Notat 17.12.09: Implementering av resultater fra Fritt valg 10-årssatsingen for likestilling på Sørlandet. 1
Notat 17.12.09: Implementering av resultater fra Fritt valg 10- årssatsingen for likestilling på Sørlandet. Innhold 1. Hvordan vi tenker rundt implementering i ordinær drift... 3 2. Status for implementering i pilotenhetene, desember 2009... 3 2.1 Kvinesdal kommune... 4 2.1.1 Helsestasjon... 4 2.1.2 Barnehagesektoren... 4 2.1.3 Kvinesdal ungdomsskole... 4 2.2 Lindesnes kommune... 4 2.2.1 Hestehaven barnehage... 4 2.2.2 Lindesnes ungdomsskole... 5 2.3 Lillesand kommune... 5 2.4 Kristiansand kommune... 6 2.5 Arendal kommune... 6 2.6 Vest-Agder fylkeskommune... 7 2.7 Aust-Agder fylkeskommune... 7 2.8 Universitetet i Agder... 7 2.9 NAV Aust-Agder... 8 3. Tanker om hvordan implementeringen kan videreføres... 8 3.1 Kvinesdal kommune... 8 3.2 Lindesnes kommune... 8 3.3 Lillesand kommune... 9 3.4 Kristiansand kommune... 9 3.5 Arendal kommune... 9 3.6 Vest-Agder fylkeskommune... 10 3.7 Aust-Agder fylkeskommune... 10 3.8 Universitetet i Agder... 11 3.9 NAV Aust-Agder... 11 2
1. Hvordan vi tenker rundt implementering i ordinær drift Fritt valg har nå hatt ordinær drift i ett og et halvt år. Generelt er det derfor i tidligste laget å forvente en stor grad av resultater implementert i ordinær drift. Men vi startet ikke med helt blanke ark. Agderrådets forprosjekt ved 11 videregående skoler i 2007 ga klare indikasjoner på viktige utviklingsbehov. Dessuten var tre kommuner, Kvinesdal, Lindesnes og Lillesand i gang med tiltak i regi av KS-prosjektet Sørlandet - en likestilt landsdel fra 2007. Dette gjør at vi er kommet noe lenger med implementeringsarbeid, og tanker /idéer om hvordan dette kan tas videre, enn vi ellers hadde gjort. Fritt valg skal være et handlingsretta og praktisk orientert prosjekt. Samtidig er det svært ambisiøst, fordi vi skal være en avgjørende faktor for å snu hele landsdelen mht. likestilling, og i løpet av ti år få en tydelig bedre kjønnsbalanse i arbeidslivet. Vi arbeider med å endre/videreutvikle større strukturer(for eksempel innholdet i lærerutdanningene, rådgiverfunksjonen i skolen og etablering av karrieresentre i regi av NAV) samtidig som vi forsøker å få til endringer i hverdagen i den enkelte pilotenheten. Det er et viktig mål for oss at resultater/metoder er godt dokumentert og egner seg for nasjonal formidling. Vi som arbeider i prosjektledelse og delprosjekter kan ikke klare dette aleine. Vi er avhengige av god dialog med våre statlige og regionale samarbeidspartnere, og en grundig og dialogbasert følgeevaluering. Prosjektleder for Fritt valg spiller en viktig rolle når det gjelder oppsummering og overføring av erfaring, arenabygging og veiledning for delprosjekter og pilotenheter. Etter hvert som erfaringer, resultater og metoder dokumenteres, blir disse publisert på www.frittvalg.no for å gjøre implementeringsarbeid enklere. 2. Status for implementering i pilotenhetene, desember 2009 Våre delprosjekter og pilotenheter har ulike historikk og fartstid i Fritt valg. De tre kommunene/delprosjektene som ble en del av prosjektet via Sørlandet en likestilt landsdel er naturlig nok kommet langt, og har et stykke på vei hatt de samme aktivitetene. Sammen med Forandringsfabrikken har ungdomsskolene i Lillesand, Lindesnes og Kvinesdal utarbeidet ei verktøykasse som skal brukes til å fremme mot, mestring og kjønnsuavhengige valg hos de unge. Konsulentbistanden fra Forandringsfabrikken fases nå ut ved at