Folkevalgt opplæring Økonomi 30.10.15 Økonomi 30.11.15 Alle foto: Vibekes fotostudio
Økonomitema Grunnleggende bestemmelser Økonomisk ramme inntektssystemet Øremerket tilskudd Refusjoner/overføringer Befolkningsvekst Budsjettprosess Regnskap Kostra Finansforvaltning Økonomistyring Eiendomsskatt
Grunnleggende bestemmelser
Grunnleggende bestemmelser Grunnleggende økonomibestemmelser: Budsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse, og regnskapet skal tilsvarende dokumentere den faktiske disponeringen av midlene (KL 46 nr. 1) Budsjetter skal være realistisk (KL 46 nr. 3) og fastsettes på grunnlag av forventede utgifter og inntekter Budsjettet og regnskapet skal deles i en driftsdel og investeringsdel (KL 46 nr. 5) Driftsresultatet skal minst dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger (KL 46 nr. 6) Det kan avsettes midler til senere år (KL 46 nr. 7) Låneopptak kan ikke dekke driftsutgifter (KL 50) Avgrensningen mellom driftsrelaterte anskaffelser og investeringer er vesentlig Inntekter i investeringsregnskapet skal ikke dekke driftsutgifter
Grunnleggende bestemmelser Avgrensning mellom drift- og investeringsaktiviteter: GKRS-standard nummer 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet Utgifter til vedlikehold føres i driftsregnskapet Utgifter til påkostning føres i investeringsregnskapet Finansieringsformen skal ikke påvirke grensedragningen mellom vedlikehold og investering Klassifiseringen er avgjørende for hvordan utgiften kan finansieres Avgrensningen vedrører kun varige driftsmidler En investering er anskaffelse av eiendeler som er bestemt til varig eie eller bruk, og som er av vesentlig verdi Som varig eie anses at eiendelen må ha en økonomisk levetid på minst 3 år, og grensen for vesentlig verdi settes til kr 100.000
Grunnleggende bestemmelser Avgrensning mellom drift- og investeringsaktiviteter: Vedlikehold: Løpende vedlikeholdsutgifter utgiftsføres i driftsregnskapet o Eksempel reasfaltering av veier, maling av bygninger mv. Som vedlikehold anses utgifter som påløper for å holde eiendelen i samme standard tilsvarende som den var på opprinnelig anskaffelsestidspunktet Påkostning: Påkostninger føres i investeringsregnskapet og balanseføres Som påkostning regnes tiltak som fører eiendelen til en høyere standard eller til en annen funksjonalitet eller endret bruksområde enn den har vært i tidligere. Ved klassifisering av en utgift som påkostning skal det derfor vurderes hvorvidt utgiften bidrar til å øke eiendelens økonomiske levetid i forhold til det som ble lagt til grunn ved anskaffelsen og/eller bidrar til å øke eiendelens kapasitet og funksjonalitet
Grunnleggende bestemmelser Realistisk: Et budsjettvedtak er en ramme for hvilke utgifter kommunen kan pådra seg og i hvilket omfang Dernest vil balansekravet fordre at det er realisme i balansen mellom driftsutgifter og driftsinntekter Usikre utgifter skal man overvurdere Usikre inntekter skal man undervurdere «Kan» avsetninger: Fritt kan avsettes udisponerte inntekter i drifts- og investeringsregnskapet Dette er frie fondsavsetninger som hele tiden kan omdisponeres Eksempel: Et tidligere kommunestyre har avsatt midler til fond for utbygging av nytt skolebygg. Senere kommunestyrer kan omdisponere dette til sykehjemsutbygging
