Vil industriens nisjekrise bety velferdsstatens uthulning? Jens Ulltveit-Moe Arvid Brodersen-Forelesing 2004 Institutt for samfunnsforskning 22. September 2004
Dagens tekst... 1. En fornøyd kapitalist 2. Norge- En suksess.. 3. Et lite land i verden... 4. Umoes industrielle tilpasning 5. Kommer syndenfloden etter oss?
Fornøyd kapitalist Kapitalist ikke forsker Forsker utvikler teori og innsikt Kapitalisten anvender Umoes industrielle utvikling 1984 bare human kapital, innsikt og teori 2004 forbedret human kapital og 10000 arbeidsplasser
Fremtiden tilhører ikke den største og sterkeste, men den som omstiller seg raskest Følg skift i konjunkturer og politikk nøye Gå mot strømmen Markedet tar ofte feil, overreagerer, kortsiktig Kullsviertro på markedet både naiv og rørende Konkurrer bare når du har samme kostnadsbase Staten en farlig partner Gjerne som konkurrent For stor i kapitalmarkedet Uforutsigbare beslutningsprosesser Rent seeking en øvelse for interesseorgansasjoner
Dagens tekst... 1. Kapitalist, ikke forsker... 2. Norge- En suksess.. 3. Et lite land i verden... 4. Umoes industrielle tilpasning 5. Kommer syndenfloden etter oss?
Vi topper for n te året på rad FNs Velferdsindeks... 0,945 0,94 0,935 0,93 0,925 0,92 0,915 0,91 0,905 0,9 0,895 Norge Sverige Canada Belgia Australia USA Island Nederland Human Development Index (HDI) 2003 (FN) Japan Finland Sveits Storbritania Frankrike Østerrike Danmark Tyskland Irland Luxemborg New Zealand Veid indeks over forventet levealder, utdanningsnivå og inntekt per kapita Italia
Levestandarden er tredoblet siden 1958... -Målt i 2003-kroner- NOK 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 237 460 295 188 318 000 366 400 150 000 111 728 100 000 59 642 50 000-1906-07 1958 1977-79 1996-98 2003 2006 Kilde: SSB
160.000 flere får glede av velferdsordningene nå enn i 1995 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2004
Nasjonalproduktet i Norge vokser raskere enn i OECD GDP per head, indices using the price levels and PPPs of 2000 160 140 (OECD=100) 120 100 80 60 40 20 FINLAND IRELAND NORWAY SWEDEN UNITED STATES EU15 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 Kilde: OECD
Norge, økonomisk vekst, men nisjekrise Høy, men ujevn økonomisk vekst Oljen, en suksess over toppen Rask avindustrialisering Nøkkelindustrier i krise Fallende eksport Elendig lønnsomhet Rask omstilling, men ikke i alle leire
Rask vekst 63-76, og 94 til 02, men 15+ år med stillstand imellom 7 6 Snitt 3,4% 5 Snitt 2,6% Prosentvis vekst Reallønn 4 3 2 1 0-1 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 Snitt 0,58% 1986 1984 1982 1980 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002-2 -3 Kilde: SSB
Oljen dominerer og flutktuerer Kilde: SSB
Base case oljeproduksjonen halvert om 10 år.. Mill Sm3 Produksjon 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 2003 200420052006 2007 2008 200920102011 2012 20132014 Driftskostnader Fakta 2003: 0,8% globale reserver 4% global produksjon 20152016 2017 20182019 Driftskostnader 80000 2020 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 MNOK Kilde: Olje- og energidepartementet
300 Mill Sm3 o.e. Leteaktiviteten har stoppet opp 53 brønner Mill Sm3 o.e. per funn brønn 14 Brønner = Avsluttede undersøkelsesbrønner Væske mill Sm3 o.e. Gass mill Sm3 o.e. Gjennomsnittelig funnstørrelse 250 200 150 51 brønner 12 10 8 6 100 50 46 brønner 33 brønner 4 2 0 1991 1993 1994 1996 1997 1999 2000 2002 0 Kilde: OD
Sterk økning i utvinningskostnaden spiser opp selv den siste store prisøkningen... NOK USD 20 Snitt Snitt Økning USD 15 Kilde: Petoro & Mckinsey
Gass kompensere delvis... Kilde: OED/OD
Ressursgrunnlag for fortsatt satsning Store gjenværende ressurser påp sokkelen (i prosent) 5,5 mrd Sm3 o.e. (34,4 mrd fat o.e) 12,8 mrd Sm3 o.e. (80,5 mrd fat o.e) Uoppdagede ressurser 62 % 43 % 27 % Solgt og levert før 31.12.02 Økt utvinning Funn uten plan for utbygging 8 % 30 % 30 % Reserver i eksi- sterende felt Inkluderer felt med plan for utbygging og drift Kilde: OD
Oljen gir store nettooverskudd, men først de siste 6 årene 300,0 250,0 200,0 150,0 Milliarder NOK 100,0 50,0 0,0-50,0 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 Oljekorrigert overskudd Totalt overskudd på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond -100,0-150,0 Kilde: Nasjonalbudsjettet
Norge avindustrialiseres...
