Studieplan for design, arkitektur og kommunikasjon (60 studiepoeng)
|
|
- Per Aasen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Studieplan for design, arkitektur og kommunikasjon (60 studiepoeng) Design, Architecture and Communication Studieplan godkjent av Studieutvalget Endringer godkjent av dekanen og av Studieutvalget og Innledning Studiet Design, arkitektur og kommunikasjon (60 studiepoeng) er et deltidsstudium som går over to år. Studiet er bygd opp av følgende fire emner: design og innovasjon digital kunst, kultur og kommunikasjon arkitektur og rom grafikk og digitale foto Hvert emne utgjør 15 studiepoeng og gjennomføres på deltid over et semester. Med kunnskapsløftet har nye områder som design, arkitektur og kommunikasjon kommet inn i læreplanen både for grunnskolen og videregående opplæring. Dette innebærer behov for kompetanseløft også for lærere som underviser i disse fagområdene. Studiet i design, arkitektur og kommunikasjon baserer seg på Kunnskapsløftet, og tar sikte på å utvikle lærernes kompetanse for undervisning i design og håndverk og studiespesialiserende utdanningsprogram formgivingsfag. Studiet kan også være relevant for lærere i kunst og håndverk. Målgruppe Lærere i videregående opplæring, folkehøgskole og grunnskolen. Opptakskrav Bestått lærerutdanning eller bachelorgrad innen enten kunst, kultur, design, arkitektur eller tilsvarende. Annen relevant utdanning tilsvarende bachelorgrad kan gi grunnlag for opptak etter nærmere vurdering. Læringsutbytte og kompetanse Design, arkitektur og kommunikasjon er en videreutdanning rettet mot lærere i videregående opplæring, folkehøgskole og grunnskolen. Omfang Studiet har et omfang på 60 studiepoeng. Mål (læringsmål) Visuelle kunstuttrykk formidler verdier i dagens samfunn, og kommer til syne både i det private og det offentlige rom. Kunst og kulturuttrykk forteller om livssyn, status og tilhørighet. Visuell og kreativ kompetanse er derfor viktig i ulike sammenhenger, både profesjonelt og personlig. Det å oppleve og reflektere over kunst er viktig. Estetiske fag i skolen bidrar til utvikling av den kulturelle kompetansen hos barn og unge, og kan slik medvirke til utvikling av bevisste og aktive deltagere i samfunnet. I studiet skal studenten: 1
2 - tilegne seg ferdigheter innen design, arkitektur og kommunikasjon - kunne planlegge og utvikle idéer frem til ferdig produkt - tilegne seg kunnskaper om emner innen fagfeltet design, arkitektur og kommunikasjon - utvikle bevissthet om fagområdet design, arkitektur og kommunikasjon relatert til samfunn og kultur - utvikle bevissthet om trender, teknologi og utvikling innen de ulike fagområdene - videreutvikle fagdidaktisk kompetanse Innhold Studiet består av følgende fire emner: Emne 1: Design og innovasjon (15 studiepoeng) Emne 2: Digital kunst, kultur og kommunikasjon (15 studiepoeng) Emne 3: Arkitektur og rom (15 studiepoeng) Emne 4: Grafikk og digitale foto (15 studiepoeng) Organisering og arbeidsmåter Organisering Studiet design, arkitektur og kommunikasjon tilbys som et deltidsstudium med samlinger og mellomperioder over to år. Undervisningen er lagt opp med 3-5 samlinger i semesteret. Hvert emne omfatter omlag 350 arbeidstimer for studenten. Av disse er omtrent 80 timer undervisning og veiledning med kurslærere på samlinger. De øvrige timer vil være arbeid individuelt og i grupper. Studiet forutsetter at studentene har tilgang til PC med Internett-tilkobling og grunnleggende kunnskaper innen informasjonsteknologi. Arbeidsmåter Det vil bli gitt undervisning og veiledning i alle sentrale deler av fagområdet. Det forutsettes at studentene tilegner seg innsikt og ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudier og praktisk arbeid. Faglærere og studenter har felles ansvar for å skape sammenheng og helhet i studiet. Studentene skal arbeide med å analysere, reflektere, vurdere og formulere faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg. Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen Studiet omfatter følgende undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og/eller aktiv deltakelse: - faglige innføringer og demonstrasjoner - felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og tilslutt i forhold til studieoppgaver - erfaringsinnhenting i bedrifter og skoler - gruppe- og prosjektarbeid Sykdom fritar ikke fra arbeidskravene. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse, vil ikke få anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. Arbeidskrav Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å få avlegge eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent / Ikke godkjent. Arbeidskravene skal være innfridd innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. 2
3 Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Alle arbeidskrav må være innfridd og resultat godkjent senest seks uker før eksamen. Følgende arbeidskrav må være innfridd av studenten og resultatet godkjent av høgskolen før eksamen kan avlegges: - oppgaver som gis mellom hver samling Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Studentene må også kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid. Undervisningsplaner og timeplan Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i studieplanen. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervising med krav om tilstedeværelse, pensum og støttelitteratur. Disse blir utlevert i god tid før oppstart. Timeplanen utarbeides i TimeEdit. Timeplanen gir informasjon om tid, sted og omfang av undervisningen, samt hvem som underviser. Timeplanene leser studentene selv i nettversjon. Vurdering Forutsetningen for å få avlegge eksamen (avsluttende vurdering) er: - at alle arbeidskrav er innfridd og resultatet godkjent - at studenten samlet ikke har mer enn 20 prosent fravær fra undervisning og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse Se avsnitt om Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav, over. Det foretas også en løpende uformell vurdering av studentenes arbeider og innsats i forhold til studiets mål. Den uformelle vurderingen mellom studenter og faglærerer er en gjensidig prosess og et felles ansvar. I vurdering av oppgaver underveis tar en sikte på å øve opp studentenes evne til å reflektere over praktiske og teoretiske tilnærmingsmåter. Avsluttende vurdering Det er avsluttende vurdering etter hvert emne. Avsluttende vurdering består av følgende to eksamensdeler: 1. En prosjektoppgave som kan gjennomføres i grupper eller individuelt. Prosjektoppgaven skal bestå av følgende to komponenter: Et praktisk arbeid knyttet til undervisningen i det enkelte emne. Arbeidsprosessen skal dokumenteres. Skriftlig begrunnelse for de valg som er gjort underveis, basert på valgt målgruppe og målsetting for prosjektoppgaven. En muntlig presentasjon av prosjektoppgaven for medstudenter og faglærer. 3
