Status 2009 Klima Presset på arealene Fremmede arter Miljøgifter Kyst og hav Elver og innsjøer Avfall Ozonlaget Luftforurensning Støy Kulturminner
Forord Miljø og lima har de siste årene fått sin fortjente plass høyt oppe på den offentlige dagsorden. I debattene er det lievel mange vitige forhold og sammenhenger som får lite eller ingen oppmersomhet. Som miljødiretorater er en av våre aller vitigste oppgaver å bidra med pålitelig, atuell og forståelig informasjon om miljøets tilstand og utviling. Miljøstatus 2009 gir en tematis og helhetlig oversit over miljøutfordringene i Norge. Hvor står vi i dag, og hva er de største utfordringene framover? Hva er de nasjonale målene? Og hva har vi oppnådd? Informasjonen bygger på fata og analyser hentet fra eget arbeid og fra ulie forsningsog unnsapsmiljøer som vi samarbeider med. Klimaendringene har fått stor plass fordi de er den største trusselen mot miljøet. Tap av biologis mangfold et stort problem som forsteres av limaendringene og ampen mot miljøgifter som påvirer dyr og mennesers helse, er også høyt prioritert. Diretoratet for naturforvaltning og Statens forurensningstilsyn er ansvarlig for publiasjonen og innholdet i apitlene om naturmangfold og forurensninger. Kapitlet om ulturminner er srevet av Risantivaren. Vi håper publiasjonen vil være til nytte. Trenger du mer detaljert informasjon, er det lett tilgjengelig på nettsidene til Miljøstatus i Norge: www.miljostatus.no. Diretør Janne Solli, Diretoratet for naturforvaltning Diretør Ellen Hambro, Statens forurensningstilsyn Miljøstatus 2009
4 Miljøtruslene i dag og i morgen 8 Status 09 Klimaendringene rammer hardt Klima 18 Det blir mindre uberørt natur Naturmangfold: Presset på arealene 36 46 Fremmede arter truer Naturmangfold: Fremmede arter 28 En strøm av miljøgifter fra hele verden Miljøgifter Øosystemer i endring Hav og yst Miljøstatus 2009
55 Godt vannmiljø mer enn rent vann Innsjøer og elver 62 Avfall både en utfordring og en ressurs Avfall Ozonlaget på bedringens vei Ozonlaget 66 Lufta er for alle? Luftforurensning 68 Støy ødelegger mer enn nattesøvnen Støy 74 Framtidens ulturarv må vernes i dag Kulturminner 78 Miljøstatus 2009
STATUS 2009:
Klimagassutslipp og global oppvarming er vår tids største miljøutfordring. Situasjonen er alvorlig når det gjelder biologis mangfold, med stort press på arealene og trusler fra limaendringene og fremmede arter. Forurensninger som fører til forsuring og stoffer som bryter ned ozonlaget, er redusert. Det samme gjelder loale utslipp til vann og luft, og utslipp av fosfor og nitrogen til Nordsjøen. Vi har ommet langt i arbeidet med å løse miljøproblemene nyttet til avfallshåndtering. Store redusjoner i utslipp av helse-og miljøfarlige stoffer er oppnådd, men problemet er ie løst veren nasjonalt som internasjonalt. Selv om det er ført en effetiv amp mot en ree miljøtrusler, gjenstår fortsatt store utfordringer og oppgaver. Miljøstatus 2009-5
Natur og mennese miljøtruslene i dag og i morgen Verden står overfor større miljøutfordringer enn noen gang. Klimaendringer truer både menneser og natur, biologis mangfold går tapt i høyt tempo, og miljøgifter an fortsatt ie alles «fortidens problem». Selv om Norges miljøvernpoliti har gitt synlige resultater, har vi fortsatt uløste oppgaver. Miljøutfordringene blir ie borte av seg selv. De rever handling, og vi må handle rast. Kampen mot limagassene og global oppvarming er den aller største miljøutfordringen i dag. Et endret lima gir dramatise onsevenser som betydelig øning i naturatastrofer, flom, tøre, estremvær og mangel på mat. De menneselige lidelsene i mange deler av verden an bli store. I Norge er vi mindre utsatt. Lievel er stadige nyhetsoppslag om leirras, flomfare og minende isdee i Polhavet tydelige påminnelser om at limaendringene også berører oss. Med et varmere lima tvinges flere planter og dyr til å flytte seg nordover og oppover i høyden. Mange arter vil trues og dø ut. Endringer i lima forsterer andre miljøproblemer som overgjødsling, nedslamming av ysten og tilførsler av miljøgifter. Karbondiosid, som er den vitigste limagassen, gjør havet surere. Organismer med alsall, som snegler, muslinger, oraller og pigghuder, sades eller dør. Disse artene er vitige som mat og oppvestområder for fis og andre arter. Konsevensene av forsuringen an bli alvorlige både for øologien i havet og for produsjonen av mat fra havet. Forsuringen sjer i alle havområder, men onsentrasjonene blir høyest i aldt vann som i havområdene våre. Stopp tapet av biologis mangfold Biologis mangfold går tapt i høyt tempo over store deler av jorda. Verden mister opp mot 50 arter om dagen. Forsere aller det «den sjette masseutryddelsen». Om utryddelsen fortsetter i samme tempo som i dag er det anslått at hver tiende dyre- og planteart vil være historie om 25 år. Dersom middeltemperaturen på jorda stiger med 2 3 grader, vil om lag 30 prosent av artene dø ut, ifølge FNs limapanel (IPCC). 3888 arter har fått plass på den norse rødlista, og av dem er nesten 2000 arter vurdert til å være truet. På 1970- og 80-tallet var forurensning den største trusselen mot artene våre, mens høsting påviret enelte arter stert, for esempel enelte fiseslag i havet. I dag er det endringer i mennesers bru av naturen som er den vitigste årsaen til at norse arter risierer å dø ut. Sogbru, jordbru, gjengroing, fysise inngrep og arealpåvirning i fersvann påvirer nors natur stert. De store arealinngrepenes tid er ie over. I tillegg an summen av mange små inngrep, som hver for seg synes ubetydelige, også få alvorlige følger for dyr og planters overlevelse. I årene som ommer vil presset på arealene fortsatt være en vesentlig trussel mot artene våre. I tillegg vil limaendringer og fremmede arter få øt betydning. Forhindre nye miljøgifter Selv om vi de siste 20 30 årene har oppnådd betydelige redusjoner i utslipp og bru av de farligste miljøgiftene har vi fortsatt en omfattende jobb foran oss for å besytte befolningen og miljøet mot nye stoffer som er miljøsadelige eller helsefarlige. Rundt 100 000 jemialier finnes på det europeise maredet. Hvert år ommer anslagsvis 300 400 nye jemialier i salg. De fleste er «oppfunnet» av menneset og fremstilles industrielt. Disse nye stoffene oppfører seg ofte annerledes enn de som er sapt av naturen. Og de farligste giftene an være de vi ie vet noe om. Vi henger etter i testing og vurdering av nye jemialier. En vitig oppgave for oss er å delta i en stor, internasjonal innsats for å tale etterslepet. På den måten an vi sire at de farligste stoffene tas ut av bru. Det nytter mye er oppnådd Norge er et tynt befolet land, med store arealer og rie naturressurser. Miljøtilstanden i Norge er derfor bedre enn i mange andre land. Nors miljøpoliti har også redusert mange av miljøproblemene våre. Nors industri er ommet langt i å rense utslippene sine. Vi har et godt system for miljøvennlig behandling av avfall. Vi er godt i gang med tilta for å rydde opp forurenset grunn og sjøbunn. Utslipp av veljente miljøgifter er raftig redusert, og internasjonalt samarbeid har ført til stor redusjon i tilførslene av forsuring og en ree miljøgifter til Norge. Gjennom systematise planer for nasjonalparer og andre verneområder er mange
