Regional plan for Kristiansandsregionen 2010-2050 Oppsummering av innkomne uttalelser og merknader Avsender kommentarer Offentlige myndigheter 1 Kristiansand kommune Vedtak Kristiansand formannskap: Kristiansand kommune gir sin tilslutning til Regional plan for Kristiansandsregionen, med følgende merknader: 1.Kollektivaksen mellom Kristiansand og Vennesla anbefales å gå langs RV9 via Strai og Mosby. 2.Hamrevann velges som fremtidig byutviklingsområde. Før videre planarbeid iverksettes forutsettes følgende: a.ny veitrase fra E18 til Kjevik må være avklart. b.grønnstrukturen i og rundt Hamrevann må avklares. c.ny revervedrikkevannskilde må avklares mtp arealsikring og økonomi. d.det må avklares eventuelt behov for næringsarealer og deres betydning sett i forhold til utviklingen av Kjevik som flyplass. I tillegg må behovet for offentlig infrastruktur i området klargjøres. e.ronas funksjon som senter må avklares. 3.Alternativ 1 velges for planbestemmelser for lokalisering av handel og tjenesteyting, med den endring at minste enhetsstørrelse settes til 5 000m2. 3. avsnitt på side 44 utgår. 4.Det bør vises varsomhet med å tillate handel på næringsarealer utenfor definerte sentre. 5.Retningslinjene pkt. 5.4 Parkering endres til: For å begrense personbiltrafikk skal det innføres maksimalkrav til parkering for næringsbebyggelse likebehandling av arbeidsplasser og soning av parkeringskrav for bolig etter avstand fra sentrum. For å styrke kommunesentre og bydelssentre, skal det tilstrebes at parkeringsbestemmelser favoriserer parkering for handlende fremfor arbeidstakere. 6.Klima- og energiplanen som tidligere har blitt vedtatt av Kristiansand bystyre skal være det overordnede 1. Det legges opp til en utbygging rundt Vennesla sentrum med en rask kollektivforbindelse til Kristiansand sentrum. Hvilken side av elva som vil bli benyttet vil i stor grad avhenge av driftsmessige forhold. 2. Innarbeides i planen. 3. Bestemmelse om minste enhetsstørrelse fastsettes i Aust- Agder fylkes plan for senterstruktur og handel. 4.Dette er i oversensstemmelse med prinsippene i planen. 5.Retningslinjene for parkering tas ut av planen. Behandles i de enkelte kommunene. 6. Regional plan for Kristiansandsregionen bygger på vedtatte mål i Klimaplanen for Knutepunkt Sørlandet. 7. Utvikling av Borgeheia og øvrige arealer rundt Ålefjærfjorden, inklusiv bro over fjorden, er vurdert som et ledd i planarbeidet. Konklusjonen er at regionen har nok utbyggingsarealer i andre korridorer og at man kan tilrettelegge for stabil vekst i 40 år uten å ta i bruk disse arealene. Utbygging rundt Ålefjærfjorden er i strid med målsettingene for planarbeidet og i strid med klimaplanen for Knutepunkt Sørlandet. Med referanse til forpliktelser innen miljø- og klima, og store infrastrukturbehov i andre korridorer legges arealene ikke inn i planen. Dette må evt vurderes på ny ved en senere revisjon. 8. Dette tas til følge og Timenes Nord tas ut av planen som næringsarealer. Det vises for øvrig til kommentar til uttale fra KNAS.
