Ny kraft. innenlands bruk eller. eksport?

Like dokumenter
Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010

Behov og muligheter Norden, Norge og Nord-Norge. Anders Kringstad, 27. mai 2019

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten

Nettutviklingsplan Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag mai 2007

Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett. CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Hvordan fortsette å skape verdier? Auke Lont, konsernsjef, Statnett

En vei mot et karbonnøytralt Skandinavia i 2050

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010

Elsertifikater. CenSES Position paper. CenSES årskonferanse, 5-6. desember Kari Aamodt Espegren Institutt for energiteknikk

Norges vassdrags- og energidirektorat

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

SOL I KRAFTSYSTEMET EFFEKTER AV SATSINGEN PÅ FORNYBAR ENERGI I TYSKLAND

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

Verdiskaping, energi og klima

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

SLIK BLIR FREMTIDENS KRAFTSYSTEM. Gudmund Bartnes Seniorrådgiver

Er framtiden fornybar? Status og framtidsutsikter for norsk nordisk kraftproduksjon

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

ENERGIMARKEDENE I NORD-EUROPA SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG IMPLIKASJONER FOR SKOGSEKTOREN

Varedeklarasjon og opprinnelsesgarantier -bakgrunn og regelverk

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Småkraftdagene - Mars 2017

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Norge som grønt batteri - muligheter og begrensninger

Langsiktig markedsanalyse

Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014

ELMARKNADEN: FINNS DET LJUS I SLUTET AV TUNNELN? HUVUDDRIVKRAFTER OCH LÅNGSIKTIG PRISUTVECKLING

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

Næringspolitisk Verksted Nettregulering 1. april Nettpolitikk. Einar Westre, EBL

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

KRAFTMARKEDSANALYSE

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Kraftsituasjon Presseseminar

Kraftsituasjonen pr. 1. august:

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kraftmarkedsanalyse mot 2030

Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal 2018

Energy policy and environmental paradoxes

Nytt fornybardirektiv og opprinnelsesgarantier. Mari Hegg Gundersen NVE

Analyse: Energy-only i Europa Energimarknadsinspektionens seminarium, 7. april 2016 Karin Lövebrant Västermark, seksjon for Markedsanalyse

Analyse av Transportkanaler - foreløpige resultater. Eirik Bøhnsdalen

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ansvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/ UM

Hvor står gasskraftsaken?

Kraftsituasjonen pr. 23. januar:

Norge er et vannkraftland!

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Kraftmarkedsanalyse

Det norske kraftsystemet

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Kraftforsyning fra land til offshore installasjoner

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft

Energi, klima og miljø

Norge er et vannkraftland!

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Vannkraft i et klimaperspektiv

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Ladbare biler hvorfor og hvordan?

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Transkript:

Ny kraft innenlands bruk eller Klikk for å redigere undertittelstil i malen eksport? Energidagene NVE, Oslo, 15. oktober 2009 Jan Bråten sjeføkonom

Ny fornybar kraft ha skal i bruke den til? Norge (og Serige) har ingen kullkraft å stoppe eller nedlegge Produksjon = Forbruk + Netto eksport Ny fornybar kraftproduksjon må gå til økt forbruk eller eksport Hor mye kan i absorbere (på en fornuftig måte) på kort og lang sikt? Hordan blir mulighetene til å eksportere? Sammenheng mellom produksjonsekst, forbruksekst og eksportmuligheter er gitt ed formelen 15.10.09 22

Oersikt Mange drikrefter for kraftoerskudd i Norden Modererende krefter his prisene blir lae Full eksport og europeiske priser? - En umulighet! Stor eksport kreer lae priser Fornybarbrøken og 2020-målene Verden fram til 2020 og etter Virkemidlene kan justeres 15.10.09 33

Norden får kraftoerskudd 15.10.09 44

Norden går mot kraftoerskudd og relatit lae priser Vilje til å bygge ny kjernekraft og utide gamle anlegg Klimaendringer gir tilsigsøkninger og mindre opparmingsbeho Stort potensial for fornybar kraft til laere kostnader enn på kontinentet og i UK særlig i Serige og Norge Kan dries fram a et marked med høye priser på fossilt brensel Støtteordninger / RES-direktiet Betydelig potensial for energieffektiisering og økte kra Norge og Serige har ingen fossil kraft å stenge Danmark og Finland har litt kullkondens kan bli tørrårssikring 15.10.09 55

Norden går mot kraftoerskudd og relatit lae priser Kontinentale kraftpriser gir import Jo laere kraftpriser, desto større eksport (for et gitt nett) Flere forbindelser gir økt eksportmulighet Ha gjør Serige med sitt store kraftoerskudd? Når prisene faller dempes drikreftene som gir kraftoerskudd Alt henger sammen med alt Lae priser demper eksten i kraftproduksjon KII kan okse his prisene er lae nok Petroleumssektoren kan ta unna en del ny kraft Varmesektoren kan begrense el-oerløp Fornybar kraft (og arme) til erstatning for fossil energi Industri, transport, opparming 15.10.09 66

Statnetts scenarier for 2025 Vind og ekst Total forbruksekst 24 TWh Petroleum 12 TWh, mye i nord Ny produksjon: 33 TWh, Kap. sør- og est: 4400 MW Vann + 11 TWh Vind + 19TWh Netto eksport i et normalår Stillstand Vind og Vekst Eksport og Uteksling Norge - 1 TWh 8 TWh 13 TWh Serige 10 TWh 13 TWh 25 TWh Norden - 3 TWh 22 TWh 31 TWh + import fra Russland og Estland Eksport og uteksling Forbruksekst 12 TWh. Ny produksjon 28 TWh Kap. sør- og est: 5800 MW. Vann + 17,5 TWh, Vind + 6 TWh. 15.10.09 Stillstand La global ekst gir lae brenselspriser og lite trykk i klimapolitikken. Kap. sør- og est: 2300 MW Vann + 3 TWh, Vind + 2,5 TWh.