4 Prosjektoppgaven vurderes som en muntlig eksamen. 2. En individuell skriftlig oppgave i form av et refleksjonsnotat (omlag 3-4 sider) basert på eget arbeid med prosjektoppgaven og læringsprosessen gjennom studiet. Prosjektoppgaven legges frem muntlig for faglærer og medstudenter. Det settes en samlet karakter for prosjektoppgaven og den muntlige presentasjonen. Denne teller 60 prosent av sluttkarakteren. Det individuelle refleksjonsnotatet teller 40 prosent av sluttkarakteren. Alle oppgavene blir vurdert av intern og en ekstern sensor. Eksamensbesvarelsen blir vurdert etter en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Samtlige komponenter som inngår i avsluttende vurdering må være gjennomført og bestått for å få karakterutskrift. Det kan klages på karaktervurderingen av den individuelle skriftlige oppgaven. Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger ordinær eksamen eller som får vurderingen ikke bestått, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres tidlig i påfølgende semester. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Oppmelding til ny/utsatt eksamen må gjøres skriftlig. Nærmere informasjon om tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på nettstedet Eksamen på Pensum Se den enkelte emneplan Aktuelle nettsteder Kunnskapsdepartementet: Utdanningsdirektoratet: Skolenettet: 4
5 Mål (læringsmål) Emneplan for design og innovasjon (15 studiepoeng) Design and Innovation Emnet skal belyse hvordan man kan bruke design til å utvikle kreativitet og skape fornyelse innen ulike områder. Det fokuseres på prosessen fra å registrere et behov, formulere kriterier, velge ulike metoder for idéutvikling, analysere marked og målgruppe, til selve formgivingen med tilpassing til ulike brukergrupper og til produksjon. I studiet skal studenten: - tilegne seg ferdigheter innen forskjellige tegne- og presentasjonsteknikker - kunne planlegge og utvikle idéer frem til ferdig produkt eller tjeneste - bli kjent med metoder for utvikling av innovative designløsninger - kunne identifisere ulike konseptuelle løsninger og utarbeide et eget konsept - utvikle bevissthet om designregistrering og patentbeskyttelse og gjennomgå fremgangsmåten for søknad om registrering/patent. - videreutvikle egen fagdidaktisk kompetanse Innhold Studiet består av følgende to delemner: Delemne 1: Design og innovasjon (10 studiepoeng) Delemnet omhandler ulike problemstillinger knyttet til forskjellige designperspektiv og arbeidsmetoder: - designerens utfordringer og rolle i forhold til innovasjon - innovasjon og kreative metoder for utforming av god design og gode produktløsninger - designprosessen fra idé til ferdig produkt - design og tilpassing til ulike brukergrupper - teknologi og utvikling innen design - registrering og patentbeskyttelse Delemne 2: Fagdidaktikk (5 studiepoeng) Delemnet omhandler ulike problemstillinger knyttet til design og innovasjon som undervisningsområde i skolen: - tilrettelegging av undervisning i design og innovasjon - problematisering av design knyttet til etikk, miljø og kultur i skole og samfunn Organisering og arbeidsmåter Organisering Emnet design og innovasjon tilbys som et deltidsstudium med samlinger og mellomperioder over et semester. Undervisningen er lagt opp med 3-5 samlinger. Emnet omfatter omlag 350 arbeidstimer for studenten. Av disse er omtrent 80 timer undervisning og veiledning med kurslærere på samlinger. De øvrige timer vil være arbeid individuelt og i grupper. Studiet forutsetter at studentene har tilgang til PC med Internett-tilkobling og grunnleggende kunnskaper innen informasjonsteknologi. 5
6 Arbeidsmåter Det vil bli gitt undervisning og veiledning i alle sentrale deler av fagområdet. Det forutsettes at studentene tilegner seg innsikt og ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudier og praktisk arbeid. Faglærere og studenter har felles ansvar for å skape sammenheng og helhet i studiet. Studentene skal arbeide med å analysere, reflektere, vurdere og formulere faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg. Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen Studiet omfatter følgende undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og/eller aktiv deltakelse: - faglige innføringer og demonstrasjoner - felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og tilslutt i forhold til studieoppgaver - erfaringsinnhenting i bedrifter og skoler - gruppe- og prosjektarbeid. Sykdom fritar fra arbeidskravene. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse, vil ikke få anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. Arbeidskrav Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å få avlegge eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent / Ikke godkjent. Arbeidskravene skal være innfridd innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Alle arbeidskrav må være innfridd og resultat godkjent senest seks uker før eksamen. Følgende arbeidskrav må være innfridd av studenten og resultatet godkjent av høgskolen før eksamen kan avlegges: - Oppgaver som gis mellom hver samling. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Studentene må også kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid. Undervisningsplaner og timeplan Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i studieplanen. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervising med krav om tilstedeværelse, pensum og støttelitteratur. Disse blir utlevert i god tid før oppstart. Timeplanen utarbeides i TimeEdit. Timeplanen gir informasjon om tid, sted og omfang av undervisningen, samt hvem som underviser. Timeplanene leser studentene selv i nettversjon. 6
