OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK

VEILEDER OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK Om gårdeiers dokumentasjonsplikt og forholdet til plan- og bygningslovens regler om søknad, ansvar og kontroll 2011 Tromsø kommune Byutvikling byggesak Brann og Redning

INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 3 I Regelverket rettslig grunnlag... 4 I.1 Lover og forskrifter... 4 I.2 Aktuelle bestemmelser i BEL og FOBTOT... 4 I.3 Aktuelle i bestemmelser i PBL og TEK10... 5 II Dokumentasjonsplikten friskmelding... 6 III Anvendelse av reglene i noen typiske saker... 7 III.1 Bygninger uten kjente avvik og med gyldig tillatelse... 7 III.2 Bygninger uten gyldig tillatelse, med eller uten branntekniske avvik... 7 III.3 Bygninger med gyldig tillatelse, men med brannsikkerhetsmessige avvik uten at det gjennomføres bygningsmessige tiltak... 7 III.4 Bygninger med gyldig tillatelse og brannsikkerhetsmessige avvik med behov for bygningsmessige tiltak... 8 IV Andre generelle problemstillinger... 9 IV.1 Forholdet mellom tilsyn etter BEL og tilsyn etter PBL... 9 IV.2 Kan prosjektering eller utførelse underkjennes?... 9 IV.3 Dokumentasjon av brannmotstand, stabilitet og bæreevne i eldre byggverk... 10 IV.4 Dispensasjon fra kravene i FOBTOT eller TEK10... 11 Flytdiagram 1... 12 Flytdiagram 2... 13 Flytdiagram 3... 14 Flytdiagram 4... 15 2

Innledning Denne veiledningen er utarbeidet av byggesakskontoret ved Byutvikling, Tromsø kommune, i samarbeid med Tromsø brann og redning. Bakgrunnen er behovet som oppstår når bygningseierne, etter brannverntilsyn, får krav om å fremskaffe oppdatert dokumentasjon av brannteknisk utforming og utstyr i henhold til brannvernlovgivningen. Eierne står da overfor en rekke problemer knyttet til dokumentasjon av det eksisterende byggverket og brannsikkerhetsnivået, og hvilke tiltak som må og kan gjennomføres for å bringe sikkerhetsnivået i samsvar med gjeldende krav. Det har vist seg å være vanskelig å finne ut av hva slags dokumentasjon som kreves, og hvordan denne kan utarbeides. Det er både utfordrende og ressurskrevende for tilsynspersonene å gi god nok veiledning i hver enkelt sak, enten det er til gårdeierne eller til brannrådgiverne, om hvilken fremgangsmåte som vil være mest hensiktsmessig. Formålet med denne veiledningen har derfor vært å klargjøre hvordan plan- og bygningslovens regler om søknad, ansvar og kontroll kommer til anvendelse i disse sakene, og sammenhengen mellom disse bestemmelsene og kravene i brannvernlovgivningen. Veiledningen er i første rekke rettet mot gårdeiere og branntekniske rådgivere, men vil nok også kunne fungere som veileder for saksbehandlere i brannetaten og på byggesakskontoret. Det må understrekes at veiledningen ikke kan oppfattes som noe annet enn en veileder. Dersom den på noe punkt kan tolkes i strid med lov, forskrift eller veiledninger utarbeidet av sentrale myndigheter, gjelder selvsagt disse foran denne veiledningen. For mer utfyllende opplysninger vises derfor til de dokumentene som er nevnt nedenfor, samt offisielle standarder og byggdetaljblad som er utarbeidet. Veiledningen tar ikke opp spørsmålet om dokumentasjon på nye bygg. Regelverket er blitt klarere, kravene til dokumentasjon følger direkte av TEK10 kapittel 2, og dokumentasjonen skal overleveres til byggverkets eier senest ved søknad om ferdigattest, SAK10 8-2. Vi går heller ikke nærmere inn på de byggverkene som er oppgradert etter 1990-forskriften (FOBTOB). Dersom bygningseier har dokumentasjon som viser at byggverket er oppgradert i henhold til FOBTOB, oppstår det sjelden spørsmål om ny dokumentasjon. Tromsø juli 2011 Erik Øvre (sign) Byutviklingssjef Nils Ove Sollid (sign) Brann og Redningssjef 3