skolenes ansatte selv får opplæring i verktøyene, og overtar ansvaret. Metodikken i verktøykassa er spesielt relevant for faget Utdanning til valg(utv), men også for enkelte andre fag. Arendal og Kristiansand, de to fylkeshovedstedene, startet først Fritt valg-arbeid i 2008, men er allerede godt i gang. De to fylkeskommunene har, med utgangspunkt i resultatene fra forprosjektet, valgt henholdsvis utradisjonelle yrkesvalg og videreutdanning av rådgivere som sine fokus, mens UiA deltar med sine lærerutdanninger som inkluderer alle nivå fra førskolelærerutdanningen til PPU. NAV har foreløpig ikke iverksatt egen pilotvirksomhet, men bidrar økonomisk og har tanker om hva de ønsker å gjøre i praksis. 3
2.1 Kvinesdal kommune Delprosjektet i Kvinesdal er spesielt fordi det legges stor vekt på tverrsektorielt arbeid. Man ser verdien av at helsestasjon og pilotenheter fra både barnehage, barneskole og ungdomsskole deltar. Dette helhetlige likestillingsfokuset blir nå ivaretatt i implementeringsarbeidet. 2.1.1 Helsestasjon Arbeidet som er gjort i Fritt valg har ført til endring i fokus og rutiner. Likestilling og fedres deltakelse er tema på personalmøter. Ett resultat er at far er mer deltakende på helsestasjonen, helt fra starten. Møteopplegg og fokus på svangerskapskurs er endret, og at far inviteres med på helsestasjonen fra dag én. På hjembesøk inviteres både far og mor til å delta. 2.1.2 Barnehagesektoren Gjennom filming og analyse i regi av Senter for kunnskap og likestilling(kun) har alle barnehageansatte erfart at de møter gutter og jenter ulikt. Bevisstgjøringen har ført til målbevisst jobbing for å endre dette. Likestilling er fokus på alle personalmøter. I desember 2009 hadde KUN en presentasjon av oppfølgingsresultater som viser store endringer siden 2008. Rafoss barnehage er blitt til en mønsterbarnehage, der studenter fra hele landet kan komme og observere. I de andre barnehagene har det også skjedd store forbedringer. Personalet nevner for eksempel navnet til gutter og jenter på lik linje nå. Dette var et område med påfallende forskjellsbehandling etter kjønn året før. Likestillingsperspektiv, kunnskap og resultater om kjønnssosialisering er blitt en del av personalmøter og samhandlingen med foreldre. Likestillingsrapporter presenteres i foreldremøter, og likestillingsperspektivet er implementert i pedagogikken i barnehagene. Informasjonsskriv og invitasjoner til foreldremøter formuleres med tanke på begge foreldrene. 2.1.3 Kvinesdal ungdomsskole På Kvinesdal ungdomsskole er bruk av verktøykassa allerede tatt inn i årsplanen (2009-10) i faget UTV. Forandringsfabrikken har lært opp lærere og assistenter, som skal stå for videre implementering. Østlandsforskning startet høsten 2009 følgeforskning på Kvinesdal ungdomsskole, særlig i forhold til bruk av verktøykassen og effekten av denne. 2.2 Lindesnes kommune Ved Lindesnes ungdomsskole er det gjort systematisk arbeid med metodeutvikling siden 2007, mens barnehagen var med i mer beskjeden grad. I 2009 kom barnehagesektoren sterkere inn i arbeidet. Kommunen ser det som viktig å arbeide med implementering av erfaringer og metodikk blant foreldrene og ansatte i oppvekstsektoren. Høsten 2009 ble det holdt et stort felles foreldremøte for ungdomsskole og barnehage, hvor likestilling og levekår var tema. Forandringsfabrikken har vært brukt i arbeidet med elevene i de første prosjektårene, men det legges nå stor vekt på at nøkkelpersoner i kommunen bevisstgjøres og lærer seg ny metodikk. 2.2.1 Hestehaven barnehage Hestehaven barnehagen er pilotenhet innen barnehagesektoren. Barnehagen er på et kartleggingsog utprøvingsstadium, og har stor nytte av erfaringsoverføring fra Kvinesdal, som var først ute, og hadde ekstern konsulenthjelp fra KUN. 4