7 Vurdering Forutsetningen for å få avlegge eksamen (avsluttende vurdering) er: - at alle arbeidskrav er innfridd og resultatet godkjent - at studenten samlet ikke har mer enn 20 prosent fravær fra undervisning og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse. Se avsnitt om Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav, over. Det foretas også en løpende uformell vurdering av studentenes arbeider og innsats i forhold til studiets mål. Den uformelle vurderingen mellom studenter og faglærerer er en gjensidig prosess og et felles ansvar. I vurdering av oppgaver underveis tar en sikte på å øve opp studentenes evne til å reflektere over praktiske og teoretiske tilnærmingsmåter. Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering består av følgende to eksamensdeler: 1. En prosjektoppgave som kan gjennomføres i grupper eller individuelt. Prosjektoppgaven skal bestå av følgende to komponenter: En modell/prototyp i valgfritt modellmateriale, basert på et eget utviklet konsept, samt dokumentasjon av designutviklingsprosessen. Skriftlig begrunnelse for de valg som er gjort underveis, basert på valgt målgruppe og målsetting for prosjektoppgaven. En muntlig presentasjon av prosjektoppgaven for medstudenter og faglærer. Prosjektoppgaven vurderes som en muntlig eksamen. 2. En individuell skriftlig oppgave i form av et refleksjonsnotat (omlag 3-4 sider) basert på eget arbeid med prosjektoppgaven og læringsprosessen gjennom studiet. Prosjektoppgaven legges frem muntlig for faglærer og medstudenter. Det settes en samlet karakter for prosjektoppgaven og den muntlige presentasjonen. Denne teller 60 prosent av sluttkarakteren. Det individuelle refleksjonsnotatet teller 40 prosent av sluttkarakteren. Alle oppgavene blir vurdert av intern og en ekstern sensor. Eksamensbesvarelsen blir vurdert etter en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Samtlige komponenter som inngår i avsluttende vurdering må være gjennomført og bestått for å få karakterutskrift. Det kan klages på karaktervurderingen av den individuelle skriftlige oppgaven. Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger ordinær eksamen eller som får vurderingen ikke bestått, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres tidlig i påfølgende semester. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Oppmelding til ny/utsatt eksamen må gjøres skriftlig. Nærmere informasjon om tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på nettstedet Eksamen på Pensum Pensum er på ca sider. Pensumlisten skal foreligge ved studiestart. Mindre endringer av obligatorisk litteratur godkjennes av studieleder. 7
8 Aslaksen, Finn. Steinar Bergh, Olav Rand Bringa, Edel Kristin Heggem. (2001). Universell utforming. Planlegging og design for alle. Oslo: Rådet for funksjonshemmede. Ca. 54 sider Bergan, Gunvor Øverland, Trinelise Dysthe. (2003). Tingenes århundre: : tiden, stilen, smaken. Oslo: Gyldendal fakta. 255 sider Brænne, Karen. (2006). Kunst og handverk i Kunnskapsløftet 06. I DesignDialog - Kunnskapsløftet og visuell kompetanse L. M. Nielsen, og I. Digranes (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo. 16 sider Farstad, Per. (2003). Industridesign. Oslo: Universitetsforlaget. 297 sider Hestad, Monika. (2006). Merkevaremakt og forbrukarmakt. I DesignDialog - Kunnskapsløftet og visuell kompetanse L. M. Nielsen, og I. Digranes (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo. 10 sider Høisæther, Ole Rikard. (2005). Design på norsk: fra Nøstetangen til Norway Says. Oslo: Damm. 256 sider Lefdal, Else Margrethe. (2005). Etisk designperspektiv. Dialog med brukerne og design for alle. I DesignDialog Design og fagdidaktiske utfordringer, HiO-rapport 2005 nr 33. Oslo: Høgskolen i Oslo. Ca 10 sider Michl, Jan. (2003). Å se design som redesign; Formgivningsdidaktiske betraktninger. I Utforskning / Årbok 2003, Erling Dokk-Holm (Red.), Oslo: AHO. Ca. 15 sider Nielsen, Liv Merete. (2004). Design, innovasjon og demokrati: om framveksten av forskernettverket DesignDialog. I DesignDialog - designforskning i et demokratisk perspektiv, L. M. Nielsen (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo, Avdeling for Estetiske fag. 10 sider Nielsen, Liv Merete. (2005). Design, utdanning og forskning. I DesignDialog - Design og fagdidaktiske utfordringer, L. M. Nielsen and I. Digranes (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo. 7 sider Øyan, Anne Stol, (2004). DESIGN - mellom kunst og teknologi. I DesignDialog - designforskning i et demokratisk perspektiv, L. M. Nielsen (Red), Vol. 22. Oslo: Høgskolen i Oslo. Ca. 10 sider 8
9 Emneplan for digital kunst, kultur og kommunikasjon (15 studiepoeng) Mål (læringsmål) Digital art, Culture and Communication Emnet skal belyse hvordan man kan bruke digitale medier til å utvikle kreativitet og evne til formidling og kommunikasjon. Det foregår en økende utvikling og forandring av nettbasert programvare og tjenester som i stadig større grad benyttes i undervisning og formidlingssammenheng. Kunst og kultur, blir i større grad tilgjengelig via nettbaserte formidlingskanaler. Eksempler på dette er Wiki, Blogg, Facebook, YouTube og Flickr. Visuell kommunikasjon har også fått en mer sentral rolle i disse produktene. Emnet fokuserer på holdning til og ferdigheter i bruk av digitale medier i formidling og undervisning i skolen og samfunnet for øvrig. Analyse og kjennskap til digitale læringsressurser og visuell kommunikasjon står sentralt i dette emnet. I studiet skal studenten: - tilegne seg kommunikative og visuelle ferdigheter i digitale medier til bruk i undervisningen - tilegne seg kunnskaper om digital kunst og kultur - kunne planlegge og utvikle enkle digitale læringsressurser - utvikle bevissthet om visuell kommunikasjon og digitale læringsressurser - bli kjent med digitale verktøy og arbeidsmetoder innen estetiske fag - videreutvikle egen fagdidaktisk kompetanse Innhold Studiet består av følgende to delemner: Delemne 1: Digital kunst, kultur og kommunikasjon (10 studiepoeng) Delemnet omhandler aktuelle problemstillinger knyttet til formidling i og utvikling av digitale medier: - trender og utvikling i digitale medier og vårt nettbaserte samfunn - digital kunst og kultur - digital formidling av kunst og kultur - visuell kommunikasjon i digitale medier - bruk og utprøving av nettbasert programvare og tjenester i skolen - personvern, nettetikette, opphavsrett og Intellectual property rights (IPR) Delemne 2: Fagdidaktikk (5 studiepoeng) Delemnet omhandler ulike problemstillinger knyttet til digital kommunikasjon og digital kunst og kultur som undervisningsområde i skolen: - digital kultur i undervisning og samfunn - gjennomgang og analyse av ulike digitale læringsressurser - analyse og utvikling av digitalt undervisningsmateriell - nytenkning og utvikling av de estetiske fagene i et digitalt perspektiv Organisering og arbeidsmåter Organisering Emnet digital kunst, kultur og kommunikasjon tilbys som et deltidsstudium med samlinger og mellomperioder over et semester. Undervisningen er lagt opp med 3-5 samlinger. Emnet omfatter 9
