Standard for SFO-ordningene. Sørumstandard for SFO-ordningene i Sørum kommune



Like dokumenter
Oslo kommune Utdanningsetaten. Rammeplan for Aktivitetsskolen

DRANGEDAL KOMMUNE Sektor for kunnskap, mangfold og kultur. Rammeplan for skolefritidsordningen i Drangedal kommune.

Føringer for innhold i SFO

Rammeplan. for. skolefritidsordning ved Lyngdal Kristne grunnskole

1: Kvalitetsplan for SFO i Elverumskolen Elverumskolen - en skole for alle, med blikk for den enkelte!

Kvalitetsplan for SFO NANNESTAD KOMMUNE

RAMMEPLAN FOR FRITIDSHJEMMET VED STEINERSKOLEN I ARENDAL

Dengodedagen i SFO. Vedtatt i Kommunestyret

Innhold. Innledning Skolefritidsordningen i lovverket Kvalitetsplanen Kjennetegn for SFO i Songdalen Organisering av SFO i Songdalen

Verdier og mål i rammeplanene

PLAN FOR KVALITET I SFO

2: 2017 Handlingsplan for SFO i Elverumskolen

Onga på SFO TØR, VIL OG KAN

Strategiplan for kvalitetsutvikling i Eideskolen sine skolefritidsordninger (SFO)

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune

Fjuk SFO 2014/15. Kunnskap, trygghet og samhold gir læring for livet! Verdt å vite: Ansatte SFO: Enhetsleder: Hilde Berg Melby

Plan for innhold i skolefritidsordningene i Halden kommune

«Glød og go fot Hele dagen!»

Kvalitetsplan for SFO

Rammeplan for skolefritidsordningen i Ski kommune

I tillegg til opplæringsloven, gjelder også forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler for skolefritidsordningen.

RAMMEPLAN FOR AKTIVITETSSKOLEN KILDE/FOSSEN OG SKARPSNO

Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO

Tønsberg kommune. «Sammen om barna» samarbeid mellom hjem og barnehage

RAMMEPLAN FOR AKTIVITETSSKOLEN KILDE/FOSSEN OG SKARPSNO

Kvalitetsplan for SFO ved de kommunale skolene i Arendal. Rom for alle

Rammeplan for SFO i Enebakk

Strategisk plan for Oppvekst Kvalitetsdokument for SFO

På lag med framtida VIRKSOMHETSPLAN FOR NYPLASS SFO (revideres årlig hver vår) LINDESNES KOMMUNE

Virksomhetsplan

Sammen om positiv lek og læring

RAKKESTAD KOMMUNE. Rammeplan for skolefritidsordningen. Et sted der barna gjerne vil være RAMMEPLAN FOR SFO

RAMMEPLAN FOR AKTIVITETSSKOLEN KILDE/FOSSEN OG SKARPSNO

Furumohaugen Familie Barnehage.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

Lokal plan for Aktivitetsskolen på Berg skole 2015/2016. Med utgangspunkt i Rammeplanen for Aktivitetsskolen i Oslo Kommune

LOKAL PLAN AKTIVITETSSKOLEN ABILDSØ 2017/2018

Fladbyseter barnehage 2015

LEKENDE LÆRING KVALITETSPLAN FOR SFO I BÆRUM

Lokal plan Munkerud Aktivitetsskole 2018

Virksomhetsplan for Varden SFO

LOKAL PLAN AKTIVITETSSKOLEN ABILDSØ 2016/2017

Årsplan Båsmo barnehage

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

RAMMEPLAN FOR SFO Versjon

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret ESA sak 15/1010

Årsplan Gimsøy barnehage

SFO - Skolefritidsordningen

Retningslinjer for skolefritidsordningen. Felles retningslinjer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

VIRKSOMHETSPLAN for Ahus barnehagene

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

RAMMEPLAN FOR SFO

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Kvalitet i barnehagen

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Årsplan for Støtvigenga barnehage

Innholdsfortegnelse felles del

Blåbærskogen barnehage

for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle

Kvalitetsplan for SFO Rullert

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE

TILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Privat forslag fra Pål Hafstad Thorsen (Ap) pilotprosjekt Aktivitetsskole og ny rammeplan for SFO

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Årsplan. Aktivitetsskolen Furuset Skoleåret 2018/2019

RAMMEPLAN FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I LØRENSKOG KOMMUNE.