dokumentet når det gjelder kommunens fremtidige klimaog energipolitikk. 7.Ålefjær-ring med bro over Ålefjærfjorden, samt utvikling av Borgeheia tas inn i planen. 8. Timenes Nord tas ut som næringsarealer. 2 Vennesla kommune Vedtak Vennesla kommunestyre: 1. Vennesla kommune slutter seg til felles regionalplan for Kristiansandsregionen med følgene forutsetninger: Alternativet med Sødalsiden som fremtidig kollektivtrase velges Arealene på Moseid legges inn i planen som fremtidig utbyggingsområde (som vist på kart Sødalsiden). Kvarsteinheia legges inn som fremtidig utbyggingsområde. Kvarsteinsletta legges ikke inn som utbyggingsområde, men opprettholdes som LNF område. Hunsøya inkluderes som en del av Vennesla sentrum. 2 Angående Sørlandsparken så ønsker Vennesla kommune alternativ 1 som innebærer at maks tillatt etablering er 70.000m2, og nedre grense for etablering 15.000m2. 3 På bakgrunn av en usikkerhet i fremtiden i forhold til regionens mulighet for å være selvforsynt når det gjelder mat, ønsker vi at det gis retningslinjer for å opprette et fond for nydyrking av jordbruksareal. Hver gang jordbruksarealer i regionen nedbygges må utbygger betale snittpris for nydyrking pr.m2 areal som forsvinner. Uttalelsen er fulgt opp med følgende merknader: Framtidig kollektivtrafikktrase på Sødalssida vil kunne bli aktuelt når trafikkgrunnlaget blir så stort at det er grunnlag for et eget tilbud langs Setesdalsveien. - Utbygginger på Kvarstein er fulgt opp i samsvar med kommunens vedtak, men utbygging av Kvarsteinheia vil først kunne bli aktuell i siste del av planperioden, og i mellomtida må konflikter til friluftsområdet avklares. - Hunsøya er lagt inn som del av Vennesla sentrum, og det er viktig at planleggingen her nå følges opp gjennom en sentrumsanalyse i samarbeid med fylkeskommunen der målsettingen er å styrke og legge til rette for økt handel i Vennesla. Det er ikke gitt retningslinjer for nydyrking som følge av nedbygging av dyrka jord, men planen er grunnlaget for en helhetlig politikk for regionen på området.
3 Søgne kommune Vedtak Søgne kommunestyre: 1. Søgne kommune anbefaler at forslaget til Regional plan for Kristiansandsregionen 2010-2050 legges til grunn for arealplanleggingen i Søgne 2. I regional plan og i forslaget til regional planbestemmelse legges det overordnete føringer for at det ikke bør etableres nye sentra utenfor eksisterende sentra. Å tillate oppbygging av nytt senter i Brennåsen/Rosseland er derfor i strid med de overordnete føringene. Analyser viser at et nytt senter i Brennåsen/Rosseland vil svekke både Tangvall og Nodeland. Søgne kommune legger dette til grunn, og kan på denne bakgrunn kun anbefale at alternativ 2 for Brennåsen/Rosseland legges inn i planen. Det innebærer at det ikke skal tillates utbygging utover det som er etablert i dag. 3. Det regionale stamnettet for kollektivtrafikken legges til grunn for planlegging og utbygging av kollektivtrafikken i regionen. 4 Songdalen kommune Vedtak Songdalen kommunestyre: 1. Kommunestyret støtter de hovedgrep og prinsipp for utbygging som planen foreslår. 2. Kommunestyret mener det er avgjørende at planen legger til rette for mer handel på Rosseland og Brennåsen. Kommunestyret går derfor inn for Rådmannsutvalgets alternativ I som innebærer at det totalt tillates 15.000 m2 handel hvorav minst 5.000 m2 forbeholdes plasskrevende varegrupper. 3. Det vil fram mot 2050 være behov for å etablere mer næringsareal på vestsiden av Kristiansand. Utvidelse av Mjåvann industriområde må være den utvidelsen av næringsområder på vestsiden av Kristiansand som prioriteres høyest i Knutepunkt Sørlandet sin arealplan." Planen følger opp uttalelsen fra kommunen. Ellers legger planen opp til en raskest mulig utbygging av 4- feltsvei Kristiansand sentrum Tangvall, for å fjerne dagens bilkø og legge til rette for hinderfri pendling i regionen. Planen følger opp kommunens uttalelse ved å legge til rette for utvidelse av Mjåvann industriområde så mye som mulig uten å redusere rekreasjonsarealene i Vågsbygdmarka. En utvidelse av av Brennåsen handelsområde til Rosseland foreslås først vurdert etter 2020. Mindretallsmerknad fra Songdalen kommune er tatt inn i saksopplegg til ATP utvalget og i plandokumentet.