#3 vitige naturområder siret for fremtiden. Nær 15 prosent av Norges areal er i dag vernet. En ree truede planter og dyr er fredet. Gjennom egne handlingsplaner settes det i ver tilta for å bedre leveårene til noen av dem. Forvaltning av fis og vilt er bedre enn før. Mer enn 2 000 områder er jøpt opp av staten og åpnet som friluftslivsområder for fol flest. Innsats på bred front Historien viser altså at vi an løse miljøproblemer når de sadelige onsevensene er tydelige og alvorlige. Sur nedbør fra Europa, og globale utslipp av ozonsadelige gasser, er problemer vi har lart å hanses med ved internasjonalt samarbeid og utviling av bedre tenologi. Utslippene av limagasser og årsaene til tap av biologis mangfold er det mye vanseligere å hanses med. Disse miljøproblemene har mange årsaer og er ofte tett bundet til verdensøonomien. Mange nødvendige tilta vil berøre livsstilen til befolingen i rie land. Forbruet og ridommen vår gir både ringvirninger innenfor landets grenser og bidrar til miljø problemer langt utenfor Norge. Mange ulie miljøproblemer an sammen gi uforutsigbare effeter. Derfor er det vitig at vi satser på å forebygge heller enn å reparere i ettertid. Selv om de største miljøproblemene i dag er globale og rever internasjonal samarbeid, er det vitig at Norge går foran. Hvis rie velferdsstater larer å vise at vi an omstille oss til limanøytrale, bæreraftige samfunn som fortsatt har høy velferd, blir det lettere for andre land å følge etter. Vi må bidra til å finne gode veier fram til dette målet. Esempelets mat er stort! Miljøstatus 2009 7
1 KLIMA Sal han arve Atlantis? Han er lyelig uvitende om at hans lille øyparadis vil bli oversvømt og ubeboelig i løpet av hans levetid. 8 - Miljøstatus 2009 Foto: Jeremy Sutton-Hibbert
STATUS : Global oppvarming vil medføre uopprettelige onsevenser for natur og samfunn på jorda. Mer estremvær, mer tøre, omfattende smelting av is, havstigning og flom vil føre til at arter utryddes, matprodusjonsevnen reduseres og store landområder blir ubeboelige. Fattige i utvilingsland rammes hardest. Også i Norge ser vi allerede onsevenser av limaendringene. Verdens utslipp av limagasser har øt med 70 prosent de siste 35 årene. Norse utslipp øte med 8,4 prosent fra 1990 2008. En nordmann slipper ut ca. 12 tonn CO2 hvert år, tre ganger så mye som gjennomsnittet i verden. For å nå EUs og Norges mål om å begrense global temperaturøning til to grader, må utslippsøningen i verden stanses innen 2015, og de globale utslippene må reduseres med 50 85 prosent innen 2050. Klimaendringene rammer hardt Selv om befolningen på den lille øya setter stor pris på de få besøende som ommer til dem, er de øte utslippene av limagasser i verden med på å forsegle øyas sjebne. Klimaendringene som ommer vil blant annet føre til at mange øyer og lavereliggende landområder vil bli oversvømt. Turismen utgjør bare en liten del av trusselen. Det er de totale utslippene av limagasser som har løpt løps, og det er først og fremst utslippene i den rie delen av verden som truer øyas esistens. Verdens forsere har aldri vært sirere på at det er vi menneser som har sylda for den globale oppvarmingen de siste 50 årene. Siden 1990 har vi opplevd 14 av de varmeste årene noensinne målt siden temperaturmålingene startet rundt 1850. Målinger av limagassonsentrasjoner i atmosfæren og i isjerner viser at onsentrasjonen av CO 2 er høyere enn den har vært de siste 650 000 årene. Den globale temperaturen har øt dobbelt så rast de siste 50 årene som for 100-årsperioden fra begynnelsen av 1900-tallet og fram til i dag. FNs limapanel vurderer og sammenstiller forsning fra hele verden på dette fagfeltet. Panelet sier at det er utvetydig at det sjer en global oppvarming, og de mener det er høy grad av sierhet for at dette er mennesesapt. Naturlige variasjoner i limaet an rett og slett ie forlare den brå og varige temperaturøningen de siste 50 årene. Uten de mennesesapte utslippene ville vi fatis ha hatt en nedjøling av jorda i stedet for en oppvarming i denne perioden. Øte CO 2 -onsentrasjoner syldes primært utslipp fra bru av fossile brensler, avsoging og andre endringer i arealbru. Den industrielle revolusjon var starten Mengden limagasser i atmosfæren har øt jevnt og trutt siden slutten av 1700-tallet, og onsentrasjonene av CO 2 er nå høyere enn noensinne. Temperaturen på jorda øer i tat med de øte onsentrasjonene i atmosfæren i gjennomsnitt er det 0,8 grader varmere på jorda nå enn før den industrielle revolusjon, og i løpet av forrige århundre øte det gjennomsnittlige havnivået med 17 cm. Verdens utslipp av limagasser øer nå rasere enn selv de mest pessimistise anslagene fra FNs limapanel. Temperaturen fortsetter oppover i tat med de øende utslippene, og an ende 4 5 grader over dagens nivå i slutten av dette århundret dersom vi ie bremser utslippsvesten. Dramatise onsevenser i vente En temperaturøning på to grader høres ie så dramatis ut. Men dersom den globale temperaturen øer med to grader, an så mye som én til to milliarder menneser stå i fare for å miste tilgangen til rent vann i 2050. Isbreer vil smelte. Øt nedbør og havstigning vil føre til flom, som an gjøre store landområder ubeboelige. Millioner av menneser i store elvedeltaområder, lavtliggende ystlandsap og øysamfunn an tvinges til å flytte fra hjemmene sine. Mer estremvær gir flere atastrofer Hyppigere, mer intenst og uforutsigbart