I Regelverket rettslig grunnlag I.1 Lover og forskrifter De spørsmålene som behandles her reguleres på den ene side av brann- og eksplosjonsvernloven, lov av 14. juni 2002 nr 20, forkortet BEL, med tilhørende forskrift av 26. juni 2002 nr 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn, forkortet FOBTOT. Loven og forskriften håndheves lokalt av Tromsø brann og redning som tilsynsmyndighet. På den annen side reguleres forholdet av plan- og bygningsloven, lov av 27. juni 2008 nr 71, forkortet PBL, forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) av 26. mars 2010, forkortet TEK10, og forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) av 26.mars 2010, forkortet SAK10. Disse håndheves lokalt av Byutvikling, som er byggesaksmyndighet med ansvar for byggesaksbehandling og tilsyn etter plan- og bygningsloven. Det er utarbeidet omfattende veiledninger til FOBTOT, TEK10 og SAK10. Veiledningene har ikke status som lov eller forskrift, men gir forklaring på myndighetenes tolkning av reglene, og ikke minst anvisning på hva som anses som utprøvde og anerkjente tekniske løsninger. Dessuten foreligger en rekke standarder og byggdetaljblad som vil være viktige rettskilder og tolkningsfaktorer når det kommer til konkrete detaljer. Disse omtales ikke her. I.2 Aktuelle bestemmelser i BEL og FOBTOT Eier av brannobjekt plikter i henhold til BEL 8 å kunne dokumentere at bestemmelser i lov, forskrift og enkeltvedtak er fulgt. Dette er utdypet i FOBTOT 2-1, som lyder slik (de fire første avsnittene): Eier av ethvert brannobjekt skal sørge for at dette er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende lover og forskrifter om forebygging av brann. Kravene til brannteknisk utforming og utstyr er ivaretatt når tekniske krav gitt i eller i medhold av gjeldende plan- og bygningslov er oppfylt. Det branntekniske sikkerhetsnivået i bygninger bygget i henhold til nyere forskrifter, skal opprettholdes slik som forutsatt i tillatelse etter plan- og bygningsloven 93. Sikkerhetsnivået i eldre bygninger skal oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike. Etter veiledningen vil bygninger som er lovlig oppført etter 1985 i henhold til dagjeldende forskrift, og hvor byggverk og bruk er i samsvar med tillatelsen, anses å tilfredsstille dagens sikkerhetsnivå. Det samme gjelder bygninger oppført etter tidligere regelverk, men som er oppgradert i samsvar med kravene i tidligere brannforebyggende forskrift av 1990. Hvilken dokumentasjon som kreves er nærmere beskrevet i veiledningen til FOBTOT, 2-1, og gjelder blant annet brannteknisk sikkerhet, med beskrivelse av byggverkets forutsetninger og begrensninger, og at byggverket og nåværende bruk/virksomhet er i samsvar med byggetillatelsen og eventuelle forutsetninger i den. 4

Essensen av dette er at ved tilsyn etter brann- og eksplosjonsloven er det, i denne relasjonen, brannsikkerhetsnivået i forhold til aktuell og lovlig bruk som skal dokumenteres. Etter BEL 13 skal kommunen (Tromsø brann og redning) identifisere og føre fortegnelse over såkalte særskilte brannobjekt hvor konsekvensene av brann er mer alvorlige. Det er fastsatt lokal forskrift for Tromsø som utvider kretsen av særskilte brannobjekter. Disse skal det føres særskilt tilsyn med. Reglene i FOBTOT 2-1 gjelder på samme måte for disse byggverkene, men i tillegg er det fastsatt strengere krav mht personsikkerhet og materiell sikkerhet, jf FOBTOT 4-1. De fleste byggverkene det her er snakk om, vil være særskilte brannobjekter. I.3 Aktuelle i bestemmelser i PBL og TEK10 De tekniske ytelseskravene til brannsikring er gitt i TEK10 kapittel 11. Bestemmelsene er i hovedsak funksjonsbaserte med minimumskrav til sikkerhetsnivå, og gir grunnlag for å fastsette ytelsesnivået med hensyn til teknisk, bruksmessig og miljømessig kvalitet, standard og kapasitet for byggverket og de enkelte produktene i bygget. I veiledningen til TEK10 (tidligere VTEK) er det vist løsninger som er utprøvde og anerkjente, og som tilfredsstiller ytelseskravene for forutsatt sikkerhetsnivå, såkalte preaksepterte løsninger. Etter PBL 31-2 første ledd gjelder disse kravene også for tiltak på eksisterende byggverk ved hovedombygging, tilbygging, påbygging, underbygging, bruksendring eller vesentlig utvidelse eller endring av tidligere drift. Etter fjerde ledd kan kommunen gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan sette vilkår i tillatelsen. I henhold til PBL 20-1 bokstav a) kreves søknad og tillatelse for tilbygging, påbygging eller underbygging av byggverk, og etter bokstav b) for vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av byggverk. I henhold til bokstav d) kreves det søknad og tillatelse ved bruksendring eller vesentlig utvidelse eller vesentlig endring av tidligere drift av byggverk, og etter bokstav f) for oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner. Nye regler om obligatorisk uavhengig kontroll, SAK10 14-2, vil omfatte prosjektering av brannsikkerhetsstrategi/konsept for tiltak i tiltaksklasse 2 og 3. Plan- og bygningsloven, TEK10 og SAK 10 trådte i kraft 1. juli 2010, og gjelder for alle tiltak hvor søknad kommer inn etter 1. juli 2010. Krav om obligatorisk uavhengig kontroll vil gjelde fra 1. juli 2012. 5

