Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner ved Kunsthøgsklen i Osl ønsker vi at du sier ifra straks. Sm ansatt har du etter arbeidsmiljølven plikt til å si ifra m du pplever trakassering, diskriminering g feil eller mangler sm kan medføre fare fr liv eller helse. Det skal være trygt fr deg å varsle g du skal være sikker på at saken følges pp. Cecilie Brch Knudsen Rektr Gyrid Garshl Høgskledirektør Mathias Aas Stltenberg Studentrådets leder Bjørg Valvik Hvedvernembud
2 RUTINE FOR VARSLING ved Kunsthøgsklen i Osl Gdkjent i styret den 23. februar 2010 1. Varsling m kritikkverdige frhld Alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen i Osl har rett til å varsle m kritikkverdige frhld. Det er viktig at Kunsthøgsklen i Osl videreutvikler en kultur der det er åpenhet fr å ta pp kritikkverdige frhld samt diskutere g løse disse. Varsling kan være psitivt da hensikten skal være å rette pp kritikkverdige frhld. Kunsthøgsklen i Osl vil arbeide kntinuerlig fr å ha gde rutiner fr varsling g ppfølging av disse, fr på denne måten å senke terskelen fr å si i fra når ne er galt. Arbeidsgiver har plikt til å legge frhldende til rette fr varsling iflg. AML 3-6. 2. Hva er kritikk verdige frhld. Med kritikkverdige frhld menes brudd på lver g frskrifter eller interne retningslinjer eller etiske regler. Eksempler på kritikkverdige frhld kan være: Brudd på lver g frskrifter Krrupsjn, øknmisk utrskap, underslag Maktmisbruk Uønsket seksuell ppmerksmhet Mbbing, trakassering, utfrysing Handlinger sm kan medføre fare fr liv g helse Brudd på interne rutiner Brudd på taushetsplikt Brudd på etiske nrmer, bl.a. Etiske retningslinjer fr statstjenesten. Frhld knyttet til frurensning av miljøet Frhld sm en arbeidstaker eller en student mener er kritikkverdig utelukkende ut fra egen plitisk eller etisk verbevisning er ikke mfattet av varslingsbestemmelsen i arbeidsmiljølven 3. Hvrdan skal kritikkverdige frhld varsles Varsling kan skje både eksternt g internt, men skal frtrinnsvis først skje internt. Rådfør deg med nen du stler på g vær knkret når du varsler. Bare når intern varsling er grundig frsøkt uten tilfredsstillende resultat er det akseptabelt å ty til ekstern varsling. Den sm varsler må ha et frsvarlig grunnlag fr varslingen. Det avgjørende vil være hva den aktuelle arbeidstaker eller student hadde rimelig grunn til å tr ut fra sin psisjn g kmpetanse g med de pplysninger sm var tilgjengelige på varslingstidspunktet. Kunsthøgsklen i Osls ledelse vil ha bevisbyrden fr at varsling evt. var ufrsvarlig.
3 INTERN VARSLING Varsling skal vanligvis skje til nærmeste leder i linjen, dvs seksjnssjef eller dekan, eller til den persn eller enhet sm har myndighet til å gjøre ne med prblemet. Hvis innhldet i varslingen mfatter nærmeste leder, kan varsling skje til direktør eller rektr eller annen persn sm fremstår sm naturlig å ta frhldet pp med, herunder styrets representanter. Varsling kan gså skje til Vernembud eller hvedvernembudet Ansattes tillitsvalgte eller studenttillitsvalgt Kntaktpersn fr læringsmiljøsaker Nrmal videre saksgang fr varsling til tillitsvalgt/studenttillitsvalgt vil være gjennm vedkmmendes fagfrening, LMU eller studentrådet. Den sm mttar varslingen har plikt til å ta frhldet pp på den måte g verfr de persner sm saken naturlig invlverer. Bruk gjerne meldeskjema. Frmalisert varsling ved bruk av skjema sikrer mulighetene fr en gd håndtering av frhldet det varsles m. Gjelder saken alvrlige kritikkverdige frhld må den persn eller det rgan sm mttar varselet sørge fr å dkumentere tid, sted, hvem sm har varslet g hva saken dreier seg m. Dkumentasjn er spesielt viktig i saker sm kan resultere i ansvar fr enkeltpersner. Den sm har varslet, bør i slike tilfeller attestere at dkumentasjnen gjengir det sm det er varslet m på en riktig måte. Den persn eller det rgan sm mttar varselet må vurdere m det skal pprettes en sak på grunnlag av varselet. Dersm det pprettes en sak, skal den jurnalføres i tråd med Kunsthøgsklen i Osls gjeldende arkivrutiner g arkivlven med frskrifter. Mens saken er til behandling må dkumentene i saken regnes sm rganinterne dkumenter, g kan unntas fra ffentlighet. Når saken er ferdig behandlet, vil dkumentet være ffentlig, med mindre de kan unntas etter ffentlighetslvens alminnelige regler. I denne frbindelse er det viktig å være ppmerksm på unntakene fr persnlig pplysninger g persnpplysningslvens regler. Dersm knklusjnen fra varslingssaken er at det har skjedd en tjenestefrsømmelse, skal en eventuell persnalsak registreres sm egen sak, slik at saksbehandlingsreglene fr tjenestemannssaker kan følges fullt ut. Det vises her til tjenestemannslvens 18 g frvaltningslvens saksbehandlingsregler. Den det blir varslet m, skal så snart sm mulig gjøres kjent med varselet g med hvilke pplysninger sm er gitt, slik at vedkmmende får anledning til å kmme med sin versjn av saken. Når saken er ferdig behandlet, skal den det er varslet m straks ha beskjed, uansett utfallet av behandlingen. Den sm har varslet, skal ha beskjed m utfallet av varslingen. EKSTERN VARSLING Den enkelte ansatte eller student vil gså ha rett til å kntakte ffentlige tilsyn med relevante saker, fr eksempel Arbeidstilsynet, plitiet, Sivilmbudsmannen, Datatilsynet g Likestillings- g diskrimineringsmbudet. Varsling til verrdnet myndighet sm departement er å anse sm ekstern varsling g skal kun brukes m intern varslig ikke fører frem.