1 : KLIMA I mange fattige land jenner befolningen allerede limaendringene på roppen Foto: Gettyimages estremvær vil føre til atastrofehendelser som autt tøre, oversvømmelser, syloner og hetebølger. Mellom 20 og 30 prosent av jordas arter an forsvinne for godt. Matvareprodusjonen mange steder vil bli rammet, og vi vil oppleve helsemessige effeter og limaflytninger. Dette er ie en besrivelse av ragnaro, dette er FNs limapanels analyser av onsevenser verden må forvente dersom gjennomsnittstemperaturen i verden øer med to grader. Blir det enda varmere, blir onsevensene enda verre. De fattige rammes hardest Klimaendringene rammer svært urettferdig. Fattige utvilingsland, som har hatt små utslipp og bidratt minst til å sape problemet, vil bli hardest rammet. De er særlig sårbare fordi de ofte ligger utsatt til og har begrenset apasitet til å forebygge og håndtere onsevensene av limaendringene. Deltaet mellom den sylonherjede Bengalbuta og de smeltende isbreene i Himalaya er et godt esempel på dette. Her ligger Bangladesh. Området er tettpaet av menneser, og befolningen er avhengig av landbru. Her jenner de allerede limaendringene på roppen. Flommene har blitt større, sylonene raftigere. Noen har allerede startet å dyre grønnsaer på flåter, og mange bønder som før drev med høns, driver nå med ender. nomsnittet i verden. Temperaturøningen i nordområdene er estra alvorlig onsevensene her bidrar til å forstere den globale oppvarmingen. Isen refleterer sollyset. Når isen smelter, blir det mindre reflesjon av sollys og dermed mer oppvarming. Sot som legger seg på snø og is, refleterer ie sollyset. Nye resultater fra arbeid under Artis Råd viser at sot i vesentlig grad bidrar til issmeltingen i Artis, og dermed betydelig til oppvarmingen. Og om permafrosten tiner, an store mengder av den stere limagassen metan bli frigjort fra baen og ytterligere forstere og forsynde limaendringene. Overvåingen av limagasser på Svalbard viser en marant øning i onsentrasjonen av metan de siste fem årene. Det er foreløpig Utviling i globale estremværhendelser 250 200 150 100 usiert om dette har sammenheng med smelting av permafrost. Forsere anslår at en temperaturøning på 3,5 grader på Svalbard vil gi om lag 80 100 nye plantearter, en øning på 50 70 prosent. Arter som er spesielt tilpasset polarlimaet, vil få store problemer. Mer nedbør og estremvær i Norge Norse forsere har beregnet limaendringene i Norge, og anslår at temperaturen vil øe mest i innlandet og i nord, og mest om vinteren. Forserne forventer 5 til 20 prosent mer nedbør i 2100, mest langs ysten i sørvest og i nord. Mer av nedbøren vil falle som regn, fordi grensa for Dobbelt så stor temperaturøning i Artis Klimaendringene slår ulit ut på jordloden. Temperaturen øer mer over landområder ved polene. I Artis er temperaturøningen den dobbelte av gjen- 50 0 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 Kilde: OFDA/CRED, 2009 Flom Storm 10 - Miljøstatus 2009
Dette er ie en besrivelse av ragnaro, dette er FNs limapanels analyser av onsevenser verden må forvente dersom gjennomsnittstemperaturen i verden øer med to grader. Konsevenser av globale temperaturforandringer Endringer i global gjennomsnittstemperatur sammenlignet med 1980 1990 +1 +2 +3 +4 +5 Vann Øt tilgang på vann i futige tropeområder og ved høye breddegrader Redusert tilgang på vann og mer tøre nær evator og i delvis uttørede områder ved lave breddegrader Antall berørte menneser: 0,4 til 1,7 milliarder 1,0 til 2,0 milliarder 1,1 til 3,2 milliarder Enda flere menneser med truet vannforsyning Øosystemer Flere utryddede amfibier Omtrent 20 til 30 % av artene i større fare for utryddelse Store utryddelser over hele jorden Mer orallbleing De fleste oraller blees Omfattende oralldød Endring i leveområder og øt fare for sogbrann Den terrestrise biosfæren går over fra å være slu til å bli en utslippsilde ~15 % av øosystemene berørt ~40 % av øosystemene berørt Mat Lave breddegrader: Avlingene fra enelte ornsorter reduseres Middels til høye breddegrader: Enelte ornsorter vil gi større avlinger Avlingene fra alle ornsorter reduseres Redusjon i visse regioner Kyststrø Mer sader som følge av flom og storm Flere menneser i fare for flom ved ysten hvert år: 0 til 3 millioner 2 til 15 millioner Omtrent 30 % tap av våtmarer ved ysten Helse Øte belastninger fra feilernæring, diaré, infesjonssydommer og hjerte- og lungesydommer Flere sye og døde som følge av hetebølger, flom og tøre Endret fordeling av enelte smittebærere Store belastninger for helsetjenestene Enelthendelser Loal tilbaetreing av isen på Grønland og i Vest-Antartis På sit vil vi få flere meter høyere havnivåer som følge av at isen smelter Endrete ystlinjer over hele verden og oversvømmelser av lavtliggende områder Endrete marine øosystemer pga sveelse av havsirulasjonen i Atlanterhavet Konsevensene vil variere etter graden av tilpasning, omfanget av temperatureendringene og den sosio-øonomise utvilingen Kilde: FNs limapanel, 2007 Foto: Gettyimages Miljøstatus 2009-11
1 : KLIMA Fjellreven er en av artene som får dårligere år når limaet endrer seg. Arten er allerede direte truet i Norge Foto: Samfoto et aldt innlandslima med snø vil flytte seg oppover i høyden og mot øst. Landbruet an få lengre vestsesong, som an gi større avlinger. Derimot an raftigere nedbør sape problemer for innhøstingen. Estrem nedbør blir vanligere, og det samme blir ras og flom. Dette vil gi øte ostnader til bygging, vedliehold og reparasjon av bygninger og infrastrutur. Det vil bli øt risio for ulyer og stengte veier på grunn av ras. Mer estremvær vil også øe faren for autt forurensning fra industri på sjø og land. Brå og øende nedbørsmengder an føre til at loaanlegg bryter sammen, til øt sigevannsutslipp fra avfallsbehandling og øt avrenning til vassdrag. Dette vil øe vannforurensningen mange steder i landet. Store onsevenser for nors flora og fauna Klimaendringene har allerede gitt effeter på naturen i Norge, og effetene vil bli flere og sterere med øende temperaturer. Den gradvise oppvarmingen vil etter hvert redusere og ødelegge leveområdene for en ree planter og dyr. Spesielt arter som allerede er sårbare og truet, vil bli rammet. Noen arter vil unne flytte seg oppover i høyden og nordover dit limaet fortsatt er sli de er vant til. Men fjellrev og villrein, som holder til i fjellet og isbjørn i Artis, vil ie ha noe sted å flytte til. Samtidig åpner varmere lima for at nye, fremmede plante- og dyrearter som villsvin, mårhund, platanlønn og flere sadeinseter an etablere seg i Norge og onurrere ut arter som naturlig finnes her i dag. Du an lese mer om fremmede arter i apittel 3. Klimaendringene gir et