Årsrapport MIDTBYGDA BARNEHAGE for 2014

Årsrapport MIDTBYGDA BARNEHAGE for 2014 1

1.0 Grunnlag for det pedagogiske arbeidet Hele punkt 1 i virksomhetsplanen er nøye gjennomgått og endringer vil bli gjort i henhold til dette. Punktet 1.2 under, der situasjonsbeskrivelsen prøver å fortelle noe om hvordan bildet av Midtbygda barnehage er. 1.1 Målkort En viktig faktor i planleggingen og prioriteringen, barnehagen skal gjøre, ved siden av lov om bhg og rammeplanen er kommunens overordnede målkort og det målkortet som barnehagen har utarbeidet med disse dokumentene som grunnlag. Kommunen jobber etter prinsippet ballansert målstyring. Dette betyr at kommunen har et overordnet målkort som sier noe om kommunens satsningsområder innenfor områdene: Brukere og samfunn, økonomi og tjenesteproduksjon og medarbeidere og interne prosesser. Herunder settes det opp ulike punkter for fokusområder og mål, måleindikatorer og ambisjonsnivå. På disse punktene blir vi målt og det gjøres i forbindelse med tertialrapporteringen og med en oppsummering når året er omme. Disse områdene brukes også i barnehagens målkort som samsvares med det overordnede målkortet. Dette er også førende for virksomhetsplanen. Dette er en måte administrasjon og politikere skal kunne følge med på hvordan barnehagen er i forhold til målene. Noe som ser ut til å fungere godt. Vi har vurdert barnehagens målkort og sett det i sammenheng med virksomhetsplanen og kommunens overordnede målkort. Disse ser ut til å samsvare godt og er gode styringsverktøy. Resultatet av disse vurderingene legges inn i ny virksomhetsplan for 2015. 1.2. Situasjonsbeskrivelse pr. 31.12.14 Barn Barnehagen ga daglig et tilbud til 99 barn pr.15.desember 2014. Disse barna er fordelt på følgende måte: Kengubarnet hadde 18 barn i alderen 0 5 år daglig. Nasse Nøff hadde 16 barn i alderen 0 5 år daglig. Tigergutt hadde 17 barn i alderen 0 5 år daglig. Ole Brumm hadde 17 barn i alderen 0 5 år daglig. Sprett hadde 16 barn i alderen 0 5 år daglig. Tussi hadde 15 barn i alderen 0 5 år daglig. Noen av disse plassene var delte plasser, noe som betyr at ikke alle barna var til stede alle dagene i uka. Barnehagen har plass til 126 barn over 3 år, barn under 3 år teller for 2, derfor vil det kunne være store variasjoner i forhold til hvor mange barn som er i barnehagen. 21 barn var fremmedspråklige, pluss flere der morsmålet er nordisk/engelsk og en del der den ene av de foresatte er ikke norskspråklig. 2

Barnehagens ledelse og administrasjon Styrer, i 100 % stilling. Personalet 7 Pedagogiske ledere i 100 % stilling, Assistenter + ekstrahjelp, 18,5 stillingshjemler i 100 % fordelt på 21 stk. Kjøkken assistent, 55 % stilling fordelt på 3 personer, 40 % i store MB og 15 % i lille MB. Assistent renhold, 2 personer: 5 timer daglig i store Midtbygda og 2,5 timer i lille Midtbygda og en vaktmester beregnet til ca. 20 % stilling, engasjert og administrert gjennom bolig og eiendom. Sammensetningen av personalet er variert, vi representerer begge kjønn, vi har tilsatte som er i fra: Russland, Afghanistan, Thailand, Kina, Island, Filippinene, Ukraina, Pakistan, Polen, Kenya og Norge. Så vi var og er en fargerik gjeng. Samarbeid med andre instanser - Barnevernet er en viktig samarbeidspartner ved behov (tett oppfølging av enkeltbarn og generelt). Dette fungerer bra, alle våre saker blir tatt alvorlig og vi har jevnlige møter. I 2014 har samarbeidet og fokus på barnevernet økt. - Preståsen skole: Samarbeidet er godt M.h.t. oppfølging av barn med spesialpedagogiske behov og overgang barnehage/skole har dette fungert fint. Samarbeidet med skolen blitt