II Dokumentasjonsplikten friskmelding Eiers dokumentasjonsplikt etter BEL og FOBTOT må ses i forhold til brannobjektets risiko og kompleksitet. Dokumentasjonen skal imidlertid vise at byggverket og bruken av det, inkludert eventuelle endringer, er i samsvar med gitte tillatelser. Videre skal den blant annet gi en beskrivelse av byggverkets forutsetninger og begrensninger, oppbygging og funksjonalitet av branntekniske installasjoner, og tegninger som beskriver byggverkets helhetlige branntekniske løsninger. For en mer fullstendig oversikt vises til veiledningen til FOBTOT 2-1. Hvis det ved branntilsyn er påvist manglende eller mangelfull dokumentasjon, må eier i utgangspunktet fremskaffe fullstendig dokumentasjon som oppfyller kravene i forskriften. Det er ikke alltid like klart hvilke krav som stilles til dokumentasjonen, og prosessen frem til en tilfredsstillende dokumentasjon foreligger, stiller krav både til gårdeierne, brannrådgiverne, brannvernmyndighetene og bygningsmyndighetene. Prosessen vil være ulik fra sak til sak. Første skritt i slike saker vil ofte være at gårdeier besørger utarbeidelse av en tilstandsrapport (statusrapport, risikoanalyse, brannteknisk notat e.l.) som klarlegger byggverkets brannsikkerhetsmessige tilstand. Hvis eier selv ikke har nødvendig kompetanse på området, må rapporten utarbeides av foretak med faglig kompetanse. Konklusjonene i tilstandsrapporten vil være avgjørende for neste steg på veien mot friskmelding av byggverket. I neste kapittel gjennomgås fire typiske tilfelle, med anbefalt fremgangsmåte for gårdeier og rådgiver. Dersom avvikene eller manglene er klare eller betydelige, vil det være hensiktsmessig for gårdeier å gå direkte til en prosjektering av nødvendige branntekniske tiltak uten først å innhente tilstandsrapport. Målet er at bygningseier kan dokumentere at byggverket og bruken av det samsvarer med de offentligrettslige krav som er stilt i regelverket. Ansvaret for å fremskaffe dokumentasjonen, og for å iverksette nødvendige tiltak for å friskmelde bygget, ligger hos bygningseier. Generelt kan gårdeierne gjøre mindre endringer med hensyn til rømningsveier, montering av branndører, oppgrading av veggflater og himlinger, endring eller oppføring av lettvegger innenfor en branncelle osv uten søknad og tillatelse. Slike innvendige bygningsmessige endringer vil hver for seg bare unntaksvis være søknadspliktige etter plan- og bygningsloven, selv om de skjer som ledd i oppgradering av brannsikkerheten. Utfordringen i en friskmeldingsprosess er imidlertid å dokumentere at tiltakene fører til at byggverket oppfyller kravene til brannmotstand og gir tilstrekkelig sikkerhet for personer med hensyn til rømningstid og rømningskapasitet. Oppfyllelse av krav i teknisk forskrift kan bare dokumenteres gjennom en ferdigattest fra bygningsmyndighetene som viser at tiltakene er prosjektert, utført og kontrollert av foretak med ansvarsrett og nødvendig kompetanse på området. Dette gjelder også selv om mindre bygningsmessige endringer i seg selv ikke er søknadspliktige. Bygningsmyndighetenes rolle i denne prosessen er å behandle søknader om oppgradering av brannsikkerhet i henhold til PBL, med utgangspunktet i tilstandsrapporten, eller eventuelt en fullstendig brannprosjektering, og påse at prosjektering og utførelse skjer av foretak med ansvarsrett og nødvendig kompetanse. Bygningsmyndighetene kan også føre tilsyn med prosjektering og utførelse. Ferdigattest utstedes etter at ansvarshavende foretak har avgitt erklæring om at alle avvik er lukket og at kravene i lovgivningen er oppfylte. 6

