Innspill fra innbyggere i dialogmøter

Lindesnes kommune Vedlegg til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015-2026 Innspill fra innbyggere i dialogmøter Notatet inneholder en oppsummering fra dialogkonferansen for alle de 6 ulike fokusområdene som arbeidsgruppene hadde valgt ut. en er gjort av vertskapet og referentene ved hvert cafébord og er utført på litt ulik måte. ene, som ble brukt til å styre dialogen, er gjengitt under hvert fokusområde. 1.1.1 Tema 1 Demensomsorg Bordvert: Lise Vea Referent: Anne Britt Omdal Hvem skal få våre tjenester og hva skal de få i framtiden? Hvordan informere innbyggerne om tjenestetilbudet slik at man skaper realistiske forventninger før man søker om konkrete tjenester? Hva skal vi gjøre mindre av og hva skal vi gjøre mer av? Mer brukermedvirkning og pårørendesamarbeid, dagsenter for demente 5 dager pr. uke, utvide åpningstidene for å kunne gi lengre avlastning på dagtid, egnede akutte avlastningsplasser o Hvordan kan vi få dette til? Hvordan ivareta pårørende til hjemmeboende demente? Hva skal til for at demente kan bo lengst mulig hjemme i egen bolig? Hva skal til for at demente kan bo lengst mulig hjemme i egen bolig? Informasjon til pårørende, hva kan de få hjelp til, hvem kan de henvende seg til, hva slags tilbud har kommunene, hva kan de søke om, lett tilgjengelige

søknadskjemaer (elektronisk), hva slags velferdsteknologi kan hjelpe til her, informasjon om velferdsteknologi Hvordan ivareta pårørende til hjemmeboende demente? Pårørende skolen, der de lærer om det å være dement, treffer andre som er i samme situasjon. Forebyggende hjemmebesøk, kommer tidlig inn å få diagnostisert og fortelle hva de har krav på av hjelp og hva de kan søke på. Opprette et eget fagteam for demente (hjemmetjenesten) som har som fokus å gå til disse brukerne og prøve å være færrest mulig slik at de de får færrest mulig å forholde seg til. Bra for pårørende og familiene også. Formidle kontakter til frivillige organisasjoner, for eksempel en nystartet lokale demensforeningen her som kaller seg «friminuttet». Dagsenter for demente 5 dager pr. uke, utvide åpningstidene for å kunne gi lengre avlastning på dagtid, egnede akutte avlastningsplasser, hvordan kan vi få dette til? Øke antall dagsenter dager til 5 dager pr. uke, da vil en kunne gi tilbud til mange flere brukere og øke antall plasser. Dette forslaget vil kreve et nytt dagsenter, forslag om å ta i bruk tomten som kommunen eier der «Isaksens hus» står, bygge nytt dagsenter med avlastningsplasser og disse avlastningsplassene vil en foreslå innredet med velferdsteknologi som en kan søke på å få i eget hjem, her kan en bruke det som et demorom, for familien og pårørende så en kan se hvordan det fungerer. Tilbud om dagavlastning for hjemmeboende demente, vil føre til at en utsetter behovet for institusjonsplasser. Dette er forebyggende for pårørende, en blir kjent med pårørende og deres familie, tidlig inn i sykdomsforløpet og en kan som kommune drive aktiv forebygging på mange plan. Avlastningsplasser i tilknytning til dagsenter, her kan en overnatte og forlenge tilbudet ut fra familien og pårørendes behov, og være i lokaler der du er kjent og med personalet som er kjent, fagteamet for demente kan komme inn å ha tilsyn her, eller så ville de ha vært ute hos de hjemme.. Forslag om å få tak i frivillige som kan drive avlastningstilbud, frivilligbørs. Demenslandsby, dette forslaget kom fram, dette er vel helst tenkt på i forbindelse med en storkommune sammenslåing. Dette er en egen landsby kun for demente, der det er egne butikker, kjøkken, spisesteder, frisør, osv Det sies at det planlegges et slikt prosjekt i Bærum 1.1.2 Tema 2 Effektiv rehabilitering Bordvert: Anne Simonsen Referent: Tomas Jaabæk Friberg Innledning Det er behov for en tettere allianse med brukere, pårørende, frivillige og andre for å lære, informere, skape trygghet og samarbeide om praktiske oppgaver. Dette må settes i system. Lindesnes Kommune i dag: Rehabiliteringsplasser på Rehab-/korttidsavd. Fysioterapitjeneste for barn, voksne og eldre. Hverdagsrehabilitering. Hvor vil vi? Mer effektiv rehabilitering i hjemmet. Fysioterapitjenesten gir gruppetilbud innen fallforebygging og lavterskeltilbud til voksne. 2