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: SFO: Barnehage:

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

OPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande

Strategisk plan for Fridalen skole

for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle

ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2015 Tiurkroken barnehage «Læring i alt for alle»

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune

Kvalitetsplan Skolefritidsordningen (SFO)

Skolens strategiske plan

Årsplan Lundedalen barnehage

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

Handlingsplan for Siggerud område

Lokal plan Munkerud Aktivitetsskole 2017

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

Gaustadsnippen Barnehage AS

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle

Kvalitetsplan for skolefritidsordningen i Aurskog-Høland kommune

Nordtvet Skole ÅRSPLAN. Oslo kommune Utdanningsetaten. progresjonsplan og kalender. Nordtvet skole

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

Virksomhetsplan SFO i Meløyskolen. Glomfjord SFO

Vedtekter for kommunale skolefritidsordninger i Røyken (Service-erklæring)

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

Transkript:

Sørumstandard for SFO-ordningene i Sørum kommune Vedtatt i Kommunestyret 28.05.2014 1

Innhold 1 Formål...3 2 Overordnede mål og verdigrunnlag...3 3 Generelt om SFO-ordningene...4 3.1 Rekruttering og kompetansekrav...4 3.2 Strategi og kompetanseutviklingstiltak...5 3.3 Samarbeid og samhandling mellom skole og SFO...5 3.4 Felles planverk og organisering...6 3.5 Gjensidig utnyttelse av kompetanse...6 3.6 Felles informasjon og god informasjonsflyt...7 4 Samarbeid med foreldre...7 4.1 Hvilken informasjon skal gis til hjemmet og hvordan skal den gis?...8 4.2 Foreldremøter...8 5 Innhold i SFO...9 5.1 Danning gjennom omsorg, lek og læring.... 10 5.2 Fysisk aktivitet og friluftsliv... 11 5.3 Kulturelle aktiviteter... 11 6 Vurdering av måloppnåelse... 12 2

1 Formål Dette er en standard for hvordan kvaliteten i SFO i Sørum kommune skal heves ytterligere. Målet med standarden er primært å gi ledere og øvrige ansatte ved SFO en forpliktende ramme for arbeidet med utvikling av kvaliteten i skolefritidsordningen. Dette betyr at barn og foreldre har rett til å forvente at alle skolefritidsordninger arbeider i retning av angitte mål og iverksetter fastsatte tiltak. I tillegg skal denne standarden fungere som informasjon til foresatte om hva de kan forvente som brukere av SFO-ordningene i Sørum kommune. 2 Overordnede mål og verdigrunnlag SFO i Sørum kommune skal ha en forankring i skolens ledelse være en arena for lek, læring, utforskning og medvirkning gi et helhetlig tilbud til barna i samarbeid med skolen ha et læringsstøttende aktivitetstilbud som er forutsigbart og strukturert være en alternativ læringsarena som understøtter skolens arbeid med barnas faglige, sosiale og personlige utvikling gi omsorg gjennom å skape trygghet, toleranse, trivsel og tilhørighet for alle barn som går på SFO være opptatt av identitet og tilhørighet ha personale med kompetanse til å løse dagens oppgaver og fremtidens utfordringer være en del av virksomheten som jobber mot felles mål 3

3 Generelt om SFO-ordningene Skolefritidsordningen skal ha vedtekter som fastsettes lokalt av kommunen. Vedtektene skal gi foreldrene informasjon som gir mulighet for å vurdere innhold og kvalitet i forhold til pris. Foreldre kan påvirke hvordan vedtektene skal se ut gjennom lokaldemokratiske prosesser. Vedtekter skal som et minimum inneholde: bestemmelser om eierforhold opptaksmyndighet, opptakskriterier opptaksperiode oppsigelse av plassen foreldrebetaling leke og oppholdsareal daglig oppholdstid åpningstider bemanning og ledelse (jf. opplæringsloven 13-7). 3.1 Rekruttering og kompetansekrav Det bør legges til rette for at ansatte kan ta fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Rekruttering og kompetansekrav Krav til SFO-leders kompetanse er 3-årig relevant høyskoleutdanning I øvrige stillingshjemler skal det, så langt det er mulig, ansettes fagarbeidere i barne- og ungdomsarbeiderfaget Ansatte med annen relevant utdanning og/eller realkompetanse vil også være aktuelle med tanke på særlig kompetanse i henhold til virksomhetens målområder Rektor har derfor et særlig ansvar for å legge til rette slik at stillingene i SFO så langt det er mulig kan kombineres med stilling som elevassistent i skolen og/eller som leksehjelper 4

