Studieplan for mentorutdanning i estetiske fag Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere (15 +15 studiepoeng) Mentor Education in Visual and Performing Arts Studieplan for mentorutdanning i estetiske fag. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere ble behandlet i Avdelingsstyret 20.05.2010. Studieplanen ble godkjent av rektor 22.06.2010. Små endringer ble godkjent av dekanen 25.08.2010, 29.09.2010 og 14.10.2010. Innledning Veiledning av nyutdannede lærere i estetiske fag Lærernes første år i yrket er krevende. Stortingsmelding nr.11 (2008-2009) Læreren - rollen og utdanningen legger vekt på en langsiktig satsing på nyutdannede lærere i grunnopplæringen. Som et virkemiddel foreslås en systematisk oppfølging av nyutdannede for i større grad å kvalifisere til yrket. Alle nyutdannede lærere skal tilbys veiledning /mentorordning i sitt første yrkesaktive år. Studiet har som formål å støtte skoleeiere i deres arbeid med å utvikle gode mentorordninger og utdanne kompetente mentorer og skal bidra til økt kunnskap om de utfordringer en nyutdannet lærer møter. Siktemålet er å gi erfarne lærere økt kompetanse i å gi veiledning og støtte til nyutdannede lærere i estetiske fag, med spesiell vekt på formgivning, kunst og håndverk samt drama og teaterfag. Studiet består av to emner: Emne 1 Veiledningspraksis og nyutdannede og emne 2 Veiledning og utviklingsarbeid. Målgruppe Målgruppe for studiet er erfarne lærere i estetiske fag som skal arbeide som mentorer for nyutdannede lærere innenfor samme fagfelt. Opptakskrav Bestått lærerutdanning fra universitet eller høgskole og minst tre års yrkeserfaring etter endt utdanning, innenfor undervisning/formidling i estetiske fag eller tilsvarende Progresjonskrav: Emne 2 forutsetter bestått emne 1. Læringsutbytte og kompetanse Studieplanen for mentorutdanning i estetiske fag. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere retter seg mot de særegne utfordringer man møter som ny i yrket. Studiet skal gi et teoretisk og praktisk grunnlag for å fungere som veileder/mentor for nyutdannede lærere i fagområdet. Omfang Studiet er et deltidsstudium og har et omfang på 30 studiepoeng. Mål (læringsmål) Etter endt studium (emne 1 og emne 2) skal studenten: 1
ha kjennskap til didaktiske og organisatoriske utfordringer nyutdannede står overfor i møte med lærerprofesjonen ha kunnskap om ulike veiledningstradisjoner og kommunikasjons- og samspillprosesser kunne anvende og vurdere ulike veiledningsteorier og -metoder i egen mentorpraksis i ulike lærings- og utviklingsprosesser ha tilegnet seg forståelse for etiske utfordringer knyttet til mentorrollen ha kunnskap om utfordringer knyttet til flerkulturelt og internasjonalt perspektiv, kjønns- og likestillingsperspektiv og etiske problemstillinger i yrkespraksis ha kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor veiledningsfeltet ha kunnskap om gjennomføring av forsknings- og utviklingsarbeid innenfor veiledningsfeltet ha utviklet et didaktisk og organisatorisk repertoar til veiledning rundt utfordringer nyutdannede står overfor i møte med lærerprofesjonen kunne anvende og vurdere ulike veiledningsteorier og -metoder innenfor ulike lærings- og utviklingsprosesser i selvstendig utviklingsarbeid. Innhold Studiet består av følgende hovedområder: Emne 1 Veiledningspraksis og nyutdannede: Å være nyutdannet Kunnskap om veiledning Praktisk veiledning Emne 2 Veiledning og utviklingsarbeid: Utfordringer i læreryrket FoU-prosjekt For mer informasjon, se den enkelte emneplan under. Organisering og arbeidsmåter Organisering Studiet er delt inn i emne 1 og emne 2 som begge er på 15 studiepoeng. Emne 2 bygger på emne 1, og studiet vil til sammen strekke seg over to år. Arbeidsmåter Arbeidsmåtene i studiet inkluderer undervisning, individuelt arbeid, gruppe- og kollokviearbeid, nettbasert samarbeid samt arbeid i tilknytning til praksisfeltet gjennom samlinger nettbasert undervisning og samarbeid veiledning og oppfølging arbeid i studiegrupper problemorientering og selvstendig faglig analyse i oppgaver drøfting og vurdering av teoretiske tilnærminger til veiledning gjennom eget praktisk veiledningsarbeid individuelt FoU-arbeid 2