5 Lillesand kommune Vedtak i Lillesand bystyre regional plan: 1. Bystyret slutter seg i hovedsak til forslag til regional plan for Kristiansandsregionen 2010-2050. 2. Utvidelse av næringsområdet på Kjerlingland mot syd tas ut av planforslaget. 3. Uttalelse til regional delplan for senterstruktur og handel følger av egen sak (BSsak109/10) og besvarer høringens punkt om planbestemmelser om handel. 4. Aksen Kaldvell Flørenes og Sangereid pekes ut som det mest optimale utviklingsområde for boligformål. (Kjerlingland og Skalle trekkes ut). 5. Området fra Engekjerr til Sangereidbekken og nordover i Kroksteinåsen legges inn som boligområde etter vedlagte kartskisse. 6. Kjevik som regional hovedflyplass er viktig, og det må sikres en forbedret veitilførsel også for beboere i Lillesand og øvrige kommuner i Aust-Agder. Planen følger opp uttalelsen fra kommunen og legger egentlig ikke opp til spesielle handelsreguleringer innenfor etablerte handelsarealer utover det6 som ligger i gjeldende reguleringsplaner.. Minstegrense for butikkstørrelsen i Sørlandsparken øst bestemmes i Aust-Agders plan for handel og kjøpesenter. Det samme gjelder reglene for handelsetableringer på Tingsaker. Vedtak Lillesand bystyre planbestemmelse handelsetablering og senterstruktur: 1. Sentrumsavgrensningen må endres i samsvar med kartutsnitt i saksfremstillingen. 2. I sørlandsparken øst tillates inntil 100 000 m2 BRA handelsvolum (inkludert IKEA). 3. Minste tillatte enhetsstørrelse i Sørlandsparken øst settes til 3000 m2. 4. Det tillates inntil 18 000 m2 BRA handel på Tingsaker, hvorav minimum 5000 m2 forbeholdes plasskrevende varegrupper. 5. Beregningsgrunnlaget for BRA presiseres (parkeringsareal omfattes ikke). 6. Brunevarer inkluderes på linje med hvitevarer i opplistingen over plasskrevende varegrupper. 7. Det bør vurderes om bensinstasjoner og service knyttet til hovedvegnett bør unntas fra handelsforbudssonen langs E-18. 8. I planen bør det presiseres at behov for rullering
vurderes hvert fjerde år, ved vedtak av regional planstrategi. 9. Det bør vurderes om grensen for etableringsforbud handelsvirksomhet kan utformes noe mindre strengt, blant annet mht Vallesverdmyra. 6 Birkenes kommune Vedtak Birkenes kommunestyre: Birkenes kommune vil berømme arbeidet med å utarbeide en Felles regionalplan for kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Vi har følgende merknader til planen - ved rullering av Kommuneplan for Birkenes 2010-2021 ser vi i vårt arbeid med planen at området rundt Haugelia er et område som er godt egnet for fremtidig boligbygging. Vi har derfor avsatt et større område med krav om områderegulering her. Vi ber om at dette også hensyntas i regionalplan. - Ved etablering av ny E18 mellom Grimstad og Kristiansand har kjøremønsteret for folk fra Birkeland endret seg FV 402 brukes i mye større grad enn tidligere. Vi vil derfor påpeke at det er et sterkt behov for gang- og sykkelvei mellom Birkeland og Lillesand. - Det må arbeides for et godt busstilbud både mot Lillesand (FV 402) og mot Kristiansand (RV 41). Planen følger opp kommunens uttalelse. Utbygging av gang- og sykkelvei Lillesand-Briekenes tas stilling til i sykkelhandlingsplanen for Kristiansandsregionen. Iveland kommune Vedtak i Iveland formannskap: Iveland kommune ønsker at man utvikler en rask kollektiv akse fra Samkom/Vennesla til Kristiansand sentrum via østsiden av Otra. Iveland kommune ønsker en utvikling av handel og tjenesteyting i Sorlandsparken på en måte som siker at de største virksomhetene etabler seg deg. Virksomheter med arealbehov under 5000 kvm må henvises til sentrumsområdene i ATP området. Iveland kommune støtter økt fokus på vei utbygging, bolig og næringsutvikling i den nordlige delen av ATP-området." Uttalelsen er fulgt opp med følgende merknader: Framtidig kollektivtrafikktrase på Sødalssida vil kunne bli aktuelt når trafikkgrunnlaget blir så stort at det er grunnlag for et eget tilbud langs Setesdalsveien.