I Hestehaven prøves det ut nye former for tiltaksrettet arbeid i smågrupper, med en til en-veiledning for de ansatte. Formålet er å gi alle barn like muligheter til å utvikle seg uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn og utviklingsnivå. Fra starten ble det etablert to grupper, men fra 2009 ble utprøvingen utvidet til å gjelde alle barna, så det nå er totalt 21 grupper hver uke. Hvert barn er i en fast gruppe med en fast voksen. Det viser seg at små grupper har en god forebyggende effekt, og fremmer språkutvikling og sosiale ferdigheter. Arbeidsmåten utfordrer til ny læring og nye holdninger for barn og ansatte, og skaper trygghet og oversikt for barna. I løpet av en måned er det en uke med lekegruppe, to uker med språkgruppe og en uke med tur i nærmiljøet. Veileder deltar i en lekegruppe eller språkgruppe. Etterpå har den voksne og veileder veiledning med utgangspunkt i et refleksjonsnotat (gjort lært lurt). Filming er nylig tatt i bruk som grunnlag for veiledning av de voksne. Pedagogisk leder i barnehagen står for observasjon og filming. Refleksjon i etterkant brukes til å endre samspill, og å utvikle barnas og den voksnes sosiale kompetanse og sosiale roller. Ny metodikk som brukes for å fremme likeverd og likestilling: Veiledning av hver ansatt: Veileder utfordrer den enkelt voksne på egenevaluering sterke/svake sider (holdninger/verdier) i forhold til voksenrollen (bevisst og tydelig). Praksisfortelling: Refleksjonsnotat: gjort - lært lurt. Observasjon. Filming. Erfaringsdeling/-overføring(internt, og til andre barnehager): Kurs og foredrag. 2.2.2 Lindesnes ungdomsskole Metoder knyttet til verktøykassa prøves ut og utvikles videre som en del av det ordinære arbeidet i skolen. Verktøykassa gjør det mulig for skolen å jobbe videre på egen hånd med undervisningsopplegg og metoder som blir definert, konkretisert og utarbeidet i forhold til fagene UTV, samfunnsfag og RLE. Forandringsfabrikken har spesielt kurset lærere som er involvert i faget UTV, men det har også vært informasjonsmøter for alle lærerne. Det er lagt vekt på avklaring av ansvarsforhold og arbeidsoppgaver i UTV med fokus på likestilling/frie valg. Avklaringene og implementeringen er knyttet opp mot innholdet og lokal læreplan for UTV, samt skolens medvirkning i nasjonalt prøveprosjekt innen Elevens egen utviklingsplan (IUP) Fokus i forhold til elevene er merkbart endret etter to års arbeid med likestillings-/fritt valgperspektiv. Det er spesielt fokus på jenter og IKT, og på bygging av selvtillit og valgkompetanse. Resultatene viser seg tydeligst i elevenes arbeid i faget UTV på 8.trinn. Her er det satt av 10 timer til arbeid med emnet min framtid hvor temaet meg selv er den første av i alt tre deler. Det er opprettet et menneskelig bibliotek av ressurspersoner med ulik yrkesbakgrunn og relevant erfaring. 2.3 Lillesand kommune Lillesand kommune hadde opprinnelig tenkt å arbeide med både barnehage og ungdomsskole i Fritt valg. På et tidlig tidspunkt valgte de å droppe barnehagen, og sette fullt fokus på Lillesand ungdomsskole. På denne måten har de fått muligheter til å arbeide med hele trinn ved skolen, og elevene som går i 10. trinn skoleåret 09/10 har jevnlig arbeidet sammen med Forandringsfabrikken 5