For mer informasjon, se den enkelte emneplan under. Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav Faglige aktiviteter med krav om deltakelse Gjennom studiet skal studenten utvikle praktiske ferdigheter og relasjonskompetanse knyttet til veiledningsmetoder og kommunikasjonsprosesser. Disse ferdighetene og denne kompetansen kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med blant annet medstudenter og lærere, og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om tilstedeværelse i på alle samlinger. Sykdom fritar ikke fra arbeidskravene. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse, vil ikke få anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. Arbeidskrav Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å få avlegge eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent / Ikke godkjent. Arbeidskravene skal være innfridd innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenten må også kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid. For mer informasjon, se den enkelte emneplan under. Undervisningsplaner og timeplan - Det blir utarbeidet undervisingsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i studieplanen. Undervisingsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervising med krav om tilstedeværelse, pensum og støttelitteratur. - Timeplanen utarbeides i TimeEdit. Timeplanene leser studenten selv i nettversjon. Disse blir lagt ut i god tid før oppstart. Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i obligatoriske faglige aktiviteter. For mer informasjon, se den enkelte emneplan under. Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger ordinær eksamen eller som får vurderingen ikke bestått, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres tidlig i påfølgende semester. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Oppmelding til ny/utsatt eksamen må gjøres skriftlig. Nærmere informasjon om tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på nettstedet Eksamen på www.hio.no. 3
Pensum Se den enkelte emneplan under. Emneplan for emne 1 Veiledningspraksis og nyutdannede (15 studiepoeng) Subject 1 Mentoring and novice teachers Mål (læringsmål) Etter endt emne skal studenten: ha kjennskap til didaktiske og organisatoriske utfordringer nyutdannede står overfor i møte med lærerprofesjonen ha kunnskap om ulike veiledningstradisjoner og kommunikasjons- og samspillprosesser kunne anvende og vurdere ulike veiledningsteorier og -metoder i egen mentorpraksis i ulike lærings- og utviklingsprosesser ha tilegnet seg forståelse for etiske utfordringer knyttet til mentorrollen ha kunnskap om utfordringer knyttet til flerkulturelt og internasjonalt perspektiv, kjønns- og likestillingsperspektiv og etiske problemstillinger i yrkespraksis ha kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor veiledningsfeltet. Innhold Emnet består av følgende hovedområder: Å være nyutdannet Kunnskap om veiledning Praktisk veiledning Å være nyutdannet: Studiet vil fokusere på å øke kunnskapen om de utfordringer en nyutdannet lærer møter gjennom temaene: o profesjonslæring og yrkessosialisering o ulike kunnskapsformer i estetiske fag Kunnskap om veiledning: Studiet vil gi studenten økt kompetanse i å gi veiledning og støtte til nyutdannede lærere gjennom kunnskap om: o veiledningsteorier og metoder o grunnleggende begreper i veiledning o kommunikasjon, relasjonsbygging og samspill Praktisk veiledning: Aktuelle praksistemaer som klasseromsledelse, formidlingskompetanse, tilpasset opplæring, samarbeid/ teamarbeid/ relasjonsbygging, årsplaner/ læreplananalyse, konkretiseringsmateriell, tverrfaglighet og bevissthet om fagets plass i skolen vil i studiet danne utgangspunkt for: 4
o praktiske gruppeøvelser i veiledning o veiledningsøvelser med medstudenter basert på ulike erfarte problemstillinger o faktisk veiledning av nyutdannede lærere i estetiske fag Arbeidsmåter Arbeidsmåtene i emnet inkluderer undervisning, individuelt arbeid, gruppe- og kollokviearbeid, nettbasert samarbeid samt arbeid i tilknytning til praksisfeltet gjennom samlinger nettbasert undervisning og samarbeid veiledning og oppfølging arbeid i studiegrupper problemorientering og selvstendig faglig analyse i oppgaver drøfting og vurdering av teoretiske tilnærminger til veiledning gjennom eget praktisk veiledningsarbeid Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav Faglige aktiviteter med krav