Side 1 av 64 Hattfjelldal kommune Møtebok for Utvalg: Formannskapet Møtested: Røsvatn Dato: 04.11.2015 Tidspunkt: 09:00 15:30 Medlemmer: Forfall: SP Harald Lie (Ordfører) SP Malin Torgersen (representant) AP Asgeir Almås (representant) AP Lisbeth Krutnes (representant) BL Trine Thorsen Bolstad Vararepresentant: BL Tone Waaler Av 5 medlemmer møtte 4 Totalt frammøtte: 5 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 073/15 Referatsaker 074/15 Takstnemnd for eiendomsskatt sin behandling av klager på eiendomsskatt 2015 075/15 Søknad om utvidelse av fritidseiendom i Grubben 076/15 Søknad om fradeling av hyttetomt, Bjørkneset 077/15 Sluttrapport omlegging/forsterking kommunal vei ved Arbor 078/15 Søknad om fradeling av parsell til fritidsformål 079/15 Søknad om fradeling av bebygd areal til boligformål 080/15 Boligpolitisk plan for Hattfjelldal kommune- årlig rullering av tiltaksplanen 081/15 Avlastningsbolig 1, behov for økt helsehjelp. 082/15 Valg av bygningsmessig løsning for avlastningsbolig. 083/15 Forvaltningsrevisjon av vederlag for tjenester innen PRO og Helse 084/15 Økonomiplan 2016-2019 085/15 Bosetting av flyktninger 2015-2019. Underskrifter:
Side 2 av 64 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: DATO- 15/938 15/7703 Mona V. Larsen 20.10.2015 Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 04.11.2015 073/15 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering. 04.11.2015 Formannskapet Møtebehandling: Referater/meldinger tas til orientering. FS-073/15 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 15/7262 I 01.10.2015 Helgeland Kraft Pressemelding fra Helgeland Kraft 1.10.15. Vedr. KystTele AS. 2 15/7230 I 30.09.2015 Kirsten Toft Referat fra kommuneoverlegeforum 30.9.15 3 15/7366 I 05.10.2015 Politidirektoratet Invitasjon til høring om administrasjonssteder i nye politidistrikter 4 15/7826 I 22.10.2015 Utlendingsdirektoratet Flyktningsituasjonen og ytterligere behov for innkvartering av asylsøkere 5 15/7847 I 22.10.2015 Det kongelige kommunal- og moderniseringsdeparte ment Oppfordring til rask behandling av søknader om etablering av asylmottak
Side 3 av 64 Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune 05.11.15 Mona Vik Larsen formannskapssekretær
Side 4 av 64 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-232 15/206 15/7543 Lise Bråten 13.10.2015 Takstnemnd for eiendomsskatt sin behandling av klager på eiendomsskatt 2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 04.11.2015 074/15 Rådmannens innstilling Vedtakene fra takstnemnd for eiendomsskatt tas til orientering. Formannskapet klager ikke på vedtakene. 04.11.2015 Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-074/15 Vedtak: Vedtakene fra takstnemnd for eiendomsskatt tas til orientering. Formannskapet klager ikke på vedtakene. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune 05.11.15 Mona Vik Larsen formannskapssekretær
Side 5 av 64 Habilitet i forvaltningen: Det er ingen kjent administrativ inhabilitet i saken. Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 23 I 21.10.2015 Lars Hjartåker Klage på eigedomsskatten Oppsummering av saken: Etter saksbehandlingsreglene for eiendomsskatt, gjeldende fra 01.01.13, kan også formannskapet klage på vedtak gjort av takstnemnd for eiendomsskatt. Saksopplysninger: Eiendomsskatteloven 8A-3. Verdsetjing. (3) Formannskapet eller skatteytar kan krevje overtakst. Det vil si at i tillegg til eier, kan også formannskapet sende inn klage på vedtak gjort i takstnemnd for eiendomsskatt. Klagefrist er seks uker fra vedtak. Klager skal behandles av samme nemnd. Hvis klager får medhold, avsluttes klagebehandlingen der. Hvis klager ikke gis medhold, eller gis delvis medhold, skal klagen sluttbehandles av klagenemnd for eiendomsskatt. Vedtak fra den nemnda er endelig, og kan ikke påklages. Vurdering: Den 12.10.15 behandlet takstnemnda klagene som er mottatt i år. Disse vedtakene har nå formannskapet klagerett på. Klagefrist er etter loven den 23.11.15. Evt. klage på disse vedtakene skal behandles av klagenemnd for eiendomsskatt nå i høst, sammen med de sakene der klager ikke fikk medhold. Vedtakene som er gjort i takstnemnda er som følger: SKN-003/15: Klager gis medhold. Taksten på Gnr 34 Bnr 6 reduseres med kr 312.000,-, fra kr 773.000,- til kr 461.000,-. SKN-004/15: Klager gis medhold. Taksten på Gnr 50 Bnr 5 Fnr 46 reduseres med kr 30.000,-, fra kr 30.000,- til kr 0,-. SKN-005/15: Klager gis medhold. Taksten på Gnr 75 Bnr 5 reduseres med kr 55.000,-, fra kr 199.000,- til kr 144.000,-. SKN-006/15: Eier gis medhold. Taksten på Gnr 82 Bnr 4 reduseres med kr 115.000,-, fra kr 381.000,- til kr 266.000,-. Endringen gjøres fra og med 2015. SKN-007/15: Klager gis medhold. Taksten på Gnr 51 bnr 5 reduseres med kr 325.000,-, fra kr 458.000,- til kr 133.000,-. SKN-008/15: Klager gis medhold.
