Vindkraft i Verdal. Et forsøk på å sette dette inn i en nasjonal og internasjonal politikk omkring klima, fornybar energi og verdiskaping

Vindkraft i Verdal. Et forsøk på å sette dette inn i en nasjonal og internasjonal politikk omkring klima, fornybar energi og verdiskaping

Norge står i en særstilling Rikelig tilgang på fornybar energi til moderate kostnader Nesten helt fornybar kraftproduksjon Store vann- og vindressurser som kan bygges ut Stor fleksibilitet i vannkraften Gode institusjonelle rammer Markedsbasert energiforsyning Klimautfordringene øker verdien av fornybare energiressurser 01.02.201 3 E N E R G I U T V A L G E T 3

Naboland har større utfordringer Lang og krevende vei til karbonnøytral energiforsyning Et helt nytt kraftsystem i Europa til 2050 Kostbare og lite fleksible fornybare ressurser Europas valg og løsninger påvirker oss Økt integrasjon og handel Økt etterspørsel etter fornybar fleksible energi EUs energipolitikk stiller krav til vår politikk via EØS-avtalen 01.02.201 3 E N E R G I U T V A L G E T 4

Norge må ta noen valg Sikker energiforsyning Forsyningssikkerhet Miljøvennlig energisystem Energipolitikk Miljø Verdiskaping Verdiskaping 01.02.201 3 E N E R G I U T V A L G E T 6

Et historisk tilbakeblikk og hva har det lært oss?

Kraftproduksjon og kraftforbruk i perioden 1980-2011

Import/eksport av elektrisk kraft

Kraftpriser til husholdninger 1980-2011

Kraftverks- og nettinvesteringer 1970-2009

Hva har man lært av historien1.? Siste 30 år har energibruken økt på de fleste områder i samfunnet I samme periode har økonomisk vekst vært større, noe som har ført til betydelig energieffektivisering (33% reduksjon i energiintensitet 1980-2009) Tilgangen til kraft varierer med nedbørsforhold, kraftprisen reflekterer i større grad ressurssituasjonen. Dette bidrar til import og forbruksreduksjoner i tørre år og eksport i våte år Prisvariasjon og utvekslingsmuligheter er avgjørende for forsyningssikkerhet og effektiv ressursutnyttelse Dereguleringen av kraftmarkedet har ført till bedre samsvar mellom priser og kostnader og gir riktigere investeringssignaler Gjennom integrering med nabolandene har Norge fått tilgang til andre produksjonsformer enn vannkraft. Det fører til bl.a. Bedre forsyningssikkerhet Dette har ført til mer effektiv ressursutnyttelse og færre naturinngrep. Offentlig eierskap står fortsatt sterkt og bidrar i dag med store overskudd til offentlig virksomhet

Hva har man lært av historien 2.? Den knappe ressurssituasjonen i Midt- Norge de siste åra illustrerer at prosessene for å etablere nytt kraftforbruk er kortere og mindre konfliktfylt enn å etablere ny kraftproduksjon og overføringsforbindelser Planprosesser for nye nettforbindelser bør derfor ligge i forkant av den øvrige samfunnsutviklingen Energiprosjekter (les gasskraftdebatten, Hardanger m.v) fører fortsatt til sterkt engasjement i befolkningen. Dette synliggjør vanskelige dilemmaer og stiller strenge krav til profesjonalitet og kommunikasjon Konsesjonsprosessene må være åpne og inkluderende fra utbygger side De berørte parter har samtidig ansvar for å involvere seg i prosessene, men må ha reelle muligheter for innflytelse på prosjektenes gjennomføring

KOnsesjonssystemet

Litt om kraftmarkedet NTE Energi AS NTE Marked AS Kraftmarkedet Nordpool Kundene kan fritt velge hvem de vil kjøpe kraft av, om de vil ha fastpris, variabel pris eller markedspris

Egenskaper ved det norske kraftsystemet.

TWh TWh Norge trenger energifleksibilitet 7 Tilsig og uregulert produksjon om sommeren Størst energibehov om vinteren Betydelig forskjell på tørrår og våtår Regionale forskjeller Klimaendringer, mer småkraft og vindkraft øker variasjonen 6 5 4 3 2 1 0 1 6 11 16 21 26 31 36 41 46 51 Uke 160 140 120 100 80 60 40 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Uregulert vannkraft Magasin Tilsig til magasin Variasjon: ca 60 TWh Faktisk tilsig Normal: 125,6 TWh 01.02.201 3 E N E R G I U T V A L G E T 17

Fyllingsgrad i prosent Utfordring: Fra kritisk knapphet Stor variasjon til flom! Tilsig 100 TWh Tilsig 151 TWh 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Maks og min (1990-2007) Magasinfylling 2010 og 2011 1 5 9 13 17 21 25 29 33 37 41 45 49 1 5 9 13 17 21 25 29 33 37 41 45 49 Uke nr 2010 Uke nr 2011 01.02.201 3 E N E R G I U T V A L G E T 18

Vind og vann hand i hand?