10 omlag 350 arbeidstimer for studenten. Av disse er omtrent 80 timer undervisning og veiledning med kurslærere på samlinger. De øvrige timer vil være arbeid individuelt og i grupper. Studiet forutsetter at studentene har tilgang til PC med Internett-tilkobling og grunnleggende kunnskaper innen informasjonsteknologi. Arbeidsmåter Det vil bli gitt undervisning og veiledning i alle sentrale deler av fagområdet. Det forutsettes at studentene tilegner seg innsikt og ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudier og praktisk arbeid. Faglærere og studenter har felles ansvar for å skape sammenheng og helhet i studiet. Studentene skal arbeide med å analysere, reflektere, vurdere og formulere faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg. Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen Studiet omfatter følgende undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og/eller aktiv deltakelse: - faglige innføringer og demonstrasjoner - felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og tilslutt i forhold til studieoppgaver - erfaringsinnhenting i bedrifter og skoler - gruppe- og prosjektarbeid Sykdom fritar ikke fra arbeidskravene. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse, vil ikke få anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. Arbeidskrav Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å få avlegge eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent / Ikke godkjent. Arbeidskravene skal være innfridd innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Alle arbeidskrav må være innfridd og resultat godkjent senest seks uker før eksamen. Følgende arbeidskrav må være innfridd av studenten og resultatet godkjent av høgskolen før eksamen kan avlegges: - Oppgaver som gis mellom hver samling. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Studentene må også kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid. 10
11 Undervisningsplaner og timeplan Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i studieplanen. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervising med krav om tilstedeværelse, pensum og støttelitteratur. Disse blir utlevert i god tid før oppstart. Timeplanen utarbeides i TimeEdit. Timeplanen gir informasjon om tid, sted og omfang av undervisningen, samt hvem som underviser. Timeplanene leser studentene selv i nettversjon. Vurdering Forutsetningen for å få avlegge eksamen (avsluttende vurdering) er: - at alle arbeidskrav er innfridd og resultatet godkjent - at studenten samlet ikke har mer enn 20 prosent fravær fra undervisning og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse. Se avsnitt om Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav, over. Det foretas også en løpende uformell vurdering av studentenes arbeider og innsats i forhold til studiets mål. Den uformelle vurderingen mellom studenter og faglærerer er en gjensidig prosess og et felles ansvar. I vurdering av oppgaver underveis tar en sikte på å øve opp studentenes evne til å reflektere over praktiske og teoretiske tilnærmingsmåter. Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering består av følgende to eksamensdeler: 1. En prosjektoppgave som kan gjennomføres individuelt eller i grupper. Prosjektoppgaven skal bestå av følgende komponenter: En enkel digital læringsresurs knyttet til kunst og kultur med prosessdokumentasjon. Skriftlig begrunnelse for de valg som gjort underveis, basert på valgt målgruppe og målsetting for prosjektoppgaven. En muntlig presentasjon av prosjektoppgaven for medstudenter og faglærer. Prosjektoppgaven vurderes som en muntlig eksamen. 2. En individuell skriftlig oppgave i form av et skriftlig refleksjonsnotat (omlag 3-4 sider) basert på eget arbeid med prosjektoppgaven og læringsprosessen gjennom studiet. Prosjektoppgaven legges frem muntlig for faglærer og medstudenter. Det settes en samlet karakter for prosjektoppgaven og den muntlige presentasjonen. Denne teller 60 prosent av sluttkarakteren. Det individuelle refleksjonsnotatet teller 40 prosent av sluttkarakteren. Alle oppgavene blir vurdert av intern og en ekstern sensor. Eksamensbesvarelsen blir vurdert etter en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Samtlige komponenter som inngår i avsluttende vurdering må være gjennomført og bestått for å få karakterutskrift. Det kan klages på karaktervurderingen av den individuelle skriftlige oppgaven. Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger ordinær eksamen eller som får vurderingen ikke bestått, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres tidlig i 11
12 påfølgende semester. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Oppmelding til ny/utsatt eksamen må gjøres skriftlig. Nærmere informasjon om tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på nettstedet Eksamen på Pensum Pensum er på ca sider. Pensumlisten skal foreligge ved studiestart. Mindre endringer av obligatorisk litteratur godkjennes av studieleder. Digranes, Ingvild. (2006). Det doble kjeldespring. I DesignDialog - Kunnskapsløftet og visuell kompetanse, L. M. Nielsen and I. Digranes (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo. 12 sider Johnson, Steven. (2005). Everything Bad Is Good for You: How Today's Popular Culture Is Actually Making Us Smarter. England: Penguin books. 200 sider Rybakken, Bjørn. (2004). Visuell identitet. Oslo: Abstrakt. 287 sider Deler av pensum baseres på nettbaserte ressurser 12