om deltakelse Gjennom studiet skal studenten utvikle praktiske ferdigheter og relasjonskompetanse knyttet til veiledningsmetoder og kommunikasjonsprosesser. Disse ferdighetene og denne kompetansen kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med blant annet medstudenter og lærere, og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om tilstedeværelse i all undervisning. Arbeidskrav i emne 1 Gjennom emnet skal studenten gjennomføre praktiske og teoretiske veiledningsoppgaver som skal dokumenteres gjennom muntlig presentasjon eller/og refleksjonsnotat/logger. Arbeidskrav kreves innenfor de ulike hovedområdene: Arbeidskrav 1: Gruppenotat der relevant veilednings-/mentorteori er grunnlaget for en problematisering av veiledningsløsninger i problemområder hentet fra egen konkret praksis. Arbeidskrav 2: Praktisk veiledning av minst 2 nyutdannede lærere i praktiske og estetiske fag. Veiledningen skal baseres på den nyutdannedes behov. Det skal føres veiledningslogg, som så danner basis for en faglig presentasjon ved samling. Den faglige presentasjonen skal ende i en individuell oppgave som belyser en konkret praksissituasjon gjennom refleksjon og drøfting av teori. De ulike arbeidskravene skal inngå i en individuell dokumentasjonsmappe. Mappen skal være levert innen de frister som er angitt i undervisningsplanen og danner utgangspunkt for muntlig eksamen. Generelt om arbeidskrav Sykdom fritar ikke fra arbeidskravene. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse, vil ikke få anledning til å 5
avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å få avlegge eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent / Ikke godkjent. Arbeidskravene skal være innfridd innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Studenten må også kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid. Undervisningsplaner og timeplan - Det blir utarbeidet undervisingsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i studieplanen. Undervisingsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervising med krav om tilstedeværelse, pensum og støttelitteratur. - Timeplanen utarbeides i TimeEdit. Timeplanene leser studenten selv i nettversjon. Disse blir lagt ut i god tid før oppstart. Vurdering Avsluttende vurdering i emne 1 Den individuelle dokumentasjonsmappen skal sammen med individuell muntlig eksamen danne utgangspunkt for endelig vurdering. Den individuelle dokumentasjonsmappen vurderes av intern sensor. Omfang av muntlig eksamen er inntil 30 minutter. Muntlig eksamen vurderes av ekstern og intern sensor. Den individuelle dokumentasjonsmappen og individuell muntlig eksamen teller hver 50 prosent av sluttkarakteren. Det gis karaktervurderingen Bestått / Ikke bestått. Vurderingskriterier Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for eksamen med bestått/ikke bestått Bestått Har vist et godt kunnskapsnivå for å kunne praktisere som mentor/veileder og har vist god evne til å reflektere over hvordan veiledning kan utføres på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå. Ikke bestått Har ikke tilegnet seg god nok kunnskap for å kunne praktisere som mentor/veileder og har ikke vist god nok evne til å reflektere over hvordan veiledning kan utføres på individ-, gruppe og organisasjonsnivå. Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i obligatoriske faglige aktiviteter. Samtlige komponenter som inngår i avsluttende vurdering må være gjennomført og bestått for å få karakterutskrift. Det kan klages på karakteren av de samlede skriftlige veiledningsoppgavene som inngår i den individuelle dokumentasjonsmappen. Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger ordinær eksamen eller som får vurderingen ikke bestått, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres tidlig i påfølgende 6
