Retningslinjer for skolefritidsordningen. Felles retningslinjer

Transkript

1 Retningslinjer for skolefritidsordningen Felles retningslinjer Revidert november 2015

2 1 Retningslinjer for skolefritidsordningen i Stange Retningslinjer for skolefritidsordningen i Stange Innledning Styringsdokumenter Opplæringsloven Strategisk skoleplan kommunedelplan oppvekst Folkehelseplanen Organisering og ledelse Oppfølging Informasjon til SFOs brukere Omdømme Innhold Fysisk aktivitet, natur, miljø og friluft Kunst, kultur, litteratur og kreativitet Mat og helse Lek og læring hånd i hånd Læringstøttende aktiviteter Kvalitetsutviklingsarbeid i SFO Felles standarder for SFO Kompetanseprogram Litteraturliste linker Innledning Innholdet i retningslinjene skal sikre helhet og sammenheng mellom skole og SFO, og likhet i SFO - tilbudet i Stange. Innholdet i retningslinjene skal være i tråd med nasjonale føringer, kommunale mål, verdier og planer. 2. Styringsdokumenter 2.1 Opplæringsloven Opplæringslovens 13-7 regulerer kommunens plikt til å ha en skolefritidsordning. Skolefritidsordningen skal ha vedtekter som fastsettes lokalt i kommunen. Opplæringslovens 13-7 og kommunens vedtekter legger ikke føringer for innholdet i skolefritidsordningen utover at det skal være en trygg oppholdsplass for barna utover skoletiden, gi barna omsorg og tilsyn, legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter og være tilpasset barnas og foreldrenes behov. Udanningsdirektoratet gir føringer for hva de mener er god kvalitet på skolefritidsordninger. Kvalitet i skolefritidsordningen

3 2 2.2 Strategisk skoleplan kommunedelplan oppvekst Strategisk skoleplan har som visjon: En bedre skole for alle. Planens overordnede mål er at alle elever skal få et økt læringsutbytte og et bedre læringsmiljø. Planen fokuserer på utfordringer i Stangeskolen i dag, med tanke på å nå de overordnede målene. Det er satt opp mål og tiltak knyttet til de ulike utfordringene. Mål: SFO og skolen skal samarbeide på en slik måte at elever, foresatte og ansatte opplever helhet og sammenheng. Et tiltak for å nå dette målet er felles retningslinjer for SFOene i Stange. SFO er et tilbud i tillegg til skolens ordinære opplæring og skal støtter opp om elevenes utvikling. 2.3 Folkehelseplanen I kommunedelplan for folkehelse er det også satt fokus på SFO. Det er et ønske i planen at blant andre SFO skal jobbe for økt fysisk aktivitet og spesielt få til daglige FYSAK økter (eller tilsvarende) som er tilrettelagt for mangfold og vektlegger mestring, sosial inklusjon og behovet for selvbestemmelse og innflytelse og ikke prestasjon. I planen er det presisert at SFO skal vurdere aktivitetene sine med særlig oppmerksomhet på innholdet frilek og de ansattes funksjon som deltaker og inspirator for fysisk aktivitet. I planens tiltaksområde 3: Fysisk aktivitet i barnehage, skole og SFO er følgende tiltak satt: 3.1. Videreutvikle daglige FYSAK økter (el. l) i barnehage, skoler og SFO. I planen er Bedre psykisk helse blant barn og ungdom også et tiltaksområde. Et tiltak innenfor området er: Det gode møte mellom barn og voksne. 3. Organisering og ledelse En forutsetning for å nå målsettingene som er satt i overordnende planer og retningslinjene for SFO, er god organisering og ledelse av SFO. Det er viktig at det legges til rette og organiseres for et tett samarbeid med skolen. SFO - leder må være kjent med skolens innhold og elevenes styrker og utfordringer. Alle ansatte i SFO skal være godt kjent med de felles retningslinjene for SFO. 4. Oppfølging Gjennom systematisk tilbakemelding fra foresatte og barn på SFO (brukerundersøkelser, evalueringer, spørreskjema) skal SFO vurdere hvor godt de har jobbet med målsettingene i disse retningslinjene. Innhold og gjennomføring evalueres årlig gjennom kommunens kvalitetsvurderingssystem. 1 Strategisk skoleplan- Stange kommune er under revidering 2 Kommunedelplan for folkehelse er under revidering.

4 3 5. Informasjon til SFOs brukere Alle brukere, det vil si barn i SFO og foresatte, skal ha lett tilgang til informasjon om sin SFO. Det skal utgis en informasjonsbrosjyre årlig som inneholder praktiske opplysninger, mål, innhold og arbeidsmåter for den enkelte SFO. Dessuten skal alle SFO ha uke/månedsskriv som gir en oversikt over aktiviteter i SFO. Uke/månedsskriv skal være tilgjengelig på eget SFO - område på skolens digitale læringsplattform Its learning samt på SFO,s oppslagstavle. Foreldrene innhenter informasjon og danner seg et bilde av SFO - tilbudet blant annet gjennom: Skolens nettsider. Skriftlig informasjon fra SFO og skole. Møter for foresatte Daglig kontakt med ansatte i SFO Omdømme SFO sitt omdømme oppstår i skjæringspunktet mellom foresattes forventinger og opplevelser, og det som leveres.