13 Emneplan for arkitektur og rom (15 studiepoeng) Mål (læringsmål) Architecture and Space Emnet skal belyse hvordan man kan bruke sine omgivelser for å utvikle en tredimensjonal forståelse og styrke bevissthet om arkitektur, rom og interiør. Fokus vil også være å utvikle forståelse for de prosesser som ligger i utviklingen av bygninger i det offentlige rom. I studiet skal studenten - tilegne seg ferdigheter inne ulike tegne- og modellbyggingsteknikker - kjenne til idé- og planleggingsprosessen innen arkitektur og rom - kunne utarbeide egne modeller og arbeidstegninger ved hjelp av digitale verktøy - tilegne seg kunnskaper om byggeskikk og arkitektur - utvikle bevissthet om omgivelser og kulturlandskap relatert til skole, nærmiljø og samfunn - utvikle bevissthet om demokrati og brukermedvirkning i stedsutvikling - videreutvikle egen fagdidaktisk kompetanse Innhold Studiet består av følgende to delemner: Delemne 1: Arkitektur og rom (10 studiepoeng) Delemnet omhandler ulike problemstillinger knyttet til arkitektur som fagområde og metoder for arbeid med arkitektur og rom: - fra idé til ferdig produkt - arbeidstegninger og modeller av hus, interiør, uterom og miljø i målestokk - bruk av digitale verktøy til visualisering av prosjekt og konstruksjon - arkitektur, rom og byggeskikk - kulturlandskap, uterom og miljø Delemne 2: Fagdidaktikk (5 studiepoeng) Delemnet omhandler ulike problemstillinger knyttet til arkitektur og rom som undervisningsområde i skolen: - tilrettelegging av undervisning i arkitektur og rom - bruk av skolens nærmiljø i undervisningen - utvikling og analyse av undervisningsmateriell innen arkitektur og rom - analyse av mål for arkitektur i gjeldende læreplaner Organisering og arbeidsmåter Organisering Emnet arkitektur og rom tilbys som et deltidsstudium med samlinger og mellomperioder over et semester. Undervisningen er lagt opp med 3-5 samlinger. Emnet omfatter omlag 350 arbeidstimer for studenten. Av disse er omtrent 80 timer undervisning og veiledning med kurslærere på samlinger. De øvrige timer vil være arbeid individuelt og i grupper. 13
14 Studiet forutsetter at studentene har tilgang til PC med Internett-tilkobling og grunnleggende kunnskaper innen informasjonsteknologi. Arbeidsmåter Det vil bli gitt undervisning og veiledning i alle sentrale deler av fagområdet. Det forutsettes at studentene tilegner seg innsikt og ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudier og praktisk arbeid. Faglærere og studenter har felles ansvar for å skape sammenheng og helhet i studiet. Studentene skal arbeide med å analysere, reflektere, vurdere og formulere faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg. Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen Studiet omfatter følgende undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og/eller aktiv deltakelse: - faglige innføringer og demonstrasjoner - felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og tilslutt i forhold til studieoppgaver - erfaringsinnhenting i bedrifter og skoler - gruppe- og prosjektarbeid Sykdom fritar ikke fra arbeidskravene. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse, vil ikke få anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. Arbeidskrav Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å få avlegge eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent / Ikke godkjent. Arbeidskravene skal være innfridd innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Alle arbeidskrav må være innfridd og resultat godkjent senest seks uker før eksamen. Følgende arbeidskrav må være innfridd av studenten og resultatet godkjent av høgskolen før eksamen kan avlegges: - oppgaver som gis mellom hver samling Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Studentene må også kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid. Undervisningsplaner og timeplan Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i studieplanen. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervising med krav om tilstedeværelse, pensum og støttelitteratur. Disse blir utlevert i god tid før oppstart. 14
15 Timeplanen utarbeides i TimeEdit. Timeplanen gir informasjon om tid, sted og omfang av undervisningen, samt hvem som underviser. Timeplanene leser studentene selv i nettversjon. Vurdering Forutsetningen for å få avlegge eksamen (avsluttende vurdering) er: - at alle arbeidskrav er innfridd og resultatet godkjent - at studenten samlet ikke har mer enn 20 prosent fravær fra undervisning og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse. Se avsnitt om Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav, over. Det foretas også en løpende uformell vurdering av studentenes arbeider og innsats i forhold til studiets mål. Den uformelle vurderingen mellom studenter og faglærerer er en gjensidig prosess og et felles ansvar. I vurdering av oppgaver underveis tar en sikte på å øve opp studentenes evne til å reflektere over praktiske og teoretiske tilnærmingsmåter. Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering består av følgende to eksamensdeler: 1. En prosjektoppgave som kan gjennomføres individuelt eller i grupper. Prosjektoppgaven skal bestå av følgende komponenter: En modell av et bygg basert på egen idé med skisser og arbeidstegninger som viser prosessen fra idé til ferdig produkt. Skriftlig begrunnelse for de valg som gjort underveis, basert på valgt målgruppe og målsetting for prosjektoppgaven. En muntlig presentasjon av prosjektoppgaven for medstudenter og faglærer. Oppgaven gjennomføres i grupper eller individuelt. Prosjektoppgaven vurderes som en muntlig eksamen. 2. En individuell skriftlig oppgave i form av et skriftlig refleksjonsnotat (omlag 3-4 sider) basert på eget arbeid med prosjektoppgaven og læringsprosessen gjennom studiet. Prosjektoppgaven legges frem muntlig for faglærer og medstudenter. Det settes en samlet karakter for prosjektoppgaven og den muntlige presentasjonen. Denne teller 60 prosent av sluttkarakteren. Det individuelle refleksjonsnotatet teller 40 prosent av sluttkarakteren. Alle oppgavene blir vurdert av intern og en ekstern sensor. Eksamensbesvarelsen blir vurdert etter en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Samtlige komponenter som inngår i avsluttende vurdering må være gjennomført og bestått for å få karakterutskrift. Det kan klages på karaktervurderingen av den individuelle skriftlige oppgaven. Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger ordinær eksamen eller som får vurderingen ikke bestått, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres tidlig i påfølgende semester. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Oppmelding til ny/utsatt eksamen må gjøres skriftlig. Nærmere informasjon om tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på nettstedet Eksamen på 15