III Anvendelse av reglene i noen typiske saker III.1 Bygninger uten kjente avvik og med gyldig tillatelse Hvis tilstandsrapporten konkluderer med at byggverket, slik det står og med den aktuelle driftsform og bruk, har de nødvendige tillatelser og tilfredsstiller utprøvde og anerkjente (preaksepterte) løsninger med forutsatt sikkerhetsnivå, vil dokumentasjonskravet være oppfylt dersom rapporten holder et faglig forsvarlig nivå. Tilstandsrapporten må oppfylle de øvrige kravene til dokumentasjon som fremgår av veiledningen til FOBTOT 2-1. III.2 Bygninger uten gyldig tillatelse, med eller uten branntekniske avvik Der det ikke kan dokumenteres at byggverket eller bruken av det har nødvendig tillatelse, må det søkes om godkjenning etter plan- og bygningslovens regler, med nødvendige ansvarsretter. Dette vil også omfatte prosjektering og utførelse av brannsikkerhetsmessige tiltak, uavhengig av om det er påvist konkrete avvik. I slike tilfelle er det lite hensiktsmessig for bygningseier å få utarbeidet tilstandsrapport, man bør i stedet gå rett på en reprosjektering ut fra bygningens tilstand og den bruk som det søkes tillatelse til. Det kreves søknad om bruksendring dersom dagens bruk avviker fra den bruk det tidligere er gitt tillatelse til, og søknad om tiltak der byggverket må endres eller er endret etter at tillatelse er gitt. Mindre vesentlige endringer av bygning kan være unntatt fra søknadsplikt etter SAK10 4-1, eller det kan være tilstrekkelig med søknad uten ansvarsrett etter PBL 20-2, jf SAK10 3-1 ved mindre tilbygg, bruksendringer med mer. Disse unntakene anses imidlertid av mindre betydning i denne sammenheng da slike endringer neppe foranlediger avviksmelding ved branntilsyn med mindre endringene samtidig innebærer branntekniske avvik. III.3 Bygninger med gyldig tillatelse, men med brannsikkerhetsmessige avvik uten at det gjennomføres bygningsmessige tiltak Tilstandsrapporten kan i noen tilfelle konkludere med at byggverket ikke samsvarer med preaksepterte løsninger, men at det ikke er mulig eller forsvarlig med bygningsmessige tiltak for å oppnå nødvendig brannsikkerhetsnivå for den aktuelle bruk. Dersom rådgiver vurderer at organisatoriske eller kompenserende tiltak likevel kan gi et tilfredsstillende sikkerhetsnivå, vil dette være en oppgradering som forutsetter en prosjektering basert på analyse som viser at forskriftens krav til brannsikkerhet likevel vil være oppfylt. Oppgraderingen vil være en form for bruksendring, eller vesentlig eller utvidelse av tidligere bruk, og er søknadspliktig etter PBL 20-1 bokstav d). Den vil derfor måtte skje gjennom ansvarsbelagt prosjektering utført av foretak med kompetanse. Bruk av analysemetoder vil ofte kreve tiltaksklasse 3, jf SAK10 9-4. Hva som anses som vesentlig endring eller utvidelse av tidligere bruk må avgjøres konkret i den enkelte sak. Det generelle utgangspunktet vil være at selv små avvik fra preaksepterte løsninger vil være søknadspliktige når det har betydning for personsikkerheten. 7