enda bedre. Vi bruker skolen ofte (uterommet, gymsal, SFO), Vi er med på fellessamlinger en gang i måneden. Dette samarbeidet er svært fruktbart. - Barnehagen har kontinuerlig samarbeid med Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) vedr. oppfølging av barn med spesielle behov. Veiledning av personalet i bhg følges godt opp. - Helsestasjonen er også en av våre viktigste samarbeidspartnere ved oppfølging av enkeltbarn. Dette fungerer meget bra. De er viktig instans der vi kan søke råd og veiledning. - A-hus v/barnehabilitetstjenesten fungerer godt. - Barnehagen er en aktiv bruker av biblioteket og de ulike tilbud de har. Status bygninger, vedlikehold og uteområde Det er knyttet ca. 20 % vaktmester stilling til barnehagen. Dette fungerer meget bra og standarden på bygg og eiendom opprettholdes og bedres. Stillingsstørrelsen har ikke blitt økt etter at barnehagen fikk 2 nye avdelinger i Mikkel Revs vei, men dette fungerer allikevel. Vi får de vaktmestertjenester som vi etterspør og vaktmester følger oss opp. Vaktmester har mye å gjøre og noen oppgaver kan ta litt tid før de blir løst. Barnehagen ble åpnet 1/3-99, Manglene som har blitt meldt tidligere har blitt rettet opp(se tidligere årsrapporter). Vi er fortsatt forskånet for innbrudd etter at alarm ble installert i barnehagen. Utelekeplassen er stor og fin i store MB, men noe trangere i lille MB. Begge husene trenger utelekeapparater for de minste barna. Da vi har fått mange flere barn under 3 år så er det viktig at vi legger forholdene til rette for at de skal få et trygt uteområde. Skal det avsettes en del der de kan være ute mer i «fred» for de største? 3

Garasje/lekebod i lille MB har fortsatt noen mangler. Lekkasje fra taket, lagerhyller til diverse utstyr for vaktmester og hyller til annet utstyr. Mye av lagerplassen inne har blitt borte og må ut i garasjen. Garasjegulvet er det laveste punktet på et stort område. Dette betyr at ved kraftig nedbør og snøsmelting kan det bli inntil 8 cm med vann innover gulvet. Dette må utbedres, da dette skader bygningen div utstyr og at det blir rått inne i bygget slik at det ødelegger mye av det som skal lagres der inne. Utemiljø Uteplassen er stor og fin, den gir mulighet for allsidig lek både for lek i grupper og muligheten for å være for seg selv. Vognhuset som ble bygget i store MB fungerer godt. Dette betyr at vi slipper å lagre toalettpapir, tørkepapir m.m. på loftet noe som er viktig i forbindelse med HMS. Når det gjelder uteområdet i Mikkel Revs har de fått noen nye apparater som passer for de minste. Det er viktig å få byttet flere lekeapparater i store MB fortsatt. Gamle og utslitte apparater kan være en risikofaktor under lek. De sjekkes ofte. Det må lages en bindende utskiftningsplan slik at uteområdet skal framstå innbydende og sikkert. Som det har blitt rapportert i vernerunden så må store deler av panelene på bygningen i lille MB byttes ut. Vi har et nærmiljø som er lett å ta i bruk; kort vei til bibliotek, butikker, skole m.m. Videre så har vi lett tilgang til skog og utmark, både sommer og vinter. Trollskogen rett utenfor barnehagens gjerde brukes flittig. Her har vi fjernet gapahuken slik at vi nå får ha skogområdet vårt i fred for uønsket aktivitet. Det skigard lignende gjerdet vi har satt opp på dugnad trenger å bli ettersett og reparert. Resten har en ramme bestående av stolper og lekter til å feste bakhunen på. Her vil vi prøve å få satt opp skigard slik at det skal komme rundt hele området. Våren 2014 ble det også ryddet opp i skogen, renset opp i kratt og hugget en del trær. Dette for å gjøre området enda mer tilrettelagt