Grunnleggende bestemmelser Anordningsprinsippet: Modifisert kostnadsregnskap o Kommuneregnskapets periodiseringsprinsipp er anordningsprinsippet o Styrende for periodisering av inntekter og utgifter i kommuneregnskapet o Alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes Denne prinsipielle forskjellen innebærer imidlertid ikke at regnskapsføringen av utgiftene i et kommuneregnskap og et privat regnskap nødvendigvis er forskjellig i praksis Resultatet av ulike periodiseringsprinsipper kan likevel være likt Ofte vil perioden for forbruket av en innsatsfaktor være den samme perioden som innsatsfaktoren ble anskaffet, det vil si at utgiften også gir uttrykk for kostnaden Utgiftsføring av lønn, kjøp av varer og kjøp av tjenester vil i kommuneregnskapet i stor grad være lik en regnskapsføring i takt med at ressursene blir forbrukt o For disse innsatsfaktorene vil dermed utgiftene i kommuneregnskapet i stor grad være lik kostnadene definert som forbruket av ressurser
Grunnleggende bestemmelser Hva kan det lånes til: Utdrag fra Kommunelovens 50. Låneopptak. 1. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å finansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk. Det kan kun tas opp lån til tiltak som er ført opp i årsbudsjettet. 2. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å konvertere eldre lånegjeld. Det kan videre tas opp lån dersom det er påkrevd for å innfri garantiansvar. 5. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp likviditetslån eller inngå avtale om likviditetstrekkrettighet. 6. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for videre utlån. Det kan også tas opp lån til forskuttering når det er gjort avtale om full refusjon. Vilkåret er at mottakere ikke driver næringsvirksomhet og at midlene skal nyttes til investeringer => Det kan ikke tas opp lån å dekke egenkapitalinnskuddet i KLP. Dette må finansieres ved driftsinntekter, salgsinntekter fra anleggsmidler eller av frie driftseller investeringsfond
Grunnleggende bestemmelser Pensjon: Det er et krav om at alle ansatte i kommunene skal være dekket av en tjenestepensjonsordning i tillegg til Folketrygden Finansieringen skjer til dels ved innskudd fra arbeidsgiver og del fra arbeidstaker (sistnevnte 2 % av brutto lønn) Pensjonsordningen er i utgangspunktet bruttobasert, noe som innebærer en garanti om et 66 %-nivå av sluttlønn dersom kravet til full opptjening (30 år) er oppfylt Kommunenes pensjonsordning kalles derfor en ytelsesbasert pensjonsordning I en ytelsesbasert pensjonsordning beregnes det en påløpt forpliktelse til å betale fremtidige pensjonsordninger. Denne kostnaden kan være forskjellig fra innbetalt premie, og skal føres i driftsregnskapet => Dermed oppstår begrepet premieavvik som kan være både positivt eller negativt, og som vil påvirke årsresultatet i driftsregnskapet
Økonomisk ramme Kommunene finansierer sine utgifter ved: Inntektssystemet (rammeoverføring fra staten) o Frie inntekter inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter Eiendomsskatt regulert av egen lov Kommunale avgifter, gebyrer og leieinntekter o Egne forskrifter og retningslinjer for hva kommunen kan ta i avgifter og gebyrer for vann, kloakk, renovasjon, barnehager, skolefritidsordning, gebyrer for tjenester innen pleie og omsorg Selvkostområder: Vann, avløp, renovasjon, plan/byggesak, kart/delingsforretning Øremerkede tilskudd o Eksempelvis tunge ressurskrevende brukere Salg av tjenester (minimalt)