Selv om en ikke vurderer oppgraderingen som søknadspliktig, må bygningseier kunne dokumentere at organisatoriske eller kompenserende tiltak medfører at kravene i teknisk forskrift er oppfylte, og det kan bare skje gjennom ferdigattest fra bygningsmyndighetene. Et byggverk med denne type avvik vil derfor ikke være friskmeldt før det er gjennomført en byggesak som er avsluttet med ferdigattest. III.4 Bygninger med gyldig tillatelse og brannsikkerhetsmessige avvik med behov for bygningsmessige tiltak Dersom tilstandsrapporten forutsetter bygningsmessige endringer, som utbedring av rømningsveier, oppgradering av branntekniske installasjoner, etablering av brannskiller, branndører, alarmanlegg med mer, kreves alltid søknad etter PBL 20-1 bokstav b) og f). Prosjektering og utførelse må være ansvarsbelagt, og foretakene må ha nødvendig kompetanse etter hvilken tiltaksklasse oppgarderingen må plasseres i, jf SAK10 9-1. Det generelle utgangspunktet vil være at prosjektering av brannsikkerhet vil ha store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet, og være faglig krevende for eldre byggverk. Prosjekteringen vil da kreve godkjenning innenfor tiltaksklasse 3. Dette gjelder også for alle byggverk i brannklasse 3 eller 4. Byggverk med denne type avvik vil ikke være friskmeldt før det er gjennomført en fullstendig byggesak som er avsluttet med ferdigattest. 8

IV Andre generelle problemstillinger IV.1 Forholdet mellom tilsyn etter BEL og tilsyn etter PBL Brannvernmyndighetene skal, etter BEL 13, føre tilsyn med byggverk med mer hvor brann kan medføre tap av mange liv eller store skader på helse, miljø eller materielle verdier. Tromsø kommune har fastsatt egen forskrift for hvilke byggverk det skal føres tilsyn med. Tilsynsplikten er omfattende, men vil i relasjon til de problemstillingene som her tas opp, først og fremst gjelde byggverk som er tatt i bruk, det vil si etter at det er gitt midlertidig brukstillatelse. Det kan etter 14 gis pålegg om nødvendige brannverntiltak i ethvert byggverk. Bygningsmyndighetene skal etter PBL 25-1 føre tilsyn med at plan- og bygningslov-givningen overholdes i kommunen. Også denne plikten er omfattende, men vil i praksis først og fremst være rett mot pågående byggesaker og de ansvarlige aktørenes håndtering av ansvarsretten og kontrollen av prosjektering og utførelse. I de fleste tilfellene føres derfor tilsyn etter disse regelverkene i ulike faser, før og etter midlertidig brukstillatelse, men overlapping kan forekomme frem til det er gitt ferdigattest. Bygningsmyndighetene har imidlertid etter PBL 31-7 adgang til å føre tilsyn med bestående byggverk for å påse at det ikke foreligger ulovlig bruk eller andre ulovlige forhold som kan medføre fare eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø, men bare der det er grunn til å anta at det foreligger slike forhold. I slike tilfelle kan bygningsmyndighetene følge opp med nødvendige pålegg om retting eller forbud mot ulovlig bruk, jf 32-3. Fra 1. juli 2012 blir det krav om obligatorisk uavhengig kontroll av prosjektering av brannsikkerhetsstrategi/konsept for tiltak i tiltaksklasse 2 og 3. Dette vil også omfatte tiltak i eksisterende bebyggelse hvis tiltaket er søknadspliktig, noe som betyr at oppgraderingstiltak som omfatter prosjektering basert på analysemetoder blir underlagt obligatorisk uavhengig kontroll. Fra samme dato vil bygningsmyndighetene kunne ilegge overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, jf PBL 32-8, SAK10 16-1. Videre skal bygningsmyndighetene samarbeide med andre offentlige myndigheter, jf PBL 1-4 andre ledd, og brannvernmyndighetene har meldeplikt til bygningsmyndighetene dersom de finner forhold som står i strid med plan- og bygningslovgivningen, jf tredje ledd. Tromsø Brann og redning og Byutvikling, byggesak, fører regelmessig tilsyn etter respektive regelverk, og har et jevnlig samarbeid etter disse bestemmelsene. IV.2 Kan prosjektering eller utførelse underkjennes? Det har vært reist spørsmål ved om tilstandsrapporter og brannsikkerhetsanalyser kan underkjennes ved tilsyn fra brannvernmyndighetene eller bygningsmyndighetene. Dette kan det ikke svares ja eller nei på. Tilsynsplikten innebærer også kontroll med at lovgivningen følges, og hvis tilsynsmyndigheten ser klare avvik fra kravene i lov eller forskrift, skal dette følges opp. 9