for ungenes lek. Dette har fungert bra og vi vil holde det på dette nivået eller renske ytligere opp i 2015. Vi regner med at dette også vil ha en preventiv effekt når det gjelder uønsket bruk av området. Status inventar, utstyr, pedagogisk materiell, leke- og læremidler I 2014 ble det heller ikke gjort de store innkjøpene til inventar og utstyr. Vi har vært nødt til å prioritere en del akutte innkjøp som f.eks. 2 kjøleskap. På grunn av dårlig økonomi og innsparinger har vi vært nødt til å være nøysomme og fortsatt vente med en god del innkjøp/utskiftninger. Den økonomiske situasjonen har ikke endret seg vesentlig og vil også i framtiden bli værende på dette nivået. Vi er så heldige at vi får en del leker og utstyr fra foreldrene i barnehagen. Vi avtaler at de kan komme med dette til barnehagen og at vi så sorterer ut det som er aktuelt for oss. Men dette er ikke noe vi kan basere oss på. Uansett så forsøker vi å finne løsninger som ikke skal koste for mye. Ved at vi for eksempel, ved innkjøp av bestikk, drar på bruktbutikken og kjøper dette til kr.1,- pr. stk. En annen ting som også har innvirkning på budsjettet er at barnehagen er i to bygg. Dette medfører en god del ekstra utgifter som for eksempel telefonregninger, vedlikehold av kopimaskiner, oppvaskmaskiner, kjøleskap og ekstra lekeutstyr som vi ikke hadde behøvd dersom alle 6 avdelingene var i samme hus. Vi prøver å være prisbevisste, men i forhold til en del innkjøp er vi bundet av de ulike innkjøpsavtalene som kommunen har. Dette gjør at vi ikke kan kaste oss på gode tilbud og bruke de pengene vi rår over, for oss, på en fornuftig måte. 4

Oversikt over planer og etablerte rutiner i forhold til: Den administrative delen av jobben som styrer har økt vesentlig de siste årene. Hva som ligger i styrers arbeidsoppgaver kan leses i det arbeidsnotatet som ble laget da det ble vurdert å gjøre barnehagene om til selvstyrte enheter/virksomheter og gjøre styrerne om til virksomhetsledere. Dette har blitt en realitet og arbeidsmengden/oppgavene har økt vesentlig uten at det har blitt styrking av den administrative resursen i barnehagen. Styrerne har tatt i bruk flere fagsystemer i forbindelse med personal, økonomi og barn (agresso, VISMA, ansattportalen, ephorte, hjemmeside, e-handel m.m.) Arbeidet med ballansert målstyring og bruk av målkort for kommunen og den enkelte virksomhet er en naturlig del av planleggingen. Styrers administrative oppgaver når det gjelder opptak, budsjett og økonomi m.m. øker også for hvert år. Det stadige økende antall arbeidsoppgaver som blir overført styrerne, gjør sitt til at arbeidsbyrden til tider blir stor. Dette betyr at styrer må prioritere mer og mer av den tiden han har til disposisjon, til administrasjon på bekostning av jobben som pedagogisk leder og til tider også personalleder. Barnehagen har virksomhetsleder som eneste administrasjonsressurs. Det er 21,65 faste årsverk og i 2014 hadde vi, på grunn av ekstrahjelp i forbindelse med barn med ekstra hjelpebehov, 27,15 årsverk. Til sammenligning så har Kringler-Slattum skole og sfo 15,71 årsverk og 1,6 adm.ressurs. Eltonåsen skole med 29,6 årsverk har 2,4 adm.ressurs. De grepene som har blitt tatt mht det administrative arbeidet, der en av assistentene har ansvaret for barnehagens nettsider og to av de pedagogiske lederne har fått ansvar når det gjelder behov for og bruk av vikarer fungerer godt. Dette gir ansvar og variasjon i arbeidet. Dette er et positivt grep på mange måter, men det tar tid vekk i fra ungene. Hjemmesiden vår er aktiv og den oppdateres som hovedregel ukentlig. Vi får gode tilbakemeldinger fra