Del B: Planlegging av en undervisningssituasjon.

Del B: Planlegging av en undervisningssituasjon. Innledning I undervisningsopplegget vårt er basisfaget norsk, i tillegg til det sosiale aspektet med samarbeid. Vi vurderte å lage et tverrfaglig opplegg, men fant ut at det ble for omfattende. I oppgave A ble vi kjent med verktøyet Hot Potatoes. Skolenettet har en bruksanvisning for hvordan det kan lages oppgaver i dette verktøyet, og det er en stor fordel når elever skal bruke det. Vi har valgt å referere til Kunnskapsløftet og lage konkrete mål for elevene i arbeidsperioden. Vi ønsker at elevene skal få kunnskap om en norsk forfatter og bøkene hans i samarbeid med en annen gruppe i et annet fylke. Kommunikasjonen foregår via nett, og tilleggsverktøyene blir MSN og Blogger. Opplegget kan fint brukes med hvilken som helst forfatter og tilpasses ulike trinn. Vi har valgt å bruke 7. trinn fordi noen av oss har erfaringer fra mellomtrinnet og vet at de fleste elevene i den alderen har en viss grad av digital kompetanse som de kan gjøre bruk av i gruppearbeidet. Vi har valgt forfatteren Roald Dahl og bøkene hans. Dette fordi at elevene er kjent med bøkene og forfatteren fra før, og på grunn av at det finnes mye informasjon om både forfatter og bøker på nett. Det forutsetter at elevene er kjent med å finne og behandle informasjon de finner på nettet. I tillegg er det bøker som engasjerer elevene og som de fleste har et forhold til. Det er viktig å gjøre bruk av kunnskap som elevene sitter inne med fra før (jf Piaget). Vi avgrenser oppgaven vår til at elevene samarbeider via nett om de ulike bøkene. De skal lage en bokanmeldelse og personbeskrivelser og bruke Hot Potatoes til å produsere oppgaver til hverandre. Valg av tilleggsverktøy Vi valgte å ta i bruk MSN og Blogger som kommunikasjonskanaler. MSN er erfaringsmessig noe de aller fleste 7. trinns elever er godt kjent med, og mange bruker den aktivt (Schwebs 2006:33). MSN er et eksempel på et synkront verktøy (Wølner 2004:4)hvor elevene kan kommunisere i samtid og diskutere synspunkter umiddelbart. Kommunikasjonen kan foregå mellom flere personer samtidig, og elevene kan i tillegg gjøre bruk av Webkamera for å 1

oppnå en enda nærmere samarbeidsfølelse. Her ser vi for oss at all planlegging og arbeidsfordeling kan foregå. Blogger er et asynkront (Wølner 2004:4)verktøy hvor elevene kan bruke tid til å lese hverandres tekster og gi hverandre tilbakemeldinger ved hjelp av kommentarer. Begge verktøyene gir en mulighet til kommunikasjon og tilbakemeldinger, bare på ulike måter. I tillegg fremmer begge verktøyene samarbeid og det sosiokulturelle perspektiv. Vi ser for oss at gruppene selv vurderer hvilket kommunikasjonsmiddel de ønsker å bruke, men at lærer oppfordrer til å prøve begge deler. Mange grupper finner kanskje ut at de vil bruke begge verktøyene, mens andre velger et av dem. Forutsetningene er at elevene på begge stedene er kjent med alle verktøyene på forhånd. Mål for undervisningsopplegget Hovedmål: Elevene skal bli kjent med forfatteren Roald Dahl og bøkene hans gjennom å bruke digitalt verktøy og nettbasert kommunikasjonsverktøy. Elevene skal kunne lage oppgaver til hverandre ved å bruke minst to av potetene i Hot Potatoes. Elevene skal samarbeide om å skrive bokanmeldelse og personbeskrivelser ved å bruke MSN og Blogg, og lage sammensatte tekster med ulike skrifttyper, overskrifter og bilder. Norskfaget skal i følge Kunnskapsløftet, hjelpe elevene til å orientere seg i mangfoldet av tekster og gi rom for opplevelse, refleksjon og vurdering. Vi dekker følgende kompetansemål etter 7.trinn for norsk i Kunnskapsløftet: Muntlige tekster(beskrivelse av hovedområdet) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres. drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold 2