Gt Biobrense Klima 45 40 Current policies scenario 35 New policies scenario Effektivise Fornybar 30 25 450 scenario Kjernekra CCS Total (Gt CO 20 2010 2015 2020 2025 2030 2035 01.02.201 3 E N E R G I U T V A L G E T 20

Togradersmålet Det uttrykker et mål om at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke skal stige med mer enn to grader i forhold til før-industriell tid (1850), og angir det som blir oppfattet som en smerteterskel for globale klimaendringer. Allerede ved en oppvarming på dette nivå må vi regne med alvorlige konsekvenser for miljø og helse med redusert tilgang på vann og betydelig reduserte avlinger i utsatte regioner, vesentlig reduksjon av biomangfold og mulige irreversibele smelteprosesser for innlandsisen på Grønland og deler av Antarktis med påfølgende havnivåstigning. Togradersmålet har støtte fra rundt 200 nasjoner. For å nå målet, konkluderer FNs miljøprogram UNEP med at klimagassutslippene fra rike land som Norge må ned med 25 til 40 prosent i 2020 i forhold til utslippene i 1990. For land med raskt voksende økonomi som Kina og Brasil må utslippene ned med 15 til 30 prosent.

Kort om Norsk klimapolitikk og mål Norsk klimapolitikk utformes innenfor de internasjonale rammebetingelsene og forpliktelser som Norge har påtatt seg I følge Kyotoavtalen har Norge forpliktet seg til å holde CO2 utslippene i 2008-2012 på et nivå som er 1% høyere enn utslippene i 1990 I klimameldingen 2007 ble Norges klimamål presisisert slik: Norge skal overoppfylle Kyotofoorpliktelsene med 10 prosentpoeng Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30% av Norges utslipp i 1990 Norge skal ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030 og være karbonnøytralt senest i 2050 I Januar 2010 meldte Norge inn sine utslippsmål til Köbenhavnavtalen. Der ble det signalisert at Norge, innenfor rammene av en ny klimaavtale der store utslippsland blir enige om utslippsreduksjoner innenfor 2gradersmålet, vil ta på seg en utslippsforpliktelse tilsvarende kutt i utslippene på 40% basert på 1990 nivå innen 2020. Norges utslipp i 2010 var på 53,7 millioner tonn

Utslippene av klimagasser skal reduseres med 20% sammenliknet med 1990 EUs nåværende klimapolitikk 20-20-20 målene innen 2020 Utslippsmålene skal nås dels gjennom et felles kvotemarked som omfatter kraftproduksjon og utslippsintensiv industri. Norge deltar i kvotehandelssystemet Andelen fornybar energi av samlet energibruk skal øke til 20% Energibruken i 2020 skal reduseres med 20% ift en gitt referansebane Fornybarmålet når ved at det er satt bindende krav om fornybarandel for hvert enkelt medlemsland Energieffektiviseringsmålet er foreløpig ikke bindende Norge har gjennom forhandlinger med EU tatt på seg en fornybarandel på 67,5% i 2020. I 2005 hadde Norge en fornybarandel på 58% Tall for 2010 viser ca 62%

Norsk fornybarproduksjon i klimapolitisk sammenheng Dette sier Energiutredningen:.Om økt fornybar kraftproduksjon skal gi lavere utslipp på kort og lang sikt, står og faller på troverdigheten til klimapolitikken på lang sikt. Dersom lavere kvotepriser i stedet undergraver tilliten til kvotesystemet og klimapolitikken, slik at markedsaktørene forventer lavere kvotepriser i framtiden, svekkes effektene.

Elsertifikatmarkedet hva er det? Avtale om et felles marked for elsertifikater med Sverige Ordningen skal bidra til utbygging av til sammen 26,4 TWh fornybar kraftproduksjon til 2020, fra og med 1. januar 2012 Produsenter som oppfyller satte kriterier har rett til sertifikater for løpende produksjon i 15 år. Nettselskapene, som distribuerer kraft til sluttforbrukere er pålagt å kjøpe sertifikater tilsvarende en andel av leveransene hvert år 8fra 3% i 2012 til 18,3 % i 2020, for så å trappes ned til 2035 Andelen er satt slik at norske forbrukere til sammen betaler for 13,2 TWh i 2020

1.1 Nasjonale Målsettinger gjennom det norsk/svenske marked for el-sertifikater forventes å resultere i ca. 3.000 MW vindkraft i Norge TWh 26,4 13-14 Der er enighet om å etablere et norsk/svensk elsertifikatmarked fra 1. januar 2012 5-6 7-8 26,4 TWh skal på nett innen utgangen av 2020 drøyt halvparten av dette forventes å være vindkraft drøyt halvparten av dette igjen ~ 3.000 MW* forventes å komme i Norge Ny fornybar NO/SV 2020 *) Antatt årlig brukstid på 2.700 timer. **) Antatt 7 år med byggetid fra 2014 tom 2020 Kilde: SAE Vind DA Fornybar- SVf Vann/Bio NO Vindkraft Norge 7-8 TWh vindkraft i Norge tilsvarer ca 3.000 MW Halvparten av dette forventes å komme i midt- Norge! Norge må bygge ca 430 MW i året fram til 2020**