mange brukere. Forståelsen, blant personalet, for vikarbruken og eventuell fravær av vikar har økt betraktelig ved at ansvaret ligger ute på avdelingene. Samarbeid ved mangel på vikarer kan bli bedre. Kjøkkenresursen på 40 % i store MB er fortsatt fordelt mellom 2 av assistentene. Dette fungerer bra og vi har fått god variasjon i maten. Frukt og grønt er naturlige ingredienser i barnehagen. Vi har ikke mer enn 15 % kjøkkenresurs i lille Midtbygda, dette betyr at de får et dårligere tilbud mht varmmat. Dette kompenseres ved at det er god variasjon i brødmåltidene med sundt og godt brød og variert pålegg. Administrative ordninger: - Kontakt med kommunale kontorer i forb. med lønningslister, fraværslister, melding om endring av barnegruppa med mye mer. Samarbeidet med alle de ulike kommunale kontorene fungerer meget godt. - Internkontroll: brannrutiner og rutiner vedrørende kjøkken og mat er rimelig godt i gang. Rutiner i tilfelle brann er godt innarbeidet. Brannvarslingsanlegget varsler brannvesenet direkte. Dette har fungert godt. Internkontrollen blir stadig bedre, men vi har fortsatt mye å forbedre. Det jobbes fortsatt med et nytt overordnet system. Vi har hatt flere ulike systemkontroller utenifra: (Tilsynskontroll fra kommunelegens kontor, branntilsyn, miljøtilsyn i forbindelse med resertifisering som miljøfyrtårn, el.tilsyn). Det er årlige tilsyn av barnehagen etter Lov om barnehager 17.06.05 16 tilsyn. 5

Barn og foreldre: - Foreldremøter: vi har i år hatt 2 stk, et i juni for nye og «gamle» foreldre. Temaet her var «Barn og ulike medier» v/knut Rinden www.barnevakten.no. Etter foredraget gikk de nye foreldrene til sine respektive avdelinger og fikk omvisning og informasjon om barnehager. Møtet i begynnelsen av september er det første i et nytt barnehageår. Her ble det gitt en del generell informasjon, videre ble virksomhetsplanen og rammeplanen presentert. Vi hadde et tema-innlegg v/marit Ballovare med temaet «Barns agresjon, sinne og mestring». En del av møtet ble omgjort til foreldrerådsmøte. Her ble det orientert om FAU (foreldrerådets arbeidsutvalg) og SU (samarbeidsutvalget). Valg ble foretatt. Eller så har alle avdelingene hatt sine foreldremøter i løpet av høsten. - SU hadde 3 møter i 2014: Den 12/2 der vi bl.a. tok opp virksomhetsplan for 2014, årsrapport for 2013 og målkort for 2014. Den 12/11 hadde vi det første SU-møtet for et nytt barnehageår. Her ble det konstituering, orientering om barnegrupper og bemanning og det ble orientert om den økonomiske situasjonen for 2014og budsjettankene for 2015 og det ble gitt en orientering om barnehagens virksomhetsplan og målkort og bedt om innspill til disse. I tillegg ble alle SU-er i kommunen invitert til et foredrag med Nina Nakling, dette var et interessant og lærerikt foredrag. - Foreldresamtaler ble tilbudt 2 ganger, en på våren og en på høsten. Den på høsten er obligatorisk. Her ble den lokale brukerundersøkelsen tatt opp og kommentert. Vårens samtale tas ved behov ut i fra foreldre og banehagens ønsker. Her tas det opp det foreldrene er opptatt av i forhold til sine barn, i tillegg til det barnehagen har observert, funnet ut gjennom bruk av ulike kartleggingsskjemaer, bl.a. TRAS skjema og det barnehagen ønsker å arbeide med. Slik at vi sammen med foreldrene kan utarbeide en plan for barnet om nødvendig. - Ulike tilstelninger som foreldrekaffe inne på avdelingen eller ute i skogen m.m. er også treffpunkter mellom foreldre og personale som vi har hatt dette året også. Tilbakemeldingene har vært svært positive. - Foreldresamarbeid (se pkt.1.4.1 i VP, strategisk mål 2 i målkortet): Alle