3.2 Strategi og kompetanseutviklingstiltak Fokus på kompetanseheving for de SFOansatte har positive effekter på de ansattes status og motivasjon selv der hvor tiltakene ikke gir økt realkompetanse. Økt kompetanse kan oppnås gjennom Særskilte kompetansehevingstiltak for SFO-ansatte; kurs, planleggingstid, møter etc Involvere de SFO-ansatte i kompetansehevingstiltak sammen med skolens øvrige ansatte Tilbud om videreutdanning for eksempel i barne- og ungdomsarbeiderfaget. 3.3 Samarbeid og samhandling mellom skole og SFO SFO er en del av skolens totale virksomhet og skal bygge på skolens overordnede verdigrunnlag nedfelt i skolens formålsparagraf. Virksomheten skal Jobbe med å utvikle en kultur der alle tar ansvar for helheten, gjennom å tydeliggjøre hvilket ansvar hver enkelt har Etablere et personalfellesskap basert på felles verdier, planer og satsingsområder Virksomhetens personale skal ha kompetanse som utfyller hverandre og bidrar til et helhetlig blikk på det enkelte barnet og dets utvikling Ha ledere som er tydelige både i språk og handling på at skole og SFO samarbeider om: - felles planer og samarbeidstid - god informasjonsflyt mellom skole og SFO både om det enkelte barn og om hva som skjer på de to arenaene - å utnytte ressurser på tvers - samordnet informasjon fra skole og SFO - å opptre samlet som én enhet 5

3.4 Felles planverk og organisering Virksomhetsplanen skal gi retning for samarbeidet mellom skoler og SFO. Dette kommer til uttrykk gjennom at SFO-leder er en del av skoleledelsen SFO og skolen har felles planer og satsningsområder SFO og skolen har felles lokaler, utstyr og læremidler Fagarbeidere arbeider med de samme elevene i skole og SFO 3.5 Gjensidig utnyttelse av kompetanse Samhandling og dialog mellom personalet er nøkkelen til suksess for å skape helhet og sammenheng i barnas hverdag. Faglig samarbeider skole- og SFO-personalet om Ukeplaner Leksehjelp Personalmøter Foreldremøter og kontaktmøter 6

3.6 Felles informasjon og god informasjonsflyt Virksomhetene skal ha fokus på å sammenfatte informasjonen om det enkelte barn. Det skal synliggjøre hva virksomheten har fått til gjennom ved å samarbeide om elevenes sosiale kompetanse. Dette skal kunne dokumenteres ved at Observasjoner av den enkeltes adferd og utvikling er grunnlag for bl.a. halvårsvurderinger og utviklingssamtaler SFO-ansatte skal skrive om hvordan det sosiale fungerer på SFO for hvert barn før utviklingssamtalene med foreldrene God informasjonsflyt mellom skole, SFO og foreldre som gir et helhetlig blikk på barnet Virksomheten skal ha en felles holdning til sin voksenrolle og en tilnærmet lik måte å forholde seg til elevene. 4 Samarbeid med foreldre Prinsipper for informasjonsflyt og dialog Ansatte i SFO gir alltid beskjed til foresatte dersom det har skjedd noe avvikende med barnet. Denne beskjeden gjøres som regel i form telefon, eller at det bes om en samtale Foreldre kan be om en samtale med baseleder/sfo-leder for å ha en nærmere samtale om barnets sosiale fungering i SFO, trivsel, forhold til grensesetting osv Skolen understreker overfor foreldrene at det er viktig at de formidler informasjon som er av betydning om barna, og gir tilbakemeldinger innen frister 7