høyere innhold av CO 2 i havet, og det fører til forsuring. Det reduserer mengden orallrev og alger som er leveområder og føde for fis. Øende vanntemperatur har ført til at halvparten av havisen i Barentshavet har forsvunnet de siste ti årene. Det har redusert dyreplantonet, noe som har medført reduserte bestander av fiseslag som lodde, ungsild og olmule og dette igjen bidrar til færre sjøfugl. Klimaendringene er også medvirende årsa til at suertaren dør langs ysten i Sør-Norge. Les mer om dette i apittel 5 om hav og yst. Er togradersmålet innen reevidde? Siden den industrielle revolusjonen har CO 2 -onsentrasjonen i atmosfæren øt med nesten 40 prosent. Sal vi lare å nå Norges og EUs mål om at den globale temperaturøningen ie sal overstige to grader fra førindustriell tid, må onsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren holde seg innenfor et visst intervall (350 til 400 ppm). Tall fra SFTs overvåingsprogram viser at onsentrasjonen av CO 2 over Svalbard i 2008 allerede var i øvre del av dette intervallet (386 ppm). Samtidig sier forserne at hvis tempe- Hva er FNs limapanel? I 1988 ble FNs limapanel (IPCC) etablert av Verdens meteorologi organisasjon og FNs miljøprogram. Hva er CO 2 evivalenter? For å unne sammenligne de ulie limagassenes evne til å varme opp atmosfæren, an de regnes om til CO 2 -verdier. Mengdene alles for CO -evivalenter. Alle utslipp an da sammenlignes direte ettersom de får samme enhet. Som omregningsfator benyttes gassenes GWP-verdier (globalt oppvarmingspotensial). Klimapanelet driver ie egen forsning, men vurderer den nyeste vitensapelige litteraturen som er relevant for å forstå risioen for limaendringer, virningene de har og an ha, og mulige tilta og tilpasninger. Vurderingene til Klimapanelet sal være objetive og omfatte all relevant litteratur som tilfredsstiller vanlige rav til doumentasjon i vitensapelig publisering. Informasjonen fra FNs limapanel sal være relevant for beslutningstaere, men politis nøytral. Klimapanelets siste hovedrapport er fra 2007. Forsning som er for ny til at den om med i hovedrapporten, styrer onlusjonene til Klimapanelet, men antyder også at limaendringene, inludert temperaturøningen og havnivåstigningen, går rasere enn FNs limapanel varslet om i 2007. Neste hovedrapport fra FNs limapanel ommer i 2014. 12 - Miljøstatus 2009
Utslipp av limagasser i 2006 i forhold til 1990 Utvalgte industriland % øning % redusjon Kilde: UNFCCC, 2008 5,3% JAPAN 5,3% JAPAN 14,4% USA 14,4% USA 21,7% CANADA 21,7% CANADA 26,7% NEW ZEALAND 26,7% NEW ZEALAND 28,8% AUSTRALIA 28,8% AUSTRALIA 24,2% ISLAND 24,2% ISLAND 25,6% IRLAND 40% PORTUGAL 40% PORTUGAL 25,6% IRLAND 7,7% NORGE 7,7% -8,7% NORGE SVERIGE -8,7% 2,2% SVERIGE DANMARK 2,2% -15,1% STORBRITANNIA DANMARK -15,1% -2% STORBRITANNIA NEDERLAND -18,2-5,2% TYSKLAND BELGIA -2% 1% NEDERLAND -23,7% -18,2-5,2% LUXEMBOURG TSJEKKIA TYSKLAND BELGIA 1% -3,5% -23,7% 15,1% LUXEMBOURG FRANKRIKE TSJEKKIA 0,8% ØSTERRIKE SVEITS -3,5% 15,1% FRANKRIKE 0,8% ØSTERRIKE 1,2% SVEITS -13,1% SLOVENIA MONACO 9,9% 1,2% -13,1% ITALIA SLOVENIA MONACO 50,6% 9,9% SPANIA ITALIA 50,6% SPANIA 13,2% FINLAND 13,2% FINLAND -54,6% ESTLAND -34,2% RUSSLAND -54,6% -56,1% -34,2% ESTLAND LATVIA RUSSLAND -56,1%-53% LATVIA LITAUEN -36,4% -53% HVITERUSSLAND -28,9% LITAUEN POLEN -36,4% -28,9% HVITERUSSLAND -51,9% POLEN UKRAINA -33,6% SLOVAKIA -51,9% UKRAINA -32,1% -33,6% UNGARN SLOVAKIA -44,4% -32,1% ROMANIA UNGARN -5,2% -44,4% KROATIA ROMANIA -46,2% -5,2% BULGARIA KROATIA -46,2% BULGARIA 95,1% 27,3% TYRKIA HELLAS 95,1% 27,3% TYRKIA HELLAS Miljøstatus 2009-13
X 1 :: KLIMA KAPITTEL 2 grader Hvis verden sal begrense temperaturøningen til to grader, må de globale utslippene reduseres med 50 85 prosent innen 2050. Tre ganger så mye En nordmann slipper ut om lag 12 tonn CO 2 hvert år, tre ganger så mye som gjennomsnittet i verden. Dramatise onsevenser En til to milliarder menneser står i fare for å miste tilgangen til rent vann innen 2050. Store områder an bli oversvømt. raturøningen ie sal oversride to grader må utslippspila i verden, som nå peer rett opp, snu og pee ned innen 2015. Deretter må utslippene reduseres med 50-85 prosent innen 2050. Det er opplagt at det vil være en enorm utfordring for verden å begrense oppvarmingen til to grader. Se tabell side 16. Utslippene øer i hele verden Fra 1970 til 2004 øte de globale utslippene av limagasser med 70 prosent. Og vesten i utslippene fortsetter den årlige øningen har aldri vært så stor som mellom 1995 og 2005. Dersom vi ie setter i ver nye tilta, forventer FNs limapanel at utslippene øer med mellom 25 og 90 prosent fram til 2030. Over to tredeler av øningen vil trolig omme fra utvilingsland som endelig står på terselen av en velstandsutviling, noe som dessverre også vil medføre øte utslipp. CO 2 -onsentrasjon i atmosfæren og avvi i temperatur fra middelverdien, 1860 2008 Konsentrasjon av CO 2 i atmosfæren (PPM) 400 350 300 250 1860 1880 Kilde: Verdens meteorologiorganisasjon, ESRL, 2009 1900 1920 1940 1960 1980 2000 2008 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6 Avvi (C) fra middelverdi 1860-2008 Gjennomsnittlig CO 2 -onsentrasjon Avvi fra middeltemperaturen (1860-2008) 14 - Miljøstatus 2009
Tap av arter Mellom 20 og 30 prosent av jordas arter an forsvinne for godt med to graders temperaturøning. 8,4 % Norges limagassutslipp har øt med 8,4 prosent fra 1990 til 2008. Offshore og vei Klimagassutslippene fra olje- og gassvirsomheten har øt med 90 prosent fra 1990, og utslippene fra veitrafien har øt med 30 prosent. Foto: SFT/DN Kina har allerede gått forbi USA som det landet med størst totale utslipp i verden. Men i forhold til foletallet er det fortsatt de rie industrilandene som har størst utslipp. En gjennomsnittlig amerianer har fem ganger så høye utslipp som en gjennomsnittlig ineser. Klimapanelet forventer at utslippene per innbygger i industriland vil være tre ganger høyere enn i utvilingslandene i 2030. 