avdelingene sier i sine halvårsrapporter at foreldresamarbeidet fortsatt går bra og at foreldrene har vært med på foreldresamtaler og laget individuelle planer (om ønskelig) for sine barn. Dette følges opp og evalueres på neste foreldresamtale eller ved behov. Det tas daglig initiativ til at foreldrene skal kunne snakke med personalet og samtaler ellers avtales etter behov. - Tilvenning av nye barn er viktig og ved oppstart jobber vi aktivt med at foreldre og barn skal bli kjent med barnehagen og bli trygge på personalet. Med mange nye barn under 3 år har vi prioritert å bruke kjente vikarer (om de er tilgjengelige) med en gang ved fravær blant personalet. Personale: - Medarbeidersamtaler gjennomføres på hele huset og er en viktig del av arbeidet på barnehagen, både når det gjelder personalpolitikken og når det gjelder det pedagogiske arbeidet. Personalet blir bl.a. i disse samtalene bedt om å definere sin formelle og uformelle kompetanse. En kompetanse som kan deles med andre i egen barnehage og eventuelt med andre barnehager. Medarbeidersamtale er et viktig personalpolitisk virkemiddel, dette har kommet godt i gang dette barnehageåret og vil kunne ettersees i internkontroll C-permen. - Avdelingsmøter avholdes hver uke, her planlegges nøyere følgende ukes gjøremål, oppfølging av enkeltbarn m.m. - Avdelingsledermøter avholdes hver tirsdag. Her planlegger og samordner ped.lederne og styrer sitt arbeid. 6

- Personalmøter har vi vanligvis den første onsdagen i måneden på kveldstid. Her tar vi opp div. saker som har med barnehagens drift å gjøre. Vi har også tatt opp ulike emner, som for eksempel når noen av personalet har vært på kurs så har de videreformidlet dette til resten av personalet. På denne måten får alle tilegnet seg mer kunnskap. Vi har jobbet mye og effektivt i forbindelse med den voksnes rolle, våre verdier og kompetanse. Vi har brukt aktivt i vår jobbing, den kunnskap vi har ervervet gjennom den påfyll vi har fått på planleggingsdagene vi har hatt med: Nuria Moe, Kari Pape, Morten Aanerud, Trond E Haukedal, Rut Bergem, Ivar Haug, Lise Barsø, Torleif Lundqvist, Anne Linn Sagen, Line Melvold, Nina Nakling, Jan Spurkeland og den kompetanse vi selv innehar. - Planleggingsdager; 5 stk pr. år. Dette er viktige arbeidsdager for personalets kompetanseutvikling, planlegging og tilrettelegging. Temaene for disse dagene var: 2/1 virksomhetsplanjobbing og halvårsrapporter. 6/6 hadde vi oppsummering av barnehageåret, planlegging av opplegget for sommerbarnehagen og forberedelse av nytt barnehageår. Vi gikk igjennom brukerundersøkelsen. 14. 15. august hadde vi et variert program, jobbet med planene for høsten. Vi satte barnet i fokus og jobbet med «Løft for barn». Vi jobbet med relasjonskompetanse, der vi tok for oss det hele mennesket. Vi gikk gjennom de ulike beredskapsplanene, planla høsten og tok for oss vårens aktiviteter. Den 17.oktober var det felles planleggingsdag i storsalen på kommunehuset. Temaet var: Relasjonskompetanse v/jan Spurkeland - Sykefraværet i 2014 var 11,91. Vår målsetting er å komme (under 10 %). Årsaken til det høye fraværet er forhold som ikke vi har kontroll over mange langtidsfravær på grunn av operasjoner ol. 2.0 Kort om arbeidet innenfor satsningsområdene (se virksomhetsplanen) Sosial kompetanse (se pkt 2.2 i VP) Barnehagen har ett hoved satsningsområde: sosial kompetanse, Vi mener at vi har klart å følge opp intensjonene i virksomhetsplanen rimelig bra. Når det gjelder sosial kompetanse har vi fortsatt blitt bra skolert gjennom året, vi har brukt hverdagssituasjonene, vi har i barnehagen, aktivt til dette. Vi har god