Skriftlige tekster(beskrivelse av hovedområdet) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne referere og oppsummere tekster presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig bruke erfaringer fra egen lesing i skjønnlitterær og sakspreget skriving bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett Sammensatte tekster(beskrivelse av hovedområdet) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene I tillegg får vi dekket fire av de fem grunnleggende ferdighetene som skal være til stede i alle fag: Å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne lese, å kunne uttrykke seg skriftlig og å kunne bruke digitale verktøy. Undervisningsopplegget Forutsetninger: Tett samarbeid mellom lærerne i de to gruppene på forhånd med avklarte retningslinjer og gruppeinndelinger. Elevene skal ha lest den boken de skal skrive om og ha kunnskap om forfatteren. Eventuelt ha skrevet biografi på forhånd. Elevene har gjennomgått teori om bokanmeldelser og personbeskrivelse slik at de har nok forkunnskaper om det de skal gjøre. Elevene må kjenne til og kunne bruke MSN, Blogger og HotPotaoes. Tilgjengelighet på nok datamaskiner på skolen. 3

Tidsperspektiv: 14 dager ca. 12-14 skoletimer. Vi er usikre på tidsperspektivet, men det er viktig at det blir satt av nok tid til at elevene blir ferdige og føler at de har fått nok tid til oppgavene sine. Hjemmearbeid: Det kommer an på tilgjengelighet på internett hjemme. Hvis de aller fleste har internett hjemme, kan vi bruke chat på MSN som hjemmeoppgave. Organisering: Ca. 20 elever i hver gruppe/klasse på de to stedene. Hver storgruppe blir delt inn i smågrupper på 2, slik at gruppene på tvers av fylket består av 4 personer(2 fra hvert sted). Lærerne på de to stedene bestemmer gruppene i samarbeid. Det er viktig at gruppesammensetningen er så god som mulig. Det blir ca 10 grupper alt etter størrelsen på storgruppene. På disse gruppene fordeler vi ca.5 bøker. Vi åpner for ønsker om bok hos gruppene forutsetningen er bare at den må være skrevet av Roald Dahl og tilhøre barne- og ungdomslitteraturen hans, og at minst 5 ulike bøker er representert i hver storgruppe. Da vil minst to grupper ha samme bok. I etterkant av opplegget har storgruppene en felles refleksjonssamtale som avslutter med at elevene skriver logg med fokus på samarbeidet og hva de fikk utrettet i løpet av prosessen. Oppgaveteksten til gruppene: Dere skal samarbeide om: 1. Å skrive en bokanmeldelse av boken dere skal jobbe med. 2. Å skrive minst to person/typebeskrivelser av personene/typene i boken. 3. Å lage oppgaver til den eller de andre gruppene ved å bruke det digitale verktøyet Hot Potatoes. (Oppgavene kan inneholde stoff fra boken, personene eller forfatteren). Ekstraoppgave: Når dere er ferdige, er det fint om dere tar utfordringen med å legge inn bilder og illustrasjoner i bokanmeldelsene eller personbeskrivelsene. Husk å oppgi kilder hvis dere bruker ting fra nettet eller andre steder. 4