8,4 prosent øning i Norge I 1990 var utslippene av limagasser i Norge 49,8 millioner tonn CO 2 -evivalenter. I 2008 hadde utslippene øt med 8,4 prosent (54 millioner tonn). Framsrivinger viser at utslippene våre vil fortsette å øe til 14 prosent mer enn Norges forplitelse under Kyotoprotoollen i 2010 (57,3 millioner tonn), dersom vi ie gjennomfører nye tilta. Under Kyotoprotoollen er Norge forplitet til at gjennomsnittlige årlige utslipp i perioden 2008-2012 ie sal være høyere enn én prosent over nivået i 1990. For å oppfylle pliten an vi, som et supplement til nasjonale tilta, benytte oss av votehandel eller samarbeide med andre land om utslippsredusjoner. Norges plan er å innfri Kyotoforplitelsen ved en ombinasjon av å redusere utslippene her hjemme og ved jøp av limavoter i utlandet. Dessuten har vi lovet å overoppfylle forplitelsen med 10 prosent ved jøp av internasjonale limavoter. Nors transportsetor og petroleumsnæring øer mest Norge innførte en egen CO 2 -avgift allerede i 1991. Avgiften og andre viremidler har ført til at utslippene har vært lavere enn de ellers ville vært. Men dette har altså ie vært tilstreelig til å gi nedgang i de samlede norse utslippene av limagasser. Fra 1990 har utslippene fra oljeog gassvirsomheten øt med mer enn 90 prosent, og utslippene fra veitrafien har øt med over 30 prosent. Dette er de vitigste årsaene til øningen i de totale norse utslippene. Samtidig har vi hatt en nedgang i utslippene fra industrien på ca. 27 prosent siden 1990, først og fremst av andre limagasser enn CO 2. Norge siller seg ut fra de fleste industriland ved at vi har noe av verdens reneste energiprodusjon. 99 prosent av eletrisitetsprodusjonen vår ommer fra vannraft, dermed har vi lite utslipp fra raftprodusjon sammenlignet med de fleste andre land i verden. Mange tilta er rimelige FNs limapanel har ie bare analysert årsaer til og onsevenser av lima- Miljøstatus 2009-15
1 : KLIMA Klimaendringene vil føre til mer estremvær også her i Norge. Foto: NVE endringer, de har også samlet forsning fra hele verden om hva som er mulig å gjøre for å få ned utslippene. De har sett på utslippsreduserende tilta innenfor sju ulie setorer i samfunnet og vurdert ostnadene ved dette i både de rie og fattige landene i verden. Analysene viser at det er stort samfunnsøonomis potensial for å redusere utslippene. Noen tilta er dyre og vanselige å sette ut i livet, men mange er billige, eller til og med lønnsomme. De mest lønnsomme uttene finner vi i bygningssetoren. Om vi utnytter mulighetene for energieffetivisering i nye og esisterende bygninger, an vi unngå 30 prosent av de forventede utslippene innen 2030, og byggeierne vil fatis tjene på mange av investeringene. Dersom verden gjennomfører alle tilta FNs limapanel har identifisert til å oste opp mot 100 dollar per tonn reduserte utslipp, vil det være mulig å stabilisere onsentrasjonen av limagasser i atmosfæren sli at den globale oppvarmingen ie oversrider to grader. Det vil medføre ostnader som reduserer det globale brutto produt i 2030 med tre prosent. Vi blir fortsatt riere, det vil bare gå litt satere. Klimaur 2020 I regjeringens limamelding fra 2007 er det presentert handlingsplaner for hvordan de ulie setorene i samfunnet sal bidra til å redusere utslippene. SFT har fått i oppdrag å lede en myndighetsgruppe, Klimaur 2020, som sal vurdere behovet for og omme med forslag til tilta og viremidler innenfor alle setorer for å redusere de norse utslippene av limagasser med 15-17 millioner tonn CO 2 -evivalenter innen 2020. Det vil bli vurdert både øonomise viremidler og direte reguleringer og rav. Sluttrapporten, med en meny av mulige tilta, sal legges fram i november 2009. Må tilpasse oss endringer Klimagassene lever lenge i atmosfæren, så selv om vi sluttet fullstendig å slippe ut limagasser i dag, ville temperaturen fortsette å stige i flere tiår fram- Stabiliseringsscenarier CO 2 -onsentrasjon ved stabilisering* CO 2 -evivalent onsentrasjon ved stabilisering** Når vi må nå utslippstoppen (toppår) for så å redusere utslippene Endring i globale CO 2 - utslipp i 2050 (% av 2000-utslipp) Global gjennomsnittstemperaturøning over før-industrielt nivå ved lievet. ppm ppm år prosent C 350 400 445 490 2000 2015-85 til -50 2,0 2,4 400 440 490 535 2000 2020-60 til -30 2,4 2,8 440 485 535 590 2010 2030-30 til +5 2,8 3,2 Mer: Den globale gjennomsnittstemperaturen når limasystemet igjen er i balanse, er forsjellig fra den forventede globale gjennomsnittstemperaturen ved stabilisering av limagassonsentrasjonene, fordi limasystemet endrer seg sate. I de fleste analyserte scenarioene forventes limagassutslippene å stabiliseres mellom 2100 og 2150. * De atmosfærise CO 2 -onsentrasjonene var på 379 ppm i 2005 ** Det beste anslaget for total onsentrasjon av CO 2 -evivalenter for alle limagasser med lang levetid er på omtrent 455 ppm (2005-tall). Kilde: FNs limapanel, 2007 16 - Miljøstatus 2009
over. Uansett hvor mye vi larer å utte i utslippene må vi derfor også tilpasse oss en varmere, våtere og villere verden. Det er derfor nødvendig å sette i gang tilta i hele verden for å møte og avbøte effetene som ommer. Verden må ruste opp evnen til å forebygge og håndtere store atastrofer som havnivåstigning, flom og mat- og vannmangel. I mange land må helsemyndighetene tale sydomsutbrudd og omfattende død som følge av hetebølger. Etter forslag fra Norge har FNs limapanel vedtatt å lage en egen spesialrapport om estreme limahendelser for nettopp å sette fattige land bedre i stand til å tale de atastrofene som vi vet vil omme. Forsiringsselsap i hele verden må justere sine beregninger av sade- og ulyesscenarioer. Nederland bygger høyere dier. Svensene har allerede utredet hva det vil oste å flytte Gøteborg lenger inn i landet. Vi må ansje vurdere å heve Bryggen i Bergen. Den nye plan- og bygningsloven pålegger ommunene å lage risioanalyser som tar inn over seg ventede limaendringer. De må blant annet oppgradere avløpsanlegg, og vassdrag må sires mot nye store flomsituasjoner. Kansje må vi utvide verneområdene for å sire at arter på flyttefot får store no områder å etablere seg i. Kombinasjonen av forurensning, overfise og limaendringer legger stort press på livet i havet, og forsere har foreslått å etablere et relativt omfattende nettver av marine verneområder for å gi havet en mulighet til å nærme seg en mer naturlig tilstand enn dagens. Dette er bare noen få esempler på hva vi an bli nødt til å gjøre for å tilpasse oss limaendringene. Utslipp av limagasser i Norge fordelt på ilde 20 15 10 Regjeringen har oppnevnt et utvalg som utreder hvordan Norge an tilpasse seg limaendringene. Utvalget ommer med sin rapport mot slutten av 2010. Les mer på nett Miljøstatus i Norge: Klima www.miljostatus.no/lima SFT: FNs limapanel www.sft.no/limapanel FNs limaonvensjon www.unfccc.int STRATEGISK MÅL : Konsentrasjonen av limagasser sal stabiliseres på