5 4 6. Innhold Når det legges til rette for barns hverdag i SFO må en ta på seg "barnebrillene" og spørre: " Hvordan ser dette ut med barns øyne?" " Liker barna de aktivitetene det legges til rette for?" Det er barnas fritid og de skal oppleve at de har valgmuligheter og medbestemmelse. Barna skal ha det gøy - og leke seg til bedre ferdigheter og læring! 6.1 Fysisk aktivitet, natur, miljø og friluft Mål: Barna på SFO skal ha daglig tilbud om fysisk aktivitet og friluft. SFO skal være en arena hvor man tilrettelegger for daglig fysisk aktivitet og frilek. Fysisk aktivitet er et vidt begrep og rommer frilek, friluftsliv, trim, trening og mosjon. Fysisk aktivitet fremmer elevenes konsentrasjonsevne, motoriske kompetanse, mestringsfølelse, selvtillit og psykiske helse. SFO skal benytte nærmiljø og nærområder og bidra til å utvikle et samarbeid i lokalmiljø. Frilek representerer en sentral side ved barnas sosiale utvikling, samtidig som den har en egenverdi. Leken styrker kroppsbeherskelse og utvikler motoriske ferdigheter. Gjennom frilek kan barna tilegne seg kunnskap, verdier og holdninger. Det er viktig at barna opplever en kombinasjon av frie og styrte aktiviteter både ute og inne. De styrte aktivitetene er en forutsetning for å gi den frie leken gode vilkår. Lek og aktiviteter i naturen skal gi barna mulighet til å reflektere, bruke sansene, gjenkjenne og beskrive naturen og noen av dens kjennetegn. Med utgangspunkt i skolens årsplaner kan temaer fra realfagene videreføres i SFO. Matematiske og tekniske ferdigheter trenes gjennom konstruksjonslek, matlaging og lek ute og inne. Barna skal få være nysgjerrige og undrende i aktivitetene og oppleve læringen som morsom. Det er viktig å bevisstgjøre barna på miljøvennlige valg og holdninger. Aktivitetene skal være både styrte og frie, ute og inne De planlagte aktiviteter skal hjelpe barn i gang. Det oppfordres til et samarbeid med lokale aktører og frivillige organisasjoner. Gi gode forhold til frilek, stimulere til fysisk aktivitet og sosialt samspill. Gi rom for spontan undring og opplevelser. Vise barna sammenheng mellom det de lærer på skolen og det de opplever i SFO.

6 5 6.2 Kunst, kultur, litteratur og kreativitet Mål: Barna på SFO skal gjennom året ha tilbud om varierte aktiviteter innenfor kunst og kultur. Ved å oppleve og jobbe med praktisk skapende arbeid innen kunst og kultur, utvikler barna kreative og estetiske evner og ferdigheter. De får brukt sansene sine. De får oppleve undring, glede og mestring. De får erfaringer med utprøving, problemløsing og visualisering. SFO skal legge til rette for eksperimentering innen ulike teknikker og materialer, og barna skal få benytte ulike verktøy. Det kan søkes samarbeid med for eksempel skolen, kulturskolen, lokale kunstnere/kunstinstitusjoner, lokale lag og foreninger, organisasjoner eller foreldre/besteforeldre. Aktivitetene kan komme til uttrykk gjennom billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, foto og tegning. Aktivitetene kan være et samarbeidsprosjekt mellom skole og SFO. 6.3 Mat og helse Mål: SFO skal legge til rette for at måltidet fungerer som en læringsarena for sosiale og språklige ferdigheter. Måltidet er viktig for barnas fysiske og sosiale velvære. Måltidet er en arena for utvikling av språk og sosiale ferdigheter. De voksne er tilstede sammen med barna og er rollemodeller når det gjelder bordskikk og sunne holdninger til mat. Mat og turpenger kan disponeres til varm mat, brødmåltid, frukt og grønt, tur og fest. Minimum 2 måltider pr. uke tilberedes på SFO.

7 6 6.4 Lek og læring hånd i hånd Mål: SFO skal legge til rette for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Å legge til rett for barns lekemuligheter både i frilek og styrt lek er en viktig oppgave for SFO. Leken har en verdi i seg selv og den skaper trivsel og glede i hverdagen. Barn leker fordi de har lyst, men samtidig har leken et læringspotensiale som en tilstedeværende og oppmerksom voksen kan hjelpe barnet til å utnytte. Leken er viktig for språkutviklingen, for motorisk utvikling, og for å utvikle fantasi og skaperevne. Barn henter inspirasjon til leken gjennom de erfaringer og opplevelser de gjør i den virkelige verden (Skram 2007). Det gis næring til barnas lek gjennom å sørge for allsidige opplevelser og læringssituasjoner i hverdagen. Lokale, inventar og utstyr skal innby til allsidig lek og læring. De voksne skal samspille med barn slik at de bidrar til å utvide og berike barns opplever i lek og læring Gi gode forhold til frilek, og stimulere til fysisk aktivitet og sosialt samspill. Gi rom for spontan undring og opplevelser.