I samarbeidsprosessen skal dere ta i bruk kommunikasjonsverktøyet MSN og gjøre bruk av Blogg der dere kan legge ut bokanmeldelsen eller personbeskrivelsene. Diskuter oppgavene i Hot Potatoes via for eksempel MSN. Gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger. Det er viktig at dere lytter til hverandres meninger. Husk at dere fordeler arbeidet på alle sammen. Dere får tidsfrister etter hvert. Teksten skal skrives i Word og ha en skrifttype på 12 eller 14. Linjeavstand 1,5. Oppgavene og tekstene skal legges ut på felles nettsted som lærerne oppretter. Undervisningsopplegget i et sosiokulturelt perspektiv Læringssyn Et sentralt tema innenfor pedagogikken er synet på læring. Synet på hvordan læring skjer, vil i stor grad få konsekvenser for valg av læringsaktiviteter og evalueringsformer. Man kan i hovedsak skille mellom tre former for læringsteorier. Det behavioristiske læringssynet fokuserer på ytre motivasjon i læringsprosessen. Ved hjelp av rett form for stimulering, som belønning og straff, vil barnet tilegne seg det meste av kunnskap. Eleven vil bli en passiv mottaker av kunnskapsformidling av gitte læringsmål. (Imsen 2000:54). Den andre læringsplattformen, konstruktivismen, vektlegger derimot indre motivasjon hos individet som drivkraft for læring. Piagets teori innenfor konstruktivismen går blant annet ut på at læring blir til gjennom reorganisering. Det elevene tar imot, knyttes sammen med det de allerede vet, og de reorganiserer sine tankerekker. (Karlsen 2006). I dagens skole har det tradisjonelle behavioristiske synet i stor grad måttet vike plass for konstruktivismen. Det sosiokulturelle læringsperspektivet Den tredje og siste av de grunnleggende læringsteoriene, er det sosiokulturelle perspektivet. Dette perspektivet tar utgangspunkt i konstruktivismen, men her vektlegges det sosiale fellesskapet og interaksjonen mellom individene som det læringsfremmende. Læring er en sosial prosess der samspillet mellom lærer, stoff og elev er det avgjørende. Samarbeid kan i større grad gjøre læringen mer motiverende og effektiv. Vi knytter vår kunnskap opp mot andres bidrag slik at det skaper forståelse. Bruk av hypertekst stimulerer til samarbeid når 5

deltakerne knytter seg opp mot hverandres tekster. Man kan oppnå et praksisfellesskap med gjensidig engasjement, felles mål og repertoar. (Karlsen 2006). Den russiske psykologen Lev Vygotsky (1896-1934) ses på som en av representantene for nettopp dette læringssynet. Vygotsky mente skolen i for stor grad vektla å teste hva eleven kan, framfor å se på hvilke muligheter han/hun har for læring. Han mente at barnets iboende muligheter oppdages når man ser hva eleven kan mestre i samarbeid med medelever og lærere. Såfremt utfordringene ligger innenfor den nære utviklingssonen, vil interaksjon fremme læring. Jerome Bruner brukte betegnelsen scaffolding eller stillasbygging om den hjelpen voksne og medelever gir i den nære utviklingssonen, og dialog med andre er avgjørende i denne stillasbyggingen. Eleven kan aktivt konstruere kunnskapen sin ved å presentere sine ideer, samt bygge opp kunnskap ut fra hva de andre gir av respons og reaksjoner. Man ser for seg at stillaset midlertidig settes opp mens læringsprosessen foregår, for deretter å kunne fjernes. (Dysthe 1995:55) Det er det sosiokulturelle perspektivet som i større og større grad har vunnet innpass i skoleverket. Det er derfor vi nedenfor skal forsøke å se undervisningsopplegget vårt i lys av nettopp denne læringsteorien. Samtidig bør det nevnes at de tre undervisningsplattformene ikke nødvendigvis ekskluderer hverandre. Frontalundervisning, individuell lesing og oppgaveløsing vil nok fortsatt ha sin funksjon. Spørsmålet blir heller hvor tyngdepunktet skal ligge. Men siden vår kultur i så stor grad har vært preget av presenterende undervisningsformer, vil det være behov for vektlegging av det sosiokulturelle læringsperspektivet. Ulike læringsarenaer Et sosiologisk læringsperspektiv vil medføre gruppesamarbeid som en viktig læringsarena. Med det skisserte undervisningsopplegget, vil nettopp den ferdige presentasjonen bli et resultat av det gruppene i fellesskap produserer. Elevene som tilhører samme arbeidsgruppe på den enkelte skole må sammen bidra til å bringe arbeidet videre. Samtidig skal deres bidrag igjen bli en del av det felles produktet som de arbeider fram i fellesskap med den andre 6