Offshore kapasiteten falt med 30% på 6 måneder Kapasiteten er redusert med nesten 30% i løpet av 2003. Et kritisk minimum må opprettholdes Nødvendig for å ha teknologiutvikling og kompetanse til å gå internasjonalt Kilde: TBL
Sysselsettingen falt sterkt 115 110 Teknologiindustri Industri i alt 105 100 95 90 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99.00.01.02 Kilde: SSB, TBL
Eksporten faller fra 2001 70 60 50 Mrd NOK 40 30 20 10 0 92 93 94 95 96 97 98 99.00.01.02*.03** Teknologiindustri Metallindustri Fisk og fiskeindustri Kjemisk industri Treforedlingsindustri *Foreløpig **Anslag Kilde: SSB, TBL
15 12 % Lønnsomhet dårligere enn statsobligasjoner Norsk teknologiindustri Norsk industri 10 års statsobligasjoner 9 6 3 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99.00.01 Kilde: TBLs konjunkturrapport 2003
Rask omstilling når vi må Storindustrien flytter ut Sysselsettingen skifter til høykompetanse innad i industrien Press nedenfra for å bevare arbeidsplasssene i Tyskland Underleveranse fra øst Nye arbeidsregler 40 timersuke for 35 timers lønn Timebank for sesongarbeidere Norsk avslag nå Norge viste stor evne til moderasjon ved krisen i 90-årene Kommunesektoren med lav produktivitet
Storindustrien flagger ut... Kilde: SNF
Sysselsettingen skifter til høykompetanse innad i industrien Kilde: NOU
Outsourcing er nødvendig Kilde: The New Yorker
Stadig mindre ytelse igjen av kommunal lønnsvekst -Fetere lønnslipper og dyrere pensjoner- 14,00 % 12,00 % 10,00 % Årlig Vekst 8,00 % 6,00 % 4,00 % 2,00 % Timeverk Lønnskostnader 0,00 % -2,00 % 1997 1998 1999 2000 2001 2002* 2003 *Ikke sammenlignbare tall for 2002 ettersom sykehusene ble flyttet ut av kommunesektoren Kilde: TBU
Dagens tekst... 1. Kapitalist, ikke forsker... 2. Norge- En suksess.. 3. Et lite land i verden... 4. Umoes industrielle tilpasning 5. Kommer syndenfloden etter oss?
Norge et lite land i verden Følsom åpen oljeøkonomi 1998 Nasjonal krise med oljepris på USD 12 etter konkurranse Venezuela/Saudi Arabia om US market 5% av nasjonalbudsjettet ble borte over natten Tilsvarer verdiskapningen fra fiskeindustrien 2004 Økonomisk gevinst på MNOK 100 per dag fra terrorpremium på oljen Store muligheter for langvarig høy oljepris basert på klassisk muslimsk-kristen konfrontasjon Likevektspris i henhold til mikroteori USD 12-15 Politisk organisajon (OPEC) understøttet av terrorfrykt gir premium på USD 20
Et ustabilt verdenssystem -Fremtidens maktsentre er støttet av hver sin religion-
Kina- nok en gave til Norge Kina er ikke bare et nytt land inn i globaliseringen, det er et kontinent Reservearbeidskraft 350mio, eller mer enn Europas totale arbeidskraft Et økonomisk jordskjelv Raskt voksende levestandard Total nasjonalprodukt likt med USA om 30 år Stort økonomisk fortrinn for Norge Perfekt bytteforhold nå Høy pris på det vi eksporterer, olje, råvarer og skipsfartstjenester Lav pris på importerte industrivarer Kan trolig ikke opprettholdes
Historien gjentar seg, Kina vil ha 80% av USA (BNP) i 2028 % av USA BNP per innbygger av PPP) 100,0% 10,0% 1,0% 1 4 7 10 52 55 13 16 19 22 25 28 31 Kina 1978-2004 Japan 1950-2004 Sør Korea 1962-2004 Taiwan 1958-2004 34 37 40 43 46 49 Kilde: Goldman Sachs
Kina blir verdens største økonomi om 35 år BNP til MARKED PRISER ($ milliarder) $100 000 $10 000 $1 000 $100 2000 2010 2020 2030 2040 2050 Kina India Tyskland Japan UK USA Kilde: Goldman Sachs
Perfekt bytteforhold nå, men det kan trolig ikke opprettholdes... 1,3 1,2 FINLAND NORGE SAMLET SVERIGE Fastlands-Norge 1,1 Terms of Trade 1 0,9 0,8 0,7 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 Kilde: First
Dagens tekst... 1. Kapitalist, ikke forsker... 2. Norge- En suksess.. 3. Et lite land i verden... 4. Umoes industrielle tilpasning 5. Kommer syndenfloden etter oss?