Inntektssystemet Inntektssystemet Fordeler midler til kommunal sektor og er et viktig virkemiddel for gjennomføringen av regjeringens regionalpolitikk Overordnet formål med inntektssystemet utjevne kommunenes (og fylkeskommunens) forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Tas hensyn til; o Strukturelle ulikheter i kommunenes kostnader (utgiftsutjevningen - A) o Ulikheter i skatteinntekter (inntektsutjevningen - B) Skjønnstilskudd (C) korrigere forhold som ikke ivaretas godt nok i fordelingssystemet for øvrig Virkemidler som utelukkende er begrunnet ut fra regionalpolitiske målsetninger
Inntektssystemet Rammetilskudd For kommuner består rammetilskuddet av; Innbyggertilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Nord-Norge- og Namdalstilskudd Småkommunetilskudd Skjønnstilskudd Veksttilskudd Storbytilskudd
Inntektssystemet A. Utgiftsutjevning Blir regnet ut på grunnlag av kriterier som folketall i ulike aldersgrupper, bosettingsmønster osv. + kostnadsnøkler (behovsindeksen) Omfordeling fra kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov til kommuner med høyt beregnet utgiftsbehov Fanger opp forhold som påvirker prisen på tjenesteproduksjonen Utgiftsutjevningen skal gi kompensasjon for forskjeller i utgiftsbehov som kommunene ikke kan påvirke selv. Hva består utgiftsutjevningen av? o Utgiftsutjevning o Korreksjon for elever i statlige og private skoler o Tilskudd med særskilt fordeling o Inntektsgarantiordning
Inntektssystemet B. Inntektsutjevning Utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene Løpende inntektsutjevning, dvs. blir fortløpende beregnet syv ganger i året etter hvert som skatteinngangen foreligger Maksimalskattøren for personlige skattytere i 2015 og forslag for 2016: 2015 2016 Kommuner 11,35 % 11,80 % Fylkeskommuner 2,60 % 2,65 % Fellesskatt til staten 13,05 % 10,55 % Alminnelig inntekt 27,00 % 25,00 %
Inntektssystemet C. Skjønnsmidler Hva består skjønnsmidlene av? o Ordinært skjønn kompensasjon for spesielle lokale forhold som ikke blir fanget opp i den faste delen av inntektssystemet o Ekstraordinært skjønn kompensasjon til kommuner som taper mer enn 100 kr pr innbygger på endringene i inntektssystemet som ble gjort i 2011. Ligger fast til neste revisjon av kostnadsnøklene o Ekstra skjønnsmidler fra Fylkesmannen har en pott som kan fordeles ut til kommuner som har innrapportert spesielle behov
Inntektssystemet
Frie inntekter på nett
Øremerket tilskudd Øremerket tilskudd Kommer i tillegg til rammetilskudd Vridning fra øremerket tilskudd til høyere rammetilskudd, for å sikre kommunal handlefrihet og prioritering Eks. på øremerket tilskudd: Ressurskrevende tjenester
Refusjoner Refusjoner Refusjonsinntekter er inntekter som kommunen får betalt for utlegg som den har pådratt seg for andre i forbindelse med produksjon av konkrete tjenester Eksempler; o Fastlønnstilskudd for leger/fysioterapeuter o Momskompensasjon/momsrefusjon o Tilskudd til ekstra språkopplæring av fremmedspråklige elever o Andre tilskuddsordninger som er knyttet til produksjon av et bestemt antall tjenester o Sykelønnsrefusjon
Overføringer Overføringer Overføringer og tilskudd som kommunen mottar uavhengig av kommunens konkrete tjenesteproduksjon, dvs at tilskuddets størrelse ikke påvirkes av den faktiske tjenesteproduksjonen Eksempler; o Utbedringstilskudd til boliger o Integreringstilskudd o Rammetilskudd o Statlige tilskudd som gjelder ren videreformidling
Befolkningsvekst Pr. 1. juli 2014: 4759 innbyggere Pr. 1. januar 2015: 4794 innbyggere Pr. 1. juli 2015: 4837 innbyggere o 43 nye innbyggere i løpet av 6 siste måneder (+0,9 %) o 78 nye innbyggere i løpet av 12 siste måneder (+1,6 %) o Hva blir veksten 2. halvår? Økte utgifter vs. økte inntekter o Økte utgifter kommer i det innbyggerne flytter til Rennesøy o Skatteinntekter i 2016 gjelder innbyggere som bor i kommunen før 1. november 2015 o Innbyggertilskudd og utgiftsutjevning i 2016 er basert på folketall pr. 1. juli 2015 o Inntektsutjevningen er basert på folketall pr. 1. januar 2016 (grunnet høyere skatteinngang enn landsgjennomsnittet blir Rennesøy trukket i inntektsutjevningen)