gjennom hele ungdomsskoletida. Verktøykassa som er utviklet brukes systematisk som metode i faget UTV, og lærere har fått metodikken skikkelig under huden. Rådgiver, MOT-informatør, lokal prosjektleder for Fritt valg og kontaktperson fra Ungt entreprenørskap samarbeider med rektor om å knytte sammen aktivitetene innen disse områdene. Mål og aktiviteter innen disse feltene samsvarer godt med fagmål i UTV, og det arbeides nå med å revidere og utdype planen for faget. MOT er metodikk som brukes med utgangspunkt i sentrale rammer, men metodene er langt på vei kompatible med verktøykassa til Fritt valg. UE brukes metodisk innen UTV, og de ulike programmene kan knyttes opp mot målene for Fritt valg. Foreldrene har vært svært godt involvert i utviklingsarbeidet ved skolen gjennom alle de tre skoleårene. 2.4 Kristiansand kommune Kristiansand kommune kom først med i Fritt valg i 2008, og startet tiltaksrettet arbeid fra 2009. Arbeidet har hatt en svært god progresjon, og er spennende og nyskapende. Delprosjektet har fem pilotenheter(to ungdomsskoler og fire barnehager) og har etablert samarbeidsgrupper på tvers av barnehage- og skolesektor. Likestilling diskuteres på skoler og i barnehager, og det blir utarbeidet lokale likestillingsplaner i de enkelte pilotenhetene. Det er startet en hospiteringsordning der gutter fra ungdomsskolen får jobbe i barnehage, og barnehagebarn besøker ungdomsskolene. Mannlige førskolelærere stiller opp som rollemodeller for ungdomsskoleguttene i et eget opplegg på ungdomsskolen. De skaper interesse og nysgjerrighet, samtidig som de informerer om det å jobbe i barnehagen. Gutter på 9.trinn blir motivert til å søke jobb i barnehagen en dag i uka i fire uker. Guttene som har jobba i barnehagene har vært svært entusiastiske og gjort en flott jobb. Det blir sett på som kult å delta, og interessen for dette øker blant guttene. Det lages bildedokumentasjon fra hospiteringen, som vises på TV-skjermer på ungdomsskolene Den lokale prosjektledelsen i Kristiansand har en forbilledlig holdning til erfaringsspredning og implementering av likestillingsarbeid i ordinær drift. Enhetslederne på alle skoler og barnehager i Kristiansand kommune er blitt informert om prosjektet og metodene som brukes. Flere inviteres til å prøve ut metodene, med sikte på å gjøre dette til en del av UTV-faget i ungdomsskolene. De involverte i Kristiansand kommune ser også verdien av det arbeidet som er gjort i de tre kommunene som har deltatt lengst i Fritt valg, og tar sikte på å ta i bruk verktøykassa etter hvert. Barnehagene har laget en brosjyre som forteller hvordan det er å jobbe i barnehage. Denne skal formidles til alle skolene. Antall mannlige rollemodeller skal dobles i 2010, og målet er å få med fire nye skoler og åtte barnehager. 2.5 Arendal kommune Arendal kommune startet arbeidet med Fritt valg i 2009. Myra skole er pilotenhet. Barneskolen ligger i et nærmiljø som er under sterk utbygging, og har over tid markert seg som en likestillingsbevisst skole, for eksempel ved prosjekter som Jenter og matematikk og Gutter og 6