16 Pensum Pensum er på ca sider. Pensumlisten skal foreligge ved studiestart. Mindre endringer av obligatorisk litteratur godkjennes av studieleder. Fauske, Laila Belinda. (2005). Arkitektur innenfor rammene av Kunst og håndverk. I DesignDialog Design og fagdidaktiske utfordringer, L. M. Nielsen og I. Digranes (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag. 8 sider Fauske, Laila Belinda. (2006). Estetisk kvalitet i våre omgivelser. I DesignDialog - Kunnskapsløftet og visuell kompetanse, L. M. Nielsen og I. Digranes (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag. 11 sider Grønvold, Ulf. (1996). Historiens hus. Norsk arkitektur gjennom 1000 år. Oslo: Norsk Arkitekturmuseum. 60 sider Gunnarsjå, Arne. (2001). Arkitekturhistorie en kort innføring i byggekunst. Oslo: Abstrakt forlag AS 80 sider Massey, Doreen. (1997). En global stedsfølelse. I: Aspen, Jonny og Pløger, John. På sporet av byen. Oslo: Spartacus. 12 sider Miljøverndepartementet. (1997). Estetikk i plan og byggesaker. Veileder, Kommunal og arbeidsdepartementet og Miljøverndepartementet. 100 sider Norberg-Schulz, Chr. (1992). Mellom jord og himmel. Oslo: Pax forlag. 138 sider Pløger, John. (2001). Byens språk. (Kap.4). Oslo: Spartacus. 45 sider Schmidt, Lene og Wilhjelm, Hanne. (1999). Mitt hus er din utsikt. Oslo: Statens Byggeskikkutvalg og Den Norske Stats Husbank. 150 sider Sundfør, Ingolf. (2007). Arkitektur og digitale verktøy. Oslo: høgskolen i Oslo, EVU Wilhjelm, Hanne (2002). Barn og omgivelser. Oslo: Arkitekthøgskolen i Oslo. 275 sider Østerberg, Dag. (1998). Arkitektur og sosiologi i Oslo. Oslo: Pax forlag. 145 sider 16
17 Emneplan for grafikk og digitale foto (15 studiepoeng) Mål (læringsmål) Graphics and Digital Photography Emnet skal belyse hvordan ulike trykketeknikker og fotografiske arbeidsmetoder kan bidra til å utvikle visuell kompetanse. Fokus vil også være på grafiske uttrykksformer i et samfunnsperspektiv, samt etikk og visuell kultur. I studiet skal studenten: - tilegne seg ferdigheter innen ulike grafiske uttrykksformer - utvikle kunnskap om og erfaring med foto som verktøy i utvikling av ulike bildeuttrykk - kunne utvikle idéer frem til ferdig produkt ved bruk av nye og gamle teknikker - tilegne seg kunnskaper om visuelle virkemidler og bildebearbeiding - utvikle bevissthet om grafiske uttrykk i et miljøvennlig og etisk perspektiv - bli kjent med grafiske uttrykksformer som en arbeidsmetode innen estetiske fag - videreutvikle fagdidaktisk kompetanse Innhold Studiet består av følgende to delemner: Delemne 1: Grafikk og digitale foto (10 studiepoeng) Delemnet omhandler ulike problemstillinger knyttet til ulike grafiske trykketeknikker og fotografiske arbeidsmetoder: - miljøvennlig grafikk - digitale foto - visuelle virkemidler - bildebearbeiding og illustrasjon - trender, teknologi og utvikling innen foto og grafiske uttrykksformer Delemne 2: Fagdidaktikk (5 studiepoeng) Delemnet omhandler ulike problemstillinger knyttet til grafiske teknikker og uttrykksformer som undervisningsområde i skolen: - visuell kultur i elevenes hverdag - tilrettelegging og undervisning i grafiske medier Organisering og arbeidsmåter Organisering Emnet grafikk og digitale foto tilbys som et deltidsstudium med samlinger og mellomperioder over et semester. Undervisningen er lagt opp med 3-5 samlinger. Emnet omfatter omlag 350 arbeidstimer for studenten. Av disse er omtrent 80 timer undervisning og veiledning med kurslærere på samlinger. De øvrige timer vil være arbeid individuelt og i grupper. Studiet forutsetter at studentene har tilgang til PC med Internett-tilkobling og grunnleggende kunnskaper innen informasjonsteknologi. 17
18 Arbeidsmåter Det vil bli gitt undervisning og veiledning i alle sentrale deler av fagområdet. Det forutsettes at studentene tilegner seg innsikt og ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudier og praktisk arbeid. Faglærere og studenter har felles ansvar for å skape sammenheng og helhet i studiet. Studentene skal arbeide med å analysere, reflektere, vurdere og formulere faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg. Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen Studiet omfatter følgende undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og/eller aktiv deltakelse: - faglige innføringer og demonstrasjoner - felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og tilslutt i forhold til studieoppgaver - erfaringsinnhenting i bedrifter og skoler - gruppe- og prosjektarbeid Sykdom fritar ikke fra arbeidskravene. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse, vil ikke få anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. Arbeidskrav Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å få avlegge eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent / Ikke godkjent. Arbeidskravene skal være innfridd innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Alle arbeidskrav må være innfridd og resultat godkjent senest seks uker før eksamen. Følgende arbeidskrav må være innfridd av studenten og resultatet godkjent av høgskolen før eksamen kan avlegges: - oppgaver som gis mellom hver samling Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Studentene må også kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid. Undervisningsplaner og timeplan Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i studieplanen. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervising med krav om tilstedeværelse, pensum og støttelitteratur. Disse blir utlevert i god tid før oppstart. Timeplanen utarbeides i TimeEdit. Timeplanen gir informasjon om tid, sted og omfang av undervisningen, samt hvem som underviser. Timeplanene leser studentene selv i nettversjon. 18