Budsjettprosess Budsjettprosess for 2016: Vedtatt økonomiplan 2015 2018, KO-sak 71/14 Vedtatt kommuneplan 2010 2022, KO-sak 16/12 Kommuneproposisjonen mai 2015 Rammesak 2016, vedtatt 18. juni, KO-sak 40/15 legger premissene for rådmannens arbeid med forslag til budsjett
Budsjettprosess Budsjettprosess for 2016: Administrativ prosess frem til 1. november o Tildelt ramme til tjenesteområdene administrativ prioritering innenfor tjenesteområdene o Rådmannens forslag til årsbudsjett og økonomiplan utarbeides og gjøres tilgjengelig for politikere mandag 2. november Politisk prosess 2. november 17. desember o Budsjettseminar 10. november administrasjon og politikere o Politisk behandling Formannskapet 3. desember Kommunestyret 17. desember Kommunestyret foretar sine vurderinger og prioriteringer, og vedtar budsjettet inkl. økonomiplan for de fire neste årene => Vedtatt budsjett
Budsjettprosess Budsjettprosess for 2016: Revidert budsjett Rådmannen (kommunalsjefene) foretar revidering innenfor det enkelte tjenesteområdets driftsramme Større revideringer blir lagt frem for kommunestyret til behandling (som regel i forbindelse med tertialrapporteringen) Budsjett vs. Regnskap regnskapet avlegges innen 15. februar
Årshjul budsjett 2016 2015: jun.: Rammesak for 2016 vedtas av kommunestyret nov.: Budsjettmøte mellom politikerne og administrasjon presentasjon av rådmannens budsjettforslag for 2016 og økonomiplan 2016 2019 des.: Budsjett for 2016 og økonomiplan 2016 2019 vedtas av kommunestyret 2016: mai/jun.: 1. tertialrapport med ev. budsjettrevideringer vedtas av kommunestyret sep./okt.: 2. tertialrapport med ev. budsjettrevideringer vedtas av kommunestyret des.: Siste mulighet til å vedta endringer i forhold til 2016-budsjettet 2017: mar.: Foreløpige Kostratall for 2016 blir publisert apr.: Årsregnskap og årsmelding for 2016 vedtas av kommunestyret (årsmøte med presentasjon av regnskapet og Kostratall) jun.: Endelige Kostratall for 2016 blir publisert
Budsjettprosess Årsbudsjett Kommunestyret skal innen årets utgang vedta budsjett for det kommende kalenderår Bindende plan for kommunens inntekter i budsjettåret og anvendelse av disse Oppstillingen av forventede inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger, og utgifter, utbetalinger og avsetninger for kommunen samlet Skal være reelt, fullstendig, oversiktlig og i balanse Driftsbudsjett Oppstillingen av forventede løpende inntekter og innbetalinger i det år budsjettet gjelder for, tillagt planlagt bruk av løpende inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere år, samt oppstilling over kommunestyrets bevilgninger som er inndekket ved inntekter, innbetalinger og avsetninger som nevnt. Investeringsbudsjett Oppstillingen over forventet bruk av lånemidler, forventede inntekter og innbetalinger i det år budsjettet gjelder for som ikke er å anse som løpende, samt planlagt bruk av slike inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere år. I tillegg kommer oppstilling over rammer for utlån, forskutteringer og tiltak av investeringsmessig karakter som kommunestyret har vedtatt skal inndekkes ved inntekter, innbetalinger og avsetninger som nevnt.