lesing. Rektor er en drivkraft i kommunens likestillingsarbeid, og kommunen ønsker at deltakelse i Fritt valg skal bidra til å skape gode levekår i den voksende bydelen. De har startet arbeidet med læringssamtaler, miljøgrupper og gruppesamtaler på 7. trinn og First Lego League(arbeid med tekno-lego, programmering og praktisk matematikk) i et likestillingsperspektiv. 2.6 Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune kom med i prosjektet i 2008, og har i løpet av 2009 satt i verk konkrete tiltak. På bakgrunn av funn i forprosjektet, har delprosjektet i utdanningsavdelingen satset på videreutdanning av rådgivere. Gjennom videreutdanning i likestilling og coaching skal rådgiverne bli i stand til å gi bedre individuell karriereveiledning. Fase 1 i delprosjektet er selve videreutdanningen. 22 rådgivere deltar på skreddersydd kurs i coaching ved UiA høsten 2009(10 studiepoeng) og 26 rådgivere deltar på kurs i likestilling og kjønnsroller våren 2010(5 studiepoeng). Evalueringskjemaene viser at deltakerne er meget fornøyd med coaching-kurset. Det er forventet at rådgiverne heretter heretter bedre kan hjelpe elevene til å gjøre valg i samsvar med egne talenter og preferanser - i tråd med grunnlaget for Fritt valg. 2.7 Aust-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen i Aust-Agder fylkeskommune kom med i prosjektet i 2008, og har valgt å satse på å få fram utradisjonelle rollemodeller. Målet er å tilrettelegge for kjønnsuavhengige utdannings- /yrkesvalg. UTRAD-patruljen ble etablert med to grupper med tre lærlinger/unge fagarbeidere i hver: Tre jenter som er/utdanner seg til å bli anleggsmaskinførere og tre gutter som er/skal bli helsefagarbeidere. Patruljen ble trent på både innhold og presentasjonsteknikk, og ble frikjøpt for å delta på oppdrag som yrkesveiledning/rekruttering på utdanningsmesser, og erfaringsspredningkonferanser. 2.8 Universitetet i Agder Lærerutdanningen ved UiA kom med i Fritt valg i 2008. Med Fritt valgs tydelige fokus på hele utdanningsløpet fra barnehage til universitet, er dette en sentral samarbeidspartner. UiA utdanner pedagoger både til barnehage, grunnskole og videregående skole, og deltakelse i Fritt valg oppleves som et godt bidrag til å fremme helhetstenkning i forhold til likestilling og kjønnssosialisering. Ett av hovedtiltakene så langt har vært en stor konferanse høsten 2009(Sjørøver eller prinsesse). Dette ble en bre arena der studenter fra de ulike lærerutdanningene og ansatte fra alle deler av utdanningsløpet kom sammen. Mange opplevde dagen som en gylden anledning til dypere refleksjon og utveksling av erfaring rundt lærer- og foreldrerolle. Voksne PPU-studenter og lærere rapporterte om en ny forståelse av barnehagenes sentrale rolle for sosialisering og læring. 7
Et annet hovedtiltak har vært å rekruttere flere mannlige studenter til førskolelærerutdanningen. Dette har fått tydelig fokus på nettsida til UiA, og det er etablert samarbeid med Menn i barnehager(mib) og barnehager som deltar i Fritt valg. 2.9 NAV Aust-Agder NAV Aust-Agder er finansieringspartner, og deltar i prosjektgruppe, men har så langt ikke hatt et eget delprosjekt i Fritt valg. 3. Tanker om hvordan implementeringen kan videreføres Erfaringsutveksling mellom ulike delprosjekter/pilotenheter er avgjørende på dette stadiet i Fritt valg. Veiledning, særlig i forhold til å holde fokus på kjønnsperspektiv og likestillingsmål, viser seg også å være avgjørende. Høsten 2009 har prosjektleder hatt utstrakt dialog med alle delprosjektene. Hun har drevet omfattende reise- og møtevirksomhet, og telefonveiledning, i forhold til kontaktpersonene. Dette har bidratt til å tydeliggjøre de lokale planene for videre utvikling og implementering. Det er utarbeidet et ekspansivt 2010-budsjett for Fritt valg. Med det mangfoldet og omfanget av spennende arbeid som er i gang vil tilstrekkelig finansiering være svært avgjørende for videre stimulering og oppfølging. 