Side 6 av 64 Taksten på Gnr 25 Bnr 4 reduseres med kr 34.000,-, fra kr 177.000,- til kr 143.000,-. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen. Kontering: Ingen. Konklusjon/anbefaling: Se rådmannens innstilling. Lise Bråten økonomikonsulent
Side 7 av 64 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: GBNR-49/29 15/638 15/6184 Ragnhild Haugen 07.09.2015 Søknad om utvidelse av fritidseiendom i Grubben Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 03.11.2015 030/15 Formannskapet 04.11.2015 075/15 Rådmannens innstilling Søknad om fradeling av inntil 1,6 dekar fra gnr. 49 bnr 7 og 15 som tilleggsareal til gnr 49 bnr 29 innvilges. Jf. PBL 20-1 bokstav m og jordlovens 12. Vedtaket begrunnes i at fradelingen vil være til uendret, lovlig bruk. Fradelingen vil ikke føre til vesentlige ulemper for avgivereiendommen og omsøkte areal består for det meste av uproduktiv skog. Søknaden er vurdert etter Naturmangfoldloven 8 og 9. Det er ikke registrert særlige naturverdier i området. 03.11.2015 Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNM-030/15 innstilling: Søknad om fradeling av inntil 1,6 dekar fra gnr. 49 bnr 7 og 15 som tilleggsareal til gnr 49 bnr 29 innvilges. Jf. PBL 20-1 bokstav m og jordlovens 12. Vedtaket begrunnes i at fradelingen vil være til uendret, lovlig bruk. Fradelingen vil ikke føre til vesentlige ulemper for avgivereiendommen og omsøkte areal består for det meste av uproduktiv skog. Søknaden er vurdert etter Naturmangfoldloven 8 og 9. Det er ikke registrert særlige naturverdier i området. 04.11.2015 Formannskapet Møtebehandling: Hovedutvalget for næring, natur og miljø sin innstilling enstemmig vedtatt. FS-075/15 Vedtak: Søknad om fradeling av inntil 1,6 dekar fra gnr. 49 bnr 7 og 15 som tilleggsareal til gnr 49 bnr 29 innvilges. Jf. PBL 20-1 bokstav m og jordlovens 12.
Side 8 av 64 Vedtaket begrunnes i at fradelingen vil være til uendret, lovlig bruk. Fradelingen vil ikke føre til vesentlige ulemper for avgivereiendommen og omsøkte areal består for det meste av uproduktiv skog. Søknaden er vurdert etter Naturmangfoldloven 8 og 9. Det er ikke registrert særlige naturverdier i området. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune 05.11.15 Mona Vik Larsen formannskapssekretær
Side 9 av 64 Habilitet i forvaltningen: Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 06.07.2015 96092 5234.PDF 31.08.2015 97594 Oversiktskart Sørflata.pdf 07.09.2015 97938 1826_49_29 Bilde.pdf 09.09.2015 97991 FS 045/15.pdf Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I 03.07.2015 Øystein Vetleseter Søknad om tillatelse til utvidelse av eiendommen 2 U 11.08.2015 Øystein Vetleseter Midlertidig svar på søknad om utvidelse av eiendom 5 U 21.09.2015 Øystein Vetleseter Utsettelse av behandling Oppsummering av saken: Eier: Øystein Vetleseter, Postboks 236, 8651 Mosjøen Søknaden gjelder fradeling av ca. 2 dekar som tilleggsareal til fritidseiendom gnr 49 bnr 29, fra landbrukseiendom gnr 49 bnr 7 i Grubben, Hattfjelldal kommune. Saksopplysninger: Søker Øystein Vetleseter ønsker å utvide eksisterende fritidseiendom gnr 49 bnr 29 med ca. 2 dekar. Fritidseiendommen vil da til sammen bli 3.5 dekar. Ønsket areal består av dyrkbar skogsmark og skog med lav bonitet, og grenser mot dyrket mark. Dyrket mark på eiendom gnr 49 bnr 7 og 15 leies ut og driftes av nabo. I arealplan ligger eiendommen som det er søkt om deling av i LNFR-område sone 2, hvor det kan tillates byggeaktivitet (pbl 11-8, c) Området ligger i sektor II og gir anledning til fradeling/bygging av fire boliger, seks fritidsboliger og to næringsbygg i planperioden. (Utenom bygg i stedbunden næring.) Omsøkt fradeling er mer enn 60 meter fra Røssvatnet. Det foreligger ikke reguleringsplan for området og det oppstår heller ikke gruppebebyggelse som innbyrdes ligger innenfor en radius på 75 meter. Søker har ved en tidligere anledning søkt om dispensasjon for fradeling av dyrket mark, jf. vedlagte sak. Høringsinstanser hadde ingen innvendinger mot tiltaket. Søknaden ble avslått. Jf. FS-045/5 vedtak. Lovgrunnlag: Pbl 11-1 Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn.