trening og erfaring i å se samspillet ungene imellom og om de viser sosial kompetanse i hverdagssituasjonene. Enten det er gjennom den daglige observasjonen vi gjør eller når vi setter oss ned og tar enkelte avgrensede observasjoner. Som en del av jobbingen med sosial kompetanse legger vi stor vekt på hverdagssituasjonene. Den voksnes rolle, deltagelse og engasjement i samværet med barna. Vi har som voksne blitt mer bevisste når det gjelder hvordan vi kommuniserer med barna. Dette ut ifra hva vi har lært om LØFT pedagogikken. (Det å jobbe og kommunisere med et positivt utgangspunkt.) «Det er mitt valg» har fungert godt som metodisk opplegg. Vi ser at det er viktig at hele personalet er skolert på denne metoden slik at det blir en gjennomarbeidet metode der alle de voksne er med. Det er ulikt hvor langt den enkelte avdeling har kommet, men det jobbes meget bevisst med dette. Vi ser at jobbingen med sosial kompetanse og voksen/barn samspillet bærer frukter, ved at for eksempel ungene roser hverandre mer, snakker med hverandre og ikke til, vi ser også at unger som ikke så lett har vist følelser, nå har blitt mer utadvendte. Vi har også en sterk følelse av at ungene (de største) blir mer bevisste på de valg de gjør mht hvordan de er overfor de voksne og hverandre. 7

Språk og matte (se pkt 2.3.1 og 2.3.7 i VP) Når det gjelder systematisk, metodisk opplegg for språkstimulering i barnegruppene. Så er jobbingen med språkgrupper, der vi bygger opp en gruppe rundt de ungene som trenger ekstra språkstimulering og begrepstrening, svært vellykket. Vi bruker verktøyet barnesamtaler som metode også mer i det daglige. Meningen var at vi skulle ha minst en samtale pr. mnd. pr. ansatt. Men dette var det vanskelig å gjennomføre, så vi har moderert oss noe. Vi bruker snakkepakken, dette er en samling utstyr som skal være med i språktreningen sammen med et veiledningshefte. Vi har også gått til innkjøp av et opplegg som kalles «språkkisten», et meget bra verktøy. Utstyret kan brukes på mange måter og det er lett å bruke. Ellers er vår hyppige bruk av bøker, eventyr, regler og sang viktige elementer i språkstimuleringen. Det at vi klarer å være nær ungene og på den måten observere og følge dem opp, gjør at vi finner fram til de ungene som trenger litt ekstra oppfølging. Hovedfokuset på språkstimulering er aktive voksne i lek og dialog med ungene i hverdagssituasjonene og leken. Tidlig inn (se pkt 1.4.8 i VP og strategisk mål 2 i målkortet) Prosjektet har lagt rammer for hvordan vi skal jobbe med tidlig inn. Det er gjort grep for at overgangen barnehage/skole skal bli enda bedre. Vårt samarbeid med Preståsen skole har blitt veldig bra og vi fortsetter jobbingen med å utvikle det. Det er også tettere kontakt med PPT og barnevernet slik at vi skal komme tidlig inn med nødvendige tiltak i forhold til det enkelte barn. 3.0 Kompetanseoppbygging i forhold til rammeplanen - Jobbingen med sosial kompetanse har fortsatt som forutsatt. Dette jobbes det kontinuerlig med, på den enkelte avdeling og hele huset. Alle har ansvar for at dette er prioritert. Vi er fornøyde med hvordan dette er tatt opp i virksomhetsplanen, med vekt på hverdagssituasjonene. Satsningen vi har gjort mht «Det er mitt valg» en kompetansestyrking som alle i personalet har deltatt på. De av personalet som ikke deltok på hovedkurset fikk denne kompetansebyggingen på et eget grunnkurs i 2013. Resten av personalet fikk et oppfriskningskurs samtidig. - Vi har hatt flere kurs i egen regi som planleggingsdager og nettverksmøter. Det gjennomføres også kurs i forbindelse med HMS hvert år: brannvernskurs og 1.hjelp. Vi