Budsjettprosess Bevilgningsbudsjett Oppstilling over hvilke utgifts- og inntektsarter budsjettet består av Skal inneholde både drift og investeringer Er den økonomiske rammen til disponering i budsjettåret Netto driftsramme Tjenesteområdenivå; viser hvor mye det koster å drive hvert enkelt tjenesteområde (driftsbudsjett pr. område) Kommunenivå; driftsrammen er lik 0, kostnader = inntekter Drifts-/Investeringstiltak Innenfor vs utenfor rammen
Budsjettprosess Økonomiplan Kommunestyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan o kan vedtas om våren eller samtidig med budsjettet om høsten o dersom det vedtas enkeltsaker som har store økonomiske konsekvenser i løpet av året skal økonomiplanen vedtas på nytt Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår, og skal vise endringer i forutsetninger de neste fire årene Må se på prioriteringer i kommuneplanen Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte Drifts- og investeringsbudsjett i et lengre perspektiv (langtidsbudsjett) Skal fange opp konsekvenser av et enkeltvedtak Gir mulighet til å kunne planlegge frem i tid Problem: årlige endringer på inntektssiden Oversikt over fremtidige finansieringsbehov men stor usikkerhet ved langsiktig planlegging Kommunestyret kan endre planen ved dets behandling av budsjettet/økonomiplanen i desember
Politisk budsjettprosess Hva kan dere gjøre? Foreta endringer i driftsbudsjett eller investeringersbudsjett. For eksempel ved å trekke noe ut eller legge noe inn. Stort og smått. Rådmannens forslag er utgangspunktet NB hvordan finansiere dette? MÅ sikre finansiering av det som legges inn => inndekning Ta kontakt med administrasjonen for gjennomgang. Tidlig
Politisk budsjettprosess Hva kan dere gjøre? Kan alt endres på? I teorien Ja i praksis NEI. Mesteparten er faste inntekter låst Lovpålagte oppgaver Kan endre på enkelt forhold og igangsette større prosesser/tiltak Kan endre på noen inntekter Forslag/føringer i verbalvedtaket (for eksempel om saker og/eller forhold som dere anser som viktige) Være konkrete i bestillingen til administrasjon
Politisk budsjettprosess Hva dere ikke bør gjøre? Endringer knyttet opp mot skatt/ramme? Budsjettere med fiktive inntekter eller uoppnåelige kostnadsreduksjoner må være gjennomførbart Ha tro på Lotto-gevinster Må ikke glemme hva som er gjort tidligere og som ikke er løst i dag Ikke forskyve økonomiske utfordringer fremover i tid
Politisk budsjettprosess Utfordringer Hvordan finansiere økte utgifter? o Alt. 1 Inntektene kan økes o Alt. 2 Utgifter kan reduseres Er de foreslåtte endringene mulig å gjennomføre? Vedtar dere økte utgifter, må dere vedta økte inntekter eller redusere kostnadene på et annet område. Hva styrer vi av inntekter/utgifter??
Politisk budsjettprosess Viktige inntekter kan vi styre disse? Rammetilskuddet Sykelønnsrefusjoner Pensjon og premieavvik Løpende inntektsutjevning Kortsiktig skatteinngang. Kan påvirke på lang sikt. Anslag? Egne inntekter (husleie, VAR etc) Eiendomsskatt
Regnskap Årsregnskap Kommunen skal for hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning o Skal ferdigstilles av administrasjonen innen 15. februar/15. mars Alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes o Har man ikke mottatt faktura skal det gjøres et anslag og alle påløpte utgifter/inntekter skal føres Årsregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk (dvs. i henhold til regnskapsstandarder vedtatt GKRS) Kommunestyret vedtar selv årsregnskapet (innen 1. juli i påfølgende år) Vedtaket må angi disponering av regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) eller dekning av regnskapsmessig merforbruk (underskudd) o Man kan eksempelvis ikke fatte vedtak om at man kommer tilbake til disponering eller dekning senere Underskudd på årsregnskapet som ikke kan dekkes på budsjettet i det år regnskapet legges fram, skal føres opp til dekning i det følgende års budsjett.