Side 10 av 64 Planstatus: Parsellen ligger i kommuneplanens arealdel i LNFR-område sone II, sektor V hvor det tillates bygd, eller fradelt til slike formål, seks fritidsboliger i valgperioden 2011-2015. 1.3.3 LANDBRUKS-, NATUR, FRILUFTS- OG REINDRIFTSOMRÅDER. (PBL 11-7, nr. 5) LNFR-areal, Spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse (SONE 2) - HVOR DET KAN TILLATES BYGGEAKTIVITET (PBL 11-8, c) I disse områdene kan det tillates spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse og fradeling til slike formål i henhold til bestemmelser og retningslinjer i kapittel 5.1. For utbygging som innebærer at det oppstår gruppebebyggelse på mer enn 3 boliger/hytter, kreves det reguleringsplan før tillatelse kan gis. Gruppebebyggelse defineres som hytter/boliger som innbyrdes ligger innenfor en radius på 75 meter. For fritidsbebyggelse tillates det maks tre bygninger pr. tomt. Hvis det er tatt rimelig hensyn til jord- og skogbruksinteresser, miljøvern, naturvern, kulturminner, friluftsinteresser, reindriftsinteresser og trafikksikkerhet vil tillatelse normalt kunne gis. Dette innebærer at oppføring av bolig-, ervervs-, og fritidsbebyggelse samt fradeling til slike formål ikke er tillatt i følgende områder: Områder som er nærmere enn 60 meter for innsjøer/vann og elvene Susna, Vefsna, Unkerelva, Krutåga, Ørjedalsbekken, Fisklausbekken, Skarmodalselva, Elsvasselva, Bjørkåselva og Stillelva (jfr. PBL 1-8). Arealplanens kap. 5.1 angir bestemmelser og retningslinjer for fradeling av tomter til bolig- og fritidsformål; Bestemmelser Retningslinjer 5.1.1 LNFR Definisjon 1. Bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse skal ikke plasseres på dyrket/dyrkbar mark og ikke være til hinder eller ulempe for jord-, skogbruk eller reindrift. 2. Boliger skal lokaliseres i nærhet av eksisterende boligbebyggelse og offentlig vei. 3. Det skal legges opp til flerbruk av avkjørsler og kommunaltekniske anlegg. 4. De generelle bestemmelser for tiltak langs vann og vassdrag skal gjelde ved spredt bolig- og fritidsbebyggelse. 5. Bebyggelsen må ut fra en totalvurdering, ikke være i konflikt med landbruks-, natur-, frilufts-, kulturvern-, eller LNFR- områder omfatter områder som skal brukes og sikres for landbruksproduksjon, herunder jordbruk, skogbruk og reindrift, og /eller områder for friluftsliv. I avgrensede områder kan det åpnes for spredt bolig-, fritids- og ervervsbebyggelse som ikke har tilknytning til stedbunden næring. a. Ved fradeling av spredte boligtomter bør disse ikke være større enn to daa. Unntak etter særskilte grunner. b. Ved fradeling av tomt til fritidsbebyggelse bør denne ikke være større enn ett daa. Unntak etter særskilte grunner.
reindriftsinteresser. 6. Det tillates oppført bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse, eller fradelinger til slike formål, i henhold til vedlegg 4, spredt bebyggelse i LNFR sone 2, i planperioden. Fradelinger må ikke forringe eller føre til driftsulemper for grunneiendommen, eller splitte eiendommen. Side 11 av 64 c. Det kan ikke fradeles eller bygges på dyrka mark, god dyrkbar mark, eller i plantefelt, og heller ikke slik at dyrka eller dyrkbar mark blir innebygd. Avstand til ovennevnte arealer skal være minimum 60 m. Gjelder ikke bygninger tilknyttet stedbunden næring. d. Adkomst må ikke legges over dyrka mark. Jordloven 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. 2.Virkeområde Denne lova gjeld for heile landet. Føresegnene i 9 og 12 gjeld likevel ikkje for område som: a) I reguleringsplan er lagt ut til anna føremål enn landbruk eller hensynssone som med tilhørende bestemmelse fastlegger faresone, jf. plan- og bygningsloven 12-6. b) I bindande arealdel av kommuneplan er lagt ut til 1. bebyggelse og anlegg, eller 2. landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift der grunnutnyttinga er i samsvar med føresegner om spreidd utbygging som krev at det ligg føre reguleringsplan før deling og utbygging kan skje. Ved vedtak eller godkjenning av kommuneplan eller reguleringsplan kan det gjerast vedtak av planmyndigheitene om at føresegnene i 9 og 12 skal gjelde for planområda eller avgrensa deler av dei. Forbodet i 9 gjeld ikkje omdisponering der vassdragsmyndigheita har gitt løyve til vassdragstiltak, jf vannressurslova 8. Når energi- eller vassdragsmyndigheita har gitt endeleg samtykke til tiltaket, gjeld
Side 12 av 64 12 ikkje for anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi som nemnt i energiloven 3-1 tredje ledd eller for anlegg for produksjon av energi etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven. 12.Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova. Vurdering: Fradeling krever søknad og tillatelse, jf. plan- og bygningsloven (PBL) 1-6, jf. 20-1 første ledd, bokstav m. Det følger av PBL 11-6, andre ledd at tiltak etter 1-6 ikke må være i strid med planens arealformål og generelle bestemmelser. Jordlovens 2 fastslår at jordloven gjelder for områder som i kommuneplanens arealdel er avsatt til LNFR-formål. Den som vil dele en eiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk må ha delingssamtykke jf. 12. Kommunene har fra 01.01.04 overtatt fullmakt fra departementet til å avgjøre alle delingssøknader etter jordloven.