Videreutvikle Hverdagsrehabilitering til å gjennomsyre omsorgsetaten. Forebyggende hjemmebesøk. Hvordan kommer vi dit? Gjennom Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring vil vi innføre et nytt tankesett om at all rehabilitering kan foregå i hjemmet. «Forebygge fremfor å reparere». Utvikle Frisklivsentralen. Hvordan skal vi få innbyggerne til å bli trygge på å rehabiliteres hjemme? Er tilbudet om fysioterapi og ergoterapi tilpasset behovene framover ift at flere skal bo hjemme lengre i egen bolig? Hvordan lykkes med innføring av hverdagsrehabilitering? Hvordan kan flere innbyggere unngå kontakt med kommunens hjelpeapparat? Hvordan skal vi lykkes bedre med å få pasienter fra sykehus direkte hjem i egen bolig? Hvordan få ut informasjon om hva slags tilbud kommunen har og skape riktige forventninger til hva man må gjøre selv? Hva kan vi forvente at innbyggerne kjøper inn av velfersteknologiske løsninger for å kunne bo hjemme lengst mulig? Kan man stille krav til dette for å yte kommunal hjelp? Kriterier for hvor syke/dårlige pasientene kan være før det er uforsvarlig hjemme. Pårørendekommunikasjon kan foregå gjennom beskjedbok. Primærkontakt allerede ved første møte og god planlegging gir trygghet. Besøksvenn forhindrer ensomhet. Pårørende må trygges på at bruker ivaretas hjemme. Pårørende er en ressurs. Avklare på 1. møte. Utvide stillingsressurser innen fysio- og ergoterapi. Tilbud om fysisk aktivitet vil føre til at bruker kan unngå/utsette kontakt med kommunen. Helsefremmende arbeid. Informasjon og dialog om hvilke tilbud som finnes. Velferdsteknologi Skype. Bruker må tilrettelegge for egen alderdom. Endre forventninger gjennom dialog, markedsføring og forebyggende hjemmebesøk. Brukerundersøkelser Lage video for å vise suksesshistorier. God markedsføring for at rehabilitering hjemme er bra og trygt. Avlastning i hjemmet og gjennom dagtilbud. Kommunens hjemmeside må oppdateres, gjøres mere oversiktlig og ryddig. Hvilke tilbud finnes? Brosjyre Bruker må finne seg i å kjøpe hjemmetjenester innen rengjøring osv. Må politisk bestemmes at dette ikke inngår i kommunens helsetilbud. Demo av hjelpemidler og velferdsteknologi med prisliste. 1.1.3 Tema 3 Mennesker med nedsatt funksjonsevne Bordvert: Berit Bjørkelid 3

Referent: Marry-Anne Vinnem Hvordan møter vi det økte behov for tjenester? Hvordan møter vi det økte behov for boligtilbud? Hvordan involvere brukere og pårørende? Regionalt samarbeid i f.t. avlastning. (avlastninga i Solkroa er for liten) Gi nok avlastning, så utflytting forskyves. Flere private avlastningshjem. Høyere godtgjørelse og få kontakt/veiledning fra den kommunale avlastning. (være på tilbudssiden) Samarbeide med barnevern i f.t. privat avlastning. Tidlig innsats, helsestasjon, barnehage, skole, IP osv. «Isaksens hus» og samlokalisering. Dagsenter for demente og avlastning. Tidlig dialog med pårørende i f.t. utflyttingsalder. Stimulere til pårørendenettverk. Alternative boformer. Evt. kommunal tomt og bygge selv et bofellesskap. SE TIL FLEKKEFJORD. De har noe tilsvarende. Gi bruker og pårørende valg, og si hva det innebærer. Finansiering av leiligheter og klausul i forb. med salg. Bruke pårørende som en ressurs. De har kunnskap og har erfaring. Bruke velferdsteknologi. Stimulere til selvstendighet. 