Regnskap Årsregnskap Ved behandling av årsregnskapet bør politikerne kontrollere: Overføring til investeringsregnskapet ikke overstiger budsjettert beløp o Dvs. det beløp kommunestyret selv har budsjettert med o Et underordnet organ kan overføre midler fra bevilgninger gitt i drift dersom økonomireglementet tillater det Inndekning av tidligere års merforbruk ikke overstiger budsjettert beløp Se at avsetning til disposisjonsfond ikke er høyere enn det kommunens økonomireglement tillater
Regnskap Regnskap Oversikt over faktisk inn- og utbetalinger i regnskapsåret Driftsregnskap o oversikt over driftsutgifter og -inntekter Investeringsregnskap o oversikt over investeringer og måten de er finansiert på Bevilgningsregnskap o oversikt over hvordan midlene er anskaffet og brukt, en samlet oversikt over alle drifts- og investeringsutgifter og drifts- og investeringsinntekter samt finansieringsposter Årsmelding (med Kostra nøkkeltall som vedlegg) Administrasjonens tilbakemelding til politikerne (og innbyggerne) om årets som gikk Obligatoriske tabeller og emner som skal kommenterer
Regnskap Brutto driftsresultat Differansen mellom samlede utgifter og inntekter Netto driftsresultat Differansen mellom samlede utgifter og inntekter, etter at renter og avdrag er trukket fra Bør utgjøre minst 1,5 % av driftsinntektene Sikrer økonomisk handlefrihet, avsetninger til fremtidig bruk (fond) og egenfinansiering av kommunale investeringer Regnskapsmessig mindreforbruk/merforbruk Regnskapsmessig merforbruk skal dekkes inn i løpet av påfølgende budsjettår ROBEK Register Over kommuner underlagt BEtinget Kontroll
Regnskap Balanseregnskap Oversikt over hvilke eiendeler kommunen har, og tilsvarende oversikt over gjeld og egenkapital Status over kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital pr. 31.12. Gruppert etter hovedstørrelser for; o Eiendeler omløpsmidler og anleggsmidler o Egenkapital og gjeld Fond (disposisjonsfond, bundne driftsfond og bundne investeringsfond)
KOSTRA KOmmune-STat-RApportering et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet Formålet med KOSTRA Å frembringe relevant, pålitelig og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunens prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader Å samordne og effektivisere rutinene og løsningene for datautveksling og forvaltning av data, slik at statlige og kommunale myndigheter sikres rask tilgang til data med minst mulig ressursbruk Kommunenes behov: Å vite hva tjenesten koster Kjente standarder/regnskapsprinsipper Sammenlignbare data/nøkkeltall for å drive mer effektivt (sammenligne seg med andre kommuner eller med seg selv over tid) Reelle resultatbegrep å styre etter Kontoplan som er uavhengig av organiseringer Tilfredsstille statens minimumskrav Få bedre kjennskap til tjenestene (standarder)
KOSTRA Kan brukes til: Nøkkeltall i egen planlegging o Økonomiplan o Årsbudsjett o Fagplaner osv. Gir mange nøkkelindikatorer som kan brukes både til å formulere mål og danne grunnlag for å rapportere om aktiviteter og ressursbruk Bedre grunnlag for sammenligning o Grunnlag for egne beslutninger om effektivisering osv Nøkkeltall kan gi grunnlag for sammenligning og oppfølging av effektiviteten i kommunene, men blir først relevant informasjon når de brukes KOSTRA gir nøkkeltall om: o Behov o Prioriteringer o Produktivitet o Dekningsgrader KOSTRA og kvalitet
KOSTRA Konto / Ansvar / Tjeneste Rennesøy kommune fører regnskapet i henhold til KOSTRA-kontoplan og har en kontostreng som inneholder følgende elementer; o Art (konto) o Ansvar o Funksjon (tjeneste) o Prosjekt o Bruker-dimensjon Hver av de tre første dimensjonene har en egen kontoplan Kun art og funksjon vises i KOSTRA-rapporteringen Viktigheten av riktig regnskapsføring Bruk av KOSTRA-tallene
KOSTRA Konto (art) 0 Lønn og sosiale utgifter 1-2 Varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 3 Tjenester som erstatter egenproduksjon 4 Overføringer 5 Finansutgifter Fordelte utgifter A Sum driftsutgifter 6 Salgsinntekter 7 Refusjonsinntekter 8 Overføringsinntekter 9 Finansinntekter Fordelte inntekter B Sum driftsinntekter A - B Netto driftsramme
Finansforvaltning Finansforvaltningsreglementet vedtatt av kommunestyret 16.09.10 Fullmakt til ordfører Fullmakt til rådmann Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer. Kommunen skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at kommunen skal ha midler til å dekke sine løpende betalingsforpliktelser.
