUTGIFTER 2674 0 0 A Sum utgifter 5723 2469 2223 SALGSINNTEKTER (minus art 1690) 0 0 0 REFUSJONER (minus art 1750) -706-398 -411 OVERFØRINGER -3054 FINANSINNTEKTER -753 B Sum inntekter -4513-398 -411 C = A-B. Til fordeling på kommunene 1210 2071 1811 STJØRDALS ANDEL (art 1690) -438-749 -656 MALVIKS ANDEL (art 1750) -291-498 -436 SELBUS ANDEL (art 1750) -144-247 -216 MERÅKERS ANDEL (art 1750) -121-209 -180 FROSTAS ANDEL (art 1750) -122-207 -182 TYDALS ANDEL (art 1750) -94-161 -141 D Sum utfakturert kommunene -1210-2071 -1811 E T O T A L T 0 0 0 Fordelingsnøkkel VR Sekretariatet: 40 % fast og 60 % etter innbyggertall Husleien er mer enn halvert etter vi flyttet inn i nye lokaler, og er nå budsjettert med 120 000 kr (mot 255 000 tidligere). Utover lønnsøkning på 2,5 % så er det ikke lagt opp til økte utgifter i budsjettet. Vi har redusert totalt 30 000 på kjøp av tjenestetilbud fra private, 20 000 på opplæringstiltak og 40 000 på markedsføringstiltak. Vi har også redusert totalt 14 000 på telefon, telefongodtgjørelse og kontorrekvisita. Utover dette er det kun snakk om mindre justeringer og omposteringer. Det foreligger ikke tilsagn på eksterne midler for 2015 og senere, men en har likevel lagt inn samme nivå som i budsjett 2015.
Budsjettforslag 2016 VR Samfunnsmedisinsk Enhet
7/11 deler for 2016 er hensyntatt (2,5 %) i tillegg til lønnsoppgjør 2015. 2,0 årsverk fra Frisklivssentral er overdradd fra VR DMS til Samfunnsmedisinsk Enhet. 0,2 årsverk fra Frisklivssentral (ernæring) vurderes lagt til enheten (ligger igjen på DMS). - ingen økonomiske konsekvenser Avvik på 50`mellom 4 080 fordelt på kommunene og 4 130 i sum utgifter skyldes mva. som må kompenseres.
Budsjettforslag 2016 VR Samhandling
Budsjett 2016 - samhandlingsområdet Lønn og sosiale 996 000 utgifter Andre utgifter 80 000 Totalt til fordeling 1 076 000 Fordelingsnøkkel Fordeling pr. SUM kommune Fast Variabel Stjørdal Malvik Selbu Meråk Frosta Tydal er Innbyggertall 22 957 13 498 4 078 2 558 2 624 863 46 578 01.01.15: VR legevakt 10 90 151 371-31 313 21 647-10 868 215 200 VR forvaltning 15 85 145 951-32 563 23 433-13 253 215 200 VR DMS 10 90 151 371-31 313 21 647-10 868 215 200 VR PPT Egen nøkkel 161 400-24 748 10 760 10 760 7 532 215 200 VR Barnevern 20 80 128 084-29 831 21 921 22 264 13 099 215 200 SUM 738 178-149 769 99 409 33 024 55 621 1 076 000