3.1 Kvinesdal kommune Arbeidet for å starte Fritt valg-arbeid i barneskolen er helt i startfasen. Det er opprettet en arbeidsgruppe bestående av rådgiver på ungdomsskolen, enhetsleder for barnehage samt ledende helsesøster de samme personene som er ansvarlige for sine prosjekter i ungdomsskolen, barnehagene og helsestasjonen. Verktøykassen for ungdomsskolen blir nå tilbudt barneskolene med sikte på tilpasning til lavere trinn og implementering. Det er gjort avtale om møte med en av barneskolene i desember 2009, for videreformidling av kunnskap fra barnehage og ungdomsskole. 3.2 Lindesnes kommune Hvis Fritt valg kan gi nye økonomiske tilskudd i 2010, forsetter implementeringen av ny metodikk i Hestehaven barnehage, hvis ikke må dette tones ned. I ungdomsskolen vil arbeidet med implementering/videreutvikling av metodikk fra verktøykassa fortsette i 2010, -11 og -12. Videre satsing på foreldredialog/-informasjon blir videreført. Delprosjektet i Lindesnes kommune vil ha spesielt fokus på sammenhengen mellom likestilling og levekår. 8
3.3 Lillesand kommune I tillegg til bruk av verktøykassa i UTV, vil det fra neste skoleår legges inn ei økt på årsplanene for 8. og 9. trinn hvor tema er "fritt valg. Arbeidet med Fritt valg, MOT og UE skal føre til en revidert utgave av fagplanen i UTV. Denne skal være ferdig innen 1. februar 2010, og i løpet av februar vil personalet få opplæring i hele bredden av ny metodikk. 3.4 Kristiansand kommune I 2011-12 skal alle skolene og barnehagene i Kristiansand kommune ha fokus på likestilling. Verktøykassa som er utvikla av Fritt valg/forandringsfabrikken tilbys kristiansandsskolene, og andre metoder som er prøvd/implementert i pilotskolene i Kristiansand spres til resten av skolene. Guttene som har jobbet i barnehager formidler sin erfaring til andre elever. Noen fortsetter å jobbe og nye blir rekruttert. Bruk av TV-skjerm i likestillingsarbeidet skal videreutvikles og driftes på skolene Det arbeides målretta med å tilby jentene hospitering i mannsdominerte yrker. Delvis frikjøp av lokale nøkkelpersoner er nødvendig for å drifte og videreutvikle eksisterende og nye tiltak. 3.5 Arendal kommune Gjennom målretta arbeid i Fritt valg ønsker skolen å nå fram til de stille jentene og gutter med uro. Ved å lage alternative tilbud for både gutter og jenter, og se dette i et likestillingsperspektiv, skal det legges til rette for at gutter og jenter ved Myra skole kan gjøre yrkesvalg ut fra egne interesser og erfaringer. Arbeidet med Fritt valg skal bygge videre på metodikk som allerede er i bruk ved skolen. Likestillingsperspektivet skal systematisk løftes fram og styrkes i anvendelsen av disse metodene: Læringssamtaler - et verktøy for å få både gutter og jenter til å reflektere over egen læring og lære av hverandre. Miljøgruppa et forum for å få med både de stille jentene og gutter med uro. Jenter får praktisk erfaring med snekring og maling, og det er også tanker om å stimulere jentene til utradisjonelle aktiviteter gjennom elevbedrifter. Omsorgsrollen vektlegges for guttene ved at de får ansvar i 1. trinn, besøk på omsorgssenteret som ligger i nærmiljøet o.s.v. Gruppesamtaler på 7. Trinn et samarbeid mellom kontaktlærerne og barne- og familieteamet. 7. trinn starter med gruppesamtaler med gutter og jenter om klassemiljøet i begynnelsen av oktober. Samtalene fortsetter i vårhalvåret. Det som vektlegges er: Bli bedre kjent, vennskap, mobbing, følelser, roller, hva den enkelte har/kan bidra med, ansvar for klassemiljøet, likestilling. Elevene på 7. trinn skal gjennom disse samtalene få et utvidet likestillingsperspektiv ved å snakke om følelser, rollen som gutter/jenter og respekt for utradisjonelle valg som klassekamerater gjør ut fra sine individuelle interesser. 9