Dette forekommer ved tilsyn med prosjektering av brannsikkerhet i byggesakene, og følges opp i første omgang med spørsmål om ytterligere utredning og forklaring. Bygningsmyndighetene skal imidlertid ikke kontrollere eller godkjenne prosjekteringen som sådan, heller ikke der det gjennomføres tilsyn, og hvis det avdekkes forhold som vurderes å være i strid med regelverket, vil den videre oppfølging normalt skje gjennom en uavhengig kontroll. Også brannvernmyndighetenes tilsyn vil innebære en kontroll av at lovgivningen etterleves. Dersom det avdekkes avvik som etter tilsynsmyndighetenes vurdering ikke er tilfredsstillende behandlet i dokumentasjonen, følges dette som tilsynssak, eventuelt med krav om at det åpnes byggesak etter ovennevnte retningslinjer. Eventuelle pålegg om retting av konkrete avvik skal utferdiges etter forvaltningslovens regler, og skal være begrunnet og med klageadgang. Ulike brannrådgivere kan ha ulike vurderinger av hvordan brannsikkerhetskravene oppfylles. Hvis vurderingene er basert på analysemetoder, vil det være avgjørende at dokumentasjonen er utarbeidet av foretak med den nødvendige kompetansen, og at det er brukt anerkjente analysemetoder. I så fall vil normalt dokumentasjonen bli akseptert av tilsynsmyndighetene. Det understrekes imidlertid at selv om det ved tilsyn ikke avdekkes feil eller uklarheter ved dokumentasjonen, er det byggverkets eier som har ansvaret for at brannsikkerheten er god nok, og tilpasset den aktuelle bruk. IV.3 Dokumentasjon av brannmotstand, stabilitet og bæreevne i eldre byggverk Ved oppgradering av eldre byggverk er det et generelt problem å dokumentere hvordan byggverket er konstruert og utført. Ved prosjektering av brannsikkerheten er det nødvendig å vite hvilke forutsetninger som legges til grunn. For byggverk i brannklasse 3 gjelder TEK10 11-4 punkt 4 og 5, som lyder slik: (4) Bærende hovedsystem i byggverk i brannklasse 3 og 4 skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet gjennom et fullstendig brannforløp. (5) Sekundære konstruksjoner og konstruksjoner som bare er bærende for én etasje, eller for tak, skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i den tiden som er nødvendig for å rømme og redde personer og husdyr i og på byggverket. Bestemmelsen gjelder i utgangspunktet nye tiltak, men kommer også til anvendelse på visse tiltak på eldre bebyggelse etter reglene i PBL 31-2. Ved siden av teknisk forskrift er det i FOBTOT 2-1 fastsatt følgende: Sikkerhetsnivået i eldre bygninger skal oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike. Sikkerhetsnivå for nyere bygninger tilsvarer det som følger av teknisk forskrift. 10