7 Arendal kommune Uttalelsen tar konkret opp behov for bedre forbindelse til Kjevik fra øst og prioriterer Hamrevann. Kommunen peker ellers på tiltak som kan redusere transportbehovet og øke befolkningens levekår. 8 Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Vest-Agder melder at planen vil bli krevd bragt inn til departementet dersom Kvarsteinheia velges som utbyggingsområde, Frikstad velges fremfor Hamrevann som utbyggingsområde for boliger øst for Kristiansand og regional planbestemmelse for Sørlandsparken Øst ikke vedtas med minstegrense på etablering på 15.000 m2. Fylkesmannen gir faglige råd om at dyrket mark på aksen Kvarstein Mosby Augland Strai tas ut av planen i denne omgang. Næringsareal i Timenesområdet anbefales også tatt ut. Det bør også arbeides videre med virkemidler for å ivareta hensynet til Kvadraturen og eksisterende sentre. 9 Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder sier seg enig i hovedlinjene som ligger til grunn for planen. Fylkesmannen henviser til Haugevann i Birkenes som et alternativt boligområde til områdene rundt Birkeland sentrum. Dette begrunes med jordvernhensyn. For Lillesands del påpeker fylkesmannen at full utbygging av Flørenes kommer i strid med viktige miljøhensyn. Arealmessige avgrensninger forutsettes foretatt gjennom kommunedelplanprosessen som pågår parallelt med regional plan. I Sangereidområdet bør den arealmessige avgrensningen måtte endres av hensyn til jordvern og forekomster av kvikkleire og sure bergarter. Planen følger opp kommunens uttalelse i tillegg til at mange av vurderingene knyttet til en mer miljøvennlig utbygging vil bli en del av planens oppfølging. Kvarsteinheia er ikke inne i planen som utbyggingsområde. Hamrevann ligger inne i planen som fremtidig utbyggingsområde. Frikstad er tatt ut. Regional planbestemmelse for Sørlandsparken Øst legges inn etter vedtak i Aust-Agder i forbindelse med regional delplan for senterstruktur og handel. Kan komme i konflikt med fylkesmannens uttalelse. Utbygging på dyrket mark på aksen Kvarstein Strai er tatt ut av planen. Timenes som næringsområde er tatt ut av planen i samsvar med Kristiansand kommunes ønske. Styrking av Kvadraturen og eksisterende sentre er vektlagt i planen. Alternative boligområder i Birkenes kommune er tatt hensyn til og skrevet inn i planen. Både Flørenes og Sangereidområdene er betydelig redusert i forhold til opprinnelig planforslag og bør nå være i overensstemmelse med fylkesmannenens uttalelse. 10 Statens vegvesen Statens vegvesen ønsker kollektivakse på vestsiden av Otra. Anbefaler å vente med valg mellom Frikstad og Hamrevann til neste revisjon av kommuneplan for Kristiansand. Frarår utbygging på Kvarsteinheia. Anbefaler at evnt utbygging i Brennåsen/Rosseland utsettes til ny E39 er på plass. Merknadene til kollektivakse mellom Kristiansand og Vennesla er i samsvar med forslaget i planen. Kvarsteinheia er ikke inne i planen som utbyggingsområde. Merknadene til Brennåsen/Rosseland er i samsvar med planen.