1.1.4 Tema 4 Psykisk helse og rus Bordvert: Anne Grethe Anne Grethe Tørressen Referent: Lene R. Hægbostad Hvordan samarbeide med andre og hva bør vi gjøre i egen kommune? Hvordan legge til rette for god brukermedvirkning og pårørendesamarbeid? Hvordan vri tjenestene fra individuelt arbeid til mer gruppebaserte tilbud, f.eks på skolen? Hvordan engasjere flere innbyggere i generelt folkehelsearbeid? Hvordan informere innbyggerne om tjenestetilbudet slik at man skaper realistiske forventninger før man søker om konkrete tjenester? Hva skal vi gjøre mindre av og hva skal vi gjøre mer av? Hvordan jobbe med hverdagsrehabilitering innenfor psykisk helsevern og rusomsorgen i kommunen? Hva er alternative tilbud til individuelle støttesamtaler? Har man rett kompetanse tilgjengelig når folk trenger det; kveld, helg, høytid? Hverdagsrehabilitering -Interessant måte å tenke på. Snu tankegangen. Fokus. Hva er viktig for den enkelte. (Frida Sandvik psyk pol DPS) Mange har i dag ett kortidsforløp mange har langtidsløp i sin psykiatri/rus. I dag gjøres oppgaver andre kan gjøre. Sykepleiere/helsefagarbeidere? Pasienter som har vært over år bør videre i systemet kanskje miljøarbeid? For å få sirkulasjon. Viser til Songdalen modell (Irene Gunnestad). Det påpekes at det er 4

viktig med kompetanse innen psykiatri selv om pasientene er langt kommen dette ingen lett oppgave uten tilleggskompetanse (Frida S) Ved akutte kriser behov for hjelp. DPS savner å ha noen å samarbeide med i kommunen og kveld og helg/helligdager (Frida) med kompetanse. Interkommunalt? Hvorfor er det sånn at psyk/rus arbeider kun dagvakter i kommunene? Dette for å slippe innleggelser. Flere grupper snakker om dette... Annen organisering av psykiatri/rustjenesten (Ragnhild) Brukerstyrte senger blir nevnt. Interkommunalt eller på LOS? Familier som sliter. Kan man eks hjelp foreldre på 9 trinn mot rus/psykiatri. Dreie mer mot gruppe i forebygging?? (Irene) Forebygging fokusere mot familier Få foreldrene på banene. Forebygging rus/psyk. Nina Kerim viser til Bry seg som de har i Søgne. Foreldre som danner nettverk Skole. Mer tverrfaglighet inn i skolen. Mer helsesøster inn. Flere menn. Kanskje og Psykisk sykepleier? Det er i dag ansatt mange assistenter. Kan noen av disse ha helsefaglig bakgrunn eks psyk for å bistå lærerne så de kan få drive med det de skal.? (Flere disk dette). Lærerne strekker ikke til må håndtere foreldrekonflikter i tillegg da dette går utover barna. (Lena) Kjærlighet og grenser opplegg virker i små kommuner. Kan dette være noe interkommunalt (irene) Mer gruppe. Skille de med korte forløp med de med lange forløp. Forhindre at de blir for avhengige av hjelpeapparatet. Pas med vedlikeholdsarbeid. Hvem tar seg av de? Dagsenter? Miljøgrupper? Boteam? Mer bevissthet og målstyring evaluering og i psykisk helse. (Frida) Ønske om mer samarbeid om rus. Mandal? Har ulike tilbud. (Ragnhild) Interkommunalt? Samarbeid med Mandal? De har gode tiltak, eks housing first, fyrlyset osv. Viktig med forebygging komme inn tidlig. Tilbud i helger. Hvordan nå bygdas folk? Forebygging starter i barnehagen (Marry) Kan man ha psykisk helse eller bare helse som valgfag i skolen? 1.1.5 Tema 5 Lindesnesregionens medisinske senter og regionalt samarbeid Bordvert: Nina Referent: Marianne Mønsås Vigeland Hva skal vi bli gode på i egen kommune, og evt. kunne tilby til andre kommuner? Hva er gode samarbeidsmodeller regionalt? Hvordan samarbeide med andre og hva bør vi gjøre i egen kommune Andre regionale samarbeidsområder? Hvordan samarbeide om kommunal øyeblikkelig hjelp pasientene Hvilke type pasienter skal behandles i de fire regionale kommunal øyeblikkelig hjelp sengene? Hvordan skal vi bruke og utvikle kompetansen på tvers? Hvordan samarbeide med DDV for å sikre bedre IT-støtte og samarbeid? 5