et nivå som vil hindre farlig, mennesesapt påvirning av limasystemet i tråd med artiel 2 i Klimaonvensjonen. Den globale temperaturen sal ie øe mer enn to grader celsius. RESULTATMÅL : Fram til 2020 sal vi utte de globale utslippene av limagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990. Nasjonale utslipp sal være 15-17 mill tonn CO 2 -evivalenter lavere enn referansebanen, sli den er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, når sog er inludert. Norge sal overoppfylle utslippsforplitelsen i Kyotoprotoollen med 10 prosentpoeng, til 9 prosent under 1990-nivå. RESULTATER : Utslippene av limagasser i Norge har øt med 8,4 prosent siden 1990. Det er gjennomført flere tilta som har bidratt til at utslippvesten er lavere enn det den ellers ville vært. De vitigste resultatene er: Utslippene fra industrien er redusert med 27 prosent, blant annet på grunn av frivillige avtaler. Utslippene av metan fra avfallfyllinger er redusert med 30 prosent på grunn av reguleringer av deponering av avfall samt rav til oppsamling og utnyttelse av metangass fra fyllinger. CO 2 -avgiften har utløst tilta offshore så som energieffetivisering og utsilling og deponering av CO 2 fra gassfelt. I perioden 1990 2006 har utslippene av limagasser øt langsommere enn vesten i brutto nasjonalprodut. Fra 1990 til 2006 har den såalte utslippsintensiteten sunet med 34 prosent. Årsaen til dette er blant annet at vesten i næringer med små utslipp vært størst. UTFORDRINGER : Snu den globale utslippsvesten til utslippsredusjoner innen 2015. Redusere de globale utslippene med 50-85 prosent innen 2050. Sape enighet blant verdens land om betydelige utslippsredusjoner på limatoppmøtet i København i desember 2009. Redusere norse utslipp med 15 17 millioner tonn innen 2020. Framsrivinger viser at utslippene vil fortsette å øe, og det er derfor behov for å innføre nye tilta og viremidler. Klimaendringene fører til at det også blir mer estremvær i Norge, med behov for øt tilpasning, samt vedliehold og reparasjon av bygninger og infrastrutur. Industri 5 Olje- og gassvirsomhet 0 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 Veitrafi Andre mobile utslipp Landbru Annet Kilde: Statistis sentralbyrå, Statens forurensningstilsyn, 2009 Miljøstatus 2009-17
2 NATURMANGFOLD: Presset på arealene Stanger hodet i sivilisasjonen Hvis du er trengt opp i et hjørne, hvor går du da? Europas siste villrein er innestengt mellom veier, hyttefelt og raftlinjer i den norse fjellheimen. 18 - Miljøstatus 2009 Foto: Scanpix
STATUS : De opprinnelige naturområdene i Norge blir stadig mindre. Naturinngrepene i fjellet, nedbyggingen av strandsonen og gjengroingen i ulturlandsapet øer i omfang. Endret bru av arealer er den vitigste årsaen til at arter er truet eller sårbare i Norge. Ifølge Nors rødliste 2006 er nær 2000 av artene våre truet. Nær 15 prosent av Norges natur er vernet for å ta vare på naturområdene eller artene som lever der. Det blir mindre opprinnelig natur De første hulemaleriene av villreinen er 30 000 år gamle. Villreinen er sapt til å leve i større og mindre floer som vandrer over store områder for å finne no mat gjennom året. Men når villmara gradvis forsvinner som en følge av utbygging og ativitet, blir områdene stadig mindre. I tillegg er limaendringer en ytterligere trussel for villreinene våre. Tidligere levde villreinstammen vår på 25 30 000 dyr i to til fire større regioner. I dag har disse srumpet inn og er blitt oppdelt i 23 langt mindre områder. Klimaendringer, med mildere vintre og mer nedbør, vil føre til hyppigere nedising av vinterbeitene. Villreinen får større behov for å ta i bru andre beiteområder, men mulighetene for å vandre dit blir mindre. Et landsap i forandring Kun fem prosent av Norges landarealer er bygget ut eller dyret opp som landbrusområder. Tre ganger så mye er vernet for framtida som nasjonalparer eller andre verneområder. Sammenlignet med mange andre land har Norge fortsatt mye urørt natur. Bygging av veier, energiforsyning, industri og hyttefelt legger imidlertid beslag på store arealer i fjellet og langs hele ysten. Moderne sogbru har redusert andelen «gammelsog» til fordel for plantet sog. Jordbruet utnytter utmara i mindre grad enn tidligere og ulturlandsapet og det åpne ystlandsapet gror igjen. Byer og tettsteder er i vest på beostning av bynære natur- og landbrusområder. Villmara blir borte Gjennom såalte INON-artlegginger har man regnet ut at 146 000 vadratilometer, eller 45 prosent av Norges fastlandsareal an defineres som inngrepsfri natur (dvs. områder som ligger minst en ilometer fra tyngre tenise inngrep). Ulie former for naturinngrep spiser stadig av dette arealet. I årene mellom 1998 og 2003 ble disse områdene redusert med 640 vadratilometer, eller nær 0,5 prosent. Det tilsvarer et område som er dobbelt så stort som Oslomara. Mellom 1998 og 2003 sto utbygging av landbrusveier for 80 prosent av redusjonen. I moderne tid, har vi mistet mye av den villmarspregede naturen (dvs. områder som ligger minst fem ilometer fra tyngre tenise inngrep). For 100 år siden unne nesten halve Norges areal betegnes som villmarspreget. I dag er dette redusert til under 12 prosent av arealet. Veier, vassdragsutbygginger og raftlinjer er esempler på inngrep som reduserer villmara vår. Kun fem prosent av arealet fra Trøndelag og sørover regnes som villmars preget, mot nesten en fjerdedel av arealet i Nord- Norge. Store deler av de inngrepsfrie naturområdene er høyfjell, breområder og uprodutiv mar. Miljøstatus 2009-19
2 : PRESSET PÅ AREALENE Villmarspregede områder Kartet viser redusjonen i villmarspregede naturområder i Norge. Villmarspregede områder ligger mer enn fem ilometer fra tyngre tenise inngrep. I år 1900 var rundt 48 prosent av arealet definert som villmarspreget. I 2003 var tallet ca. 11,7 prosent. Mer enn fem ilometer fra tyngre tenise inngrep 1900 48 % villmarspreget 1940 34 % villmarspreget 2003 11,7 % villmarspreget Endret bru truer arter Presset på arealene får følger for mangfoldet av arter. Endret bru av arealer er den lart vitigste årsaen til at norse arter står i fare for å dø ut. Arealendringer er hovedtrusselen for hele 85 prosent av de truede og sårbare artene som er rødlistet i Norge. Forurensing er den nest vitigste fatoren, og er en trussel mot ses prosent av rødlisteartene. Klimaendringer ligger på samme nivå, men ventes samtidig å bli en øende utfordring framover. «De 5 store» fatorene som påvirer er sogbru, jordbru, gjengroing, fysise inngrep og arealpåvirning i fersvann. Mange arter er avhengige av natur uten store inngrep fra menneser for å overleve. I fjellet trues villreinen fordi leveområdene reduseres av mennesers ativitet. I sogen trues mange biller og sopparter fordi ursogen er borte. Andre arter for- Vitige fatorer som påvirer rødlistearter negativt Antall rødlistede arter 2000 1500 1000 500 0 Kilde: Nors Rødliste 2006, Artsdatabanen. Arealpåvirning i havet Arealpåvirning i fersvann Fysise inngrep Gjengroing Jordbru Sogbru I underant av 4 000 norse arter er rødlistet fordi de er truete, sårbare eller i tilbaegang. Tabellen viser i hvor stor grad ulie fatorer påvirer rødlistede arter i Norge. 20 - Miljøstatus 2009