skolens gruppe. Elevene bidrar med ulike ferdigheter og kunnskap som til sammen danner en helhetsforståelse. Forutsetningen må imidlertid være at gruppa mestrer å utnytte de iboende ressursene hos hver enkelt. Her vil læreren ha et vesentlig veileder-ansvar. I tråd med den sosiokulturelle teorien, vil litteraturprosjektet åpne for bruk av flere læringsarenaer. Både selve utarbeidingen og deretter løsingen av Hot Potatoes-oppgaver, vil medføre en rekke muligheter for læring. Når man avslutningsvis skal lage / løse Hot Potatoesoppgaver om så vel biografi som selve litteraturen, vil det være naturlig å hente frem kunnskap også i det arbeidet andre grupper har gjort. Forarbeidet før selve gruppearbeidet tar til, og kommunikasjonen mellom gruppemedlemmene gjennom kommunikasjonsverktøyene MSN og Blogger, vil også representere ulike læringsarenaer. Ved å ta i bruk både MSN og Blogger som kommunikasjonsverktøy, vil man åpne for ulike typer interaksjon. Gjennom verktøyene er man i stand til å gi hverandre tilbakemeldinger, både synkront og asynkront. Utspill og tilbakemeldinger må begrunnes, vurderes og forsvares. Kompromisser må inngås. På den måten vil prosjektet ha læringsmål i forhold til både samarbeid, tekniske ferdigheter knyttet til ulike IKT-verktøy, og ikke minst litteraturkunnskap. Dessuten vil undervisningen kreve en stor grad av selvstendig arbeid blant elevene uten konkrete instruksjoner av lærer. Elevene trenes i å ha tiltro til egne ressurser. I tillegg vil nettstedene hvor det endelige produktet legges ut, kunne fungere som læringsarenaer for begge klasser. Her kan gruppene ta hverandres arbeider i nærmere øyesyn. Oppsummering Vi har forsøkt å lage et opplegg hvor det sosiokulturelle perspektivet og bruk av digitalt verktøy er nødvendig for å få et vellykket resultat. Med resultat mener vi ikke bare det faglige resultatet, men spesielt at samarbeidsprosessen for elevene skal oppfattes som positiv både for dem selv og for oss som lærere. I dette tilfellet er det prosessen med å samarbeide med andre via digitalt verktøy som er den viktigste form for læring. I tillegg håper vi jo at de har lært noe innenfor norskfaget og tekstbehandling også. Det er av stor betydning både for lærer og elever at det blir en form for refleksjon etter opplegget. Det er utrolig viktig i alle former for prosjekter eller praktisk arbeid. I refleksjonsfasen vil mye læring kunne oppstå ved å 7

reflektere over hva som gikk bra og hvorfor, og hva som ikke gikk så bra og hvorfor. Dette er en betydningsfull prosess. Vi har her valgt fellessamtale og logg. For å kunne oppfylle målene i Kunnskapsløftet, er det avgjørende at IKT blir en viktig del av undervisningen i norsk skole, på tross av manglende tekniske hjelpemidler mange steder. En av de grunnleggende ferdigheter i alle fag er jo å kunne bruke digitalt verktøy, og det er viktig at dette blir tatt på alvor. Mange elever som sliter med å skrive, opplever datamaskinen som en motiverende faktor til skriving. Vi vurderte om vi skulle bruke en annen forfatter og la elevene bruke Wikipedia og legge ut stoff der. Men vi fant ut at elevene var for unge til å sette seg inn verktøyet og ikke minst for unge til å oppleve at andre går inn og eventuelt sletter det de har skrevet eller endrer på det. Det får bli et verktøy de blir kjent med senere, for eksempel på ungdomsskolen. Kilder: Karlsen, Asgjerd Vea (2006): Kompendium Tema 2 teori. Høgskolen i Vestfold Dysthe, Olga (1995): Det flerstemmige klasserommet. Ad Notam Gyldendal Imsen, Gunn (2000): Elevens verden. Universitetsforlaget, 3. utgave Schwebs, Ture (2006): Artikkel: Elevtekster i digitale læringsomgivelser. Digital kompetanse Wølner, Tor Arne: Forelesningsnotater teori. HiVe 2004. http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/tm_læreplan.aspx?id=2100&laereplani d=6818&visning=5 8