I følge veiledningen til FOBTOT er det gitt følgende anvisning på hvordan økonomisk forsvarlig ramme bør tolkes: Branntekniske avvik som anses å ligge utenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme, kan eksempelvis være at bærende hovedsystem, sekundære bærende bygningsdeler, etasjeskiller og lignende ikke oppfyller utprøvde og anerkjente løsninger (preaksepterte løsninger) (ref. REN). I byggverk med slike avvik, kan det være nødvendig å foreta en helhetlig kartlegging av status (risikoanalyse) og vurdere de tekniske og/eller organisatoriske tiltak som gir best sikkerhet i forhold til investeringene. Etablering av ev. manglende rømningsveier, installasjon av brannalarmanlegg, automatisk slokkeanlegg/seksjonering, ledesystemer e.l. for å øke tilgjengelig rømningstid og tiltak for å sikre store verdier, anses ikke å ligge utenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Rømningssikkerhet må prioriteres høyt. Krav til dokumentasjon av brannmotstand, stabilitet og bæreevne i eldre bygg må vurderes etter begge disse bestemmelsene. Det er under enhver omstendighet nødvendig å klarlegge hvor lang tid man har til rådighet for rømming av det antall personer som oppholder seg i bygningen ved forutsatt bruk. IV.4 Dispensasjon fra kravene i FOBTOT eller TEK10 Eventuell søknad om dispensasjon fra bestemmelsene i FOBTOT avgjøres av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, 10-4. I veiledningen er det sagt at DSB er svært restriktive med dispensasjoner. Ved fravik fra tekniske krav skal sikkerhetsnivået i objektet skal opprettholdes, eventuelt ved såkalt teknisk bytte. Søknad om dispensasjon fra bestemmelsene i TEK10 avgjøres av bygningsmyndighetene. Etter som TEK10 2-1 åpner for at forkriftens funksjonskrav kan oppfylles ved at byggverket prosjekteres ved bruk av anerkjente analysemetoder, er det lite aktuelt å dispensere fra de funksjonsbaserte ytelseskravene i TEK10. Det gis normalt ikke dispensasjon fra kravene til personsikkerhet, eller der det rår betydelig usikkerhet om hvor vidt sikkerhetsnivået vil være oppfylt. Søknad om dispensasjon må være utførlig begrunnet, og det kan settes vilkår for dispensasjon. Kommunen v/bygningsmyndighetene kan i henhold til PBL 31-2 gi tillatelse til bruksendring eller ombygging uten at kravene i teknisk forskrift oppfylles fullt ut dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig, og tilpasning til gjeldende krav medfører uforholdsmessige kostnader. Dette kan for eksempel være aktuelt der stabilitet og bæreevne eller brannmotstand ikke kan dokumenteres. Vurderingen blir helhetlig, hvor alle branntekniske sikringstiltak ses i sammenheng, og hvor alle tiltak som ligger innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme er utredet og gjennomført. Kommunen kan stille vilkår i en slik tillatelse. 11

Flytdiagram 1 Tilsyn Tromsø Brann og redning Bygningsdokumentasjon 1. Bygninger uten kjente avvik og med gyldig tillatelse * Dokumentasjon fremlagt? JA Årets tilsyn avsluttet NEI * Fremskaffe allerede utarbeidet dokumentasjon med nødvendige tillatelser JA * Dokumentasjon funnet? NEI Ny dokumentasjon utarbeides Tilstandsvurdering statusrapport eller lignende Bygget tilfredsstiller utprøvde og anerkjente løsninger Alternativ Søknadsplikt iht PBL SØK/PRO/Uavhengig kontroll Ferdigattest Utføres av: * Eier/brannvernleder Ekstern kompetanse/brannteknisk rådgiver 12

Flytdiagram 2 Tilsyn Tromsø Brann og redning Bygningsdokumentasjon 2. Bygninger uten gyldig tillatelse, med eller uten branntekniske avvik * Dokumentasjon fremlagt? JA Årets tilsyn avsluttet NEI * Fremskaffe allerede utarbeidet dokumentasjon med nødvendige tillatelser JA * Dokumentasjon funnet? NEI Ny dokumentasjon utarbeides Søknadsplikt iht PBL SØK/PRO/Uavhengig kontroll Ferdigattest Utføres av: * Eier/brannvernleder Ekstern kompetanse/brannteknisk rådgiver 13

Flytdiagram 3 Tilsyn Tromsø Brann og redning Bygningsdokumentasjon 3. Bygninger med gyldig tillatelse, men med brannsikkerhetsmessige avvik uten at det gjennomføres bygningsmessige tiltak * Dokumentasjon fremlagt? JA Årets tilsyn avsluttet NEI Ny dokumentasjon utarbeides Preaksepterte løsninger Dokumentasjon* NEI som stadfester at bygget tilfredsstiller utprøvde og anerkjente løsninger Fraviksvurderinger / analyse Søknadsplikt iht PBL SØK/PRO/Uavhengig kontroll Ferdigattest * Slik dokumentasjon kan være tilstandsvurdering, brannkonsept, brannstrategi osv Utføres av: * Eier/brannvernleder Ekstern kompetanse/brannteknisk rådgiver 14

Flytdiagram 4 Tilsyn Tromsø Brann og redning Bygningsdokumentasjon 4. Bygninger med gyldig tillatelse, men med brannsikkerhetsmessige avvik med behov for bygningsmessige tiltak * Dokumentasjon fremlagt? JA NEI Ny dokumentasjon utarbeides JA Søknadsplikt iht PBL SØK/PRO/UTF Uavhengig kontroll Ferdigattest Årets tilsyn avsluttet Utføres av: * Eier/brannvernleder Ekstern kompetanse/brannteknisk rådgiver 15