har hatt deltagere på ulike kurs i forhold til barn med spesielle problemer. Kostholdskurs, uteaktiviteter og digitale hjelpemidler. - Barnehagen er miljøsertifisert og vi tar dette arbeidet på alvor. Søppelsorteringstrallene på avdelingene fungerer bra. Alle ungene (på sitt nivå) blir trukket med i miljøarbeidet. På denne måten er også alle de voksne på avdelingen ansvarliggjort i forhold til dette arbeidet. Hovedarbeidet er fortsatt lagt til 4 åringene og de voksne som har med den gruppa å gjøre. Dette fungerer, men vi må legge større trykk på dette. Vi fortsetter som miljøfyrtårn og vi ble resertifisert høsten 2014. - En viktig forutsetning for å finne ut av hvordan ungene har det i barnehagen, er at personalet observerer og snakker med ungene. Tilbakemeldingene fra avdelingene viser at disse metodene er i bruk. Vi ser at vi, som et resultat av bedre skolering og ved at vi bruker snakkepakken og språkkista aktivt, har blitt flinkere på dette området. Barnesamtalene og referatene fra disse brukes på avdelingsmøtene som grunnlag for diskusjon. På den måten vil dette være med på å øke personalets kunnskap og forståelse for hvordan ungene har det. Og på grunnlag av dette ser vi at vi hele tiden må holde oss à jour på og øke vår kompetanse i det å samtale med barn og få de til å delta aktiv i 8

barnehagens hverdagsaktiviteter. Gode aktiviteter og hverdagsglimt har blitt en ny innfallsvinkel for det å snakke med og observere barn. Dette har blitt populært og mange gode innspill har kommet. Innspill som har blitt brukt som grunnlag for gode diskusjoner på ped.ledermøtene, avdelingsmøtene og personalmøtene. Personalet blir trukket ut tilfeldig på personalmøtene for å presentere hverdagsglimt til å lytte til som gode historier og eventuelt diskutere og dra erfaringer i fra. - Bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet er viktig, men vi har ikke vært flinke nok. Dette har det blitt tatt tak i og to av personalet(en fra hvert hus) har fått ansvar for å følge opp dette. Det ble kjøpt inn 2 Ipader, disse ble i første rekke brukt i forbindelse med språk, men også til å ta bilder med. Noen fikk mestringsopplevelsen ved av å være de som kunne bruke dette verktøyet. På slutten av året ble det kjøpt inn 4 stk til. Disse skal brukes aktivt som digitalt verktøy bl.a. til språktrening og fotografering. En fra hver avdeling har ansvar for å følge opp dette. 4.0 Ressursbruk I virksomhetsplanen skrev vi at vi ønsket å prioritere og bruke ressurser på å øke personalets kompetanse innen satsningsområdene, se punkt 4.0. Språk har vært i fokus og de som har hatt ansvaret for språkgrupper og språktrening har deltatt på ulike kurs/nettverksamlinger. Vi brukte aktivt personalets kompetanse forbindelse med deling av kunnskap. Vi har vært og er forsiktige med bruk av penger til inventar og utstyr, budsjettet til dette har ikke økt og vi har lite å gå på når utgiftene til mat o.l. tar nesten 67 %. Vi har prioritert å bruke penger på vikarer, slik at ungene skal få et best mulig tilbud. Dette betyr at vi har sprengt vikarbudsjettet, men det meste av dette har blitt dekket av refusjoner. Vi klarte ikke å dekke bunnlinjen i år. Dette skyltes for det meste sviktende inntekter i forbindelse med antall barn og betaling for bhg-plassene. Samt at p.g.a. vikarbruken økte også utgiftene til pensjon og arbeidsgiveravgift. 