19 Vurdering Forutsetningen for å få avlegge eksamen (avsluttende vurdering) er: - at alle arbeidskrav er innfridd og resultatet godkjent - at studenten samlet ikke har mer enn 20 prosent fravær fra undervisning og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse. Se avsnitt om Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav, over. Det foretas også en løpende uformell vurdering av studentenes arbeider og innsats i forhold til studiets mål. Den uformelle vurderingen mellom studenter og faglærerer er en gjensidig prosess og et felles ansvar. I vurdering av oppgaver underveis tar en sikte på å øve opp studentenes evne til å reflektere over praktiske og teoretiske tilnærmingsmåter. Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering består av følgende to eksamensdeler: 1. En prosjektoppgave, som skal bestå av følgende komponenter: To grafiske arbeider i to ulike teknikker med dokumentasjon av prosessen fra idé til ferdig produkt. Skriftlig begrunnelse for de valg som er gjort underveis, basert på valgt målgruppe og målsetting for prosjektoppgaven. Oppgaven gjennomføres individuelt. En muntlig presentasjon av prosjektoppgaven for medstudenter og faglærer. Oppgaven gjennomføres individuelt. Prosjektoppgaven vurderes som en muntlig eksamen. 2. En individuell skriftlig oppgave i form av et skriftlig refleksjonsnotat (omlag 3-4 sider) basert på eget arbeid med prosjektoppgaven og læringsprosessen gjennom studiet. Prosjektoppgaven legges frem muntlig for faglærer og medstudenter. Det settes en samlet karakter for prosjektoppgaven og den muntlige presentasjonen. Denne teller 60 prosent av sluttkarakteren. Det individuelle refleksjonsnotatet teller 40 prosent av sluttkarakteren. Alle oppgavene blir vurdert av intern og en ekstern sensor. Eksamensbesvarelsen blir vurdert etter en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Samtlige komponenter som inngår i avsluttende vurdering må være gjennomført og bestått for å få karakterutskrift. Det kan klages på karaktervurderingen av den individuelle skriftlige oppgaven. Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger ordinær eksamen eller som får vurderingen ikke bestått, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres tidlig i påfølgende semester. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Oppmelding til ny/utsatt eksamen må gjøres skriftlig. Nærmere informasjon om tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på nettstedet Eksamen på Pensum Pensum er på ca sider. Pensumlisten skal foreligge ved studiestart. Mindre endringer av obligatorisk litteratur godkjennes av studieleder. 19
20 Bøegh, Henrik (1993). Kamerakunstens elementer. København: Bøegh forlag. 85 sider Fjørtoft, M. (2003). Digital fotografi i praksis. Tingvoll: Abrakadabra. 263 sider Galer, M. (2003). Digital imaging. 2. utgave. Oxford: Focal Press. 259 sider Retvik, Trygve (2005). om grafikk, om enkle trykketeknikker, men mest om miljøvennlig grafikk. Oslo: Høgskolen i Oslo. 55 sider Retvik, Trygve. Kompendium i fagdidaktikk Oslo: Høgskolen i Oslo. Under utvikling. 20
Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai 2012 Fakultet
DetaljerEmneplan for. Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai
DetaljerEmneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.
DetaljerEmneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget
DetaljerEmneplan for. Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design 15 studiepoeng Deltid Godkjent av høgskolestyret ved Høgskolen i Oslo 21. oktober 2010 Sist godkjent i studieutvalget ved TKD
DetaljerEmneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)
Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og
DetaljerVisuell kommunikasjon kunst og håndverk (KHVIS)
Emneplan for Visuell kommunikasjon kunst og håndverk (KHVIS) Visual Communication Art and Design 15 studiepoeng Deltid Godkjent av høgskolestyret ved Høgskolen i Oslo 21. oktober 2010 Sist godkjent i studieutvalget
DetaljerStudieplan for studium i kunst og håndverk (15+15+15+15 studiepoeng)
Studieplan for studium i kunst og håndverk (15+15+15+15 studiepoeng) Arts and Crafts Studieplanen ble godkjent av høgskolestyret 21.10.2010. Studiet er utviklet på grunnlag av studieplan for nettbasert
DetaljerProgramplan. for Digital kunst og håndverk 1. Digital Study in Arts and Craft 1. Bachelornivå. 30 studiepoeng deltid
Programplan for Digital kunst og håndverk 1 Digital Study in Arts and Craft 1 Bachelornivå 30 studiepoeng deltid Godkjent av rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus 2. mai 2012 Sist godkjent av studieutvalget
DetaljerStudieplan for design og kommunikasjon i digitale medier (60 studiepoeng)
Studieplan for design og kommunikasjon i digitale medier (60 studiepoeng) Design and Communication in Digital Media Design og kommunikasjon i digitale medier er et studium utviklet som et samarbeid mellom
DetaljerEmneplan for vevpublisering og informasjonsarkitektur (15 studiepoeng)
Emneplan for vevpublisering og informasjonsarkitektur (15 studiepoeng) Vevpublisering og informasjonsarkitektur (15 studiepoeng) er det andre av fire emner i studieplan for design og kommunikasjon i digitale
DetaljerKunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger
NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet
DetaljerEmneplan for digital kompetanse for lærere
Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av
DetaljerKunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger
NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet
DetaljerBachelorstudium i kunst og design. Bachelor Programme in Art and Design (ESTKD-BA) 180 studiepoeng. Heltid
Bachelorstudium i kunst og design (ESTKD-BA) Bachelor Programme in Art and Design 180 studiepoeng Heltid Godkjent av styret ved Høgskolen i Oslo 5. desember 2002 Sist endret av studieutvalget ved TKD 15.
DetaljerUNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:
DetaljerKunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i
Detaljer1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk
1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk Emnekode: 1KHD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet er rettet inn mot undervisning innen Kunst og håndverk og Formgivingsfag på
DetaljerUndervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.