8 7 Modellen anskueliggjør et barns hverdag i SFO

9 8 6.5 Læringstøttende aktiviteter Mål: Aktivitetene skal være lystbetonte og lekpregede. Skolefritidsordningene i Stange skal legge til rette for læringsstøttende aktiviteter, som understøtter skolens arbeid med fag og ferdigheter. De skal inngå i de daglige aktivitetene på en naturlig måte, men bevisstgjøres av de ansatte gjennom dokumentasjon og vurdering av det pedagogiske arbeidet i hver enkelt SFO. Intensjonen er at de læringsstøttende aktivitetene skal understøtte undervisningen, og gi barna anledning til å repetere og videreutvikle sin kunnskap innenfor ulike temaer og ferdigheter. Dette kan gjøres ved at SFO følger opp ulike temaer som de jobber med i klassen med gode læringsaktiviteter i SFO. De læringsstøttende aktivitetene skal være noe annet enn det barna gjør i timene på skolen, og det er viktig at de ikke opplever at de får flere undervisningstimer når de kommer til SFO. Hvordan kan det på ulike måter legges til rette for læringsstøttende aktiviteter? Lærerne og SFOpersonalet samarbeider om felles temaer og prosjekter gjennom året, f.eks. årstidene. Det fokuseres på aktiviteter som gir barna muligheter til å videreutvikle sine grunnleggende ferdigheter i lesing og regning. Det legges til rette for læringsstøttende materiell og aktiviteter av mer generell art, som barna jevnlig kan ta i bruk og delta i. Begrepet læringsstøttende aktiviteter tas i bruk både i dagligtalen med foresatte og informasjon til foresatte. SFO kan tilrettelegge for at barna fordyper seg i ulike temaer og fagområder. SFO skal være kjent med elevens behov, styrker og utfordringer 7 Kvalitetsutviklingsarbeid i SFO Utviklingsarbeidet i SFO skjer i nært samarbeid med skolen i tråd med målsettingene i Framtida er nå. SFO og skole fyller hver sin del av barnas hverdag og utgjør til sammen en helhet. Skole og SFO har felles verdisystem og satsingsområder barn og foreldre møter. Revidering av denne planen vurderes årlig. Det tas forbehold om eventuelle lovendringer som kan berøre SFO sin virksomhet.

10 9 7.1 Felles standarder for SFO Stange har valgt ut overordnede standarder for SFO: Tydelige forventninger til barna og motivering for samspill og lek Læring i fellesskap Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner Positiv og støttende relasjon. Rektor, SFO - leder og ansatte utvikler en felles forståelse gjennom å dele kunnskap og opplevelser, observere hverandre, speile hverandre og bidra til hverandres kompetanseutvikling. I vår SFO hverdag vil det i praksis si: Felles rammer og rutiner på: Oppstart og overganger Frilek, ute og inne Organisert aktivitet Måltider Turer Møter og samarbeid Hvordan vi forholder oss til enkeltbarn og barn i gruppe Bruk av LØFT 7.2 Kompetanseprogram Bakgrunn og opplegg Kompetanseprogrammet LØFT gjennomføres for ansatte i SFO. Tema for programmet tar utgangspunkt i hverdagen i SFO og fokuserte på hvordan etisk refleksjon og løsningsfokusert tilnærming LØFT, kan gi gode innspill til økt kunnskap hos den enkelte voksne og øke trivselen for alle som er i SFO. Det er også et ledd i det å få fram all den kunnskapen både formell og taus kunnskap som SFO ansatte besitter. Ivar Haug definerer LØFT som: En løsningsfokusert arbeidsmåte som retter oppmerksomheten mot alle de små hendelsene og handlingene som viser at barn er på rett vei. Vi roser og bekrefter, leverer personlige og konkrete tilbakemeldinger som ferskvare og sørger for at viktige personer i barns liv får vite om lysglimtene. Masing og småkjefting legger vi igjen utenfor arbeidsplassen og effekten gir oss da bedre arbeidsmiljø og god utviking i barnegruppa særlig hos de barna som tidligere fikk litt mange negative tilbakemeldinger. Våren 2014 startet Framtida er nå Et prosjekt som ble sett i sammenheng med kompetanseprogrammet. I Framtida er nå er læringsmiljø et sentralt og overordnet begrep for øvrige tilnærminger og strategier i både barnehage og skole og SFO. Med læringsmiljø forstås de miljømessige faktorene som har innflytelse på barn og elevers sosiale og faglige utvikling, og omhandler generelt deres opplevelse av hverdagen i skolen, SFO og barnehage.

11 10 8. Litteraturliste linker Vedtekter SFO Folkehelseplan Bra mat i barneskole og skolefritidsrordning Kvalitet i SFO Fra Elle Melle til ABC LØFT for barn i SFO, Ivar Haug, Homo ludens AS, 2011 Framtida er nå - modultekster K/felles/Framtida er nå