Finansforvaltning Finansrapportering til formannskapet og kommunestyret minst 2 ganger i året. Rapporteringen viser status låneporteføljen med tilhørende rentebetingelser og plassering av likvide midler For å ha en viss forutsigbarhet vedrørende rentekostnader og en fordeling av risiko i forhold til endringer i rentenivå, bør netto gjeldsportefølje være fordelt slik at 20-50 % er knyttet opp mot fast renteavtale og 50-80 % mot flytende renteavtale. Durasjonen (gjennomsnittlig bindingstid) på netto låneportefølje skal være 1-5 år.
Økonomistyring Økonomistyring Status i ledermøter Tertialrapportering til formannskapet og kommunestyret 2 ganger i året Ansvar - brukes for intern styring Prosjekt Gir økonomisk informasjon på tvers av konto, ansvar og tjeneste Ingen budsjettregistrering pr. dags dato Prosjektregnskap o Uavhengig av regnskapsår Skatt Månedlig orientering om skatteinngang til formannskapet
Eiendomsskatt 3. Kommunestyret kan skrive ut eigedomsskatt på anten a) faste eigedomar i heile kommunen, eller b) faste eigedomar i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang, eller c) berre på verk og bruk i heile kommunen, eller d) berre på verk og bruk og annan næringseigedom i heile kommunen, eller e) eigedom både under bokstav b og c, eller f) eigedom både under bokstav b og d, eller g) faste eigedomar i heile kommunen, unnateke verk og bruk og annan næringseigedom. Til kommunen vert rekna sjøområde ut til grunnlinjene.
Eiendomsskatt 4 inneholder bl.a. definisjoner av faste eigedomar, verk og bruk, annen næringseigedom og flytande anlegg 5. Fri for eigedomsskatt er: a) k) 7. Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: a) d) + 8 A-3. Verdsetjing 8 C. Alternativ verdsetjing av bustader
Eiendomsskatt 11. Eigedomsskatten skal vera minst kr 2 og ikkje meir enn kr 7 for kvar kr 1.000 av takstverdet. Kommunestyret kan fastsetje botnfrådrag i eigedomsskatten for alle sjølvstendige bustaddelar i faste eigedomar som ikkje vert nytta i næringsverksemd. 12. Kommunestyret kan fastsetja ulike skattøyre for: a) e)
Eiendomsskatt Markedsverdi er de verdier som boliger har i markedet. Formuesgrunnlaget tar sikte på å gi uttrykk for eiendommens antatte markedsverdi på verdsettingstidspunktet. Kommunene kan bruke formuesgrunnlaget for eiendomsskatteformål (boliger). Ligningsverdi og formuesverdi er her betegnelse for det samme. Ligningsverdien er en kalkulert verdi med utgangspunkt i formuesgrunnlaget. Ligningsverdi for primærbolig = 25 % av formuesgrunnlaget Primærbolig er bolig man eier og bor i selv. Ligningsverdi sekundærbolig = 50 % av formuesgrunnlaget Sekundærbolig er bolig (ikke fritidsbolig) man eier men ikke bor i selv. Ligningsverdien skal ikke benyttes for eiendomsskatteformål. Ligningsverdien benyttes kun ved beregning av skatt på formue av Skatteetaten.
Eiendomsskatt Frist for utskriving: Ved videreføring av eiendomsskatt innen 1. mars. Ved utvidelse av eiendomsskatten innen 1. mars. Ved innføring av et bunnfradrag for boliger og fritidseiendommer forlenget frist til 1. april. Eiendomsskattesats Skal være mellom 2 og 7 promille. Satsen kan ikke økes med mer enn 2 promille hvert år. Det året bunnfradrag innføres kan skatten for boligeiendommer økes med 3 promille. Skattesatsen for boliger og fritidseiendommer skal ikke økes det året bunnfradraget for slike eiendommer faller bort. Ved utvidelse av eiendomsskatt gjeldende skattesats anvendes på nye områder
Eiendomsskatt Kommunestyret fastsetter hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen hvorvidt og etter hvilke regler eiendomsskatt skal skrives ut i kommunen for det kommende skatteåret, jf eiendomsskatteloven 10. Skattetakstnemnd (alternativt sakkyndig nemnd) Klagenemnd
Takk for oppmerksomheten! Alle foto: Vibekes fotostudio