Side 13 av 64 Landbruksmessig vurdering: Formålet med bestemmelsene og retningslinjene i kommuneplanens arealdel, om at det ikke er tillatt å fradele eller bygge på dyrka mark, er å ivareta jordloven. Kommunen har ansvar for å ta vare på og sikre jordbruksareal. Søker har i tidligere søknader uttrykt at han ønsker en større tomt enn nåværende i forbindelse med salg av landbrukseiendommen. Dette presiseres også i denne søknaden. Søker ønsker å sikre at fritidseiendommen ikke blir vesentlig berørt ved eventuelle nye tiltak på grunneiendommen, som f.eks. nydyrking eller hugging av skog. Vetleseter ønsker å være grunneier av areal som benyttes i forbindelse med fritidseiendommen, som f.eks. utslippsanlegg for gråvann (fra bygning uten innlagt vann). Grenser mot dyrket mark beskrevet i søknaden er satt ut fra naturlig arrondering. Under befaring ble grensen mellom åkerkant og plen/bakke, samt ønsket fradelt areal, målt inn med GPS. Målinger vises i vedlagt oversiktskart som lilla prikker. På bildet vises skillet mellom åker og plen som røde piler og ønsket grense som heltrukken, rød linje. Grunneiendommen vil fremdeles være underlagt konsesjonsplikten ved fradeling av ønsket areal. For nærmere utgreing ang. konsesjon, jf. vedlagte saksdokumenter fra FS-045/15. Omtalte 77 m² dyrka mark er anlagt som plen og saksbehandler anser at det kan vurderes som fradeling til uendret bruk, altså kreves ikke vedtak om omdisponering. Omsøkte areal med utslippsanlegg er i utkanten av eiendomsgrensen og fradeling av dette arealet vil ikke føre til splittelse av grunneiendommen. Arealet består som nevnt av skogsmark med lav bonitet. Ca. 0,3 dekar er karakterisert i kartbasen Skog og landskap som dyrkbar mark. Etter befaring 28.8.2015 anser saksbehandler at tiltaket ikke vil frata grunneiendommen viktige arealer for fremtidig drift. Konsekvensene for grunneiendommen ved fradeling anses minimale og ikke i særlig negativ grad. Fradeling kan godkjennes da det er til uendret, lovlig bruk. Etter ulovfestet praksis, basert på Sivilombudsmannsuttalelser, stadfestet av departementet, lagt til grunn at fradeling av eiendom til lovlig, uendret bruk, ikke krever dispensasjon fra LNFR-formål. Dette skyldes at planer bare skal virke bestemmende for fremtidig bruk, og at fradeling til eksisterende bruk ikke medfører noen endring. Fradeling vil derfor ikke åpne for f.eks. bruksendring, eller oppføring av nye tiltak på eiendommen. Det må i disse tilfeller søkes om dispensasjon på lik linje med andre saker i LNFRområder. Fradeling av nevnte areal anses ikke å være i strid med arealplanens formålsbestemmelser ved at det her vil bli tatt rimelig hensyn til jordbruksinteressene. Saksbehandler anser at søknaden kan godkjennes som fradeling til uendret, lovlig bruk. Administrative og økonomiske konsekvenser: Dannelse av presedens for lignende saker Konklusjon/anbefaling: Saksbehandler legger frem ett forslag til vedtak: Alternativ 1: Søknad om fradeling av inntil 1,6 dekar fra gnr. 49 bnr 7 og 15 som tilleggsareal til gnr 49 bnr 29 innvilges. Jf. PBL 20-1 bokstav m og jordlovens 12. Vedtaket begrunnes i at fradelingen vil være til uendret, lovlig bruk. Fradelingen ikke vil føre til vesentlige ulemper for avgivereiendommen og omsøkte areal består for det meste av uproduktiv skog.
Side 14 av 64 Søknaden er vurdert etter Naturmangfoldloven 8 og 9. Det er ikke registrert særlige naturverdier i området. Ragnhild Haugen jord- og arealbrukssjef
Side 15 av 64 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FA-L30, GBNR- 30/11 14/846 15/6110 Ragnhild Haugen 31.08.2015 Søknad om fradeling av hyttetomt, Bjørkneset Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 03.11.2015 031/15 Formannskapet 04.11.2015 076/15 Rådmannens innstilling Søknad om fradeling av parsell på inntil 1 dekar fra eiendommen gnr. 30 bnr. 11 ved Unkervatnet avslås, jf. PBl 20-1 bokstav m og jordloven 9 og 12. Vedtaket er begrunnet i at tiltaket ikke er forenelig med kommuneplanens arealdel kap. 1.3.3, da tiltaket ikke er i henhold til bestemmelser og retningslinjer i kap. 5.1. Avstand til dyrka mark og plantefelt er mindre enn 60 meter. Tiltaket vil ikke ivareta fremtidige generasjoners behov eller bosettinga i området, jf. jordloven 1 og 12. Det foreligger ikke «særlege høve» for å tillate omdisponering etter jordlovens 9. 03.11.2015 Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNM-031/15 innstilling: Søknad om fradeling av parsell på inntil 1 dekar fra eiendommen gnr. 30 bnr. 11 ved Unkervatnet avslås, jf. PBl 20-1 bokstav m og jordloven 9 og 12. Vedtaket er begrunnet i at tiltaket ikke er forenelig med kommuneplanens arealdel kap. 1.3.3, da tiltaket ikke er i henhold til bestemmelser og retningslinjer i kap. 5.1. Avstand til dyrka mark og plantefelt er mindre enn 60 meter. Tiltaket vil ikke ivareta fremtidige generasjoners behov eller bosettinga i området, jf. jordloven 1 og 12. Det foreligger ikke «særlege høve» for å tillate omdisponering etter jordlovens 9. 04.11.2015 Formannskapet Møtebehandling: Hovedutvalget for næring, natur og miljø sin innstilling enstemmig vedtatt. FS-076/15 Vedtak: Søknad om fradeling av parsell på inntil 1 dekar fra eiendommen gnr. 30 bnr. 11 ved Unkervatnet avslås, jf. PBl 20-1 bokstav m og jordloven 9 og 12. Vedtaket er begrunnet i at tiltaket ikke er forenelig med kommuneplanens arealdel kap. 1.3.3, da tiltaket ikke er i henhold til bestemmelser og retningslinjer i kap. 5.1. Avstand til dyrka mark
Side 16 av 64 og plantefelt er mindre enn 60 meter. Tiltaket vil ikke ivareta fremtidige generasjoners behov eller bosettinga i området, jf. jordloven 1 og 12. Det foreligger ikke «særlege høve» for å tillate omdisponering etter jordlovens 9. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune 05.11.15 Mona Vik Larsen formannskapssekretær