Organsisasjoner, selskaper, foreninger og andre 11 NHO Agder NHO peker først og fremst på at målene i planen framstår som negative og ber om at planen gis: 1. Positive mål og høynede ambisjoner på regionens vegne 2. En vekstorientering innenfor en klimavennlig/bærekraftig ramme 3. En arealpolitikk som legger vekt på å utvikle regionens muligheter 12 Eyde Nettverket EYDE nettverket har gitt en meget konstruktiv uttalelse med konkrete forslag til endring oppsummert slik: - Plasskrevende og transportrelatert næring lokaliseres i tilknytning til stam- og riksvei. Næringsarealer med kaitilknytning bør ikke omdisponeres til andre formål. - Kjevik bør styrkes ved utvidelse av rullebanen og ny riksveitilknytning. - Kristiansand havn bør styrkes som intermodalt knutepunkt mellom sjø, vei og jernbane. - Dalane terminalen styrkes som intermodalt knutepunkt mellom vei og jernbane. - Støleheia videreutvikles for virksomheter som miljømessig ikke passer inn i boligområder. - Klimaberegninger tilsier at man øst for Kristiansand bør prioritere boligbygging framfor næring. Planen er omarbeidet i tråd med NHO s uttalelse idet Regionplan Agder 2020: Med overskudd til å skape, er lagt inn som premiss for planens mål. Planens målkapittel er nytt. Uttalelsen har vært et viktig innspill for de endringer som er gjort i planen og er fulgt opp. 13 Kjevikrådet Kjevikrådet fremhever viktigheten i en ny og mer effektiv veiforbindelse til Kjevik for å korte ned tilbringertiden Til flyplassen. Viser til at utbygging av Hamrevann vil kunne gi en raskere utbygging av ny vei til Kjevik. 14 Lumber A/S Kristiansand Lumber A/S fremhever Lumberområdet som et viktig område for plasskrevende næringsviksomhet vest for Kristiansand sentrum. Ønsker aksept for videreføring av eksisterende aktivitet. Ny veiforbindelse til Kjevik er innarbeidet i planforslaget. Tilsvarende gjelder for Hamrevann som fremtidig utbyggingsområde. Lumberområdet ligger inne i planen som et viktig næringsområde vest for Kristiansand sentrum. Området er også et viktig sjørettet næringsområde som fremheves som særlig verdifullt i planen.
15 Norges Bondelag Agderkontoret 16 Borgeheia A/S v/eivind Buckner 17 Kristiansand Næringsselskap A/S v/jan Omli Larsen Uttalelsen fokuserer på jordvern og klima. Viser særlig til jordbruksarealer ved Nodeland, Kvarstein, Stray/Augland, Timenes og Sangereid. I uttalelsen argumenteres for en utbygging av Borgeheia med Ålefjær ring. KNAS foreslår å justere overordnet mål for planen til: Regionplanen skal: - Gi regionen det beste utgangspunkt for vekst og utvikling - Understøtte et omdømme som næringsvennlig og ubyråkratisk - Understøtte et effektivt og sikkert transportsystem som også understøtter regionens milljømål - Understøtter høy arealutnyttelse i sentrale områder og tillater større arealforbruk i ytterkantene - Legger til rette for god folkehelse og sikrer universell utforming i all planlegging KNAS mener i tillegg at det bør tirettelegges for en større arealreserve og at utbyggingen bør finne sted rundt Ålefjærfjorden, ved Kjevik og i Høvåg. Den strategiske betydningen av å satse på næring nær Kjevik fremheves. KNAS hevder at forskjellen mellom beste og dårligste utbyggingsalternativ når det gjelder klimautslipp kun er 1.6%. Planen tar i bruk mindre dyrka jord enn høringsutkastet og er således en oppfølging av uttalelsen. Problemstillingen Bondelaget reiser må analyseres nøye fram mot kommende revisjoner av planen. Utbygging av Borgeheia og Ålefjær ring er ikke inne I I planen. Planen foreslår utbygging langs eksisterende vei akser først, slik at en mulig utbygging av Borgeheia med Ålefjær ring vil ligge lenger fram i tid. Planen følger opp KNAS ønske om mer positive målsettinger idet det er lagt vekt på fomuleringer som binder den opp til Regionplan Agder 2020. Arealreservene i planforslaget overoppfyller arealbehovet i høyeste vekstalternativ i KNAS sin egen næringsarealutredning. For å møte et evt behov for næring nær Kjevik åpner planen opp for næringsetableringer på Hamrevann-området. Når det gjelder klimagassutslipp vil ethvert nytt utbyggingsområde generere utslipp fra transport. En utbygging i øst-vest aksen vil øke klimagassutslippene med rundt 6.000 tonn CO 2 per år, mens et tilsvarende utbyggingsvolum rundt Ålefjærfjorden er beregnet å øke utslippene med 10.000 tonn CO 2 per år. Den relative forskjellen er altså 70%. De totale utslippene fra transport på Agder i 2040 er beregnet til 250.000 tonn. En utbygging i østvest aksen vil altså øke disse utslippene med rundt 2,4 % mens en utbygging rundt Ålefjærfjorden vil øke disse med rundt 4 %. For å sette tallene i et lokalt perspektiv kan vi forutsette at Kristiansandsregionen vil ha halve Agders befolkning og stå for halvparten av Agders utslipp i 2040. Vi kan da utlede at en utbygging i øst-vest aksen vil øke Kristiansandsregionens utslipp fra transport med i underkant av 5 % mens en utbygging rundt Ålefjærfjorden tilsvarende vil øke utslippene med rundt 8 %. I klimaplanen for Knutepunkt Sørlandet er det et hovedmål å redusere klimagassutslippene med 20% innen 2020 sett i forhold til 1991 nivå. Sett i dette perspektiv er valg av utbyggingsområde i Kristiansand en viktig beslutning.