5. Vurderingstiltaket 2014 Vurderingstiltak for 2014 Demokrati, medvirkning og medbestemmelse er satt i fokus i år, med bakgrunn i 200årsjubileet for Norges grunnlov. Dette betyr at vi vil jobbe spesielt med dette gjennom året og at vi ønsker å få evaluert dette arbeidet og finne ut om vi klarer å gi ungene en opplevelse av at de er med på å forme sin egen hverdag. Det er i år 100 år siden Alf Prøysen ble født. Han har mange flotte tekster som er aktuelle også i dag. Mange av tekstene tar for seg barns deltagelse, fantasi og virkelighet. Hans tekster kan også brukes i forbindelse med temaet barns medvirkning. Barns medvirkning er nedfelt i barnehageloven 1 barnehagens formål og innhold og i 3 barns rett til medvirkning som sier: «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barns synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.» Dette er også nedfelt i FNs barnekonvensjon artikkel 12 nr.1. Fagområdet kommunikasjon, språk og tekst er beskrevet i rammeplan for barnehager punkt 3.1 Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven 2). 9

Trekk som viser at vi er på rett vei: - Ungene deltar aktivt og viser interesse for de ulike oppleggene og situasjonene som vi aktivt bruker i forbindelse med kommunikasjon, språk og tekst. De er aktive og deltagende i valg av bl.a. hva vi skal lese og synge. - Personalet observerer aktivt og dokumenterer situasjoner som kan settes i sammenheng med barns medvirkning. - Ungene er med på å ta initiativ til å bruke språket i lek og aktiviteter, leker med språket og lager egne tekster. De deltar aktivt med å forme sin egen hverdag ved å foreslå aktiviteter, opplegg m.m. - Barna opplever at de får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. De opplever at de kan være med på å skape sin egen tekst og få delta i å lage ulike skriftlige historier. Konklusjon: Medvirkning, «det er mitt valg», vi hadde et godt utgangspunkt i 2014 i forhold til dette temaet. 200 års jubileet for Norges grunnlov. Vi brukte dette på en god måte snakket om det, tegnet, lekte og hadde det i fokus. Ungene var med på valg, der de fikk velge mellom ulike sunne matretter de skulle ha dagen etter. De gikk inn i avlukke fant sin stemmeseddel, ble registrert og tok den med til en ekte stemmeurne. De var med på opptellingen og fikk med seg resultatet. Rosarussen får hvert år god informasjon om grunnloven og Eidsvollsbygningen som de også besøker. I hverdagen bruker vi aktivt «Det er mitt valg» der ungene lærer å se konsekvensene av de valgene de gjør. Det er i hverdagssituasjonene vi får fulgt opp medvirkning best der ungene deltar i de ulike gjøremålene. Vi har hat mye fokus på språk og språkutvikling den har for det meste foregått i små grupper, samlingsstund, ved matbordet og ellers i de ulike hverdagssituasjonene. I 2014 har vi ikke fått til å ha så særlig mange språkgrupper. Dette p.g.a. blant annet sykdom. Derfor har fokuset vært i de ulike situasjonene gjennom dagen. Bevisstheten blant de voksne på språk og språkutvikling har vært og er høy. Ved å fokusere på sosial kompetanse og språk ser vi at vi har større mulighet for å komme tidlig inn. Med tiltak rettet mot det enkelte barn eller i grupper. Alle 4 åringene blir testet språklig med registreringsverktøyet «20 spørsmål» og da er det mulig å fange opp de vi ikke har registrert enda. Da har vi mulighet til å gjøre enda bedre observasjoner ved å bruke verktøyet (TRAS) for å kunne gi ungene best mulig oppfølging. Vi har fått til mye dette året, prioritert bemanning foran utstyr, men allikevel fått fornyet oss på en del. Vi har dette året hatt en gjeng med flotte vikarer som vi heldig vis og dessverre har brukt mye. Uteområdet i lille MB har blitt oppgradert for de minste. Det gjenstår noe grunnarbeid som må gjøres til våren. Til sist er det viktig at vi får fram at vi har brukt uteområdet og nærmiljøet vårt mye. 10