Retningslinjer for skolemåltidet Lisa Garnweidner-Holme, rådgiver, Helsedirektoratet Nettverkssamling for kantineansatte, Godalen videregående skole, 15. oktober 2013
Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet «Helsedirektoratet skal styrke hele befolkningens helse gjennom helhetlig og målrettet arbeid på tvers av tjenester, sektorer og forvaltningsnivå.» Faglig rådgiver Iverksetter av vedtatt politikk Forvalter av lov og regelverk innenfor helsesektoren 2
3
Aktører i folkehelsearbeidet
Regelverk med relevans for skolemåltidet Plan- og bygningsloven 3-1 (kommunens rolle som skole- og barnehageeier) - - legge til rette for gode oppvekst- og levevilkår.. -..fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller.. Opplæringslovens 9a - Elevens skolemiljø, rett til et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, noe som er skoleeierens ansvar å følge opp. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skoler 11 -..egnede muligheter for bespisning som også ivaretar måltidets sosiale funksjoner. - tilfredsstillende muligheter for lagring, tilberedning og servering av mat Forskrift om tilskudd til frukt i skolen Folkehelseloven St. meld 34 (2012-2013) God helse - alles ansvar
Folkehelsemelding Kap 3 Et mer helsefremmende samfunn 3.4.1: Lettere tilgang på sunne valg i skoler og barnehager «Det skal spesielt legges vekt på tiltak rettet mot barn og ung». «Det er et langsiktig mål at alle barn og unge skal ha tilgang til sunne måltider i trivelige rammer i skole og barnehage» 6
Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011) 1. Kommunikasjon om mat og kosthold 2. Sunn mat i et mangfoldig marked 3. God ernæring fra starten av 4. Sunne måltider i barnehage og skole 5. Mat og helse i arbeidslivet 6. Ernæring i helse- og sosialtjenesten 7. Fokus på kosthold i lokalt folkehelsearbeid 8. Kompetanse om kosthold 9. Forskning, overvåking og dokumentasjon 10. Ernæring i internasjonalt perspektiv 7
Utfordringer i barn og unges skolemåltider For lite grønnsaker og frukt For mye søtt pålegg og for lite fiskepålegg i matpakken For lite grove kornprodukter Andel barn og unge som drikker melk til lunsj synker Sukkerholdig drikke er den viktigste årsaken til at barn får i seg for mye sukker Kilder: Helsevaner blant skoleelever 2001-2009 (Hemil senteret), Forskningsrådets forskningskampanje om matpakke høsten (2011), Skolemåltidet i grunnskolen (KD, 2006)
Våre anbefalinger for et sunt kosthold i befolkningen Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede kostråd: Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet.
Retningslinjer for skolemåltidet i grunnskoler og videregående skole Bygger på at elevene har med seg matpakke Skolene bør tilby elevene: Frukt og grønnsaker Lettmelk, ekstra lett lettmelk eller skummet melk Enkel brødmat Tilgang på kaldt drikkevann Kantine/matbod i ungdomsskole og videregående skole Minimum 20 min spisetid Fullt tilsyn 1.-4. trinn Skolene bør ikke tilby elevene: Brus og saft Potetgull, snacks og godteri Kaker, vafler og boller daglig
Retningslinjer for skolemåltidet i grunnskoler og videregående skole 2 Skolekantina bør ha et mattilbud basert på Varierte og grove brødvarer Lettmargarin eller myk margarin Variert pålegg Frukt hele, i stykker eller som pålegg og tilbehør Grønnsaker skåret opp og lagt i vann, som pålegg, salat eller varmrett Skummet melk, ekstra lett lettmelk og lettmelk Juice og kaldt drikkevann
Kartlegging av skolemåltidet i videregående skoler, 2000 En undersøkelse om skolemåltidsordningen, kantinedrift og tilrettelegging for fysisk aktivitet blant landets videregående skoler Totalt 90 % av skolene hadde kantine. Over halvparten av kantinene ble drevet av skolen eller elevene selv, mens private var ansvarlige for driften av 38% av kantinene. Av de private kantinene hadde 85% oppe hele skoledagen, mens halvparten av kantinene drevet av skolen(elevene selv kunne tilby samme åpningstid. 12
Kartlegging av skolemåltidet i videregående skoler, 2000 13