18 Lillesand Næringsarealer A/S v/jan Omli Larsen 19 Agderbyen Eiendomsutvikling A/S v/jan Omli Larsen 20 Kvadraturforeningen, Kvadraturen i Kristiansand A/S 21 Rambøll Norge A/S v/ Arild R. Syvertsen Uttalelsen tar opp de samme problemstillinger som uttalelsen fra KNAS. Uttalelsen tar generelt opp de samme problemstillinger som KNAS og peker i tillegg på konkrete problemer knyttet til utbygging av næringsområder fra øst til vest. Man argumenterer for en meget liberal praksis for etablering av handelsvirksomhet utenfor byer og tettsteder. Foreningen er kritisk til å åpne opp nye arealer til handel og mener dette må begrunnes i en befolkningsvekst. Foreslår også å knytte betingelser til etableringer i Sørlandsparken øst. Uttalelse fra Mjåvann Næringspark A/S. Det foreslås en betydelig utvidelse av Mjåvann næringsområde, og det vises til områdets strategiske beliggenhet og oppfyllelse av viktige forutsetninger i planforslaget. Særlig gjelder dette balansen mellom næringsområder vest og øst for Kristiansand. 22 Agder Kollektivtrafikk A/S AKT er enig i hovdegrepet om utbygging langs aksen Søgne Sørlandsparken Lillesand og bussmetroaksen i Kristiansand. Det pekes også på viktigheten av å tilby et godt kollektivtilbud ved alle større utbygginger av bolig- og næringsområder. 23 Næringsforeningen for Kristiansandsregionen Uttalelsen er bredt anlagt og peker spesielt på tre forhold: - Det må bygges ut en infrastruktur, spesielt veinett med tilstrekkelig kapasitet - Arealtilgangen til bolig og næring må ikke begrense veksten - Kjevik må gjøres mer attraktiv Det vises til merknadene til uttalelsen fra KNAS. Ellers vil mange av de spørsmål som reises bli bestemt i Aust- Agders delplan for handel og senterstruktur. Planen legger til grunn at eksisterende sentra skal styrkes og åpner ikke opp for etablering av nye handelsområder i planperioden. Planen følger opp Kvadraturforeningens uttalelse unntatt kravet om butikkstørrelse i Sørlandsparken øst. Det er i planen foreslått samarbeid kommune fylkeskommune næring for å komme fram til tiltak som kan øke Kvadraturens attraktivitet som landsdelens største handelssenter, idet det også av miljø og trafikkmessige grunner er viktig å styrke dette. Mjåvann næringsområde er foreslått utvidet betydelig i revidert planforslag. Kollektivtrafikk som virkemiddel er grundig beskrevet i planen. Det er ikke motsetninger mellom planen og uttalelsen fra AKT. Planen følger opp uttalelsen, spesielt viktig er det at det er innarbeidet et nytt kommunikasjonskapittel som skal sikre hinderfri transport i regionen. Det er en vurderingssak hvor store arealreserver det skal legges opp til, men målsettingen for planen er i samsvar med næringsforeningens uttalelse. 24 Fellesuttalelse fra Vital eiendom, Olav Thon Konklusjonen i uttalelsen er: Sørlandsparkens betydning for Kristiansand og regionen må Planen legger ikke opp til å utvide arealet til Sørlandsparken, men foreslår heller ikke å endre gjeldende reguleringsplaner.