Side 17 av 64 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 01.07.2015 95980 5161.pdf 10.09.2015 95981 5161 vedlegg.pdf 31.08.2015 97613 Bildeserie, Bjørkneset.pdf 10.09.2015 98115 1826_30_11 Oversiktskart.pdf Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I 02.09.2014 Snorre Bjørknes; Søknad om tildeling av hyttetomt Frank Bjørknes 2 U 29.09.2014 Frank Bjørknes Søknad om tildeling av hyttetomt 3 I 30.06.2015 Frank Bjørknes Søknad om deling av hyttetomt 4 U 03.07.2015 Frank Bjørknes Midlertidig svar på søknad om deling og varsel om gebyr 6 U 21.09.2015 Frank Bjørknes Utsettelse av behandling Hjemmelsgrunnlag: Jordloven LOV-1995-05-12-23 PBL LOV-2008-06-27-71 Naturmangfoldsloven LOV-2009-06-19-100 Kommuneplanens arealdel, vedtatt i KS-041/13 den 26.06.2013. Eier: Frank Bjørknes, Ternevegen 74, 8665 Mosjøen Erverver: Snorre Bjørknes, Fridtjof Nansens gate 2D, 8622 Mo i Rana Søknaden gjelder fradeling av en parsell på inntil 1 dekar til fritidsformål. Omsøkte parsell ligger i gjengrodd innmarksbeite og arealet er ikke dyrkbart. Avstand til fulldyrka jord og plantefelt er mindre enn 60 meter. Det skal benyttes eksisterende avkjørsel og denne vil forlenges bak tunet for adkomst til parsell. Saksopplysninger: Gnr. 30 bnr.11, Bjørkneset, ligger på vestsiden av Unkervatnet, ca. 18 km fra Hattfjelldal sentrum. Eiendommen har et totalareal på 436,4 dekar, hvorav 33,4 er fulldyrka, ca. 369 dekar produktiv skog. Gården er uten aktiv drift og dyrket mark leies og driftes av nabo. Ønsket fradelt parsell består av innmarksbeite som ikke har vært i bruk siden gården ble nedlagt ca. 1970. Saksbehandler har tidligere anbefalt søker å finne en tomt som er forenelig med kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer. Omsøkt areal har søker valgt ut fra tilhøva i terrenget. Planstatus: Parsellen ligger i kommuneplanens arealdel i LNFR-område sone II, sektor III hvor det tillates bygd, eller fradelt til slike formål, seks fritidsboliger i valgperioden 2011-2015. Det er fra før fradelt en parsell i sektor tre i denne valgperiode. Lovgrunnlag:
Side 18 av 64 Pbl 11-1 Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. 1.3.3 LANDBRUKS-, NATUR, FRILUFTS- OG REINDRIFTSOMRÅDER. (PBL 11-7, nr. 5) LNFR-areal, Spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse (SONE 2) - HVOR DET KAN TILLATES BYGGEAKTIVITET (PBL 11-8, c) I disse områdene kan det tillates spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse og fradeling til slike formål i henhold til bestemmelser og retningslinjer i kapittel 5.1. For utbygging som innebærer at det oppstår gruppebebyggelse på mer enn 3 boliger/hytter, kreves det reguleringsplan før tillatelse kan gis. Gruppebebyggelse defineres som hytter/boliger som innbyrdes ligger innenfor en radius på 75 meter. For fritidsbebyggelse tillates det maks tre bygninger pr. tomt. Hvis det er tatt rimelig hensyn til jord- og skogbruksinteresser, miljøvern, naturvern, kulturminner, friluftsinteresser, reindriftsinteresser og trafikksikkerhet vil tillatelse normalt kunne gis. Dette innebærer at oppføring av bolig-, ervervs-, og fritidsbebyggelse samt fradeling til slike formål ikke er tillatt i følgende områder: Områder som er nærmere enn 60 meter for innsjøer/vann og elvene Susna, Vefsna, Unkerelva, Krutåga, Ørjedalsbekken, Fisklausbekken, Skarmodalselva, Elsvasselva, Bjørkåselva og Stillelva (jfr. PBL 1-8). Arealplanens kap. 5.1 angir bestemmelser og retningslinjer for fradeling av tomter til bolig- og fritidsformål; Bestemmelser Retningslinjer 5.1.1 LNFR Definisjon 1. Bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse skal ikke plasseres på dyrket/dyrkbar mark og ikke være til hinder eller ulempe for jord-, skogbruk eller reindrift. 2. Boliger skal lokaliseres i nærhet av eksisterende boligbebyggelse og offentlig vei. 3. Det skal legges opp til flerbruk av avkjørsler og kommunaltekniske anlegg. 4. De generelle bestemmelser for tiltak langs vann og vassdrag skal gjelde ved spredt bolig- og fritidsbebyggelse. 5. Bebyggelsen må ut fra en totalvurdering, ikke være i konflikt med landbruks-, natur-, frilufts-, kulturvern-, eller LNFR- områder omfatter områder som skal brukes og sikres for landbruksproduksjon, herunder jordbruk, skogbruk og reindrift, og /eller områder for friluftsliv. I avgrensede områder kan det åpnes for spredt bolig-, fritids- og ervervsbebyggelse som ikke har tilknytning til stedbunden næring. a. Ved fradeling av spredte boligtomter bør disse ikke være større enn to daa. Unntak etter særskilte grunner. b. Ved fradeling av tomt til fritidsbebyggelse bør denne ikke være større enn ett daa. Unntak etter særskilte grunner.
reindriftsinteresser. 6. Det tillates oppført bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse, eller fradelinger til slike formål, i henhold til vedlegg 4, spredt bebyggelse i LNFR sone 2, i planperioden. Fradelinger må ikke forringe eller føre til driftsulemper for grunneiendommen, eller splitte eiendommen. Side 19 av 64 c. Det kan ikke fradeles eller bygges på dyrka mark, god dyrkbar mark, eller i plantefelt, og heller ikke slik at dyrka eller dyrkbar mark blir innebygd. Avstand til ovennevnte arealer skal være minimum 60 m. Gjelder ikke bygninger tilknyttet stedbunden næring. d. Adkomst må ikke legges over dyrka mark. PBL 19-1 Søknad om dispensasjon Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i 21-3. Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8. 19-2. Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker, herunder fastsette tidsfrist for andre myndigheters uttalelse i dispensasjonssaker og gi regler om beregning av frister, adgang til fristforlengelse og konsekvenser av fristoverskridelse. Jordloven 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.