Villreinområder og villmars- Et nett av Villreinen er avhengig av store, sammenhengende naturområder. Villreinområdene i Sør-Norge faller i stor grad sammen med de inngrepsfrie og villmarspregede naturområdene som fortsatt er bevart i landsdelen. Kartet viser hvordan de største høyspentlinjene i Norge brer seg gjennom landet. Når veier, vassdragsutbygginger, vindraftver og andre større inngrep legges til, an bare i underant av 12 prosent av landarealet betegnes som villmarspreget natur. preget natur Villmarspregede naturområder (> 5m fra inngrep) 2003 høyspentlinjer Inngrepsfri sone 1 (mellom 5 og 3m fra inngrep) 2003 Inngrepsfri sone 2 (mellom 3 og 1m fra inngrep) 2003 Villreinområder i Norge svinner fordi vi menneser ie bruer områdene som vi gjorde før sli at naturen og artenes leveår endres. Det gode liv på fjellet Nesten halve Norge (47 prosent) er fjell hvor de store viddene med sammenhengende naturområder finnes. Fjellområdene an synes «uendelige», men arealinngrepene er mange i form av veier, jernbanelinjer, vannraftutbygginger, raftlinjer og hytter. Mer enn 40 000 hytter og fritidsboliger ligger i snaufjellet eller i randsonen til snaufjellet. I perioden 1986-2005 ble det bygget over 10 000 fritidsboliger i disse områdene. Risrevisjonen har påpet at hytter utgjør hele 67 prosent av nye bygninger i villmarspregede områder. I hyttemaredet er eiendommene i fjellet de mest etterspurt. Hyttebyggingen fører til nedbygging av sammenhengende naturområder. Store sammenhengende naturområder uten tenise inngrep er vitige for en ree arter, blant annet villrein, jerv og fjellrev. Villreinenes leveområder faller i stor grad sammen med de største villmarspregede områdene i Sør-Norge. Disse områdene er under et stadig press. For miljøvernmyndighetene er det vitig å sire langsitige og forutsigbare planer for bru av arealer i fjellet. Fylesdelplaner for et utvalg prioriterte fjellområder er et viremiddel for å oppnå dette. Gjennom slie planer sal ulie hensyn nyttet til bru og vern av områder veies. Planene sal blant annet ta hensyn til friluftslivsinteresser, naturmangfold, villrein, naturtyper, landsap, utbyggingsbehov og reiseliv. Slie planer lages på tvers av grunneierinteresser, ommuner og fyler, sli at grensene for utbygging og ferdsel inn mot fjellet ses i en større sammenheng. Mye mer enn bare trær «En sog er så mye mer enn trær. Sogen er ie bare hjem for planter og dyr, det er de som er sogen.» (Åe Aronsson). 120 000 vadratilometer eller 37 prosent av arealet i Norge er sog. Sogene er ie bare trær men øosystemer med en enorm variasjonsridom. To av tre arter som lever på fastlandet i Norge er nyttet til sogen. Ursogen nærmest borte De siste 50 årene har sogbruet lagt om driften. Flatehogst, sogplanting, grøfting, treslagssifte, sogsveibygging og lignende tilta har fått betydelige onsevenser for sognaturen. Vi har bevart lite «gammelsog» med gamle trær og død ved. Ursogen er nærmest fraværende. Vi har mistet mye av den sogen som er vitig som levested for en ree sjeldne og sårbare arter. Hele Miljøstatus 2009-21
2 : PRESSET PÅ AREALENE 48 prosent av de nær 3 800 artene som står på den norse rødlista lever i sog. Miljøverndepartementet og Landbrusdepartementet ba i 2002 Nors institutt for naturforsning og Sogfors (nå Nors institutt for sog og landsap) om en evaluering av sogvernet i Norge. Evalueringen onluderte med at minimum 4,6 prosent av det produtive sogarealet i Norge bør vernes. I dag er under to prosent vernet. Stortinget har bestemt at frivillig vern og vern av sog på statsgrunn sal prioriteres fremover. «Jag trivs best i öppna landsap» Kun tre prosent av Norges areal er dyret jordbrusland. Langt større områder over hele landet er påviret av jordbrusativitet. Dette har bidratt til å sape åpne landsap med stor variasjon. Slått og beiting i utmara er redusert, og mange områder holdes dermed ie lenger i hevd som før. I jordbruets ulturlandsap finner vi arter og naturtyper som er tilpasset menneselig ativitet. Når driften opphører, gror områdene igjen med buser og trær. Over tid blir artene som er nyttet til ulturlandsapet onurrert ut og en del av det biologise mangfoldet går tapt. Blomsterenger er for esempel et stadig sjeldnere syn i det norse ulturlandsapet. Når de blir borte, forsvinner også sommerfugler som er avhengige av dem. Naturbeiteområder, urterie slåtteenger og ystlyngheier er esempler på ulturpåvirede naturtyper som blir stadig sjeldnere. Mer enn 1 300 arter på den norse rødlista lever i jordbruets ulturlandsap. Reiselivet gror igjen! Landsapsendringene er synlige både ute langs ysten, i jordbrusområdene i innlandet og på stølene i fjellet. Endringene gjør at variasjon og utsit forsvinner. Det blir uframommelig i rattsogen som tar over i det åpne beite- og slåttelandet. Landsapet blir mer ensartet og natur- Verneområder i Norge, 2009 Ved årssiftet 2008/2009 var 14,5 prosent av Norges areal vernet. På Svalbard deer det vernede arealet nå 65,2 prosent. Høyfjellsområdene dominerer det vernede arealet på fastlandet. Flere vitige naturtyper er ennå ie tilstreelig fanget opp. Kyst- og sjøområdene er foreløpig dårlig representert. Av Norges sjøareal innenfor grunnlinjen på total 90 000 vadratilometer, er 2 700 vadratilometer vernet etter naturvernloven. Verneområdene opprettes etter naturvernloven og det er flere ulie verneformer, blant annet. nasjonalparer, landsapsvernområder, naturreservater. Nasjonalparer Landsapsvernområder Naturreservater Andre fredninger Ie vernet : Vern av nors natur Et representativt utvalg av Norges naturtyper og landsap er vernet for ommende generasjoner. Vernet sal også være med på å sire områder av spesiell verdi for planter og dyr. Nasjonalparer opprettes for å forhindre inngrep i store og forholdsvis urørte naturområder, samt verne om landsap med planter, dyreliv og natur- eller ulturminner. Landsapsvern brues ofte for å ta vare på egenartede eller vare natur- eller ulturlandsap som er i ativ bru. Naturreservatene omfatter i hovedsa uberørt eller tilnærmet uberørt natur, eller utgjør en spesiell naturtype. De har en spesiell vitensapelig eller pedagogis betydning. 22 - Miljøstatus 2009