gruppen og Vital Sørlandsenteret as 25 Sørlandsparken Næringsforening A/S 26 Hamrevann v/jan Willy Føreland komme tydelig frem i planen. Dagens rammevilkår for fremtidig utvikling av området må ligge fast slik de lå til grunn ved beslutning om å investere i Sørlandsparken. Planforslaget fra kommune administrasjonen som innebærer restriktive tiltak for å begrense/reversere utviklingen i Sørlandsparken vekker stor bekymring for oss som eiendomsutviklere, investorer og ansvarlig for snart ca 2000 arbeidsplasser i Sørlandssenteret. Slike virkemidler vil fåkatastrofale følger for investeringene i Sørlandsparken, stoppe vekst i regionen og true både eksisterende og fremtidige arbeidsplasser. Næringsforeningen oppsummerer sin uttalelse i følgende punkter: - Planens målsetting må bli mer positive - Sørlandsparkens rammebetingelser, gitt i gjeldende reguleringsplaner må opprettholdes. - Sørlandsparken har behov for ulike typer servicefunksjoner for å betjene parkens nær 4000 ansatte - Restriksjoner i Sørlandsparken øst er ikke ønskelig - Sørlandsparken er bilbasert og må selv bestemme parkeringsvilkår. - Regionens næringsparker vil kunne raseres ved bompenger, rushtidsavgifter og tvungne parkeringsavgifter - Økt satsing på kollektivtrafikken vil bare i begrenset grad redusere bilbruken Uttalelsen argumenterer naturlig nok for utbygging av Hamrevann Det er ifølge planen muligheter for betydelige utbygginger etter disse, slik den utbygging som nå skjer i regi av Thon gruppen. Men planen legger helt bevisst opp til å styrke Kvadraturen som landsdelssenter, øvrige kommunesentra og bydelsentrene i Kristiansand for å redusere befolkningens transportbehov. Samtidig påpekes at bompenger ikke skal brukes som et trafikkregulerende tiltak, men for å finansiere utbygging av et godt transportsystem i hele regionen. Vi mener foreliggende plan i stor grad gir det rom Sørlandsparken trenger for videre utvikling og viser til merknadene over. Men utbygging av kommunikasjonsnettet, spesielt veinettet, i regionen til god og hinderfri standard innen rimelig tid, som planen legger opp til, er nok avhengig av innkreving av bompenger som vil belaste alle trafikantene i regionen, også de som skal handle i Sørlandsparken. Dette vil bli en del av den konseptvalgutredning som nå foregår som forberedelse til revisjon av Nasjonal Transportplan. Planen har prioritert utbygging av Hamrevann og mange av premissene I uttalelsen vil være nyttige I det videre planarbeid. 27 Torleif Repstad Det foreslås at området mellom Hellemyr og Songdalen grense tas inn i planen som bolig og næringsareal. 28 TT Anlegg A/S TT-anlegg peker på at for at det skal bli utviklingsmuligheter er vi (næringen) avhengig av nok Området er ikke inntatt i planen, men forslaget om utbygging fra Hellemyr mot Songdalen grense vil kunne bli aktuelt når E- 39 har fått 4 felt vestover, det vil si etter 2020. Planen inneholder etter rådmannutvalgets vurdering tilstrekkelig med arealer til mer enn den planlagte
arealer i alle deler av regionen. 29 Gunder Ryen, grunneier Grunneieren mener en utbygging av Hamrevann må begrenses til området mellom Hamrevann og Dyreparken på grunn av støy fra Kjevik. 30 God Driv A/S God Driv er en av regionens største eiendomsbesittere/utviklere og har i uttalelsen gitt sine merknader til utbygging av ulike arealer. Oppsummert: - De siste årene har det vært en betydelig overetablering i Sørlandsparken slik at planen bør være restriktiv til regulering av nye områder - Handelsetablering i Rona er verken klok eller realistisk - Hunsøya må inkluderes i Vennesla sentrum - Kvarstein jordene anbefales som nytt boligområde - Ønsker at det åpnes for inntil 15000 m2 handel på Rosseland i Songdalen 31 Harald Sjursø, grunneier Ønsker at planforslaget opprettholdes slik det foreligger for Sangereid. 