Side 20 av 64 2.Virkeområde Denne lova gjeld for heile landet. Føresegnene i 9 og 12 gjeld likevel ikkje for område som: a) I reguleringsplan er lagt ut til anna føremål enn landbruk eller hensynssone som med tilhørende bestemmelse fastlegger faresone, jf. plan- og bygningsloven 12-6. b) I bindande arealdel av kommuneplan er lagt ut til 1. bebyggelse og anlegg, eller 2. landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift der grunnutnyttinga er i samsvar med føresegner om spreidd utbygging som krev at det ligg føre reguleringsplan før deling og utbygging kan skje. Ved vedtak eller godkjenning av kommuneplan eller reguleringsplan kan det gjerast vedtak av planmyndigheitene om at føresegnene i 9 og 12 skal gjelde for planområda eller avgrensa deler av dei. Forbodet i 9 gjeld ikkje omdisponering der vassdragsmyndigheita har gitt løyve til vassdragstiltak, jf vannressurslova 8. Når energi- eller vassdragsmyndigheita har gitt endeleg samtykke til tiltaket, gjeld 12 ikkje for anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi som nemnt i energiloven 3-1 tredje ledd eller for anlegg for produksjon av energi etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven. 9.Bruk av dyrka og dyrkbar jord Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.1 Departementet2 kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova,3 drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort.
Side 21 av 64 Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort. 12.Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Vurdering: Fradeling krever søknad og tillatelse, jf. plan- og bygningsloven (PBL) 1-6, jf. 20-1 første ledd, bokstav m. Det følger av PBL 11-6, andre ledd at tiltak etter 1-6 ikke må være i strid med planens arealformål og generelle bestemmelser. I arealplan ligger eiendommen som det er søkt om deling av i LNFR-område sone 2, hvor det kan tillates byggeaktivitet (pbl 11-8, c) Området ligger i sektor III og gir anledning til fradeling/bygging av fire boliger, seks fritidsboliger og to næringsbygg i planperioden. (Utenom bygg i stedbunden næring.) Omsøkt parsell er mer enn 60 meter fra Unkervatnet. Det foreligger ikke reguleringsplan for området og det oppstår heller ikke gruppebebyggelse som innbyrdes ligger innenfor en radius på 75 meter. Parsellen ligger nærmere enn 60 meter fra dyrket mark og plantefelt. Tiltaket er pga. dette ikke i tråd med kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer, altså må det søkes
Side 22 av 64 om dispensasjon etter PBL kap. 19. Dispensasjonssøknader som gjelder fradeling/omdisponering av arealer i LNFR-områder krever tillatelse både etter jordloven og plan- og bygningsloven, jf. jordloven 9 og 12 og PBL kap. 19. Kommunene har fra 01.01.04 overtatt fullmakt fra departementet til å avgjøre alle omdisponerings- og delingssaker etter jordloven. Fylkesmannen er klageinstans. Den generelle anbefalingen er at søknad om fradeling/omdisponering bør forhåndsvurderes i forhold til plan- og bygningsloven før den behandles etter jordloven/skogloven. Dette for å unngå unødig lang saksbehandlingstid, samt hindre at søker får forventninger om fradeling etter jordloven, for deretter å få avslag etter plan- og bygningsloven. Dersom administrasjonen innstiller på å gi dispensasjon, eller det faste utvalget for plansaker ønsker å gi dispensasjon mot administrasjonens innstilling, må saken sendes på høring til statlige myndigheter før positivt vedtak kan fattes. I slike tilfeller anbefaler departementene at saken behandles etter jordloven før saken sendes til fylkesmannen for uttalelse etter PBL. I de tilfeller saken blir behandlet etter jordloven og resultatet av behandlingen er negativt for søker, kan det ikke gis dispensasjon etter PBL kap. 19. 19-2 i PBL gir ikke dispensasjon fra andre lover, kun fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av PBL. Søker bør da gis anledning til å trekke dispensasjonssøknaden for å unngå at det påløper nytt gebyr i en sak der utfallet er gitt. Dersom et negativt vedtak etter jordloven blir påklaget, og Fylkesmannen ved klagebehandling gir klagen medhold, må saken behandles etter PBL kap. 19. «Høringsplikten» i forhold til landbruksmyndighetene må imidlertid anses som oppfylt. Saksbehandler anser etter dette, samt etter rådspørring hos Fylkesmannen i Nordland, at denne saken bør i første omgang behandles etter jordloven 9 og 12, før det eventuelt søkes om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Dette fordi saken etter en forhåndsvurdering ikke anses å kunne innvilges. Landbruksmessig vurdering: Tiltaket er ikke forenelig med kommuneplanens arealdel ang. forbud mot deling nærmere enn 60 meter fra dyrka mark og plantefelt. Saksbehandler har varslet søker om dette, men søker mener at det ikke finnes andre steder på eiendommen som er egnet til bebyggelse. Søker sier at salg av eiendommen ikke er aktuelt, og ser heller ingen ulemper med fradeling til fritidsbebyggelse midt i grunneiendommen. Saksbehandler har etter befaring sett at omsøkt areal ligger i gjengrodd innmarksbeite, ca. 50 meter fra gårdens nærmeste bebyggelse, omtrent midt i eiendommen, jf. vedlagte bildeserie. Terrenget lenger opp i eiendommen består av skog av høy og middels bonitet, det er bratt og ulendt og egner seg ikke til dyrking eller bebyggelse. Forbudet mot omdisponering etter jordlovens 9 gjelder all dyrka og dyrkbar jord. Som dyrka jord regnes fylldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. En forutsetning for at forbudet kommer til anvendelse er imidlertid at det areal som søkes omdisponert, enten alene eller sammen med annet jordbruksareal på eiendommen, kan gi grunnlag for jordbruksproduksjon. Det må objektivt sett ligge til rette for jordbruksproduksjon. Gården Bjørkneset ligger i område for jordbruksproduksjon; gården har vært drevet før og har flere naboer som driver aktivt. Saksbehandler vurderer det slik at forholdene ligger til rette for jordbruksproduksjon. Vilkår for å gi samtykke til omdisponering: Kommunen kan bare gi samtykke til omdisponering når det foreligger «særlege høve». Meningen med denne formuleringen er å understreke viktigheten og det grunnleggende formålet med jordvernet; å sikre matprodusentene areal for fremtidige generasjoner.