Prosjektsamarbeid. Diskuterte mulighet for en samhandlingskoordinator, det at vi søker midler sammen med kommuner og tenker at et prosjekt kan gå på tvers av grensene. Ulike samarbeidsmodeller eks barnevern sør. Rullering/hospitering og kompetanseoverføring: bruke LRMS og etterhvert kunne bruke videooverføring, prate med lege på denne måten. Kunne hospitere på LRMS osv. Dette er en drøm videre. Velferdsteknologi knyttet til hverdagsrehabilitering Gruppetilbud, samarbeid med andre kommuner, dette spes i tema som kanskje blir for store for en kommune alene, og som kan være til gevinst for pas og være sammen om, ha mer forståelse for hverandre. Depresjon, belastningsskader, voldsmestring, avlastningstilbud/barnetilbud, rus/psykiatri, ATV (alternativ til vold) DDV, være med i regionalt prosjekt på velferdsteknologi Bolig psykisk helse (avslutning/akutt brukerstyrt). Her var det delte meninger om hva som skal håndteres i kommunen og hva en kan tenke seg å samarbeide om med flere kommuner. Noen mener at vi bør ha en brukerstyrt seng og prøve det i vår kommune. Denne gruppa faller helt ut i forhold til LRMS pr. i dag. Tidlig innsats, ønske om psykiatrisk sykepleier inn på legevakten, ambulerende team som kanskje kan hjelpe til i helger/kvelder. Samarbeid med andre kommuner. Bolig i forhold til rus/psykiatri: Kriseplan, innlagt i serie, brukerstyrt seng,, Kommune eller samarbeid?? 1.1.6 Tema 6 Styrking av helsestasjon er det noe vits? Bordvert: Helsesøster Marta Telhaug Referent: Jan Terje Einarsmo Mer ressurser til helsestasjonen vil på sikt hindre omsorgsovertakelser som koster den enkelte svært dyrt i forringelse av livskvalitet og store samfunnskostnader. Dette vises i Lindesnes med stor andel barn i fosterhjem eller under omsorg. Hva bør vi gjøre? Mange barn med omsorgstiltak hva skal vi gjøre? Hvordan skal vi bruke en økt kapasitet innenfor helsesøstertjenesten? Hvordan skal vi jobbe smartere? Hva skal vi gjøre mindre av og hva skal vi gjøre mer av? Hvordan sikre at de rette familiene får hjelp? Det var tre runder rundt bordet av 25 minutters varighet. Politikere deltok i alle rundene. Runde 1 Innledningsvis orienterte helsesøster om helsestasjonen. Hun orienterte om «Tidlig inn» satsingen med opplæring og screening på depresjon, vold og rus. Deltagere var overrasket over at det sto så dårlig til med bemanningen sammenlignet med andre kommuner. Det var innspill på at ved forebygging så må man begynne i svangerskapet. Det er her foreldreveiledningen begynner og da får man god effekt. 6

Politiker pekte på at det var viktig å gi riktig hjelp. Hjelp må gis slik at det blir hjelp til selvhjelp. Det må være tilstrekkelig hjelp, men ikke for mye. Man må ikke utvikle hjelpeløshet hos mottagerne. Det var innspill på hvor viktig det var å sette inn tiltak som var viktig for alle i et folkehelseperspektiv.. Noen pekte på at det var foreldre som ville trekke seg fra å motta hjelp fra helsestasjonen dersom det ble gitt tilbud om oppfølging i form av hjemmebesøk. Helsesøster sa at hun erfaringsvis ikke hadde opplevd det slik. Tvert i mot opplevde hun at helsestasjonen/helsesøster hadde stor tillit og at foreldre takket ja til hjelp utover vanlig oppfølging. Når barna derimot er eldre, da er det ofte at foreldre trekker seg sa helsesøster. Det ble orientert om hjemmebesøk fra helsestasjonen og da hjemmebesøk utover de faste kontroller. Politiker mente at det lignet på hjemmehjelp slik som enkelte familier hadde før. Det ble pekt på at de oppfølgingsprogram som er virksomme, er slik at da er hjemmebesøkene systematiske, strukturerte i det de inneholder samspillsobservasjon og veiledning på det. Å hjelpe foreldre