32 Daniel Jacobsen, grunneier Eier av fritidseiendom ved E18, som nå blir omringet av næringsarealer på alle kanter. Jacobsen ønsker ikke utvidelse av Sørlandsparken øst og er positiv til byggeforbudsone langs E-18, men som frykter at en slik sone i verste fall kan bli dumpingplass for næring som er uønsket andre steder. Ber også om at reservearealet for Sørlandsparken Øst fjernes i sin helehet fra den foreslåtte ATP planen. 33 Jens Anders Risvand, Uttalelsen går mot bruk av arealer vest for grunneier Sangereidbekken til utbyggingsformål. 34 Oddbjørn Kylland, grunneier Kylland uttrykker støtte til Lillesand bystyres forslag om å ta utvidelse av næringsområdet på Kjerlingland mot syd ut av planen. 35 Olav Otto Skalle, grunneier Støtter vedtaket i Lillesand bystyre hvor arealene vest for Sangereidbekken tas ut av planen. 36 Rådet for mennesker med Rådet har fattet følgende vedtak: nedsatt funksjonsevne Vest- A: Det er positivt at UU er nevnt særskilt i planen. befolkningsveksten på 60.000 mennesker. Arealene skal legges til rette i alle kommunene, i hele regionen. Planen inneholder ikke en slik begrensing. Grensene for utbygging av Hamrevann vil bli bestemt gjennom oppfølgende reguleringsplaner. Planen følger opp deler av dette, spesielt viktig er utbygging av Hunsøya. Konkrete grenser for utbygging av Sangereid området vil bli fulgt opp gjennom reguleringer i regi av Lillesand kommune. Nye arealer i Sørlandsparken øst kan være attraktive for lagerog logistikkbedrifter som er avhengig av nærhet til overordnet veinett. Det legges derfor opp til en begrenset utvidelse av Sørlandsparken øst. Det nye arealet er imidlertid ikke tiltenkt handelsvirksomhet. Konkrete grenser for utbygging av Sangereid området vil bli fulgt opp gjennom reguleringer i regi av Lillesand kommune. Næringsområdet på Kjerlingland er i planen redusert i samsvar med anmodningen fra Lillesand bystyre. Dette området er foreslått tatt ut av planen i samsvar med anmodningen fra Lillesand bystyre. Uttalelsen fra rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Vest-Agder, er i tråd med de prinsipper som
Agder Imidlertid er det utydelig hvordan dette er implementert i planen. Intensjonen om lokalisering av næring- og boareal til akser og transportårer er et eksempel på dette. I lys av ny plan- og bygningslov mener vi det er behov for en tydeligere presisering av UUs betydning for planen. B: Noen åpenbare utfordringer/muligheter: a) Vi har handels- og næringsområder med store avstander som stiller krav om bruk av bil eller gode evner til å ta seg frem til fots. Dette gir bevegelseshemmede og synshemmede store problemer og er problematisk for de fleste. b) Sørlandsparken med utvidelser er et særlig eksempel på dette. Her mener rådet at man bør vurdere interne transporttilbud. 2. I forbindelse med oppstart av planarbeidet bør det klarlegges om, og på hvilken måte, området/arealet kan tilfredsstille kravene om UU. Dette bør klarlegges og legges vekt på i avgjørelsen om området skal bygges ut. 2 c. Rådet er kjent med planene om buss i kommunene i Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla. For å få en hel reisekjede, mener rådet at dette bør gjelde alle kommunene i regionen. 24.01.2011 Kjell Abildsnes/Egil Strømme ligger inne i planen. Kravene til universell utforming har et stort fokus i all planlegging i regionen. Når det gjelder busstilbud i alle kommuner i regionen vil dette i stor grad være markedsstyrt.