Side 23 av 64 I veilederen «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging», er det signalisert at fylkeskommunene og kommunene tar hensyn til landbruksarealer og kulturlandskapet, og bidrar til at de nasjonale jordvernmålene nås ved å begrense omdisponering av de mest verdifulle jordressursene og redusere oppsplitting av viktige arealer. Saksbehandler anser at innmarksbeite er et viktig areal for enheten som ikke bør omdisponeres. Dette bl.a. fordi omdisponering av areal midt inni innmarksbeite ikke bare vil berøre omsøkte parsell, men også vil kunne skape miljømessige ulemper for det resterende arealet. Jf. utgreiing om miljømessige ulemper lenger ned i saken. Fradeling til fritidsbebyggelse anser ikke saksbehandler som et «særleg høve» for å tillate omdisponering av dyrka jord etter jordlovens 9. Tiltaket er ikke forenelig med jordlovens 12 ang. at arealressursene skal vernes; tiltaket vil berøre innmarksbeite. Arealressursene på eiendommen er begrenset og det anses derfor som ugunstig å fradele slikt areal. Det er ikke selvstendig drift på enheten pr. i dag, men ved framtidig overdragelse vil det utløses automatisk boplikt pga. eiendommens størrelse (mer enn 25 dekar fulldyrka areal). Fradeling til fritidsbebyggelse vil ikke gjøre eiendommen mer attraktiv for fremtidige eiere som for øvrig også vil bli underlagt driveplikten. Området anses som attraktivt for småfeproduksjon som vurderes som en påregnelig driftsform. Når det gjelder driftsmessige ulemper så kan det være at delingen fører til tråkk og slitasje på jordbruksareal, eller at dyr på beite blir forstyrret. Formuleringen miljømessige ulemper tar sikte på konflikter mellom landbruket og andre interesser som følge av landbruksdriften. Konflikter mellom de som driver en landbrukseiendom og de som eier en bolig- eller fritidseiendom er ikke uvanlig. Dette gjelder særlig i områder med husdyrproduksjon. Årsaken til konflikten er ofte knyttet til støv, støy og lukt fra fjøs, beitedyr, helge- og nattarbeid, men også bruk av drifts-veier og utmark eller nydyrking av jord. Slike ulemper kan føre til krav om restriksjoner i driften ved offentlige påbud, eller fra en som utsettes for ulempen. Deling anses ikke å medføre drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området slik det drives i dag. Dette fordi det ikke er selvstendig drift på gården. Hvis gården i fremtiden skal drives som selvstendig enhet karakteriseres det som en ulempe med fritidsbebyggelse så nær gårdens sentrum. Adkomst vil også gå etter eksisterende gårdsvei, gjennom tunet. Jordlovens formålsbestemmelse angir at ressursene skal disponeres ut fra fremtidige generasjoners behov. Dersom det etter jordloven ikke ligger til rette for å gi tillatelse til deling, kan tillatelse gis dersom deling vil ivareta hensynet til bosettinga i området. Mens det i sentrale strøk er særlig viktig å sikre et sterkt jordvern og rasjonelle eiendommer, vil det i distriktene ofte være viktig å legge til rette for en bruksstruktur som sikrer bosettingen på best mulig måte. Tiltaket vil ikke ivareta hensynet til bosetting da søknaden gjelder fradeling til fritidsbebyggelse. Saksbehandler anser at dersom man skal hensynta fremtidige generasjoners behov kan ikke søknad innvilges etter jordloven 9 eller 12. Administrative og økonomiske konsekvenser: Dannelse av presedens for lignende saker. Konklusjon/anbefaling: Saksbehandler legger frem ett forslag til vedtak. Dersom politikerne innstiller og vedtar et positivt resultat etter jordloven for søker, må det presiseres at vilkår for innvilgelse er at det gis dispensasjon etter plan- og bygningsloven kap. 19, fra bestemmelsene i kommuneplanens arealdel. Alternativ 1: Søknad om fradeling av parsell på inntil 1 dekar fra eiendommen gnr. 30 bnr. 11 ved Unkervatnet avslås, jf. PBL 20-1 bokstav m og jordloven 9 og 12.
Side 24 av 64 Vedtaket er begrunnet i at tiltaket ikke er forenelig med kommuneplanens arealdel kap. 1.3.3, da tiltaket ikke er i henhold til bestemmelser og retningslinjer i kap. 5.1. Avstand til dyrka mark og plantefelt er mindre enn 60 meter. Tiltaket vil ikke ivareta fremtidige generasjoners behov eller bosettinga i området, jf. jordloven 1 og 12. Det foreligger ikke «særlege høve» for å tillate omdisponering etter jordlovens 9. Ragnhild Haugen jord- og arealbrukssjef
Side 25 av 64 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FA-Q14 14/1062 15/7033 Steinar Lund. 23.09.2015 Sluttrapport omlegging/forsterking kommunal vei ved Arbor Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 04.11.2015 077/15 Kommunestyret 18.11.2015 Rådmannens innstilling Sluttrapport for omlegging/forsterking av kommunal vei ved Arbor datert 23.09.15 godkjennes og prosjektet avsluttes. 04.11.2015 Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-077/15 Vedtak: Sluttrapport for omlegging/forsterking av kommunal vei ved Arbor datert 23.09.15 godkjennes og prosjektet avsluttes.