til å forstå hva barnet trenger, hva barnet uttrykker (mentalisering) og baby massasje var elementer det ble det vist til som viktige redskap i samspill og tilknytning. Noen hevdet at det var viktig å sette inn hjelp slik at man unngår generasjonsoverføring av alvorlige problemer. Dette ser man i enkelte familier. For å bryte denne generasjonsoverføringen av vansker så må hjelpetiltakene være gode. Det ble vist til flere forskningsbaserte hjemmebesøksprogram. Runde 2 En av deltagerne uttrykte overraskelse over hvor lite ressurser det var på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten. Hun hadde selv barn i førskole/skolealder. Politiker uttrykte at vi på sikt vil tjene penger på å sette inn god og utvidet hjelp tidlig til sårbare barn/familier ved at plassering i barneverntjenesten vil gå ned. Politiker viste til et eksempel på en ungdom som hadde falt ut av skole, men med enkel oppfølging kom tilbake på skolen igjen.. Politikeren pekte på at det av og til er lite som skal til. Dette kan da gjøre en stor forskjell. Videre ble det hevdet at voksne må bry seg. Her må vi utfordre innbyggerne. Mange er for redde for å bry seg. Det kan være svært viktig for enkelte barn at det er noen voksne som «ser dem». Eksempler på å bry seg var å invitere hjem, bringe til fritidsaktiviteter. Kommunen har tidligere erfaring med bruk av hjemmehjelp til enkelte familier som strever. Det var en diskusjon og opplevd enighet på at det måtte være fagfolk som fulgte et oppsatt strukturert program og som hadde det «kliniske blikket» som betyr god kompetanse i utviklende samspill mellom foreldre og barn. På helsestasjonen er det nå høy kompetanse på dette. Imidlertid har ikke helsesøster tid til å bruke dette i utover de faste lovpålagte treffpunkt med småbarnsforeldre. For å hjelpe de utsatte barna må det økte ressurser på helsestasjonen.. Politiker sa at det er viktig at det er helsesøster til stede på skolen slik at barna blir kjent med henne og dermed lettere vil oppsøke henne. Mobbing på skolen var et tema som ble luftet. Runde 3 Det ble tatt opp lignende temaer som i de forrige rundene. Det ble fra politiker sagt at man må fortsette med den satsinga i barnehagen etter Kvello modellen. Bedre å gi midler til helsestasjonen nå enn å betale dyrt til barneverntjenesten i form av plasseringer når dette kan forebygges var det flere innspill på. Da må det en vesentlig styrking til på helsestasjonen slik at en kan følge opp de familiene som trenger det.. 7

Det var oppe spørsmål fra helsesøster om å gjøre mindre av noe, for eksempel kutte ut noen hjemmebesøk eller oppfølginger. Dette sier hun ikke er mulig. Helsestasjonen strever i dag med å gjøre de lovpålagte kontroller og hjemmebesøk. En politiker sa: Nå er det budsjett-tid. Helsesøster må møte i formannskapet i morgen og fortelle slik at de gjør om på budsjettforslag og innvilger mer til helsestasjonen. Helsesøster forteller at dersom det innvilges noen prosenter til økning, 30 40 %, så blir ikke fagfolk værende. Rådmann kom til bordet og fortalte at det i budsjettforslaget er lagt inn økning med 60 % - stilling. Fellesoppsummering Begynne med den gravide. Jobben må gjøres før 5 år! Første leveår viktig Samspill/ trygghet babymassasje. Hjelp til selvhjelp. Forebygge for alle, ikke særtiltak. Dette har best effekt. Systematiske hjemmebesøk. Satse mer på helsestasjonen som igjen kan føre til mindre barnevern. Flere helsesøstre - økt antall helsesøsterstillinger Bruke frivillighetssentralen! Tørre å ta opp bekymring med dem det gjelder. Helsesøster bør slippe kontorarbeid. Må ha skolehelsetjeneste --- også andre yrkesgrupper. Mer forebygging - mindre reparasjon! Fortsette med Kvello-metodikken. Tørre å ta sats! (på helsesøsterstillinger) 8