First Lego League der elevene får anledning til å arbeide med tekno-lego, programmering og praktisk matematikk. 3.6 Vest-Agder fylkeskommune I fase 2, fra skoleåret -10/-11 skal det arbeides videre med implementering av likestillingsperspektiv og system for utradisjonelle og frie valg i forbindelse med karriereveiledning i videregående skole. Rådgivere som har deltatt i fase 1 av prosjektet (videreutdanning av rådgivere) skal være lokale aktivitetsledere når det gjelder å skape system for dette på den enkelte skole. Utdanningsavdelingen ønsker også å implementere Fritt valg metodikk i faget Prosjektvalg til fordypning, som særlig skal forebygge frafall og omvalg. Se for øvrig tabellen under Aust-Agder fylkeskommune. 3.7 Aust-Agder fylkeskommune I det videre implementeringsarbeidet planlegger AAFK å samarbeide med NAV/ de fire regionale karrieresentre i Aust-Agder om å utvikle gode møteplasser som arrangerer fagdager og bransjetreff for ungdomsskoleelever. Når ungdom møter ungdom og får anledning til å utveksle erfaringer, skapes det en nysgjerrighet som er et godt fundament for videre refleksjon i forhold til utdanning og yrke. Tabellen nedenfor viser hvordan man ønsker å videreutvikle/implementere metodikken: Tiltak Ansvar Tidspunkt Økonomi Utrad-patruljen på Opplæringskontorer og Høsten 2009- Tilskudd Fritt valg hjul A-A fylkeskommune 2012 Fylkeskommunale Utrad-patruljen ut i Yrkesfag Vg1 og ungdomsskolens 10. trinn Følge en eller flere elever som har valgt utradisjonelt ut i bedrift Samarbeid med VAF på materiell og lærlinger Årlig A-A fylkeskommune Våren 2010-2012 Årlig Opplæringskontorene, bedrift og Fagopplæring AAFK, VAF og arbeidsutvalget for opplæringskontorene Høsten 2011-2014 Høsten 2010-2013 midler Tilskudd helsedirektoratet, fylkeskommunen, Fritt valg Tilskudd fagopplæring, opplæringskontorene, Fritt valg, fylkeskommunen Fritt valg, fagopplæring, fylkeskommunene,nho 10
3.8 Universitetet i Agder Arbeidet med å skape felles arenaer for førskolelærere/-studenter og lærere/lærerstudenter på ulike nivå skal tas videre. Tydeligere retningslinjer for likestillingsmoduler i lærerutdanningene er spilt inn i plangruppe som jobber med sentrale retningslinjer for utdanningene, og temaet skal synliggjøres i UiAs fagplaner for lærerstudiene. Prosjektleder foreslår at verktøykassa integreres i fagplaner og at metodene spres via kursing i fora som Sørlandske lærerstevne, og annen konferanse- og møtevirksomhet retta mot lærere. Det blir sterkt fokus på rekruttering av menn til førskolelærerutdanningen ved opptaket i 2010. For øvrig er det nylig opprettet et samarbeid med den nye campusen i Grimstad og NHO om en stor årlig opplevelsesdag rettet mot 1000 elever og lærlinger i videregående opplæring. Foruten stands fra UIA og over 100 utstillere fra næringslivet, vil det være fokus på rekruttering av jenter til teknologi og økonomi samt gutter til helsefag og lærerutdanning gjennom flere scenearrangementer. 3.9 NAV Aust-Agder Det er planer om tett samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune om å implementere et tydelig likestillingsperspektiv og fokus på utradisjonelle valg i karriereveiledningssentrene. 11