Side 26 av 64 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 24.09.2015 98920 Sluttrapport.pdf Oppsummering av saken: Arbor søkte høsten 2014 om omlegging av kommunal vei til Olsengården. Bakgrunnen for søknaden var utvidelse av malingsavdelingen som ville sperre eksisterende vei til Olsengården og adkomst til sonene for opplasting av ferdigvarer. Det ble opprettet et prosjekt for gjennomføring og arbeidene med omlegging/forsterking ble gjennomført våren 2015. Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i KS.022/15 følgende: Kommunestyret vedtar å ruste opp kommunal vei ved Arbor fra vekta mot Olsengården. Det bygges ny vei på del av strekningen, jfr. vedlagt kartskisse. Veien bygges for 10 tonns akseltrykk hele året og 60 tonns totalvekt. Kostnadene dekkes fra næringsfondet. Prosjektet gis følgende kontering: 32300.968.332.9681: kr. 500 000,- 39533.968.332.9681 kr. 500 000,- Med bakgrunn i vedtaket ble det sendt ut konkurransegrunnlag til 3 entreprenører og Hattfjelldal Maskin AS ble tildelt oppdraget. Utførelse av anlegget: Før arbeidene med selve omleggingen/forsterkingen av veien måtte det anlegges en midlertidig adkomst til sonene for opplasting av ferdigvarer. Dette ble løst ved at man laget en ny adkomst fra kommunal vei til industriområdet. I den forbindelse ble det også laget en snuplass for brøytebilen på den kommunale veien. Når midlertidig adkomst var anlagt, ble omlegging av veien gjennomført samt forsterking av eksiterende vei. Økonomi: Budsjettet/bevilgningen var på kr. 500 000,-. Regnskapet viser et totalforbruk på kr. 532 232,-. Av dette får kommunen kompensasjon for merverdiavgift på kr. 106 446,-. Netto forbruk kr. 425 786,-. Regnskapet viser et mindreforbruk på kr. 74 214,- Vurdering: Omleggingen/forsterkingen av veien ser ut til å fungere veldig bra. Det er mye tungtransport på veien, men veien ser ut til holde bra. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen Kontering: Ingen
Side 27 av 64 Konklusjon/anbefaling: Sluttrapporten tas til etterretning og tiltaket omlegging/forsterking av kommunal vei ved Arbor avsluttes. Steinar Lund. plan- og prosjektkonsulent
Side 28 av 64 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: GBNR-78/5 15/606 15/6163 Ragnhild Haugen 14.10.2015 Søknad om fradeling av parsell til fritidsformål Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 03.11.2015 032/15 Formannskapet 04.11.2015 078/15 Rådmannens innstilling Alternativ 1: Søknad om fradeling av inntil 0,6 dekar dyrkbar mark fra eiendom gnr. 78 bnr. 5 i Hattfjelldal avslås, jf. jordlovens 12 og PBL 20-1 bokstav m. Vedtaket er begrunnet i at tiltaket ikke er forenelig med kommuneplanens arealdel kap. 1.3.3, fordi det ikke er i henhold til bestemmelser og retningslinjer i kap. 5.1. Avstand til dyrkbar mark er mindre enn 60 meter. Tiltaket vil ikke ivareta fremtidige generasjoners behov eller bosettinga i området, jf. jordloven 1 og 12. Det foreligger ikke «særlege høve» for å tillate omdisponering etter jordlovens 9. Omsøkt parsell ligger ca. 200 meter utenfor regulert felt for fritidsbebyggelse. Spikerteltet bør flyttes til regulert felt for å unngå drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i fremtiden. Søknaden er vurdert etter Naturmangfoldloven 8 og 9. Det er registrert særlige naturverdier i området, men tiltaket anses ikke å påvirke dette i negativ grad. 03.11.2015 Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNM-032/15 Vedtak: Søknad om fradeling av inntil 0,6 dekar dyrkbar mark fra eiendom gnr. 78 bnr. 5 i Hattfjelldal avslås, jf. jordlovens 12 og PBL 20-1 bokstav m. Vedtaket er begrunnet i at tiltaket ikke er forenelig med kommuneplanens arealdel kap. 1.3.3, fordi det ikke er i henhold til bestemmelser og retningslinjer i kap. 5.1. Avstand til dyrkbar mark er mindre enn 60 meter. Tiltaket vil ikke ivareta fremtidige generasjoners behov eller bosettinga i området, jf. jordloven 1 og 12. Det foreligger ikke «særlege høve» for å tillate omdisponering etter jordlovens 9. Omsøkt parsell ligger ca. 200 meter utenfor regulert felt for fritidsbebyggelse. Spikerteltet bør flyttes til regulert felt for å unngå drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i fremtiden. Søknaden er vurdert etter Naturmangfoldloven 8 og 9. Det er registrert særlige naturverdier i området, men tiltaket anses ikke å påvirke dette i negativ grad.
Side 29 av 64 04.11.2015 Formannskapet Møtebehandling: Hovedutvalget for næring, natur og miljø sin innstilling enstemmig vedtatt. FS-078/15 Vedtak: Søknad om fradeling av inntil 0,6 dekar dyrkbar mark fra eiendom gnr. 78 bnr. 5 i Hattfjelldal avslås, jf. jordlovens 12 og PBL 20-1 bokstav m. Vedtaket er begrunnet i at tiltaket ikke er forenelig med kommuneplanens arealdel kap. 1.3.3, fordi det ikke er i henhold til bestemmelser og retningslinjer i kap. 5.1. Avstand til dyrkbar mark er mindre enn 60 meter. Tiltaket vil ikke ivareta fremtidige generasjoners behov eller bosettinga i området, jf. jordloven 1 og 12. Det foreligger ikke «særlege høve» for å tillate omdisponering etter jordlovens 9. Omsøkt parsell ligger ca. 200 meter utenfor regulert felt for fritidsbebyggelse. Spikerteltet bør flyttes til regulert felt for å unngå drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i fremtiden. Søknaden er vurdert etter Naturmangfoldloven 8 og 9. Det er registrert særlige naturverdier i området, men tiltaket anses ikke å påvirke dette i negativ grad. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune 05.11.15 Mona Vik Larsen formannskapssekretær