verdiene som den norse turistnæringen selger i utlandet forsvinner. Reiselivsnæringen har selv uttryt beymring og har tatt til orde for å opprettholde et levende ulturlandsap i hele landet. Norse miljø- og landbrusmyndigheter har satt i ver flere tilta som sal bidra til å snu utvilingen, blant annet ordninger som sal sire sjøtsel av vitige ulturlandsapsområder. Natur i byen Åtte av ti nordmenn bor i byer og tettsteder. Mange byer er små og ligger som utbygde øyer i naturen og ulturlandsapet. De fleste byene har også områder med opprinnelig natur og elver innen grensene sine. Åpne arealer i utbygde områder er verdifulle som utbyggingsområder. Parer og Rødliste for truede og sårbare arter I 2006 utarbeidet Artsdatabanen Nors Rødliste 2006 en oversit over arter som risierer å ie overleve i Norge over tid. 23 espertomiteer delto i arbeidet. Espertene vurderte i alt 18 500 arter. Av disse ble 3 886 rødlistet. 1988 av dem er vurdert å være truet. Trusselvurdering for de rødlistede artene i Norge Antall arter 1200 1000 800 600 400 200 0 Regionalt utdødd Kilde: Nors Rødliste 2006, Artsdatabanen. Kritis truet Rødlista gir vitig unnsap om hvor alvorlig situasjonen er for enelte arter, men også om hvorfor arter er truet. Rødlista er derfor et vitig vertøy i vurderingen av hvile tilta som sal sette i ver. Stert truet Sårbar Nær truet Datamangel Arealendringer i ulie former er den vitigste årsaen til at arter er ført opp som truet i rødlista. Arealendringer an for esempel være naturinngrep som styer opp arters leveområde, eller gjengroing i ulturlandsapet på grunn av endret bru av områdene. Klimaendringer er en trusselfator på ster fremmarsj. Mer om rødlista: www.artsdatabanen.no sammenhengende grønnstrutur som brues mye vil ofte ha en ster besyttelse. Arealer som ie er opparbeidet, mindre brut og uten en lar sammenheng med andre områder er mer utsatt for press. Disse arealene an imidlertid ha stor verdi for fugler og dyr. Vosende byer og tettsteder an gi stert press på de omliggende arealene. Fortetting ved å utnytte arealene i byer og tettbygde strø bedre, er et vitig viremiddel for å unngå dette. Samtidig an mål om fortetting lett omme i onflit med mål om å ta vare på gjenværende natur og grønnstrutur i tettstedene. Dette saper dilemmaer og vanselige avveininger. Forsning og spørreundersøelser viser at vi menneser har et innebygget behov for å oppleve natur, naturens lyder, ro og stillhet. Derfor er det vitig at slie områder finnes der vi bor, jobber og nær barnehager og soler. Bygges ned bit for bit Kysten er attrativ for boligbygging, avaultur, sjørettet næring, ferie, rereasjon, fise, hytte- og strandliv. Presset på strandsonen er stort. 460 000 bygninger i Norge ligger mindre enn 100 meter fra sjøen. Hele 38 prosent av ystlinjen hadde i 2008 iflg. Statistis sentralbyrå (SSB) bygninger i 100-metersbeltet. 54 prosent av fastlandsystlinja fra Østfold til og med Hordaland er påviret av bygninger. Kystlinjen med bygninger i 100-metersbeltet øte med 1 400 ilometer fra 1985 til 2008, til tross for at plan- og bygningsloven gir et generelt forbud mot bygging i 100-metersbeltet. På 2000-tallet er det i gjennomsnitt årlig gitt mer enn 900 dispensasjoner fra forbudet. De siste årene er mellom 65 og 75 prosent av sønadene om dispensasjon innvilget. Utbygging av veger, havner, vindraft og sjøabler gir ytterligere arealpress. Miljøstatus 2009-23
2 : PRESSET PÅ AREALENE Naturen endres av oss menneser Nordmenn bruer naturen på andre måter enn før. Arealendringer er den lart vitigste årsaen til at norse arter står i fare for å dø ut. Utbyggingspresset er stort i fjellområder og langs ysten. Nye driftsformer i landbruet endrer leveårene for mange arter. Kulturlandsapene gror igjen fordi områdene ie brues på samme måte som før. Her er noen esempler. Øende hyttebygging En enslig hytte i fjellet an være no til å sremme villreinen. Dagens store hyttebyer med veier, ativitetsanlegg og omfattende ferdsel er en enda større utfordring for både naturmangfold og friluftslivsmuligheter. Byggingen av nye hytter og fritidsboliger har øt raftig helt siden 1980-tallet. I 2001 hadde vi ifølge Statistis sentralbyrå 377 000 fritidsboliger i Norge. I 2009 var antallet 423 000, en vest på vel 12 prosent på un åtte år. Foto: Samfoto Foto: Samfoto Nye driftsformer i landbruet De gamle slåttengene og beitemarene i jordbruets ulturlandsap ga gode leveår for en lang ree arter. Mer moderne landbrusprodusjon gir ie grunnlag for den samme artsridommen. 24 - Miljøstatus 2009
Reidar Hindrum og Samfoto Øt press på strandsonen Det enslige naustets tid er forbi i strandsonen. I dag bygges det ut i langt større sala. Ifølge Statistis sentralbyrå hadde hele 38 prosent av ystlinjen bygninger i 100-metersbeltet langs sjøen i 2008. På streningen fra Østfold til Hordaland var tallet 54 prosent. Natur- og ulturlandsapsområder gror igjen Siden 1950 har ulie tilsuddsordninger preget jordbruslandsapets utviling. I et landsapsperspetiv har noen viret negativt, mens andre, særlig de siste femten årene, har viret positivt. En uheldig ordning om imidlertid så seint 1993 2003 2003 2005 som i 1992, nemlig tilsudd til planting av sog på tidligere innmar. Tilsuddet ble avsaffet i 2002, etter at et areal på nær 7000 fotballbaner av gammel eng, åer og beiter var tilplantet. I dag anses gjengroing av innmar som et stort problem. Bildene er fra Lierdalen i Lier ommune i Buserud i 1993 og 2003. Foto: Osar Puschmann, Sog og landsap. Foto: Osar Puschmann, Sog og Landsap. Utbygginger rever arealer I Norge er bare tre prosent av landarealet dyra mar. Lievel bygges det årlig ned vel 20 000 dear dyra mar, tilsvarende 2 200 fotballbaner. Særlig arealrevende er samferdsels- og boligutbygging. I Norge er det et mål å halvere nedbyggingen av dyra mar innen 2010. Bildene viser endringer fra jordbruslandsap til firefelts motorvei i Asim ommune i årene 2003 2005. Miljøstatus 2009-25