semester. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Oppmelding til ny/utsatt eksamen må gjøres skriftlig. Nærmere informasjon om tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på nettstedet Eksamen på www.hio.no. Pensum Emne 1 Veiledningspraksis og nyutdannede I tillegg til oppgitt litteratur på ca 1000 sider, blir det lagt til maks 300 sider tilvalgslitteratur fra ulike kursholdere. Det tas forbehold om endring/ revidering av pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studenten og under forutsetning av at endringer godkjennes av studieleder. Amundsen, Per Karl (2009). Å være nyutdannet lærer, behovet for veiledning og organisering av veiledning i skolen. Nesna: Høgskolen i Nesna. 21s Bain, Christina (2004). Today's Student Teachers: Prepared to Teach versus Suited to Teach? Art Education, 57(3), 42-47. 6s Dale, Erling Lars (1993). Den profesjonelle skole: med pedagogikken som grunnlag. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 9-64. 55s. Hansen-Skovmoes, Peter, & Rosenkvist, Gert (2002). Coaching i organisationer. In Reinhard Stelter (Ed.), Coaching læring og udvikling (pp. 85-106). København: Psykologisk Forlag. 22s. Hansen-Skovmoes, Peter, & Rosenkvist, Gert (2002). Coaching som udviklingsverktøj. In Reinhard Stelter (Ed.), Coaching læring og udvikling (pp. 107-128). København: Psykologisk Forlag. 22s. Heggen, Kåre (2008). Profesjon og identitet. In Anders Molander & Lars Inge Terum (Eds.), Profesjonsstudier (pp. 321-332). Oslo: Universitetsforlaget. 12s. Hoel, Torlaug Løkensgard, Østrem, Sissel, Hanssen, Brit, & Jakhelln, Rachel (2008). Det Store spranget: ny som lærer i skole og barnehage. Trondheim: Tapir akademisk forl. 170s. Imsen, Gunn (2009). Lærernes profesjonalitet og nye styringsregimer. Bedre skole, 2009(1), 42-49. 8s. Kaiser, Matthias (2000). Hva er vitenskap? Oslo: Universitetsforlaget, 152-169. 17s. Kilbourn, Brent, & Roberts, Geoffrey (1991). May's First Year: Conversations with a Mentor. Teachers College Record Volume Number, 93(2), 252-264. 13s. Klages, Wiebke (2000). Lære ved å arbeide sammen. Veiledet praksis i førskolelærerutdanning analysert som legitim perifer deltakelse Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning (pp. s. 71-90). Bergen: Fagbokforl. 20s. Lauvås, Per, Handal, Gunnar, & Lycke, Kirsten Hofgaard (2004). Kollegaveiledning i skolen (3. utg.). Oslo: Cappelen akademisk forl. 126s. Lutnæs, Eva (2009). Vurdering i Kunst og håndverk. FORM, 2009(2), 4-7. 4s. Lyngsnes, Kitt Margaret, & Rismark, Marit (2000). Veiledning i fagopplæringen - mer enn det tradisjonelle mesterlærling-forholdet? Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning (pp. s. 91-103). Bergen: Fagbokforl. 13s. Mathisen, Lill-Karin (2000). Nye veier i praksisopplæringen: situert læring - et alternativ til refleksjon over handling Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning (pp. s. 35-70). Bergen: Fagbokforl. 36s. Ryeng, Solveig (2000). Fagdidaktisk kollegaveiledning i skolen: Faglighet - mulighet eller hindring? Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning (pp. s. 163-174). Bergen: Fagbokforl. 12s. Schön, Donald A. (1987). Educating the reflective practitioner. San Francisco, Calif.: Jossey-Bass, 3-79. 76s Schön, Donald A. (2000). Udvikling af ekspertise gennem refleksion-i-handling Tekster om læring (pp. s. 254-269). Frederiksberg: Roskilde Universitetsforlag. 15s 7
Skagen, Kaare (2000). Norsk veiledningstradisjon i lærerutdanning - analyse og kritikk Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning (pp. s. 19-34). Bergen: Fagbokforl. 16s. Skagen, Kaare (2000). Veiledningssamtalen - en egen talesjanger Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning (pp. s. 149-162). Bergen: Fagbokforl. 14s. Skagen, Kaare (2007). Veiledning av lærerstudenter i PPU. Rapport fra prosjekt innenfor Utdanningsdirektoratets prosjekt "Praksisopplæringa i LU". Oslo: Høgskolen i Oslo. 49s. Skaalvik, Einar M., & Skaalvik, Sidsel (2009). Trivsel, stress og utmattelse blandt lærere. En paradoksal kombinasjon. Bedre skole, 2009(1), 30-37. 8s. Sundli, Liv (2002). Veiledning i virkeligheten praksisveiledning med lærerstudenter. Oslo: Gyldendal akademisk, 79-171. 92s. Sundli, L., & Ohnstad, F. (2003). Læreres profesjonskunnskap. Oslo: abstrakt forlag. 165s. Säljö, Roger (2001). Mediering og tenking. Kapittel 4 Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv (pp. 76-105). Oslo: Cappelen akademisk. 30s. Ulleberg, Inger (2009). "I dag var lærer'n sinna!" - om handlingsvalg og kommunikasjon i klasserommet. Bedre skole, 2009(1), 63-68. 6s. 8