4.1 Hvilken informasjon skal gis til hjemmet og hvordan skal den gis? Det er viktig med tidlig, nyttig og god informasjon til alle foreldre/foresatte. Det må legges vekt på å gjøre all informasjon lett tilgjengelig for alle foreldre/foresatte (oppslag, hjemmeside med mer). Gjennom FAU bør SFO få formidlet informasjon ut til foreldrene om hva de gjør, og få innspill tilbake fra foreldrene. Informasjon og dialog SFO-ansatte skal delta på foreldremøtene til skolen for å informere om tilbudet Kontaktlærerne ved skolen har et utvidet ansvar for det enkelte barn, og er pliktig å innhente opplysninger om barnet også sosialt, inkludert hvordan de er på SFO SFO sender ut planer og info-skriv både på papir, e-post og nett, slik at foreldre og foresatte kan få informasjon om SFO på den måten som passer dem I tillegg må virksomhetene bruke hjemmesidene aktivt for å dele informasjon. 4.2 Foreldremøter Treffpunkter SFO og hjem SFO-leder/øvrige ansatte er med på besøksdagen med nye 1. trinn I løpet av året arrangeres det foreldremøte, der foresatte inviteres til å komme med spørsmål og innspill i forhold til driften av SFO. SFO-leder eller baseleder deltar også på trinnenes foreldremøter dersom det er behov for det. SFO arrangerer en foreldresammenkomst en gang i året. Foreldre og foresatte inviteres til å delta i SFOs aktiviteter, f.eks. være med på turer og lignende * Se for øvrig «Plattform for samarbeid», et styringsdokument utarbeidet av tjenesteområde Utdanning og kommunale foreldreutvalg for barnehage og skole 8

5 Innhold i SFO SFO skal både være læringsstøttende og ha rom for fri lek. Barns aktivitet må springe ut fra deres spontane interesse. De grunnleggende ferdighetene som skal vektlegges i alle fag, må også vektlegges i SFO. SFO er en sosial arena, og det er viktig at skolens arbeid med sosial kompetanse videreføres også her. SFO skal Utvikle et godt læringsmiljø og støtte skolen i arbeidet med å bygge opp under læringsprosessene ved å arbeide systematisk og kunnskapsbasert Preges av tydelige grenser og regler som gjennomgående bør være de samme i skole og SFO Være en alternativ læringsarena Dele kunnskap om barnet til barnets beste med skolen Ha et godt samarbeid og god informasjonsflyt i ledelsen og med personalet i skole og SFO Ha et personale som stimulerer barna til å uttrykke seg muntlig, til å lese, skrive og regne Gi muligheter til å bruke digitale verktøy Gjennom lek og andre aktiviteter gi barna felles opplevelser og erfaringer som gir grunnlag for kulturforståelse, kommunikasjon og utvikling av begreper og muligheter for å uttrykke følelser og meninger Styrke barn og unges sosiale kompetanse ved å sette fokus på: - Målrettet og systematisk arbeid med å lære sosiale ferdigheter. - Å hjelpe til å utvikle selvstendige, ansvarsfulle individer med sosial tilhørighet og som mestrer ulike roller i samfunnet SFO skal gi omsorg gjennom å skape trygghet, trivsel og toleranse Tilby et variert utvalg aktiviteter 9