Umoe har fulgt sine prinsipper... Rask omstilling Skiftet struktur på 10 år Fra konkurransutsatt til skjermet innad i Norge Lagt ned skipsverft Solgt oljeservice Skjermet virksomhet Peppes pizza, Burger King, Cafe Opus Umoe Mandal, Skjold MTB Sønnico Installasjon Gå mot strømmen Norskbaserte bedrifter Høy kompetanse base PGS Hovedvirksomheten utenfor Norge Unitor Kverneland Rederiet, Knutsen OAS, tillegg av gass, ny virksomhet UK, Spania Sikret kostnadsbase Flyttet vareproduksjon til Tsjekkia og Kina Umoe kontrollerer en sunn virksomhet 10.000 ansatte 10 mrd i omsetning Tilfredsstillende økonomi
Investert i eksportindustri... Kilde: NHO/TBU, Oljedirektoratet
Prosent Solgt eksportindustri, investert ute og skjermet.. Lønnskostnadsvekst pr. time i industrien Kilde: NHO/TBU, Oljedirektoratet
Dagens tekst... 1. Kapitalist, ikke forsker... 2. Norge- En suksess.. 3. Et lite land i verden... 4. Umoes industrielle tilpasning 5. Kommer syndenfloden etter oss?
Nei, men krevende omstilling Ingen problem, så lenge oljeinntekten er der 22.000 ansatte i oljeindustrien har et bruttoprodukt 33% større enn de 725.000 i offentlig sektor Ingen næring kan erstatte denne grunnrenten Men oljen tar jo slutt Reserver i bakken Kostnadsøkning Prisfluktuasjon Størst tilgang på oljepenger akkurat nå Lave investeringer Produksjonen høy, men synkende Klok forvaltning av oljeinntekten, men ikke nok pensjonene spiser oljefondet
Fremtidig gap mellom utgifter og inntekter Kilde: SSB og Finansdepartementet
Alternativ verdiskapning nødvendig Vekst ut fra de næringsmiljøene vi allerede har Sterke kunnskapsbaserte klynger Oljetjenester Fisk, sjømat Maritim Anvende ny kunnskap på kjente områder Oppretthold av minimumsstørrelse krever lønnsmoderasjon Uhyre krevende å begynne fra bunnen av Mangelfaktor kommersialisering, og det krever organisasjon og struktur Ingen mangel på gode ideer Bedrifter er mer mobile enn noensinne Beholde de hovedkontorene vi har
Sikre vilkårene for våre konkurransedyktige klynger SJØMAT fiske industri, fiskeoppdrett, fiskebåter, fiskeutstyr Olje og gass olje og gass utvinning/industri, skipsfart, petrokjemisk industri MARITIM skipsfart, verftsindustri, forsikring, klassifisering, offshore, fiskerier, maritim FoU
Lønnsveksten er avgjørende for nedbemmanings-raten i industrien % 6 5,5 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 98 99.00.01.02 Lokale tillegg Sentrale tillegg Kilde: TBL SSB
Bevare norsk hovedkontorfunksjon Hovedkontorlokasjon viktig for bevaring av nasjonal kunnskapsbase Beslutnings hjemlengsel Nasjonal oppgave å sikre norsk hovedkontor funksjon Videreføre vellykket oljeklynge Omliggende servicefunksjoner Avspinning av nye bedrifter Kunnskapen er kapitalen Uten norsk hovedkontor lekker kunnskapen ut? BERGESEN D.Y
Krevende omstilling som i Finland og Sverige Fare for samme stagnasjon som Sverige Storindustrien flytter ut Sterke velferdskrav Dårlige forutsetninger for omstilling Svak dialog næringsliv og politikere Politikere verdiskapning ivaretatt gjennom oljen Universet er Norge» All politics is local Næringslivet, velger fritt i verden En stille utflytting Skattekonkurranse mellom landene Kortsiktig beslutningsgrunnlag Neste valg Markedet Næringslivets signaler maksimerer korstsikitg profitt ikke struktur
Sverige har stagnert! GDP per head, indices using the price levels and PPPs of 2000 160 140 (OECD=100) 120 100 80 60 40 FINLAND IRELAND NORWAY SWEDEN UNITED STATES EU15 20 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 Kilde: OECD
Kriser klarer vi bra! Jo lenger vi venter, jo hardere blir omstillingen Men vi har jo ingen krise nå Den kommer, vi vet bare ikke når Og den vil skape store muligheter for noen Vi er flinke i kriser 1986 til 1997 Men uten vekst blir fordelingskampen hard