Emneplan for emne 2 Veiledning og utviklingsarbeid (15 studiepoeng) Subject 2 Mentoring and practice based research Emne 2 fungerer som en fordypning i fagspesifikke problemområder. Mål (læringsmål) Etter endt emne skal studenten: ha kunnskap om gjennomføring av forsknings- og utviklingsarbeid innenfor veiledningsfeltet ha utviklet et didaktisk og organisatorisk repertoar til veiledning rundt utfordringer nyutdannede står overfor i møte med lærerprofesjonen kunne anvende og vurdere ulike veiledningsteorier og -metoder innenfor ulike lærings- og utviklingsprosesser i selvstendig utviklingsarbeid ha kunnskap om utfordringer knyttet til flerkulturelt og internasjonalt perspektiv, kjønns- og likestillingsperspektiv og etiske problemstillinger i yrkespraksis. Innhold Emnet består av følgende hovedområder: Utfordringer i læreryrket FoU-prosjekt Utfordringer i læreryrket: Studiet vil fokusere på å øke kunnskapen om de utfordringer en nyutdannet lærer møter gjennom temaene: o forskning om nyutdannende (nasjonal og internasjonal) o forskning rundt frafall i læreryrket o profesjonsteori o etikk, makt og kontroll FoU-prosjekt: Studiet vil gi innføring i og øvelse i faglig utviklingsarbeid med utgangspunkt i praktisk veiledning gjennom: o grunnleggende begreper i FoU-arbeid o strategier i FoU o gjennomføring av individuelt FoU-arbeid med problemstilling knyttet til nyutdannedes utfordringer Arbeidsmåter Arbeidsmåtene i studiet inkluderer undervisning, individuelt arbeid, gruppe- og kollokviearbeid, nettbasert samarbeid samt arbeid i tilknytning til praksisfeltet gjennom samlinger nettbasert undervisning og samarbeid veiledning og oppfølging arbeid i studiegrupper individuelt FoU-arbeid 9
Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav Faglige aktiviteter med krav om deltakelse Gjennom studiet skal studenten utvikle praktiske ferdigheter og relasjonskompetanse knyttet til veiledningsmetoder og kommunikasjonsprosesser. Disse ferdighetene og denne kompetansen kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med blant annet medstudenter og lærere, og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om tilstedeværelse i all undervisning. Arbeidskrav Arbeidskrav i emne 2 Gjennom emnet skal studenten gjennomføre veiledningsoppgaver. Kunnskap om hovedområdene i både emne I og emne 2 skal synliggjøres i en større FoU-oppgave. Det skal gjennomføres et FoU-arbeid. En FoU-undersøkelse om utfordringer i læreryrket for nyutdannede i praktiske og estetiske fag spesielt skal resultere i en individuell oppgave som tar opp aktuelle områder i veiledningsproblematikk gjennom refleksjon og drøfting av konkret dokumentasjon og teori. Generelt om arbeidskrav Sykdom fritar ikke fra arbeidskravene. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse, vil ikke få anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å få avlegge eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent / Ikke godkjent. Arbeidskravene skal være innfridd innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Studenten må også kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid. Undervisningsplaner og timeplan - Det blir utarbeidet undervisingsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i studieplanen. Undervisingsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervising med krav om tilstedeværelse, pensum og støttelitteratur. - Timeplanen utarbeides i TimeEdit. Timeplanene leser studenten selv i nettversjon. Disse blir lagt ut i god tid før oppstart. Vurdering Avsluttende vurdering i emne 2 Fou-arbeidet skal sammen med individuell muntlig eksamen danne utgangspunkt for endelig vurdering. FoU-arbeidet vurderes av intern sensor. Omfang av muntlig eksamen er inntil 30 minutter. Muntlig eksamen vurderes av ekstern og intern sensor. FoU-arbeidet og individuell muntlig eksamen teller hver 50 prosent av sluttkarakteren. Det gis karaktervurderingen Bestått / Ikke bestått. 10