Stor prisariasjon på kontinentet begrenser netto eksport Likt prisniå gir import til Norge 88 15.10.09

15.10.09 99 Stor prisariasjon innen uken (gjennomsnittsuke 2002-2008) 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 1 5 9 13 17 21 25 29 3 37 41 45 49 53 57 61 65 69 73 7 81 85 89 93 97 101 105 109 13 17 121 125 129 13 137 141 145 149 153 157 161 165 /MWh APX EXX NO1 DKW UK

Stor ariasjon i prisniå (gjennomsnittspris per uke) 140 255 /MWh 120 100 APX EEX UK NO1 80 /MWh 60 40 20 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 1010 15.10.09

Hor stor eksport ille i hatt? En 700 MW kabel kan i teorien eksportere 6 TWh His man unngår abrudd og norsk pris er laest hele tiden Estimert og hypotetisk netto eksport i perioden 2002-2008 ed 700 MW forbindelse, basert på faktiske priser Tyskland: 1 TWh, Nederland: 1,5 TWh, UK: 1,7 TWh 50 Gjennomsnittlig kraftpris i /MWh 2002-2008 45 40 35 30 /MWh 25 20 15 10 5 0 APX EEX NO1 DKW UK 15.10.09 1111

Prisariasjonene på kontinentet begrenser netto eksport Gjennomsnittsprisen på kontinentet er høyere enn medianprisen Pris 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Varighetskure for termisk pris Eksport Import 1 5 9 13 17 21 25 29 3 37 41 45 49 53 57 61 65 69 73 7 81 85 89 93 97 101 Andel a tiden 15.10.09 1212

Prisariasjonene på kontinentet begrenser netto eksport Eksempel: Eksport 2/3 a tiden, import 1/3 a tiden Pris 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Varighetskure for termisk pris Eksport Import 1 5 9 13 17 21 25 29 3 37 41 45 49 53 57 61 65 69 73 7 81 85 89 93 97 101 Andel a tiden 15.10.09 1313

Vindkraftbeltet kan redusere eksportandelen Store mengder indkraft kan presse ned prisene Nord-Europa i perioder med mye ind Vi har allerede hatt import med nullpris Import fra områder med negatie priser åpner interessante perspektier Høy konsentrasjon a indkraft i årt nærområde Ikke urealistisk at DC-forbindelsene gir netto eksport lik 1/3 a teknisk kapasitet i normale år Kreer klart laere prisniå i Norge Utbygging tar tid 1400 MW til både Nederland, Tyskland og UK samt 1700 MW til Jylland (inkl. SK4) (5900 MW totalt), kan gi 16-17 TWh netto eksport i et normalt år 15.10.09 1414

Fornybarbrøken kompliserer fram til 2020 Ha skjer etter det? 15.10.09 1515

Spesielle incentier fram til Samlet fornybar energiproduksjon Samlet energiforbruk RES kan lede til industrifiendtlig politikk (KII) Nedleggelser a prosessindustri teller som energisparing Eks: Kra 70 % fornybart. Nytt aluminiumserk med 2 TWh forbruk => Norge må finansiere 1,4 TWh ekstra ny fornybar for å holde brøken Elektrifisering teller som eksport - kan drenere Elektrifisering kan fremstå som mer lønnsomt for Norge, men kan fortsatt ære (for) dyrt 3 TWh? Erstatte fossilt med kraft eller bio gir i arme og industri grei løsning 3 6 TWh Plugg-inn hybrider og elbiler er et kinderegg : Gir plass til mer fornybar kraft Reduserer totalt energiforbruk (neneren) merkbart fremmer måloppnåelsen Bidrar til klimapolitisk ønsket teknologiutikling og gjør det litt lettere å nå norske utslippsmål 1 TWh? 15.10.09 1616

Spesielle incentier fram til Samlet fornybar energiproduksjon Samlet energiforbruk Tilgangen a fornybar kraft arierer mye oer tid Effektit samspill mellom el og arme blir iktig for å få plass til mer fornybar energi Betydelige olumer i Norge og mye mer i nabolandene Nødendig å slakte noen hellige kuer 15.10.09 1717

Etter 2020 Samlet fornybar energiproduksjon Samlet energiforbruk Sannsynlig at mål og mekanismer endres Kan få grunnlag for økt industriforbruk 15.10.09 1818

Konklusjoner Kraftoerskudd og laere priser enn kontinentet Mer handel og netto eksport Vanskelig å få eldig stor eksport Markeder og politikk tilpasses sel om enkelte driere kan ære rigide Mer bruk a oerskuddskraft i Norden og dempet utbygging a ny kraft his prisene blir lae Før og etter 2020 endrede irkemidler Det som bygges i årene fremoer il først og fremst fungere etter 2020 15.10.09 1919

Takk for oppmerksomheten! 15.10.09 2020