Kartlegging av skolemåltidet i videregående skoler, 2000 14
Skolemåltidet i grunnskolen, 2006 17% av skolene at elevene spiser i skolens kantine. Det var i hovedsak skoler med ungdomstrinn som hadde kantine/matbod. Lik fordeling mellom skoler som kun har tilberedning og servering av kald mat, og skoler som har kantine med tilberedning/servering av både kald og varm mat. På en fjerdedel av skolene med kantine-/matbodtilbud er ansvaret for organisering fordelt mellom lærere og elever. Omlag 14% av skolene har elevorganisert kantine/matbod, mens omlag 7% har en egen ansatt som er ansvarlig. Det er kun en liten andel av skolene som har brusautomater eller andre automater. Kilde: Kunnskapsgrunnlag, nytte- og kostnadsvirkninger og vurderinger av ulike skolemåltidsmodeller; Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av KD 15
Kjennskap til og bruk av retningslinjer i 2006 I overkant av 60% av skolene kjenner til retningslinjene for skolemåltidet og forskriften om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Retningslinjene for skolemåltidet ble i stor grad fulgt når det gjaldt tid, tilsyn og produkter som bør tilbys. Kilde: Kunnskapsgrunnlag, nytte- og kostnadsvirkninger og vurderinger av ulike skolemåltidsmodeller; Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av KD 16
Status og utvikling skolemåltidet i grunnskolen 1991 1997 2000 2006 Grunnskoler med fullt tilsyn (1.-4. årstrinn), % 64 81 93 96 Grunnskoler med spisetid 20 minutter, % 1.-4. årstrinn 25 37 51 63 5.-7. årstrinn 25 32 38 45 8.-10. årstrinn 43 53 61 68 Elever med medbrakt matpakke, % 1.-4. årstrinn 98 97 99 99 5.-7. årstrinn 96 95 95 95 8.-10. årstrinn 83 77 75 72 Elever med medbrakt frukt/grønnsak, % 1.-4. årstrinn 33 26 39 5.-7. årstrinn 27 20 31 8.-10. årstrinn 17 13 19
Muligheter Strukturelle virkemidler Øke tilgjengeligheten av sunne matvarer, fjerne usunne (f.eks. brusautomater, vann) Forankre ernæringsarbeid i planer Lokalisering av skoler mtp kiosker, bensinstasjoner Pedagogiske virkemidler Styrke kompetanse og kunnskap om sunn mat (barn, foreldre, skole- og kantineansatte) Kun 30% av lærere som underviser i Mat og helse har formell kompetanse. Tilskuddsforvaltning Lover/Retnings -linjer Kartlegginger Kampanjer Pedagogisk verktøy
Skolekantine: en viktig arena for forebyggende helsearbeid Muligheter: God tilgang på sunne og fristende matvarer/-retter God planlegging: meny, innkjøp og porsjonskontroll Retningslinjer/målsettinger for kantinetilbudet inn i skoleplan og anbudsrunder Kompetanse blant kantinepersonell/-ansvarlige
Skolefrukt og skolemelkordning 1-7-skoler abonnementsordning Abonnementsordning betalt av foresatte, kr 2,50/dag Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) drifter. 8-10 og 1-10-skoler skolefrukt Kommuner pålagt å ha et tilbud med frukt og grønt på alle skoler med ungdomstrinn (høst 2008) Det gis midler til den enkelte kommune. OFG tilbyr hjelp i drifting og hjelpemidler. Skolemelk
Kokebok for alle Gratis til elevene i Mat og helse på ungdomstrinnet oppskrifter til et sunt hverdagskosthold Kommunene kan bestille boken til selvkostpris ansatte i SFO, kurs, integrering Boka selges i bokhandel Oppdatert i 2001 i tråd med nye kostråd
Fiskesprell Et samarbeidsprosjekt mellom FKD, HOD, Norges sjømatråd, Nifes og Helsedirektoratet. Fiskesprell for barnehage og SFO mellom- og ungdomstrinnet Et nasjonalt tilbud til elever i faget mat og helse Fiskesprell for lærere og lærerstudenter Fiskesprell for foreldre Pilotprosjekt Kantinesprell i Telemark 22