Emnekode: LGU51004 Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a Kunst og handverk 1 (5-10), emne 1a Art and crafts 1 (5-10), subject 1a Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er
DetaljerStudieplan 2014/2015
Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt
DetaljerEmne: Kunst og håndverk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10)
Emne: Kunst og håndverk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10) Inndeling: 1. Innledning 2. Læringsutbytte 3. Organisering og arbeidsformer
DetaljerUNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende 15stp Behandlet i instituttrådet: Godkjent
DetaljerKunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur
Emne GLU1005_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:45 Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur Emnekode: GLU1005_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt
DetaljerProfesjonshøgskole n. Søknadsfrist
NO EN Kunst og håndverk 1 Samfunnet trenger mennesker med kompetanse i visuell kommunikasjon, teknisk innsikt og med evne til nyskaping. Arbeid med å formgi og bruke ulike teknikker for å lage gjenstander
DetaljerKunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur
Emne ÅKH105_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:21 Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur Emnekode: ÅKH105_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt
DetaljerEmnekode og -navn ZKD109 Kunst og design 1
Emnekode og -navn ZKD109 Kunst og design 1 Engelsk navn Art and Design 1 Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i kunst og design og som eget årsstudium i kunst og design 1 Studiepoeng 60 Semester
DetaljerUNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen 15stp Behandlet i instituttrådet:
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
DetaljerFormål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerStudieplan 2019/2020
1 / 10 Studieplan 2019/2020 Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner
DetaljerStudieplan 2017/2018
Engelsk 1 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner
DetaljerFORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING
FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning
DetaljerStudieplan 2016/2017
Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til
Detaljer2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerStudieplan 2015/2016
Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter to emner på 15 studiepoeng
DetaljerEmneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk /18. Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon
Emneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk 1 2017/18 Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon Emnet er rettet mot lærere på 1.-7. trinn i grunnskolen som har færre enn 30 studiepoeng i engelsk.
Detaljer2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer
2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,
DetaljerStudieplan 2018/2019
Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2018/2019 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner
DetaljerStudieplan 2017/2018
Norsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 9 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner
DetaljerStudieplan Engelsk 1 (1-7)
Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerStudieplan 2017/2018
Norsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner som et
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning
DetaljerStudieplan - KOMPiS Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet for trinn
Page 1 of 6 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet for 1.-7. trinn Rediger 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder
DetaljerVidereutdanning RFK Høsten 2010
Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig
DetaljerStudieplan 2017/2018
Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere i grunnskolen.
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerFeaturejournalistikk. Feature Journalism. Enkeltstående emne, 15 studiepoeng. Bachelornivå Deltidsstudium SAK NR XX/12. Godkjenningsmyndighet og dato:
SAK NR XX/12 Featurejournalistikk Feature Journalism Enkeltstående emne, 15 studiepoeng Bachelornivå Deltidsstudium Godkjenningsmyndighet og dato: Studieutvalget Fakultet for samfunnsfag 4. juni 2012 0
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1562 Fagdidaktikk i medier og kommunikasjon (del 1 og 2) Studiet skal gi grunnlag for å undervise i medie- og kommunikasjonsfag i den videregående skolen. Studiet er yrkesrettet og
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
Detaljer1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag
1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag Emnekode: 1HSD21PH Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Framgår i fagplanen for PPU Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene
DetaljerVidereutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå
Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng
DetaljerLæreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur
Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerStudieplan 2015/2016
Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt
DetaljerEmneplan for NORSK FOR TOLKER (15 studiepoeng)
Emneplan for NORSK FOR TOLKER (15 studiepoeng) Norwegian for interpreters (15 ECTS) Bachelornivå Studieprogramkode: NFT Emnekode: NFT6000 Deltid Emnet etablert og emneplan godkjent av rektor 5. juli 2012
DetaljerKunst og håndverk, årsstudium
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Kunst og håndverk, årsstudium Beskrivelse av studiet Kunst og håndverk bygger på rammeplan for
DetaljerEMNENAVN Kunst og håndverk 2 (1-7), Kunst og handverk 2 (1-7), Art and crafts 2(1-7).
EMNEKODE KH230 EMNENAVN Kunst og håndverk 2 (1-7), Kunst og handverk 2 (1-7), Art and crafts 2(1-7). FAGLIG NIVÅ Bachelornivå (syklus 1). OMFANG Emnets arbeidsomfang er 30 studiepoeng. VEKTINGSREDUKSJONER
DetaljerHøgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN
Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Instruktør for det frivillige revy- og teaterfeltet 15 stp STUDIEÅRET 2012-2013 Deltid Alta/Tromsø
DetaljerStudieplan 2017/2018
Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på
DetaljerProgramplan for studium i veiledning av helsefagstudenter
Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for
DetaljerStudieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere Gyldig fra og med oppstart høst 2015 Navn på studieprogram Fagdidaktikk for lærere Oppnådd grad Målgruppe Omfang
DetaljerNTNU KOMPiS Kompetanse i skolen Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere. Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13.
NTNU KOMPiS Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13. trinn) Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 (8. 13. trinn) ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig
DetaljerStudieplan for Naturfag 2 ( trinn)
Januar 2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 og 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Entreprenørskap som pedagogisk metode i yrkesfag Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning på 30 studiepoeng, organisert som et deltidsstudium over
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1585 Høgskolepedagogikk (internt kurstilbud) Kvalitetsreformen krever nye arbeidsformer, evalueringsformer, prosjekt og problembasert læringsfokus i høgskolen. Nye læringsformer og
DetaljerStudieplan for Naturfag 2 ( trinn)
Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studiet i Naturfag 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise i
DetaljerStudieplan 2017/2018
Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016
Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens
DetaljerFagplan for matematikk 1MU (30 studiepoeng) - matematikk for mellom - og ungdomstrinnet
Fagplan for matematikk 1MU (30 studiepoeng) - matematikk for mellom - og ungdomstrinnet Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003. Fagplan godkjent av avdelingens studieutvalg 11.
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2
2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,
DetaljerLeseopplæring 2, Kompetanse for kvalitet 18 januar 2012
Leseopplæring 2, Kompetanse for kvalitet 18 januar 2012 Foreløpig studieplan. A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Leseopplæring 2 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert XX XX 5. Ikke relevant
DetaljerSTUDIEPLAN KRLE Modul 1 Faglig innhold: Læringsutbytte: Kunnskap
STUDIEPLAN KRLE 1 2017-2018 Modul 1 Faglig innhold: Et overordnet mål for KRLE i lærerutdanningene er at studiene skal styrke studentenes interkulturelle kompetanse. Samtidig skal emnet forberede studenten
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerStudieplan 2008/2009
Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over ett semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger på gjeldende rammeplaner for allmennlærerutdanningen og
DetaljerKompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp
NO EN Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for 1.-7. trinn, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for lærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for kvalitet". MATEMATIKK
Detaljer