4 Ekstern varsling via media bør kun skje etter at varsler har frsøkt intern varsling, evt. departement/tilsyn g kntrllmyndigheter, da muligheten fr å påføre Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner skade vanligvis er mye større enn ved intern varsling. Lven gir ikke rett til varsling til media. Varsling kan skje annymt, dersm varsleren ønsker det, men dette er å betrakte sm en nødløsning. Det bør være åpenhet g høyde fr at varsling er ufarlig g psitivt. Dersm det varsles annymt vil det si at kun den sm mttar varselet kjenner navnet på varsleren. Kunsthøgsklen i Osls ledelse kan imidlertid ikke frhlde seg passivt til et annymt varsel. Varslerens identitet bør imidlertid ikke være kjent av flere enn det sm er abslutt nødvendig fr den videre saksbehandlingen. Varslingen skal være frsvarlig g ikke stride mt andre lvbestemmelser sm fr eksempel regler m taushetsplikt. Det frutsetter at kritikkverdige frhld sm varsles blir rettet pp så snart det er mulig. 4. Frhldet til den sm varsler Den sm varsler m kritikkverdige frhld på en frsvarlig måte skal ikke utsettes fr negative reaksjner. (AML 2.5). Kunsthøgsklen i Osls ledelse har ansvaret fr at negative reaksjner ikke frekmmer, verken fra ledere, klleger eller medstudenter. Den sm varsler skal ha tilbakemelding m hva sm blir gjrt fr å rette pp det sm det blir varslet m eller hva sm blir utfallet av saken. 5. Frhldet til den det varsles m dersm det gjelder en persn I de tilfeller varselet er knyttet til en persn, ansatt eller student, skal denne gjøres kjent med hvilke pplysninger sm er gitt. Vedkmmende skal ha en mulighet til å gi sin versjn av saken. Knsekvensene av at vedkmmende blir kjent med anklagene må imidlertid vurderes i frhld til fr eksempel frspillelse av bevis, fare fr gjengjeldelse m.m. 6. Infrmasjn m retningslinjer g rutiner fr varsling Retningslinjer fr varsling gjøres kjent fr alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen i Osl. Rutiner g hjelpeskjema skal ligge tilgjengelig på Kunsthøgsklen i Osls nettside.
5 Regler m varsling finnes i Arbeidsmiljølvens 2-4, 2-5 g 3-6. 2-4. Varsling m kritikkverdige frhld i virksmheten (1) Arbeidstaker har rett til å varsle m kritikkverdige frhld i virksmheten. (2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være frsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksmhetens rutiner fr varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre ffentlige myndigheter. (3) Arbeidsgiver har bevisbyrden fr at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen. 2-5. Vern mt gjengjeldelse ved varsling (1) Gjengjeldelse mt arbeidstaker sm varsler i samsvar med 2-4 er frbudt. Dersm arbeidstaker fremlegger pplysninger sm gir grunn til å tr at det har funnet sted gjengjeldelse i strid med første punktum, skal det legges til grunn at slik gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke arbeidsgiveren sannsynliggjør ne annet. (2) Første ledd gjelder tilsvarende ved gjengjeldelse mt arbeidstaker sm gir til kjenne at retten til å varsle etter 2-4 vil bli brukt, fr eksempel ved å fremskaffe pplysninger. (3) Den sm er blitt utsatt fr gjengjeldelse i strid med første eller andre ledd, kan kreve ppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Oppreisningen fastsettes til det beløp sm retten finner rimelig under hensyn til partenes frhld g mstendighetene fr øvrig. Erstatning fr øknmisk tap kan kreves etter alminnelige regler. 3-6. Plikt til å legge frhldene til rette fr varsling Arbeidsgiver skal, i tilknytning til det systematiske helse-, miljø- g sikkerhetsarbeidet, utarbeide rutiner fr intern varsling eller sette i verk andre tiltak sm legger frhldene til rette fr intern varsling m kritikkverdige frhld i virksmheten i samsvar med 2-4, dersm frhldene i virksmheten tilsier det.