Anbefalinger for kantiner/serveringssteder på arbeidsplasser Mat og drikke som tilbys daglig bør inneholde lite fett, sukker og salt. Helsedirektoratet anbefaler et mattilbud basert på: Et variert og delikat tilbud av frukt og grønnsaker til alle måltider. Kan tilbys oppskåret, som pålegg, egne retter og som salat eller tilbehør. Varierte, gode, grove brødvarer, se etter merking med Brødskalaen eller Nøkkelhullet. Myk margarin og lettmargarin tilgjengelig. Fisk, fjørfekjøtt og magert kjøtt som pålegg og varmrett. Halvfet og mager ost smørbar og fast. Sauser og dressinger met lite fett og gjerne med krydderurter. Olje-/eddikdressinger er et godt alternativ, også de magreste meieriproduktene. Skummet melk, ekstra lett lettmelk og lettmelk. Juice. Alltid kaldt vann tilgjengelig. Tilbud om frukt/grønt og kalt vann til møter. 23
Eksempler på lokale satsninger for å fremme et sunt kosthold Mange spennende prosjekter og tiltak i landets skoler: Kartlegging av matservering og skolemåltidet i Nord-Trøndelag «Stort mangfold i måter å organisere og gjennomføre matserveringen» «Det er stor variasjon mellom kommunene når det gjelder hvorvidt skolemåltidet er satt på dagsorden politisk» Spørreundersøkelse om kantinetilbud og skolefruktordning i ungdomsskole i Hedmark 2013 «Over 70 % av skolene i undersøkelsen selger sukkerholdig drikke på skolen» Kartlegging av kantinetilbud i videregående skoler, Rogaland Fylkeskommune Folkehelseprogrammet i Telemark 24
Status og utvikling skolemåltidet i grunnskolen 1991 1997 2000 2006 Grunnskoler med fullt tilsyn (1.-4. årstrinn), % 64 81 93 96 2013? Grunnskoler med spisetid 20 minutter, % 1.-4. årstrinn 25 37 51 63 5.-7. årstrinn 25 32 38 45 8.-10. årstrinn 43 53 61 68 Elever med medbrakt matpakke, % 1.-4. årstrinn 98 97 99 99 5.-7. årstrinn 96 95 95 95 8.-10. årstrinn 83 77 75 72 Elever med medbrakt frukt/grønnsak, % 1.-4. årstrinn 33 26 39 5.-7. årstrinn 27 20 31 8.-10. årstrinn 17 13 19
Kartlegging av mat og måltidsituasjonen 2013 Grunnskoler, videregående skoler og SFO: kvalitativ (HiB) og kvantitativ (UiO) Fokus på: Kantinedrift i videregående skole og SFO Tilgjengeligheten av mat og drikke og organiseringen av tilbudet Rammene for måltidet (tid, tilsyn, spiserom) Hensyn til matallergier/intoleranser og kulturelle aspekter ved skolemåltidet Organisering av ordninger for skolefrukt og skolemelk Kjennskap til nasjonale retningslinjer og bruk av egne retningslinjer Hva slags veiledning skolene trenger Innsatsfaktorer for et sunt skolemåltid Revisjon av dagens retningslinjer for skolemåltidet samt utvikling av pedagogisk støttemateriell og verktøy 26
Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Senteret skal ha en landsdekkende funksjon og skal blant annet: synliggjøre og formidle sammenhengen mellom helse og barn og unges læring, læringsmiljø og læringsutbytte, med vekt på sunne måltider og fysisk aktivitet. sette søkelys på hvordan ernæring og fysisk aktivitet kan være naturlig integrert på tvers av fag være en ressurs for fagene mat og helse og kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring. Kartlegging viser at det er utfordringer når det gjelder kompetansen hos de som underviser i disse fagene. drive formidling, rådgivning og veiledning basert på resultater fra forskning, forsøksog utviklingsarbeid og eksempler på god praksis. KD og HOD samarbeider om senteret (Hdir og Udir skriver blant annet oppdragsbrevet) 27
Oppsummering Skolekantinen er en populær og viktig arena Hvordan ser fremtiden ut? Skolemåltid er et felles ansvar «Den enkelte skoleeier har ansvar for at det gjennom planlegging legges til rette for gode rammer for måltider i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger. Samtidig må foreldre, frivillige organisasjoner og andre aktører stille opp og stimulere til at barn og unge har gode kostvaner både på skolen, hjemme og på fritiden.» (folkehelsemelding) 28
Takk for deres oppmerksomhet Nyttig informasjon og materiell for dere: Ernæring i skolen: http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/ernering /skole/sider/default.aspx Retningslinjer for skolemåltidet: http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/retni ngslinjer-for-skolemaltidet/sider/default.aspx Kokebok for alle og undervisningsmateriell: http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/ernering /skole/sider/kokebok-for-alle.aspx 29