Vurderingskriterier Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for eksamen med bestått/ikke bestått Bestått Har vist et godt kunnskapsnivå for å kunne praktisere som mentor/veileder og har vist god evne til å reflektere over hvordan veiledning kan utføres på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå. Ikke bestått Har ikke tilegnet seg god nok kunnskap for å kunne praktisere som mentor/veileder og har ikke vist god nok evne til å reflektere over hvordan veiledning kan utføres på individ-, gruppe og organisasjonsnivå. Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i obligatoriske faglige aktiviteter. Samtlige komponenter som inngår i avsluttende vurdering må være gjennomført og bestått for å få karakterutskrift. Det kan klages på karakteren av FoU-oppgaven. Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger ordinær eksamen eller som får vurderingen ikke bestått, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres tidlig i påfølgende semester. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Oppmelding til ny/utsatt eksamen må gjøres skriftlig. Nærmere informasjon om tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på nettstedet Eksamen på www.hio.no. Pensum Emne 2 Veiledning og utviklingsarbeid I tillegg til oppgitt litteratur på ca 1000 sider, skal studenten ha mellom 200-300 sider tilvalgslitteratur med relevans for FoU-arbeidet. Det tas forbehold om endring/revidering av pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studenten, og under forutsetning av at endringer godkjennes av studieleder. Achinstein, Betty, & Barrett, Adele (2004). (Re)Framing Classroom Contexts: How New Teachers and Mentors View Diverse Learners and Challenges of Practice. Teachers College Records, 106(4), 716-746. 30s. Brænne, Karen (2009). Mellom ord og handling om verdsetjing i kunst og handverksfaget. Oslo: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, 3-24 og 141-156. 37s Glein, Jarl Ove (2003). FoU-arbeid i lærerutdanning og skole forsknings- og utviklingsarbeid i yrkesfagene. Trondheim: Petra forlag, 11-51. 50s Halvorsen, Else Marie (2007). Kunstfaglig og pedagogisk FoU nærhet, distanse, dokumentasjon. Kristiansand: Høyskoleforl., 97-170. 73s Hansen, Finn Thorbjørn (2008). At stå i det åbne: dannelse gennem filosofisk undren og nærvær. København: Hans Reitzel, 240-322. 83s. Hargreaves, Andy (2000). Four Ages of Professionalism and Professional Learning. Teachers & Teaching, 6(2), 151-182. 32s Haug, Peder (2007). Er det å forske på praksis viktig for praksisfeltet? Tidsskriftet FOU i praksis, 1 (2007) (1), 7-23. 16s. Holter, Harriet (1996). Fra kvalitative metoder til kvalitativ samfunnsforskning Kvalitative metoder i samfunnsforskning (pp. 9-25). Oslo: Universitetsforl. 17s. 11
Kalleberg, Ragnvald (1996). Forskningsopplegget og samfunnsforskningens dobbeltdialog Kvalitative metoder i samfunnsforskning (pp. 26-72). Oslo: Universitetsforl. 47s. Kvale, S. (1987). Det kvalitative forskningsinterview: ansatser til en fenomenologisk-hermeneutisk forståelses-form. In T. et al. Broch (Ed.), Kvalitative metoder i dansk sammfunns-forskning (pp. 160-185). København: Nyt fra Samfundsvidenskaperne. 26s. Molander, Anders, & Terum, Lars Inge (2008). Profesjonsstudier: en introduksjon Profesjonsstudier (pp. s. 13-27). Oslo: Universitetsforl. 14s. Ogden, Terje (1990). Kvalitetsbevissthet i skolen: tilrettelegging av betingelser for effektiv læring og innovasjon. Oslo: Universitetsforl., 18-55. 37s. Ohnstad, Frøydis Oma (2010). Profesjonsetikk i skolen - læreres etiske ansvar. Kristiansand: Høgskoleforlaget (i trykken). 50s Ongstad, Sigmund (2004). Fagdidaktikk som forskningsfelt. In Norges forskningsråd (Ed.), Kunnskapsstatus for forskningsprogrammet KUPP: kunnskapsutvikling i profesjonsutdanning og profesjonsutøving (pp. 30-53). Oslo: Norges forskningsråd. 24s. Parker, Michele A., Ndoye, Abdou, & Imig, Scott R. (2009). Keeping our teachers! Investigating mentoring practices to support and retain novice educators. Mentoring & Tutoring: Partnership in Learning, 17(4), 329-341. 13s. Postholm, May Britt, & Moen, Torill (2009). Forsknings- og utviklingsarbeid i skolen: metodebok for lærere, studenter og forskere. Oslo: Universitetsforl. 115s Simon, Veenman (1984). Perceived Problems of Beginning Teachers. Review of Educational Research, 54(2), 143-178. 36s. Stephen, Fletcher, & Adele, Barrett (2004). Developing effective beginning teachers through mentor-based induction. Mentoring and Tutoring, 12(3), 321-333. 13s. Tiller, Tom (2006). Aksjonslæring: forskende partnerskap i skolen. Motoren i det nye læringsløftet. Kristiansand: Høyskoleforlaget, 25-106. 82s. Yendol, Hoppey, Diane (2007). Mentor Teachers Work with Prospective Teachers in a Newly Formed Professional Development School: Two Illustrations. Teachers College Record Volume, 109(3), 669-698. 30s. Pensumliste per 22.04.2010 12