Hovedbudskap fra Energiutredningen Vi må bruke energien riktig, og vi må bruke riktig energi Vi må utnytte særnorske muligheter for verdiskaping Vi må bygge et sterkere overføringsnett Vi må ha gode og effektive konsesjonsprosesser Vi må satse på FoU, innovasjon og kompetanse 01.02.201 3 E N E R G I U T V A L G E T 27

Vi må bruke energien riktig Mer effektiv energibruk Prisene bør reflektere knapphet og miljøkostnader Virkemidler må rettes mot barrierer for lønnsom energieffektivisering Stort potensial i eksisterende bygg, virkemidler må utredes Kompetanseheving i bransjen Økt bruk av elektrisitet på lang sikt Elektrifisering i transport og offshore Vi trenger fleksibelt forbruk Fleksible oppvarmingsløsninger AMS styringssystemer Kraftintensiv industri 01.02.201 3 E N E R G I U T V A L G E T 28

Hva vil påvirke energibruken? Faktorer som påvirker energibruk Økning Kan gå begge veier Reduksjon Befolkningsvekst Sentralisering Økt privat forbruk Endringer i bygningsmassen Økonomisk vekst Endret næringsstruktur Vekst i energiintensiv industri Mer energieffektiv teknologi Lavere energipriser Høyere energipriser Støtte til energieffektivisering Strengere standarder og krav Konvertering til el 01.02.201 3 X X X X X E N E R G I U T V A L G E T 29 X X X X X X X X

Særnorske muligheter for verdiskaping Fornybar kraft har vært viktig for velferd og verdiskaping i 100 år Energiressursene skal bidra til velferd og verdiskaping i hele landet Produksjon av energi fornybar og fleksibel Produksjon av kraftkrevende produkter - konkurransefortrinn Leverandørindustri Ringvirkninger i lokalsamfunnet Energien skal brukes der den har størst verdi Industri og krafthandel passer sammen 01.02.201 3 E N E R G I U T V A L G E T 30

I all hovedsak distriktsnæringer Hensynet til å opprettholde en tilstrekkelig stor konkurranseutsatt industri i Norge er et sentralt spørsmål i næringspolitikken Industriens årlige kraftforbruk i Norge er 35-40 TWh, tilsvarende 25% av norsk kraftproduksjon Kraftintensiv industri i Norge

Verdiskaping i produksjon og forbruk Norske produsenter beslutter hvor mye de vil produsere og mottar norsk markedspris Kraftmarked Forbruk i Norge betaler norsk markedspris Norges gevinst fra utenlandshandel samles inn av Statnett og fordeles som tariffreduksjon (nett) til vanlige forbrukere i Norge Eksport Utlendinger betaler utenlandsk markedspris 01.02.201 3 E N E R G I U T V A L G E T 32

Økende krav til forsyningssikkerhet Samfunnet stopper opp uten elektrisitet I framtiden blir vi enda mer avhengig av el og sårbare for avbrudd Vi trenger fleksibelt forbruk og produksjon Mer norsk magasinkapasitet bør utredes AMS bidrar til mer fleksibelt forbruk Vi trenger et sterkt nett, både nasjonalt og lokalt men det koster. 01.02.201 3 E N E R G I U T V A L G E T 33

Likere kraftpriser? Vi må akseptere at prisene varierer Sikrer balanse mellom forbruk og produksjon Høye priser ved knapphet vil Belønne mer produksjon og sparing Stimulere til investeringer i ny produksjon, sterkere nett og fleksible oppvarmingsløsninger Sterkere nett reduserer prisforskjellene Neppe like priser hele tiden, men gjennomsnittsprisene blir likere 01.02.201 3 E N E R G I U T V A L G E T 34

Vi trenger et sterkere nett For å håndtere økende overføringsbehov Behovet kan øke fort, det tar opp til 10 år å realisere et nytt nettanlegg Binde kraftproduksjon og forbruk sammen Nettutviklingen må ligge i forkant Nett er viktig for Verdiskaping Forsyningssikkerhet Ny fornybar kraftproduksjon Likere priser 01.02.201 3 E N E R G I U T V A L G E T 35

Energi og natur en krevende balansegang Skal vi utnytte ressursene på en effektiv måte, må konsesjonssystemet under lupen Behandlingstiden må ned Køene må bli vesentlig kortere Tydelige politiske prioriteringer Lovverket må forenkles Mer effektiv saksgang 01.02.201 3 E N E R G I U T V A L G E T 36

Ny teknologi 01.02.201 3 E N E R G I U T V A L G E T 37

Nye bruksområder 01.02.201 3 E N E R G I U T V A L G E T 38

FoU, innovasjon og kompetanse Omstillingen av energiforsyningen krever ny teknologi og ny kunnskap Energibruk og produksjon, infrastruktur, IKT, markedsløsninger, virkemidler, osv. Offentlig støtte nødvendig Økt utnyttelse av nasjonale energiressurser Videreutvikling av særnorsk kompetanse Generell kompetanseheving påkrevd også for å ta i bruk nye løsninger 01.02.201 3 E N E R G I U T V A L G E T 39