Det er formulert fire målområder for SFO: 1.Natur, teknikk og miljø; gjennom daglig fysisk aktivitet og lek skal barna gis mulighet for undring, refleksjon og utforskning av ulike fenomener innen natur og teknikk samt oppøve en økt miljøbevissthet. 2.Lek og fysisk aktivitet; gjennom daglig fysisk aktivitet og lek skal barna videreutvikle sine sosiale og grunnleggende ferdigheter, og gis mulighet til å etablere og utvikle vennskap. 3.Kulturaktiviteter; barna skal gis erfaring med varierte former for kunst og kultur og få mulighet til å utvikle sine kreative og estetiske evner gjennom arbeid med ulike uttrykk. 4.Mat og helse; det skal legges til rette for at måltidet fungerer som en læringsarena for sosiale og språklige ferdigheter. (se vedlagte «Retningslinjer for mat og måltider i SFO») Gjennom året skal man være innom alle de fire hovedmålområdene, men den enkelte SFO velger selv hvor hovedfokuset skal ligge. Hovedfokus kan variere fra år til år, trinn til trinn osv. En konkretisering av den enkelte SFOs arbeid skal nedfelles i årsplanen, som behandles av skolens samarbeidsutvalg. Årsplanen skal detaljere og konkretisere de ulike aktivitetene og vise hvordan disse et tenkt gjennomført. Årsplanen følger skoleåret, og skal utarbeides innen 1. september. 5.1 Danning gjennom omsorg, lek og læring. For SFO er det en av primæroppgavene å gi nærhet og omsorg, og sørge for at alle elever ut fra alder og forutsetninger blir møtt med lydhørhet, vilje og innlevelse til samspill. SFO skal Ha gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring Utvikle barnas evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter Skape arena for meningsdanning, kritikk og demokrati Utvikler barnas evne til å forholde seg prøvende og nysgjerrige til omverdenen, og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap Gi barna støtte til å handle omsorgsfullt, og gjøre etisk begrunnende valg Lek representerer en helt sentral side ved elevenes sosiale utvikling samtidig som den har en egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet. Elever lærer og utvikler en sammensatt kompetanse gjennom leken - de tilegner seg kunnskap, verdier og holdninger. Leken er en del av barnekulturen og gjenspeiler forhold i barns oppvekstmiljø og i samfunnet generelt. Barn leker med utgangspunkt i sin nysgjerrighet, sine evner og forutsetninger. 10

5.2 Fysisk aktivitet og friluftsliv SFO skal være en arena hvor man tilrettelegger for daglig fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet er et vidt begrep og rommer lek, trim, mosjon, friluftsliv, trening og kroppsøving. Det fremmer barns konsentrasjonsevne, motoriske kompetanse, selvtillit, psykiske helse og mestringsfølelse. SFO skal Gi barna varierte motoriske utfordringer, aktivitetstilbud med lave utstyrskrav og aktivitet på barns premisser Legge til rette for lek og aktiviteter i naturen som gir mulighet til refleksjon, bruk av sansene, beskrivelse av naturen og kunnskap om naturens kjennetegn Lære barna å ta vare på miljøet Bevisstgjøre barna på miljøvennlige valg og holdninger. Med utgangspunkt i skolens virksomhetsplan kan temaer fra realfagene videreføres i SFO, og kunnskap om matematikk, fysikk/miljø kan øves opp i lek. Tekniske og matematiske ferdigheter trenes gjennom konstruksjonslek, forming og lek inne og ute. Barna skal få være nysgjerrige og undrende i aktivitetene og oppleve læringen som morsom. 5.3 Kulturelle aktiviteter SFO har en viktig rolle som arena for utvikling av kulturell identitet. Kultur forstås her som kunst og estetikk, felles atferdsmønstre, kunnskaper, verdier, holdninger, erfaringer og uttrykksmåter. Kultur handler om arv og tradisjoner, om å skape og om å levendegjøre, aktualisere og fornye. Kultur utvikles i spenningen mellom tradisjon og fornyelse. Både lokale og nasjonale kulturverdier, slik disse gjenspeiles i barns oppvekstmiljø, må være representert i SFO`s virksomhet. SFO skal Legge til rette for at barna får oppleve kunst og kultur Utvikle barnas estetiske og kreative evner Legge til rette for eksperimentering med ulike teknikker og materialer Gi barna mulighet til å benytte ulike type verktøy/utstyr for å skape og oppleve kunst- og kultur Det legges til rette for formidling av elevenes kulturuttrykk og for kreative aktiviteter 11

Arbeidet med ulike aktiviteter innenfor dette området vil også ha en klar sammenheng med flere av fagene i skolen som rommer kompetansemål innen kultur, kunst og estetikk. 6 Vurdering av måloppnåelse Kommunen skal arbeide systematisk med evaluering av kvalitet i SFO, for eksempel gjennom å etablere et vurderingssystem for måloppnåelse av kvalitet i SFO. Vurderingssystemet kan ta utgangspunkt i resultater fra brukerundersøkelser, rapportering, intern evaluering/egenevaluering. 12